KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL 2014 T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T Vertskapsfylket Møre og Romsdal er vi attraktive?

2 «Lille speil Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhald «Lille speil på veggen der». Leiar v redaktør Bergljot Landstad Norsk økonomi inn for landing v sjeføkonom Elisabeth Holvik, Sparebank Hvem eier næringslivet i Møre og Romsdal, Menon/MR fylkeskommune Produktiviteten som leiestjerne v Kjersti Kleven Det grønne skiftet en næring i endring v Tina Saltvedt Bærekraft sikrer grunnlaget for langsiktig vekst Intervju av Kristin Hurum Cermaq Ledelse på tvers av landegrensene v Kristin Hurum, Konsberg Gruppen Bredt samarbeid som suksessfaktor, v Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering, Konsberg- 28 Næringslivet har ordet Bransjane, v Øyvind Tveten, M&R fylkeskommune- 38 Stabile ledighetstall, v Ola Gausland, NAV opplag, november Utgitt av Møre og Romsdal fylkeskommune For meir informasjon, sjå: Ansvarleg redaktør: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Layout og pretrykk: Info-seksjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune Trykk: Skipnes kommunikasjon Frå Redaktøren Vi er i ein global attraktivitets konkur ranse er det samsvar mellom det vi ser i speilet og det andre ser? Bergljot Landstad I årets Temp og Mørekonferanse set Regional- og næringssjef vi fokus på vertskapsattraktivitet. Det er ein aukande konkurranse mellom land, regionar og byar om å tiltrekke seg og behalde næringsverksemder. Når bedrifter blir meir internasjonale, blir dei også meir internasjonalt mobile. Vertskapsattraktivitet handlar om det som gjer at bedrifter og talent utanfrå syns det er interessant å kome og etablere seg her. KVA ER STATUS I MØRE OG ROMS DAL? Næringslivet i fylket eksporterer varer og tenester over heile verda, har topp-posisjonen i Norge målt i eksport pr. innbyggar og pr. sysselsett, og slik det ser ut nå blir også 2014 eit godt år. Dette er resultat av mange bedrifter og næringsmiljø med sterk innovasjonskraft, marknadskunnskap og globale nettverk. Er desse næringsmiljøa konkurranse dyktige også på den måten at dei trekker til seg bedrifter og kapital utanfrå? Eigarskapsanalysen viser at det er eitt næringsmiljø i fylket som har sterk tiltrekningskraft på ekstern kapital og bedriftsetableringar: den maritime klynga. Å ha internasjonal attraksjonskraft er viktig for ein region. Internasjonale konsern som etablerer seg her med hovudkontorfunksjonar, slik som t.d. Rolls Royce Marine, er ei viktig dragkraft for klynga fordi dei fungerer som lokomotiv som løfter større forskings-, innovasjons- og infrastrukturprosjekt og bringer med seg samarbeidspartnarar til nye marknader. Analysen tyder på at andre næringsmiljø i fylket ikkje har denne tiltrekkingskrafta. Men vi ser at det er tilløp til dette i biomarin næring. På fleire område må vi ha ambisjon om å bevare og trekke til oss hovudkontorfunksjonar, og konkurrere med Oslo, Bergen, Stavanger og Singapore! Bedrifter består av personar. Er fylket konkurransedyktig slik at talent utanfrå syns det er interessant å kome og etablere seg her? Fylkesstatistikken viser at i ei tid med sterk folketalsvekst i landet, er det berre 0,8 prosent vekst i Møre og Romsdal. Ein analyse av kva høgt utdanna frå- og tilflyttarar til fylket er opptekne av, viser at ein god jobb i eit utviklande fagmiljø er det som kjem høgst på prioriteringslista, og at mange er redde for å stagnere i eit lite fagmiljø og ein snever kunnskapskultur. Vakker natur, friluftsliv og enklare kvardagsliv blir sett som positivt her i fylket, men samtidig etterlyser dei ein meir open arbeidsmarknad, større mangfald i arbeidsmarknaden og fleire møteplassar og aktivitet i bysentra. Her må vi bli betre! KVA KAN VI GJERE FOR Å STYRKE MØRE OG ROMSDAL SIN VERT SKAPSATTRAKTIVITET? Vi må stimulere utviklinga av innovative bedriftsnettverk og klynger, og styrke utdannings- og forskingsmiljøa våre på dei områda som er viktige for næringsog arbeidslivet. Lokale klynger av bedrifter og kunnskapsmiljø som er vevd saman gjennom mange og komplekse relasjonar er svært lite mobile. Kunnskapsrike enkeltpersonar og enkeltbedrifter kan flytte, men det er i praksis umuleg å flytte heile kunn skapsmiljø. Fylkeskommunen er ein aktiv medspelar for klyngene, høgskolane og forskingsmiljøa. Vi må politisk legge til rette for at det sterke lokale eigarskapet i fylket får konkurransedyktige rammetilhøve for vekst. Korleis skat te systemet blir utforma er viktig for vår region. Dei personleg eigde bedriftene som har vakse og blitt internasjonale suksessbedrifter er kjernen i klyngene og repre senterer innovative og omstillingsdyktige bedriftskulturar med flate strukturar og korte beslutningsvegar. Personar og familiar frå Møre og Roms- 2

3 på veggen der» dal kontrollerer halvparten av all verdiskapinga i fylket, ein langt større andel personleg eigarskap enn resten av landet. Dette er langsiktige eigarar, og i nedgangstider ser ein at lokalt eigde selskap i større grad opprettheld aktivitetsnivået og satsar på omstilling innanfor regionen. Vi må utvikle ein meir mang faldig arbeidsmarknad. Går vi i vande spor eller greier vi å sjå nye mulegheiter, mellom anna i mange av dei godt utdanna tilflyttarane som «Global Future» har synleggjort? Fylkes kommunen samarbeider om å styrke kommunane som vertskap for utanlandske tilflyttarar. Det er òg fokus på å utvikle kunnskapsintensive tenestebedrifter og mangfald i arbeidsmarknaden ved nyetableringar gjennom støtteapparatet hoppid. no, og gjennom satsing på kreative næringar. Vi må utvikle byane våre til attraktive møtestader med eit tett og oversiktleg sentrum, aktivitet og folke liv. Fylkes kommunen arbeider med å utvikle byane som gode vertskap gjennom samarbeidsprosjektet «Byen som regional motor». Vi må utvikle kommunikasjonar som knyter saman bu- og arbeids marknadsregionane og infrastruktur for transport inn og ut av fylket. Vi er inne i ei tid som for dei fleste er prega av større usikkerheit knytt til økonomisk utvikling i sentrale marknader, oljepris, struktur endringar for kommunesektor og høgare utdanning. I slike tider er det endå viktigare at vi alle tenker vertskapsattraktivitet og løfter blikket på korleis vi kan styrke nærings- og kompetansemiljø som er viktige premissgivarar for utviklinga i regionen framover. 3

4 Elisabeth Holvik Elisabeth Holvik er sjeføkonom i SpareBank1. Ho har lang erfaring frå Norges Bank, Nordea, SEB, Glitnir/BN Bank og McKinsey & Company. Holvik sit i arbeidsutvalet til senter for pengepolitikk ved BI Handelshøyskolen Etter flere år med sterk vekst i oljeinvesteringene, flater de ut i år, for så å falle kraftig neste år. Når hele 20 prosent av verdiskapingen i Møre og Romsdal er rettet mot maritim næring og offshore leverandørindustri, er fylket utsatt. Norsk økonomi inn for landing Norsk økonomi er på vei inn i en periode med svakere vekst enn det vi har opplevd de siste årene. Etter flere år med sterk vekst i oljeinvesteringene, flater de ut i år, for så å falle kraftig neste år. Når hele 20 % av verdiskapingen i Møre og Romsdal er rettet mot maritim næring og offshore leverandørindustri, er fylket utsatt for den nedgang i aktivitet som kommer på norsk sokkel. Men, en periode med svakere vekst kan bli en kime til omstilling og ny aktivitet. Fylket har sterke næringsklynger, og med hjelp av svak kronekurs og lettere tilgang på kvalifiserte arbeidskraft kan nye muligheter åpne seg. Ikke minst de bedrifter som leverer til oljeselskaper i andre land kan oppleve et løft ettersom markedene bedres og kronekursen blir noe svakere. I Norge har oljeinvesteringene økt med i gjennomsnitt nesten 9% hvert år de siste tre årene. Det har skapt aktivitet og sysselsetning i fastlandsøkonomien, og bidratt til høy arbeidsinnvandring. I år flater oljeinvesteringene ut, for så å falle kraftig neste år. I tillegg flater boligbyggingen ut etter mange år med kraftig vekst. Figuren under til venstre viser Norges Banks anslag for vekst i år, og hva gjennomsnittlig vekst de siste tre årene har vært. Med fallende oljeinvesteringer og boliginvesteringer mister norsk økonomi to viktige vekstimpulser, og vi blir mer avhengig av bedrifter i andre næringer enn olje og eiendom. En svak kronekurs vil bidra positivt for tradisjonell eksport. En annen effekt av svakere kronekurs er at noe mer av privatkonsumet vil vris fra konsum i utlandet til norskproduserte varer og tjenester. Svakere kronekurs vil gjøre det mer attraktivt for utlendinger å feriere i Norge. Og hva er vel vakrere i Norge enn Vestlandet? Reiselivet i Møre og Romsdal kan trolig se en hyggelig sesong i møte. SVIKTENDE INVESTERINGER FÅR NEGATIVE VIRKNINGER. Hvor store negative ringvirkninger fallet i oljeog bolig-investeringer får for norsk økonomi er usikkert. Anslag varierer fra kun en liten negativ effekt, til at det vil få store følger for sysselsetning, med et påfølgende stort prisfall på boliger. Siden husholdningene har så høy gjeld, vil mindre jobbsikkerhet kunne føre til at flere utsetter boligkjøp og heller sparer mer. Gjelden i husholdningssektoren er kommet opp i rundt 200% av disponibel inntekt. Selv om renten er lav, vil den høye gjeldsgraden gjøre at det skal mindre til før husholdningene endrer konsum og sparemønster. En effekt kan bli at husholdningene blir mer prisbevisste, og handler mer av varene på internett eller i utlandet. Vi tror effekten av lavere oljepris og fall i oljeinvesteringer kan bli merkbart, og gi seg utslag i en økning i arbeidsledighet, og mer moderat lønnsvekst de neste årene. OLJENS VIRKNING PÅ NORSK ØKO NOMI. Det er i hovedsak tre kanaler oljeprisen påvirker norsk økonomi: 1. oljeinvesteringer 2. statens oljeinntekter og oljebruk over statsbudsjettet 3. påvirkning gjennom arbeidsmarked og lønnsdannelse INVESTERINGER. I en analyse fra SSB1 viser det til at en tredjedel av veksten i fastlandsøkonomien i fjor kan tilskrives økte oljeinvesteringer. Antall felt som bidrar til den samlede oljeproduksjon har steget fra 43 i 2004 til dagens 68. Dermed har antall mennesker som jobber på feltene økt, det må bygges mer og vedlikeholdes mer. I tillegg har antall personer som jobber med byråkratiet knyttet til oljeproduksjonen, økt kraftig. Til tross for et økende aktivitetsnivå, har ikke driftsmarginene i bedriftene som produserer og leverer til oljeselskapene 4 1 «Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen» av Cappelen, Eika og Prestmo, publisert i økonomisk analyse 3/2014

5 holdt følge. Utsiktene for 2014 er at omsetningen for bransjen vil gå ned, og at driftsmarginene vil falle enda mer, med påfølgende konkurser for de svakeste. Når oljeprisen faller, må kostandene justeres. Både oljeselskaper og leverandørindustrien er i ferd med å rasjonalisere driften og kutte kostnader. Oljeinvesteringene blir trolig mellom 10% og 15% lavere neste år, tilsvarende et fall på rundt 24 milliarder kroner. STATENS OLJEINNTEKTER OG OL JEBRUK OVER STATSBUDSJETTET. Med kraftig økning i oljeprisen de siste årene, har oljefondet vokst betydelig. Med en handlingsregel som sier at en kan bruke 4% av et fond som vokser raskt, har innfasingen av oljeinntektene gått raskere og vært mye kraftigere enn noen kunne tenkt seg. Regjeringen legger opp til å bruke 3% av oljefondet i 2015, tilsvarende 164 milliarder kroner. Det er en økning på 17 milliarder fra Det meste av de økte oljepengebruken går til å dekke opp for økte utgifter til pensjon og trygder i takt med en aldrende befolkning. Underskuddet på statsbudsjettet før en bruker 164 milliarder, tilsvarer hele 6,3% av BNP for Fastlandsøkonomien. ARBEIDSMARKED OG LØNNSDAN NELSE. En konsekvens av høy oljeaktivitet de siste årene er at trenden med sterk lønnsvekst har kunnet vedvare i Norge, mens mange av våre naboland har måttet redusere lønnsveksten etter krisen i Som figuren under viser, så har lønningene i Norge steget med over 80% siden 2000, mens de kun har steget med 10% i Tyskland, 20% i Sverige og rundt 30% Frankrike. Med en nedkjøling av oljesektoren vil lønnsveksten bli mer moderat fremover. DEMPET VEKST GIR MULIGHET FOR Å BEDRE KONKURRANSEEVNEN. Norsk økonomi vil vokse svakere enn det som har vært vanlig de siste årene. Arbeidsledigheten vil øke noe, men vil fortsatt holde seg relativt lav. Arbeidsmarkedet i Norge er fleksibelt i den forstand at det har vært høy arbeidsinnvandring i de gode tidene som ligger bank oss. Når det blir økende ledighet, vil en del av de som har 5

6 FIG. 2.3 BNP-vekst og årsvekst i utvalgte etterspørselskomponenter 8 Gj.snitt Anslag Privatkonsum Foretaksinvesteringer Boliginvesteringer Petroleumsinvesteringer Eksport fastl.-norge BNP fastl.-norge INDEX, LABOUR COSTS INDEX 140 Spania Norge Frankrike Sverige Tyskland INDEX pendlet til Norge velge å ta arbeid i andre land. Selv om det er fristende å øke pengebruken over statsbudsjettet for å hindre økende arbeidsledighet, så er det viktig å holde igjen på pengebruken, for å tillate en nedkjøling av økonomien slik at en får dempet den kraftige lønns- og kostnadsveksten som har vært i norsk økonomi de siste årene. Når det blir lavere aktivitet i oljesektoren blir det lettere for andre deler av norsk økonomi å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Svakere vekst vil også dempe inflasjonspresset i norsk økonomi, og bidra til en svakere kronekurs. Det er viktig for eksportbedriftene. Svak kronekurs bidrar til høyere prisvekst i Norge, siden om lag en tredjedel av det vi konsumerer er importerte varer og tjenester. Dermed blir reallønnsveksten mer moderat fremover enn det som har vært tilfellet de siste årene. Det vil bidra til en ytterligere nedkjøling av økonomien. NY BANKREGULERING KANALISE RER FOR MYE KAPITAL TIL BOLIG. Krisen i 2008 synliggjorde at kombinasjonen av rikelig tilgang på kreditt til en lav realrente etter skatt kunne skape en ustabil utvikling. Norges Bank fikk et økt ansvar for å sikre både stabil inflasjon og finansiell stabilitet. Siden gjeldsgraden er høy og økende i norsk økonomi, og spesielt i husholdningene, har Norges bank hold renten høyere enn den ellers ville ha gjort. Norges Bank har selv anslått at styringsrenten er 0,5 %poeng høyere som følge av hensynet til finansiell stabilitet. I tillegg har regjeringen pålagt banker høyere kapitalkrav, både for å gjøre banker mer solide, men også for å dempe kredittveksten. De nye kapitalkravene er utformet slik at bankene må holde langt mer kapital bak utlån til næringslivslån enn til boliglån. Dermed har bankene fått incentiver til å øke utlån til bolig, på bekostning av utlån til bedrifter, og da særlig de minste bedriftene. Ironisk nok betyr det at en har fått en situasjon der bankene nå konkurrerer om å låne ut til bolig, mens «få» ønsker å låne ut til små bedrifter og nyetablerere. Dermed øker gjeldsgraden til husholdningene, boligprisene presses opp, samtidig som små bedrifter sliter med tilgang til kreditt. Sparebanken Sogn og Fjordane uttalte i forbindelse med resultatfremleggelsen i oktober i år at nær halvparten av utlånsveksten siste kvartal hadde gått til bolig utenfor Sogn og Fjordane, og at mange av kundene har investert i bolig nummer to, og bruker disse til utleie, eller som «hytte i byen»². Reguleringer som har gode intensjoner, kan vise seg å få uheldige konsekvenser som ingen hadde forutsett. Finansiering av små bedrifter og nyetableringer er avgjørende for å etablere nye arbeidsplasser i fremtiden. I dette perspektivet er det viktig at det blir gjennomført endringer i beskatning av bedrifter, og i formuesskatten, slik at mer av den private kapitalen blir liggende igjen i lokalsamfunn, og at en hindrer den overinvestering som nå skjer i bolig. BEDRE RAMMEVILKÅR FOR BEDRIF TER PRESSER SEG FREM VIL KUN NE ØKE BOLIGBESKATNING. Behovet for å skape nye arbeidsplasser etter krisen i 2008 har fått mange av våre naboland til å redusere bedriftsbeskatningen. Scheele-utvalget ble satt ned av den forrige regjeringen for å utrede hvordan bedriftsbeskatningen kan reduseres i Norge. Utvalget vil legge frem sine råd 2. desember i år. På sikt må selskapsbeskatningen reduseres siden de fleste av våre konkurrentland har senket denne skatten betydelig de siste årene. Reduserte inntekter fra bedrifter og formue vil medføre at en på litt sikt må forvente økte skatter og avgifter på andre områder. Et treffsikkert virkemiddel ville være å redusere det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. Det vil være et direkte virkemiddel for å dempe den kraftige gjeldsveksten i husholdningssektoren. Alternativt vil det presse seg frem en økt bruk av boligbeskatning. Vi vet at om velferdsgoder skal opprettholdes i møte med eldrebølgen så må skattenivået økes kraftig i fremtiden. At kommunesektoren har økt gjelden kraftig de siste årene, underbygger behovet for enten å redusere velferdsytelser eller øke skatteinngangen fremover. SVAK VEKST GLOBALT LAV RENTE OG STERK DOLLAR. Krisen i 2008 skyldtes først og fremst at den kraftige veksten frem til 2008 var drevet av lave renter og for rask oppbygging av gjeld. Etter 2008 har privat sektor i mange land redusert gjelden. For å hindre at økonomiene skulle falle for kraftig som følge av nedbygging av gjeld, har mange stater tatt opp mye gjeld for å stimulere økonomiene over statsbudsjettene. Resultatet er at den totale gjelden i mange land er nesten like høy som før Den høye gjeldsgraden vil dempe vekstmuligheten i verdensøkonomien en lengre periode, og historien viser at høy gjeld følges av en lengre periode med lave realrenter, for på den måten å bygge ned den statlige gjeldsbyrden. I tillegg har sentralbanker bidratt aggressivt ved å holde renten nær null, og en del sentralbanker har trykket mye penger for å holde lange renter lave og svekke valutakursen. Særlig sentralbanken i USA har hatt en aktiv strategi for å svekke valutakursene i perioden etter I oktober avsluttet sentralbanken i USA pengetrykkingen, og har signalisert at renten vil kunne settes opp i løpet av neste år. USD har dermed gått fra å være en lånevaluta for 6 ² Pressemelding 28. oktober 2014,

7 NORWAY, INVESTMENTS, OIL & GAS ACTIVITY, ESTIMATES MADE IN MAY THE YEAR BEFORE THE INVESTMENTS NOK milliarder NOK milliarder investorer, til å være en valuta som det investeres i, med forventning om at den skal forsette å styrke seg. Signaler fra sentralbankene i Japan og Europa om at de vil øke tempoet i å trykke penger har bidratt til at både JPY og euroen har svekket seg betydelig i år. Trenden med sterkere USD vil trolig fortsette, særlig mot euro og JPY, men trolig også mot den norske kronen. De globale trendene som vil påvirke norsk økonomi de neste år vil derfor være en svak vekst blant våre nærmeste handelspartnere, sterkere vekst i USA og England, en lengre periode med lave renter globalt og sterk USD. Oljeprisen vil trolig holde seg i et intervall mellom USD pr fat de neste årene som følge av svak global vekst. HELSE OG MILJØTRENDER. Verden er i endring, både fordi de modne økonomier eldes, men også fordi en endret alderssammensetning gjør noe med konsummønsteret. Det blir en økt bevissthet rundt helse og miljø. Sunn og riktig mat for å kunne leve et godt og langt liv vil stadig bli viktigere. Her har Møre og Romsdal en unik mulighet for å utvikle nye produkter, og kanskje koble turisme opp mot helsefremmende mat. Forskning viser hvor viktig mental helse og lykke er for helse og produktivitet. Her burde myten om den optimistiske sunnmøringen, i kombinasjon med vakker natur, ha et naturlig fortrinn for å ta dette økende markedet for mentaltrening og helseturisme. DEN «SUNNMØRSKE» MODELLEN. Det var som en av årets nobelprisvinner i medisin sa det; «Sender du en sunnmøring til en øde øy er det en fabrikk der innen ett år!». Den sunnmørske samfunnsmodellen minner mye om den tyske suksessmodell, der en har et tett samarbeid mellom familieeide bedrifter, og lokalsamfunnet. Et samfunn bygges av materielle-, institusjonelle- og mentale infrastrukturer, slik som veier, fabrikker, skoler, domstoler. Men også av noe, som ofte blir oversett, nemlig språk, tradisjoner, vaner og tolkningsmønstre. Alt dette danner grunnlaget for vårt hverdagsliv, et hverdagsliv som forandrer seg sakte. Disse «normene» har skapt et sterkt næringsliv på Nord- Vestlandet. Disse verdiene gjør at bedrifter opprettholder et godt forhold til ansatte, fagforeninger og den lokale banken. Videre legges det til rette for lærlinger og forskning og utvikling i bedriftene - med et overordnet mål om å levere fra seg bedriften i bedre stand til sine barn i et evighetsperspektiv. Det sterkeste konkurransefortrinnet næringslivet i Møre og Romsdal har er den kulturen og de normer som binder det lokale næringslivet sammen. Det å gjøre hverandre gode og dele lærdom og erfaringer med hverandre gir sterke synergieffekter og er Møre- og Romsdals største konkurransefortrinn. Greier en å ta vare på og bygge videre på disse verdiene vil fremtiden være lys, enten en satser videre på tradisjonelle næringer langs kysten, eller en velger å gå helt nye veier. ØKT EKSPORT BREMSER NEDTUREN FOR MØRE OG ROMSDAL. Eksporten fra Møre og Romsdal summerer seg til nesten to tredeler av verdiskapingen i fylket. Noe av bortfall av oppdrag på norsk sokkel neste år kan derfor kompenseres med økt eksport. Offshore flåten i Møre og Romsdal er svært konkurransedyktig, og kan lett omstille seg til å dekke nye markeder. Eksport av spesialiserte produkter og tjenester fra maritim næring og offshore leverandørindustri har økt betraktelig de siste årene. Møre og Romsdal eksporterer også store mengder fisk og industrivarer som aluminiumsprodukter og møbler. Russlands boikott av norsk sjømat har hatt liten betydning, siden bedriftene har kunnet eksportere til andre markeder. Med svak utvikling i oljerelaterte næringer må en forvente en svak sysselsetningsutvikling neste år. Trolig vil ledigheten stige noe, med unntak av innen eksportsektoren. Svakere lønnsvekst, svak befolkningsvekst, og usikkerhet om jobbmarkedet vil dempe optimismen i boligmarkedet. Trolig vil prisveksten i fylket bli svakere enn for landet som helhet de neste årene. Sunn og riktig mat for å kunne leve et godt og langt liv vil stadig bli viktigere. Her har Møre og Romsdal en unik mulighet for å utvikle nye produkter. Foto: Lisbeth Nervik 7

8 8

9 Hvem eier næringslivet i Møre og Romsdal Land, regioner og byer konkurrerer om å tiltrekke seg og å beholde næringsvirksomhet. Lokaliseringskonkurranse mellom land og regioner er ikke noe nytt, men av flere årsaker er lokaliseringskonkurransen blitt viktigere og hardere. Blant annet har bedrifter blitt mer internasjonale, noe som også gjør dem mer internasjonalt mobile. Dessuten er land og regioner blitt mer bevisste på mulighetene til å tiltrekke seg investorer, bedrifter og personer utenfra, noe som skjerper konkurransen. Mens konkurransen tradisjonelt har dreid seg om tilgang til naturressurser, billig arbeidskraft eller gunstige skattevilkår, dreies lokaliseringskonkurransen i økende grad mot tilgang på relevant kompetanse, kunnskapsmiljø og kunderelasjoner. Sagt på en annen måte går vi fra kostnadskonkurranse til kunnskapskonkurranse. Møre og Romsdal er, med sitt internasjonalt orienterte næringsliv, mer eksponert for lokaliseringskonkurranse enn mange andre fylker i Norge. Jo bedre Møre og Romsdal lykkes med å tiltrekke og beholde høyproduktive og innovative bedrifter, desto større blir den økonomiske velferden i fylket. Derfor er det viktig for befolkningen i Møre og Romsdal at fylket er et attraktivt vertskap for næringsvirksomhet. De fleste bedrifter i Møre og Romsdal kontrolleres av personer og familier, og det personlige eierskapet står klart sterkere i Møre og Romsdal enn i resten av landet. (Bearb. Illustrasjon) Hvem eier næringslivet i Møre og Romsdal? Møre og Romsdal er et fylke med sterke tradisjoner for internasjonalt orientert næringsvirksomhet, med store bedrifter innen produksjon av sjømat, maritim virksomhet, samt teknologi- og prosessindustri. De fleste bedrifter i Møre og Romsdal kontrolleres av personer og familier, og det personlige eierskapet står klart sterkere i Møre og Romsdal enn i resten av landet. De fleste personlige eiere er hjemmehørende i fylket. Faktisk kontrollerer personer og familier fra Møre og Romsdal halvparten av all verdiskaping i fylket mer enn dobbelt så mye som utenlandske og norske eiere fra andre fylker gjør. De siste tiårene har eksternt eierskap blitt noe viktigere i Møre og Romsdal, men veksten har ikke gått på bekostning av det personlige eierskapet i Møre og Romsdal. Det er primært det offentlige eierskapet som er redusert. Hvem som eier bedriftene varierer betydelig mellom de forskjellige næringene i fylket. Kraftnæringen er naturligvis dominert av kommuner, fylker og staten. For øvrig er det svært lite offentlig eierskap i Møre og Romsdal. I maritim næring er lokalt personlig eierskap og utenlandsk eierskap de viktigste eiertypene. Maritim næring i Møre og Romsdal er internasjonalt ledende og har tiltrukket seg flere verdensledende maritime bedrifter. Bourbon Offshore og Edison Chouest Offshore er to av verdens største offshorerederier med flåter på flere hundre skip. Begge er eksempler på utenlandske selskaper som har satset i Møre og Romsdal. Rolls Royce Marine og Vard er to andre store utenlandsk eide selskaper i den maritime klyngen. I andre næringer er det norske eiere fra utenfor fylket som er blitt viktigere. Eksempler på viktige norske eksterne eiere er Olav Thon, som eier mange eiendommer og kjøpesenter i fylket, og investoren Erik Must, som er hovedeier i belysningskonsernet Glamox i Molde. Møre og Romsdals styrker og svakheter som vert for næringslivet Hva er det som gjør Møre og Romsdal et attraktivt sted å investere? Vi har spurt noen av de viktigste eksterne eierne i fylket om hvorfor de har investert i Møre og Romsdal og hva de vurderer som fylkets sterkeste fortrinn og ulemper. Lønnskostnadene i Møre og Romsdal er ikke høye sammenlignet med resten av Norge. Derimot trenger man ikke dra lenger enn til Sverige 9

10 Utvikling i eierskap fordelt på eiertyperbfra 2003 til 2012 Kilde: Menon/Bisnode før lønnsnivået i industrien er et helt annet enn i Norge. Det stiller høye krav til bedriftene i fylket. Skal man lykkes i internasjonal konkurranse må man jobbe både smartere og fortere enn andre steder. En utfordring for oss, som for «annen norsk industri, er det norske kostnadsnivået. Norge har et høyt kostnadsnivå som betyr høye lønnsutgifter. En industriarbeider koster det dobbelte i Norge som i Sverige -Nora Forrisdal Larsen, Nordstjernan, største eier i Ekornes Møre og Romsdals største næringer i 2012, målt i verdiskapning fordelt på eiertyper. Kilde: Menon/Bisnode Et viktig poeng for alle eierne er å få frem at så lenge bedriften er lønnsom så vil den være i drift. Enten det er Hydros smelteverk i Sunndal eller Pelagias fiskefabrikker langs hele kysten. Da trengs det dyktige og flinke mennesker som kan jobbe i bedriftene i fylket og eierne sier at de finner høykompetent arbeidskraft i fylket, både fagutdannede fabrikkarbeidere og forskere med doktorgrad. Når det går bra med aluminiumsindustrien så tiltrek- «ker vi oss den nødvendige fagkompetansen vi trenger. Både flinke lærlinger til forskere med doktorgrad. Vi er en av fylkets største lærlingebedrifter og har god kontakt med forskningsmiljøet på NTNU. -Hallvor Molland, konserndirektør Hydro Endring i eierstruktur i Møre og Romsdals største næringer. Likevel er det vanskelig å få personer fra utenfor fylket til å etablere seg i Møre og Romsdal. Fylket har ingen byer som kan tilby de samme urbane kvalitetene som store byer som Bergen og Trondheim. Byene i fylket, og særlig Ålesund, klarer ikke å være sterke senter for omlandet sitt. Kniving mellom kommuner og politikere som setter sin kommune fremfor fylkets beste gjør at gode prosjekter for hele regionen ikke blir realisert. Dette gjør Møre og Romsdal til et mindre attraktivt å bo. Fylket trenger attraktive byer, det holder ikke bare med vakker natur. Skal Ålesund vokse så må «byen få mer av de tilbudene man kan få i større byer. Du skal ikke undervurdere verdien av en god cafe 10

11 latte og et bra kinotilbud. Byen må begynne å være regionhovedstad for Sunnmøre og ikke bare tenke på kommunen. -Anette Bonnevie Wollebæk, Rolls-Royce Marine Anbefalinger Når det er vanskelig å tiltrekke seg mennesker utenfra er det bra at fylket klarer å utdanne de menneskene som allerede hører hjemme i Møre og Romsdal. Høgskolen i Ålesund har over lang tid bygd opp tette bånd til næringslivet i fylket. Det er en viktig ressurs for næringslivet i regionen at det utdannes høykompetent og etterspurt arbeidskraft i deres eget nabolag. En utfordring for næringslivet er at det er vanskelig å få tak i toppkompetanse innen forretningsutvikling og andre avanserte støttetjenester i fylket. Dette er nok en av flere grunner til hovedkontor blir flyttet ut av fylket. Pelagia og Glamox er to selskaper som har valgt å flytte hovedkontorene sine ut av fylket. Den maritime klyngen i fylket er i dag verdensledende innen utvikling av ny teknologi og løsninger. I Møre og Romsdal har næringen en komplett verdikjede. Et mangfold av aktører, som konkurrerer og utfyller hverandre, og god kontakt mellom bedriftene er de viktigste grunnene til at klyngen er så sterk. Maritim næring har nok det eneste næringsmiljøet i fylket som er så sterkt at det kan tiltrekke seg hovedkontorer, som for eksempel Rolls- Royce Marine. I andre næringer, som sjømat og møbel, er næringsmiljøet mindre og mer spredt. Disse næringene har fortsatt bedrifter i verdensklasse som Ekornes, Stokke og Epax, men klyngene er mer sårbar enn den maritime. Opprettelsen av egne klyngeorganisasjoner er gode initiativ for å styrke disse næringene i Møre og Romsdal. Det er for tidlig å si om disse organisasjonen kan gjøre klyngene robust nok til å tiltrekke og å holde hovedkontorer i regionen. Viktige selskap utenfor den maritime klyngen som Stokke, Glamox og Pelagia velger å ikke ha hovedkontoret sitt i Møre og Romsdal. Det kan tyde på Møre og Romsdal ikke er en spesielt attraktiv plassering for hovedkontor for andre næringer enn den maritime. Kilde: Menon Business Economics Møre og Romsdal har gode forutsetninger for å være et viktig næringsfylke. Det krever likevel at det jobbes bevisst og målrettet for å styrke fylkets vertskapsattraktivitet. De følgende anbefalingene kan bidra til dette. Videreutvikle muligheten for transport inn og ut av fylket. Møre og Romsdal ligger i utkanten av Norge og Europa, og det medfører høye transportkostnader for næringslivet. God infrastruktur sørger for at personer og varer lett kan transporteres inn og ut av fylke. Gode veier, moderne havner og flyplasser med mange avganger vil alltid være viktig i/for næringslivet. Prioritere samferdselsprosjekter som reduserer transportkostnadene for næringslivet. Reiseavstander innad i fylket er viktig, men ikke alle veier er like viktig. Veier som reduserer reisetiden for næringslivet bør prioriteres. Lavere reisekostnader gir mer samarbeid og skarpere konkurranse, som igjen fører til at næringslivet blir bedre rustet mot internasjonal konkurranse. Utvikle næringsspesifikke utdanningsløp i fylket for sjømatnæringen. Sjømatnæringen i Møre og Romsdal er sterk, men det bør vekke bekymring at Bergen de senere årene har styrket sin posisjon på bekostning av Ålesund som Norge sjømathovedstad. En måte å gjenvinne initiativet på kan være å styrke næringens kompetanse på logistikk. Høgskolen i Molde er ledende på logistikk i landet og jobber tett med både maritim næring og petroleumsnæringen i fylket. Her kan det være interessant for sjømatnæringen å innlede et tettere samarbeid Høgskolen i Molde. Lokalpolitikere må fortsette å være talerør for det lokale næringslivet Næringslivet opplever politikere som viktig. Hva politikere sier og gjør kan påvirke næringer, både positivt og negativt. Som talerør for næringslivets interesser inn mot sentrale politikere er lokale politikere ofte mer effektive enn hva selskapet eller profesjonelle lobbyister er. Denne rollen bør politikere være bevisst på å dyrke. Øke kompetansen blant politikere og byråkrater på næringslivets behov og virkemåte. Politikere og byråkrater legger til rette rammevilkårene for næringslivet. Det kan fort oppstå misforståelser mellom det offentlige og private bedrifter. Misforståelser kan føre til unødvendig dårlig samarbeidsklima og redusere fylkets attraktivitet som sted å investere. Derfor er det viktig at politikere og byråkrater skaffer seg bedre kjennskap til både hva næringslivet trenger og hvordan det fungerer. Ikke stå i veien for omlegging og omstilling av næringslivet. Det offentlige må heller ikke stå i veien, men heller oppfordre til omstilling i næringslivet. Gode rammevilkår, attraktive bomiljøer og sterke utdanningsinstitusjoner bidrar til langsiktig verdiskaping og er områder som politiker bør engasjere seg i som gode verter for næringslivet. Hvis politikere derimot tviholder på gamle næringer og sementere gammel næringsstruktur utsetter bare nødvendig omstilling i næringslivet. Og når tiden for omstilling så kommer er det kanskje ikke så lett å finne de som synes Møre og Romsdal er så attraktivt som vertskap. 11

12 Skal vi klare å vere konkurransedyktige i framtida må vi bli flinkare til å omsette innovasjon til produktivitet, seier Kjersti Kleven. 12 Kjersti Kleven er styreleiar i Kleven Maritime, og styreleiar i Norsk Industri. Ho har tidlegare vore prosjektsjef ved Nordvest Forum, og personalsjef i Rolls-Royce Marine AS. Kleven er cand.polit frå Universitetet i Oslo. Ho har bakgrunn som forskar i Fafo samt brei erfaring frå frivillige organisasjonar. AV ANGELA HAGEN Utviklinga i Noreg viser at lønsutviklinga er sterkare enn produktiviteten. Vi har ikkje klart å omsette det høge kunnskapsnivået til produktivitet. Det kan vi ikkje fortsette med, då er vi om kort tid ikkje lenger konkurransedyktige. Kva skal vi med avanserte produkt som ingen har råd til å kjøpe? Vi må ha produktiviteten som leiestjerne. MEIR NÆRINGSRETTA FORSKING. Svaret på korleis vi skal klare å auke produktiviteten kan ligge i skjeringspunktet høg akademisk kompetanse og praktisk erfaring. Høgskulane våre har ei viktig rolle her, ikkje minst dei som formidlar forsking. Utdanningsinstitusjonane har moglegheit til å omsette teori til kunnskap som gir innovasjon og produktivitet, og den rolla er det viktig at dei tar. Mange samarbeider godt med næringslivet i dag, og lukkast med viktige innovasjonsprosjekt. Men relativt sett er det for låg andel næringsretta forsking, særleg teknologisk forsking, i forhold til samfunnsfag og humaniora. Dette har med finansieringa gjennom ulike forskingsprogram å gjere. I tillegg gir publikasjonar i internasjonale tidsskrift meir pengar i kassa for høgskulane og universiteta enn å ha meir praktiske prosjekt i lag med bedriftene. For dei aller fleste bedriftene er det ein høg terskel forbunde med å ta steget inn i eit forskingsprosjekt, både å sette seg inn i systemet og skrive søknadar. Næringslivet må også forstå kva krav forskarane har til sitt arbeid, til dømes offentlegheit rundt forskingsresultata. Det er viktig å opparbeide gode, personlege nettverk mellom bedriftene og utdannings- og forskingsmiljøa. Mitt inntrykk er at dette skjer i større grad no enn før, og at barrierane er lågare no enn for berre ti, femten år sidan. GJENNOMGÅANDE KVALITET VIKTIG FOR VERTSKAPSATTRAKTIVITET. Eit godt utdanningstilbod på alle nivå er viktig for å trekke til seg folk og bedrifter. Kvalitet i skulen er eit viktig attraktivitetselement både for dei som bur her, for tilflyttarar og for gründerar. Det viktigaste for næringslivet er kvaliteten i dei vidaregåande skulane og høgskulane, fordi det er her vi rekrutterer kandidatar frå. Og sjølv om ikkje alle høgskulane har fag som er direkte relevant for næringslivet, er det indirekte viktig med tanke på breidde i arbeidslivet. Ofte er det jo snakk om å rekruttere familiar. Men næringslivet er også opptatt av eit godt samarbeid leie PRODUKTIVITETEN SOM

13 med grunnskulen. Rekruttering er langsiktig arbeid. Sett i lys av den kommande strukturreforma, kva er næringslivet opptatt av? Uavhengig av korleis høgskulane organiserer seg er det viktig at høgskulane held på den faglege spissinga og at dei satsar på utdanningstilbod som er relevant for det arbeidslivet som finst her. Næringslivet opererer på eit høgt fagleg nivå, og dette må speglast i den lokale høgskulen. At det er kort veg mellom klynga vår og innovasjonsmiljøet i Ålesund, og kort veg til viktige kundar, gjer det enklare å drive innovasjon. Eit godt forhold til høgskulen kan så ta deg vidare gjennom skulen sitt nettverk, anten det er til NTNU eller internasjonale fagmiljø. Høgskulane må behalde flaggskipa sine, både på grunn av fagleg spisskompetanse, men også for å tiltrekke seg merksemd. Vi har Ålesund med sine maritime fag, Molde med logistikk og Volda med mediefaga og fag retta inn mot det offentlege. Vi treng desse spydspissane lokalt i utdannings- og forskingsmiljøa. Den viktigaste ressursen høgskulane har, kontra universiteta, er nærleiken til arbeidslivet, altså brukarane av kompetansen. Dette var også distriktshøgskulane si rolle, med ei fagleg tilnærming tettare opp mot næringslivet sitt behov. Den tanken er viktig å halde fast ved, sjølv om ein no ser på strukturen. I industrien lever vi av å skape konkrete produkt og få ting til å skje. Då nyttar det ikkje å skilje mellom teori og praksis, seier Kjersti Kleven. Foto: Per Eide KUNSTIG SKILJE MELLOM PRAKTISK OG FORMELL KOMPETANSE. Men er stjerne 13

14 Kleven Verft i Ulsteinvik byggjer avanserte offshorefartøy. Kleven har også Myklebust Verft i Gursken i Sande kommune. geografisk nærleik mellom næringsliv og utdannings- og forskingsmiljø nok for å sikre kunnskapsoverføring? I industrien lever vi av å skape konkrete produkt og få ting til å skje. Då nyttar det ikkje å skilje mellom teori og praksis. I Kleven har vi ein kultur som set fagleg kompetanse over kva posisjon du har. Som båtbyggjarar er vi heilt avhengig at av at ulike faggrupper snakkar godt i lag, og at vi har eit prosjektteam som representerer og respekterer ulike fag. Det er ingen direkte samanheng mellom utdanning og innovasjon. Sjå berre på næringslivet i Møre og Romsdal, som er konkurransedyktig på grunn av vår evne til innovasjon, til tross for at utdanningsnivået er lågt. Vi trur vi må ha heile kunnskapskjeda frå fagarbeidar til sivilingeniør for å kunne utvikle oss over tid. Produksjonskompetansen er nøkkelen for å drive innovasjon, og den må vi ikkje miste. Vi må heller vere meir opptatt av prosessane. Måten du produserer eit produkt på og kva teknologi du brukar har mykje å seie for korleis du kan designe og konstruere produktet. SIKRE KUNNSKAP VED GENERA SJONSSKIFTE. -Det er eit generasjonsskifte i arbeidslivet no. Dei som skal pensjonere seg er ein generasjon med stor praktisk kompetanse, som har gått gradene i faget sitt, som kan mykje og som finn praktiske løysingar på problem. Dei som kjem etter er folk med høgare formell kompetanse, som kan tenke analytisk og som har eit breitt fagleg fundament. Dette er viktig framover, men i starten har dei mindre praktisk erfaring og veit mindre om dei praktiske konsekvensane. Dette er noko vi er opptatt av på Kleven. Å overføre kompetansen til dei eldste er strategisk viktig for oss. Difor har vi sett i verk mange tiltak for å sikre denne overgangen. Døme på slike tiltak er å sjå på kven som tek seg av lærlingane, det kan vere enkeltpersonar som skulle vore pensjonert, men som vi brukar på deltid på enkelte område. Nøkkelfolk du veit har få år igjen i arbeidslivet kan du gi ei spesiell rolle i å overføre sin spisskompetanse til avdelinga si. Korleis ein gjer det i praksis må bli opp til kvar enkelt bedrift, men det viktigaste er å uttale det og finne løysingar. Kva vil vere dei viktigaste kunnskapsområda i framtida? -Statistikken viser jo at Møre og Romsdal er godt skodd på det praktiske, at vi er mindre skodd på det teoretiske. Men historia viser at vi likevel er innovative. Eg trur det er like viktig korleis vi deler og utviklar kunnskap som å peike på eit spesifikt fagområde. Det å lære av kvarandre i nettverk og klynger har vi svært gode tradisjonar for, som vi må ta med oss vidare. Det seier seg sjølv at dei blå næringane, som tar utgangpunkt i ressursane i og under havet, vil vere berebjelken her i fylket også i framtida. Men vi treng at andre næringar er godt representerte også. Evna til å ta kunnskap frå ein bransje og nytte den i ein annan, vil skape nye muligheiter også i framtida. Kleven har gjennom mange tiår vore eit sterkt merkenamn innan skipsindustrien, både innanfor nybygg og service. Konsernet har totalt ca. 770 tilsette. 14

15 15

16 Thina Saltvedt Thina Saltvedt er senioranalytiker makro/olje i Nordea Markets. Høye oljepriser har ført til at flyselskaper, redere og privatpersoner har sett etter mer effektive forbrenningsmotorer og billigere alternativer å fylle opp tankene sine med. I tillegg har klimaendringer medført at flere land nå innfører nye energieffektiviseringskrav, fjerning av fossile drivstoffsubsidier og krav om utslippskutt. 16

17 Det grønne næring skiftet en i endring Petroleumsvirksomheten har vært sentral for framveksten av dagens velferdssamfunn. At næringen skulle få så stor påvirkning på norsk næringsliv og norsk økonomi var det nok få som hadde trodd da de første utvinningstillatelsene ble utdelt midt på 60-tallet. Det var funnet på Ekofisk i 1969 som for alvor sparket i gang det norske oljeeventyret. Nå 40 år senere er det fremdeles et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumsnæringen er uten tvil vår største og viktigste næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksport, men gullalderen for norsk petroleumsproduksjon har vi nok lagt bak oss. Utsiktene for en vedvarende lavere oljepris og økt fokus på klima vil også påvirke oss her i Norge. Det betyr likevel ikke at vi må vinke farvel til rikdommen, velferdssamfunnet og de gode levekårene vi har skapt fra oljeressursene. Det vil gi rom for at nye næringer kan komme til ved siden av olje og gassektoren, som over tid vil få mindre betydning. Den tradisjonsrike maritime sektoren i Møre og Romsdal har tidligere vist evne og vilje til å utnytte det potensialet nye fremvoksende næringer gir. Det gjør den maritime klyngen i regionen godt rustet til å se mulighetene det grønne skiftet vil frembringe. OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN BYGGER PÅ TRADISJONER. Olje- og gassvirksomheten i Møre og Romsdal bygger på lange tradisjoner fra den maritime sektoren i fylket. Allerede på slutten av 60-tallet så rederier, verft og utstyrsleverandører mulighetene den gryende olje- og gassnæringen i Norge kunne gi. Den desidert største delen av olje- og gassrelatert virksomhet i fylket er den offshore maritime klynge rettet mot offshorefartøy og borerigger. Sunnmørske redere var raske inn i markedet for forsynings- og støttefartøy til virksomheten offshore, og har senere ekspandert inn i også andre typer offshorefartøy som ankerhåndterere og subsea konstruksjonsskip. I dag kontrolleres store deler av verdens offshoreflåte fra Sunnmøre. Møre og Romsdal har også en betydelig aktivitet rettet mot basevirksomhet og vedlikehold og service på plattformer og landanlegg. I tillegg har operatørselskaper som Statoil og Shell innlandføringsanlegg for gass fra henholdsvis Heidrun til Tjeldber- 17

18 Teslaens gjennombrudd i Norge indikerer sannsynligvis bare starten på en ny og grønnere trend som snart vil bli mer synlig også i andre land. For eksempel har Tyskland satt som mål å få 1 million nye elbiler på veien innen 2020, mens USA ønsker å få en større del av tungtransporten og busser over på gass. I tillegg har Kina beholdt subsidiene for el-biler for å prøve å redusere den kraftige forurensingen i storbyene. godden og Ormen Lange til Nyhamna. Utviklingen i olje- og gassprisene og endringer som kan påvirke de langsiktige trendene innen olje- og gassmarkedene globalt vil derfor være av avgjørende betydning for investeringstakten og aktivitetsnivået på norsk sokkel fremover. OLJEPRISFALL OG HØYE KOSTNA DER GIR EN KRAFTIG OPPBREMSING I OLJEINVESTERINGENE. Utviklingen i oljeprisen fremover vil være avgjørende for utbyggingen og aktivitetsnivået på norsk sokkel. I perioden fra 2003 til 2011 steg oljeprisen kraftig og skapte en boom i aktiviteten i norsk olje- og gassindustri. Medaljens bakside var den kraftige økningen i kostnadene knyttet til drift og nye investeringer som den høye aktiviteten medførte. Perioden med høykonjunktur er nå forbi. Etter 2011 flatet oljeprisen ut, mens kostnadene fortsatte å stige. Det har gjort at inntjeningen til selskapene har blitt satt under kraftig press. Vi venter at oljeselskapene må kutte investeringene med rundt 15 prosent i 2015 riktignok fra et historisk svært høyt nivå. Kostnadene på norsk sokkel er nå på et så høyt nivå at Norge risikerer å tape terreng internasjonalt. Særnorske krav til tekniske regelverk, regulatoriske pålegg og høye lønnskostnader er noen av årsakene til høye kostnader. Oljeselskapene jobber nå med tiltak for å effektivisere og standardisere produksjonen for å øke lønnsomheten av produksjonen. Redusert aktivitet hos oljeselskapene vil med et tidsetterslep også påvirke aktiviteten i relaterte næringer. Heller ikke oljenæringen i Møre og Romsdal vil være uberørt av en oppbremsing i investeringstakten. I første rekke vil det kunne redusere etterspørselen etter rigger, skip og offshore og maritime utstyrsleveranser. Derimot vil det ha mindre betydning for selskap innen vedlikehold, sikkerhet og modifikasjon siden felt i drift i mindre grad blir påvirket av oppbremsingen. FRA TOMME TØNNER TIL FULLE FAT OLJEPRISEN HAR GÅTT NED FOR TELLING I SOMMER. Etter sommeren har oljeprisen falt ytterligere og det er få tegn som tyder på at den vil stige tilbake til nivåene vi så under topp året Hvis oljeprisen blir liggende lavt, det vil si på et nivå nærmere 80 dollar per fat, over en lengre periode, kan det sette enda flere nye prosjekter på norsk sokkel på hold. Det kraftige fallet skyldes overraskende endringer som har inntruffet på både tilbuds- og etterspørselssiden. I juni bekymret vi oss for at økende uro i Irak og Ukraina kunne gi mangel på olje i markedet nå mindre enn et halvt år etter flyter det over med olje i det europeiske markedet. Etterspørselen etter olje drives hovedsakelig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og en økning i levestandarden i fremvoksende økonomier som Kina, India og Midtøsten. Denne sommeren har veksten i oljeetterspørselen svekket seg markant som følge av betydelig svakere økonomiske utsikter i store oljeforbrukende land som Kina, euro-området og ikke minst Russland hvor sanksjonene har begynt å bite. I samme periode har verdens oljeproduksjon økt kraftig drevet av skiferproduksjonen i USA, Russland som nå produserer på sitt høyeste nivå siden oppløsningen av Sovjetunionen og oljekartellet OPEC hvor oppsvinget i Libya er hovedforklaringen. OPEC kartellet som styrer i overkant av 30 prosent av verdens oljeproduksjon, har vist overraskende lite vilje til å kutte oljeproduksjonen for å støtte opp under kartellets uoffisielle oljeprismål på 100 dollar per fat og sin fastlagte produksjonskvote. Dette har bidratt til at markedet nå svømmer over av olje. Med en kraftig økning i verdens oljeproduksjon og en laber vekst i verdensøkonomien er det lite som trekker i retning av en betydelig høyere oljepris på kort sikt. OLJEINVESTERINGSKUTTENE GIR LAVERE OLJEPRODUKSJON. På mellomlang sikt kan tilbudet av olje stramme seg til som følge av at oljeselskapene nå setter flere prosjekter på hold. Kuttene vil først påvirke oljeproduksjonen med et etterslep på 2-3 år. 18

19 Det kan gi et nytt løft i oljeprisen. Men oppgangen vil likevel være begrenset ettersom vi venter at skiferoljeproduksjonen i Nord-Amerika vil fortsette i et forrykende tempo opp mot Det vil bidra til å legge et lokk på hvor høyt oljeprisen kan gå de nærmeste årene. Den største usikkerhetsfaktoren for det globale oljemarkedet er fremdeles politisk uro i sentrale oljeproduserende land. Selv om bekymringen rundt oljeproduksjonen i sentrale regioner som Midtøsten og Nord Afrika (MENA) for øyeblikket er lav kan den situasjonen endre seg raskt. Regionen preges av stor politisk uro og mulighetene for produksjonsforstyrrelser er høy i land som Iran, Irak, Syria, Nigeria og Libya. Det understreker Norges betydning i det globale oljemarkedet som en sikker, pålitelig og politisk stabil oljeleverandør også i årene fremover. Likevel kan vedvarende lavere oljepriser bremse veksten på norsk sokkel hvor spesielt lønnsomheten ved nye funn som Johan Casteberg, Gotha og Alta settes på prøve. OLJEMARKEDETS SISTE SKANSE, TRANSPORTSEKTOREN, HAR FALT. I dag brukes rundt 60 prosent av verdens olje i transportsektoren, og energibruken i denne sektoren har vært mer eller mindre skjermet for konkurranse. Den kraftige økningen i oljeprisen det siste tiåret har ikke bare bidratt til den teknologiske utviklingen som har gjort at skiferolje, oljesand og dypvannsproduksjon nå er økonomisk lønnsom, den har også bidratt til teknologiske nyvinninger innen transportsektoren og reduserte kostnader for produksjonen av konkurrerende energikilder. Høye oljepriser har ført til at flyselskaper, redere og privatpersoner har sett etter mer effektive forbrenningsmotorer og billigere alternativer å fylle opp tankene sine med. I tillegg har klimaendringer medført at flere land nå innfører nye energieffektiviseringskrav, fjerning av fossile drivstoffsubsidier og krav om utslippskutt. Den teknologiske utviklingen har bidratt til at prisene på vind- og solenergi har falt kraftig og nå er mer konkurransedyktig enn olje også uten subsidier. Dette har gitt et skift i forbrukernes preferanser bort fra de tradisjonelle bensin- og dieselbilene til gass- og elektriske kjøretøy. Teslaens gjennombrudd i Norge indikerer sannsynligvis bare starten på en ny og grønnere trend som snart vil bli mer synlig også i andre land. For eksempel har Tyskland satt som mål å få 1 million nye el-biler på veien innen 2020, mens USA ønsker å få en større del av tungtransporten og busser over på gass. I tillegg har Kina beholdt subsidiene for el-biler for å prøve å redusere den kraftige forurensingen i storbyene. En rask overgang til ikke-oljebasert drivstoff kan bety store omveltninger for oljesektoren. Det er viktig at vi tar innover oss at denne utviklingen eller skiftet kan gå langt raskere enn antatt og at det kan bidra til en langt lavere oljeprisbane enn det vi har priset inn så langt. Det kan gjøre at lønnsomheten til flere prosjekter på norsk sokkel settes på prøve. Levetiden for et nytt oljefelt er rundt 40 år, mens levetiden for kjøretøy er betydelig kortere på rundt 10 år. En endring i våre transportvaner bort fra bensin- og diesel biler til hybrid-, gass- eller elektriske biler, vil derfor øke risikoen for at et nytt oljefelt raskt kan bli ulønnsomt. Det er likevel klart at verken den eksisterende skipsflåten, bil- eller flyparken vil bli byttet ut over natten. Dette gjør at vi har behov for olje i mange år fremover, men behovet vil gradvis reduseres. BEHOVET FOR NORSK GASS KAN BLI MINDRE ENN ANTATT. I Norge nådde oljeproduksjonen toppen i 2001 og etter dette har planen vært at økt gassproduksjon og eksport skal veie opp for reduserte inntekter fra oljeproduksjonen. Europeiske gasspriser falt kraftig denne våren som følge av en varm vinter, høye lagre og svak økonomisk vekst. Usikkerheten rundt utviklingen i etterspørselen og prisene på gass i Europa har økt som følge av svakere økonomisk vekst og nye klimakrav. Rundt 98 % av norsk gasseksport går til Europa og utviklingen i det europeiske gassmarkedet og rammebetingelsene for salg av gass på det europeiske markedet har stor betydning for norsk gass sin fremtid. EU introduserte nye strengere klimatiltak som økte energieffektiviseringskrav og en høyere andel av fornybar energi i Europas samlede energimiks som igjen kan bidra til å endre på EUs etterspørsel etter norsk gass. I tillegg vil norsk gasseksport møte økt konkurranse fra grønne energikilder som sol og vind ettersom produksjonsteknologien og dermed kostnadene forbedres. Uroen rundt Ukraina og Russland har igjen høynet fokuset på energisikkerhet. Dette gjør at mange europeere er skeptiske til å satse på økt bruk av gass for å erstatte mer forurensende kull hvis dette vil bety økt avhengighet til Russland. Gassprisene må øke fra dagens nivå for at det skal bli attraktivt med en utbygging av de dyreste prosjektene på norsk sokkel og starte byggingen av nødvendig infrastruktur for å få eksportert gassen til det europeiske markedet. Med en svak økonomisk utvikling i Europa, økt konkurranse fra andre energikilder og høyere klimakrav ser bildet nå mer dystert ut for en storstilt vekst i gasseksporten til Europa. Lavere oljepriser og økt fokus på klima og klimaendringer vil også påvirke oss her i Norge. Vi må belage oss på å gjøre store omstillinger som kan påvirke oljeproduksjonen på norsk sokkel og inntektsstrømmene som vi bygger vårt velferdssamfunn på. Kunnskapen og erfaringene vi har bygget opp gjennom flere tiår som en ledende olje og gassnasjon kan overføres til å bygge opp nye næringer og nye klustere innen fornybar energi. Det begynner å haste for inntekten fra olje og gassektoren vil falle merkbart fremover og norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Vi må tørre å ta det første steget snart. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal var tidlig ute ved fremveksten av petroleumssektoren og de har også mulighet til å være tidlig ute i fremveksten av den fornybare industrien. For eksempel kan teknologi fra flytende borerigger, skipsbygging og vedlikehold bidra til utvikling og oppbygging av tredje generasjons vindmøller og utbygging av flytende vindmølleparker. Omstillingen fra å være en oljenasjon vil tvinge seg frem det er derfor viktig å gripe muligheten mens man har den til å bli ledende innen andre sektorer som fornybar. Kilde: IRIS, Norges Rederiforbund, Oljedirektoratet 19

20 Samfunnsansvar er blitt en selvfølge for oppdrettsnæringen. Skillet går på om du virkelig klarer å innlemme dette i organisasjonen. Bærekraft sikrer grunnlaget for langsiktig vekst Kristin Hurum, Cermaq Kristin Hurum er leder for bærekraft i Cermaq ASA. Cermaq er et internasjonalt fiskeoppdrettskonsern med hovedkontor i Oslo. Selskapet har virksomhet i Chile, Canada og Norge. AV ANGELA HAGEN Vår ambisjon er å være ledende på bærekraftig havbruk, og da er det ikke nok å utarbeide en policy. Arbeidet med bærekraft må være en del av kjernevirksomheten og inngå i sentrale prosesser som operasjonell drift, men også støtteprosesser som innkjøp, rapportering, kommunikasjon osv. En viktig del er også å påse at vi følge lover og forskrifter. Hva legger du i begrepet samfunnsansvar? Samfunnsansvar er bedriftenes bidrag til en bærekraftig utvikling. Samfunnsansvar er å strekke seg lenger enn det som er lovpålagt. Det handler om en balanse mellom det miljømessige, det sosiale og det økonomiske. Eksempler på at vi bidrar til en bærekraftig utvikling er foruten de miljømessige og sosiale tiltakene også at vi skaper arbeidsplasser og støtter ulike tiltak i lokalsamfunnet. Miljø, bærekraft og økonomi går hånd i hånd i vår bransje. For å ta ett eksempel; Hvis fisken rømmer fra anleggene, forsvinner varene fra butikken, og det jo ikke i vår interesse. ANSVAR FOR MILJØET. Fotavtrykk fra anleggene våre på omgivelsene rundt virksomheten, fiskehelse og fiskevelferd er elementer som inngår i miljømessig bærekraft. Vi har mange løpende tiltak for å begrense negative konsekvenser av vår virksomhet. Eksempler er forskning og utvikling samt utprøving av ny teknologi. Vi er for tiden i ferd med å ferdigstille et lukket sjøanlegg i Norge som skal tas i bruk i et av våre anlegg i Nordland. Vi jobber også med prosedyrer og implementering av rutiner som skal sikre at vi minimerer vårt avfall og reduserer våre utslipp. Å forhindre rømming tar vi på det største alvor. Vi har innført mange tiltak på anleggene våre, blant annet teknisk utstyr og strengere rutiner, og vi har ikke hatt rømming på mange år i Norge. Jeg tror likevel vi som næring kan forbedre oss. Blant annet bør vi samlet bidra til å etablere et godt system for sporing slik at man enkelt kan identifisere hvor fisken kommer fra hvis uhellet er ute. Ingredienser benyttet i fiskefôret er et annet viktig spørsmål. Det blir ikke mer fisk i havet, vi må ta vare på bestanden. EWOS, vår primære fôrleverandør, og som var en del av Cermaq ASA inntil 1. november i fjor, har lenge fokusert på å redusere bruken av marine ingredienser og erstatte dette med landbaserte kilder. Det er helt nødvendig for at bransjen skal kunne vokse ytterligere. I næringen forskes det også på alternative marine råvarer som mikroalger som ingrediens i fiskefôret. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden komme dit der dette er kommersielt tilgjengelig. ANSVAR FOR DET SOSIALE. Samfunnsansvar er også å skape trygge, 20