Høringsuttalelse fra WWF- Norge på utredninger til forvaltningsplan Norskehavet.

Transkript

1 Høringsuttalelse fra WWF- Norge på utredninger til forvaltningsplan Norskehavet. 25. august 2008 Erling Svensen / WWF-Canon

2 Innhold: Forvaltningsplan for Norskehavet WWFs hovedpunkter. s. 2 Norskehavet trenger en god forvaltningsplan! s. 3 Sektorutredning Konsekvenser av fiskeriaktivitet s. 4 Sektorutredning Konsekvenser ytre påvirkning. s. 12 Sektorutredning Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs. - petroleum s. 16 Sektorutredning Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs. - offshore vindkraft s. 20 Sektorutredning Konsekvenser av skipstrafikk. s. 27 Utredning Indikatorer for Norskehavet. s. 31 Vedlegg: Petroleumsfrie områder i Norskehavet. s. 33 1

3 Forvaltningsplan for Norskehavet WWFs hovedpunkter Norskehavet er svært rikt havområde. Naturverdiene i området omfatter blant annet en av verdens største fiskebestander (norsk vårgytende sild), viktige deler av Europas sjøfuglbestander, noen av verdens største forekomster av kaldtvannskoraller og mange arter av sjøpattedyr. Havområdet utgjør ressursgrunnlaget for viktige økonomiske interesser, og kan utgjøre store, varige verdier for Norge og global mat- og energiforsyning gjennom riktige valg og god forvaltning. Det foreliggende utredningsarbeidet er bredt og detaljert, men likevel mangelfullt på enkelte områder. Effektene av fiskeri på økosystemene er ikke godt utredet og det er ikke tatt tilstrekkelig høyde for usikkerhet rundt virkningen av kjemisk forurensning og støy. WWF forventer at arbeidet med forvaltningsplanen munner ut i klare mål og tydelig tiltak som viser handlingsvilje. Klimaendringene er en trussel mot balansen i økosystemene, og Norge har et særskilt ansvar for å bidra til redusere globale utslipp av klimagasser. Klimaendringene må dessuten møtes med forvaltningsgrep som sikrer robuste bestander. Forvaltningen av fiskeriressursene i området må forankres i handlingsregler og økologisk baserte føre-var-grenser. Fiskebestander som er truet må bringes tilbake til bærekraftig nivå. Petroleumsutvinning og annen energiproduksjon kan kun tillates i den grad slik aktivitet ikke er i strid med forsvarlig klimapolitikk og den ikke utgjør uakseptabel risiko mot biologisk mangfold og velfungerende økosystemer. Det må innføres et null-utslipp-regime for skipsfart. Norge har et betydelig ansvar for å styrke forskning, kartlegging og overvåking av økosystemene i området. Det er store kunnskapshull på bunnflora og fauna, avhengighet mellom ulike deler av økosystemet som sjøfugl-fisk og effektene av langsiktig menneskelig påvirkning i form av kjemikalier og støy-forurensning. 2

4 Norskehavet trenger en god forvaltningsplan! Norskehavet er svært rikt havområde. Norge har gjennom opprettelse av 200 nautiske mil økonomiske soner påtatt seg et betydelig ansvar for å forvalte verdiene i dette havområdet. Dette ansvaret knytter seg også til ressursene som deles med andre nasjoner, og der Norge er stor aktør. Naturverdiene i området omfatter blant annet en av verdens største fiskebestander (norsk vårgytende sild), viktige deler av Europas sjøfuglbestander, noen av verdens største forekomster av kaldtvannskoraller og mange arter av sjøpattedyr. Havområdet utgjør ressursgrunnlaget for viktige økonomiske interesser, og kan potensielt utgjøre store, varige verdier for Norge og global mat- og energiforsyning gjennom riktige valg og god forvaltning. Etablering av forvaltningsplaner for norske havområder, forankret i stortingsmelding nr. 12 ( ) og stortingsmelding nr. 8 ( ) utgjør viktige skritt framover mot målet om en helhetlig, økosystembasert forvaltning. WWF har store forventinger til den kommende forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne høringsuttalelsen tar utgangspunkt i de fire sektorutredningene som er lagt fram, men tar også for seg felles faktagrunnlag, underliggende utredninger og forvaltningsplanarbeidet som helhet. WWF mener arbeidet som er gjort med felles faktabeskrivelser er av stor verdi. Arealutredningen gir en viktig oversikt over økosystemene i området. Det er viktig at det tidlig ble identifisert særskilt verdifulle områder. Det er en svakhet at utredningen om sårbare områder ble forsinket i forhold til planlagt og ikke forelå som bakgrunnsmateriale i forhold til denne høringsrunden. Denne høringsuttalelsen inneholder også forslag til tiltak i den kommende forvaltningsplanen. Vi går ut i fra at det blir anledning til å utdype enkelte av standpunktene i det videre arbeidet med planen. Generelt er det vår oppfatning at utredningsarbeidet er bredt og dekker mange av de viktige problemstillingene i havområdet. Det er utført et stort arbeid med å sammenstille eksisterende kunnskap fra ulike kilder. Det samlede tilfanget av utredninger dokumenter de store naturverdiene Norskehavet besitter. Det er også identifisert kunnskapshull på en rekke områder. Samarbeidet mellom ulike underliggende etater synes å ha vært fruktbart, og vi håper dette vil videreføres. Samtidig er det på flere punkter mangel på samsvar og helhetstekning i utredningsarbeidet, noe vi håper vil bøtes på i det videre arbeidet. 3

5 Sektorutredning - Konsekvenser av fiskeriaktivitet Utredningen om fiskerienes konsekvenser på Norskehavet gir en grei oppsummering av dagens fiskeriaktivitet, men gir lite informasjon om hvordan økosystemet i Norskehavet påvirkes. Utredningen er kun en oppramsing av aktivitetene som foregår samt en beskrivelse av mulige miljøeffekter av forskjellige type fiskeredskaper. Utredningen gir ikke et ordentlig sammendrag av hvordan status for viktige fiskebestander i Norskehavet er og heller ikke hvilken effekt det er trolig at fiskeriene kan ha på det øvrige økosystemet. Utredningen slår fast at det drives et intensivt fiske etter særlig sei, sild, makrell og kolmule i utredningsområdet samt at fiskemetodene som brukes kan ha svært store miljøeffekter på bunnfauna som korallrev samt gi betydelig bifangst av undermåls fisk, sjøfugl og til en viss grad sjøpattedyr. Men, utredningen gjør intet forsøk på å trekke konklusjoner i hvilken grad dagens fiskeriaktivitet påvirker økosystemet i Norskehavet, og identifiserer heller ikke i hvilken grad fiskeriaktiviteten påvirker verken områder eller arter som er særlig sårbare. Arealutredningen som utgjør faktagrunnlaget for forvaltningsplanen gir en fin og kartfestet oversikt over særlig bunnfauna og andre viktige økosystemer i Norskehavet. Likevel brukes denne informasjonen ikke i fiskeriutredningen og det gjøres intet forsøk på å si noe om hvilken konsekvens fiskeriene har i disse områdene. I svært liten grad nevnes det hvilke tiltak som kan tenkes gjennomført, eller gjøres noen utredning av hvilke konsekvens de kan gi for fremtiden. Fremtidsscenarioene som er brukt i utredningen er til dels ubrukelige som indikatorer fordi det kun er en tenkt situasjon uten at noen forutsetninger er lagt inn. WWF mener utredningen burde inneholdt: En god beskrivelse og oppsummering av dagens status for de viktigste fiskebestandene i Norskehavet samt en evaluering av forvaltningen og dens effekt både på den enkelte art og på økosystemet for øvrig. En grundig analyse av hvilke betydning bifangst kan tenkes å ha på særlig sjøfuglbestandene i utredningsområdet samt en klar anbefaling om behovet for raskt å kartlegge problemet samt forslag til tiltak for å redusere bifangst. En grundig analyse av hvilken effekt bunntråling, men også andre redskaper som line og garn, har på bunnfauna og det øvrige økosystemet i Norskehavet. En beskrivelse av problemet med overkapasitet i den norske fiskeflåten og hvilke utslag dette gir i Norskehavet. 4

6 Fremtidsscenario som hadde forskjellige forutsetninger slik som for eksempel et scenario med utgangspunkt i en bedre og mer bærekraftig fiskeriforvaltning som gjenoppbygde bestander av uer, kysttorsk og blåkveite. Et annet scenario kan se for seg teknologiutvikling hvor bunntråling fases ut i løpet av en tiårsperiode og viktige gyte- og oppvekstområder for fisk får et permanent vern mot fiske. Dessverre er det kun et tredje scenario som faktisk er utredet, nemlig en forvaltning akkurat som i dag uten at tiltak iverksettes for å bygge opp bestander og sikre mer robuste økosystem. En kartmessig oversikt over sårbare og viktige bunnsamfunn og andre områder i Norskehavet med en beskrivelse av fiskeriaktiviteten i de samme områdene og hvilken påvirkning dette antas å ha i de aktuelle områdene. Tareskogene Utredningen viser at årsakene til taredøden er sammensatt, og den totale årsakssammenhengen fremdeles er ukjent. Fra Trøndelag og nordover antar man at kråkeboller har skylda, mens i Sør- Norge tror man at en økende grad av nedslamming av bunnen, kombinert med økt vanntemperatur og overgjødsling kan være nøkkelen. Endringer i klima har også en direkte betydning gjennom temperaturøkning, men også indirekte betydning gjennom f.eks. kraftige regnskyll og flommer. Det finnes flere kjente metoder for å redusere mengdene av kråkeboller og få tareskogen tilbake, men de koster. Sjømatnasjonen Japan bruker for eksempel en milliard kroner i året på å etablere kunstige rev langs kysten. De gir forutsetninger for reetablering av tareskog. I Norge er forskningsinnsatsen svært liten og tiltakene i mikroklassen. Det er en stor svakhet ved utredningen at den ikke ser på hvilke muligheter som finnes for å gjenoppbygge tareskogene langs norskekysten. Muligheten for tiltak er heller ikke diskutert i fremtidsscenario. Tareskogen trenger et eget, langsiktig og storskala redningsprogram. Det ville ikke bare gjøre økosystemene langs kysten rikere og mer livlige, men vil også være det aller beste fundamentet for fiskebestander kystfiskerne kan høste av. Det ville for øvrig også være et utmerket klimatiltak: En skog som legger på seg 25 kilo per kvadratmeter per år er et formidabelt karbonlager. Forvaltningsplanen bør sikre: 5

7 Utarbeidelse av gjenoppbyggingsplaner for tareskogen og iverksetting av tiltak for gjenoppbygging i Nord-Norge. Økt forskningsinnsats på årsakene til tareskogdøden. Økt innsats for å redusere avrenning og tilførsler av næringssaltene fosfor og nitrogen. Utrede klimaeffekten av at tareskogen i Norge er nedbeitet og se på mulige klimagevinster av gjenoppbygging. Marine verneområder Utredningen om fiskeriaktivitet nevner så vidt at utvalget for marin verneplan i 2004 avgav en endelig tilrådning med forslag til referanseområder. Det er svært kritikkverdig at Regjeringen ikke har gjennomført dette vernet ennå, og heller ikke igangsatt marin verneplan del II som ble lovet igangsatt raskt etter at del I var avgitt. Utredningen om fiskeriaktivitet burde sagt noe om det forslaget som ligger inne og hvilke effekter det kan tenkes å få på fiskeriaktiviteten og på fisk, sjøfugl og andre ressurser som vil kunne få positive effekter av vernet. Forvaltningsplanen må sikre at: De foreslåtte områdene fra utvalget vernes. Utredningen for nye verneområder med fokus på særlig åpne havområder må igangsettes raskest mulig også sett i lys av nye muligheter for verneområder gjennom den vedtatte havressursloven og den kommende naturmangfoldloven. Overkapasitet i fiskeflåten er ikke utredet Riksrevisjonen kom med en omfattende utredning i september 2004 hvor deler av norsk fiskeriforvaltning gjennomgås. Konklusjonene er viktige og må tas inn i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Blant annet påpeker Riksrevisjonen at overkapasiteten i den norske fiskeflåten har økt. Utredningen viser at kapasiteten i den norske havfiskeflåten har økt med nesten 30 prosent fra 1990 til Dette er stikk i strid med Stortingets intensjon, og bidrar til et økt press på allerede hardt pressede fiskeressurser. Økningen innenfor de noe mindre båtene er på formidable 77 prosent i samme periode! 6

8 Forvaltningsplanen bør sikre en utredning som ser spesifikt på problemet med overkapasitet i fiskeflåten som i hovedsak fisker i Norskehavet og hvilken rolle dette spiller i forsøket på å oppnå en bærekraftig fiskeriforvaltning. Effekter på fiskebestandene Utredningens kapittel om effekter på fiskebestandene gir et dårlig beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Her gis det ikke en oversikt over status for viktige fiskebestander i Norskehavet eller noen beskrivelse av hvilken effekt det er trolig at fiskeriene kan ha på det øvrige økosystemet. Utredningen slår fast at det drives et intensivt fiske etter særlig sei, sild, makrell og kolmule i utredningsområdet samt at fiskemetodene som brukes kan ha svært store miljøeffekter på bunnfauna som korallrev samt gi betydelig bifangst av undermåls fisk, sjøfugl og til en viss grad sjøpattedyr. Men, utredningen gjør intet forsøk på å oppsummere om artene forvaltes bærekraftig eller om fiskeriaktiviteten påvirker økosystemet i norskehavet i uakseptabel grad Fiskeart Etablert forvaltningsmål og referanseverdier Antatt status Forvaltning vs ICES råd NVG Sild Ja Gytebestand over føre var og fiskepresset i tråd med anbefalinger Kolmule Ja Gytebestand er over føre var men fiskepresset er for høyt. Makrell Ja Gytebestand er noe usikker, men antatt over føre var. Fiskepresset er for høyt. Sei Nei Gytebestand er godt over føre var og fiskepress i tråd med anbefalinger. Kysttorsk Nei Gytebestand på historisk lavmål og fiskepresset er for høyt Dagens forvaltningsplan er i følge ICES i tråde med føre var. Dagens forvaltningsplan er i følge ICES ikke i tråd med føre var prinsippet Dagens fiskepress er langt høyere enn anbefalt og ICES advarer om at bestanden vil avta dersom ikke dette reduseres. Forvaltningsplaner som tar hensyn til gytebestand, rekruttering og samspillet med andre arter. Kvotene er innenfor anbefalinger fra ICES ICES etterspør en gjennoppbyggingsplan og mener at dagens kysttorskforvaltning ikke er tilstrekkelig. Nordøstatlantisk torsk Ja Gytebestand er over føre var og fiskepresset i tråd med ICES mener dagens forvaltningsstrategi er bærekraftig. 7

9 anbefalinger Brosme, lange og blålange Nei For lite data, men fangst per enhet innsats har gått ned med 70% siden tallet. ICES har anbefalt stans i fiske etter blålange, og reduksjon i fiske etter brosme og lange. Hyse Ja Gytebestand er over føre var og fiskepresset i tråd med anbefalinger Uer Nei Gytebestand på historisk lavmål og fiskepresset for høyt Snabeluer Nei Gytebestand på historisk lavmål og fiskepresset for høyt Vassild Nei Det er bekymring for bestandsstatus men lite data ICES mener dagens forvaltningsstrategi er bærekraftig. ICES anbefaler stans i alt direkte fiske, yngelvern og strengere reguleringer for å unngå bifangst. ICES anbefaler stans i alt direkte fiske, yngelvern og strengere reguleringer for å unngå bifangst. Havforskningsinstituttet anbefalte et uttak som ikke overstiger tonn men kvoten ble satt på Norsk vårgytende sild Det er svært kritikkverdig at utredningen ikke inkluderer en beskrivelse av de siste års beskatning sett i forhold til hva de vitenskaplige rådene var. Norges rolle i forhandlingene med EU og de andre statene burde vært omtalt, da det er en skamplett at Norge valgte å fiske mer enn anbefalt i en periode kun for å sikre seg fremtidige historiske rettigheter i fiske. Dette er langt fra et bærekraftig fiske og burde vært kommentert. Vassild Utredningen påstår at uttaket av vassild er i tråd med føre var prinsippet. Dette er en drøy påstand når anbefalingene fra havforskningen var tonn, og kvoten ble satt til tonn. Så vidt WWF bekjent har ikke havforskningen eller andre gjort en vurdering av vassildfisket hvor det er konkludert med at uttaket er i tråd med føre var. Denne setningen er feil og bør strykes i utredningen. Kunnskapshull Utredningen viser at det er fremdeles store kunnskapshull om mange av våre fiskebestander, og det er i hovedsak de kommersielt viktige artene som blir forsket på og forvaltet. Dette betyr 8

10 imidlertid ikke at fiskeriaktiviteten ikke har like stor påvirkning på de ikke-kommersielt viktige artene, og her trengs det et kjempeløft. De ikke-kommersielle fiskeartene er lite studert (f.eks. vanlig ulke, rognkjeks og noen flyndrearter). Derfor vet vi ikke så mye om normalsituasjonen for disse artene. Fiskeriforvaltning basert på føre-var-tilnærming og forskernes anbefalinger Et viktig ankepunkt hos ICES ved de årlige bestandsvurderingene er at Norge mangler bestandsmål og referansepunkter for mange økonomisk og økologisk viktige fiskearter. Også Riksrevisjonen nevner i sin utredning fra våren 2004 at fiskerimyndighetene mangler gode forvaltningsplaner for de artene Norge fisker på, og at evalueringer av eksisterende forvaltningsstrategier omtrent ikke er gjennomført. WWF er av den oppfatning at det å utarbeide gode forvaltningsstrategier for alle arter det høstes på i Norskehavet blir en veldig viktig del av forvaltningsplanen. Slike høstingsstrategier må være basert på føre-var-tilnærming og hensynet til det øvrige økosystemet. Forvaltningsplanen må inneholde følgende tiltak: Det må etableres gjenoppbyggingsplaner for alle rødlista arter og arter som befinner seg under kritisk gytenivå, herunder uer, snabeluer, blåkveite, kysttorsk, lange, brosme, blålange. Artene må forvaltes i henhold til føre-var prinsippet og forskernes anbefalinger. Redusere fiskepresset på kolmule, makrell og vassild for å sikre en mer stabil bestandsutvikling i fremtiden og ta hensyn til forskernes anbefalinger. Justere føre var nivået i tråd med trusselen fra klimaendringer og andre ytre påvirkninger for å sikre robuste fiskebestander. Økt åpenhet i forvaltningen ved fastsetting av kvoter og strategier. Økt kontroll av norsk fiskeriaktivitet og innsats mot ulovlig fiske. Bifangst og reguleringer for å begrense denne Utredningen gir en god innføring i forskjellige fiskeredskapers og fiskeriers problemer med bifangst. Det er klar dokumentasjon på manglende selektivitet, høy dødelighet og problemer med bifangst av andre og sårbare arter. 9

11 Moderne fiskeutstyr er svært effektivt til å fange fisk. Dessverre fanger det også ofte andre uønskede arter som delfiner, niser, sjøfugl, haier og sel i prosessen. Disse dyrene blir som oftest kastet tilbake i sjøen - døde eller døende. Internasjonalt er dette anerkjent som et av de største problemene for sjøpattedyr og sjøfugl. I Norge tror man at dette også utgjør et betydelig problem, spesielt for niser, men dessverre er det ikke pliktig registrering av bifangst av ikke-kommersielle arter i fiskeriene (sjøfugl, hval, ikke-kommersielle fiskeslag osv). WWF er glad for at bifangst av nise i Vestfjorden er tatt med som indikator, og håper dette vil bidra til økt kunnskap. I Skagerrak tas det årlig mer enn 4 prosent av totalbestanden av niser og man ser dette i sammenheng med en bestandsnedgang. Niser er riktignok ikke på den norske rødlisten, men det er en art som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på ettersom den er globalt truet og en stor andel av bestanden finnes i norske farvann. Store hvaler kommer seg som oftest fri fra fiskeredskaper, men disse kan forårsake store fysiske skader på dyret som senere kan føre til at dyret omkommer. For Nordkaper/retthval (north atlantic right whale), som er en av verdens mest truede hvalarter, viser 75 % av retthvaler som er blitt fotografert tegn til å ha vært fanget i fiskeredskaper, enten ved fysiske skader eller ved at de fremdeles har deler av redskapene festet på seg. Det finnes en rekke tiltak som bør settes i verk for å hindre at hval vikler seg inn i garn og andre fiskeredskaper; for eksempel innføring av stengte områder for fiske både i tid og sted, for eksempel i viktige trekktider. Pingere på fiskeutstyret (elektro-akustiske utstyr som festes til garnene og sender ut et lydsignal som skal skremme vekk hval og sel) og nøye overvåking av garnene er andre tiltak. Det viktigste er imidlertid å få et overblikk over totalsituasjonen, og få en pliktig registrering av bifangst av disse artene i de norske fiskeriene. I Norge har vi liten kjennskap til bifangst av større hval. Det er i tillegg vanskelig å skaffe seg et godt bilde av omfanget av bifangst av sjøfugler i fiskeredskaper. Fangstestimater basert på antall fugler som tas ombord i fiskefartøyene representerer sannsynligvis et underestimat av det antall sjøfugler som faktisk dør. Kjennskapen til omfang og effekt av bifangst av sjøfugl i norske farvann, ikke minst innen utredningsområdet, er svært begrenset og fragmentarisk og dataene som foreligger er foreløpig ikke bearbeidet. Ettersom det er lite dokumentasjon på omfanget av bifangst av sjøfugl i fiskeredskaper i utredningsområdet, er det også vanskelig å vurdere hvilke konsekvenser bifangst har for sjøfuglbestandene. Tapte garn, liner og andre rester fra fiskeriene kan også utgjøre en trussel mot sjøfugl. Det finnes få systematiske studier av denne type sekundær bifangst. Det er oppsiktsvekkende at en stor fiskerinasjon som Norge har svært lite kunnskap om hvilken effekt fiskeriene har på sjøfuglbestandene. Det finnes lite data om bifangst av sjøfugl, og de dataene som foreligger er ikke bearbeidet! 10

12 Bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr må bli rapporteringspliktig og overvåkning og analysering av dataene igangsettes umiddelbart. Tiltak for å unngå bifangst av særlig arter som er sårbare må igangsettes raskt. Sjøfuglbestander påvirket av fiske Utredningen slår fast at beskatning av fiskebestander kan være en medvirkende årsak til de kraftige bestandsreduksjonene som er registrert for mange hekkende sjøfugler langs store deler av kysten. Fisket på tobis i Nordsjøen bør stanses i en 2-4 års periode for å gi bestanden en mulighet til å bygge seg opp og innta områder der den naturlig hører hjemme. Effekten av fisket på tobis i Nordsjøen for sjøfuglbestander i Norskehavet må utredes. Spøkelsesfiske Utredningen omtaler problemet med spøkelsesfiske i svært begrenset grad. Dette er antatt å være et omfattende problem, og burde vært omtalt i større grad. Norge har et relativt godt system for varsling om tapte fiskeredskaper samt opprydding, men utredningen sier intet om hvor mange garn, liner og trål som mistes årlig i forhold til de som fjernes. Det finnes tiltak: Ordningen med å rydde opp etter garn bør evalueres og utvides. Påbud om bruk av garn og liner som oppløses etter en periode i vann bør innføres. Planktonproduksjon mulig fiske I dag finnes det svært effektive fiskemetoder for dyreplankton, i hovedsak testet ut på krill i Antarktis. Plankton er bæresteinen i økosystemet i Norskehavet og det fryktes at klimaendringer kan gi store effekter på produksjonen. Bestandsestimater og kunnskap er mangelfull. Effekten av klimaendringer øker usikkerheten. WWF mener kapitlet om plankton gir et klart grunnlag for en svært restriktiv holdning når det gjelder høsting. Forvaltningsplanen bør gi klart signal om at økt høsting av plankton i Norskehavet er uaktuelt. Ytterligere forskning er nødvendig. 11

13 Effekter av fiske på bunnsamfunn Dette kapitlet er svært dårlig og det er skammelig at en fiskerinasjon som Norge har så dårlig kartlagte bunnsamfunn og mangelfullt vern. Svamper, korallrev og andre økosystem er svært viktige for mangfoldet i havet. I dag er det kun korallrev som har en viss beskyttelse gjennom korallforskriften, men det avdekkes stadig at koraller likevel ødelegges av bunntråling. Dette burde vært grundig utredet, men omtales faktisk ikke i det hele tatt. Utredningen nevner at det er stor fare for at muddervulkaner og svampsamfunn og gassoppkommer kan være i faresonen når det gjelder ødeleggelser fra bunntråling, men sier intet om hvor dette eventuelt forekommer eller hva som kan gjøres for å unngå ytterligere skade. Jan Mayen-sonen er spesielt nevnt, og det er beklagelig at utredningen ikke sier noe om hvilke tiltak som burde vært gjennomført for å unngå skade. Utredningen sier at det trengs en ny gjennomgang for å verifisere effekten av bunntråling på korallrev, samt at det er sannsynlig at både garn og line kan gjøre stor skade. Et redskap som tidligere har vært lite nevnt er snurrevad og her utredningen klar i når den viser til at snurrevad kan gjøre skade på bunnsamfunn. Forvaltningsplanen må sikre at følgende tiltak gjennomføres: Svampsamfunn, muddervulkaner og gassoppkommer og lignende må umiddelbart få samme lovfestet vern som korallforskriften gir, herunder særlig områdene i Jan Mayensonen. Kartlegging av bunnhabitat må raskt prioriteres slik at ikke ytterligere områder går tapt og ødelegges. En utredning må gjøres for å se hvordan dagens korallforskrift kan forbedres slik at både korallrev og korallskoger i norske farvann får tilstrekkelig beskyttelse. Marin verneplan del II må igangsettes med et særlig fokus på behovet for å beskytte bunnsamfunn mot fiskeredskap. 12

14 Sektorutredning - Konsekvenser av ytre påvirkning Utredningen tar for seg påvirkning på Norskehavet utenfra. Det er gjort et utvalg av relevante påvirkningsfaktorer, hvorav noen er av global natur og andre er knyttet til mer regionale og nasjonale faktorer. Utvalget av faktorer synes fornuftig. Utredningen viser tydelig at det er store usikkerhet om framtidig påvirkning av Norskehavet utenfra. Det må gjøres en bred innsats for å begrense negativ påvirkning utenfra, og alle forvaltningsgrep må vurderes opp mot den økte usikkerheten økt påvirkning utenfra medfører. Klimaendringer, forsuring av havet og langtransportert forurensning Utredningen omfatter en vurdering av effekter av klimaendringer, og synliggjør hvordan omfattende endringer i klimaet kan få vidtrekkende konsekvenser for økosystemene i Norskehavet. Som utredningen påpeker er sammenhengene komplekse, kunnskapsnivået utilstrekkelig og muligheten til å forutsi effektene begrenset. Det har eksempelvis vært vist til at klimaendringene kan føre til endret utbredelse av en så viktig ressurs som raudåte (Calanus finnmarchicus). Dette vil innebære en endring i biomasseproduksjonen i Norskehavet i svært stor skala, med potensielle effekter for store deler av næringsnettet, inkludert norsk vårgytende sild og sjøfugl. Klimaendringene understreker behovet for mer kunnskap om sammenhengene mellom ulike trofiske nivåer. Klimaendringene i Norskehavet er en del av et større, globalt bilde, hvor forbrenning av fossile energikilder bidrar til global oppvarming. Som stor eksportør av fossil energi har Norge et spesielt ansvar for å bidra til å redusere globale utslipp. Norge må derfor bidra aktivt til en internasjonalt bindende klimaavtale etter Kyoto og redusere egne utslipp av klimagasser med minst 30 prosent i forhold til 1990-nivået innen Samtidig må Norge bidra til å utvikle ny teknologi for å utnytte fornybare energikilder. Det tilsier at norske myndigheter må føre en restriktiv politikk med hensyn på tildeling av nytt leteareal, noe som må nedfelle seg også i tildelingen av nytt leteareal i Norskehavet. I global sammenheng kan norsk gass utgjøre et positivt bidrag i en overgangsfase til mer miljøvennlige energiformer. Norskehavet kan ha betydelige gassressurser og det bør utredes hvordan en i praksis kan prioritere nye tildelinger slik at gassproduksjonen opprettholdes mens oljeproduksjonen trappes ned. Petroleumsindustrien bidrar til en betydelig del av Norges utslipp av klimagasser. Felt i Norskehavet bidrar i dag med i størrelsesorden 20 prosent av totale CO2-utslipp fra norsk sokkel, 13

15 og andelen er økende. Det må være en forutsetning at nye utbygginger tar i bruk miljøvennlige energikilder uten CO2-utslipp. WWF ser det som positivt at det i forbindelse med forvaltningsplan Norskehavet også er gjort et utredningsarbeid på temaet forsuring av havet. Utfordringene er beslektet med global oppvarming, siden også forventet forsuring av havet er knyttet til menneskeskapt økning av nivåene av CO2 i atmosfæren. Det vises til at selv små endringer kan ha store effekter for en rekke organismer, og at særlig kalsifiserende organismer som koraller og kalkalger kan bli rammet. Forsuring av havet representerer et betydelig potensielt påvirkningsmoment, og understreker behovet for å redusere andre negative påvirkningsfaktorer på de organismene og økosystemer som særlig kan bli rammet. Spesielt understreker det behovet for en forvaltning som tar ytterligere grep for å sikre langsomtvoksende organismer som koraller. Gjennomgangen av langtransportert forurensning, herunder radioaktivitet, viser at Norskehavet tilføres betydelig forurensing utenfra. Konsentrasjonen av miljøgifter er sterkest høyt oppe i næringskjeden. Det er urovekkende at nivåer av en miljøgift som kvikksølv fortsatt kan være høyt, blant annet i enkeltindivider av blåkveite. Petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet er vurdert særskilt, og det vises særlig til oljeindustrien i Nordsjøen som potensiell kilde for forurensning inn i Norskehavet. Samlede totale utslipp av olje i Nordsjøen er beregnet til tonn for 2005, olje oppløst i produsert vann inkludert. Effekten av at deler av dette kan bli tilført Norskehavet må inkluderes i en helhetsvurdering av øvrig miljøbelastning, sammen med fare for påvirkning ved uhellsutslipp. Utfordringene på temaene klimaendring, forsuring og langtransportert forvaltning vil særlig være å trekke nødvendige konsekvenser inn i forvaltningen. I mange tilfeller vil dette innebære å ta høyde for større usikkerhet enn tidligere. Ulike ytre påvirkningsfaktorer kan forsterke hverandre og ytterligere understreke behovet for en forvaltning som fremmer robuste bestander og økosystemer. Forvaltningsplanen bør inneholde følgende tiltak: Tildeling av leteareal for petroleumsindustrien i Norskehavet må vurderes i forhold til Norges samlede klimapolitikk. Det bør utredes om det er mulig å i praksis prioritere utbygging av felter med naturgass og prioritere ned olje. Ny produksjon på sokkelen bør drives med fornybare energikilder. Forpliktende målsettinger om økt innsats for å kartlegge mulige effekter av klimaendringer, forsuring av havet og effektene av langtransport forurensing, samt de kombinerte effektene av disse faktorene. 14

16 Økt forskning på sammenheng mellom ulike nivåer i økosystemene, med sikte på bedre kunnskapsnivået. Synliggjøring av hvordan klimaendringene stiller alle deler av forvaltningen av Norskehavet overfor nye krav som må møtes med sikte på å skape robuste økosystemer. Aktiviteter i kystsonen Aktiviteter i kystsonen er også behandlet i utredningen. WWF vil spesielt vise til oppdrett og fiske som de viktigste påvirkningsfaktorene i denne kategorien. Det slås fast at påvirkningen særlig er rettet mot villaks og kysttorsk. Konsekvensene beskrives som store. Behandlingen av fiske og oppdrett er likevel gitt begrenset plass, og vurderingene burde vært mer utfyllende. Påvirkningen fra oppdrett omfatter forurensning fra drift, rømming, spredning av sykdom og parasitter, gyting i merd og påvirkning av sjøfugl og pattedyr i anleggenes nærhet. I tillegg kommer indirekte virkninger ved økt oppdrettsproduksjon i form av markedsmessige insentiver for industrifiske til produksjon av fiskemel og -olje til oppdrettsfôr. Behovet for marine komponenter til fiskefôr bidrar dermed til press på pelagiske bestander i Norskehavet. Dette temaet er ikke behandlet i utredningen. Norge har et spesielt ansvar for atlantisk laks. Villaksen er utryddet i 11 land, og det er i dag kun Norge, Island, Irland og Skottland som regnes for å ha levedyktige bestander av atlantisk laks. Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er en stor trusselfaktor for bestandene av villaks. I tillegg til årlige innmeldte rømminger kommer et antatt antall uregistrerte rømminger. Bestanden av kysttorsk nord for 62 grader nord har vist en urovekkende utvikling over en årrekke og bestanden er rødlistet som sterkt truet. For kysttorsk er det påvist genetiske forskjeller mellom torskepopulasjonene fra fjord til fjord. Det er grunn til å anta at de genetiske forskjellene skyldes tilpasninger til forskjellige miljøforhold, og derfor er av betydning for å opprettholde en høy produksjon. Betydelig innblanding av oppdrettstorsk kan bryte ned disse tilpasningene og gjøre bestanden ytterligere sårbar for påvirkninger. Torsk har en rømmingssannsynlighet som er ti ganger høyere enn laks, og genetisk påvirkning fra oppdrettet torsk kan også skje ved gyting i merd. Kysttorsk har gyte- og oppvektsområder i de samme områdene som oppdrettsanleggene, uten barrierer. Ved siden av rømming bidrar akvakulturnæring bidrar også til spredning av parasitter og sykdommer. Økt lokalt smittepress, introduksjon av nye parasitter/sykdommer eller utvikling av mer skadelige stammer av parasitter/varianter av sykdommer er blant effektene. Det antas at saltvannsparasitten lakselus (Lepophteirus salmonis) har blitt en reell trussel mot den ville laksen først etter at laksoppdrett ble en stor næring. Oppblomstringer av lakseluslarver kan infisere 15

17 den ville laksesmolten når den vandrer forbi anleggene gjennom fjordene og ut i havet. I områder med mye oppdrett er konsentrasjonen av lakselus 200 ganger høyere enn det som er naturlig. Den fremmede arten som først og fremst har hatt negativ betydning for den ville laksen i Norge er lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I dag regner man med at bestander i mer enn 40 vassdrag er utryddet eller satt betydelig tilbake som følge av denne parasitten. I torskeoppdrett er det spesielt to arter som kan lage problemer, torskelus (Caligus curtus) og skottelus (Caligus elangatus). Torskelus finner man på torsk og andre torskefisk (lange, lyr, sei og brosme), mens skottelus er en generalist som man har funnet på mer enn 80 fiskearter fra ulike familier. Forekomst, økologi og atferd hos torskelus og skottelus er lite undersøkt, og det er vanskelig å si hva som kan skje fremover. Av de mange parasittene som er kjent å infisere torsk, er noen allerede forårsaket problemer i torskeoppdrett (Trichodina spp., Gyrodactylus spp., Ichtyobodo sp., Caligus elangatus). Vi vet i dag for lite om parasittforekomster hos torsk til at vi på en tilfredsstillende måte kan vurdere slike miljøeffekter av oppdrett. Kunnskapen om parasitt faunaen hos villtorsk er for eksempel så begrenset at man neppe ville være i stand til å oppdage nyinnførte parasitter. Påvirkningen fra fiske i kystsonen er knyttet til høyt fiskepress, og er spesielt et problem i forhold til kysttorsk. Forvaltningsplanen bør inneholde følgende tiltak: Torskeoppdrettsfrie områder der de viktigste torskebestandene gyter. I planområdet gjelder dette i Vestfjorden, Skjærstadfjorden og Trondheimsfjorden. I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser av tillatelser til oppdrett av torsk. Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger. Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Eksisterende nasjonale laksefjorder må tømmes for oppdrettsanlegg for både laks, regnbueørret og torsk. I tillegg må nye konsesjonstildelinger ta hensyn til anbefalingene fra Fiskeridirektoratet slik at sykdomsutsatte områder og fjorder med allerede høy tetthet ikke får nye konsesjoner. Økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet. En vurdering av tilgangen på marint råstoff til oppdrettsnæringen og forslag til begrensinger i produksjonen basert på hvor mye råstoff som konsumeres. 16

18 Sektorutredning - Konsekvenser av petroleumsaktivitet og andre energiformer til havs I denne høringsuttalelsen er kommentarene til sektorutredningen delt i to. Først behandles (s ) sektorutredningens punkter om petroleum, deretter (s ) utredningens vurderinger av offshore vindkraft. Utslipp til luft Effekten av utslipp til luft er knyttet til global virkning av klimagasser og lokal forurensing. Når det gjelder virkning av klimagasser viser vi til merknader under Sektorutredning Ytre påvirkning. Utslipp til sjø Effekt av regulære utslipp til sjø er knyttet til avfall i form av borekaks og borevæske, produsert vann og andre utslipp. Flere av komponentene i produsert vann er potensielt skadelig for levende organismer. Ett eksempel er alkylfenoler som er påvist å ha skadelige effekter på fisk, knyttet til de hormonhermende egenskapene til spesifikke forbindelser i denne gruppen. I utredningen vises det til at slike effekter er funnet i laboratorieforsøk og at alkylfenoler ikke representerer noen risiko på bestandsnivå for arter som sei, torsk og hyse. Det vises til pågående forskning, og at kunnskapsnivået blir bedre. I en oppsummering (tabell 5, s 63) konkluderes det med at konsekvenser av utslipp til sjø er ubetydelig for de fleste utredningstemaene. WWF har vanskelig for å se at det er grunnlag for å trekke en slik konklusjon. Dersom en slik vurdering legges til grunn for forvaltningstiltak bør det legges betydelig vekt på vurdering av usikkerhetsnivået for konklusjonen. WWF vil også påpeke at det ikke er forsøkt satt grenseverdier for hvor stor påvirkning en bestand eller deler av bestand kan tåle, og at kumulative effekter ikke synes ikke å ha blitt beregnet. Effekten av små oljeutslipp er ikke utredet, noe som er sterkt kritikkverdig. Begrunnelsen som gis er (s. 8) at kunnskapen om dette er ( ) vurdert som for liten. Små, diffuse oljeutslipp kan forstås som en del av operativ drift. I Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl framheves kronisk oljeforurensing som en potensielt svært skadelig faktor for langsiktig levedyktighet av populasjoner (NINA, s ). Også her framheves imidlertid at det mangler kunnskap om temaet. Dette er en av flere grunner til at det er vanskelig å forstå den generelle oppfatningen som bringes til veie i Sektorutredning Konsekvenser av petroleumsaktivitet og andre energiformer til havs (s. 147) om at det er generelt god kunnskap om 17

19 petroleumsvirksomheten og dens påviste og mulige virkninger på naturressurser, miljø og andre brukere av havet under normal drift. Effekt av akutte oljeutslipp er utredet ved modellering av oljeutblåsninger fra utvalgte, eksisterende felt (Norne, Heidrun, Åsgard, Kristin, Njord og Draugen) og to tenkte nye felt (Møre, Jan Mayen-ryggen). Modelleringene representerer enkeltscenarier, ikke fullstendig utredning av konsekvensene ved akutte oljeutslipp i områdene som er representert ved disse feltene. Utblåsning er i en forstand et worst-case-scenario. Modelleringer av denne type kan være nyttige, men kan likevel ikke på noen måte erstatte fullverdige konsekvensanalyser av oljevirksomhet ulike havområder. Modelleringene viser i varierende grad fare for omfattende skade på naturressurser i forvaltningsområdet, inkludert bestander av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk, samt fare for skade på ressurser i strandsoner utenfor forvaltningsområdet. Utredningen viser et betydelig potensial for at olje kan nå land ved en rekke av scenariene. Utblåsning har stor konsekvens, men lav sannsynlighet. Andre hendelser med påfølgende uhellsutslipp av olje, som rørledningsbrudd, skipskollisjoner eller hendelser under lasting er ikke utredet. Som utredningen påpeker har slike hendelser større frekvens i beregnet sannsynlighet. I det videre arbeid bør også konsekvenser av mindre hendelser enn utblåsning synliggjøres. Som det påpekes i utredningen (punkt 3.2.2), kan risiko for ulykker vurderes både ut fra en kvantitativ tilnærming (antall enheter, omfang av virksomhet, historiske data) og ut i fra en kvalitativ analyse der også læringseffekter, ny teknologi og regelverk vurderes. I vurderingen av tiltak for å unngå ulykker bør begge innfallsvinkler vurderes. Den enkelte aktørs styring av risiko har særlig blitt aktualisert gjennom en rekke hendelser i Nordsjøen i 2007 og Andre miljøkonsekvenser seismikk Under punktet andre miljøkonsekvenser omfatter utredningen skadevirkninger knyttet til seismiske studier og annen støy. Dette er grundigere behandlet i en underlagsutredning (DNV Energy ). Det er manglende kunnskaper om både adferdsmessige og fysiologiske effekter på fisk og sjøpattedyr og andre marine organismer når det gjelder støy generelt og seismikk spesielt. Effektene menneskeskapt lyd har på fisk spenner fra å forstyrre kommunikasjon med artsfrender, til mer direkte effekter på stressnivå og immunsystemet, midlertidig eller permanent hørselstap, skade på kroppsvev, død eller skade på egg og larver. Et sentralt punkt er faren for dødelighet hos fisk i tidlige livsfaser som eksponeres for seismikk. Etter WWFs oppfatning konkluderer utredningen mer tydelig enn det er grunnlag for i eksisterende forskningsresultater når det gjelder dødelighet på fiskegg og -larver i forhold til skyting av seismikk. Et annet sentralt punkt, som er gjenstand for økende internasjonal 18

20 forskningsaktivitet er faren for skader på hørsel hos fisk. Nyere forskningsarbeid har konkludert med at høyt lydnivå kan skade sansecellene i det indre øre og produsere hørselstap. Dette problemet er ikke viet særlig oppmerksomhet i utredningen. Når det gjelder effekter på adferd på voksen fisk konkluderer utredningen, korrekt etter vår oppfatning, med mangelfull kunnskap på hvordan støy påvirker adferden. Skremmeeffektene på fisk er bakgrunnen for at faginstanser i dag fraråder skyting av seimsikk i konsentrerte og verdifulle gyteområder, som utenfor Lofoten/Vesterålen i gyteperioden for nordøstarktisk torsk. Erfarne fiskere stiller spørsmålstegn ved om tilsvarende effekter kan påvirke adferd til migrerende bestander tidlig i gytevandringen eller under beitevandring. Det stilles også spørsmål ved hva slags vern andre arter som gyter i andre perioder og på andre steder har. WWF mener at slike effekter må utredes. For sjøpattedyr er det dokumentert at hval kan vise fluktresponser og andre atferdsendringer, tilsvarende stressreaksjoner, som følge av menneskeskapt støy. Støy vil også kunne hindre mulighetene til å oppdage lydsignaler som kommunikasjonsrop, ekkolokaliseringslyder og naturlige lyder i miljøet som er viktige for dyrene. Den store usikkerheten knyttet til effektene av seismikk og det en kan anta blir et høyt aktivitetsnivå innen seismiske studier i kommende år - både i kartleggings/letefase, i forbindelse med oppdatering av eldre data, og i økende grad i driftsfase på oljefeltene - tilsier en grundig behandling av temaet i utredningsarbeidet. Gitt de store kunnskapshullene rundt seismikk og andre former for støy er det vår oppfatning at utredningen er for lite detaljert med hensyn til grunnleggende forsknings- og forvaltningsutfordringer. Det er også for lite vurdering av hva som er utfordringene i forhold seismikk i forhold til de ulike økosystemer og arter i ulike deler av forvaltningsområdet. Ved siden av seismikk bør også effekten av andre former for støypåvirkning fra petroleumsindustrien utredes, herunder støy fra undervannsinstallasjoner. Kunnskapsstatus og -behov WWF er som påpekt ovenfor kritisk til oppsummeringen under punktet Kunnskapsstatus og - behov, der det heter at det er generelt god kunnskap om petroleumsvirksomheten og dens påviste og mulige virkninger under normal drift (s. 147). WWF kan ikke se at utredningen støtter en slik konklusjon når det gjelder punktene om naturressurser og miljø. Ved siden av effektene av små utslipp er ny forskning om kjemikalier i produsert vann og virkninger av støy er ytterligere eksempler på ny kunnskap om potensielt alvorlige effekter av praksiser som har vært drevet i flere tiår. Gjennomgående synes kunnskapsmangler å bli nedvurdert og konklusjoner som peker i retning av små effekter på naturmiljø framhevet, tross kunnskapsmangel. 19

21 Det er likevel en positiv erkjennelse at det i utredningen påpekes behov for økt kunnskap på en rekke områder som kumulative miljøeffekter, effekter på bunnsamfunn og effekter av seismikk på fiskeadferd, fysiologiske effekter på fisk, langtidsvirkninger på sjøpattdyr samt effekt av elektromagnetiske målinger. WWF foreslår følgende tiltak i forvaltningsplanen: Et antall områder av spesiell verdi for økosystemene vernes permanent mot utvinning av olje og gass. Dette omfatter Mørebankene; Frøyabanken, Haltenbanken og kystnære farvann utenfor Trøndelag; Sklinnabanken og kystnære farvann utenfor Helgeland, Vestfjorden; Eggakanten og Jan Mayen-sonen. (se vedlegg) Krav til utslipp til sjø settes lik kravene til ny aktivitet i Barentshavet. Støyforurensning knyttet til petroleumsvirksomhet, herunder skyting av seismikk, må underkastes konsekvensutredning. Manglende kunnskap om effekter av støyforurensing må tilsi en streng vurdering av forespørsler om tillatelse til slik virksomhet, med spesiell vekt på dødelighet hos yngel, egg, skader hos voksen fisk og skremmeeffekter. Effekkter på alle arter, ikke bare de viktigste kommersielle fiskebestandene, må vurderes. 20

22 Sektorutredning - Konsekvenser av petroleumsaktivitet og andre energiformer til havs, forts. På de påfølgende sidene følger WWFs kommentarer til sektorutredningens punkter om offshore vindkraft. Med Europas beste vindressurser utenfor norskekysten er det store muligheter for fornybar energiproduksjon. WWF er positive til en satsing på og utvikling av offshore vindenergi. Samtidig advarer WWF sterkt mot å sette i verk tiltak som isolert sett kan være positivt for klimaet, men som har andre negative effekter på økosystem og biologisk mangfold. Derfor må hensynet til biologisk mangfold og viktige naturverdier være førende for konsesjon og eventuell plassering av vindkraftanlegg. Vindkraftanlegg som medfører alvorlige inngrep og konsekvenser for naturen, er ikke miljøvennlig energi. For å sikre høy miljømessig integritet og folkelig aksept, må teknologiutviklingen følges av en parallell og bred vurdering av miljøutfordringer. Det er svært positivt at offshore vindkraft utredes i forbindelse med forvaltningsplan Norskehavet, og det er positivt at utredningen trekker inn mye av den eksisterende forskningslitteraturen når det gjelder miljøeffekter av offshore vindkraft. WWF forventer at forvaltningsplanen for Norskehavet kommer til å legge føringer på fremtidig utbygging av offshore vindkraft, og utredningen er således et viktig dokument for å sikre miljømessig integritet. Generelle kommentarer: Framtidsbildet: Utredningen er basert på et fremtidsbilde i 2025 med maksimalt ett vindkraftanlegg i det aktuelle området. Selv om dette kan være realistisk, er det viktig å understreke at disse utbyggingene bare er en begynnelse på en sannsynlig omfattende utvikling av offshore energiproduksjon. Negative miljøeffekter av én vindpark kan synes små. Konsekvensene av noen vindmøller sammenliknet med et fremtidsscenario på flere hundre møller, vil kunne avdekke andre og langt sterkere responser enn det en har dokumentert til nå (NINA Rapport 338, Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl ) Utredningen burde derfor på dette punktet sett lenger enn Føre-var-prinsippet: I tabell 31 vurderes konsekvensene ved offshore energiproduksjon som ubetydelige, samtidig som usikkerheten anslås til å være små (unntatt for sjøfugl) og kunnskapsnivået lavt for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Det er grunn til å stille noen kritiske spørsmål ved disse konklusjonene. Konsekvensene kan virke ubetydelige delvis fordi vi vet altfor lite. En må kunne forvente at med økende kunnskap om effekter på naturmiljøet, vil det kunne avdekkes flere negative konsekvenser for de nevnte artsgruppene. 21

23 I dag er mange forskningsresultater uten konklusjon. Samtidig gir vitenskapelige vurderinger rimelig grunn til bekymring for mulige skadevirkninger på miljøet. Å vurdere konsekvensene som ubetydelige på bakgrunn at et lavt kunnskapsnivå, kan resultere i at en føre-var-tilnærming ikke anvendes ved utbygging, noe som vil være svært uheldig. Norge har forpliktet seg til den internasjonale konvensjonen om biomangfold (Riokonvensjonen 1992) der det fastslås at for å beskytte miljøet skal statene ut fra egne forutsetninger gjøre utstrakt bruk av føre-var-prinsippet. Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse. På grunn av mangelfull kunnskap krever WWF en sterk føre-var-tilnærming, omfattende overvåking og en plan for hvordan kunnskapshullene skal tettes, inkludert økonomiske midler til forskning. Underestimering: OEDs utredning underestimerer omfanget av de negative effektene på arter sammenliknet med viktige konklusjoner i Multiconsults (Multiconsult Rapport Arealkonflikter ved etablering av vindkraftverk og bølgekraftverk i Norskehavet) og NINAs underlagsrapporter. Dette bidrar til å svekke troverdigheten og gyldigheten til utredningen og kan få uheldige konsekvenser siden OEDs endelige rapport er hoveddokumentet i forvaltningsplanen. Tabell (NINA) vurderer konsekvenser for sjøfugl for små når det gjelder habitattap og barriereeffekter og ubetydelige for direkte dødelighet. Tabell 31 (OED) har derimot krysset av for hovedsakelig ubetydelige konsekvenser. WWF understreker at det er en vesentlig forskjell å vurdere konsekvensene som små, kontra ubetydelige. Mulitconsults rapport konkluderer med at støy fra vindkraftverk kan ha en potensiell påvirkning på fisk når det gjelder kommunikasjon. Videre sies det at den manglende kunnskap tilsier at en ikke kan konkludere om påvirkningen/konflikten er stor eller liten, noe som ikke fremkommer i OEDs rapport. Derimot er det i tabell 31 anslått at konsekvensene for fisk er ubetydelige og usikkerheten liten. Av hensyn til viktige fremtidige avgjørelser, mener WWF at OEDs endelige utredning må endre nevnte konklusjoner slik at det er fullstendig overensstemmelse mellom de ulike utredningene. Underestimering av miljøkonsekvensene svekker troverdigheten til forvaltningsplanen betraktelig. Utslipp til sjø (4.1.2) Skipshavari som følge av kollisjoner er ikke tatt med i utredningen: OEDs utredning nevner bare utslipp til sjø i forbindelse med havari av vindturbiner. Offshore 22

24 Støy (4.1.4) vindkraftverk vil imidlertid også medføre økt risiko for kollisjoner med skip (Multiconsult, 3.6.3), noe som kan utgjøre en langt mer omfattende utslippskilde. WWF mener det er viktig at denne risikofaktoren fremkommer i den endelige utredningen og ikke bare de lokale utslippene fra vindturbiner. I utredningen er konsekvensene av støy anslått for fisk og sjøpattedyr under anleggs- og driftsfase. Bildet som tegnes er imidlertid mangelfullt når det gjelder mulige negative konsekvenser for de aktuelle artene. Viktige nøkkelarter mangler i utredningen: I utredningen belyses problemstillingen med lavfrekvent støy som kan kamuflere/påvirke kommunikasjon mellom fisk. Konsekvensene av dette er imidlertid ikke diskutert. I en rapport fra Havforskningsinstituttet, HI, (Steen et.al 2006) 1 nevnes det i tillegg til kommunikasjon at støy kan påvirke navigasjon, orienteringsevne, og at det kan utløse fluktreaksjoner. Dette kan spesielt ha negativ betydning for vandrende fiskearter (f.eks. sild, sei, torsk) som vandrer mot gytefelt på Møre. Disse artene er nøkkelarter (spesielt viktige arter i økosystemet) og derfor kan negative påvirkninger på gytesuksessen få svært store konsekvenser. Dette er forhold er ikke trukket fram i utredningen. Redusert habitatkvalitet: Den samme rapporten fra HI sier også at anleggsfasen og spesielt pæling på sedimentbunn og sprenging vil kunne gi hørselsskader på arter som sel og nise dersom de befinner seg i nærheten (Steen et.al 2006). I OEDs utredning er det forventet en reaksjon i form av unnvikelse fra området. Det må her også tas i betraktning at en eventuell unngåelse av anleggsområdet kan bety at viktige funksjonsområder må forlates, noe som bla. kan medføre redusert kvalitet på næringstilgangen. Negative påvirkninger på sjøpattedyr er ikke tatt med i utredningen: OEDs utredning viser til undersøkelser ved Horns Rev der det ikke ble funnet noen signifikant forskjell i antall niser innenfor og utenfor vindkraftverket og konkluderer dermed at påvirkningen på marine pattedyr synes liten under drift av et vindkraftverk. Ved Nysted vindkraftanlegg viser imidlertid tilsvarende undersøkelser en klar nedgang i antall niser, både under konstruksjon og drift (Teilmann et.al 2006). 2 Denne 1 Steen, H., Nilsen, K.T., Agnalt, L., Alvsvåg, J., Asplin, L., Jelmert, A., Dahl, E. & Dalen, J Marinøkologiske ringvirkninger av vindmøller til havs. Havforskningsinstituttet, Flødevigen, 4817 HIS. 2 Teilmann, J., Tougaard, J. & Carstensen J., NERI. Summary on harbour porpoise monitoring around Nysted and Horns Rev Offshore Wind Farms. Report to Energi E2 A/S and Vattenfall A/S. Ministry of the Environment, Denmark