Saksnr Utval Møtedato Formannskapet

Transkript

1 Arkivref: 2008/ /2009 Saksh.: Tore Myhre Bjelland Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - PLANPROGRAM Framlegg til innstilling: Kommunestyret vedtek i medhald av i Plan- og bygningslova forslag til planprogram for revidering av kommuneplanen.

2 Rådmannen, Vedlegg Trykte vedlegg:forslag til planprogram Hefte med høyringsmerknader Bakgrunn/faktiske opplysningar Formannskapet vedtok i møte å senda forslag til planprogram for revidering av kommuneplanen ut på høyring med uttalefrist Planprogrammet vart sendt på uttale til statlege regionale etatar, fylkeskommunale organ, ulike lag og organisasjonar, større verksemder, grunneigarar og utbyggarar. I tillegg har planprogrammet vore kunngjort i aviser og på kommunen si internettsida. Programmet og vore lagt ut på offentleg ettersyn i Kundetorget i Rådhuset, Folkebiblioteket i Kulturhuset og butikken på Huglo. Til saman er det i løpet av oktober kome inn 36 merknader og innspel som fordeler seg slik: 7 merknader frå statlege og fylkeskommunale organ 5 merknader frå lag, organisasjonar, kommunale organ m.m. 24 innspel frå private utbyggarar og grunneigarar om endringar i arealdedelen Nærare om planprogrammet Som ein lekk i planarbeidet med revidering av kommuneplanen, skal det utarbeidast eit planprogram som skal gjera greie for Føremålet med planarbeidet Planprosessen med fristar og deltakarar Opplegget for medverknad Kva alternativ som skal vurderast og trongen for utgreiingar I høve til tidlegare er det eit sterkare krav til konsekvensutgreiing. Det er difor eit eige kapittel i planprogrammet som viser kva som skal konsekvensutgreiast. Forslaget til planprogram skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn samstundes med varsling av planoppstart. Ved siste kommuneplanrevidering som kommunestyret godkjende i 2006, gjennomførte kommunen ein relativt brei og omfattande prosess i samarbeid med KS- prosjektet Framtidens kommuner for å få fram grunnlaget for satsingsområde, mål og tiltak. Dette er bakgrunnen for at kommunen no vil leggja hovudvekta på arealdelen der det med utgangspunkt i nemnde innspel er viktig å trekkja opp dei langsiktige strategiane. For dei andre satsingsområda i samfunnsdelen vil det difor i større grad vera ei ajourføring av målsetjingar, mål, strategiar og tiltak. Unntaket er Næring og sysselsetjing som no er kalla Arbeid og næringsliv der dagleg leiar i SNU AS er kome inn som prosjektleiar for å få til ei sterkare samordning mellom satsingsområdet i kommuneplanen og dei langsiktige planane til SNU AS som er kommunen sitt næringsutviklingsselskap. I tillegg lyt satsingsområda innarbeida konsekvensane av fleire kommunale planar, som t.d. Styringsdokumentet for oppvekst, Klima og energiplanen og Kommunedelplanen for Leirvik. For sterkare å synleggjera viktige tema som lokal senterstruktur og samferdsel er namnet på satsingsområdet Byutvikling endra til Byutvikling, senterstruktur og samferdsel. I planprogrammet inngår følgjande satsingsområde under samfunnsdelen: Byutvikling, senterstruktur og samferdsel Estetikk, miljø og trivsel Arbeid og næringsliv Oppvekst Rehabilitering, helse og omsorg 2 av 6

3 I tillegg kjem eige kapittel om arealdelen. Ved utarbeiding av planprogrammet er det føreteke ein gjennomgang og ajourføring av overordna målformuleringar innan kvart satsingsområde (målsetjingar og delmål) som inngår i planprogrammet og som skal vera førande for utarbeiding av det meir detaljerte plandokumentet, der strategiar og forslag til tiltak vil bli innarbeidd. Merknadene Etter den nye planlova skal forslag til planprogram sendast ut på høyring samstundes med varsling om at planarbeidet vert starta opp. Merknadene frå statlege og kommunale organ gjeld først og fremst sjølve planprogrammet og vidare planoppfølging, medan innspela frå private og utbyggarar gjeld arealdelen. Merknadene frå lag og organisasjonar gjeld både planprogrammet og arealdelen. Merknadene som er retta mot arealdelen og som gjeld utbyggingsområde, vert ikkje vurdert i denne saka som gjeld planprogrammet. Desse merknadene og innspela vert vurdert nærare i samband med revidering av arealdelen og inngår i den samla saka om kommuneplanen som seinare kjem til politisk handsaming. Dei fleste merknadene til planprogrammet kom innan fristen Men fylkeskommunen sin uttale vart først motteken 21. okt I det etterfølgjande vert stutt momenta frå merknadene lista opp og kommentert. Forsvarsbygg har ingen merknad Kystverket ber om at farleier, ankringsplassar, riggområde, akvakultur m.m. blir vist i planen og at søknadsplikta etter Havne- og farvannsloven blir teke inn i planbestemmelsene. Det vert og peika på at det er viktig at kommunen belyser sjøtransport i planarbeidet. Kommentar - Farleier m.m. blir vist i arealkartet. Sjøtransport blir vurdert som ei av transportformene under kap. om samferdsel. Fiskeridirektoratet har merknader som gjeld låssettingsplassar, reketrålfelt, oppvekstområde for torsk og akvakulturområde. Kommentar Desse merknadene blir følgt opp i arealdelen. Fylkesmannen peikar på at planprogram for kommuneplan framstår som lettlest og gjennomarbeidd. Programmet er pedagogisk lagt opp og det er egna som informasjon til allmenta. Dette er positivt og medverkar til oppfølging og krava om ei open haldning, innsyn og deltaking. I oppsummeringa peikar fylkesmannenvidare på at planprogrammet tek opp dei viktigaste tema i den nasjonale arealpolitikken. Fylkesmannen gjer likevel merksam på følgjande tilhøve: Under nasjonale føringar saknast St.melding nr. 26( ) om regjeringa sin miljøpolitikk og riket sin miljøtilstand og vidare vert det påpeikt formell status vedr. rikspolitiske bestemmelser som gjeld kjøpesentra. Det vert peika på nye retningsliner for klima og energiplanlegging fastsett og ny forskrift om konsekvensutgreiing frå Det vert vidare gjort merksam på at det ikkje er fokusert på tema landskap og vassdrag. Jordvern må liggja inne som premiss i planarbeidet og samfunnstryggleik og beredskap må følgjast opp i planarbeidet. Kommentar planprogrammet er justert ved at miljø er meir tydleggjort og momenta som vert peikt på er elles følgt opp i revidert planprogram etter høyringa. 3 av 6

4 Den norske kyrkja har ingen merknad til planprogrammet, men opplever det som positivt å bli trekt inn i planarbeidet. Statens vegvesen peikar på at det er viktig med ein samordna areal- transportpolitikk og at det er viktig at klimaplanen leggest til grunn når ny utbygging vert planlagt. Ved ny utbygging i Heianeområdet er det viktig at ny infrastruktur for kollektiv, gang- og sykkeltrafikk leggest inn som tidleg premiss. Helst bør lokal biltrafikk løysast utan å bli leia inn på E39. Det vert og peikt på trafikksikring og universell utforming m.m. Vegvesenet vil og utarbeida eit støysonekart som kan liggja ved arealkartet. Kommetar kommunen har starta saman med Vegvesenet ein forstudie for E39 med tilførselsvegar som vil bli følgt opp i kommuneplanarbeidet. Dei momenta vegvesenet elles tek opp vil liggja sentralt i planarbeidet, mellom anna er dette tydeleggjort i arealdelen med nye delmål 7 og 8 om samordning av transport og arealpolitikk, og trafikksikring. Hordaland fylkeskommune kjem med ulike merknader dels til samfunnsdelen som det vert hevda synest vel detaljert og omfattande, samstundes som det vert sakna grundigare konkretisering av problemstillingane tilknytta arealdelen. Det vert og peika på utfordringane i høve til langsiktige grenser mellom bruk og vern av viktige areal og behov for utgreiing om bustadbehov m.m. Under samferdsle meiner fylkeskommunen at det bør utarbeidast ein overordna trafikkanalyse som kan gje premissar for ein heilskapeleg plan for infrastrukturen som må omfatta både det overordna vegsystemet, sekundere vegar, kollektivtrasear, terminalløysingar og gang- sykkelvegar. Det vert og understreka behovet for trafikktryggleik og universellutforming. Kulturminne må visast på arealkartet og kulturminnevern trekkjast fram som eit delmål. Når det gjeld konsekvensutgreiing, saknar ein klima som tema og ei større konkretisering. Fylkeskommunen legg ved mal som viser tema i samband med konsekvensutgreiinga. Fylkeskommunen avsluttar med ei oppsummering der fylkeskommunen elles vurderer planprogrammet for revidering av kommuneplanen som tilstrekkeleg ut frå fylkeskommunen sine ansvarsområde og fylkeskommunale mål og retningsliner inklusive kulturminnevern. Kommentar - Ved denne rulleringa er planstrategien ein del av planprogrammet, jamfør siste avsnitt i innleiinga til planprogrammet. Samfunnsdelen som tek for seg satsingsområda og skal leggja føringar for samfunnsutviklinga og arealbruken vert nødvendigvis noko omfattande med bakgrunn i talet på satsingsområde. Når det gjeld arealdelen, har ein i utgangspunktet teke med dei viktigaste områda, men dette kapitlet er supplert med delmål om trafikk og kulturminnevern som dekkar fylkeskommunen sine merknader. Elles vil ein del av tilhøva som er påpeikt naturleg inngå som del av planarbeidet. Programmet for konsekvensutgreiing er bearbeidd og supplert med bakgrunn i ny forskrift og malen frå fylkeskommunen. Norges Handikapforbund Stord ber om at universell utforming blir følgd opp og at det vert tidfesta når målet som er fastsett av regjeringa,er nådd. Forbundet ber om at det vert fokus både på bustader, snøggbåtar og bussar. Kommentar det er ein føresetnad at dette vert følgt opp i planarbeidet. Stord Næringsråd tek opp ulike moment vedrørande næringsliv. Kommentar dette vil bli følgt opp i vidare planarbeid. Stord Idrettsråd meiner at idrett, friluftsliv og kultur kunne vore eige satsingsområde, og peikar elles på behov for fleire areal til trening og kamp for fotball i årsklassane 7 19 år. Areal til regionanlegg og 4 av 6

5 storhall for fotball og nytt treningsfelt på Vikahaugane er behov som idrettsrådet og ser. Vidare må lebelte og grøntstrukturar sikrast. Idrettsrådet ønskjer og å delta aktivt i planarbeidet. Kommentar Arbeidet med lokalisering av nye idrettsanlegg og ballbanar vert følgt opp i arealdelen og idrettsrådet vil bli invitert til å koma med forslag Rådet for funksjonshemma ber om at universell utforming skal gjelda alle bustader med verknad frå Kommentar uttalen vert vurdert i vidare planarbeidd. Barnehagekonsulent og barnehagestyrarar kjem med ulike merknader; mellom anna at det no bør setjast fokus på kvalitet og ikkje kapasitet når det i dag er fleire ledige plassar i ulike barnehagar. Kommentar merknadene er følgt opp. Private utbyggarar og grunneigarar har sendt inn 24 innspel til utbygging og arealendringar. Rådmannen reknar med at det vil komma fleire utover i planprosessen. Sjølv om desse innspela vert vurderte i det seinare arbeidet med arealdelen, vert alle innspel for ordens skuld lagt ved til orientering. Justert planprogram etter høyringa I tillegg til endringane som er kommenterte i samband med gjennomgang av merknadene, er det innarbeidd endringar under satsingsområdet Arbeid og næringsliv: Delmål 3 Stord vert føregongskommune innan havbruksteknologi, er erstatta med Miljøteknologi som forretningsmessig satsingsområde Finanskrisa har særleg ramma torskeoppdrettsnæringa hardt. Potensialet for å få eit stort tal arbeidsplassar innan denne næringa, har det siste året blitt kraftig redusert. Det er i tillegg få konsesjonar tilgjengeleg for laks- og torskeoppdrett i kommunen. Ytre rammevilkår har difor medverka til at det også bør satsast innan nye næringar, og der peikar miljøteknologi som forretningsområde seg ut som eit naturleg satsingsområde for industrien i Sunnhordland. Miljøteknologi har difor blitt løfta fram som eige delmål. Teksten under delmål 1 Miljøteknologi er naudsynt for å møta dagens og framtidas miljøutfordringar nasjonalt og globalt, og kan ( ) er flytta til delmål 3. Endringa i formuleringa er i tråd med ny strategi og handlingsplan for SNU i 2010, samt tilbakemeldingar frå næringsliv som no ynskjer ei auka satsing på nyskapinga innan miljøteknologi. Omformulering av Delmål 6 Stord vert posisjonert som lokomotivet i regionen til Styrking av Stord sin posisjon som lokomotivet i regionen. Det er i kulepunkt 3 under Delmål 6 lagt til (i kursiv) Tiltrekkja og halda på kvalifisert arbeidskraft ettersom ein grunna finanskrisa og utsette offshoreinvesteringar ser det minst like viktig å halda på den kompetansen industrien har. Ny formulering Tiltrekkja og halda på kvalifisert arbeidskraft. Det er nytt delmål 8 Stord vert vidareutvikla som senter for handel og service. Dette delmålet er i gjeldande kommuneplan. Det er framleis grunnlag for å auka handel - og servicetilbodet i regionsenteret Stord, ikkje minst i høve til omlandet, og å redusera handelslekkasjen. Vidare er miljøprofilen kome sterkare fram under satsingsområdet Miljø, estetikk og trivsel som difor er omarbeidd og oppdatert i høve til vedteken klima - og energiplan. Når det gjeld satsingsområdet Oppvekst, så er det ført til eit nytt delmål 5 som gjeld det fysiske miljøet: Sikra barn og unge tilstrekkelege og stimulerande leike- og opphaldsareal i utbyggings- og fortettingsområde. 5 av 6

6 Elles er kapitlet om konsekvensutgreiing gjort meir omfattande med bakgrunn av ny forskrift og høyringsinnspel. Samstundes er også framdriftsplanen justert slik at planvedtak kan liggja føre i sept Men framdrifta er avhengig av at ein får til eit godt samspel med statlege og fylkeskommunale organ. Økonomi Slik ein vurderer det i dag er det behov for om lag kr til kjøp av tenester for å fullføra planarbeidet. Dette gjeld kjøp av tenester til prosjektleiing, utgreiing av deltema som strandsoneplanlegging, trafikkanalyse, utarbeiding av plankart, arealvurderingar m.m. Ein del av utgiftene vert dekka av løyving på 2009-budsjettet. Resten lyt finansierast i I rådmannen sitt budsjettforslag for 2010 er det avsett kr til planlegging. Oppsummering Rådmannen sluttar seg til planprogrammet slik dette no ligg føre med dei endringar som er gjort etter høyringa. Rådmannen vil elles peika på at det nye planlovverket med forskrifter som har meir omfattande krav til planprosedyrer og kartgrunnlaget fører til auka ressursinnsats i samband med kommuneplanarbeidet. Det er også så vidt nytt planverk at det knyter seg ei uvisse til korleis det skal omsetjast i praksis. Framlegg til innstilling: Kommunestyret vedtek i medhald av i Plan- og bygningslova forslag til planprogram for revidering av kommuneplanen. 6 av 6