Yrkesretting av fellesfag,

Transkript

1 Yrkesretting av fellesfag, et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen med konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor Jorunn Dahlback Høgskolen i Oslo og Akershus EL, BA og TIP Foto: Yrkesfaglig praksis Verktøymakerfaget (TIP)

2 Eksemplene er hentet fra: Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:, TIP, BA og EL + HO, RM, DH, NA, MK Forskningsprosjektet KIP 3 forskere fra HiOA og 1 forsker fra NTNU 12 videregående skoler (Vg1 og Vg2) Utdanningsprogram: BA, EL + RM, HO, DH og MK Utviklings- og masterprosjekt i etterkant av KIP BA: Hellerud vgs. (masteroppgave) BA: Olav Duun vgs. (FYR prosjektet) BA: Skarnes vgs. (FYR prosjektet) Foto: Yrkesfaglig praksis dataelektroniker (EL)

3 KIP = fokus på Yrkesrelevans Mening - Elevmedvirkning FYR = Fellesfag - Yrkesretting - Relevans

4 FYR Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker. = hvordan og hvorfor?

5 Et mål for fagopplæringen i Kunnskapsløftet Å skaffe arbeidslivet og de ulike bransjene kvalifisert arbeidskraft i tråd med samfunnets behov Foto: Yrkesfaglig praksis billakkering (TIP)

6 Hva betyr dette i praksis? Hvilken kompetanse skal elevene opparbeide i programfagene og hva skal de lære i fellesfagene? (læreplananalyse for å oppnå yrkesrelevant opplæring) Hvordan samarbeide/ organisere PtF, FF og FP? (mening og yrkesrelevans) Foto: Yrkesfaglig praksis dataelektroniker (EL)

7 Læreplanene er gjennomgående: Mye mindre detaljert Utformet som svært generelle kompetansemål Stort handlingsrom til hver enkelt skole, lærer og elev!!! Hvordan utnyttes dette handlingsrommet i samarbeidet mellom programfagene og fellesfagene? Foto: Yrkesfaglig praksis rørlegger (BA)

8 Yrkesretting i et: 1. Individperspektiv (tilpasset den enkelte elevs yrkesvalg / yrkesinteresser) 2. Bransjeperspektiv (tilpasset til den enkelte bransjes behov for kompetanse) 3. Samfunnsperspektiv (tilpasset samfunnsutviklingen, og utvikle et bevisst samfunnsansvar - bærekraftig utvikling, helse, miljø osv.) Foto: Yrkesfaglig praksis IKT service (EL)

9 Funn fra forskningsprosjektet - de 2 viktigste suksess kriteriene: 1. Organisering Av både undervisningen / timeplanen / teamene Faste møtearenaer mellom fellesfaglære og programfaglærere Tett samarbeid i opplæringen som foregår både på skolen og i arbeidslivet (PtF, FP, FF) 2. Relevans Innsikt i hverandres kompetansemål / læreplaner (FF, PF og PtF) Vinn vinn situasjon (opplevelsen av gjensidighet og eierforhold til oppgavene/ opplæringen fra både FF, PtF og PF) At elevene opplever at det de lærer er noe de har bruk for i videre yrkeskarriere - yrkesrelevans (FF, PF og PtF) Tverrfaglige oppgaver/ oppdrag/ tentamen / eksamen

10 Eksempel fra Hellerud vgs. - BA Elevene må merke en forskjell fra ungdomskolen de har valgt en praktisk linje Dag Midtland, Matematikklærer Kilde: Glenn Johnsrud (programfaglærer) og Dag Midtland (matematikklærer), Hellerud vgs.

11 Matematikk i verksted Kilde: Dag Midtland, Hellerud vgs.

12 Kilde: Dag Midtland, Hellerud vgs.

13 Små grupper og små rom Kilde: Dag Midtland, Hellerud vgs.

14 Relevans Kilde: Dag Midtland, Hellerud vgs.

15 Organisering alle lærere som skal samarbeide inne i samme utdanningsprogram på samme dag Mandager 3 deling (3 klasser) 1 økt: Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Matte Engelsk/ Norsk Bygg 2 økt: Engelsk/ Norsk Bygg Matte 3 økt: Bygg Matte Engelsk / Norsk Kilde: Dag Midtland, Hellerud vgs.

16 Resultat: Bedre læringsresultat og karakterer Viktig med oppmuntring og mestring Høyere engasjement og relevans for videre yrkeskarriere Mindre frafall Kilde: Dag Midtland, Hellerud vgs.

17 Olav Duun videregående skole BA Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

18 Felles oppholds- og arbeidsrom 1 klasse Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 2 klasser Vg2 Byggteknikk 5 Programfaglærere 3 Fellesfaglærere: Norsk, engelsk og matematikk (samarbeider også med naturfag- og samfunnsfaglærer) 2 Elevassistenter Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

19 Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

20 Tverrfaglige prosjektuker Oppstartsuka (Vg1 og Vg2) HMS-uka (Vg1 og Vg2) Prosjekt til fordypning Vg1 Prosjekt til fordypning Vg2 Pepperkakehus konkurranse (Vg1 og Vg2) Tverrfaglig tentamen Vg1 Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

21 Prosjekt til fordypning Vg1 og Vg2 Alle elevene har praksis i bedrift med bakgrunn i det yrket den enkelte elev ønsker å fordype seg i (samarbeider med ca. 50 bedrifter) Vg2 uke 43, 44, 10, 11. Vg1 uke 46, 15,16. Yrkesfaglærerne og fellesfaglærerne følger opp elevene i bedriften. Elevene rapporterer og dokumenterer etter endt praksis i bedrift. Alle lærerne vurderer ulike deler av dokumentasjonen definert på forhånd Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

22 Mattelærer: «Det er trivelig å treffe elevene på en annen arena, og det er mye matematikkrelevant å finne på en byggeplass». Bildet: Et verneverdig pumpehus som skal restaureres. Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

23 Praktisk norsk Dokumenterer egen kompetanse i digital lærebok. Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

24 Praktisk Engelsk Praksisperiode Vg1: Undervisningsopplegg- Roleplay Praksisperiode Vg2: Prepare a presentation: How you were introduced to the firm? Security Work operations Photos will be a good support to your presentation Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

25 «Det handler om å opparbeide yrkesstolthet fra dag en på Vg1» «Elevene må føle at de er en del av et team, der de har reel påvirkning» (Programfaglærer, Olav Duun vgs.) Elever fra Olav Duun vgs, Vg1 Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

26 Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs. PÅTVERS-PROSJEKT bli kjent, bli flink Gruppearbeid, 5-6 elever i hver gruppe, 8 grupper. Produkt: Lekehus med prospekt. L O D D VINKEL VATER

27 Oppstartsuka: Bygge lekehus Grupper på tvers av klasser og år Vg2 tegnet og planla Vg1 fikk nødvendig sikkerhetsopplæring Vg2 har veileder- og byggelederansvar Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

28 Prospekt som skal inneholde o en skisse av byggverket, eventuelt en skisse av en detalj/snitt o en tekst som beskriver byggverket, oversett teksten til engelsk o gjerne bilder fra arbeidet, av ferdig produkt og av bedriften o verdi på bygget Hva er verdien i kroner på det huset dere har bygd? o Materialkostnad Husk 10 % svinn Oppgi kostnad med og uten merverdiavgift Dokumentasjon Logger med bilder, prosessbeskrivelser, begrunnelser og vurdering Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

29 Etterarbeid: Norsk: Salgsbrev. Prospektet er et vedlegg til brevet dere skal sende til den/de som skal overta huset. Brevet skal si noe om hvem dere er, hva dere har jobbet med i dette prosjektet, at dere tilbyr lekehuset. Spørreskjema: Evaluering av prosjektet Engelsk: Beskrive arbeidsprosessen Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

30 Måling og beregning En elev får i oppdrag å måle opp alle yttervegger, dører og vinduer. Målene skrives opp på det vi har for hånden og tas med tilbake til skolen. Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

31 Materiale til neste matematikktime: Hvor mange m2 bordkledning trenges det? Hvordan skal de fordeles på hver vegg til tømmermannskledning? Hva koster det? (Husk å regne med 10 % svinn (osv.) Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs. «Elevene forstår hva vi snakker om, de synes det er relevant, og det er en stolt ung mann som Øystein har Bjorøy, notert Olav Duun målene vgs. på planken».

32 Skarnes videregående skole Oppgavebok i matematikk tilpasset Bygg og anleggsteknikk Du skal slå på utvendig liggende panel på en vegg Huset er 8 m bredt og 3 meter høyt. Takvinkelen er 45. Det stående vinduet har målene 1120 x 1800 og det liggende vinduet har målene 2200 x Hvor mange kvadratmeter panel går med til veggen? 2. Hvor mye panel må du bestille når du må legge på 12 % kapp? Kilde: Kai Adsen, Skarnes vgs.

33 Vg1 elektrofag Grunnleggende ferdighet Vg1 elektrofag: Å kunne regne i elektrofag innebærer å utføre beregninger i planlegging, vurdere måleresultater og forstå sammenhengen i elektriske systemer.

34 EKSEMPLER på temaer for YRKESRETTING Målestokk på plantegninger 1:50 Beregne areal av rom ut fra utvalgte plantegninger Effektberegning: for varme installasjon for rom med utregnet areal for tilkobling av vern eks 16 A vern Lysberegninger ut fra areal og funksjon Beregning og forståelse av motstand i en leder Beregninger ved hjelp av: elektriske formler som P=UI, U=RI elektriske formler av spenningstap i ledningsnettet Se på måleresultater av elektriske størrelse opp mot beregning Trekantberegninger ved hjelp av sinus og cosinus i kretser med induktiv og ohmsklast Roten av ett tall og trefase beregninger Kilde: Inger Vagle (HiOA / Faglig råd for elektrofag)

35 Yrkesretting og / eller yrkesforankring? Yrkesretting Yrkesforankring To sider av samme sak? Foto: Jorunn Dahlback

36 Hva trenger elevene å lære hvis vi ser år frem i tid? Ludvigsen utvalget leverte sine anbefalinger til regjeringen 15. juni 201 Hovedspørsmål i utredningen er følgende: Hvilken kompetanse vil være viktig for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene? Jorunn Dahlback

37 Fire kompetanseområder er gjennomgående i rapporten: 1. Fagspesifikk kompetanse 2. Kompetanse i å lære 3. Kompetanse i å utforske og skape 4. Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Jorunn Dahlback

38 Fagfornyelse gjennom fagområdene Anbefaler at fagfornyelsen ikke begynner i det enkelte fag, men i fagområdene i skolen Matematikk, naturfag og teknologi Språkfag Samfunnsfag og etikkfag Praktiske og estetiske fag De ulike fagene i hvert fagområde må sees i sammenheng Det anbefales at læreplanene i fellesfag rettes mot de ulike utdanningsprogrammene, og kan virke sammen med programfagene. Færre kompetansemål i fellesfagene kan bidra til å redusere stofftrengselen i fagene Jorunn Dahlback

39 Tre flerfaglige temaer er særlig viktige: 1. Bærekraftig utvikling 2. Det flerkulturelle samfunn 3. Folkehelse og livsmestring

40 Tidligere rektor ved Sogn vgs. (i Hernes 2010): Elever som ses på som skoletrøtte er ikke lei av å lære, men kanskje heller trøtte av å ikke lære.

41 Takk for oppmerksomheten! Foto: Jorunn Dahlback