ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

Transkript

1 ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr årgang Duevennen

2 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn His tlf Bergen Praktdueforening Formann Per Nielsen, Linhaugen 12, 5357 Fjell tlf , mobil E-post: Buskerud Rase & Flyvedueforening Kontaktperson: Jan Erik Andersen Strømshaug gt Hokksund Tlf E-post: janeri-2@online.no Haugesund Rasedueforening Formann Jan Oksnes, Stordalsveien Haugesund Tlf E-post: jho52@start.no Rasedueforeningen Bergen Formann Jan Bødtker, Hordnesveien 277, 5244 Fana Tlf Mobil E-post: janboedtker@c2i.net Stavanger og Jæren Rasedueforening Formann Sturle Assersen, Sjukehusveien 27, 4370 Egersund Tlf Mobil o-asser@online.no Østfold Rasedueforening Formann Bjørn Carlo Andersen Lundeheim Allé 4, 1636 Gamle Fredrikstad Mobil Vestfold og Telemark Rasedueforening Kontaktperson: André Lea, Raveien 441, 3239 Sandefjord E-post: andre@rolenda.no tor.maland@sandefjordbredband.net Tegning av abonnement og bestilling av annonser: NRF v/arthur Kallevik Kvevegen 17, 5517 Haugesund Konto: Org. nr: Leder side 3 Kineserduene i fremgang side 5 På besøk hos Trond Børseth side 8 Høstutstillingen i Os 2009 (bilder) side 11 Norsk Petent og noe av rasens faktiske historie side 17 Tanker før starten på en ny avlssesong side 19 Halsnøy 2009 side 20 Gammel årgang - Stamme side 22 Gammel årgang - Egersundog Dalane Rasedueforening blir startet side 24 Gammel årgang - Skandiaskue 1990 side 26 NRF s styremøte side 27 Norsk Golub side 28 Redaktør slutter etter 15 år side 29 Kjære dommere side 29 Forsiden: Foto: Kineser Stoff til Duevennen nr må være tilsendt redaktør innen 15. mars E-post: jo-eljer@online.no Annonsepriser: 1/4-side pr. år kr /2-side pr. år kr. 1000,- 1/1-side pr. år kr. 1500,- 1/4-side pr. gang kr. 150,- 1/2-side pr. gang kr. 250,- 1/1-side pr. gang kr. 500,- Tillegg for farge: 50% Rubrikkannonse opp til 20 ord er gratis. Duevennen

3 Norsk Rasedueforbund Formann: Viseformann: Kasserer: Sekretær: Redaktør: Dommerringens styre: Johan Ebeltoft Madlavegen Stavanger Tlf Mob Kåre John Larsen Hop 5307 Ask Tlf Arthur Kallevik Kvevegen Haugesund Tlf Mob Jørgen Eljervik Grønstad 5590 Etne Tlf Mob Jørgen Eljervik Formann: Yngve Øvstedal Njordsgt Haugesund Tlf Mob yngve.ovstedal@chello.no Leder Godt nyttår! Vi starter det nye år med en meget god påmelding av duer til Landsutstillingen på Sola. Totalt 757 påmeldinger. Det er bra. Fjordåret avsluttet med en Høstutstilling med 480 katalognummer. Det er også bra. Vi gratulerer Bergen Praktdueforening med et meget godt arrangement. Hvorfor så gode påmeldinger av duer til disse to utstillinger? God tilslutning med duer til våre utstillinger er viktig. Det gir økt aktivitet og en mer spennende hobby for mange. Vi gleder oss over denne positive utvikling som vi håper vil vedvare. Det var derfor skuffende at der var så dårlig påmelding til Avlsforum 2009 at det måtte avlyses. Er der ikke behov for mer kunnskap om rasedueoppdrett? Til Landsutstillingen har NRF innvitert formennene i Danmarks Racedueforeninger og Svensk Duvavlsforening til et Nordisk formannsmøte. På agendaen er bl.a muligheten for et Skandia Skue og dommere. Vel møtt på Sola! Johan Ebeltoft Duevennen

4 Avlsråd norske dueraser: Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun Sosialt samvær på Os Spesialklubber : Norsk Tomler Klubb Formann Svein Harald Vikse Eidsbakkane Sand sharviks@online.no Foto Per N. Spesialklubben for Bergens Tomler Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun magne.setersdal@skogoglandskap.no Norsk Petent klubb Formann Robin Arnesen Svaneveien Rolvsøy Dansk Tomler Klubb Formann Bjørn Kjetil Guldbrandsen Vollerheia Rykene bekay@operamail.no Norsk Hønsedueklubb Formann Odd Helge Vågen Alvanutveien Aksdal International kontakt Jan Heldal Dyngelandsveien 111B 5226 Nesttun jan.heldal@broadpark.no Duevennen

5 Kineserduen i fremgang Standardbilde Denne artikkelen ble publisert i danske Raceduen nr. 2 i Hvilke krav stiller vi til en Kineser for at den kan klare seg på stor- og spesialskuer? For å få gode poeng av dommeren er det mange punkter og problemer som skal overvinnes. Jeg vil med disse linjer hjelpe nybegynneren. Loven for vår rase er standarden som så vel vanlige som spesialdommere er forpliktet av. Ved bedømmelse av den moderne Kineser snakker man om to hovedpunkter: Type og struktur. Typen Det stilles i dag de største krav til typen. Som fastlagt i standarden forlanges en kort, bred og dypstillet due med rolig og fortrolig vesen. Det blir ikke sagt noe konkret om størrelsen på duen hvilket synes rimelig, da den gyldige ringstørrelse setter grenser for størrelsen. Vi må si at vi har med en av de mindre dueraser å gjøre. Vi forlanger altså som et av hovedpunktene en kort, bredbrystet og dyptstående due. Disse tre kriterier må sees i sammenheng, proporsjonene må stemme. Et svært bredbrystet dyr har derfor lov til å være litt lengre enn et dyr med et smalere bryst og jeg unnlater derfor å oppgi et bestemt tall i centimeter for lengde, bredde og høyde. Vi forlanger en dypstillet due, men vi ønsker ikke stumpben. Vi ønsker en dyp stand som optisk frembringes ved hjelp av den yppige underpute og lårdusker. Selve bena er alltid ubefjærede. Neglene må være fullt utviklet og skal ha farge etter fargeslaget. Ryggen skal være lett skrånende. Halen består av 12 halefjær og skal være fast lukket. Ved Duevennen

6 en sunn hale forstås optimalt utviklede, brede halefjær. Halekantfjærene skal ikke henge. Dyr som ikke oppfyller disse krav, skal ha en lav bedømmelse. Idealet er ca. to centimeter over jorden de såkalte haleriddere er uønsket. Ved kravet om bredde og korthet kan man ikke forlange at ryggen er så godt lukket som hos andre raser. Slagfjærene skal dog hvile på halen. I de to siste utstillingsperioder (ca. 1998), har jeg lagt merke til at nettopp dyr med fin type og struktur bar slagfjærene under halen. Dette skal man være oppmerksom på i de oppdrett hvor dette forekommer. Slike dyr bør ikke oppnå topp-poeng til tross for alle fortrinn. Det forklares med at ved den fremavlede korte rygg og den store brystbredde, kan ikke dyrene ved avslappet holdning holde vingene oppe de rutsjer ned. Har noen en annen forklaring må de komme frem med den. Jeg anbefaler sammenparring med en litt smalere partner (utligningsparring). Med hensyn til typen skal vi også passe på å få en passende halslengde. Særlig fordelaktige virker dyr når halshvirvlene er litt trykket mot ryggen, hvilket medfører at brystbredden kommer bedre til sin rett i utstillingsburet. Selv om hodet idag ikke er et hovedrasekjennetegn, må man ikke helt forsømme det. Det ønskes en godt trukket hodelinje med passende pannehøyde og pannebredde uten hjørner og kanter, men ikke et kulerundt hode. Dyr uten passende pannehøyde har ofte det uønskede flate hode. Øyenfargen hos de hvite og hvithodede fargeslag er grunnleggende mørk. Hos alle andre farger ønskes alt etter fargeslag fra karminrødt til guloransje. Grå henholdsvis blågrønn iris skal avvises og føre til lav bedømmelse. Øyenrendene skal være glatte og kun litt utviklet. Hos de svarte og blå synes de ofte for brede, man taler om briller som omtales som et ønske fra dommeren. Derimot er røde øyenrender en grov feil hos våre Kinesere. Nebbet skal være middellangt og av sunn og kraftig substans slik at dyrene uten problemer selv kan oppmate sine unger. Dette har man hele tiden vært oppmerksom på selv om Kineseren tidligere tilhørte Mefikkene. For å avrunde bildet på typen krever vi en rolig og fortrolig due. Nervøse og sky duer lar seg ikke bedømme på utstilling og burde, selv om det høres hardt, vært uten poeng. Strukturen Kineseren er utrustet med mange strukturkjennetegn. Vi begynner med flipper. Her dreier det seg om en oppad voksende fjærrekke som tett og fast omslutter forhalsen. Denne skal i idealtilfellet være dypt ansatt og nå til underkanten av øyet. Også strupen skal uten avbrudd være omsluttet noe som dommerne i fremtiden må være mer oppmerksomme på. Flippene skal gå flytende over i manken. Ved manken kommer jeg over til det andre strukturkjennetegnet. Her dreier det seg om vannrette, forlengede nakkefjær som man også ser hos andre raser, slik at bakhalsen blir som en manke. Dette rasekjennetegnet bør man også i høyere grad legge vekt på. Dyr, som ikke viser dette rasekjennetegn, bør ikke lenger få høyeste bedømmelse. Denne rases mest påfallende strukturkjennetegn er putestrukturen som består av tre strukturdeler, nemlig; overputen, skillelinjen og underputen (bukbefjæringen). En rasepreget Duevennen

7 overpute består av lange, brede og yppige brystfjær som vokst opprett/ vannrett og som også til siden vokser ut over vingebuen. Fjærene bør nå til kraveansatsen. En stor overpute kan kun oppnås dersom dyret råder over en passende halslengde. Denne vekst må i dag (1998) være hundre prosent hos hunnene. Til hannene gis det ennå små innrømmelser. Som et avlsproblem oppstrer det stadig en loddrett, delt overpute. Denne grove feilen opptrer overveiende hos hunner. Her dreier det seg om et hudparti uten fjær fra hals til brystben. Da det flyter mefikkblod i Kineseren, er denne grove feilen en arv fra jabotten (krysset). Det anbefales utligningsparring og streng sortering. våre dyr være ønsker hos 90 prosent av dyrene eller grove feil. Under mangler skriver ofte spesialdommeren; for kort skillelinje, for åpen midt i skillelinje (hull) eller skjev skillelinje for å nevne noen av de vanligste bemerkninger. Det tredje kriterium er underputen (bukbefjæringen). Dyr som i dag (1998) av spesialdommere bedømmes til 90 poeng er høyere, må i underputen vise bløte, brede og lange fjær. I utstillingskondisjon skal de dekke vingeknoene fullstendig. Synlig brystben betyr ved håndbedømmelse reduksjon av poeng. Bemerkningen vil være; underpute for fjærfattig eller for kort og smal i fjærene. Som siste strukturkjennetegn i denne rasen har vi lårduskene. Her dreier det seg om en fjærdusk foran lårene. Disse lårdusker vokser nedover og de kan nesten ikke bli for store. Det er ikke nok med tre, fire fjær. Kineseren er i dag anerkjent i alle grunnfarger samt de tilsvarende fortynnede farger. Også som skjoldede og fargehalede. Det stilles i standarden ikke overdrevne krav til fargen, men den bør være ren og gjennomfarget. Som andre strukturdel, har vi skillelinjen. Her dreier det seg om en linje som går fra vingekno til vingekno og som skiller overputen fra underputen. Om denne optisk fjærløse linje er en eller to millimeter bred, er uten betydning. Avgjørende er at den uten buktninger går fra vingekno til vingekno. Den vør være så dypt ansatt som mulig, noenlunde på høyde med brystbenet slik at det er plass til en stor overpute. Med hensyn til denne skillelinje vil det hos Kineseren stiller ikke de store krav Kineseren stiller ikke spesielle krav til slag eller voliere. Dersom de blir passet og foret på den riktige måte, kommer avlsresultatene. Etter mine erfaringer er de alminnelig fortrau av tre uegnet, da de kan beskadige overputen. Man skal derfor bruke flate fortrau. Av Helmut Papendieck i Kleintier- Züchter nr. 14/98 og oversatt av J.A. til Raceduen.Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Arthur Kallevik. Duevennen

8 På besøk hos Trond Børseth Hjemme hos Trond. FOTO: J. Eljervik Tok meg en kjøretur ut til Trond en formiddag i høst for å se hvordan det står til i Røysvegen på Vormedal, rett utenfor Haugesund. Han er jo mye hjemme nå etter at han fikk slag, for fire år siden. Heldigvis er han fortsatt med i duemiljøet, slik han har vært i 35 år. Du trenger ikke alltid se Trond,men du hører latteren hans, for han er alltid i godt humør. Husker en gang vi var på busstur til utstilling i Dortmund i Tyskland. Vi var på vei hjem søndagskvelden, og vi så fram til å få sove litt på bussen. Men det ble ikke godt, for Trond var ikke videre trett, så der gikk latteren i et nesten hele veien opp til Hanstholm. Heldigvis måtte Trond også slappe av litt, slik at vi fikk litt søvn, før vi kom på ferja. Tidligere var Trond aktiv i forskjellige styrer i duenorge. I HRF har han vært både formann og sekretær. Han har sterke meninger om forskjellige ting, og det har han også gitt uttrykk for. Trond var også mye brukt som dommer fram til han ble syk, men dommergjerningen har han lagt på is inntil videre. Trond begynte med duer da han var 10 år gammel. Slik det startet, var at han var med onkel Arnold til Sigurd Haukås. Arnold og Sigurd arbeidet sammen som snekkere. Etter besøket hos Sigurd måtte onkel Arnold bygge duehus til Trond. Jeg vet at onkel har vært nødt til å bygge mye etter det første duehuset. Duevennen

9 De første duene som kom på slaget var ikke uventet, svarte Nurberg Svale i fra Sigurd Haukås. De har fulgt han siden, helt til han ble syk. Så snart han føler seg i stand til å klargjøre disse duene for utstilling igjen, så går turen opp til Lokøy og Per Nielsen, for å plukke ut nye Nurnberg Svaleduer. Senere så har han også hatt Sach. Hvithalet, Smekkduer, Engelsk Modena gazzi, Norsk Tomler og Tysk Modeneser schietti. Disse rasene har aldri vært noe annet enn rase nummer to. Når det gjelder Nurnberg Svaler i svart, så hadde han mye samarbeid særlig med Per Nielsen. De var harde konkurrenter. Et år vant Per, mens neste år var det Trond sin tur. Trond reiste ofte sammen med Svein Harald Vikse til Tyskland på spesialutstilling for fargeduer. Der hentet de innpulser og duer for å komme i forkant av andre oppdrettere. Trond og Svein Harald var som et gammelt ektepar ( har hørt at de skal dele rom igjen nå på landsutstillingen på Sola). Som sagt så har de svarte Nurnberg Svaler alltid vært hovedrasen. Disse hadde Trond laget en god stamme av. Han hentet inn noen duer fra Tyskland og fra Per, når det var behov for det. Dette har gjort at Trond har vært Norsk mester 3 ganger med disse duene og faktisk en gang med Tysk Modeneser, som han har nå. Utenom dette så har det blitt mange gullmedaljer opp gjennom årene. Etter alt han har oppnådd med duene, så skulle en tro at han var pensjonist, men han er bare 45 år (junior). Trond har hatt samarbeid med oppdrettere i både Danmark og Tyskland. I Norge er det først og fremst Svein Harald som har vært mentor, og Per som den store konkurrent og Vinnerdue sier Trond! FOTO: J. Eljervik samarbeidspartner. Dueslaget til Trond i dag, er en dobbel garasje som henger sammen med boligen. For å få bilen under tak, så ble han nødt til å bygge ny garasje. Slik det er i dag, så er det veldig god plass til duene. Det blir i år avlet på fem par med Tysk Modeneser. Dette er da duer som ikke trenger pynting før utstilling og da greier Trond seg mest mulig uten hjelp. Det han må ha hjelp til er å skifte vann hos duene. Han har heldigvis god hjelp i sine to døtre og samboer. Da jeg var på besøk diskuterte vi vanningsautomat. Dette må vi få til, slik at det blir minst mulig hjelp fra andre. De gode opplevelsene er det mange av. Det har blitt mange turer til utlandet som Sverige, Danmark, Tyskland, England, Frankrike og Bergen. Det som blir trukket fram, er de sosiale turene som bussturer sammen med andre duefolk. Kameratskapet blant oss duefolk har betydd mye, og betyr svært mye nå etter at han ble syk. Da Trond var i det militæret i Nord- Duevennen

10 Unge Børseth på Danmarkstur hos Peder Andersen i Skjern. FOTO: J. Eljervik Norge, var det tid for å vaksinere duene. Tror dere ikke at han greide å få velferdspermisjon i en uke for å vaksinere duene sine. Slå den. Fremtiden til duesporten spøker det litt for. Ungdommen i dag er mer opptatt av data og tv, og folk reiser mye mer enn før. Familiene reiser til syden og til sine hytter. Jeg er 45 år og det er ikke så mange i foreningen som er yngre en meg. Av andre hobbyer, så var det alltid hund i huset før. I dag er det bare en katt, som forresten heter Jens Stoltenberg. Det er en langhåret svart skogkatt. Fiske i både sjø og vann er topp. Den største laksen som han har tatt på stang, var på 9 kg, og tatt i sjøen. Har forresten bygget seg hytte ved sjøen sammen med onkel Arnold. Litt merkelig å tenke på at for 10 år siden var vi nesten naboer og nå er det 8 mil imellom oss, så det er best å komme seg innover mellom fjella igjen. Trond får snart hjem jentene sine fra skole og jobb. Takk for meg. Jørgen Eljervik Duevennen

11 Høstutstillingen i Os 2009 Dommerkritikken fra dommerne som har sendt den inn, finner dere på FOTO: J. Eljervik FOTO: J. Eljervik Norsk Tomler, rød, p eier: Gunnar Brandal Norsk Tomler, gul, 1,0 96p eier: Gunnar Brandal FOTO: J. Eljervik FOTO: J. Eljervik Norsk Tomler, gulbåndet 1,0 96p eier: Ole Gunnar Torp Norsk Petent, rødternet, 1,0, 96p eier: Cate Iris C.Hansen. Champioanatvinner. Duevennen

12 FOTO: J. Eljervik FOTO: J. Eljervik Lahore, sort 1,0 97p eier: Per Nielsen Show Racer,rødfahl, 1,0 95p. Eier: Ronald Drotningsvik FOTO: J. Eljervik Tysk Skjønnhetsbrevdue, blå m/bånd, 1,0 96p. Eier: Øyvind Vågen Carrier,sort 1,0 96p. Eier: Yngve Øvstedal. foto Jan Heldal FOTO: J. Eljervik Genuine Homer, rødbåndet 1,0 94p. Eier: Sigbjørn Johannessen FOTO: J. Eljervik Norwich Puster, rød 1,0 96p. Eier: William Midteidel Duevennen

13 Utstillingens beste due Engelsk Modena,schietty,svart 1,0 96p. Eier: Bjørn Olsen. Foto: Dennis Weyrauch Tysk Modeneser, schietty, blåternet, 1,0 97p. Eier: Trond Børseth Engelsk Modena, gazzi, bronse-plain 1,0 96p. Eier: Terje Eljervik Foto: Dennis Weyrauch Tysk Modeneser, gazzi, bronsetricolor, 1,0 96p. Eier: Gisle O. Eide Tysk Modeneser, gazzi,blå u/bånd, 1,0 95p. Eier: Edvard Engelsen Duevennen

14 Ollandsk Ballong, hvit, 1,0 97p Eier: Steinar Sætre Nurnberg Svale, sort, 1,0 97p Eier: Per Nielsen Isdue, skjellvinget, 1,0 96p Eier: Ingvar Møller Arabisk Trommedue, hvit 1,0 96p Eier:Jan Helge Havså Bucharisk Trommedue, blå m/bånd 1,0 96p eier: Geir Mikkelsen Engelsk Parykk, hvit 1,0 96p Eier: Johan Ebeltoft Foto:Jan Heldal Duevennen

15 Kineser, hvit 1,0 96p Eier:Thor Svendsbø Antwerpen Smerle, rødternet 1,0 96p Eier: Yngvar Haugsnes Orientalsk Mefikk, blondinett, gul 1,0 96p Eier:Bård Gulbrandsen Gl. Hollandsk Tomler, blå m/bånd 0,1 96p. Eier: Anbjørg Rødland Engelsk Long Faced,tigret 0,1 96p Eier:Robin Arnesen Felegyhazer, rød 0,1 96p Eier: Anbjørg Rødland Duevennen

16 Usbekisk Tomler, grå 0,1 96p Eier: Hamidjan Arzumov Helmet, rød 1,0 96p Eier:Johnny Larsen Tysk Modeneser, rødfahl 0,1 96p!! Eier: Ronald Drotningsvik Dommer Dennis Weyrauch, USA og skriver Terje Eljervik,Karmøy Geir Mikkelsen med en Bucharisk Trommedue. Beundrere er Anbjørg Rødland og Arne Melheim. Duevennen

17 Norsk Petent og noe av rasens faktiske historie Det har til stadighet blitt sådd tvil om rasen i det hele tatt har noen forhistorie. Dette til tross for at det fra tid til annen har kommet artikler i blant annet Duevennen om historien til rasen. Undertegnede har derved igjen lagt seg i selen, etter oppdrag blant annet for Norsk Petent Klubb, for å innhente ytterligere opplysninger som virkelig kan fortelle at rasen har vært i landet i flere hundre år. Materialet er dels hentet ut fra opplysninger fra historiske skrifter fra Østfolds fylkeshistoriske arkiv, og dels fra artikler i eldre bøker og tidsskifter som det vil bli henvist til. I følge historien fantes det hvite duer med farge på vingene og fjær på hodet på Elingård Herregård i Onsøy på 1600 tallet. Da var den i besittelse av den danske kongefamilien, som igjen var i familie med kong Fredrik II, som tidligere hadde etablert Fredrikstad som by. Noe rasenavn på duene, og hvor de kom i fra, står det ingen ting om. Men mye tyder på at herrefolket hadde hatt duene med seg sydfra. Noe senere dukker det opp duer i følge historien på Værne Kloster i nærheten av Moss. Dette var på 1700 tallet. Disse duene beskrives med samme utseende som de som hadde vært på Elingård. Heller ikke her nevnes det noe navn på rasen. Men blant munkene på klosteret skal det ha befunnet seg en munk med navnet Petent! Han skal også vistnok være mannen som hadde ansvaret for duene på klosteret. Og det antas, uten at dette står beskrevet, at rasen muligens kan ha blitt oppkalt etter denne munken. Derfor navnet Petent, dette er også et alternativ til navnets opphav vi også har hørt fra andre hold tidligere. Av bøker og annet hvor står rasen beskrevet, kan vi begynne med at det stod et bilde lik rasen i The Pigeon ca For så å gå videre til Illustrertes Tierlebens av Brem utgitt hvor det står at Petenten er en norsk rase. Fader Brehm nevner også i en av sine skrifter at Petenten er en eldre norsk rase en hva den Norske tomler er. I Geflügel Börse nr har Heintz H. Kaupschafer jn. en artikkel om de europeiske mefikker rundt 1886 med bilder og artikler hvor den Norsk Petent er med. Videre fra Tyskland står den nevnt i 1924 i tidsskriftet Zeitschrift fur Induktive Abstrammungs und Vererbungslehre, dette tidsskriftet ble utgitt i Leipzig.. Artikkelen er egentlig skrevet av de norske forskerne W. Christie og Chr. Wriedt. Videre er rasens utseende blitt brukt i fremkrysning av en del av de andre europeiske mefikkerraser. Rasen er også nevnt i en bok av den engelske duebokforfatteren Levi på siste halvdel av 1800 tallet. Rasen er så nevnt i boken Husduen, dens racer or varieteter av Carl Gram fra Praktduer og sportsduer fra 1917 av S.J. Foss, Håndbok for Duevenner av Peter Wendelborg fra 1935, Dyrenes liv 3. bind fra av Krisine Bonnevie. I en gammel svensk ringliste fra 1920 tallet er rasen nevnt med ring nr. 4, med andre kjent også der i tidligere tider. I norske tidskrifter dukker rasen opp jevnt og trutt fra 1940 og framover. Og således nevnt i blant Duevennen med innlegg fra flere hold og kanter av landet. Fra 1800 og framover i tid, var det vanlig at rasen ble holdt ute på landet, spesielt på gårdsbrukene. Dette var helt spesielt for Østfolds vedkommende, men også på andre siden av Oslofjorden ble dette mer og mer vanlig etter som tiden gikk. For så Duevennen

18 å spre seg utover i andre landsdeler etter hvert. Da jeg selv begynte med duer på slutten av 1950 tallet, spurte min gamle morfar om jeg hadde Petent, for slike hadde han hatt og fått av sin skolelærer på 1890 tallet. Rasen var hele tiden kjent for å ha god flygedyktighet og ynglet meget godt. Med andre ord en duetype som passet for alle folk. Slik er rasen også i dag: flyver godt og avler godt. Som utstillingsdue dukker den opp på 1920 tallet. Den første standarden skal således være fra 1928 og ble blant annet revidert i 1966 og senere, for så å bli sluttført til dagens standard i De har med sikkerhet blitt stilt ut i 1930, da undertegnede sitter på en kopi av diplom utdelt dette år, og der var denne vunnet med duer ringet både 1924, 1925 og 1929, ja også ringenes nummer står på denne diplom! Så dukker rasen igjen opp på utstillinger i Men under hele krigen finnes det duer på landsbygdene, og de ble demonstrert på medlemsmøter i det minste i lokalklubbene på Østlandet. Igjen dukker rasen opp senere ved flere anledninger og på flere kanter av landet. Den blir så borte noen år innen den igjen dukker opp på utstillingene fra tidlig på 1980 tallet og fremover. Men så kommer en turbulent tid på 1990 tallet hvor et Representantskapsmøte bestemmer at den skal dømmes etter standarden til Gammel Tysk Mefikk, en rase som først ble godkjent i 1956! Hvordan et flertall kunne gå inn for dette, er fortsatt uforståelig for mange. Dette igjen resulterte i at flere eldre oppdrettere sluttet med rasen, og rett og slett slaktet ned det de hadde av duer i rasen. En fryktelig katastrofe for rasen var dette! Det fantes omtrent ikke duer igjen å bygge rasen opp på. Men med forsiktig innkrysning av 1 stk. rød Svensk Kråsdue av spesiell type, og senere 2 sorte og 2 røde Gammel Tysk Mefikk var vi i gang på nytt. Men med tålmodighet av oss entusiaster, start av spesialklubb i 2007, nyere og mer moderne standard og standardtegning, som gjorde at vi igjen fikk stille ut rasen for seg selv. Samt igjen god spredning av rasen over det ganske land, håper vi rasen nå en gang for alle kan ha livets rett og leve i all fremtid i våre hjerter! For Norsk Petent Klubb Bjørn Carlo Andersen. Norsk Petent hos Bjørn Carlo Andersen FOTO: J. Eljervik Duevennen

19 Tanker før starten på en ny avlssesong Artikkelen ble publisert i danske Raceduen nr. 4 i Når man ser den lange køen foran salgsburene på de store utstillingene, må man jo tro at neste avlsår vil bety et mektig oppsving for raseduesporten. Innkjøp av premierede dyr, må jo bringe avlsarbeidet fremover. Jeg er ikke noen profet, men jeg våger den likevel den påstand at dette ikke vil skje. Hvorfor så dette masseinnkjøp? Alle vil gjerne forbedre sin avl. Men hva er så årsaken til at de fleste oppdrettere til tross for disse innkjøp, ikke får fremgang, men trår vannet og at det svært ofte er de samme (gamle) oppdrettere som stikker av med premiene. Det er sikkert verd å tenke over hvorfor vårt avlsarbeide over en bred front ikke kommer videre. Å kunne parre to høyt bedømte dyr sammen, er jo en drøm for mange, men resultatene av en slik sammenparring bringer oss som regel ned på jorden igjen. Ikke så sjeldent mangler den slags dyr litt med hensyn til kondisjon og vitalitet. Kanskje har de vært på for mange utstillinger, deres gener passer ikke sammen eller genene passer ikke sammen med genene i vårt eget oppdrett. Å kjøpe et toppdyr er ingen garanti for å kunne forbedre sin egen avl. Det motsatte er ofte tilfellet. For det meste vet man ikke mer om dyret enn hvilken bedømmelse det har fått og hvor meget det har kostet. Det skulle egentlig få oss til å tenke oss om, når toppoppdrettere ytterst sjeldent kjøper et dyr på utstilling, men likevel år etter år holder sin stamme på et høyt nivå. Deres trylleord heter linjeavl. Det er et ord mange bruker, men kun de færreste virkelig praktiserer. Det er og blir kongeveien i foredlingsavlen og gjelder ikke kun for oss rasedueoppdrettere. Veien er å avle med forholdsvis få, men gode utgangsdyr og ikke hele tiden utvanne genpotensialet ved innkjøp av nye dyr. Mange for mange oppdrettere har nå som før ikke den nødvendige tålmodighet, men tror i stedet på å kunne forbedre sitt oppdrett ved å kjøpe et toppdyr på utstilling. Dette er nærmest fåfengt og nærmest et lotterispill og ikke et seriøst oppdretterarbeide. Har det eller de innkjøpte dyr ikke gitt resultater ja, så kjøper man igjen (og igjen). Vi vet i dag at foruten dyrenes genetiske utrustning, er det av avgjørende betydning hvordan dyrene blir passet og foret. På en utstilling er det jo ofte en liten ting, som løfter dyret til en vinner. Hva foret angår er det ikke alltid det dyreste som er det beste. Det er litt tragisk når man har overlatt gode avlsdyr til en annen oppdretter, og etter en tid ikke kan gjenkjenne disse. Det kan skyldes for, slagforhold eller voliereforhold. Er det ting som må endres, så er det tid for det nå. Forholdene må passe til den aktuelle rase. Til slutt ennå en sannhet som man ikke alle steder vil godta. Med god hensikt gir man nå avlsdyrene alle mulige medisinkurer og utrensningskurer. De nyerhvervede stjerner skal nå riktig startes. Dette kan lett ende med som innen humanmedisinen, at det dannes resistente virus og bakteriestammer. Duevennen

20 Sertifikatskue på Halsnøy oktober 2009 Nok et vellykket sertifikatskue på Halsnøy er unnagjort. 72 Engelsk Modena og 68 Tysk Modenesere var utstilt i en kvalitet vi kan være stolte av. Dommer i Engelsk Modena var Jan Oksnes og skriver Terje Eljervik, gjorde en flott jobb, men over 70 duer gjør at jobben som dommer blir i det meste laget når vi har som mål å bli ferdig med bedømmelsen til kl Mer overkommelige forhold i Tysk Modeneser, der vi var 3 dommere. Johnny, Ronald og undertegnede. Ronald fikk dermed sin debut som dommer og det klarte han med glans. Som vanlig hadde vi en gjennomgang i plenum av de bedømte duer, og spesielt i Engelsk Modena var det gode og interessante diskusjoner godt ledet av en opplagt Oksnes. Rolige og mindre diskusjoner i Tysk Modeneser, hvor vi ble enige om å følge danskene i bedømmelsen av bølgede slagfjær. Dvs et til to poeng trekk ved grove tilfeller. Nok en gang viser en slik gjennomgang med oppdretterne og dommere til stede, hvor nyttig og lærerikt det er. Saklige diskusjoner og uenighet kan være en viktig faktor for fremgang hos rasene. Oppdrettere av hønseduer bør så absolutt kjenne sin besøkelsestid og ta turen til Halsnøy. Hyggelig i så måte at Jon Fløistad tar turen helt alene fra sørlandet, og er med oss hele helgen. Når det i tillegg kommer merittert oppdrettere som Per Nielsen, Steinar Sætre og William Midteide, som også er med oss hele helgen, ja, da tror jeg Engelsk Modena,schietty, bronseplain, 1,0 97p. Eier: Bjørn Olsen. VINNER i E.M at vi kan si at vi har klart å lage noe på Halsnøy som mange vil misunne oss! Ikke nok med at vi hadde besøk fra Bergen og det blide sørland. Vi hadde også besøk av Lars Sørensen med kone fra Nyborg i Danmark. Takk til alle som er med å bidra!! For hønsedueklubben Odd Helge Vågen. Duevennen

21 En sulten karmøybu, William Midteide. Tysk Modeneser,schietty, blåternet, 1,0 97p. Eier: Trond Børseth. VINNER i T.M Enda en som er sulten, denne gang en sørlending, Jon Fløistad. Bjørn Olsen takker Odd Helge for maten. Lydhøre tilskuere til dommerens forsvarstale. Duevennen

22 Duevennen 4-88 Stamme? Glæden ved hønsedueopdræt kan baseres på mange forhold, men mon ikke mulighederne for, at man selv kan påvirke sin stammes udvikling gennom mange generationer høre til blandt det primære. Intet ord er som stamme blevet misbrugt. Mange opdrættere køber jævnligt nye duer ind, så dueholdet aldrig får egentlig karakter af en stamme i snæver forstand, og dermed går også overblikket tabt. Den nye opdrætter kan velge mellem mange farver i hønseduerne. Men uanset hvor han vælger sit udgangspunkt, skal det første avlsmatriale være prima. Betænker man de mange timer, der anvændes til pasning, og de udgifter ved indretning af dueslag og interiør, er anskaffelseudgiften til avlsduerne ikke ubetydelige. Før køb, må man i god tid kontakte den opdrætter, man kunne tænke sig at anskaffe avlsmatriale fra. Man skal heller ikke glemme, at de bedste opdrættere også har dårlige duer, som måske har det bedst i gryderne. Savner duerne topkvalitet på nogle områder, f.eks.i farve, fjerdrakten eller type, kan en dyktig styring af fremtidig opdræt udligne det; men er købsduerne ikke livlige og friske, venter ærgrelserne med garanti. Øjnene skal være klare, og duen skal være livlig. Tag den i hånden og mærk på brystbenet om foderstanden er i orden: hold dens næb mod øret og lyt, om der er hvæsende åndedrag. Se efter i hale og slagfjer, om der er siv eller hvide fjer, disse to ting skal være helt i orden, da det forarves meget tydeligt. Forudsætter vi, at købet er gjort, siger opskriften: linieavl. Det betyder let indavl i 3-4 generationer. På papiret ser det let ud. Man parre 2.års bedste hanunge tilbage på moderen og bedste hununge tilbage på faderen og skaber på denne måde to linier. 3. og 4 år parres inden for disse to adskilte han- og hunlinier bedste ungfugl tilbage på de oprindelige stamduer (se avlskitse). På dette stadium skulle stamduernes bedste egenskaber være godt befæstede, og man kan fortsætte sin stammeopbygning ved parring af beslæktede fugle dog aldrig søskenparringer. Man vil på ethvert duemøde kunne få en rask diskussion om indavl. Mit svar er, at er stamduerne absoloutte sunde dyr, er der ingen risiko. Og det er den eneste vej frem mod en stamme med kvalitet og ens genbesætning. I praksis er avlen sværere. Hvad betyder bedste unge? Er det den med god Duevennen

23 kan nyt blod være en nødvedighed. Opbygning af en stamme kræver planlægning og nøje bogføring, men det vil lønne sig. Under forudsætning af, at man har en ret præcis forestilling om, hvad slutmålet bør være, og en kender sin standard for racen eller farve, vil en sådan form for opdræt ikke blot give udstillingresultater, men også en forøget glæde ved dueholdet. Ove Christensen, Danmark. Tysk modeneser - gazzi, sort farve, eller er det den med bedst hals og ben? Og hvordan, hvis man starter med 2 stampar? Bør man så holde 4 linier adskilt i 4 genrationer? I praksis næppe, men det vil avhænge af, hvorledes stamduerne er beslægtede. En rutineret opdrætter vil ofte have lettere ved ny opstart, idet en stamhan med høj kvalitet kan anvendes på flere hunner. Det siger sig selv, at man på denne måde meget hurtigere vil nå frem til en stamme med høj grad af fælles genbesætning. Almindeligvis vil man efter det 4. år søge kontakt til den opdrætter, man købte sine første duer fra, så man med en ny han fra denne stamme kan udavle. Ofte vil man så opleve tilbageskridt i kvalitet, men af hensyn til stammens frugtbarhed Duevennen

24 Duevennen 2-77 F.v: Willy Løvås, Geir Mikkelsen og Sturle Assersen. Det første styret. Egersund og Dalane Rasedueforening blir startet Egersund og Dalane Rasedueforening ble startet den 7 februar 1977 i Sokndal (Hauge i Dalane). Det første som ble gjort var valg av styret, som ble følgende: Formann: Sturle Assersen,sekretær :Geir Mikkelsen, kasserer: Willy Løvås. Det ble så fastsatt at det første året skulle møtene holdes i Sokndal, på grunn av de mangler transport det første året, fordi en av dem er i militæret. Så ble det tegnet medlemmer og avlsannonser. 13 stk. meldte seg på, og fikk medlemskort og lover for N.R.F. Det ble også gitt orientering om raseduesporten til de som hadde møtt frem, og enda ikke gått til kjøp av duer. Formannen hadde med seg et par hvite høistjerter og 3 stk. kronemefikk som ble delt ut blant de fremmøtte. Kronemefikkene hadde vi fått til dette formålet fra Trond Birkeland,R.R.F., som også hadde skrevet en liste med de viktigste regler om duehold og trivsel på slaget, som i disse dager blir stensilert opp, og vil bli utdelt både hos oss og i R.R.F., til nye og gamle medlemmer. Det neste møte ble holdt 10. Mars på samme sted, og der var 9 stk. fremmøtt. Finn Adriansen fra Flekkefjord, tidligere medlem av Ø.R.F., hadde tatt seg turen bort, og kom med mange gode ideer. Vi ble enige om å slå neste møte litt stort Duevennen

25 opp med annonse i lokalpressen, som også har satt seg villige til å ta inn bilder og stoff om duer for å fremme sporten vår. Vi skal også satse på demonstrasjon av duer fremover på møtene,og de to første rasene blir Kinesere og Egyptere, som henholdsvis Finn Adriansen og Willy Løvås skal ta seg av. Det ble også snakket om en propagandautstilling til høsten på et par av stedene. De duerasene som er presentert i foreningen vår er ganske forskjellige, og flere har begynt med vanskelige raser. Formannen, Sturle Assersen driver med Sydtysk smækkduer, og er antagelig den eneste i Skandinavia som har en stamme av disse. Ellers har han nebbdusktrommere og diverse ammeduer. Sekretæren, Geir Mikkelsen har Bukhariske trommere og parykkduer. Han har også en del Norske tommelt og brevduer men de går helst på grunn av at Bukharene er en lat rase og de krever andre duer med liv og fart rundt seg. Kassereren Willy Løvås har duer sammen med to brødre. De har Egyptisk mefikk, Norsk tomler og Modena. De har også en del brevduer til ammere. Finn Adriansen er den eneste som driver med duer i Flekkefjord, og han har Kinesere og Hvithalede. Han har tidligere prøvd å få andre der han bor til å interessere seg i duer ved å skrive i lokalpressen, men han har akkurat ikke blitt nedtrådd av interesserte folk,men han vil nå prøve igjen. Ellers har medlemmene litt forskjellige raser, men det er mye som dessverre er dårlig, men det er noe av det første vi vil prøve å få rettet på. Der er også noen av folkene som hadde duer for år siden, som begynner nå å vise litt interesse ved at de kommer til de forskjellige medlemmene for å kikke på duer, og nå i det siste har jeg hørt at diverse garasjer og uthus er blitt ryddet for gammelt rot, og at gamle rugekasser og gamle parringsbur er blitt tørket støv av. Så der blir nok flere medlemmer når de bare får ta tiden til hjelp. Sekretæren Glimt fra det første medlemsmøtet. Duevennen

26 Duevennen Duevennen 1-90

27 Styremøte 16 oktober 09 i Haugesund Tilstede var Johan Ebeltoft, Kåre Larsen, Arthur Kallevik og Jørgen Eljervik. Referat fra forrige styremøte godtjent. Økonomi: Her fortalte Arthur at det var en god del ringer igjen. HRF var den foreningen som kjøpte desidert mest ringer av foreningene. Ellers så regnskapet så langt ut til å gå i balanse. Budsjett: Styret var enig i å la budsjettet gå i balanse. Mattilsynet: Johan har vært i kontakt med Mattilsynet. Det er klart at her er det en godt stykke arbeid som må gjøres framover. Når det gjelder det faglige, så har Nils Reither vært i kontakt med Mattilsynet etter avtale med Johan. Avtale med Jarl Undahl: Jarl Undahl kommer til å overta ansvaret for katalogarbeidet for høst- og landsutstillingen etter Hans Petter Nernes etter landsutstillingen på Sola Styret godkjente avtalen som var laget. Johan kontakter Jarl. Forberedelser til Representantskapsmøte 2010: Her har sekretæren sendt ut brev til foreningene om frist for forslag til rep. møtet. Frist 22 november. Forslag som vil komme på rep.møtet: -Johan lager forslag om at sertifikatvinnerliste fra sertifikatutstillinger sendes til Jarl Undahl. -Norsk Petentklubb har sendt forslag om å lage nytt emblem med de tre norske rasene på. - Johan foreslår at rep.møte skal være hvert år, slik det var før. Norsk Petent: Brev fra NP klubb om å stille ut duer på Europautstilling for å få Norsk Petent godkjent i EE. Her mener styret i NRF at de først må lage produktet ferdig, så skal vi ta saken etterpå. Styret har pr. i dag ingen formening om hva dette vil koste, eller hva arbeid som må gjøres videre. Jørgen Eljervik Sekretær Duevennen

28 Norsk Golub (Norsk Tomler) Dette har stått i et Kroatisk blad. Som forståelig er, så har jeg problemer med å forstå hva som står her. Har fått en oversettelse som jeg forstår litt av( blanding av norsk og noe annet). Her blir det fortalt at det er en sjelden europeisk rase som avles i Norge og litt i Sverige. Red. Duevennen

29 Redaktør slutter etter 15 år Norgesvennen Hardy Frandsen fra Ålborg og Danmark gir seg som redaktør for medlemsbladet Sirduen til Ålborg Sirdueklub. Denne jobben har Hardy hatt i 15 år. Er ikke i tvil om at Hardy har gjort en god jobb med bladet, slik han har utført jobben som dommer. Red. Kjære dommere... I følge dommerinnstruksen, så skal dommeren levere dommerkritikken til redaktøren innen fjorten dager etter utstillingen de har dømt på.dette har jeg tatt opp i bladet tidligere også. Jeg opplever å få den et år etter, eller ikke i hele tatt. Noen av dommerene er flinke å sende med en gang (fikk faktisk kritikker samme dagen som utstillingen var ferdig på Os). Noen er trege og det er de samme hele tiden. Dommerkritikken fra høstutstillingene blir bare lagt ut på nettsiden. Dommerkritikken fra landsutstillingen kommer i bladet og skal jeg få ut bladet mens utstillingen fortsatt er varm, kan jeg ikke vente på noen trege dommere. Greier de ikke å skrive kritikken mens de husker hva de har dømt, får de heller slutte å dømme. Den blir også lagt ut på Her kommer jeg til å legge den ut 16 dager etter utstillingen. red. Årsrapporter fra foreningene, spesialklubbene og dommerringen ligger på: Duevennen

30 Duevennen

31 Duevennen

32 Returadresse: Arthur Kallevik Kvevegen Haugesund Duevennen Er du interessert i mer informasjon? Kontakt Erik Tufte Tel eller E-post: keddi@online.no