GRUNNVANNET PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK

Transkript

1 Oppdragsgiver NorgesGruppen Eiendom AS Rapporttype Resultater fra grunnvannsprøvetaking GRUNNVANNET PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING

2

3 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 3 (32) GRUNNVANNET PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Glykolforurensing på Flaskebekk Dokument nr.: m-rapp-004 Filnavn: Resultater fra grunnvannsprøvetaking Revisjon Dato Utarbeidet av Susanne Sandanger Kontrollert av Michael Helgestad Godkjent av Vibeke Riis Beskrivelse Resultater fra prøvetaking av private grunnvannsbrønner Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Forurensningen i overvann og jord Mistanke om forurenset grunnvann Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune Målsetning METODE Feltarbeid og prøvetaking Innledende prøvetaking 14. og 15. desember Videre kartlegging og overvåking av spredning Analyser Vurderingskriterier Beregning av karboninnhold i drikkevannsprøvene RESULTATER Observasjoner i felt Analyseresultater Beregnet overskridelse VURDERINGER Spredning av glykolforurensing Forurensningstilstanden i drikkevannet Kontroll av drikkevannsbrønner Videre oppfølging KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG Vedlegg 1. Illustrasjon drikkevannsbrønn Vedlegg 2. Prøvetatte private drikkevannsbrønner Vedlegg 3. Analyserapporter Rambøll

5 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 5 (32) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Forurensningen i overvann og jord Det er avdekket forurensning i overvannssystemet ved Tangen Nærsenter, samt i torvmassene i grunnen under det gamle tekniske rommet til senteret. Årsaken til glykolforurensningen skyldes en lekkasje fra kjøleanlegget i 2005/2006, og noe søl i forbindelse med nedmontering av kjøleanlegget i oktober Årsaken til olje- og metallforurensningen er ikke fastslått, men antas og skyldes flere årsaker, blant annet oljesøl fra en tidligere bensinstasjon på naboeiendommen, søl under nedmonteringen av kjøleanlegget og avrenning fra anleggstrafikk. De forurensede massene ved Tangen Nærsenter skal graves ut i henhold til saneringsplan godkjent av Klif. Det jobbes pr tiden med sikring av bygget før utgravingen kan igangsettes Mistanke om forurenset grunnvann Nesodden kommune Nesodden kommunen opplyser til Rambøll at de på sine internettsider publiserte en advarsel mot å drikke vann fra private drikkevannsbrønner på Flaskebekk. Advarselen ble gitt den 5. oktober 2011 på bakgrunn fra analyseresultater av overvann og vann i bekken (som mottar overvannet) fra Tangen Nærsenter. Advarselen ble trukket like etterpå, for deretter å bli publisert på nytt (på kommunens hjemmesider) i januar Den kommer en ny uttalelse fra kommunelegen, der det i epost formidles at folk i området kan drikke vannet men der hvor det er gjort funn av glykol bør man være avventende. Imidlertid hevder kommunelegen at det strengt talt ikke er grunn til å fraråde og drikke vannet der heller, på bakgrunn av den informasjonen kommunelegen har mottatt. Nesodden kommune opplyser videre at teknisk avdeling i kommunen tilbød prøvetaking av private grunnvannsbrønner i oktober i fjor. Tilbudet om prøvetaking ble varslet på kommunens hjemmeside den 5. oktober. Tre brønneiere meldte sin interesse, og prøvetakingen ble foretatt den 6. og Det ble ikke funnet glykol over analysemetodens deteksjonsgrense i noen av de prøvetatte brønnene. Rambøll Som et ledd i forsøket på å avdekke mulig kilde/kilder til glykolforurensningen, tok Rambøll en prøve av vannet i pumpesumpen i det nye kommunehuset som var under utbygging (Tangenten). Denne prøven avslørte at vannet i denne pumpesumpen var forurenset av metaller. Det ble ikke detektert glykol i vannet. På bakgrunn av disse prøvene ble det reist mistanke om at også grunnvannet på Tangenåsen var forurenset av metaller. Det foreligger en rekke private grunnvannsbrønner på Flaskebekk. Dette området ligger nedstrøms Tangenåsen, og gjennom området renner bekken som er resipient (mottaker) for overvann fra Tangen Nærsenter. Denne bekken har vært sterkt påvirket av både metall-, olje- og glykolforurensning. Grunnvannet kan være i kontakt med overvannet i bekken, noe som kan føre til at forurensing kan spres til private grunnvannsbrønner. Det ble derfor avgjort at det i midten av desember skulle utføres en stikkprøvekontroll av private grunnvannsbrønner på Flaskebekk. Undersøkelsen avdekket glykol i to av ti brønner. For å få avdekket hvor glykolforurensningen eventuelt hadde spredt seg videre i området, er ytterligere 24 brønner på Flaskebekk prøvetatt. Rambøll

6 6-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune Det er utarbeidet en rapport med informasjon om grunnvannet i Nesodden kommune. Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak AS i 2008 på oppdrag fra Nesodden kommune [1]. Rapporten gir en gjennomgang av grunnvann generelt, grunnvannets kvalitet på Nesodden, forurensingsrisiko og generelle råd angående drikkevannsbrønner. Rambøll anbefaler at rapporten leses igjennom av alle med private drikkevannsbrønner. Berggrunnen i Nesodden kommune domineres av gneisbergarter. Mange steder, spesielt på vestsiden av Nesoddlandet fra Fagerstrand til Nesoddtangen, er berggrunnen mer oppsprukket, og til større dyp, enn det som er normalt for denne type bergart. Brønner i dette området kan gi rikelig med vann. Oppsprukket fjell, høy vanngiverevne og begrenset løsmasseoverdekning er imidlertid et signal om at grunnvannet er svært sårbart for forurensingen fra aktiviteter på overflaten [1]. 1.2 Målsetning I første omgang var målsetningen med oppdraget å undersøke og dokumentere forurensningssituasjonen i grunnvannet. I videre arbeider har målsetningen vært å kartlegge spredningen av forurenset grunnvann, samt utarbeide en plan for overvåking av området og positive brønner, for å ha kontroll på eventuell videre spredning og variasjonene i konsentrasjonsnivåer av glykol i grunnvannet. Denne rapporten gir en oversikt over forurensningssituasjonen i grunnvannet og spredning av forurensingen. Rapporten gir også en kort tilstandsrapport på samtlige brønner som er befart. 2. METODE 2.1 Feltarbeid og prøvetaking Grunnvannet er prøvetatt direkte på plast- eller glassflasker i henhold til analysemetodens krav. Vannprøven tas fra tappekranen inne eller ute, og i boliger med renseanlegg, tas prøver før renseanlegget hvis det er mulig. For at vannet som prøvetas skal være friskt, og tatt fra grunnvannsreservoaret (ikke ha stått i rørene eller i grunnvannsbrønnen over lengre tid), tappes vannet i minimum fem minutter før vannet prøvetas. Under feltarbeidet ble de private drikkevannsbrønnene befart og brønnens tilstand vurdert, hvis det var mulig. Der brønnens lokalisasjon var ukjent, brønnlokket frosset igjen, brønnen dekket til av belegningsstein, grus eller dekket til av annet materiale, kunne ikke brønnen befares. Befaringen innebar måling av grunnvannsstand fra topp av brønnrør ned til grunnvannsspeilet, kontroll av vanninnslaget i brønnen (brønnen ble pumpet 5 min), fotodokumentasjon av brønn, brønntopp og brønnhus, og vurdering av type brønnrør, samt avmerking av drikkevannsbrønnen i kart. En illustrasjon av drikkevannsbrønn, med ordforklaring er gitt i Vedlegg 1. Ut fra analyseresultater og observasjoner og funn gjort under befaringen, har Rambøll vurdert brønnens tilstand og risiko (for eksempel fare for innsig av overflatevann) for hver enkelt brønn. Vurderingene av hver enkelt brønn er gitt i Vedlegg 2. Analyseresultater, samt en oppsummering av hver brønn er gitt under kap. 3 (resultater). Rambøll

7 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 7 (32) Det er kun foretatt prøvetaking av private grunnvannsbrønner i helårsboliger. Årsaken til dette er at brønner som daglig er i bruk, trekker grunnvannet inn mot denne brønnen (lokal grunnvannsenkning). Eventuell forurensning i grunnvannet vil derfor bli trukket inn mot disse brønnene. I brønner som ikke er i bruk, må brønnen stå midt i strømningsretningen av forurenset grunnvann for at brønnen skal bli forurenset (se illustrasjon i Figur 1). Figur 1. Grunnvannsbrønner som er daglig i bruk trekker på grunnvannet Innledende prøvetaking 14. og 15. desember Rambøll, avd. forurensning og miljø, befarte området nedstrøms vestre side av Tangenåsen den 24. november for å anslå mulige spredningsretninger av grunnvannet. Under befaring ble det bestemt at ved stikkprøvekontrollen skulle brønner som anses å være mest utsatt i forhold til bekken / overvann fra Tangen Nærsenter prøvetas. Åtte private drikkevannsbrønner ble under befaring (24. november) plukket ut for prøvetaking. Utvelgelsen var basert på observasjoner av sprekkdannelser i grunnfjell, topografi og beliggenhet i forhold til den forurensede bekken på Flaskebekk. Ytterligere to brønner ble også plukket ut for prøvetaking. Disse brønnene ligger lenger unna antatt nedslagsområde for mulig forurenset grunnvann, og skulle prøvetas for å få dokumentasjon på bakgrunnsverdiene av metaller i området. I Tabell 1 gis en oversikt over hvilke brønner som ble prøvetatt den 14. og 15. desember 2011, samt vurderingen som ble gjort ved utvelgelse av denne brønnen. Rambøll

8 8-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Tabell 1. Private grunnvannsbrønner prøvetatt den desember Gårds- og bruksnummer Gateadresse 2/194 Flaskebekkveien 18 2/60,212 2/46 2/1235 (og 2/112) Flaskebekkveien 118 Strandpromenaden 2 Vardeveien 10 (og 12) 2/114 Øvreveien 60 2/105,115,119 Øvreveien 63 2/38 Øvreveien 68 2/101 Øvreveien 71 2/1615 Øvreveien 73 2/224 Øvreveien 74 Kommentar Prøvetas for å få dokumentasjon på bakgrunnsverdier av metaller i området - kontrollprøve Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Prøvetas for å få dokumentasjon på bakgrunnsverdier av metaller i området - kontrollprøve Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Grunnvannsbrønn i nærheten av forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for forurenset bekk. Kan være påvirket av forurenset vann i bekken og mulig forurenset grunnvann fra Tangenåsen Videre kartlegging og overvåking av spredning Da det ble avdekket glykol i to av ti prøvetatte grunnvannsbrønner, var det nødvendig å ta prøver av flere brønner i området for å kartlegge mulig(e) spredningsretning(er) av forurenset grunnvann. Det er få grunnvannsbrønner i øvre del av Flaskebekk (Øvreveien og områder overfor denne) som er registrert i kommunens kart eller i Granada (Nasjonal grunnvannsdatabase). NorgesGruppen / Rambøll sendte derfor ut en forespørsel til Flaskebekk Vel om bistand til innhenting av informasjon om hvilke helårsboliger som har drikkevannsbrønner i området. Ut fra denne oversikten, ble ytterligere (nye) 13 brønner valgt ut for prøvetaking den 23. januar. Denne prøvetakningen avdekket at tre nye brønner var forurenset med glykol. Siste prøvetaking i kartleggingsprosessen ble foretatt den 2. februar. Da ble fire nye brønner kartlagt. Lokaliseringen til disse brønnene er nedstrøms de siste påviste glykolholdige brønnene. Avgjørelse om hvilke brønner som skulle prøvetas videre i kartleggingen (13. og 23. januar, og 2. februar) ble gjort ut fra Foreliggende analyseresultater Rambøll

9 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 9 (32) o Brønner hvor det var påvist glykol, ble prøvetatt for å verifisere resultatene og for å kontrollere glykolkonsentrasjonene i brønnene. Beliggenhet i forhold til forurensede brønner o Brønner som ligger i grunnvannets strømningsretning (før/etter) av positive brønner (brønner med påvist glykol) ble prøvetatt for å dokumentere og/eller overvåke forurensningssituasjonen i disse. Noen av brønnene er prøvetatt flere ganger. Årsaken til den gjentatte prøvetakingen er at grunnvannet strømmer langsomt i grunnen. Brønner nedstrøms positive brønner bør derfor overvåkes over tid, for å kontrollere om/når forurensningen når disse. Kartlegging av strømningsretningen til forurenset grunnvann fra Tangenåsen. o Noen brønner ble plukket ut for prøvetaking som en del av kartleggingsarbeidet. Hensikten var å dokumentere forurensningssituasjonen i grunnvannet i områder av Flaskebekk. Utvelgelsen av brønner ble gjort ut fra kommunens kart over grunnvannsbrønner og Granada (Nasjonal grunnvannsdatabase), henvendelser fra beboere i området, og liste over private drikkevannsbrønner oversendt NorgesGruppen/Rambøll den 12. og 15. januar, og antatt grunnvannsstrømmingsretning i området. Under kartleggingsprosessen er 34 brønner prøvetatt. Brønner hvor det har blitt påvist glykol, og brønner i nærheten av disse vil bli fulgt opp i henhold til overvåkingsplan (m-not-006. Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk) [2]. Tabell 2 gir en oversikt over hvilke brønner som ble prøvetatt den 13. og 23. januar, og 2. februar 2012, og hvilken vurdering som ble gjort ved utvelgelse av brønnene. Tabellen fortsetter over flere sider. I Figur 2 gis en oversikt over hvilke brønner som er prøvetatt i kartleggingsarbeidet. Tabell 2 Gårds- og bruksnummer, gateadresse og kontaktperson for de prøvetatte grunnvannsbrønner den 13. og 23. januar, og 2. februar Gårds- og bruksnummer Gateadresse 2/194 Flaskebekkveien 18 2/155 Flaskebekkveien 55 2/166 Vardeveien 6 2/205 Vardeveien 36 2/207 Vardeveien 37 Kommentar Påvist glykol ved prøvetaking 14. desember. Prøvetas for kontroll av glykolkonsentrasjoner og verifisering av resultatene. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Brønnen har hatt problemer med inntrengning av overvann siden kommunens grøftearbeider i nov/des Prøvetas for å kontrollere om overvann fra Flaskebekkveien inneholder glykol. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for brønn i Flaskebekkveien 18, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for brønn i Flaskebekkveien 18, som har blitt påvist forurenset av Rambøll

10 10-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. 2/126 og 2/1067 Øvreveien 1 og 3 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/107 Øvreveien 7a og 7b Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/172 Øvreveien 34 og 36 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/38 Øvreveien 68 Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønn i Øvreveien 71, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. 2/101 Øvreveien 71 Påvist glykol ved prøvetaking 14. desember. Prøvetas for kontroll av glykolkonsentrasjoner og verifisering av resultatene. 2/1615 Øvreveien 73 Grunnvannsbrønn ca. 10 meter unna brønn i Øvreveien 71, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. 2/224 Øvreveien 74 Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønn i Øvreveien 71, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. 2/1155 Jørgen Berners Vei 15 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/1293 Øvreveien 5 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/165 Øvreveien 6 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/227 Øvreveien 17 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/402 Øvreveien 31 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/1268 Øvreveien 38 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/1236 Øvreveien 40 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/1239 Øvreveien 45 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. 2/214 Øvreveien 51 Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Rambøll

11 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 11 (32) 2/162 Øvreveien 57 2/268 Øvreveien 59 2/97 Øvreveien 79 2/85 Øvreveien 83 2/158 Flaskebekkveien 74 2/325 Flaskebekkveien 80 2/68 Flaskebekkveien 85 2/106 Flaskebekkveien 94 2/1155 Jørgen Berners Vei 15 2/1239 Øvreveien 45 2/268 Øvreveien 59 Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. Grunnvannsbrønn ligger nedstrøms for Tangenåsen. Prøvetas for å kontrollere grunnvannets status i dette området av Flaskebekk. Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønner i Øvreveien 45 og 59, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønner i Øvreveien 45 og 59, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønner i Øvreveien 45 og 59, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. Grunnvannsbrønn nedstrøms for brønner i Øvreveien 45 og 59, som har blitt påvist forurenset av glykol. Brønnen prøvetas for å kontrollere forurensningssituasjonen i brønnen. Påvist glykol ved prøvetaking 23. januar. Prøvetas for kontroll av glykolkonsentrasjoner og verifisering av resultatene. Påvist glykol ved prøvetaking 23. januar. Prøvetas for kontroll av glykolkonsentrasjoner og verifisering av resultatene. Påvist glykol ved prøvetaking 23. januar. Prøvetas for kontroll av glykolkonsentrasjoner og verifisering av resultatene. Rambøll

12 12-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Figur 2. Kart over prøvetakingsområdet, med markerte punkt over lokalisasjonen av de prøvetatte drikkevannsbrønnene. 2.2 Analyser Prøvene ble oppbevart kjølig etter prøvetaking, og levert til det akkrediterte laboratoriet ALS laboratory group AS samme dag/dagen etter prøvetaking. Prøvene tatt 14. og 15. desember, ble analysert på de forurensningsparametere som har blitt funnet i bekken ved Flaskebekk, dvs. tungmetaller (Ar, Pb, Cd, Cr, Hg, Ni, Zn og Cu), glykoler og olje. Drikkevannsprøvene tatt den 13. januar ble analysert på tungmetaller, glykoler og ph. Ettersom det ble klart at det kun var glykol som overskred drikkevannsforskriften, ble prøvene den 23. januar og 2. februar kun analysert med hensyn på glykoler og ph. Analyser av metaller og olje ble analysert med deteksjonsgrenser som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Analyse av glykol ble utført med en deteksjonsgrense på 100 µg/l (grenseverdien i drikkevannsforskriften er 10µg/L), da dette var den lavest oppnåelige deteksjonsgrensen i denne perioden. En lavere deteksjonsgrense ble først mulig fra mars 2012, etter at analyselaboratoriene hadde fått justert sine analysemetoder. Rambøll

13 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 13 (32) 2.3 Vurderingskriterier Brønnens tilstand er vurdert ut fra de funn og observasjoner som ble gjort under befaring. Analyseresultatene er vurdert etter de krav som er oppgitt for drikkevann i tabell 3 i Mattilsynets veiledning til drikkevannsforskriften [3]. Drikkevannet vurderes å være god (konsentrasjoner av analyserte parametere er innenfor de oppgitte aksepterte verdier), eller dårlig (konsentrasjoner av analyserte parametere overskrider de oppgitte aksepterte verdier). Det gjøres oppmerksom på at drikkevannet kun er vurdert i forhold til observasjoner av brønnen og analyserte parametere, og er ikke analysert i henhold til fullstendig analysepakke i henholdt til tabeller i drikkevannsforskriften (tabell 1, tabell, 2.1 og tabell 3.1) Beregning av karboninnhold i drikkevannsprøvene I drikkevannsforskriften er grensene for glykoler i drikkevann satt til 10µg/L karbon fra glykoler. Dette innebærer at karboninnholdet i hver enkelt prøve må beregnes, før verdiene kan sammenlignes med grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Aktuelle glykolers kjemiske data er vist i Tabell 3. Tabell 3. Aktuelle glykolers kjemiske data som kan brukes for å beregne mengde karbon fra glykoler i hver drikkevannsprøve. Glykol Molekylformel Molekylvekt molekylvekt C molekylvekt C i glykolen Monoetylenglykol C2H6O2 62,07 g/mol 12,01 g/mol * 2 24,02 g/mol Propylenglykol C3H8O2 76,09 g/mol 12,01 g/mol * 3 36,03 g/mol 3. RESULTATER 3.1 Observasjoner i felt I Tabell 4 er tekniske data og observasjoner gjort under befaring og prøvetaking oppført. I siste kolonne er det gitt en kort kommentar til noen av brønnene. Kommentarene belyser kort feil eller mangler som ble funnet i de enkelte brønnene, eller eventuelt hvorfor brønnen ikke er befart. Tabellen fortsetter over flere sider. I vedlegg 2 gis det en mer utfyllende vurdering av hver enkelt brønn, samt eventuelle anbefalinger til utbedringer av den enkelte brønn. Det er stor variasjon på kvaliteten av brønnene i området. Mange brønner er av eldre dato, og bærer preg av lite tilsyn og vedlikehold. Slike brønner er særlig utsatt for inntrengning av forurensning fra overflatevann og overflatenært grunnvann. Rambøll

14 14-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Tabell 4. Teknisk data, observasjoner og kommentarer til samtlige private drikkevannsbrønner som er prøvetatt. Noen brønner er prøvetatt flere ganger i henhold til overvåkingsplan (m-not-006) [2]. Se for øvrig vedlegg 2 der samtlige prøvetatte brønner er omtalt og vurdert. Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjon Brønnens dybde Casing/ Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapa -sitet Utseende vann Kommentarer 2/1155 Jørgen Berners Vei tallet (Eier) Brønnen er skjult under steinbelagt gårdsplass. Ikke mulig å befare m - God uten lukt og partikler Det anbefales å heve brønnen til terrengoverflaten, og heller montere kjørelokk på brønnhuset, slik at befaring vedlikehold og kontroll av brønnen er mulig. 2/194 Flaskebekk - veien (Granada ) Betong. Kumring med lokk Ikke isolert Stål 99 m 5,20 m God uten lukt og partikler Toppen av brønnrør står lavt i brønnkummen, og det er en del fuktighet i brønnen. Dette kan medføre at overflatevann trenger inn i brønnen. 2/155 Flaskebekk -veien 55 Ukjent m - God uten lukt og partikler Brønnens plassering på tomta var ukjent ved befaring. Brønnen er derfor ikke befart. 2/158 Flaskebekk -veien 74 Ca (eier) Betonglokk. Frosset fast m - God uten lukt og partikler Brønnlokket var frosset fast ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. 2/325 Flaskebekk - veien 80 Ukjent Ukjent God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg under grus/singel på gårdsplass, og det var ikke mulig å lokalisere brønnen ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. 2/68 Flaskebekk -veien Brønnen befinner seg m - God uten lukt Brønnen befinner seg under parketten i stua. Brønnen er derfor ikke befart. Rambøll

15 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 15 (32) (Eier) under parkett i stua og partikler Brønnlokket er utett, og overflatevann kan trenge inn i brønnhuset. Mye 2/106 Flaskebekk -veien (Eier) Støpt brønnhus med trelem til lokk. Løs Glava og Glava isolasjonsmatter - 30 m - God uten lukt og partikler overflatevann lå på isolasjonsmatten i brønnhuset ved befaring. For å unngå at dette vannet rant ned i bunnen av brønnhuset, og kanskje videre ned i drikkevannsbrønnen, ble ikke brønnen videre befart. 2/60,212 Flaskebekk -veien 118 Ca 1990 (Eier) Grunnvannsbrøn n i kjelleren på bolighus - - Ca 70 m 2,9 m God uten lukt og partikler Innendørs brønn i kjelleren på bolighuset. 2/46 Strandpromenaden (Eier) Brønnen er skjult under steinbelagt gårdsplass. Ikke mulig å befare - - Ukjent - God uten lukt og partikler Det anbefales å heve brønnen til terrengoverflaten, og heller montere kjørelokk på brønnhuset, slik at befaring vedlikehold og kontroll av brønnen er mulig. Brønnhuset ble fylt av overflatevann i november/desember etter 2/166 Vardeveien 6 Ukjent Støpt kasse av betong. Trelokk Ingen - Ukjent 0 (vannet står over brønntopp) God Vann med svært mye partikulært materiale. Vond lukt av vannet. gravearbeider i Flaskebekkveien. Svært mye blader og rusk i brønnen. Vond lukt av vannet. Brønnlokket er ikke tett. Når vannet tappes inne, synker vannivået i brønnhuset. Dette betyr at det forurensede overflatevannet suges inn i brønnrøret når det tappes vann. 2/1235 (og 2/112) Vardeveien 10 (og 12) (Eier) Betong. Kumring med lokk. Løs Glava (Glavaplater) Plast 6,9 m God uten lukt og partikler Støpt brønnhus, også rundt brønnrør. Vann i bunnen av brønnhus. Bruk av glavaplater (Glava uten plast) som isolasjon, noe som kan gi Rambøll

16 16-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING inntrengning av mus, insekter og andre uønskede dyr i brønnen. 2/205 Vardeveien 36 Eldre enn 1973 (eier) Kumlokk av betong m - God uten lukt og partikler Brønnlokket var frosset. Rambøll fikk derfor ikke befart brønnen under prøvetaking. 2/207 Vardeveien 37 Ca tallet (eier) Grunnvannsbrøn n i kjelleren på bolighus m - God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg i kjelleren på bolighus. Det er lagt fliser over brønnen, så det var ikke mulig å befare brønnen. 2/126 og 2/1067 Øvreveien 1 og Brønnhus i tre Ingen Plast 46 m 6,3 m God uten lukt og partikler Tørt brønnhus, men skittent brønnhus. Antakeligvis avføring fra fugl og/eller flaggermus. Kumlokk av 2/1293 Øvreveien (Eier) betong. Frosset bark/jord over kumlokket. Brønnen ble derfor ikke befart m - God uten lukt og partikler Brønnhuset er dekket av bark/jord. Dette laget var frosset ved prøvetaking, og brønnhuset var derfor ikke mulig å åpne. Brønnen er ikke befart. Betong. Kumring 2/165 Øvreveien 6 Ca (eier) med lokk. Lokket var frosset fast, og brønnen ble derfor ikke befart ved prøvetaking - Stål (eier) Ca m - God uten lukt og partikler Eier opplyser om at brønnrøret er av stål og stikker ca. 10 cm over brønnhusets bunn. Kumlokket var frosset fast ved prøvetaking, og brønnen er derfor ikke befart av Rambøll. 2/107 Øvreveien 7a og 7b 2003 (Granada ) Mangler brønnhus - Plast 80 m 2,12 m God uten lukt og partikler God tilstand på brønnen. Brønnen har ikke brønnhus. Rambøll

17 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 17 (32) Brønnrøret (casing) er knekt, noe som kan medføre at partikler og 2/227 Øvreveien 17 Ca (Eier) Betong. Kumring med lokk. Løs Glava (Glavaplater) Plast Ukjent 12,78 m God uten partikler overflatevann kan trenge inn i brønnrøret og forurense drikkevannet. Løs Glava (Glava uten plast) er brukt som isolasjon, noe som kan gi inntrengning av mus, insekter og andre uønskede dyr i brønnen. Tilfredsstillende brønnhus. Brønnrøret 2/402 Øvreveien 31 Ca (Eier) Støpt hus m 8,75 m God uten lukt og partikler mangler brønntopp. Brønnrøret bør stikke opp over fundament/betong, slik at ikke fuktighet fra betongen renner ned i brønnrøret og forurenset drikkevannet. 2/172 Øvreveien 34 og (Eier) Murt i leca med betongring - Plast 44 m >25 m (ikke påvist grunnvanns-speil) God uten lukt og partikler Meget lite avstand fra topp av brønnrøret til bunnen av brønnhuset. Dette kan medføre at overflatevann trenger inn i brønnrøret hvis det renner vann inn i brønnhuset. Det var løs Glava, sand og grus over 2/1268 Øvreveien Kumring i betong med kumlokk (støpejern) Glava isolasjons matter og løs glava - 80 m Ikke mulig å peile God uten lukt og partikler brønntoppen. Rambøll valgte å ikke grave frem brønnrøret, og åpne brønntoppen for å peile grunnvannsstanden da dette kunne ha medført at sand og grus falt ned i brønnen og forurenset drikkevannet. 2/1236 Øvreveien Eier var ikke hjemme under befaring. Rambøll fant ikke brønnen m - God uten lukt og partikler Rambøll klarte ikke å lokalisere brønnen ved prøvetaking. Vannprøven ble tatt fra utekranen. 2/1239 Øvreveien (Granada Plastrør med utett Glavamatt e lagt over Stål 60 m 8,7 m God uten lukt Utett brønnlokk på brønnhuset. Mye insekter (skrukketroll) i brønnhuset. Rambøll

18 18-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING ) betonglokk. brønnhus. Noe isopor i brønnhsuet og partikler Brønnen mangler brønntopp, så insekter, jord og annet faller lett ned i brønnen. 2/214 Øvreveien (Eier) Borehull i krypkjeller. Ikke mulig å befare brønnen m (?) - God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg i krypkjeller. Ikke mulig å befare brønnen. Trammen (brønnhuset) er ikke tett, 2/162 Øvreveien (Eier) Trammen er brønnhuset Ikke isolert Plast 40 m Ikke mulig å peile God uten lukt og partikler så snø, smeltevann og lignende fra trammen renner ned i brønnhuset. Brønntoppen er heller ikke tett, så vann/snø/partikler fra trammen kan trenge ned i brønnrøret. Brønntoppen står under jord. Derfor 2/268 Øvreveien (Granada ) Betonglokk lagt over murt rom rundt toppen av brønnrøret Ikke isolert Stål (Granada ) 31 m (Granada) Ikke mulig å peile God uten lukt og partikler er det ikke mulig å ta av brønntoppen uten fare for å kontaminere brønnen med jord. Eier forteller at ved store nedbørsmengder/snøsmeltingsperiode r står brønnlokket under vann. God tilstand på brønn. Det anbefales 2/114 Øvreveien (Eier) Brønnen har ikke brønnhus Ikke isolert Plast Ukjent 2,95 m God uten lukt og partikler at det monteres brønnhus over grunnvannsbrønnen. Brønnhuset isoleres med isopor, Glava vintermatter eller lignende materiale som mus, insekter eller annet ikke kan bygge rede i. 2/105,115,11 9 Øvreveien 63 Ukjent Skiferhelle lagt over Ikke isolert Plast Ukjent 6,14 m God uten lukt og partikler Det anbefales at vegetasjon inn mot grunnvannsbrønnen fjernes, slik at overflatevann og jord trenger inn i brønnen via vegetasjonen. 2/38 Øvreveien (Eier) Betong. Kumring med lokk Isopor Plast m 5,75 m God uten lukt Eldre brønn. Noe grunn, men vurdert å være i god teknisk stand, men fare Rambøll

19 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 19 (32) og partikler for at overvann drenerer inn i brønnhuset og ned i brønnen. 2/101 Øvreveien Grunnvannsbrøn n i kjelleren på bolighus - Plast 36 m 3,67 m God uten lukt og partikler Innendørs brønn i kjelleren. Eldre brønn. 2/1615 Øvreveien (Granada ) Betong. Kumring med kumlokk av betong Isopor Plast 70 m Klarte ikke å åpne brønn-lokket. God uten lukt og partikler Ikke tett brønnlokk (på brønnhuset). Står vann i bunnen av brønnhuset, men vannivået er under brønntoppen. Ikke mulig å åpne brønnlokket. 2/224 Øvreveien (Granada ) Betong. Kumring med lokk Ikke isolert Plast 70 m 0 m God uten lukt og partikler Brønnhuset var fylt av vann. Arterisk trykk på vannet. Når brønnen ble tappet ble overvann fra brønnhuset sugd ned i brønnen. Overvannet i brønnhuset var ikke rent. Tydelig lukt av H 2S av vannet. Tyder på oksygenfattige omgivelser i området rundt brønnen. Eier opplyser at området ved brønnen er 2/97 Øvreveien 79 Ukjent Betong. Kumring med kumlokk av betong Ikke isolert Plast Ca. 25 m 0,2m God, med lukt av H 2S myrpreget, og at overflatevannet står over brønnkummen i ved mye nedbør/snøsmeltingsperioder. Det er lagt drenering i brønnhuset for å drenere overflatevannet bort. Overflatevann renner i drensgrøften i brønnhuset ved befaring. 2/85 Øvreveien (Eier) Brønnen befinner seg under gressplen - - Ukjent - God uten lukt og partikler Det er anlagt gressplen over brønnen. Brønnen var derfor ikke mulig å befare ved prøvetakingen. Rambøll

20 20-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 3.2 Analyseresultater Prøvene tatt 14. og 15. desember, ble analysert på de forurensningsparametere som har blitt funnet i bekken ved Flaskebekk, dvs. tungmetaller (Ar, Pb, Cd, Cr, Hg, Ni, Zn og Cu), glykoler og olje. Drikkevannsprøvene tatt den 13. januar ble analysert på tungmetaller, glykoler og ph. Ettersom det ble klart at det kun var glykol som overskred drikkevannsforskriften, ble prøvene den 23. januar og 2. februar videre analysert med hensyn på glykoler og ph. Analyseresultatene fra prøvene tatt desember vises i Tabell 5, resultater fra prøvene tatt 13. januar vises i Tabell 6, resultatene fra prøvene tatt 23. januar vises i Tabell 7, og resultatene fra prøvene tatt 2. februar vises i Tabell 8. Analyseresultatene er vurdert etter krav oppgitt i tabell 3 i Mattilsynets veiledning til drikkevannsforskriften [3]. Grenseverdiene i drikkevannsforskriften er gitt i tabellene. Analyseresultater som overskrider kriteriene i drikkevannsforskriften, er markert med rødt i tabellene. Parametere som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften er markert med grønt. I cellene markert grått er det ikke funnet verdier over analysemetodens deteksjonsnivå. I celler markert hvitt er det ikke satt noen grenser i drikkevannsforskriften. I Figur 3 vises en oversikt over de prøvetatte brønnene, og hvor det er detektert glykol. Analyseresultatene fra glykoler kan ikke direkte sammenlignes med kravene i drikkevannsforskriften, da kravene gjelder konsentrasjon av karbon fra glykoler og ikke glykoler direkte (10µg/L karbon fra glykoler). Resultatene fra beregningene er gitt i avsnitt Samtlige glykolresultater for prøver tatt ved alle fire prøvetakinger er også gitt i "m-not-006. Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk". Det er tatt oppfølgende overvåkingsprøver etter 2. februar. Resultatene fra disse prøvene gjengis ikke her, men vil bli publisert i overvåkingsplanen som skal utarbeides for april og mai. Analyserapportene fra laboratoriet er lagt ved i vedlegg 3. Rambøll

21 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 21 (32) Tabell 5. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 14. og 15. desember Analyseresultater som overskrider drikkevannskriteriene er markert med rødt. Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I de cellene som er markert hvitt er det ikke noen grenseverdier oppgitt i drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer. Parameter Grenser for drikkevann G./br.nr og adresse 2/194 2/60,212 2/46 2/1235 2/114 2/105,11 5,119 feb.38 2/101 2/1615 2/224 Flaske- Bekkveien 18 Flaske- Bekkveien 118 Strand Prome naden 2 Vardeveien 10 Øvreveien 60 Øvreveien 63 Øvreveien 68 Øvreveien 71 Øvreveien 73 Øvreveien 74 Ali fater >C10- C12 Ali fater >C12- C16 Ali fater >C16 -C22 Ali fater >C22 -C35 Ali fater >C35 -C40 Mono Etylen glykol (MEG) Di Etylen glykol (DEG) Tri Etylen glykol (TEG) 10µg/l 10µg/l 10µg/l 10µg/l 10µg/l 10µg C/l (0,01mg C/l) Propy len glykol (PG) As Cd Cr Cu Ni Pb Zn Hg µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 10 µg/l <10 <10 <10 <10 <10 0,13* <0.10 <0.10 <0.10 0,058 5µg/l < µg/l 1000 µg/l 20 µg/l 10 µg/l 0, ,206 0,273 3,35 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,5 0,026 0,971 10,7 0,423 1,04 7,34 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,105 0,002 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,123 0,006 0, , ,42 0,174 0,323 9,18 3,78 2,17 0,252 2,32 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,186 0,059 0,367 71,7 6,24 6, ,004 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.05 0,003 0,093 9,71 0,745 0,519 9,76 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,478 0,049 0,154 65,9 1,07 1,27 21 <10 <10 <10 <10 <10 0,11* <0.10 <0.10 <0.10 0,114 0,026 0, ,01 3, ,005 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,109 0,006 0,104 30,7 0,44 1,02 38,3 <10 <10 <10 <10 <10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.05 0,004 0,25 3,22 0,146 0, ,4 0,5µg/ l < < ,005 2 < < < < < Rambøll

22 22-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING *Denne konsentrasjonen kan ikke direkte sammenlignes med kriteriene gitt i drikkevannsforskriften, da grensene satt i drikkevannsforskriften kun gjelder mengden karbon fra glykoler. Beregning av hvor mye karbonglykol som finnes i hver prøve, er gitt i avsnitt Tabell 6. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 13. januar Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer. Det er ingen parametere som overskrider grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Parameter Grenser for drikkevann G./br.nr og adresse Mono Etylen glykol (MEG) Di Etylen glykol (DEG) 10µg C/l Tri Etylen glykol (TEG) Propy len glykol (PG) ph 6,5-9,5 10 µg/l As Cd Cr Cu Ni Pb Zn Hg 5µg/l 50 µg/l 1000 µg/l 20 µg/l 10 µg/l - 0,5µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 2/194 Flaskebekkveien 18 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,28 <0.1 < ,0223 6,33 0,267 0,203 2,22 < /155 Flaskebekkveien 55 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,46 0,0723 0,0054 0,046 26,7 1,97 1,12 18,7 < /166 Vardeveien 6 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,66 <0.05 0,0261 0,136 1,22 0,369 0,135 15,3 < /205 Vardeveien 36 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,71 0,11 0,0094 0, ,2 0,24 0,338 9,79 < /207 Vardeveien 37 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,45 0,103 0,0087 0, ,5 0,188 0,566 22,3 < /126 og 2/1067 Øvreveien 1 og 3 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,52 0,0813 0,0142 0,211 35,3 0,213 0,165 11,6 < /107 Øvrevein 7a og 7b <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,73 <0.05 0,0067 0,146 9,03 0,185 0,226 16,8 < /172 Øvreveien 34 og 36 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,47 <0.05 0,0116 0, ,2 0,194 1,01 17 < /38 Øvreveien 68 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,58 0,0852 0,0099 0, ,4 0,568 0,69 17,6 < /101 Øvreveien 71 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 6,73 <0.07 0,0268 0, ,941 2, < /1615 Øvreveien 73 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,11 0,0997 0,0071 0,116 37,5 0,387 1,1 44,7 < /224 Øvreveien 74 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 7,4 0,0851 0,0146 0,211 33,7 0,916 0, <0.002 Rambøll

23 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 23 (32) Tabell 7. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 23. januar Analyseresultater som overskrider drikkevannskriteriene er markert med rødt. Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer. G.nr/Br.nr Parameter Monoetylenglykol (MEG) Propylenglykol (PG) ph Grenser for drikkevann Adresse 0,010 mg C/l 2/1155 Jørgen Berners Vei 15 mg/l 0,31* <0.10 7,4 2/1293 Øvreveien 5 mg/l <0.10 <0.10 7,4 2/165 Øvreveien 6 mg/l <0.10 <0.10 7,73 2/227 Øvreveien 17 mg/l <0.10 <0.10 7,73 2/402 Øvreveien 31 mg/l <0.10 <0.10 7,77 2/1268 Øvreveien 38 mg/l <0.10 <0.10 7,86 2/1236 Øvreveien 40 mg/l <0.10 <0.10 7,7 2/1239 Øvreveien 45 mg/l <0.10 0,16* 7,86 2/214 Øvreveien 51 mg/l <0.10 <0.10 7,68 2/162 Øvreveien 57 mg/l <0.10 <0.10 7,42 2/268 Øvreveien 59 mg/l 0,16* <0.10 7,34 2/97 Øvreveien 79 mg/l <0.10 <0.10 7,89 2/85 Øvreveien 83 mg/l <0.10 <0.10 7,51 *Denne konsentrasjonen kan ikke direkte sammenlignes med kriteriene gitt i drikkevannsforskriften, da grensene satt i drikkevannsforskriften kun gjelder mengden karbon fra glykoler. Beregning av hvor mye karbonglykol som finnes i hver prøve, er gitt i avsnitt ,5-9,5 Tabell 8. Analyseresultater for drikkevannsprøver tatt den 2. februar Ingen analyserte parametere overskrider drikkevannsforskriften. Konsentrasjoner markert grønt er innenfor oppgitte grenseverdier i drikkevannsforskriften. I cellene markert grått er det ikke funnet konsentrasjoner over analysemetodens deteksjonsnivåer. Parameter Monoetylenglykol (MEG) Propylenglykol (PG) ph Grenser for drikkevann 10 µg C/l 6,5-9,5 G.nr/Br.nr Adresse 2/1155 Jørgen Berners Vei 15 mg/l <0.10 <0.10 7,38 2/1239 Øvreveien 45 mg/l <0.10 <0.10 7,52 2/268 Øvreveien 59 mg/l <0.10 <0.10 7,1 2/158 Flaskebekkveien 74 mg/l <0.10 <0.10 7,32 2/325 Flaskebekkveien 80 mg/l <0.10 <0.10 7,63 2/68 Flaskebekkveien 85 mg/l <0.10 <0.10 6,76 2/106 Flaskebekkveien 94 mg/l <0.10 <0.10 7, Beregnet overskridelse Konsentrasjonen av karbon fra glykoler er beregnet (i de prøvene hvor det er funnet glykol) og vist i tabellen under (Tabell 9). Samtlige karbonkonsentrasjoner (siste kolonne) overskrider kravene i drikkevannsforskriften (10µg/L). Rambøll

24 24-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Tabell 9. Beregnet mengde karbon fra glykol i hver positive prøve (prøve med glykol). Verdiene i siste kolonne viser karbonverdiene som skal sammenlignes med grenseverdiene for drikkevannsanalyser. Grenseverdien for karbon fra glykol er satt til 10 µg/l, dvs. mengden karbon fra glykol skal ikke overskride 10 µ/l. Dato Adresse Gnr/Br.nr Parameter 14./ / Flaskebekkveien 18 Analysert mengde Konsentrasjon av karbon fra glykol i drikkevann 10 µg/l 2/194 MEG 130 µg/l 48 µg C / L Øvreveien 71 2/101 MEG 110 µg/l 40,8 µg C / L Jørgen Berners Vei 15 2/1155 MEG 310 µg/l 117,6 µg C / L Øvreveien 59 2/268 MEG 160 µg/l 60 µg C / L Øvreveien 45 2/1239 PG 160 µg/l 75,6 µg C /L Rambøll

25 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 25 (32) Figur 3. Lokalisering av prøvetatte brønner. Svarte trekanter indikerer prøvetatte brønner hvor det ikke er funnet glykol over analysemetodens deteksjonsgrense. Røde trekanter med svart fyll indikerer de brønnene der det er påvist glykolkonsentrasjoner over grenseverdien i drikkevannsforskriften. Det er til nå ikke påvist glykol i noen brønner mer enn en gang i noen av de positive brønnene. Rambøll

26 26-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 4. VURDERINGER 4.1 Spredning av glykolforurensing Det er funnet glykolforurenset grunnvann ved tre områder på Flaskebekk (se Figur 3). Brønnene, og brønner i nærheten av disse blir fulgt opp for å ha kontroll på spredning og konsentrasjonen av glykol i grunnvannet. Dette er nærmere beskrevet i "Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk". 4.2 Forurensningstilstanden i drikkevannet Drikkevannet er hovedsakelig analysert på glykoler og ph. De innledende drikkevannsanalysene ble også analysert på olje og metaller. Det er ikke påvist olje i noen av drikkevannsprøvene. Det er heller ikke funnet konsentrasjoner av metaller, eller verdier av ph som overskrider kriteriene i veilederen til drikkevannsforskriften [3]. Det er påvist lave konsentrasjoner av glykol i 5 av 34 prøvetatte brønner. I fire av brønnene er det påvist monoetylenglykol, og i en brønn er det påvist propylenglykol. Begge typer glykol er påvist i grunnen ved Tangen Nærsenter. På bakgrunn av de foreliggende analyseresultatene er kvaliteten på drikkevannet, i de brønner hvor det ikke er påvist glykol, tilfredsstillende med hensyn på de analyserte parameterne. Det understrekes imidlertid at vannet kun er analysert på de forurensingsparametere som er funnet i bekken, og ikke analysert i henhold til "drikkevannspakke". Vannet er altså ikke analysert på mikroorganismer, kjemiske og fysiske parametere beskrevet i veilederen til drikkevannsforskriften, og den fullstendige kvaliteten til vannet er derfor ikke vurdert. Imidlertid tilsier kvaliteten på drikkevannsbrønnene at vannkvaliteten i flere brønner antakeligvis er dårlig. Grensekriteriet for glykoler i drikkevann er 10 µg karbon/ml. Folkehelseinstituttet skriver at grunnen til at grenseverdien i drikkevann er lagt så lavt er ikke helsebasert, men det gir et signal om at dette er stoffer som normalt ikke bør forekomme i drikkevann og derfor er et tegn på at vannet er forurenset. Dersom vannprøver avdekker at brønner er påvirket av glykol, er dette et generelt tegn på at disse brønnene er så dårlig beskyttet mot ulike typer forurensning at de bør tas ut av bruk til drikkevannsformål [4]. Konsentrasjoner av glykol Som en illustrasjon på mengdene glykol som er påvist i vannet kan følgende regnestykke settes opp: I drikkevannsbrønnene har det blitt påvist konsentrasjoner av glykol mellom 0,11 0, 31 mg/l. Det er ca. 0,05 ml vann i en dråpe. I tabellen under vises hvor mye vann som må til for å fortynne en 30 % løsning, og en ufortynnet løsning av glykol til de påviste konsentrasjonene. Beregningene viser at det trengs mellom L vann for å fortynne en dråpe av en bruksløsning (30 % løsning) av glykol, til de konsentrasjoner som er påvist i grunnvannsbrønner på Flaskebekk. Rambøll

27 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 27 (32) Tabell 10. Illustrasjon over hvor mye vann som må til for å fortynne glykolløsninger til de konsentrasjoner som er påvist i grunnvannsbrønnene på Flaskebekk. Målt konsentrasjon av glykol % glykolløsning Mengde vann som trengs for å fortynne en dråpe (50µL) glykol til påvist konsentrasjon i brønnene (laveste påviste konsentrasjon og høyeste påviste konsentrasjon) 0,11 mg/l 30 % 136 L 100 % 454 L 0,310 mg/l 30 % 48 L 100 % 161 L 4.3 Kontroll av drikkevannsbrønner Tilstanden til hver enkelt brønn er gitt i Vedlegg 2. Generelt er tilstanden på mange brønner på Flaskebekk dårlig. Rambøll anbefaler at hver enkelt huseier kontrollerer og utbedrer eventuelle feil av egen brønn. I tillegg anbefaler Rambøll at eiere gjør egen tilstandskontroll av brønn en gang per år, for å hindre at brønnen forfaller. Ved befaring av brønnen bør det kontrolleres at eventuelt brønnhus er rent og tørt, og at det ikke er fare for inntrengning av overflate forurensning og at smådyr og organisk materiale som for eksempel blader og gress kan havne ned i brønnen eller forurense brønn og brønnhus. Videre bør det kontrolleres at brønnrøret (den delen som stikker opp av bakken) er helt, og at brønntoppen er tett. Overflatevann er i mange tilfeller forurenset av både kjemisk og mikrobiell (bakterier, sopp og parasitter) forurensning, og bør derfor ikke innblandes i drikkevann. Smådyr kan medføre fekal forurensning av drikkevannet, hvis avføring fra dyrene trenger inn i brønnen (langs med brønnrøret). Hvis det siger inn overflatevann inn i brønnhuset er det fare for at dette vannet trenger inn i brønnrøret (se Figur 4 i Vedlegg 1) og forurenser drikkevannet. Inntrenging av overflatevann kan skyldes bl.a. dårlig drenering rundt brønnhus/brønnrør, lekk brønnhus, brønnlokk og/eller brønntopp. Slike feil bør utbedres umiddelbart. Hvis brønnhus/brønnen må isoleres bør det benyttes isoleringsmateriale som dyr ikke kan bygge rede i. Eksempler på egnet isolasjonsmateriale er isopor, vintermatter (isolasjonsmatter innpakket i plast), styrofoam og lignende. Hvis brønnen/borehullet ikke har brønnhus, bør det passes på at vegetasjonen rundt brønnen holdes nede, da overflatevann og småpartikler kan følge vegetasjonen og trenge inn i brønnrøret om ikke brønntoppen er tett. Eldre brønner har i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatevann og/eller overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. Overflatevann og / eller overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann (kortere oppholdstid). Berggrunnen i Nesodden kommune er mer oppsprukket, og til større dyp, enn det som er normalt for gneisbergarten som finnes i området. Brønner i område med store sprekkdannelser i fjellet kan gi rikelig med vann. Imidlertid er sprekkdannelser i grunnfjellet, høy vanngiverevne og begrenset løsmasseoverdekning (lite jordsmonn, grus og andre løsmasser) et signal om at grunnvannet er svært sårbart for forurensingen fra aktiviteter på overflaten [1]. Rambøll

28 28-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Drikkevann fra private drikkevannbrønner på Nesoddlandet/Flaskebekk bør, særlig pga. den sprukne bergarten, kontrolleres jevnlig for både kjemiske og mikrobielle faktorer. Eldre brønner, eller brønner som er utsatt for overflatevann og overflatenært grunnvann, bør kontrolleres oftere enn nye brønner (dype brønner) med god tilstand. Det anbefales at brønnvannet kontrolleres ved høye nedbørsmengder/snøsmeltingsperioder, for eksempel høst og vår. Tilsiget av vann er da størst, og forurensningsbelastningen er høyest. Er brønnvannets tilstand god i slike perioder, er det større sannsynlighet for at vannets kvalitet er godt resten av året også. 4.4 Videre oppfølging For å ha kontroll på spredning og konsentrasjon av glykol i drikkevannsbrønnene på Flaskebekk, er det utarbeidet en overvåkingsplan for private drikkevannsbrønner ("Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk"). Planen skal revideres i begynnelsen av april. Kommunen har helsemyndigheten i forurensningssaker, og revidert overvåkingsplan oversendes Nesodden kommune til gjennomlesning og godkjenning når den er ferdig utarbeidet. Prøvetakingen følges opp av Rambøll på vegne av NorgesGruppen ASA, i henhold til overvåkingsplan. Eierne av de private drikkevannsbrønnene oppfordres til å utbedre de feil som Rambøll har påpekt under befaring og skrevet i vedlegg 2, samt utføre jevnlig kontroller og prøvetakinger av sin brønn og brønnvann. 5. KONKLUSJON Det er påvist lave konsentrasjoner av glykol i 5 av 34 prøvetatte brønner. Konsentrasjonene av glykol overskrider grensekriteriet for glykoler i drikkevann som er satt til er 10 µg karbon/ml. Folkehelseinstituttet skriver imidlertid at årsaken til at grenseverdien i drikkevann er lagt så lavt er ikke helsebasert, men det gir et signal om at dette er stoffer som normalt ikke bør forekomme i drikkevann og derfor er et tegn på at vannet er forurenset. Dersom vannprøver avdekker at brønner er påvirket av glykol, er dette et generelt tegn på at disse brønnene er så dårlig beskyttet mot ulike typer forurensning at de bør tas ut av bruk til drikkevannsformål [4]. I de brønnene hvor det ikke er påvist glykol, er vannet tilfredsstillende med hensyn på de analyserte parameterne. Det understrekes imidlertid at drikkevannet hovedsakelig kun er analysert på glykoler. Vannet er altså ikke analysert på mikroorganismer, kjemiske og fysiske parametere beskrevet i tabeller i drikkevannsforskriften (tabell 1, tabell, 2.1 og tabell 3.1). Den fullstendige kvaliteten til vannet er derfor ikke vurdert. Imidlertid tilsier kvaliteten på drikkevannsbrønnene at vannkvaliteten i flere brønner antakeligvis er dårlig. Ved befaring av brønnene, ble det funnet mange brønner med en rekke feil og mangler. Feil og mangler på private drikkevannsbrønner må utbedres av eier. For å sikre god vannkvalitet bør det utføres jevnlig kontroll og prøvetaking av private drikkevannsbrønner. Det er eier selv som har ansvaret for at dette gjøres. Nesodden kommune har gitt ut informasjon omhandlende grunnvann og drikkevannsbrønner på Nesodden ("Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune. Brønner i fjell og løsmasser samt risiko for forurensing. 2008"). Informasjonsskrivet redegjør for grunnvannsforsyning, grunnvannets kvalitet, forurensning og forurensningskilder, og anbefales lest av alle som har privat vannforsyning. Glykolkonsentrasjonene i drikkevannsbrønnene på Flaskebekk, Nesodden vil bli overvåket i henhold til overvåkingsplan som oversendes Nesodden kommune. Rambøll

29 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 29 (32) 6. REFERANSER 1. Asplan Viak AS, Informasjon om grunnvann i Nesodden kommune. Brønner i fjell og løsmasser, samt risiko for forurensing Sandanger, S., Prøvetakingsplan i februar og mars for videre overvåking av grunnvannsbrønner på Tangenåsen/Flaskebekk Mattilsynet, Veiledning til drikkevannsforskriften, versjon , Mattilsynet. 4. Lund, V., e-post, Glykolforurensning og helsefare, Nesodden kommune, Editor. 2011, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. 7. VEDLEGG Vedlegg 1. Illustrasjon drikkevannsbrønn Rambøll

30 30-(32) RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING Figur 4. Illustrasjon over drikkevannsbrønner med ordforklaringer. Illustrasjonen er hentet fra Matportalen.no. ( Rambøll

31 RESULTATER FRA GRUNNVANNSPRØVETAKING 31 (32) Vedlegg 2. Prøvetatte private drikkevannsbrønner Ramboll

32 Jørgen Berners Vei 15 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/1155 Jørgen Berners Vei tallet (Eier) Brønnen er skjult under steinbelagt gårdsplass. Ikke mulig å befare m - God uten lukt og partikler Det anbefales å heve brønnen til terrengoverflaten, og heller montere kjørelokk på brønnhuset, slik at befaring vedlikehold og kontroll av brønnen er mulig. Brønn: Brønnen ble boret på 1970-tallet i følge eier. Brønnen er ikke mulig å befare, da den ligger under belegningsstein. Vurdering av brønnhus: Ikke mulig å befare brønnhuset Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at brønnen heves til overflaten slik at det er lettere å holde kontroll med tilstanden på brønnen, og utføre eventuelt vedlikehold av pumpe osv. Det kan monteres kjørelokk over brønnen hvis det er ønskelig å bruke området til parkering. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 1/66

33 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 1. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Jørgen Berners Vei 15. 2/66

34 Flaskebekkveien 18 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/194 Flaskebekkvn (Granada) Betong. Kumring med lokk Ikke isolert Stål 99 m 5,20 m God uten lukt og partikler Toppen av brønnrør står lavt i brønnkummen, og det er en del fuktighet i brønnen. Dette kan medføre at overflatevann trenger inn i brønnen. Brønn: Brønnen ble boret i 2005 (kilde: Granada). Stålcasing (brønnrør) og brønn av nyere dato tilsier at det er tetting (svelleleire eller betong) mellom casing og grunnfjell og at brønnen er boret min 3 meter ned i fjell.. Toppen av brønnrøret stikker kun noen få cm over bunn at brønnkummen, noe som kan medføre innsig av overflatevann i brønnrøret. Ved befaring den 14. desember var det noe fukt i bunnen av brønnhuset, ved befaring den 13. januar var brønnen tørr. Vurdering av brønnhus: Tett brønnhus, men det står allikevel vann nede i bunnen av brønnhuset (trenger inn fra undersiden av brønnen og opp i overflaten i brønnhuset). Vannet står ikke over brønntoppen, men brønntoppen er lav (kort avstand mellom bunnen av brønnhuset og brønntoppen), noe som kan medføre inntrengning av overflatevann inn i brønnen. Dette kan forurense brønnen. Figur 2. Flaskebekkveien 18. Bilde er tatt den 14. desember. Det er noe fukt i bunnen av brønnhuset. Det er kort avstand mellom bunnen av brønnhuset og brønnlokket, noe som kan lett medføre innsig av overflatevann ned i brønnen. 3/66

35 Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Brønnen ligger ca meter i luftlinje fra Flaskebekk som har sitt utløp fra Flaskebekktjern. Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier graver ut en del masser fra brønnhuset, eventuelt at brønntoppen heves (skjøtes på), slik at avstanden mellom brønntoppen og bunnen av brønnhuset økes. Dette vil redusere faren for inntrengning av overflatevann. Det bør også dreneres rundt brønnhuset/kum for å sikre av overflatevann og overflate nært grunnvann ledes vekk fra brønnhuset. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 3. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Flaskebekkveien 18. 4/66

36 Flaskebekkveien 55 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/155 Flaskebe kkveien 55 Ukjent m - God uten lukt og partikler Brønnens plassering på tomta var ukjent ved befaring. Brønnen er derfor ikke befart. Brønn: Eier kjente ikke til brønnens boreår under befaring. Brønnens lokalisasjon var heller ikke kjent, så brønnen ble derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 5/66

37 Flaskebekkveien 74 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/158 Flaskebe kkveien 74 Ca (eier) Betonglokk. Frosset fast m - God uten lukt og partikler Brønnlokket var frosset fast ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. Brønn: Brønnen ble boret ca. i 1975 i følge eier. Brønnlokket var frosset fast ved prøvetaking, og brønnen er derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Det er registrert en brønn (fjellbrønn 16849) i det sørvestlige hjørnet av eiendommen. Denne brønnen opplyses å være boret i 1980, og er 38 m dyp. Brønnen er registrer med g/brnr 2/218 som er naboeiendommen. Rambøll antar derfor at drikkevannsbrønnen til bolig i Flaskebekkveien 74 ikke er registrert i Granada Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Figur 4. Brønnlokket i Flaskebekkveien 74 var frosset fast ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 6/66

38 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 5. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Flaskebekkveien 74. 7/66

39 Flaskebekkveien 80 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/325 Flaskebe kkveien 80 Ukjent Ukjent God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg under grus/singel på gårdsplass, og det var ikke mulig å lokalisere brønnen ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. Brønn: Eier hadde ikke opplysninger om brønnens alder under befaring. Brønnen befinner seg under grus/singel på gårdsplassen, og det var ikke mulig å lokalisere brønnen ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier letter tilgangen til brønnen og utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 8/66

40 Flaskebekkveien 85 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/68 Flaskebe kkveien (Eier) Brønnen befinner seg under parkett i stua m - God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg under parketten i stua. Brønnen er derfor ikke befart. Brønn: Brønnen ble boret mellom i følge eier. Brønnen befinner seg under parketten i stua. Brønnen er derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 9/66

41 Flaskebekkveien 94 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Brønnlokket er utett, og overflatevann kan 2/106 Flaskebe kkveien (Eier) Støpt brønnhus med trelem til lokk. Løs Glava og Glava isolasjon smatter - 30 m - God uten lukt og partikler trenge inn i brønnhuset. Mye overflatevann lå på isolasjonsmatten i brønnhuset ved befaring. For å unngå at dette vannet rant ned i bunnen av brønnhuset, og kanskje videre ned i drikkevannsbrønnen, ble ikke brønnen videre befart. Brønn: Brønnen ble boret i 1984 i følge eier. Det lå en del vann på toppen av isolasjonsmattene i brønnhuset. For å unngå at dette overflatevannet kom lenger ned i brønnhuset, og potensielt ned i drikkevannsbrønnen, ble ikke brønnen videre befart. Vurdering av brønnhus: Brønnhuset eller brønnlokk er ikke tett, noe som fører til at snø smelter ned i brønnen og regnvann trenger direkte inn i brønnhuset. Dette har ført til at det står vann nede i bunnen av brønnhuset. Under befaringen sto ikke vannet over brønntoppen, men det utelukkes ikke at vannet står over brønntoppen i perioder av året. Blir nivået av overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når over brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og forurense brønnen. Det er usikkert om overflatevannet dreneres tilstrekkelig bort fra brønnhuset ved store nedbørsmengder/snøsmelting, da brønnen ligger i en skråning. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Anbefaling: Brønnlokket bør byttes ut, slik at brønnhuset blir tett. Det er brukt både løs Glava og Glava isolasjonsmatter. Løst isolasjonsmateriale kan tiltrekke seg mus og andre dyr som lager rede/overvintrer. Det bør derfor kun brukes Isolasjonsmatter, isopor eller annet isolasjonsmateriale som smådyr ikke bygger rede i. Viser det seg at vann trenger inn i sidene og bunnen av brønnhuset bør eier 10/66

42 vurdere å drenere rundt brønnhuset. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 6. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Flaskebekkveien 94. Figur 7. Det lå mye vann på toppen av isolasjonen i brønnhuset til Flaskebekkveien /66

43 Flaskebekkveien 118 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/60,212 Ca 1990 (Eier) Flaskebekkvn 118 Grunnvannsbrønn i kjelleren på bolighus - - Ca 70 m 2,9 m God uten lukt og partikler Innendørs brønn i kjelleren på bolighuset. Brønn: I følge eier er brønnen fra ca Vurdering av brønnhus: Brønnen befinner seg i kjelleren på bolighuset, hvor det ikke er fare for frost. Brønnen er i samme rom som et innendørs svømmebasseng, men det anses å være liten fare for inntrengning av uønsket vann i brønnen. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Eier opplyser at det har vært problem med lekkasje av glykol fra varmepumpeanlegget til svømmebassenget i høst. Anlegget har vært avstengt siden lekkasjen ble oppdaget. Det er ikke oppdaget hvor lekkasjen forekommer, men siden lekkasjen enda ikke er funnet antar eier at lekkasjen har foregått i sjø. Figur 8. Flaskebekkveien 118. Grunnvannsbrønnen er i kjelleren i bolighuset (tørt og frostfritt). Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 12/66

44 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 9. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Flaskebekkveien /66

45 Strandpromenaden 2 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Det anbefales å heve brønnen til 2/46 Strandpromenaden (Eier) Brønnen er skjult under steinbelagt gårdsplass. Ikke mulig å befare God uten lukt og partikler terrengoverflaten, og heller montere kjørelokk på brønnhuset, slik at befaring, vedlikehold og kontroll av brønnen er mulig. Brønn: I følge eier er brønnen fra ca Brønnen er ikke mulig å befare, da den ligger under belegningsstein i carporten. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Tidligere overflatebrønn ligger ca 7 m unna grunnvannsbrønn. Overflatebrønnen har kraftig tilsig av overflatevann, bl.a. fra trafikert vei (Flaskebekkveien). Figur 10. Brønnen til Strandpromenaden ligger under belegnignsstein i carporten. Brønnen er derfor ikke mulig å befare. brønnkvalitet. Anbefaling: Rambøll anbefaler at brønnen heves til overflaten slik at det er lettere å holde kontroll med tilstanden på brønnen, innsig av overflatevann (særlig med tanke på det kraftige tilsige av overvann til nærliggende overflatebrønn), utføre eventuelt vedlikehold av pumpe osv. Det kan monteres kjørelokk over brønnen hvis det er ønskelig å bruke området til parkering. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god 14/66

46 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 11. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Strandpromenaden 2. 15/66

47 Vardeveien 6 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Brønnhuset ble fylt av overflatevann i 2/166 Vardevei en 6 Ukjent Støpt kasse av betong. Trelokk Ingen - Ukjent 0 (vannet står over brønntopp) God Vann med svært mye partikulært materiale. Vond lukt av vannet. november/desember etter gravearbeider i Flaskebekkveien. Svært mye blader og rusk i brønnen. Vond lukt av vannet. Brønnlokket er ikke tett. Når vannet tappes inne, synker vannivået i brønnhuset. Dette betyr at det forurensede overflatevannet suges inn i brønnrøret når det tappes vann. Brønn: Eier er ikke kjent med når brønnen ble boret. Brønnen er heller ikke registrert i Nasjonal Grunnvannsdatabase. Det antas at brønnrøret er av plastikk, men det sto så mye vann i brønnhuset at det var vanskelig å få klarhet i dette. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Brønnhuset og brønnlokk er ikke tett. Det trenger store mengder overflatevann inn i brønnhuset, og dette vannet trekkes inn i brønnrøret når det tappes vann. I brønnhuset er det også store mengder blader og annet organisk materiale. Dyr og insekter kan lett ta bolig i utette brønnhus. Dette kan medføre fekal forurensning av vannet, hvis avføring fra dyrene kommer ned i brønnrøret. Figur 12. Drikkevannsbrønn til bolig i Vardeveien 6. Det står svært mye overflatevann i brønnhuset. Vannet trekkes inn i brønnen når 16/66 vannet tappes inne.

48 Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja, men plasseringen av brønnen i kommunens kartverk er feil. Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler brønnhuset tappes for vann slik brønnhuset innvendig kan rengjøres for blader og annet organisk materiale. Hvis brønnhuset ikke er tett, anbefales det å etablere nytt brønnhus, eller at det legges tilstrekkelig drenering rundt gammelt brønnhus for å lede overflatevann vekk fra brønnhuset. I tillegg anbefales det at brønnlokket byttes ut med et tett brønnlokk, slik at ikke overflatevann (og smådyr) kan trenge inn i brønnhuset. Terrenget rundt brønnen bør utformes slik at slik at overflatevannet ledes bort fra brønnen (helle vekk fra brønnhuset). Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 13. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien 6. 17/66

49 Vardeveien 10 og 12 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Støpt brønnhus, også rundt brønncasing. 2/1235 og 2/112 Vardevn 10 og (Eier) Betong. Kumring med lokk. Glavaplater Plast 6,9 m God uten lukt og partikler Vann i bunnen av brønnhus. Bruk av glavaplater (Glava uten plast) som isolasjon, noe som kan gi inntrengning av mus, insekter og andre uønskede dyr i brønnen. Brønn: Brønnen ble boret på tallet i følge eier av Vardeveien 10. Brønnens dybde er ukjent. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann. Vurdering av brønnhus: God tilstand på brønnhus. Støpt brønnhus, også i bunnen rundt brønnrøret. Liten fare for inntrengning av overflatevann, men allikevel noe fukt i bunnen av brønnen. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Figur 14. Vardeveien 10 og 12. God tilstand på brønnhuset, men noe fukt i bunnen av brønnhuset. Bør bytte ut isolasjonsmateriale, til isolasjon som ikke mus og insekter kan benytte som rede- /overvintringsmateriale Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Felles brønn, Vardeveien 10 og /66

50 Anbefaling: Det er brukt Glava isolasjon uten plast som isolasjon. Dette isolasjonsmaterialet bør byttes ut med for eksempel Glava isolasjonsmatter (med plast) eller isopor, da løst isolasjonsmateriale kan tiltrekke seg mus og andre dyr som lager rede/overvintrer. Eier bør sjekke om det er fukt i brønnen i snøsmeltingsperioder og ved kraftige nedbør. Dersom det vannstanden stiger over topp av brønnrøret, anbefales det å grave en drenering rundt brønnkummen for å lede overflate vannet vekk fra brønnhuset. I tilegg kan terrenget rundt brønnhuset formes slik at terrenget heller vekk fra brønnen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 15. Plassering av drikkevannsbrønnen til boliger i Vardeveien 10 og /66

51 Vardeveien 36 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/205 Vardevei en 36 Eldre enn 1973 (eier) Kumlokk av betong m - God uten lukt og partikler Brønnlokket var frosset. Rambøll fikk derfor ikke befart brønnen under prøvetaking. Brønn: Brønnen ble boret før 1973 i følge eier. Brønnlokket var frosset fast ved prøvetaking. Brønnen er derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Figur 16. Plassering av drikkevannsbrønn til bolig i Vardeveien 36. Brønnlokket var frosset, og det var derfor ikke mulig å befare brønnen ved prøvetaking. 20/66

52 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 17. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien /66

53 Vardeveien 37 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/207 Vardevei en 37 Ca tallet (eier) Grunnvannsbr ønn i kjelleren på bolighus m - God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg i kjelleren på bolighus. Det er lagt fliser over brønnen, så det var ikke mulig å befare brønnen. Brønn: Brønnen ble boret for ca. 20 år siden i følge eier. Brønnen befinner seg under flislagt gulv i boligens underetasje. Brønnen er derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: Brønnen befinner seg i boligens underetasje. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier letter tilgangen til brønnen, og utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Figur 18. Drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien 37, befinner seg under et flislagt gulv i boligens underetasje. Det var derfor ikke mulig å befare brønnen. 22/66

54 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 19. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Vardeveien /66

55 Øvreveien 1 og 3 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/126 og 2/1067 Øvreveie n 1 og Brønnhus i tre Ingen Plast 46 m 6,3 m God uten lukt og partikler Tørt brønnhus, men skittent brønnhus. Antakeligvis avføring fra fugl og/eller flaggermus. Figur 20. Brønnhus og drikkevannsbrønn til boliger i Øvreveien 1 og 3. Brønnhuset er skittent, og anbefales rengjort og tettet slik at ikke fugler og flaggermus kan komme inn i brønnhuset. 24/66

56 Brønn: Brønnen ble boret i 1966 i følge eier. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Det ble ikke observert fuktighet i brønnhuset under befaring, men inne i brønnhuset var det skittent. Antar dette skyldes avføring fra fugl eller flaggermus. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Brønnen forsyner Øvreveien 1 og 3 med drikkevann. Figur 21. Plassering av drikkevannsbrønnen til boliger i Øvreveien 1 og 3. Anbefaling: Anbefaler at brønnhuset rengjøres og tettes slik at ikke fugl og andre smådyr kan komme inn i brønnhuset. Avføring i brønnhus kan medføre fare for fekal forurensning av drikkevannet. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. 25/66

57 Øvreveien 5 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Kumlokk av betong. 2/1293 Øvreveie n (Eier) Frosset bark/jord over kumlokket. Brønnen ble derfor ikke befart m - God uten lukt og partikler Brønnhuset er dekket av bark/jord. Dette laget var frosset ved prøvetaking, og brønnhuset var derfor ikke mulig å åpne. Brønnen er ikke befart. Brønn: Brønnen ble boret i i følge eier. Brønnen er ikke befart, siden brønnlokket var dekket av frossen bark/jord under prøvetaking. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Figur 22. Brønnen lå under frossen bark/jord ved prøvetaking. 26/66

58 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 23. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien 5. 27/66

59 Øvreveien 6 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Betong. Kumring med 2/165 Øvreveie n 6 Ca (eier) lokk. Lokket var frosset fast, og brønnen ble derfor ikke befart ved prøvetaking - Stål (eier) Ca m - God uten lukt og partikler Eier opplyser om at brønnrøret er av stål og stikker ca. 10 cm over brønnhusets bunn. Kumlokket var frosset fast ved prøvetaking, og brønnen er derfor ikke befart av Rambøll. Brønn: Brønnen ble boret i begynnelsen av 1970-tallet i følge eier. Brønnrøret er av stål. Brønnens alder tilsier at det ikke er tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Brønnen er ikke befart, siden brønnlokket var frosset fast ved prøvetaking. Vurdering av brønnhus: - Figur 24. Brønnlokket i Øvreveien 6 var frosset fast. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Det er registrert en brønn på eiendommen (fjellbrønn nr. 3487) på vestsiden av huset. Denne brønnen er opplyst å være 90 m dyp. Det er ikke kjent når brønnen er boret, og det er heller ikke opplyst hva brønnen brukes til i Granada. Rambøll antar at dette ikke er drikkevannsbrønnen, da drikkevannsbrønnen ikke er lokalisert på samme sted som brønn registrert i Granada. 28/66

60 Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 25. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien 6. 29/66

61 Øvreveien 7a og 7b Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/107 Øvreveie n 7a og 7b 2003 (Granada) Mangler brønnhus - Plast 80 m 2,12 m God uten lukt og partikler God tilstand på brønnen. Brønnen har ikke brønnhus. Brønn: Brønnen ble boret i 2003 i følge eier og Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada). Brønnrøret er av plast, men det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da brønnen er av nyere dato. Vurdering av brønnhus: Brønnen har ikke brønnhus Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Brønnen forsyner Øvreveien 7a og 7b med drikkevann. Figur 26. Drikkevannsbrønn til boliger i Øvreveien 7a og 7b. Brønnen har ikke brønnhus. Anbefaling: Rambøll anbefaler at det etableres brønnhus rundt grunnvannsbrønnen, for å verne brønnen mot ytre miljø (snø, regn, vind, vegetasjon med mer). Terrenget rundt brønnen bør helle vekk fra brønnen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 30/66

62 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 27. Plassering av drikkevannsbrønnen til boliger i Øvreveien 7a og 7b. 31/66

63 Øvreveien 17 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Brønnrøret (casing) er knekt, noe som 2/227 Øvreveie n 17 Ca (Eier) Betong. Kumring med lokk. Løs Glava (Glavaplater) Plast Ukjent 12,78 m God uten partikler kan medføre at partikler og overflatevann kan trenge inn i brønnrøret og forurense drikkevannet. Løs glava (Glava uten plast) er brukt som isolasjon, noe som kan gi inntrengning av mus, insekter og andre uønskede dyr i brønnen. Brønn: Brønnen ble boret ca i følge eier. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Det er knekt av en bit øverst på brønnrøret, noe som kan medføre inntrengning av overflatevann og partikler ned i drikkevannet. Vurdering av brønnhus: Brønnhuset er ok. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Annet: Figur 28. Brønnrøret i Øvreveien 17 har knekt. Brønnrøret bør utbedres. 32/66

64 Anbefaling: Det bør gjøres tiltak slik at brønnrøret utbedres, for å hindre inntrengning av partikler og overflatevann gjennom det ødelagte området av brønnrøret. Videre bør brønnrøret være høyere enn bunn av brønnhuset, for å hindre inntrengning av overflatevann. Det er brukt Glava isolasjon uten plast som isolasjon. Dette isolasjonsmateriale anbefales at byttes ut med for eksempel Glava isolasjonsmatter (med plast) eller isopor, da løst isolasjonsmateriale kan tiltrekke seg mus og andre dyr som lager rede/overvintrer. I tillegg anbefales det at gjennomføringen til vannledningen i brønnhuset er tett for vann og småkryp. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 29. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

65 Øvreveien 31 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Bra brønnhus. Brønnrøret mangler 2/402 Øvreveie n 31 Ca (Eier) Støpt hus m 8,75 m God uten lukt og partikler brønntopp. Brønnrøret bør stikke opp over fundament/betong, slik at ikke fuktighet fra betongen renner ned i brønnrøret og forurenset drikkevannet. Brønn: Brønnen ble boret ca i følge eier. Brønnens alder tilsier at det mest sannsynlig ikke er tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Brønnrøret bør være høyere enn fundamentet, slik at ikke vann/fuktighet/partikler kan komme inn i brønnen og forurense drikkevannet. Brønnrøret mangler brønntopp. Vurdering av brønnhus: Tilfredsstillende brønnhus. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Nei Figur 30. Grunnvannsbrønn til bolig i Øvreveien 31. Brønnrøret mangler brønntopp, og brønnrøret er lagt i flukt med betongfundamentet. Dette kan medføre at vann som ligger på betongen renner ned i brønnrøret. Annet: 34/66

66 Anbefaling: Det anbefales å gjøre tiltak slik at det brønnen blir tilstrekkelig sikret mot overflate inntrening av vann og partikler. Dette kan gjøres ved å pigge vekk betong, eller ved å skjøte på brønnrøret, slik at brønnrøret stikker opp over betongfundamentet. Det anbefales videre at det monteres brønntopp over brønnrøret. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 31. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

67 Øvreveien 34 og 36 Tekniske data Gårds- /bruksnr 2/172 Adr. Øvreveie n 34 og 36 Boreår 1980 (Eier) Brønnhus Murt i leca med beongring Isolasjo n Casing / Brønnrør Brønnens dybde - Plast 44 m Avstand brønnrørgrunnvannsspeil >25 m (ikke påvist grunnvannssp eil) Kapasitet God Utseende vann uten lukt Kommentarer Meget lite avstand fra topp av brønnrøret til bunnen av brønnhuset. Dette kan medføre at overflatevann trenger inn i brønnrøret hvis det renner vann inn i brønnhuset. Figur 32. Øvreveien 34 og 36. God tilstand på brønnhuset. Meget lite avstand fra topp av brønnrøret til bunnen av brønnhuset. Dette kan medføre at overflatevann trenger inn i brønnrøret hvis det renner vann inn i brønnhuset. 36/66

68 Brønn: Brønnen ble boret i 1980 i følge eier. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Brønnhuset er ok, men det er meget liten avstand fra bunnen av brønnhuset til toppen av casingen/brønnrøret. Dette medfører at hvis det trenger overflatevann inn i brønnhuset, kan overflatevannet lett drenere ned i brønnrøret og forurense brønnen. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Brønnen forsyner Øvreveien 34 og 36 med drikkevann. Figur 33. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien 34 og 36. og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier graver ut masser fra brønnhuset, eventuelt at brønnrøret heves, slik at avstanden mellom brønntoppen og bunnen av brønnkummen økes. Dette vil redusere faren for inntrengning av overflatevann. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. 37/66

69 38/66

70 Øvreveien 38 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Casing / Brønn- Brønnens dybde Avstand brønnrørgrunnvanns- Kapasitet Utseende vann Kommentarer rør speil 2/1268 Øvreveie n Kumring i betong med kumlokk (støpejern) Glava isolasjon smatter og løs glava - 80 m Ikke mulig å peile God uten lukt og partikler Det var løs Glava, sand og grus over brønntoppen. Rambøll valgte å ikke grave frem brønnrøret, og åpne brønntoppen for å peile grunnvannsstanden da dette kunne ha medført at sand og grus falt ned i brønnen og forurenset drikkevannet. Brønn: Brønnen ble boret i 1986 i følge eier. Det lå løs Glava, sand og grus over brønntoppen. Rambøll valgte å ikke grave frem brønntoppen for å befare brønnen, da dette kunne ha medført at drikkevannet ble forurenset. Vurdering av brønnhus: God kvalitet på brønnhuset. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Figur 34. Det var løs Glava, sand og grus over brønntoppen i Øvreveien /66 Anbefaling: Eier antar at sand og grus falt ned i brønnen når innkjørselen ble utbedret. Rambøll anbefaler at sand og grus fra brønnhuset fjernes, slik at brønntoppen stikker et stykke opp fra brønnhusets bunn. Brønnen er utsatt for inntrengning av forurensing og partikler når brønntoppen er dekket av grus og sand. Smådyr kan etablere reir i løs Glava. Dette kan føre til fekal forurensning av drikkevannet. Det anbefales at isolasjonsmaterialet byttes ut med Glava isolasjonsmatter (innpakket i plast), isopor eller annet materiale dyr ikke bygger rede i. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.

71 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 35. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

72 Øvreveien 40 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Eier var ikke 2/1236 Øvreveie n hjemme under befaring. Rambøll fant ikke brønnen m - God uten lukt og partikler Rambøll klarte ikke å lokalisere brønnen ved prøvetaking. Vannprøven ble tatt fra utekranen. Brønn: Brønnen ble boret i1986 i følge eier. Eier hadde ikke mulighet til å være tilstede ved prøvetaking. Rambøll klarte ikke å lokalisere brønnen under prøvetakingen. Brønnen er derfor ikke befart. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 41/66

73 Øvreveien 45 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Glavamat te lagt 2/1239 Øvreveie n (Granada) Plastrør med utett betonglokk. over brønnhus. Noe isopor i brønnhsu et stål 60 m 8,7 m God uten lukt og partikler Utett brønnlokk på brønnhuset. Insekter (skrukketroll) i brønnhuset. Brønnen mangler brønntopp, så insekter, jord og annet faller lett ned i brønnen. Brønn: Brønnen ble boret i 1997 (kilde: Granada). Brønnen mangler brønnlokk. Dette medfører at insekter, smådyr, jord og annet kan falle ned i brønnen og forurense brønnen. Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Ved befaring var det insekter som overvintret i brønnhuset. Insektene lå på isopor og på kanten av brønnrøret, og kunne lett falle ned i brønnen og forurense denne. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Figur 36. Brønnhuset til drikkevannsbrønn i Øvreveien 45. Anbefaling: Det anbefales at det etableres egnet brønnlokk over brønnen, for å hindre at smådyr og insekter kan falle ned i brønnrøret og forurense drikkevannet. Dagens brønnhus er usatt for frost og er 42/66

74 ikke godt nok utformet. Rambøll anbefaler at det etableres et eget brønnhus som holder vann og småkryp ute. Rambøll anbefaler videre at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Figur 37. Det mangler brønntopp på brønnrøret. Dette medfører at insekter, smådyr og jord kan falle ned i brønnrøret og forurense drikkevannet. 43/66

75 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 38. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i. 44/66

76 Øvreveien 51 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Borehull i 2/214 Øvreveie n (Eier) krypkjeller. Ikke mulig å befare brønnen m (?) - God uten lukt og partikler Brønnen befinner seg i krypkjeller. Ikke mulig å befare brønnen. Brønn: Brønnen ble boret i en gang mellom i følge eier. Brønnen befinner seg i krypkjelleren på bolighuset, og det var ikke mulig å befare brønnen ved prøvetaking. Vurdering av brønnhus: - Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 45/66

77 Øvreveien 57 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Trammen (brønnhuset) er ikke tett, så 2/162 Øvreveie n (Eier) Trammen er brønnhuset Ikke isolert Plast 40 m Ikke mulig å peile God uten lukt snø, smeltevann og lignende fra trammen renner ned i brønnhuset. Brønntoppen er heller ikke tett, så vann/snø/partikler fra trammen kan trenge ned i brønnrøret. Brønn: Brønnen ble boret i 1985 i følge eier. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Snø, regn- og smeltevann kan renne ned i brønnhuset. Brønntoppen er ikke tett, så overflatevannet kan trenge inn i brønnhuset og brønnen. Det er også spor av at katter oppholder seg i brønnhuset. Dyr kan forårsake fekal forurensning av drikkevannet. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Figur 39. Øvreveien 57. Trammen fungerer som brønnhus, men denne er ikke tett. Snø/regnvann kan trenge inn i brønnhuset og videre ned i brønnen via det utette brønnlokket. Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: 46/66

78 Anbefaling: Brønnhuset bør utformes slik at ikke katter/små dyr kan komme inn i brønnhuset. Brønnhuset og brønntoppen bør tettes, så ikke overflatevann/smeltevann kan trenge inn i brønnhuset/brønnrøret, eller smådyr og skitt kan falle ned i brønnen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 40. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

79 Øvreveien 59 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/268 Øvreveie n (Granada) Betonglokk lagt over murt rom rundt toppen av brønnrøret Ikke isolert Stål (Grana da) 31 m (Granada) Ikke mulig å peile God uten lukt og partikler Brønntoppen står under jord. Derfor er det ikke mulig å ta av brønntoppen uten fare for å kontaminere brønnen med jord. Eier forteller at ved store nedbørsmengder/snøsmeltingsperioder står brønnlokket under vann. Brønn: Brønnen ble boret i 1979 (kilde: Granada). I Granada er brønnrøret opplyst å være rustfritt stål. På grunn av brønnens alder, er det stor sannsynlighet for at det ikke er tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Det står jord i hele brønnhuset og over brønntoppen. Denne jorden kan meget lett trenge inni brønnrøret og forurense drikkevannet. Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Brønnhuset var tørt ved befaring, men eier opplyser at det ved store nedbørsmengder og under snøsmelting står vann over brønnlokket. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Figur 41. Brønntoppen er full av jord. Rambøll valgte derfor ikke å peile grunnvannsstand. Annet: Anbefaling: Det bør gjøres tiltak umiddelbart, da det er fare for at pumpa 48/66

80 blir ødelagt grunnet partikler i brønnen. Rambøll har to ulike tiltaksforslag: 1. Nytt borehull. nytt meters borehull etableres på egnet sted på tomta. Den gamle pumpen kan heises opp fra det gamle borehullet, og benyttes i nytt borehull. 2. Utbedre gammelt borehull. Brønnhuset og borehull bør renses for jord og partikler. Borehullet bør spyles ved bruk av borerigg (pumpen må heves før spyling). Etter rengjøring bør nytt brønnhus etableres. Dette brønnhuset bør være sikret mot inntrengning av overflatevann og flom i tunge nedbørsperioder/snøsmeltingsperioder. Rambøll vurderer etablering av ny brønn som det beste alternativet, da utfallet ved å benytte gammel brønn er usikkert. Dessuten vil ny dypere brønn ha betydelig lengre levetid og ha bedre sikret vannkvalitet. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 42. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

81 Øvreveien 60 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/114 Øvrevn (Eier) Brønnen har ikke brønnhus Ikke isolert Plast Ukjent 2,95 m God uten lukt og partikler Det anbefales at det monteres brønnhus over grunnvannsbrønnen. Brønn: I følge eier er brønnen fra ca Brønnrøret er av plast, men det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da Rambøll vurderer brønnen til å være fra 1990 tallet. Vurdering av brønnhus: Brønnen har ikke brønnhus. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Noe vegetasjon ligger inn mot lokket på grunnvannsbrønnen, og overflatevann kan ledes mot og trenge inn i brønnen via vegetasjonen. Figur 43. Øvreveien 60. Brønnen har ikke brønnhus. Vegetasjon inn mot brønnen. Anbefaling: Rambøll anbefaler at terrenget rundt brønnen utformes slik at overflatevann renner vekk fra brønnen.. Rambøll anbefaler videre at det etableres brønnhus rundt grunnvannsbrønnen, for å verne brønnen mot ytre miljø (snø, regn, vind, vegetasjon med mer). Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 50/66

82 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 44. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

83 Øvreveien 63 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/105,115,119 Øvrevn 63 Ukjent Skiferhelle lagt over Ikke isolert Plast Ukjent 6,14 m God uten lukt og partikler Det anbefales at vegetasjon inn mot grunnvannsbrønnen fjernes, slik at overflatevann og jord trenger inn i brønnen via vegetasjonen. Brønn: Brønnens alder er ikke kjent. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Det er lagt en skiferhelle over brønnen som brønnlokk og det er etablert noen steiner rundt brønnen som brønnhus. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Det er registrert to brønner på eiendommen i kommunens kartverk, men plasseringen av brønnene stemmer ikke overens med plassering av befart drikkevannsbrønn. Figur 45. Øvreveien 63. Grunnvannsbrønn med brønnhus av skiferhelle. Ikke isolert, og vegetasjon inn mot brønnen. 52/66

84 Annet: Noe vegetasjon ligger inn mot skiferhellen. Brønnen ligger i en skråning. Overflatevann kan derfor renne inn mot brønnhuset, og videre inn i brønnen, samt ledes mot og trenge inn i brønnhus og brønnen via vegetasjonen. Blir nivået av overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når over brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og forurense brønnen. Anbefaling: Rambøll anbefaler at det etableres tett brønnhus rundt grunnvannsbrønnen. Topp av grunnvannsbrønnen må være høyere enn bunn av brønnhuset. Terrenget rundt brønnhuset bør falle vekk fra brønnen for å hindre overflate vann å trenge inn i brønnen, eventuelt kan overflatevannet ledes vekk ved dreneringsystem. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Figur 46. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien 63. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. 53/66

85 Øvreveien 68 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/38 Øvrevn (Eier) Betong. Kumring med lokk Isopor Plast m 5,75 m God uten lukt og partikler Eldre brønn. Noe grunn, men vurdert å være i god teknisk stand, men fare for at overvann drenerer inn i brønnhuset og ned i brønnen. Brønn: I følge eieren er brønnen fra tallet. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Tørt brønnhus, men usikkert om overflatevannet dreneres tilstrekkelig bort fra brønnhuset ved store nedbørsmengder/snøsmelting, da brønnen ligger i en skråning. Blir nivået av overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når over brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og forurense brønnen. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Figur 47. Øvreveien 68. Brønnen har brønnhus med tett kumlokk. Usikkert om det kan samle seg vann i brønnhuset ved store nedbørsmengder/snøsmelting. Annet: 54/66

86 Anbefaling: Overflatevann bør ledes rundt brønnen for å hindre inntrengning av potensielt forurenset overvann inn i brønnen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 48. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

87 56/66

88 Øvreveien 71 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer 2/101 Øvrevn Grunnvannsbr ønn i kjelleren på bolighus - Plast 36 m 3,67 m God uten lukt og partikler Innendørs brønn i kjelleren. Ikke renseanlegg. Brønn: I følge eieren er brønnen fra Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Innendørs brønn i kjelleren på bolighuset. Ingen fare for fukt. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja. Det er registrert brønn på eiendommen i kommunens kartverk, men plasseringen av brønnen stemmer ikke overens med plassering av befart drikkevannsbrønn. Annet: Renseanlegget er koblet fra, og ikke lenger i bruk. Figur 49. Øvreveien 71. Brønnen befinner seg i kjelleren på bolighuset Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. 57/66

89 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 50. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

90 Øvreveien 73 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Casing / Brønn- Brønnens dybde Avstand brønnrørgrunnvanns- Kapasitet Utseende vann Kommentarer rør speil 2/1615 Øvrevn (Granada) Betong. Kumring med kumring Isopor Plast 70 m Klarte ikke å åpne brønnlokket. God uten lukt og partikler Ikke tett brønnlokk (på brønnhuset). Står vann i bunnen av brønnhuset, men vannnivået er under brønntoppen. Ikke mulig å åpne brønnlokket. Brønn: Brønnen ble boret i 2001 (kilde Granada). Brønnrøret er av plast, men det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da brønnen er av nyere dato. Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Det står vann nede i bunnen av brønnhuset, men vannet står ikke over brønntoppen. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Figur 51. Øvreveien 71. Det trenger vann inn gjennom lokket på brønnhuset. 59/66 Anbefaling: Lokket på brønnhuset bør tettes, slik at inntrengning av overflatevann ned i brønnhuset unngås. Blir nivået av overflatevann i brønnhuset så høyt at vannet når over brønntoppen, kan overflatevannet trenge inn i brønnen og forurense brønnen. Rambøll anbefaler å drene rundt brønnhuset/kummen for å lede overflatevann vekk fra brønnen. I tillegg bør terrenget utformes slik at overflatevann renner vekk fra brønnhuset. Det kan vurderes å støpe betong i bunnen av brønnhuset/kummen. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet.

91 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 52. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

92 Øvreveien 74 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Brønnhuset var fylt av vann. Arterisk 2/224 Øvrevn (Granada) Betong. Kumring med lokk Ikke isolert Plast 70 m 0 m God uten lukt og partikler trykk på vannet. Når brønnen ble tappet ble overvann fra brønnhuset sugd ned i brønnen. Overvannet i brønnhuset var ikke rent. Brønn: Brønnen ble boret i 1999 (kilde: Granada). Brønnrøret er av plast, men det antas å være tett mellom brønnrør og grunnfjell, da brønnen er av nyere dato. Vurdering av brønnhus: Det er etablert kumring med lokk over brønnen. Imidlertid er vanntrykket så høyt i brønnen, at vannet flommer ut av grunnvannsbrønnen (arterisk trykk). Vannet står over brønntopp og casing/brønnrør, og flommer ut av brønnhuset. I brønnhuset er det mye blader, jord og smådyr/insekter. Vannet, med fremmedpartikler, blir trukket ned i brønnen når vann tappes i krana. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Ja Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Figur 53. Øvreveien 74. Vannet står over brønntopp, casing og brønnhus. Vannet blir trukket ned i brønnen når vannet tappes. Vannet har da vært i kontakt med bl.a. jord og insekter. Annet: Brønntopp, pumpe og andre komponenter blir lettere ødelagt/forringet når det står i vann. Grunnvann som er i kontakt med overflaten, blir forurenset av jord, overflatevann og partikler. 61/66

93 Anbefaling: Overskudd av grunnvann bør ledes bort fra brønnen, slik at vannet, som da kanskje er forurenset, ikke trekkes ned i brønnen igjen. Vannet bør også ledes bort for å ikke skade/ødelegge brønnkomponentene. Brønnhuset bør rengjøres, for å redusere faren for at jord og blader trenger ned i brønnrøret. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 54. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66

94 Øvreveien 79 Tekniske data Gårds- /bruksnr Adr. Boreår Brønnhus Isolasjo n Brønnens dybde Casing / Brønnrør Avstand brønnrørgrunnvannsspeil Kapasitet Utseende vann Kommentarer Tydelig lukt av H 2S av vannet. Tyder på oksygenfattige omgivelser i området rundt brønnen. Eier opplyser at området ved 2/97 Øvreveie n 79 Ukjent Betong. Kumring med kumlokk av betong Ikke isolert Plast Ca. 25 m 0,2m God, med lukt av H 2S brønnen er myrpreget, og at overflatevannet står over brønnkummen i ved mye nedbør/snøsmeltingsperioder. Det er lagt drenering i brønnhuset for å drenere overflatevannet bort. Overflatevann renner i drensgrøften i brønnhuset ved befaring. Brønn: Det er ikke kjent når brønnen ble boret. Brønnrøret er av plastikk. Når brønnrøret er av plastikk er det som oftest ikke tilstrekkelig tetting mellom brønnrør og fjell i grunnen (mangler svelleleire eller betong). Dette fører til at overflatenært grunnvann kan trenge inn i brønnrøret. (Overflatenært grunnvann er som regel mer forurenset enn grunnvann, da det ikke har blitt filtrert i grunnen i like stor utstrekning som grunnvann). Vurdering av brønnhus: Ikke tett brønnhus. Det renner vann i brønnhuset. Vannet blir ledet bort av et drensrør. Ved befaring står ikke vannet over brønntoppen. I snøsmeltingsperioder / ved store nedbørsmengder står imidlertid vannet over brønnhuset i følge beboer. Overflatevann vil da kunne trenge inn i brønnrøret og forurense drikkevannet. Brønnen registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase (Granada): Nei Brønnen registrert i Nesodden kommunes kartverk: Ja Annet: Det lukter H 2 S av vannet i brønnhuset og av vannet som tappes inne i boligen. Mye jernutfelling av overflatevannet som renner i brønnhuset. 63/66

95 Anbefaling: Rambøll anbefaler at eier sender inn vannet sitt til analyse for å sjekke om det overholder kravene for bakterier, jern, mangan og sulfat. Videre bør det sørges for at dreneringen ut brønnhuset/kummen har større kapasitet, slik at vannet renner hurtigere ut av brønnhuset. Dersom dette ikke viser seg å være tilstrekkelig, må overflatevannet dreneres bort fra området før det når brønnområdet. Drenringstiltaket må utføres lenger oppstrøms fra drikkevannsbrønnen, og overflatevannet bør ledes et stykke bort fra brønnområdet. Rambøll anbefaler at eier utfører årlig tilsyn av egen brønn og sørger for at brønnen tilfredsstiller kravene for å sikre god brønnkvalitet. Figur 55. Det renner overflatevann i brønnhuset. Vannet lukter H 2S og det er synlig jernutfelling av vannet. 64/66

96 I kartet brønnens plassering inntegnet. Noe avvik kan forekomme. Figur 56. Plassering av drikkevannsbrønnen til bolig i Øvreveien /66