Programmet Lavenergi og klimatiltak i landbruket. Med endringer pr (rød skrift)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programmet Lavenergi og klimatiltak i landbruket. Med endringer pr 30.11.2010 (rød skrift)"

Transkript

1 Programmet Lavenergi og klimatiltak i landbruket Med endringer pr (rød skrift) 1

2 Innhold: Bakgrunn side 3 Politiske føringer side 5 Programmets nytteverdi side 5 Forprosjektet side 6 Samarbeidsparter side 6 Mål og strategier side 7 Organisering side 9 Framdriftsplan side 10 Økonomi side 11 Suksesskriterier og fallgruver side 12 Vedlegg: side 14 Beskrivelse av delprosjektene - kompetansesenteret - demonstrasjonsbruket 2

3 Bakgrunn Verdens lagre av fossil olje er i ferd med å tømmes. Selv om det blir funnet nye forekomster er det et faktum at oljeproduksjonen i verden snart har nådd toppen. Samtidig øker behovet for energi over hele verden. Det er en nødvendighet å satse på nye fornybare energiformer for å dekke verdens energibehov framover. Det er ikke tvil om at vi er inne i en periode med global oppvarming. Det er stor enighet blant forskere om at økt CO2 innhold i atmosfæren bidrar til oppvarmingen og at forbrenning av fossil energi er hovedkilden til menneskeskapte utslipp av CO2. Det pågår stadig internasjonale forhandlinger om å redusere utslippene av klimagasser. Norske klimamål er ambisiøse: Norge skal jobbe for at global temperaturøkning holdes under 2 grader (fra førindustrielt nivå) Norge skal være karbonnøytralt i 2030 forutsatt internasjonal klimaavtale Norge skal fram til 2020 bidra med kutt i globale utslipp tilsvarende 30% av Norges utslipp i /3-deler tas nasjonalt: kutt mill. tonn CO2 Alle sektorer skal bidra Befolkningen i verden øker kraftig. Jordas evne til å skaffe mat til den økende befolkningen utfordres. Matsikkerheten er truet i deler av verden, 14 % av verdens befolkning var underernært i 2008 i følge FAO. Prognoser viser at det i 2050 kan være ni milliarder mennesker på jorda. Da må det produseres dobbelt så mye mat som i dag for å unngå sult. For å opprettholde en sjølforsyningsgrad i Norge på 50 % må norsk landbruk produsere 20 % mer i 2030 enn i dag En rapport fra FNs utviklingsprogram (UNEP) har for første gang oppsummert utfordringene der klima-, energi- og matvarekrisen blir sett i sammenheng. Her påpekes det økt behov for å sette fokus på matenergieffektivitet. Er det nå på tide å forberede det postfossile landbruk? Landbruket er i dag helt avhengig av fossil energi for å produsere mat. I historisk sammenheng er dette nytt. Landbruket har i tusener av år produsert sin egen energi. Å øke matproduksjonen samtidig som avhengigheten av fossil energi og utslipp av klimagasser reduseres er en stor utfordring. Et bærekraftig landbruk, både i Norge og verden må baseres på bruk av fornybar energi. Det må drives slik at matproduksjonspotensialet opprettholdes. Det må drives bærekraftig i forhold til bevaring av matjord og forbruk av viktige næringsstoffer. Det må drives uten å forurense miljøet, og med minst mulige utslipp av klimagasser. Landbruks- og matsektoren spiller en viktig rolle for å nå klimamålene. Næringen må redusere egne utslipp fra jordbruk og matproduksjon. Samtidig er landbruket en viktig del av klimaløsningen blant annet ved å tilby fornybar bioenergi (Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2009). 3

4 Skog og bærekraftig skogbruk vil være en del av løsningen ved at skogen binder store mengder CO2, i Norge i 2007 beregnet til 26 millioner tonn CO2, nesten halvparten av samlede norske klimagassutslipp. Dette kan økes ved målrettet skogbruk og økning av skogressursene. I tillegg er skogen kilde til store mengder bioenergi, for eksempel kan 87 vedsekker erstatte 1000 liter fyringsolje Det er også et potensial for økt binding av CO2 ved økt bruk av tre som bygningsmateriale. Trevirke, halm, kornavrens, husdyrgjødsel og matavfall er eksempler på råstoff som i langt større grad bør brukes til produksjon av fornybar energi og gjødsel. Energimengden i en rundballe med halm kan erstatte 80 l fyringsolje. I Akershus kan halm fra en vanlig korngård på 400 dekar erstatte liter fyringsolje. Husdyrgjødsel fra 30 kuer vil med et nytt biogass-anlegg kunne dekke bondens eget energiforbruk på gården. Halm og skogsflis kan etter hvert benyttes til å produsere 2. generasjons drivstoff, uten at det legges beslag på matjord. FNs klimapanel påpeker at nærmere 90 % av klimatiltak i jordbruket er knyttet til å redusere tap av karbon fra jord og øke lagringen av karbon i jord. Bioforsk og Institutt for Skog og Landskap har anslått lageret av karbon i Norges jordbruksjord til 200 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer ca 4 års norske utslipp. Jordbruket står for om lag 9 prosent av Norges totale klimagassutslipp, men er ansvarlig for ca 50% av utslippet av lystgass (N2O) og 49% av utslippet av metan (CH4). Lystgass slippes ut ved nitrogenomsetning i jord, særlig ved høy bruk av mineralgjødsel. Metan slippes i hovedsak ut fra drøvtyggere og ved omsetning av husdyrgjødsel. Det er stor usikkerhet omkring prosessene som forårsaker klimagassutslipp fra landbruket og store behov for forskning. Omlegging av landbruket til en mest mulig klimanøytral drift forutsetter sterk økning i forskningsaktivitet og et langsiktig fokus på rådgiving og veiledning. Forventede klimaendringer vil påvirke landbruket på en rekke områder der en hittil bare så vidt har begynt med systematisk norsk forskningsaktivitet (forskningsleder Lillian Øygarden, Bioforsk 2009) Klimaendringer er et nytt tema der det er behov for mer kunnskap. Samtidig med innsamling av og oppbygging av ny kunnskap oppstår det behov for aktiv veiledning og konkrete praktiske råd. Det er dermed viktig at resultater fra forskningsrelatert arbeid overføres til praktisk handling ute på jordene. Også forskningsmiljøene påpeker at dette setter store krav til, og økt behov for, tettere kontakt mellom forskning, forvaltning, rådgivere og det praktisk utøvende landbruket. Det er en økende og sterk interesse fra bøndenes egne organisasjoner om kunnskapsbaserte råd. Den enkelte bonde trenger praktisk veiledning og råd om hvordan han/hun skal optimalisere innsatsen ut fra faktorer som økonomi, teknikk, miljø og klima. Her eksisterer det i dag et kunnskapsgap mellom behov for konkrete tiltak og de råd som forskningen kan gi. Det er derfor behov for å utvikle arenaer, møteplasser som sikrer overføring av forskningsbasert kunnskap til landbruket, samtidig som forskermiljøene har behov for å bli presentert for utfordringene i en praktisk utøvende næring. 4

5 Politiske føringer Norge har en klimapolitikk som er vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.meld.nr 34 ( ): Norge skal jobbe for at global temperaturøkning holdes under 2 grader (fra førindustrielt nivå) Norge skal være karbonnøytralt i 2030 forutsatt internasjonal klimaavtale Norge skal fram til 2020 bidra med kutt i globale utslipp tilsvarende 30% av Norges utslipp i /3-deler tas nasjonalt: kutt mill. tonn CO2 Alle sektorer skal bidra Landbruks-og matdepartementet la i 2009 fram St.Meld. nr. 39 ( ): Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Meldingen fikk tilslutning av Stortinget høsten Hovedpunkter i meldingen: Vi må øke vår egen matproduksjon og ta bedre vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket med minst 1,1 mill. tonn CO2- ekvivalenter innen 2020 Vi kan og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn Vi må bruke mer trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima Landbruket er en viktig del av løsningen! Klima- og forurensningsdirektoratet la i 2010 fram Klimakur 2020 en beskrivelse av en rekke klimatiltak for alle sektorer. Jordbruk og skogbruk har fått egne delrapporter i Klimakur 2020 Statens Landbruksforvaltning (SLF) har ansvaret for forvaltning av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket som er vedtatt av Stortinget og avtalepartene gjennom Jordbruksavtalen. Programmet strekker seg over 5-årsperioden Hovedmålet for utviklingsprogrammet er å øke kompetansen om faktiske utslipp av klimagasser fra jordbruket og jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Videre skal utviklingsprogrammet legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak for reduksjon. Klimaprogrammet er nå i en fase der informasjon og formidling er viktig. Programmets nytteverdi Norge har store ambisjoner og betydelige utfordringer på klima- og energiområdet framover. En må over fra en fase med kartlegging og diskusjoner om mål og tiltak til konkrete virkemidler og gjennomføring av effektive tiltak. Svært viktige områder blir å formidle kunnskap og utvikle virkemidler som stimulerer til klimariktig produksjon og forbruk. 5

6 Programmet Lavenergi og klimatiltak i landbruket er iverksatt for å bidra til at landbruket raskt skal kunne ta i bruk ny kunnskap om energi og klima, og tilpasse seg en framtid med mindre bruk av fossil energi under nye klimatiske forutsetninger. Dette skal gjøres ved å utvikle arenaer der forskning, utdanning, rådgivning og det praktiske landbruket møtes og utveksler erfaring og kunnskap. Som basis for slike arenaer vil en utvikle kompetansesenter og demonstrasjonsbruk i Akershus for bærekraftig landbruk med fokus på energisparing, fornybare energikilder, miljøtiltak og klimatilpasning. Hovedfokus i programmet er formidling av kunnskap om fornybar energi og klimatiltak i landbruket og bidrag til utvikling av nye driftsmetoder for bærekraftig, energieffektivt landbruk tilpasset nye klimautfordringer. En anser dette for å være svært sentrale oppgaver og i tråd med føringene klima-, energi-, miljø- og landbrukspolitikken. Formidling av resultater fra programmet skal gjøres på flere måter. Gjennom eierne Romerike Landbruksrådgiving og Akershus Bondelag har en informasjonskanaler til landbruksforetak i Akershus, og ved å bruke Norsk Landbruksrådgivnings nettverk vil landbruket i hele landet være nedslagsfelt for resultater fra prosjektet. I tillegg vil en benytte fagtidskrifter og media for øvrig til å dekke arrangementer og møteplasser der kunnskap om energibruk og klimatiltak formidles. Forprosjektet Hvam videregående skole (Hvam vgs) i Akershus er Akershus Fylkeskommunes eiendom. Det er fylkets største skole innen naturbruk og har ca 1200 dekar dyrka jord, 3000 dekar skog og husdyrbesetninger av mange slag. Samarbeidspartnere med lokalisering på skolen er Romerike Landbruksrådgiving, Skogselskapet for Oslo og Akershus og Agro Utvikling, et kompetansesenter for landbruk som er i en utviklingsfase. I dette miljøet er prosjektideen utviklet og et forprosjekt fikk i 2009 støtte fra SLF s klimaprogram og Fylkesmannen Landbruksavdeling i Oslo og Akershus. Prosjektets eiere er Romerike landbruksrådgiving, Hvam vgs og Akershus Bondelag. Forprosjektet ble kalt: Lav-energilandbruk og klimaregnskap, senere endret til: Lavenergi og klimatiltak i landbruket Forprosjektets målsetting var slik: Gjennom forprosjektet skal det: Innhentes kunnskap om og fastlegge rammene for utvikling av et nasjonalt demonstrasjons- og modellbruk på Hvam Utredes og fastlegges innholdet i hovedprosjektet med hovedfokus på aktuelle dyrkingssystemer for økt energieffektivitet, reduserte klimagassutslipp og binding av karbon i jord. Forprosjektet er gjennomført etter planen og avsluttes i desember 2010, se egen rapport. 6

7 Samarbeidspartnere Samarbeid med andre aktører er en viktig strategi for satsingen. Dette er noe av hovedtanken med prosjektet. Samarbeid på tvers av miljøer for å utnytte kunnskap og kompetanse best mulig er svært viktig. Eierne utgjør en samarbeidskonstellasjon: landbruksnæring rådgivingstjeneste landbruksutdanning. Det foreligger samarbeidsavtaler med universitetsmiljø og forskning: UMB og Bioforsk I forprosjektet er det innledet samarbeid med andre klimaprosjekter på Østlandet: Energigården AS og Hedmark Landbruksrådgiving. Det foreligger en samarbeidsavtale med Energigården AS. Hensikten er at de 2 prosjektene skal dra nytte av hverandre og avgrense aktivitet i forhold til hverandre. Energigårdens kompetanse og informasjonsmateriell skal nyttes av Lavenergiprosjektet. Mellom prosjektene og prosjekteierne vil det være et tett samarbeidet og kommunikasjonen. Det legges opp til en tydelig arbeidsdeling mellom prosjektene. Tjenester fra det ene prosjektet til det andre faktureres ikke, men søkes dekket over det utførende prosjektets budsjett. Norsk Landbruksrådgiving (sentralt) tar et ansvar for at informasjon fra begge prosjekter formidles gjennom NLRs kanaler, slik at den når deres medlemmer i hele landet. Begge prosjekter tar sikte på å bruke verktøy utviklet av UMB/NILF og utprøvd av Hedmark Landbruksrådgiving framfor å satse tungt på egen verktøyutvikling. Det er opprettet samarbeid med Energigjenvinningsetaten i Oslo (EGE) som planlegger bygging av et stort biogassanlegg for matavfall i samme kommune som Hvam (Nes). Dette samarbeidet gjelder i første omgang bruk av biorest som gjødsel i landbruket. Det er tatt opp mulighetene for å ta inn husdyrgjødsel i anlegget. Videre er det innledet samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrrøm som driver flere miljø- og energiprosjekter, og OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster). Det er opprettet samarbeid med Agro Vest i Vestra Gøtaland i Sverige som har flere gode prosjekter vi har mye å lære av når det gjelde fornybar energi og klimatiltak. Det har også vært i dialog om samarbeid med høgskolen i Hedmark (Blæstad) og Akershus Energi. Mål og strategier Programmet har en forholdsvis overordnet hovedmålsetning samt en todelt hovedstrategi som beskriver hvordan satsingen skal gjennomføres for å oppnå hovedmålet. Videre er det en rekke mer konkrete delmål knyttet til gjennomføring av delprosjektene under de to hovedsatsingsområdene. 7

8 Hovedmål: Et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Hovedstrategi: Formidle kunnskap og kompetanse ved å skape arenaer der forskning, utdanning, veiledningsapparat og landbruksnæring møtes - klyngeutvikling Utvikle kompetansesenter og demonstrasjonsbruk for bærekraftig landbruk med fokus på energisparing, fornybare energikilder, miljøtiltak og klimatilpasning. Delmål: 1. Utvikle møtearena og bygge nettverk innen fornybar energi, miljøog klimaspørsmål i landbruket kobling forskning utvikling utdanning rådgiving næringsliv (klyngeutvikling) 2. Prøve ut modeller for energiregnskap og klimaregnskap for landbruket. Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, 3. Utvikle dyrkingssystemer og teknologi for energieffektivt, klimatilpasset landbruk samarbeid med Bioforsk og teknologibedrifter. 4. Etablere energisenter/infosenter med demonstrasjonsanlegg for fornybare energiformer, spesielt bioenergi. Åpning høsten Etablere demonstasjonsgårder. Avtaler med andre landbruksforetak om demonstrasjonsanlegg for fornybar energi. 4 demogårder åpnes våren Bygge opp etterutdanningstilbud for landbruksforetak i energisparing, fornybar energi, miljø- og klimatilpasset landbruk. Pilotkurs vinter/vår Energi, miljø, klima som nytt opplæringstilbud ved Hvam fra høsten Samarbeid med UMB og høgskoler om studentoppgaver Utvikle Hvam som pilot og demonstrasjonsbruk 6 delprosjekter Satsingen vil ha 2 programområder: I. Kompetansesenteret - nettverksbygging og utvikling av energieffektivt og klimariktig landbruk 7 delprosjekter II. Hvam som pilot og demonstrasjonsbruk - 6 delprosjekter 8

9 Kompetansesenteret nettverksbygging og utvikling av energieffektivt og klimariktig landbruk 1. Utvikle møtearena og bygge nettverk innen fornybar energi, miljø- og klimaspørsmål i landbruket klyngeutvikling. 2. Prøve ut modeller for energiregnskap og klimaregnskap for landbruket. Samarbeid med Hedmark Landbruksrådgiving og Energigården AS 3. Utvikle dyrkingssystemer og teknologi for energieffektivt, klimatilpasset landbruk samarbeid med Bioforsk, EnergigårdenAS, HiH og teknologibedrifter. 4. Etablere energisenter/infosenter med demonstrasjonsanlegg for fornybare energiformer, 5. Utvikle demonstrasjonsgårder for fornybar energi og klimatilpasset landbruk. Avtaler med andre landbruksforetak om demonstrasjonsanlegg for fornybar energi 6. Bygge opp etterutdanningstilbud for landbruksforetak i energisparing, fornybar energi, miljø- og klimatilpasset landbruk. Samarbeid med EnergigårdenAS 7. Samarbeid med UMB og høgskoler om studentoppgaver Demonstrasjonsbruket Hvam 1. Energispareplaner og miljøplaner for alle avdelinger 2. Energi, miljø, klima integreres i undervisningen, elever integreres i drift av demonstrasjonsbruket 3. Energi, miljø, klima som nytt opplæringstilbud innen naturbruk 4. Skogen som energiressurs og karbonbinder utvikle demonstrasjonsopplegg 5. Miljøtiltaksplan og plan for energieffektivt, klimatilpasset jordbruk, demonstrasjon av tekniske miljøtiltak 6. Plan for gjødsellagring, gjødselhåndtering, gjødslingsplanlegging 9

10 Organisering Prosjekteiere: Romerike Landbruksrådgiving, Akershus Bondelag og Akershus Fylkeskommune v/hvam videregående skole Prosjektansvarlig: Romerike Landbruksrådgiving v/jan Stabbetorp Styringsgruppe: Jan Stabbetorp (leder, Romerike Landbruksrådgiving), Iver Husum (Hvam vgs.), Einar Korvald (Akershus Bondelag) Samarbeidsgruppe Bioforsk: Lillian Øygarden, Svein Skøien, Line Meinert Rød Samarbeidsgruppe UMB: Anders Lunnan, Eirik Romstad (IØR), Erling Krogh (IMT) Ressursgruppe: Åslaug Haga (Norsk Industri), Erik Eid Hohle (Energigarden AS), Per Olav Lauvstad (OREEC), Per Arne Carlsen (Akershus Energi), Christian Anton Smedshaug (Norges Bondelag), Stig Hvoslef (AFK), Morten Ingvaldsen (FMOA), Stig Sorthe (Viken Skog), Ole Kristian Kaurstad (lokalpolitiker), Halvor Western (Skogselskapet), Harold Leffertstra (KLIF) Prosjektgjennomføring: Agro Utvikling Prosjektleder forprosjekt: Lars Martin Julseth Det skal etableres prosjektgrupper for hvert delmål som skal forankres i eksisterende organisasjoner og i næringen. Disse får ansvaret for konkrete aktivitetsmål og tiltak for å nå målene. Prosjektleder vil koordinere virksomheten i delprosjektene. Framdriftsplan Framdriftsplan prosjekt Lavenergi og klimatiltak i landbruket Oppsummering av forprosjekt høst 2010 Etablering av delprosjektgrupper høst vår 2011 Planlegging av tiltak i delprosjekter vår vår 2012 Iverksetting av tiltak i delprosjektene vår høst 2012 Energisenter og energigårder etablert vår høst 2012 Kompetansesenteret utvikles vår vår 2013 Etterutdanning i energi/klima etablert vår 2012 Demonstrasjonsbruket i tiltaksfasen vår vår 2013 Demonstrasjonsbruket ferdig etablert høst 2013 Hvam energi/klimasenter etablert som nasjonal pilot høst

11 Framdriftsplan delprosjekter Delmål/tiltak Arbeidsgruppe Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Kompetansesenter K1. Møtearena x x x x x x K2. Modeller x x x Energi- klima K3. x x x x x Dyrkingssystemer og teknologi K4. Energisenter x x x x x K5. Demogårder x x x x x K6.Etterutdanningstilbud x x x K7. Studentoppgaver x x x x Demonstrasjonsbruket D1. Energi-og miljøplaner Hvam D2. Energi og klima i undervisning x x x x x x x D3. Nytt opplæringstilbud D4. Skogen som ressurs og karbonbinder D5. Miljøtiltaksplan gårdsbruket D6. Gjødsling og gjødselhåndtering x x x x x x x x x x x x x x 11

12 Økonomi Kostnadsoverslag 1000 kroner Kostnadsart Sum Prosjektledelse Driftsutgifter hovedprosjekt, inkl mva Kjøp av tjenester samarbeidspartnere, Inkl. mva Delprosjekter - K1 møtearena K2 modeller energi/klim K3 dyrkingssystemer K4 energisenter ** - K5 energigårder ** - K6 etterutdanningstilbud K7 Studentoppgaver D1 energiplaner Hvam * - D2 integrering undervisn * - D3 nytt opplæringstilbud * - D4 skogen som energires D5 miljøtiltaksplan 50 50** - D6 gjødselplanlegging 50 50** SUM * Hvam vgs finansierer dette ved egne budsjetter ** Eventuelle investeringer i bygninger og tekniske anlegg og større driftsutstyr må finansieres på annen måte 12

13 Finansieringsplan Finansiør Sum Statens landbruksforvaltning - klimaprogrammet Akershus Fylkeskommune Fylkesmannen i O/A Innovasjon Norge Matmerk Egeninnsats Hvam vgs Egeninnsats andre eiere Øvrig finansiering (Infomidler, SMIL, RMP etc) Suksesskriterier og fallgruver Forankring av ansvar En viktig forutsetning for at programmet skal lykkes er at ansvaret for gjennomføring av tiltak forankres godt nok hos eiere og samarbeidspartnere. Dette blir spesielt viktig for drift av de konkrete delprosjektene der prosjektgruppene blir sammensatt av deltakere i eier- og samarbeidsorganisasjoner. Kapasitet hos nøkkelpersoner Deltakerne i disse prosjektgruppene må frigjøres fra andre oppgaver i tilstrekkelig grad til at de kan bruke tid på prosjektet. Dermed vil kapasiteten høs nøkkelpersoner også være en viktig suksessfaktor. Kvalitetssikring Kvalitetssikring av arrangementer, informasjons- og veiledningsmateriell og kursopplegg vil være en viktig suksessfaktor. Dette må sikres ved å benytte de rette kompetansemiljøene til de ulike oppgavene og delprosjektene. Optimale samarbeidsformer Det er mange aktører som må samarbeide godt for at et så omfattende program som dette skal lykkes på alle punkter. Det må utvikles samarbeidsformer som er rasjonelle og konkrete. Samarbeid er lett å snakke om, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Hensikten med samarbeidet må være å oppnå bedre resultater enn om en ikke samarbeidet, videre å unngå dobbeltarbeid. 13

14 Avgrensing av delprosjekter Programmet er ambisiøst og favner vidt. En fallgruve kan være at enn favner for vidt og ikke i stor nok grad klarer å avgrense og konkretisere hvert delprosjekt. Samtidig er det viktig å avgrense i forhold til andre lignende prosjekter slik at det ikke utføres dobbeltarbeid. Det er laget samarbeidsavtale med Energigården AS for å sikre god samordning med dette viktige kompetansemiljøet. Finansiering Finansiering av programmet er selvsagt avgjørende for gjennomføring etter planen. En stor del av programmet søkes finansiert gjennom partnerskapet for næringsutvikling i Oslo og Akershus der Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune, Fylkesmannen og Innovasjon Norge er viktige partnere. En søker videre finansiering fra nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. 14

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

Lavenergi og klimatiltak i landbruket

Lavenergi og klimatiltak i landbruket Lavenergi og klimatiltak i landbruket Hovedmål: Et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Hovedstrategi: Formidle kunnskap og kompetanse ved å skape nettverk

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering

Detaljer

Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet»

Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet» Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet» Forprosjekt 2010 3-årig program 2011-13 Nasjonalt klimaprogram LMD/SLF Regionalt innovasjonsprogram O/Ak AFK FMLA IN Prosjektleder: Lars Martin

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018 1 av 6 Landbruks - og matminister Jon Georg Dale Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 13.08.2018 18/00374-27 Deres dato Deres referanse Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Klimakuttkampanje i landbruket

Klimakuttkampanje i landbruket Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet»

Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet» Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet» Forprosjekt 2010 3-årig program 2011-13 Nasjonalt klimaprogram LMD/SLF Regionalt innovasjonsprogram O/Ak AFK FMLA IN Prosjektleder: Lars Martin

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

Møtebok Saksframlegg. 1 Regional plan for klima og energi til offentlig ettersyn

Møtebok Saksframlegg. 1 Regional plan for klima og energi til offentlig ettersyn Saksnr.: 2019/7260 Løpenr.: 110273/2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Guri Bugge Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.05.2019 11/2019 Styret for Ungdommens Fylkesråd

Detaljer

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimasmart landbruk i Østfold

Klimasmart landbruk i Østfold KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 842952972 Foretaksnavn: Østfold Fylkeskommune Navn: Tyra Risnes Kontonummer: 61290587440 Adresse: Postnr.: 1702 Sarpsborg Mobiltelefon:

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Forprosjekt «Tredriver i Nordland» Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi Energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver

Detaljer

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt)

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 Vedtatt 12.8.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2017 Handlingsprogram 2017 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016

HANDLINGSPROGRAM 2016 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 v. 2. 12.4.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2016 Handlingsprogram 2016 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 5047/08 Løpenr.13917/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND 2008-2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Regional Plan for Klima og energi

Regional Plan for Klima og energi Regional Plan for Klima og energi 2020 Tiltak Mål Viktigste innsats /pågående Initiativansvar Tidsplan Innsatsområde 1: Utvikling av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen 1.1

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer