Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2008"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 2/2008

2 Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Velkommen til det første nummeret av Grant Thornton informerer i «ny drakt», dvs. vi har innført ny logo, grafisk design etc. Vi er ikke de som skifter «brand» oftest det er faktisk 25 år siden sist! At vi er konservative ble godt illustrert da internasjonale undersøkelser i 2007 viste at ca. 90% av revisjonsfirmaer har blått som hovedfarge på logoer, websider, presentasjoner og brosjyrer. Vi liker å tro at vi skiller oss ut fra våre konkurrenter kanskje er lilla et lite tegn på at vi evner å tenke nytt og innser at ingen blir bedre uten at de er villige til å endre seg. Logoen, fargen og våre nye illustrasjoner er selvsagt ikke viktige for våre eksisterende kunder, men mange har bekreftet at de er fornøyde med at vi også på andre måter har valgt å være et klart alternativ til revisjonsgigantene. Med en partner/medarbeider ratio på 1:5 og høy andel meget erfarne medarbeidere har vi en helt annen mulighet til å gi våre kunder personlig service. Vi skiller oss også klart ut fra lokale eller nasjonale firma ved at vi kan tilby en kompetanse, profesjonalitet og et internasjonalt nettverk som de ikke har mulighet til å matche. Kundetilfredshet vil fortsatt være det viktigste for oss, uansett fargen på logoen! Besøk gjerne våre nye websider. Paul Bellamy Partner Daglig leder, Grant Thornton AS Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: oslo@grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Kari E. Christiansen Utgivelsesplan 2008 Nr. 1 - Torsdag 21. februar Nr. 2 - Fredag 30. mai Nr. 3 - Fredag 3. oktober Nr. 4 - Fredag 28. november Opplag Mai 2008: 1200 Produksjon 07 Gruppen a.s.

3 AKTUELLE DATOER 31. mai Selvangivelsesfrist for næringsdrivende og selskap levert elektronisk. Frist for betaling av tilleggsforskudd for næringsdrivende. Frist for levering av Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis. 10. juni Merverdiavgift mars/april. 25. juni Skatteoppgjørene sendes ut til de fl este. 30. juni Frist for generalforsamling. 8. juli Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk (papirutgave). 15. juli Forskuddstrekk mai/juni. Arbeidsgiveravgift mai/juni. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk via Altinn. 31. juli Innsending av årsoppgjør og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret (AS). 1. august Beregning av forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret. 13. august Klagefrist skatteoppgjøret (juni-oppgjøret). INNHOLD>02>2008 OMORGANISERINGEN AV SKATTE ETATEN: Praktiske konsekvenser Side 4 FRI TELEFON: Beskatning av innholdstjenester Side 6 når arbeids giver dekker arbeidstøy Side 7 Ferieloven rettigheter og forpliktelser Side 8 «Halvårs-regelen» for skattefri utleie er opphevet Side 9 Bokføring ved bruk av regneark Side 10 Skatteplikt av overskudd av nattillegg Side 12 aktuelle satser Side 14 endringer i reiseregulativet innenlands Side 16 Hvordan beholde eldre i arbeidslivet? Side 18 FEILSLÅTTE INVESTERINGER: Fradrag for tap Side 20 Urimelig forskjellsbehandling av ansatte i offentlig og privat sektor Side 22 arbeidsgivers tilskudd til barnehage som ikke er bedriftsbarnehage Side 23 Beskatning av giver ved generasjonsskifte Side 24 FORDELSBESKATNING AV ANSATTE: arbeidsgivers sikring av pensjons forpliktelser Side 25 merverdiavgift på fotballog teaterbilletter Side 26 02:2008 > Side 3

4 OMORGANISERINGEN AV SKATTEETATEN: Praktiske konsekvenser Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen ligningskontor, skattefogdkontor og fylkesskattekontor heter fra 1. januar 2008 skattekontoret. videre er organiseringen i fylker fra samme tid erstattet av fem regioner; Skatt nord, Skatt midt-norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst. Behandlingen i nemndene er også omorganisert. At innlevering av selvangivelse er en saga blott for store grupper, er kanskje den endringen flest skattytere har fått merke. Vi skal her se nærmere på hvordan endringer får praktisk betydning for den enkelte skattyter. Henvendelser I hovedsak ligger skattekontoret på samme sted som ligningskontoret lå, men det kan ha flyttet til nye lokaler for å kunne huse skattefogden og fylkesskattekontoret. Alle henvendelser kan rettes til hvilket som helst skattekontor. Det vil også fortsatt være mulig å henvende seg ved personlig oppmøte hos skattekontoret. Du vil imidlertid kunne oppleve at saksbehandler sitter på et skattekontor i en helt annen del av landet. Behandlingen av alle selvangivelser for Østlandet er for eksempel flyttet til Nord-Norge og Midt-Norge. Dette må nødvendigvis medføre at det personlige møtet med saksbehandleren ikke alltid lar seg gjennomføre. Saksbehandlingen er skriftlig, men for mange er det viktig og kanskje også gunstig å kunne få presentert saken i et møte. Det lokale skattekontoret tilbyr hjelp og veiledning, men i hvilken grad det tilbyr seg å avholde møte og deretter formidle resultatet, er ikke klart og vil uansett bli noe annet enn å treffe saksbehandleren. Skatteetaten har videre fått et felles telefonnummer ( ). Nummeret er gratis fra fasttelefon. Ved henvendelse får man opplyst hvor mange saksbehandlere som er tilgjengelige og hvilket nummer man er i køen. Det er et stort antall saksbehandlere og ventetiden skal dermed være kort. Dette er en førstelinjetjeneste, og det skal være mulig å bli satt videre eller bli ringt tilbake om svar ikke kan avgis umiddelbart. innlevering av selvangivelse De som fi kk forhåndsutfylt selvangivelse og ikke hadde merknader til denne, behøvde heller ikke å returnere eller bekrefte opplysningene i selvangivelsen. Disse skattyterne ble ansett for å ha levert ved fristens utløp. Forsinkelsesavgift vil dermed ikke kunne ilegges. Skattyter har fortsatt en plikt til å sjekke at opplysningene som står i selvangivelsen er riktige og fullstendige for å unngå tilleggsskatt. Næringsdrivende fi kk også på samme måte en forhåndsutfylt selvangivelse med de opplysninger ligningsetaten har, men næringsoppgaven er for disse fortsatt et pliktig vedlegg. nemndene De tre klageinstansene likningsnemnd, overlikningsnemnd og fylkesskattenemnd er historie. Riksskattenemnda vil fortsatt bestå, men skal ha et nytt mandat. Skattekontoret blir nå første klageinstans og skatteklagenemnda andre klageinstans. Fylkesskattenemnda forsvinner og skattyter har dermed mistet en klageinstans. Imidlertid var det slik at skattyter kun hadde begrenset klagerett til fylkeskattenemnda. Ved å oppstille formelle krav til kompetanse for personene i skatteklagenemndene er det et argument for bortfallet at skattyter i større grad enn tidligere er sikret et riktig resultat. Hvordan dette vil virke og om det for eksempel vil bli færre rettssaker, gjenstår å se. Medlemmene i skatteklagenemndene blir oppnevnt av fylkestinget. To tredjedeler av medlemmene skal være utdannet jurist, økonom eller revisor. Årlig godtgjørelse er fastsatt til kr og det er anslått å medgå ca. 200 timer. Timebetalingen er i underkant av hva personer med slik kompetanse normalt vil kunne fakturere og det er reist spørsmål om man over tid vil få tak i tilstrekkelig kompetente medlemmer. Lederen og nestlederen skal ha kompetanse tilsvarende tingrettsdommer. Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter vil få hver sin skatteklagenemnd. Frigjøring av ressurser Det er uttalt at ressursene som frigjøres, skal brukes til kontrolltiltak mot næringsdrivene og bekjempelse av skattekriminalitet. Det kan derfor bli en konsekvens av omorganiseringen at næringsdrivende kan bli gjenstand for hyppigere og grundigere kontroller med de omkostninger dette innebærer. For den alminnelige lønnsmottaker vil arbeidet med selvangivelsen selv etter omorganiseringen fortsatt bestå av en kontroll av skatteetatens opplysinger, samt en sjekk om inntekter/fradrag som ennå ikke omfattes av etatens grunnlagsdata er kommet med. Side 4 > 02:2008

5 Klage på ligningen Skattyter kan fremsette krav om endring av av innlevert selv angivelse eller innleverte opplysninger. dette kan han gjøre før og etter at ligningen er lagt ut. Klage på ligning behandles av skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan påklages til skatteklagenemnda. Når selvangivelsen er levert og innleveringsfristen er ute, har skattyter i utgangspunktet ikke krav på at ligningsmyndighetene godtar omgjøring av selvangivelsen. Før innleveringsfristen er ute, kan ny og korrigert selvangivelse leveres og skattyter har krav på at denne erstatter tidligere innlevert selvangivelse. I Altinn kan innlevert selvangivelse korrigeres og leveres på ny frem til innleveringstidspunktet. Opplysninger og vedlegg levert før fristen, men etter at selvangivelsen er levert, har skattyter også krav på at blir hensyntatt. Etter innleveringsfristen I perioden etter innleveringsfristen og før ligningen legges ut, kan skattyter også fremsette krav på omgjøring av selvangivelsen eller komme med tilleggsopplysninger. Dette kan typisk være retting av regne- og skrivefeil eller glemte fradragsposter. Kommer disse kravene frem slik at de kan vurderes før arbeidet med årets ligning avsluttes og de knytter seg til forhold som ville gitt medhold ved en klage over ligningen, blir de hensyntatt ved ordinær ligning. Tar skattekontoret ikke stilling til slike krav under ligningsbehandlingen, behandles dette som endringssak etter at ligningen er lagt ut. Skattyter som ser at kravet ikke er hensyntatt under ligningsbehandlingen, bør formelt sett fremsette en klage innen klagefristen og vise til tidligere innsendt dokumentasjon. Etter at ligningen er lagt ut Klage over ligningen må leveres innen tre uker etter at utleggingen blir kunngjort. For dem som får tilsendt skatteoppgjøret i juni, skal klage leveres innen 10. august eller innen seks uker etter at det ferdige skatteoppgjøret blir kunngjort. Hvis selvangivelsen er fraveket og skattyter ikke er varslet om fravikelsene, er klagefristen tre uker fra skattyter ble klar over forholdet, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret. Det er visse begrensninger i plikten til å varsle. Blant annet trenger ikke skattekontoret å varsle endringer i formue på under kr og endringer av inntekt på under kr Klagen over ligningen skal behandles av skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan deretter påklages til skatteklagenemnda. Klagens innhold Ligningsloven 9-2 nr. 2 oppstiller krav til klagen. Den skal være skriftlig og inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. Oppfylles ikke kravene kan klagen avvises. Elektronisk innlevering av klage Klagen kan leveres elektronisk på RF-1116 for pensjonister og lønnstakere og på RF-1117 for næringsdrivende. Avvisning av klage Skattyteren har ikke krav på å få behandlet klagen hvis han har unnlatt å levere selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave (RF-1060). Unnlater skattyter å gi opplysninger som ligningsmyndighetene spesielt ber om eller unnlater han å medvirke til pålegg gitt etter 4-10 (f.eks. gi adgang til befaring mv.), mister han også kravet på å få behandlet klagen. Etter klagefristen Selv om klagen blir avvist eller klagefristen er oversittet, er ikke alt håp ute. Den som skal treffe vedtak i saken, f.eks. skattekontoret, skal foreta en vurdering av om klagen likevel skal tas til behandling. Ved vurderingen skal man se hen til momentene i 9-5 nr. 7, spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som har gått. Har det gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut eller vedtak truffet, kan klagen ikke tas opp som klagesak, men da som en endring uten klage etter 9-5. Blir slik klage avvist, kan vedtaket ikke påklages. KORT VENTETID: Det legges opp til kort ventetid på det nye fellesnummeret :2008 > Side 5

6 FRI TELEFON: Beskatning av innholdstjenester Rådgiver skatt Trine Ilebekk, Revisorforeningen KoStnader til såkalte innholdstjenester omfattes ikke av sjablongreglene for beregning av skattepliktig fordel ved fri telefon mv. det skal beregnes en egen skattepliktig fordel for privat bruk av slike tjenester. Av skattedirektoratets forskrift med utfyllende bestemmelser til sjablongreglenes anvendelsesområde, fremgår det av annet ledd: «Levering av innholdstjenester, som for eksempel teletorg, overpriset sms/mms, databasetjenester, programvare, tv-sendinger og spill, omfattes ikke.» Innholdstjenester som nevnt vil med andre ord ikke være omfattet av sjablong reglene. Dersom en arbeidsgiver velger å dekke kostnader til bruk av innholdstjenester, skal den del av kostnadene som kan knyttes til arbeidstakerens private bruk, fordelsbeskattes som lønn fullt ut. Dette kommer da i tillegg til den fordel som beregnes ved bruk av sjablongreglene. Mange vil trolig forsøke å unngå bruk av innholdstjenester på grunn av det administrative merarbeid reglene medfører. Det har imidlertid eksistert en viss usikkerhet knyttet til rekkevidden av begrepet innholdstjenester. Skattedirektoratet har derfor i en artikkel av 2. oktober 2007, fastsatt følgende retningslinjer: Ved talekommunikasjon over faste eller mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummer alltid behandles som innholdstjenester etter Skattedirektoratets forskrift til skatteloven annet ledd: 4-sifrede nummer (opplysningstjeneste) i intervallet Informasjonstjenester som for eksempel bestilling av kinobilletter, juridiske tjenester, givertelefoner og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820-serien. Underholdningstjenester som for eksempel spåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer og konkurranser som tilbys gjennom 829-serien. Ved SMS/MMS-kommunikasjon over mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummer alltid behandles som innholdstjenester etter Skattedirektoratets forskrift til skatteloven annet ledd: 4-sifrede nummer. 5-sifrede nummer. Når det gjelder spørsmålet om hvordan kostnader til bruk av innholdstjenester skal kunne skilles fra de øvrige kostnader som omfattes av sjablongmetoden, peker Skattedirektoratet på at slike kostnader normalt kan skilles ut ved hjelp av spesifisert regning. Dersom det ikke er mulig å skille ut kostnadene, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig. I lønns- og trekkoppgaven skal skattepliktige innholdstjenester innberettes i kode 112-A, dersom dekningen gjelder arbeidsgivers abonnement. Hvis dekningen gjelder arbeidstakers eget abonnement, skal det skattepliktige beløpet innberettes under kode 149-A. Beløpet inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. For personer som er unntatt fra norsk trygdemedlemskap, innberettes skattepliktig fordel i kode 137. Sjablong reglene Fra og med inntektsåret 2006 ble det innført sjablonregler for arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon (fri mobiltelefon, fri fasttelefon, bredbånd mv.). I grove trekk innebærer reglene at arbeidstakere som har adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, og som har tjenstlig behov for å disponere en slik tjeneste, skal fordelsbeskattes på følgende måte: Dersom arbeidsgiver dekker en tjeneste, settes fordelen til den del av tjenestens verdi som overstiger kr 1 000, men maksimalt til kr Dersom arbeidsgiver dekker to eller flere tjenester, settes fordelen til den del av tjenestenes verdi som overstiger kr 1 000, men maksimalt til kr Side 6 > 02:2008

7 Rådgiver skatt Trine Ilebekk, Revisorforeningen Når arbeidsgiver dekker arbeidstøy dersom arbeidsgiver dekker den ansattes arbeidstøy, vil dette som hovedregel bli ansett som en skattepliktig naturalytelse. Unntatt fra dette er uniformer og andre spesielle arbeidsklær, som for eksempel verneklær. UNNTAK: Spesielle arbeidsklær anses fortsatt ikke som en skattepliktig naturalytelse I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvilke kriterier som må være oppfylt for å kunne falle inn under unntaket for uniformer. I utgangspunktet vil arbeidstøy dekket av arbeidsgiver være en skattepliktig naturalytelse. Skattepliktige naturalytelser skal som hovedregel være med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk. I den utstrekning naturalytelsen skal tas med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk, skal den også inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Ifølge skatteloven 5-15 annet ledd kan Finansdepartementet bestemme at mindre naturalytelser skal være skattefrie. Slike skattefrie naturalytelser vil da være unntatt fra trekkplikt og arbeidsgiveravgift. Finansdepartementet har i FSFIN tredje ledd, unntatt fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy, (verne- og vareklær), fra skattepliktig inntekt. Hvilke arbeidsantrekk som faller inn under unntaket for uniformer Om et arbeidsantrekk kan anses som uniform må avgjøres konkret. Visse momenter vil likevel normalt være relevante ved avgjørelsen. For det første må unntaket forbeholdes for arbeidstøy som er lite egnet til privat bruk. Arbeidstøy som er egnet til bruk både i arbeidssituasjonen og privat, vil normalt falle utenfor. Tidligere skulle arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet, som kunne være egnet til bruk både i jobbsammenheng og privat, utgjøre en skattepliktig fordel med en verdi tilsvarende 60 % av kostpris. Dette ble imidlertid ansett å være en for gunstig ordning, som favoriserte avlønning i form av naturalytelser, fremfor kontanter. Ordningen ble derfor avviklet fra og med inntektsåret For det andre vil det være relevant å se på utforming og farge. Arbeidstøy med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, vil normalt bli ansett som uniform. For det tredje vil det være relevant om antrekket skal brukes av samtlige ansatte, eller kun av en liten gruppe ansatte. For det fjerde vil det være relevant om antrekket faktisk brukes kun i arbeidet. En bindende forhåndsuttalelse fra 8. oktober 2007, (BFU 35/07), gir et illustrerende eksempel. En bank ønsket å stille et fast arbeidsantrekk til disposisjon for sine ansatte. Antrekket besto av: skjørt/bukse, bluse/skjorte og skjerf/slips. Spørsmålet var om dette kunne anses som uniform, og dermed være en skattefri naturalytelse. Bankens logo og navnemerke skulle trykkes eller sys på samtlige plagg, slik at det ikke kunne fjernes. I tillegg skulle merkene være plassert slik at de var lett synlige på samtlige plagg. Alle ansatte med unntak av vaktmester og kantinemedarbeidere skulle få disponere arbeidsantrekket. Formålet med antrekket var å profilere banken, synliggjøre hvem som var ansatt i banken samt gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Antrekket skulle ikke benyttes utenfor jobbsammenheng. På bakgrunn av denne beskrivelsen fant Skattedirektoratet at antrekket falt inn under unntaket for uniform, og måtte anses som en ikke skattepliktig naturalytelse. Sko kan også omfattes av unntaket Også tilhørende sko kan falle inn under unntaket for uniformer. I en bindende forhåndsuttalelse fra 6. oktober 2006, (BFU 43/06), fant Skattedirektoratet at sko, med godt synlig logo festet til læret på ankel eller hælkappe, var en naturlig del av uniformen. De var dermed unntatt fra skatteplikt. At de ansatte skulle få bruke skoene til og fra arbeidsstedet, for å slippe å skifte sko i arbeidstiden, hadde ingen betydning for Skatte direktoratets konklusjon. 02:2008 > Side 7

8 Advokat Kristin Tingberg Sandvik, Advokatfi rmaet Haavind Vislie AS Ferieloven rettigheter og forpliktelser Sommeren nærmer Seg og tiden er inne for å planlegge ferieavvikling. i den forbindelse bør både arbeidsgiver og arbeidstaker være oppmerksom på hvilke rettigheter og forpliktelser som gjelder. denne artikkelen redegjør kort for de mest sentrale bestemmelsene i ferieloven av 29. april 1988 (ferieloven). Ferieloven omfatter enhver arbeidstaker som utfører arbeid i en annens tjeneste. Loven skal sikre at arbeidstakere får feriefritid og feriepenger hvert kalenderår (ferieåret). Ferieloven er en såkalt minsterettighetslov. Det innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker står fritt til å avtale bedre ordninger for arbeidstaker enn det som fremgår av lovens bestemmelser. Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Lørdager regnes som virkedager, dvs. en arbeidstaker har rett til fire uker og én dags ferie etter loven hvert år. Den 25. virkedagen er populært kalt Gro-dagen. Loven åpner for en innføring av ytterligere fem virkedager ferie, men så langt er det fra politisk hold ikke funnet grunnlag for å innføre den 5. ferieuken fullt ut. Mange arbeidstakere har likevel allerede rett til fem ukers alminnelig feriefritid med grunnlag i tariffavtale eller individuelle arbeidsavtaler. rett til ferie uansett opptjening Arbeidsgivers plikt til å sørge for at arbeidstaker tar ferie avhenger av at de opptjente feriepengene dekker den lønnen en arbeidstaker mister ved å ta ferie. I så tilfelle har også arbeidstaker tilsvarende plikt til å ta ferie. Arbeidstaker kan derfor kun motsette seg å ta ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Det er likevel verdt å merke seg at arbeidstakers har rett til full feriefritid uavhengig av forutgående opptjente feriepenger og ansettelsestidspunkt. En arbeidstaker som ikke har opptjent feriepenger kan i utgangspunktet velge å ta ut «ubetalt» ferie. Det er arbeidstaker som må godtgjøre at feriefritid ikke er avviklet. Arbeidstakere som tiltrer hos ny arbeidsgiver innen 30. september har rett til full feriefritid samme år, mens de som tiltrer senere enn 30. september i ferieåret kun kan kreve en ukes feriefritid samme år. Ferie som er avviklet hos tidligere arbeidsgiver, skal imidlertid komme til fradrag i retten til feriefritid hos den nye arbeidsgiver. Det er arbeidstaker som må godtgjøre at feriefritid ikke er avviklet, for eksempel ved skriftlig erklæring fra tidligere arbeidsgiver. Arbeidstakere som ikke tidligere har vært i et arbeidsforhold, for eksempel studenter eller selvstendig næringsdrivende, har rett til full feriefritid samme ferieår dersom de tiltrer innen 30. september, men arbeidsgiver kan ikke kreve at de tar ferie. Hovedferieperioden etter loven er fra 1. juni til 30. september. I denne perioden kan arbeidstaker kreve å avvikle tre ukers ferie. Den såkalte restferien på syv virkedager (en uke og én dag) kan kreves avviklet sammenhengende, dvs. en arbeidstaker trenger ikke å finne seg i at restferiedagene oppdeles. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller med de tillitsvalgte. Dersom partene ikke kommer til enighet, fastsetter arbeidsgiver ferietidspunkt for den enkelte i kraft av styringsretten innenfor hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september. Underretning om feriefastsettelse Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettelse tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til. Dette innebærer at arbeidstakeren må ta et visst ansvar for feriefastsettelsen. I mange arbeidsforhold er det i dag i realiteten arbeidstakeren selv som velger tiden for ferien, for eksempel ved at det krysses av for ønsket ferie i ferieliste eller lignende. I praksis synes derfor ikke par- Side 8 > 02:2008

9 Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen «Halvårs-regelen» for skattefri utleie er opphevet tene så nøye med overholdelsen av fristen. Først når arbeidstakeren har krevd 2 måneders forhåndsvarsel, vil unnlatelse av å overholde 2-månedersfristen innebære et pliktbrudd fra arbeidsgiver. Arbeidstakeren vil da etter omstendighetene kunne kreve erstatning både for økonomisk tap og for velferdstap. Feriepenger og utbetaling Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag opptjent i forutgående kalenderår og skal kompensere for lønnsbortfallet under ferien. I tillegg til vanlig lønn omfatter arbeidsvederlag blant annet overtidstillegg, bonus, akkord- og skifttillegg og variable ytelser som andel av omsetning og andre former for provisjon. Som arbeidsvederlag regnes også syke penger som arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden og sykepenger for inntil 10 dager betalt av arbeidsgiver under barns eller barnepassers sykdom. Utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o.l. og utdanningsstipend regnes ikke som arbeidsvederlag og skal følgelig ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Lovens hovedregel er at opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien eventuelt forholdsmessig når ferien deles opp. I praksis er det svært få som følger lovens bestemmelser på dette punktet. De fleste arbeidstakere får utbetalt feriepengene i stedet for lønn i juni eller juli måned og vanlig lønn dersom ferien faktisk avvikles i en annen måned, for eksempel i august måned. Frem til og med 2007 var det et særskilt skattefritak for utleie av egen bolig inntil et halvt år. Skattefritaket gjaldt også utleie inntil 1 års varighet når utleieperioden fordelte seg likt på hver side av et årsskifte. Denne bestemmelsen er opphevet fra Selv om skattefritaket nå er fjernet, er det fortsatt mulig å leie ut skattefritt når leiebeløpet er under kr pr. år. Begrunnelsen er at man fortsatt ønsker å skjerme lave leieinntekter som typisk vil oppstå for kortere utleieforhold. Det er viktig å merke seg at dette ikke er et bunnfradrag. Overstiger leieinntektene kr , vil leieinntektene i sin helhet bli skattepliktig fra første krone, men da med fradrag for faktiske driftskostnader og vedlikehold. For å unngå tilpasninger er det innført begrensninger knyttet til fradrag for vedlikeholdskostnader. For utleie mindre enn halve inntektsåret gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader. Er utleieperioden lengre, gis det fradrag for vedlikeholdskostnader, men med visse begrensninger. Det gis fullt fradrag for inntil kr For overskytende beløp reduseres dette med 10 % for hvert år det ikke har vært skattepliktige utleieinntekter de siste fem årene, altså i verste fall en reduksjon av de overskytende kostnadene på 50 %. Bestemmelsen er ikke ny og gjelder for øvrige utleieforhold der utleien går fra å være skattefri til å bli skattepliktig. Øvrige bestemmelser omkring utleie av bolig er uendret. Du kan fortsatt leie ut bolig skattefritt hvis du selv benytter halvparten (regnet etter utleieverdien) av boligen som egen bolig. Det samme gjelder utleie av tomannsbolig hvis eieren oppfyller vilkåret for egen bruk for den ene leiligheten. For personer som har leid ut bolig for under kr pr. år og ikke er kommet inn under halvårsregelen, er lovendringen til gunst. For personer som vurderer å starte utleie som vil gi mer en kr i leieinntekter første år eller personer som på grunn av typisk jobb eller kortere utenlandsopphold, vurderer kortidsutleie, vil endringen være til ugunst og det kan også bety færre utleieboliger. 02:2008 > Side 9

10 Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Bokføring ved bruk av regneark i gbs 14 Uttaler Bokføringsstandardstyret at det under gitte forutsetninger vil ligge innenfor god bokføringsskikk å bruke regneark i bokføringen dersom virksomheten har mindre enn 300 bilag i året. For øvrige bokføringspliktige anses det normalt ikke å være i samsvar med god bokføringsskikk å benytte regneark ved bokføring. Uttalelsen får virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2009 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse. Bruk av regneark i bokføringen forutsetter følgende: Regnskapssystemet (regnearket) er oversiktlig og lett kontrollerbart for en ekstern kontrollør. Spesifi kasjoner av pliktig regnskapsrapportering utarbeides på papir. Den som utarbeider spesifikasjonene daterer og signerer dem. Det er samsvar mellom de ulike spesifi kasjonene av pliktig regnskapsrapportering. Spesifi kasjoner av pliktig regnskapsrapportering oppbevares på papir eller skannet for elektronisk oppbevaring. Uttalelsen gjelder bruk av regneark i bokføringen og ved utarbeidelse av lovbestemte spesifi kasjoner. Bruk av regneark for å utarbeide dokumentasjon av bokførte opplysninger eller balanse er ikke omfattet av uttalelsen. Utarbeidelse av pliktig regnskapsrapportering er heller ikke omhandlet. Utarbeidelse av pliktig regnskapsrapportering omfatter blant annet utarbeidelse av årsregnskap og konsolidering/ utarbeidelse av konsernregnskap. lov og forskrift Bokføringsloven krever at det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskaps system som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifi kasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. Regnskapssystemet skal kunne gjengi spesifi kasjoner av pliktig regnskapsrapportering på papir og det skal foreligge dokumentasjon av regnskapssystemet, herunder aktuelle koder og faste data, dersom det er nødvendig for å kontrollere bokførte opplysninger. Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysningene. Lovbestemte spesifi kasjoner skal utarbeides for hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. For bokføringspliktige som kommer inn under bokføringsforskriften 4 1 (færre enn 300 bilag i året) gjelder ikke kravet om utarbeidelse av spesifi kasjoner hver fjerde måned. Innholdet i de lovbestemte spesifi kasjonene reguleres i bokføringsforskriften 3 1. Spesifi- Side 10 > 02:2008

11 kasjonene skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt og de skal være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. regnskapssystem og sporbarhet Regnskapssystemet omfatter alle hjelpemidler for å bokføre, systematisere, spesifisere og rapportere bokførte opplysninger og etablere kontrollspor. Regnskapssystemet kan være IT-basert, manuelt, eller en kombinasjon av ITbaserte og manuelle komponenter. Det må alltid vurderes om de grunnleggende bokføringsprinsippene og bokføringsreglene for øvrig er tilstrekkelig ivaretatt, uavhengig av hvilken type regnskapssystem som tas i bruk. Kravene til blant annet ajourhold, utarbeidelse av spesifikasjoner, sporbarhet, oppbevaring og sikring må etterleves, uavhengig av den løsning som velges. I uttalelsen drøftes forskjellen mellom en regnskapsprogramvare og et regneark. Regnskapsprogramvare fra systemleverandører vil normalt inneholde en rekke innebygde kontroller og funksjoner som skal sikre at de ovenfor nevnte kravene etterleves. I regneark er det mulig å endre eller slette direkte i allerede bokførte opplysninger. Dette medfører en risiko for feil og urettmessige endringer i bokførte opplysninger, for eksempel beløp, dokumentasjonshenvisning eller anvendte tilordningskoder. Slike endringer i et regneark vil ikke iverksette automatiske kontroller eller etterlate seg spor slik som i et regnskapsprogram. Regneark gir videre brukeren anledning til blant annet å sette inn egne formler og funksjoner, benytte egendefinerte makroer og skjule linjer og kolonner. Dette kan gjøre både regnskapssystemet og bokføringen mindre oversiktlig og vanskeligere å etterkontrollere. Kravet til sporbarhet innebærer at en bokføringskyndig kontrollør må være i stand til å sette seg inn i hvordan bokføringen gjennomføres og få oversikt over bokførte transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner. Sporbarhet krever at den bokføringskyndige kontrolløren skal være i stand til å kontrollere de bokførte opplysningenes berettigelse mot dokumentasjonen som foreligger. Kontrolløren må kunne følge kontrollsporet begge veier mellom dokumentasjon, lovbestemte spesifi kasjoner og pliktig regnskapsrapportering. Kravet kan medføre behov for hjelpeoppstillinger eller lignende, for eksempel for å vise kontrollsporet mellom kontospesifi kasjonen og postene i årsregnskapet og næringsoppgaven. For bokføringspliktige med få transaksjoner vil muligheten for etterkontroll normalt være til stede selv om bokføringen gjennomføres ved bruk av regneark. Omfanget av bokførte opplysninger er begrenset, og det vil være enkelt å få oversikt over de transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er bokført. Det vil også være enkelt å få oversikt over hvilke tilpasninger som eventuelt er gjennomført i regnearket (formler, makroer, skjulte rader eller kolonner mv.). I uttalelsen konkluderes det derfor med at for bokføringspliktige med få transaksjoner, hvor bokføringen er oversiktlig og lett kontrollerbar, kan bokføring ved bruk av regneark aksepteres. I uttalelsen er det valgt å knytte grensen for få transaksjoner til unntaksregelen i bokføringsforskriften 4 1. Dette gjelder bokføringspliktige med færre enn 300 bilag i året. For bokføringspliktige med mer enn 300 bilag i året må det vurderes om de grunnleggende bokføringsprinsippene oppfylles ved bruk av regneark. Uttalelsen tar som utgangspunkt at det for disse bokføringspliktige normalt ikke vil være i samsvar med god bokføringsskikk å benytte regneark ved bokføringen. Det er et krav at informasjonen i de ulike lovbestemte spesifi kasjonene samsvarer med hverandre. For eksempel skal kundespesifi kasjon stemme med kundefordringer i kontospesifi kasjonen, leverandørspesifi kasjon stemme med leverandørgjeld i kontospesifikasjonen, og spesifi kasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser stemme med bokførte beløp i kontospesifi kasjonen. For bokføringspliktige med få transaksjoner kan enkelte spesifi kasjoner kombineres, uten at dette gjør spesifikasjonene mindre oversiktlige eller vanskeligere å kontrollere. Eksempler på dette kan være å slå sammen kunde- og leverandørspesifi kasjonen med kontospesifi kasjonen gjennom å benytte egne kontoer for hver kunde og leverandør. oppbevaring og sikring Oppbevaring av lovbestemte spesifikasjoner i regneark-format vil i seg selv normalt ikke kunne tilfredsstille kravene til tilstrekkelig sikring mot ødeleggelse, tap og endring etter at fristene for ajourhold er utløpt. Grunnen er at låsemekanismene som er integrert i regneark, ikke anses å være tilstrekkelige for dette formålet. Bokføring ved bruk av regneark anses derfor som en manuell løsning for bokføring, på lik linje med anvendelse av papirbaserte regnskapssystemer. Det følger av dette at spesifi kasjonene må skrives ut på papir. Uttalelsen stiller dessuten et krav om at spesifi kasjonene dateres og signeres av den som utarbeider dem. På denne måten dokumenteres det at spesifi kasjonene er utarbeidet innenfor aktuell tidsfrist, og at det er samsvar mellom de ulike lovbestemte spesifi kasjonene. De lovbestemte spesifi kasjonene skal oppbevares ordnet og betryggende sikret i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt. Dette kan gjennomføres enten ved oppbevaring av papirutskriftene, eller ved skanning av disse for elektronisk oppbevaring. Siden bokføring ved bruk av regneark likestilles med et manuelt regnskapssystem, med krav til å skrive ut spesifi kasjonene på papir, vil det ikke være krav om elektronisk tilgjengelighet til regnearket (bokførte opplysninger) i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. 02:2008 > Side 11

12 Skatteplikt av overskudd av Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Fra og med 2008 har regjeringen innført beskatning av overskudd av nattillegg etter statens reiseregulativ. reglene for kostgodtgjørelse er uforandret. Til og med 2007 har lønnstakere ikke blitt skattlagt for noe overskudd hvis man har overnattet på hotell og mottatt godtgjørelsen etter statens satser. Det har ikke spilt noen rolle om den faktiske hotellovernattingen har kostet mindre enn den satsen man har mottatt for det aktuelle landet man har oppholdt seg i. Dette har fulgt av Skattedirektoratets takseringeregler hvor det har stått: «Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitima sjonskrav i statlig særavtale, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.» Etter skatteloven er enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet skattepliktig inntekt. Dette vil også gjelde overskudd på utgiftsgodtgjørelser eller utgiftsrefusjoner. Det er således på det rene at overskudd på godtgjørelser til dekning av tjenesteutgifter i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Denne fordelen har imidlertid ikke vært skattlagt på grunn av den koblingen som har vært til stede mellom reiseregulativene og skattereglene for lønnstakere. Godtgjørelse utbetalt i samsvar med regulativene har ikke blitt ansett for å ha gitt overskudd selv om den faktiske kostnaden har vært lavere. Næringsdrivende som har mottatt godtgjørelse til dekning av merkostnader ved overnatting innenfor virksomheten, har måttet inntektsføre beløpet i sin helhet. Dersom det var grunnlag for fradrag for kostnader til overnatting, ble det gitt etter alminnelige regler. Næringsdrivende har dermed måttet skatte av eventuelt reelt overskudd på mottatt godtgjørelse for blant annet losji, i motsetning til lønnstakere. Fra og med 2008 For å unngå beskatning hvis man mottar godtgjørelse etter statens satser for overnatting, må man dokumentere utgifter til overnatting tilsvarende mottatt beløp. Utbetalt godtgjørelse som overstiger dokumenterte utgifter skal behandles som lønn i forhold til beskatning av så vel den ansatte som hos arbeidsgiveren. Dersom det dokumenteres kostnader til overnatting på tjenestereise som overstiger satsene i regulativene, kan arbeidsgiver dekke de faktiske kostnadene. Når arbeidsgivers dekning i disse tilfellene er lik kostnadene, blir det ikke noe overskudd, og den ansatte skal følgelig ikke beskattes for noen del av dekningen. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement har i personalmelding (PM ) forklart endringen på følgende vis: «Endrede skatteregler for tjenestereiser. Med virkning fra 1. januar 2008 er det krav om at utgifter til overnatting legitimeres med regning fra overnattingsstedet. I forhold til statens ulegitimerte satser vil dette gi følgende endringer: Utlandet Statens ulegitimerte satser utbetales som tidligere. Dersom det er en differanse i arbeidstakers favør mellom fremlagt hotellregning og den ulegiti- Side 12 > 02:2008

13 LØNN: En differanse i arbeidstakers favør nattillegg mellom fremlagt hotellregning og ulegitimert sats skal innberettes som lønn og det skal også svares arbeidsgiveravgift av beløpet. merte satsen, skal denne differansen innberettes som lønn og det skal også svares arbeidsgiveravgift av beløpet. Der regningen er høyere enn den ulegitimerte satsen, blir det ingen endring. Reglene for kostgodtgjørelse er uforandret. Eksempel: Hvis den ulegitimerte satsen for et land er kr 1500, og arbeidstakeren legger frem en regning på kr 1300, blir kr 200 å betrakte som lønn som det skal svares arbeidsgiveravgift av. Her må man være oppmerksom på om frokost er inkludert i overnattingsprisen. Denne må trekkes ut. Hvis det ikke er oppgitt pris for frokost, må man trekke ut 10 % av kostsatsen for vedkommende land. Hvis kostsatsen for landet i eksemplet over er kr 700, og frokost er inkludert i regningen på kr 1300, må man trekke ut kr 70 (10 % av kr 700), og man står da igjen med kr 270 som skal skattlegges som lønn. På den annen side skal det da ikke foretas måltidstrekk for frokosten. Hvis det ikke foreligger regning (overnatting hos familie, venner), blir hele det ulegitimerte nattillegget å regne som inntekt og det skal svares arbeidsgiveravgift for hele beløpet. innland Her beholdes den ulegitimerte satsen på kr 400. Denne satsen er ikke omfattet av endringene i skattereglene.» Arbeidsgiver vil fortsatt kunne utbetale nattillegg etter statens satser og få fradrag for dette, men differansen mellom satsen og lavere faktiske utgifter vil være skattepliktig overskudd på arbeidstakeren. Det er ikke gjort endringer i skattlegging av kostgodtgjørelse etter statens reiseregulativ verken for innenlandseller utenlandssats. For både reiser i innland og utland innebærer det at dersom man har dokumentert overnatting på hotell, vil kostgodtgjørelse etter statens satser ikke gi overskudd selv om man ikke dokumenterer kostutgifter som tilsvarer den ulegitimerte satsen man har mottatt. Salg av tidligere festet tomt Gevinst ved salg av egen bolig og fritidseiendom er på visse vilkår skattefri. Skatte fritaket er imidlertid knyttet til eierens egen bruk og eiertid. Vær oppmerksom på at eiertiden på bolig og tomt skal vurderes separat. I Lignings-ABC under stikkordet «eiertid» fremgår følgende: Ved innløsning av festetomt regnes eiertiden separat for boligen og den naturlig arronderte tomten. For tomten regnes eiertiden fra innløsningstidspunktet. I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 99/2003) har Skattedirektoratet lagt samme syn til grunn. Forholdet gjaldt en festet tomt som skattyter innløste 5. februar Eierkravet for tomten ville da først være oppfylt 5. februar En fritidseiendom på festet tomt kan selges skattefritt når eieren har brukt eiendommen som sin egen fritidsbolig i minst 5 av de siste 8 årene før realisasjonen. I slike tilfeller beregnes det ikke noen særskilt gevinst på avhendelsen av festekontakten, selv om det i visse tilfeller kan betales en høyere pris nettopp på grunn av en gunstig festekontrakt. Hvis eieren av fritidsboligen før salget kjøper den festede tomten og umiddelbart selger hele eiendommen, oppfyller han ikke eiertiden på tomten og salget av tomten er skattepliktig. Resultatet kan være at gevinsten blir betydelig fordi tomten kan være innløst til under markedspris. 02:2008 > Side 13

14 AKTUELLE SATSER > A JOUR PR > avgiftssatser arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, evt. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. merverdiavgift Ordinært 25 %, Matvarer 14 %, Persontransport, kino, romutleie 8 % avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % BetalingSterminer viktige datoer TP = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift levering papir TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av moms F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TP TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin gebyrer til BrønnøYSUndregiStrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr pr. uke Neste 8 uker 3R kr pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. rentesatser Forsinkelsesrente (morarente) fra ,25 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 12,25 % p.a. Arbeidsgiveravgift 12,25 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 15,25 % p.a. Merverdiavgift 12,25 % p.a. UtgiFtSgodtgJørelSer godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 160 Fra 9 til 12 timer: kr 250 Over 12 timer: kr 380 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 530 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: 10 %, lunsj 40 %, middag 50 %. nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 269 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 174 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. naturalytelser Bilbeskatning 2008 Fordelen ved privat bruk av fi rmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved fi rmabilordning i deler av inntekts året fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbe gynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skatte pliktig fordel for bruk av fi rmabilen mellom hjem og arbeidssted. Side 14 > 02:2008

15 rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr pr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 3,75 % 5,25 % Mars og april 4,00 % 5,50 % Mai og juni 4,25 % 5,75 % Juli og august 4,75 % fastsettes senere September og oktober 4,75 % fastsettes senere November og desember 5,00 % fastsettes senere SKJermingSrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar-februar 2,4 % 3,7 % 5,13 % Mars-april 2,9 % 3,7 % 5,13 % Mai-juni 2,9 % 4,0 % 5,55 % Juli-august 3,3 % fastsettes senere September-oktober 3,3 % fastsettes senere November-desember 3,7 % fastsettes senere Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord- Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord-Troms og Finnmark). elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FeriePenger (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % grunnbeløp i FolKetrYgden Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2007 er kr * Grunnbeløpet reguleres pr Da fastsettes også gjennomsnittlig grunnbeløp for gaver i og UtenFor ansettelsesforhold Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50,60,70,75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja SKatteSatSer 2007 og Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fi ske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2007 Sats 2008 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner kr avskrivninger driftsmidler Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 02:2008 > Side 15

16 Endringer i reiseregulativet innenlands Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Fra 1. mai er det gjennomført endringer i statens reiseregulativ innenlands. i tillegg er det innført en særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting. nedenfor følger en gjennomgang av endringene som er foretatt i reiseregulativet pr. 1. mai Bruk av egen bil Kilometergodtgjørelsen for bruk av egen bil er endret fra 1. mai. Den er satt opp fra kr 3,00 til kr 3,50 pr. kilometer. Siste endring av denne satsen var så langt tilbake som pr. 1. april Det vil si at satsen har stått uendret i drøyt 6 år. Også noen av de øvrige godtgjørelsessatsene knyttet til transport er endret. Det gjelder: Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil: a. For inntil 9000 km i kalenderåret: kr 3,50 pr. km. (Endret fra 3,00) b. Over 9000 km i kalenderåret: kr 2,90 pr. km. (Endret fra 2,40) c. For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,05 pr. km i tillegg til satsene i bokstav a) eller b). For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen kr 0,80 pr. km. (Endret fra 0,70) Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen kr 0,60 pr. km. (Endret fra 0,50) Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen kr 0,75 pr. km pr. arbeidstaker. (Endret fra 0,50) For bruk av andre egne fremkomstmidler er godtgjørelsen som følger: Motorsykkel over 125 ccm: kr 2,80 pr. km. (Endret fra 2,45) Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,55 pr. km. (Endret fra 1,35) Snøscooter: kr 6,60 pr. km. (Endret fra 6,10) Båt med motor fra og med 50 hk: kr 6,50 pr. km. (Endret fra 6,00) PRESISERING I nr side 9 står det at satsen for bilgodtgjørelse i utlandet er 2,40 pr. km. Satsen er den samme for innland og utland og dermed 3 kroner på det tidspunkt artikkelen var skrevet. Fra 1. mai er satsen oppjustert til 3,50 pr. km. Denne satsen er skattefri for inntil km i kalenderåret Båt med motor inntil 50 hk: kr 3,50 pr. km. (Endret fra 3,10) EL-bil kr 4,00 pr. km. (Ny egen sats) Sykkel og andre fremkomstmidler: kr 1,50 pr. km. (Endret fra 1,00) Kostgodtgjørelser uten og med overnatting Det er gjort endringer i kostsatsen for tjenestereiser fra 1. mai. Side 16 > 02:2008

17 TJENESTEREISE: Forutsetning for å ha krav på kostgodtgjørelse er at man er på tjenestereise, og at man reiser mer enn 15 km én vei. Forutsetning for å ha krav på kostgodtgjørelse er at man er på tjenestereise og at man reiser mer enn 15 km én vei. Med tjenestereise menes pålagt og/eller godkjent reise av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/ oppdragsgiver. (De som har rutinemessig tjenesteoppdrag har fått egen særavtale, se nedenfor.) oppga hvilket hotell eller pensjonat man hadde overnattet på, men hvor overnattingen likevel ikke var dokumentert med kvittering. Legitimerte utgifter til overnatting på hotell eller tilsvarende dekkes fra og med 1. mai 2008 etter statens satser med inntil kr (Endret fra 1 050) De nye satsene for kostgodtgjørelse er som følger: For dagsreiser beregnes kostgodtgjørelsen slik: For reiser inntil 5 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr 140 dersom forholdene tilsier det. (Uendret) For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer tilstås en ulegitimert sats på kr 160. (Endret fra 140) For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer, tilstås en ulegitimert sats på kr 250. (Endret fra 200) For reiser over 12 timer tilstås en ulegitimert sats på kr 380. (Endret fra 320) Når kosten er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/ vertskap, utbetales ikke kostgodtgjørelse. Kostgodtgjørelse ved overnatting: For reiser fra og med 12 timer: kr 530. (Endret fra 460) Dersom man får dekket alle måltider, utbetales det en særskilt godtgjørelse på kr 50 for hver 24. time. (Endret fra 40) nattillegg Den ulegitimert satsen for nattillegg ved overnatting er videreført med kr 400. Den tidligere ulegitimerte satsen på kr 700 for overnatting på hotell ved reiser innenlands er opphevet fra 1. mai Denne satsen kunne tidligere benyttes hvis man Kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting De som har rutinemessige reiseoppdrag vil ikke ha krav på kostgodtgjørelse etter det ordinære reiseregulativet innenlands fordi tjenestereise forutsetter at det er snakk om reiser av ikke fast karakter. Fra 1. mai 2008 er det er nå inngått en særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting. Særavtalen forutsetter som det ordinære reiseregulativet at det må være reiser over 15 km én vei for at man skal kunne godtgjøres merutgifter til kost, men i motsetning til det ordinære reiseregulativet gis det etter denne særavtalen bare godtgjørelse for legitimerte utgifter. Godtgjørelsessatsen er gradert ut fra hvor lenge man er på reise den enkelte dag. For reiser fra og med 6 timer inntil 9 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr 90 For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr 150 For reiser over 12 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr 210 Denne særavtalen gjelder imidlertid ikke arbeidstakere med mobilt arbeidssted som for eksempel tog- og flybesetning, sjåfører, mannskap på båter osv. 02:2008 > Side 17

18 Hvordan beholde Kommunikasjons rådgiver Linda Sørfj ord, Statens arbeidsmiljøinstitutt mange eldre ønsker av forskjellige grunner å forlate arbeidslivet før normal pensjonsalder. over halvparten av alle 62-åringer er trygdede eller tidligpensjonister, og hele tre av fire mottar slike ytelser før de går av med alderspensjon. I et presset arbeids mar ked vil trolig flere arbeidsgivere anstrenge seg mer for å beholde de ansatte så lenge som mulig. Men hva må til for at medarbeiderne finner det attraktivt å fortsette å arbeide fram til normal pensjonsalder? I et nytt forskningsprosjekt ønsker STAMI å undersøke hva som skal til for at eldre arbeids takere arbeider fram til normal pensjonsalder. Hensikten med prosjektet er å avdekke hva som må gjøres for at flest mulige arbeids takere kan og vil stå lengst mulig i arbeid. Vi har valgt å se nærmere på byggebransjen, som er en av bransjene med høyest andel førtidspensjonering. Ansatte i denne bransjen har et fysisk krevende arbeid, og muskelskjelettplager er blant de vanligste årsakene til at arbeidstakere velger en form for tidlig pensjonering, sier forsker ved STAMI Einar Jebens. godt arbeidsmiljø og god helse På spørsmål om hvilke faktorer som er viktige for at man forsetter å jobbe fram til normal pensjonsalder, svarer de fleste at godt arbeidsmiljø og god helse er viktig. Arbeidstakere som rapporterer om varige helseproblemer eller som føler at de er i ferd med å bli så slitne at det går ut over arbeidskapasiteten, er gjerne de som pensjonerer seg tidlig. Ved å kartlegge til stan d en hos de ansatte kan vi få vite mer om hva som skal til for at de kan stå tiden ut i be drift en. Hovedfokuset i undersøkelsen er å se på de fysiologiske kravene som stilles for å utføre de enkelte arbeidsoppgavene. trening viktig ved tungt arbeid De som jobber med fysisk krevende arbeid, tror gjerne selv at de ikke trenger å trene utenom arbeidstiden. Grunnen er at de mener arbeidet er trening i seg selv. Tidligere undersøkelser tyder på at dette ikke er riktig. Skal eldre som har et fysisk krev ende arbeid kunne stå i ar beid, kreves det regelmessig trening for å bremse det natur lige fal let i fysisk yteevne som kommer med alderen, sier Jebens. Eldre arbeidstakere med tungt fysisk arbeid vil ofte oppleve at arbeidet blir for tungt, men disse problemene kan også utsettes ved blant annet trening. Samtidig er det viktig at arbeidet blir tilrettelagt for arbeids takeren. For å kunne si noe konkret om disse pro- Side 18 > 02:2008

19 eldre i arbeidslivet? blemstillingene må en både vite hvor krev ende arbeidet er og hvor stor yteevnen til arbeidstakeren er. Prosjektet fokuserer blant annet på at man må drive fysisk egeninnsats i form av trening for å klare forventede arbeidsoppgaver med økt alder. Etter kartleggingsfasen vil deltakerne bli tilbudt et eget treningsopplegg med individuell tilrettelegging. Resultatet av et forprosjekt tyder på at det kan være viktig. De som ble plukket ut var 20 av de ansatte med høyest sykefravær, hvor aktørene trente 3x60 minutter i uka i tre måneder. Ingen i prosjektet hadde fravær på grunn av muskelskjelettplager i treningsperioden. Sykefraværet i undersøkelsesperioden var på 3,6 prosent, mens det i 2004 og 2005 var på prosent. Etter undersøkelsen var sykefraværet 8,4 prosent. Tilbakemeldinger fra deltakerne på prosjektet har Ingen i prosjektet hadde fravær på grunn av muskelskjelettplager i treningsperioden. vært svært positive. Smerter i muskler, ledd, nakke, skulder, rygg, ben og armer har blitt redusert, og de ansatte følte seg både mykere og sterkere i kroppen. Jebens sier at denne type positive holdninger og tilbakemeldinger er viktig å bygge videre på. Det bare understreker hvor viktig det er å være i god fysisk form når en har denne type arbeid. Mens vi til nå har fokusert på ryggproblemer, er vi nå i gang med en ny undersøkelse der vi ser mer på generell muskulær utholdenhet og styrke. tilrettelegging av arbeidet Et forhold som er avgjørende for å beholde eldre lenger i arbeidslivet, er deres arbeidsevne, det vil si hvor godt en person fungerer i sitt arbeid. En person på 20 år har ofte en større arbeidskapasitet enn en person på 60 år, men kravene fra arbeidsgiver er gjerne de samme. Dette kan føre til at eldre arbeids takere sliter seg ut. Særlig i arbeid som er fysisk tungt, er det viktig at arbeidsgivere tilpasser kravene til den enkeltes behov. Andre tilpasninger på arbeidsplassen som kan føre til at eldre blir stående lenger i arbeid, er nedsatt arbeidstid, lengre ferier, etter- og videre utdannelse og endring av arbeidsutstyr og redskaper slik at arbeidet blir mindre fysisk krevende. Kort om prosjektet Undersøkelsen tar for seg seniorene (alle 50+) i en liten entreprenørbedrift. Hensikten er å avdekke forhold som kan føre til at seniorene blir værende i bedriften til de når pensjons alder etter folketrygden, det vil si 67 år. Prosjektet er delt inn i tre faser. I 1. fase gjennomføres det en spørreundersøkelse med fokus på arbeidsmiljø, arbeidskapasitet, arbeidsrelaterte holdninger, samt generelle og spesifi kke sykdommer. I fase 2 gjennomføres laboratoriemålinger av maksimalt oksygenopptak og mus kelstyrke, samt en feltstudie hvor man måler oksygen opp taket i ulike arbeidssituasjoner. Dette har aldri vært gjort tidligere. Fase 1 og 2 vil gi basisinformasjon om forhold på arbeidsplassen og individuelle faktorer, inklusive fysisk arbeidsevne. Resultatene fra fase 1 og 2, samt ønsker fra bedriftsledelse og de ansatte, gir grunnlag for forslag til tiltak som gjennomføres i fase 3. Dette kan både være individuell fokus, som trening og arbeidsteknikker, eller fokus rettet mot organisasjonen, som arbeidsmiljø, arbeidsplass og organisering. 02:2008 > Side 19

20 Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen FEILSLÅTTE INVESTERINGER: Fradrag for tap to FerSKe dommer fra Høyesterett kaster lys over hvilke krav som stilles for at man skal kunne kreve fradrag for tap på feilslåtte investeringer. I nr hadde vi en artikkel om vilkårene for å kunne kreve fradrag for tap. For tap på såkalte «enkle fordringer», kausjoner og garantier mv. kreves det at tapet må være lidt i virksomhet. Men hva ligger i dette kravet? Og kan det kreves fradrag for tap man har lidt ved å ha blitt utsatt for svindel? Dette er behandlet av Høyesterett i to ferske dommer. tap ved svindel Den første dommen gjaldt selskapet Drilling Supervision Consulting AS som drev konsulentvirksomhet i offshorebransjen. I perioden 2000 til 2002 inngikk selskapet avtaler om kjøp av aksjer i utenlandske aksjeselskap via to utenlandske meglerfirmaer. Selskapet betalte til sammen litt over kroner til meglerfirmaene, men mottok aldri noen aksjer. Selskapet var blitt utsatt for svindel og pengene var tapt. Høyesterett kom til at selskapet kunne kreve fradrag for tapet i medhold av skatteloven 6-1 første ledd som «kostnad for å erverve skattepliktig inntekt». Selskapets formål med forsøket på aksjeerverv var å oppnå en Side 20 > 02:2008

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer Høringsutkast til norsk bokføringsstandard NBS (HU) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2.... 2 3. Tekstbehandlings- og regnearkprogrammer... 2 4. Bokføringsverktøy... 3 4.1 Hvem kan bokføre i tekstbehandlings-

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

1. Lønn. Diettgodtgjørelse på reiser med overnatting i Norge Særavtale Definisjon Vilkår for når reisen er med overnatting

1. Lønn. Diettgodtgjørelse på reiser med overnatting i Norge Særavtale Definisjon Vilkår for når reisen er med overnatting Diettgodtgjørelse på reiser med overnatting i Norge 1. Lønn 1.1. Særavtale Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands gjelder for reiser i Norge for alle som reiser i oppdrag eller tjeneste

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer

Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer Norsk bokføringsstandard NBS 6 (Desember 2013, oppdatert mars 2014 og april 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2.... 2 3. Tekstbehandlings- og regnearkprogrammer... 2 4. Hvem kan bokføre i

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.)

Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.) Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.) Arbeidstakerens fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

FERIE OG FERIEPENGER

FERIE OG FERIEPENGER 1 FERIE OG FERIEPENGER 1. Innledning 2. Ferieloven er ufravikelig 3. Feriens lengde 3.1. Lovfestet rett til ferie 3.2. Avtalefestet ferie utover ferieloven 3.3. Arbeidstakere over 60 år 3.4. Ferierettigheter

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014.

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Partene ble den 24. juni 2013 enige om følgende endringer i satser for 2014 i Særavtale for reiser innenlands

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006

meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006 Skattedirektoratet meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 regler 2018 2019 regler Endring 2018 2019 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1 23 22 1 enhet Bedrifter 2 23 22 1 enhet Skatt på grunnrentenæringer

Detaljer

meldinger SKD 2/05, 25. januar 2005

meldinger SKD 2/05, 25. januar 2005 Skattedirektoratet meldinger SKD 2/05, 25. januar 2005 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Beskatning av firmabil

Beskatning av firmabil Beskatning av firmabil Kursinnhold Rettskilder Rettslig plassering Begrepsavklaring og avgrensing Sondring mellom bruk av firmabil kun i næring og bruk privat og i næring Hovedreglene om beskatning av

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 22. juni 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 22. juni 2018 22.06.2018 nr. 65 Lov om endringar i

Detaljer

Lov om bokføring (bokføringsloven).

Lov om bokføring (bokføringsloven). Blå Uthevingsfarge tekst = Gjelder ikke kommuner / Gul Uthevingsfarge tekst = Vedrører direkte/indirekte NBS 5 Lov om bokføring (bokføringsloven). Dato LOV-2004-11-19-73 Departement Finansdepartementet

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår 3 Lovens ufravikelighet Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

Ved overføring av ferie... 8 Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold... 8

Ved overføring av ferie... 8 Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold... 8 Innhold Innledning... 2 Ferieloven er ufravikelig... 2 Feriens lengde... 2 Lovfestet rett til ferie... 2 Avtalefestet ferie utover ferieloven.... 2 Arbeidstakere over 60 år.... 3 Ferierettigheter når arbeidstaker

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Innledning Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

REISEREGNINGER. Regelverk

REISEREGNINGER. Regelverk REISEREGNINGER Regelverk Regelverk Regelverk SGS 1001 - Reiseregulativet for kommunesektoren 3 fastsetter at vi for tjenestereiser skal følge: Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

Beskatning av frynsegoder i arbeidsforhold

Beskatning av frynsegoder i arbeidsforhold Beskatning av frynsegoder i arbeidsforhold Kursinnhold Rettskilder Rettslig plassering av naturalytelser («frynsegoder») Nærmere om fordelsbegrepets innhold Ulike typer naturalytelser Verdsettelse av naturalytelser

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Ny Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands med virkning fra 22. juni

Ny Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands med virkning fra 22. juni Ny Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands med virkning fra 22. juni 2018 31.12.19. Forhandlingene om ny særavtale for dekning av utgifter til reise og kost innenlands endte i brudd

Detaljer

Høringsnotat - forslag om at det ikke skal beregnes rentetillegg hvis skattyteren betaler restskatt innen 31. mai i skattefastsettingsåret

Høringsnotat - forslag om at det ikke skal beregnes rentetillegg hvis skattyteren betaler restskatt innen 31. mai i skattefastsettingsåret 10.12.2018 Sak 16/1388 Høringsnotat - forslag om at det ikke skal beregnes rentetillegg hvis skattyteren betaler restskatt innen 31. mai i skattefastsettingsåret Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Idrettslag og ideelle organisasjoner plikter som arbeidsgiver

Idrettslag og ideelle organisasjoner plikter som arbeidsgiver M I N I G U I D E Idrettslag og ideelle organisasjoner plikter som arbeidsgiver Skatteoppkreveren Innledning Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen

Detaljer

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser 2017-2018 Prop. 1 LS 29 Skaner, avgifter og toll 2018 1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser Tabell 1.5 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og med regjeringens forslag for 2018.

Detaljer

Bilgodtgjørelse, fri bil og yrkesbil

Bilgodtgjørelse, fri bil og yrkesbil Bilgodtgjørelse, fri bil og yrkesbil Bilgodtgjørelse Fri Bil Yrkesbil Agenda Ny særavtale gjeldende fra 22. juni 2018 Bilgodtgjørelse Legitimasjonskrav Fri bil Fri bil utenfor standardregelen Yrkesbil

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

Pendlerreglene. Inntektsåret Nadja Strøm-Andersen og Mette Riise Marrè, Skattedirektoratet

Pendlerreglene. Inntektsåret Nadja Strøm-Andersen og Mette Riise Marrè, Skattedirektoratet Pendlerreglene Inntektsåret 2018 Nadja Strøm-Andersen og Mette Riise Marrè, Skattedirektoratet Begrensninger i fradragsretten for pendleropphold Fradragsretten for merkostnader til kost 1. er betinget

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer revisorforeningen Aktuelle SATSER 22.08 2019 Generert med eventuelle tilleggsendringer 22.08.2019 Avgiftssatser 2019 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2019) Sone Sats 1) 2) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding Vår dato 6. mars 2017 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer revisorforeningen Aktuelle SATSER 01.12 2018 Generert med eventuelle tilleggsendringer 01.12.2018 Avgiftssatser 2018 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2018) Sone Sats 1) 2) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler må inngås skriftlig for å være gyldig. En muntlig avtale er altså ikke bindende.

Konkurransebegrensende avtaler må inngås skriftlig for å være gyldig. En muntlig avtale er altså ikke bindende. 1 Innhold Hva er konkurransebegrensende avtaler?... 3 Hovedregel... 3 Varighet... 3 Kompensasjon... 4 Krav til redegjørelse... 4 Oppsigelse fra arbeidsgivers side... 5 Øverste leder... 5 Andre typer klausuler

Detaljer

Diettgodtgjørelse Nye regler og satser fra 22. juni 2018

Diettgodtgjørelse Nye regler og satser fra 22. juni 2018 Diettgodtgjørelse Nye regler og satser fra 22. juni 2018 Agenda Ny særavtale gjeldende fra 22. juni 2018 Dagdiett nye regler Skatteregler Hva kan utbetales skattefritt? Hvordan beregne dette riktig? Legitimasjonskravene

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Naturalytelser og diett. Endringer for 2018 og 2019

Naturalytelser og diett. Endringer for 2018 og 2019 Naturalytelser og diett Endringer for 2018 og 2019 Naturalytelser - utgangspunkt Alle økonomiske fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktige. Med mindre det er gitt særskilt skattefritak Hjemmel skatteloven

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer revisorforeningen Aktuelle SATSER 07.10 2017 Generert med eventuelle tilleggsendringer 07.10.2017 Avgiftssatser 2017 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2017) Sone Sats 1) 2) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer revisorforeningen Aktuelle SATSER 03.01 2018 Generert med eventuelle tilleggsendringer 03.01.2018 Avgiftssatser 2018 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2018) Sone Sats 1) 2) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Velkommen til NUF seminar. Forhold i Norge og i UK

Velkommen til NUF seminar. Forhold i Norge og i UK Velkommen til NUF seminar Forhold i Norge og i UK Hvilken struktur ønsker vi å oppnå ved et NUF Enkeltpersonsforetak Aksjeselskap Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak eier eier LTD (100 000) eier person

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Ny versjon av HogiaLønn

Ny versjon av HogiaLønn 04.02.2013 Til brukere av HogiaLønn med serviceavtale Oslo, januar 2013 Revidert februar 2013 Ny versjon av HogiaLønn 2013.1 Ny versjon er tilgjengelig uten ekstra kostnad for brukere med Serviceavtale.

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

Bokføringsloven del I. Kjell Næssvold

Bokføringsloven del I. Kjell Næssvold Bokføringsloven del I Kjell Næssvold Bokføringsloven for kommunene Ny forskrift (av 4.3.2010) om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Bokføringsloven gjøres

Detaljer

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 06.11.2014 Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 5. november 2014 Jan Abrahamsen, spesialrevisor Skatt sør Skatteetaten Bokføring og krav til salgsdokumentasjon 1 Produksjonstilskudd landbruk

Detaljer

Hva betyr de nye reglene for diett? Espen Øren, Infotjenester AS

Hva betyr de nye reglene for diett? Espen Øren, Infotjenester AS Espen Øren, Infotjenester AS 1 Hva har skjedd med diett og skatt den siste tiden? Statsbudsjettet skattlegge merutgifter til kost for pendlere som kan tilberede mat i pendlerboligen Kunngjøring 23.10.2017

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer

revisorforeningen Aktuelle SATSER Generert med eventuelle tilleggsendringer revisorforeningen Aktuelle SATSER 07.01 2017 Generert med eventuelle tilleggsendringer 07.01.2017 Avgiftssatser 2017 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2017) Sone Sats 1) 2) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Visma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon

Visma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon Visma Enterprise HRM Elektronisk kommunikasjon Nytt regelverk 2014 1 Innledning... 3 2 Elektronisk kommunikasjonstjeneste (telefon, mobiltelefon, bredbånd o.l.)... 3 2.1 Skattepliktig beløp Verdsettelse

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Hjemmelsgrunnlaget. Lov om ferie Tariffavtaler Arbeidsavtaler (aml 14-6 (1g)) Retningslinjer i virksomheten

Hjemmelsgrunnlaget. Lov om ferie Tariffavtaler Arbeidsavtaler (aml 14-6 (1g)) Retningslinjer i virksomheten Hjemmelsgrunnlaget Lov om ferie Tariffavtaler Arbeidsavtaler (aml 14-6 (1g)) Retningslinjer i virksomheten Lov og Avtaleverk AML Overenskomst/tariffavtal e Lokal/ sentral Særavtale Lov om ferie 1 Lovens

Detaljer

Pendler du til Norge fra utlandet?

Pendler du til Norge fra utlandet? Pendler du til Norge fra utlandet? Tips til riktig beregning av fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet for inntektsåret 2014. Skatteetaten vil i dette

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Ferieloven. Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 23, 14 nov 1947 nr. 3.

Ferieloven. Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 23, 14 nov 1947 nr. 3. Ferieloven Tittel: Lov om ferie Dato: 29.04.1988 Sist endret: 01.07.2003 Publikasjon: ISBN 82-504-1497-7 Departement: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Kilde: Lovdata INNHOLD Kap I. Alminnelige

Detaljer

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Bemanningshuset. Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske

Detaljer

INNFØRING I REGELVERK FOR FERIE

INNFØRING I REGELVERK FOR FERIE INNFØRING I REGELVERK FOR FERIE Sentralt regelverk Ferieloven Kapittel 11.2: Ferieloven m/ kommentarer Statens personalhåndbok Kapittel 7.6: Avtalefestet ferie Kapittel 9.16: Særavtale om ferie for statstjenestemenn

Detaljer