AGENDA EIENDOMSMARKEDET TILPASSER SEG UTENLANDSKE KJØPERE TEMA: EIENDOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGENDA EIENDOMSMARKEDET TILPASSER SEG UTENLANDSKE KJØPERE TEMA: EIENDOM"

Transkript

1 AGENDA ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 1, 2015 TEMA: EIENDOM EIENDOMSMARKEDET TILPASSER SEG UTENLANDSKE KJØPERE Et økende antall utenlandske investorer i det norske eiendomsmarkedet har presset frem omfattende endringer i standardkontraktene for næringseiendom. INNSIKT: M&A FORSIKRING NYTTIG HJELPEMIDDEL MED SKADEPOTENSIAL GUIDE: ARBEIDSRETT ANSETTER DIN BEDRIFT DE RIKTIGE PERSONENE? BRANSJE: OLJE ET JURIDISK BLIKK PÅ FREMTIDEN KARRIERE STUDENTJAKTEN 1

2 NYHETER LEDER NOK Statens inntekter fra petroliumsvirkskomhet i (Kilde: SSB) TEMA: EIENDOM FULL FRES I EIENDOMSMARKEDET Lav lånefinansiert rente sammen med en risikojustert avkastning for næringseiendom som fremstår attraktiv, bidro til høy aktivitet i eiendomsmarkedet i Vi har grunn til å tro at nivået holder seg inneværende år. I slutten av februar forlot vi våre gamle lokaler og er nå trygt innlosjert i våre flotte nye lokaler i Dokkveien 1 på Aker Brygge. Wiersholms interesse for, kunnskap om og engasjement i fast eiendom strekker seg naturligvis langt videre enn våre egne kontorlokaler og hovedtema i dette nummeret av Agenda er derfor fast eiendom. Vår markedsgruppe for fast eiendom tilbyr dere således denne gang artikler om blant annet de nye meglerstandardene for salg av næringseiendom, forslagene til endringer i eierseksjonsloven og om morselskapers ansvar for forurensning forårsaket av datterselskaper. I dette nummeret av Agenda setter vi også søkelyset på utviklingen i oljebransjen. Vi stiller spørsmålet om hvordan en eventuelt vedvarende lav oljepris vil påvirke det norske markedet for høyrenteobligasjoner. I tillegg tilbyr vi en artikkel som belyser oljebransjen i flere ulike rettslige perspektiver. I tillegg presenterer vi også artikler om flere andre temaer som f.eks. en artikkel med nyttige tips i forbindelse med ansettelsesprosesser og en artikkel som belyser fordeler og ulemper med såkalte M&A-forsikringer. De faste spaltene er også med denne gangen, herunder nye navn, utvalgte transaksjoner, mv. Vi benytter anledningen til å ønske alle våre forbindelser en flott vårsesong! Riktig god lesning! Andreas Bullen, redaktør EKSPERTEN Eiendomsmarkedet fremstår meget solid ERLEND AAGESEN Partner i UNION Norsk Næringsmegling AS 2014 var et svært aktivt eiendomsår. Transaksjonsvolumet i Norge endte opp mot samme nivå som toppåret 2006, utlendingene gjorde for alvor sitt inntog i det norske markedet, og det er bred interesse for å investere i næringseiendom. Dette aktivitetsnivået er videreført inn i Hva er det som driver markedet? Både lange renter og bankenes utlånsmargin har falt betraktelig de siste månedene. UNION gjør en kvartalsvis undersøkelse blant de største bankene i Norge. Den siste undersøkelsen gjennomført i Q viser en samlet lånefinansieringsrente på 2,91 % for et 5 års lån til et standard trygt kontorprosjekt i Oslo sentrum, mot tilsvarende 5,15 % i Q Yielden på eiendom har imidlertid ikke falt i samme grad som rentefallet alene skulle tilsi. Yieldgapet i Q er på det høyeste nivået de siste 10 årene. Risikojustert avkastning for næringseiendom fremstår som attraktiv, noe som har bidratt til økt interesse for å investere i næringseiendom. Høyt yieldgap og økende interesse fra utenlandske aktører har vært med på å skape et etterspørselsoverskudd i transaksjonsmarkedet. Dette kan legge grunnlag for videre yieldreduksjon. Markedet er solid. Det er imidlertid viktig å påpeke noen forhold som bør følges litt ekstra. 10 års swaprente ligger på ca. 1,80 %. Siden renten er en avgjørende forutsetning for den fremtidige utviklingen av eiendomsmarkedet, er det viktig å følge renteutviklingen. Konsensus blant prognosemakerne er imidlertid at vi skal ha lave renter i lang tid. Et annet viktig punkt er utviklingen i oljeprisen. Et vedvarende redusert aktivitetsnivå for olje-/offshoresektoren vil påvirke etterspørselen etter næringslokaler. Enkelte områder og segmenter er allerede berørt og vil rammes hardere enn andre. Vi følger kontormarkedet i Oslo, Asker og Bærum tett og forventer at arealledigheten i dette området, spesielt sekundære beliggenheter, skal trekke noe opp gjennom Interessen fra utenlandske investorer har vært meget sterk det siste året. Utlendingene var største netto kjøper av næringseiendom i Norge i fjor, og flere aktører posisjonerer seg i det norske markedet. Aktører med begrenset langsiktig tilknytning til Norge kan imidlertid raskere endre investeringsstrategi og rette sin interesse mot alternative markeder. Oljeprisutviklingen kan påvirke disse vurderingene, men det er få tegn til at interessen har avtatt så langt. Rammebetingelsene for å investere i næringseiendom er grunnleggende attraktive. Vi ser frem til å skape verdier for våre kunder i et spennende og aktivt UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen REDAKTØR: Andreas Bullen REDAKSJON: Markedsavdelingen DESIGN: Red kommunikasjon AS TILRETTELEGGING: Annett Aabel FOTO FORSIDE: Jo Michael De Figueiredo FOTO LEDER: Istock Photo TRYKK: Flisa Trykkeri OPPLAG: WIERSHOLM AGENDA 3

3 NYHETER MIKS Jan Fougner blir en del av det vitenskapelige personalet på Handelshøyskolen BI. FOTO JO MICHAEL FIGUEIREDO KIRKENS BYMISJON ALPINT OG SNOWBOARD PÅ TRYVANN MED SKATTKAMMERET" Wiersholm har inngått et samarbeid med Kirkens bymisjons Skattkammeret der våre ansatte stiller som hjelpere og medarrangører i aktiviteter for ungdom. Målet for Skattkammeret er å få ungdommene til å delta på aktiviteter de ellers ikke ville hatt mot til å gjennomføre. I februar var det skidag på Tryvann. Wiersholmere stilte opp for å lære opp, støtte og heie frem 13 påmeldte ungdom. Les mer om det flotte arbeidet til Skattkammeret på WIERSHOLM TRE NYE PARTNERE I WIERSHOLM Wiersholm har gleden av å meddele at Gunhild Dugstad, Rune Opdahl og Hans Kenneth Viga-Gerhardsen er tatt opp som nye partnere med virkning fra 1. januar Det er spesielt hyggelig at det er tre av våre egne advokater som har utviklet seg til å bli sentrale bidragsytere til Wiersholms satsing fremover. NORDIC BUY OUT FORUM ET VIKTIG SAMLINGSPUNKT I desember ønsket vi for fjerde gang velkommen til Nordic Buy Out Forum. Over 450 næringslivsfolk deltok, og vi er stolte over konferansen, som har blitt et viktig samlingspunkt for Private Equity-bransjen og relevant næringsliv. På Nordic Buy Out Forum skaper vi oppmerksomhet rundt aktuelle problemstillinger og formidler relevant kunnskap gjennom kompetansetunge foredragsholdere som deler sine erfaringer for å belyse utviklingstrekk og fremtidsutsikter. Neste års konferanse avholdes torsdag 3. desember. Følg med på våre hjemmesider for påmelding. WIERSHOLM JAN FOUGNER UTNEVNT TIL PROFESSOR II PÅ HANDELSHØYSKOLEN BI Jan Fougner er utnevnt til Professor II i Arbeidsrett på Handelshøyskolen BI. Wiersholm og Handelshøyskolen har gjennom mange år hatt et godt samarbeid. Arvid Aage Skaar var professor i skatterett i en årrekke. Mange av Wiersholms advokater underviser jevnlig på BI. Samarbeidet styrkes nå ved at Fougner blir en del av det vitenskapelige personalet på BI. Stillingen er et supplement til hans partnerskap i Wiersholm, og Fougner fortsetter som før sitt arbeid som vår gransknings- og arbeidsrettsekspert. Fougner vil forelese særlig om endringsledelse for næringslivsledere på MBA-samlinger. Hans PhD fra Universitet i Aarhus er nettopp om arbeidsrettslige endringsspørsmål. WIERSHOLM.NO NYE HJEMMESIDER STUDENT HOVEDSAMARBEIDSPARTNER MED MINO.JUR Wiersholm er stolte over å være ny hovedsamarbeidspartner med Mino.jur. Mino.jur er en studentorganisasjon ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, for studenter med en annen etnisk eller religiøs bakgrunn. Målet for organisasjonen er å skape nettverk og kontakter for og blant studenter med minoritetsbakgrunn, samt å bidra til faglig utvikling for medlemmene. I Wiersholm er vi opptatt av at mangfold gjør oss bedre. Vi ser på dette samarbeidet som en spennende mulighet til å rekruttere flinke og engasjerte studenter med variert bakgrunn. Vi ser frem til et godt samarbeid og gleder oss til å følge utviklingen av Mino.jur fremover! NYE LOKALER PÅ AKER BRYGGE VI HAR FLYTTET Mandag 23. februar flyttet vi inn i vårt nye bygg i Dokkveien 1 på Aker Brygge. Det nye bygget legger en fin ramme for mer og bedre samhandling mellom fag- og markedsgrupper som vil styrke firmaet vårt og det fellesskapet og mangfoldet vi representerer. For oss er målet alltid at våre klienter skal få best mulig rådgivning. Derfor er det svært viktig for oss å sette sammen team med god markedskunnskap og solid fagkompetanse som fungerer godt med den enkelte klient. Vi tror vårt nye bygg setter oss enda bedre i stand til å løse oppgaver på tvers av både markeder og fag og i enda større grad gjøre oss til ett lag. Vi ønsker både eksisterende og nye forbindelser velkommen til Dokkveien 1! Vi har fått nye hjemmesider og ønsker deg velkommen til å surfe rundt for å bli enda bedre kjent med oss. Se hva vi kan gjøre for deg og hvilke arrangement du kan delta på. På hjemmesidene kan du også bestille abonnement på nyhetsbrev basert på dine fag -og bransjeinteresser. Vi er opptatt av å være relevante i vår kommunikasjon slik at du kun skal få tilsendt oppdateringer du er interessert i. 4 WIERSHOLM AGENDA 5

4 TEMA EIENDOM Eiendomsmarkedet tilpasser seg utenlandske kjøpere De såkalte meglerstandardene for salg av næringseiendom har nok en gang blitt revidert, og bak den syvende utgaven av meglerstandardene ligger det en revisjon som er mer omfattende enn vanlig. Hovedgrunnen til dette er at med et økende antall utenlandske investorer i det norske eiendomsmarkedet, har man funnet grunn til å bygge standardkontraktene over en mer kjent internasjonal mal. TEKST STÅLE O. MELENG FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO 6 WIERSHOLM AGENDA 7

5 TEMA EIENDOM HELT NYTT ER AT DET NÅ ER LAGT INN AT SELGER FRASKRIVER SEG ETHVERT LOVFESTET OG ULOVFESTET ANSVAR, SLIK AT KJØPER BARE KAN GJØRE ANSVAR GJELDENDE VED BRUDD PÅ UTTRYKKELIGE KONTRAKTSBESTEMMELSER. Selv om meglerstandardene nå på flere punkt gjør store byks i riktig retning, må man være minst like bevisst som tidligere på at dette ikke er egentlige standardkontrakter, at kontraktene på flere punkter ikke gir uttrykk for markedspraksis, og at kontraktene fortsatt behøver en god del skreddersøm før disse kan benyttes i den enkelte transaksjon. Bruken av meglerstandardene har sin klare fordel i at de fleste markedsaktørene over tid har blitt kjent med hovedrisikofordelingen i disse. Prosessen fra interessentstadiet til bindende kontrakt går derfor gjerne raskt og effektivt. Ved den siste revisjonen av meglerstandarden er mye av det gamle videreført, slik at nevnte prosessfordeler fremdeles vil kunne være til stede. Men det må samtidig påpekes at en god del av endringene i meglerstandardene nok kan bli gjenstand for betydelig diskusjon og tilpasninger, slik at en del prosesser kan bli tyngre enn før. Det vil føre for langt å gå inn på alle endringene som er gjort i meglerstandardene ved den siste revisjonen, men nedenfor vil vi omtale de viktigste endringene og samtidig sette søkelyset på noen forhold kontraktspartene særlig bør være klar over når de nå tar i bruk de reviderte meglerstandardene. Redaksjonelle endringer De involverte aktører i revisjonsarbeidet har blant annet uttalt at det ved denne revisjonen er foretatt en omfattende omskrivning av meglerstandardene med tanke på å forbedre systematikken, forenkle og forbedre språket, samt klargjøre partenes forpliktelser. Dernest er det sagt at disse endringene ikke er ment å endre innholdet i meglerstandardene og dermed heller ikke risikofordelingen mellom partene. Om man ved denne revisjonen har klart å oppnå intensjonen om forbedringer og forenklinger, er langt på vei en smakssak som det nok på enkeltpunkter vil være delte meninger om. Men det er uansett viktig å være klar over at når ordlyden i en bestemmelse endres, vil det samtidig kunne gjøres både tilsiktede og utilsiktede innholdsmessige endringer. Videre er det uttalt at det er foretatt grep for å forenkle bruken av meglerstandardene. En del bestemmelser som sjelden er aktuelle (for eksempel prising av tap og gevinst på G/T-konti, og regulering av risikoen for offentlige tillatelser) er flyttet fra selve avtaleteksten og ned i et notesystem. Utfordringen ved dette er at det nå er blitt et dobbeltsystem for de mulige kontraktstilpasninger som gjerne gjøres. Dels finner man nå endringsforslag i notesystemet, og dels finner man som tidligere endringsforslag i selve avtaleteksten (og da i mange ulike varianter). Når det så i tillegg er inntatt juridiske og faktiske forklaringer, samt rettledning om antatt markedspraksis i notesystemet, blir det mye informasjon som gis på ulike måter og på liten plass. Disse redaksjonelle endringene har neppe økt brukervennligheten. Det som kan gjøres for å bedre brukergrensesnittet, er å utarbeide en meglerstandard for normaltilfellene. Så kan mulige tilleggs- og alternativreguleringer, juridiske og faktiske forklaringer, samt markedsindikasjoner o.a. inntas i en brukerveileder. Endring av kontraktsystematikken Kontraktsystematikken har nå fått en gjennomgående revisjon. Det er blant annet lagt opp til et klarere skille mellom kontraktsforpliktelser, betingelser for overtakelse, og garantier. Tidligere ble mye av dette noe ukritisk lagt inn i garantibestemmelsene, eller spredt mer tilfeldig i kontrakten. Den nye systematikken er sterkt inspirert av systematikken man finner i kontrakter for alminnelige selskaps- og virksomhetskjøp. Aktører som investerer i mer enn bare eiendom, og også mange internasjonale aktører, har lenge ønsket at systematikken i meglerstandardene ble mer lik systematikken i de alminnelige selskaps- og virksomhetskontraktene. De nye meglerstandardene gjør her et byks i riktig retning. I tillegg vil den endrede systematikken i praksis gjøre det enklere å oppnå (bedre) forsikringer for selgeransvaret i de tilfeller dette måtte være aktuelt. (Normalt vil det kun være mulig å tegne forsikring for det rene garantiansvaret som omfatter ukjente forhold, og ikke for konkrete forpliktelser selger måtte påta seg gjennom kontrakten.) Det må legges til grunn at systematikkendringene er kommet for å bli i overskuelig fremtid, men samtidig er en del av kontraktbestemmelsene såpass premature at det nok vil være behov for noe utprøving og tilpasninger før man kan få satt en god markedspraksis her. Det må også legges til at den endrede systematikken medfører risikoforskyvninger i kontraktsforholdet. For eksempel innebærer flyttingen av de virksomhetsrelaterte plikter som en selger skal ha mellom kontraktssignering og overtakelse fra garantikatalog til alminnelige forpliktelser at kjøper får en større risiko for de negative forhold som kan inntreffe i virksomheten i denne perioden. På den annen side er risikoen for vesentlige skader på eiendommen som mer tilfeldig kan oppstå i tiden mellom kontraktssignering og overtakelse flyttet inn i garantikatalogen, slik at en selger nå vil påta seg et større ansvar (for uforsikrede skader og leietakers gjeninnflytting etter skadeutbedring) dersom skader som nevnt skulle inntreffe. Det er ikke uten videre gitt at enhver kjøper og selger vil godta slike risikoomlegginger. Endrede ansvarsfraskrivelser Et av de større grep som er gjort ved denne revisjonen, er endringene Partner i Wiersholm Ståle O. Meleng arbeider hovedsakelig med næringseiendom med hovedvekt på transaksjoner, utleie og forvaltning samt strukturering av eiendomsprosjekter. i selgers ansvarsfraskrivelser. De involverte aktører i revisjonsarbeidet har blitt presentert for dette som en oppryddingsjobb, men i denne opprydding har også selgeransvaret på flere punkter blitt ytterligere innskrenket, slik at man totalt sett har fått en risikoforskyving i kjøpers disfavør. Helt nytt er at det nå er lagt inn at selger fraskriver seg ethvert lovfestet og ulovfestet ansvar, slik at kjøper bare kan gjøre ansvar gjeldende ved brudd på uttrykkelige kontraktsbestemmelser. Ut fra et forutberegnelighetssynspunkt kan dette fremstå som hensiktsmessig, men meglerstandardene regulerer alt for få situasjoner til at denne bestemmelsen 8 WIERSHOLM AGENDA 9

6 INNSIKT EIENDOM TEMA EIENDOM LOVENDRINGER egentlig er treffende. Det er for eksempel ikke vanskelig å tenke seg lojalitets-, omsorgs- eller redelighetssitusjoner hvor bestemmelsen vil gi et lite rimelig resultat, og dette selv om man gjør unntak for de tilfeller hvor bestemmelsen vil være åpenbart ugyldig etter norsk rett. Bestemmelsen bør følgelig vurderes nærmere i den konkrete transaksjonen, før den eventuelt medtas i en eller annen form. Helt nytt er også innføringen av en såkalt global cap for selgeransvaret, altså innføringen av ytterligere en ansvarsfraskrivelse for selger som reduserer det samlede selgeransvaret ned til kjøpesummen. Det er ikke helt uvanlig at en global cap diskuteres, og det kan også hende at kjøpesummen er en riktig begrensning i enkelte tilfeller. Men dette er ikke bestemmelser som gir uttrykk for en eksisterende markedspraksis, og bestemmelsene bør ikke anses som mer enn huskepunkter for de videre forhandlinger. I forlengelsen av dette må det også påpekes at det i de reviderte meglerstandardene fortsatt mangler en mekanisme for skadesløsholdelse, altså bestemmelser som fanger opp tilfeller hvor selger skal dekke kjøpers tap fullt ut dersom et konkret forhold oppstår/en konkret risiko materialiseres. Global cap og/eller skadesløsholdelser er på mange måter motstykker i hhv. selger og kjøpers favør, og mekanismer/huskepunkter for begge deler burde vært innarbeidet i meglerstandarden slik at man hadde et godt utgangpunkt for videre diskusjon og tilpasning. Helt nytt er dessuten bestemmelsene om at kjøpersiden skal fraskrive seg retten til å gjøre krav gjeldende mot selskaper, representanter og rådgivere på selgersiden, samt at kjøpersiden skal holde nevnte selskaper og personer skadesløs for krav fra en gruppe nærmere identifiserte tredjemenn. Slike særreguleringer av ansvarsfordelingen kan ha noe for seg i enkelttilfeller, mens i andre tilfeller går dette for langt. Reguleringen gir uansett ikke uttrykk for en eksisterende fast markedspraksis og kan nok bli gjenstand for diskusjoner. Endringer i garantikatalogen De standard- eller minimumsgarantier som selger tradisjonelt har gitt, er langt på vei videreført i de nye meglerstandardene. Garantiene har i siste revisjon blitt systematisert slik at selskapsgarantiene kommer først og deretter følger eiendomsgarantiene. Videre er ordlyden i garantiene blitt strammet opp, men også rekkevidden for mange av garantiene er blitt endret. Den største endringen finner man i garantien for målselskapets balanse. Tidligere ble denne gjerne oppfattet som alt for vidtrekkende og hadde nærmest karakter av en generalgaranti de fleste negative som forhold kunne legges innunder. Innsnevringen av rekkevidden som nå gjøres er derfor absolutt på sin plass, slik at man får en større forutberegnelighet i kontraktsforholdet. Innsnevringen innebærer også at kjøpersiden fremover må være mer bevisst på å vurdere krav om garantier utover minimumskatalogen, da man ikke lenger kan benytte balansegarantien som sikkerhetsnett for det man ikke tenkte på eller ikke overskuet i kontraktsforhandlingene. En annen viktig endring i garantikatalogen er at det nå er lagt inn at DEN STØRSTE ENDRINGEN FINNER MAN I GARANTIEN FOR MÅLSELSKAPETS BALANSE selger skal garantere for at selskapet som overdras er et eiendomsselskap. Dette er ikke en standardgaranti som ukritisk kan benyttes. For det første vil selger kunne være i garantibrudd om eiendomsselskapet også holder på med eiendomsutvikling eller rehabilitering av et visst omfang. Det vil ikke sjelden kunne være tilfelle. Dernest vil en slik garanti kunne flytte den faktiske risikoen for om selskapets eiendom kan benyttes som sikkerhet for kjøpers oppkjøpsfinansiering fra kjøper til selger. Endringer i kjøpesumsberegningen Hovedprinsippene i kjøpesumsberegningen er videreført ved denne revisjonen, men noen endringer er likevel gjort. I hovedsak er dette: (i) Det tidligere prinsipp om at selger fikk betalt for alle eiendeler i et eiendomsselskap, er endret slik at en selger nå i utgangspunktet bare får betalt for kontanter og fordringer (i tillegg til Eiendomsverdien). Dette innebærer at selger aktivt må sørge for å innta andre balanseposter i kjøpesumsberegningen som selger ønsker betalt for, og dette bør varsles i tidlig salgsfase gjerne allerede i prospektet. (ii) En del skatte- og avgiftsposter er uttatt fra kjøpesumsberegningen fordi de angivelig sjelden har aktualitet. Dette medfører at partene må være enda mer påpasselige med å inkludere dette i kontrakten de ganger slike poster faktisk er aktuelle. (iii) Beregning av skatten i kjøpesumsberegningen gjøres i de nye meglerstandardene på dagsnivå, mot månedsnivå tidligere. Dette øker presisjonsnivået i kjøpesumsberegningen og må anses for å være en kodifisering av markedspraksis. (iv) Det er nå lagt opp til at kjøper må protestere mot selgers beregning av revidert kjøpesum innen 14 dager etter at den er mottatt fra selger, ellers blir denne endelig og bindende for begge parter. En slik bordet-fanger-mekanisme kan være uheldig for begge parter og bør følgelig tenkes nøye gjennom før den eventuelt godtas i den enkelte transaksjon. (v) Revisoravgjørelser skal nå være eneste mulighet for tvisteløsning ved uenighet om revidert kjøpesum (basert på revidert balanse). For å ta høyde for at det ofte kan være juridiske problemstillinger involvert når det er tvist om revidert balanse/kjøpesum, er revisor gitt anledning til å engasjere en uavhengig advokat på partenes felles regning for å vurdere innsigelsene. Fra et rettssikkerhetsståsted kan en slik prosess fremstå som noe vågal, men er det omtvistede beløp lavt, kan dette likevel være forsvarlig ut fra et kost-nytte-prinsipp. I det enkelte tilfelle bør det vurderes om det skal legges inn en beløpsterskel (som tidligere), slik at man kan benytte den alminnelige domstolsprøvingen når tvistebeløpet er høyt. NYTT OM FERDIGATTEST FOR EKSISTERENDE BYGG AV ANNA FALCK-YTTER For eldre byggetiltak mangler det ikke sjelden ferdigattest. Dette kan for eksempel skyldes at tiltaket ble ferdigstilt på et tidspunkt da den relevante kommune ikke utstedte ferdigattester, eller at det aldri har vært grunnlag for å utstede ferdigattest. Etter nåværende lov har det vært uklart hva som gjelder for eldre byggesaker der ferdigattest ikke foreligger, og det har vært forskjellig praksis for håndtering av dette i de ulike kommunene. Stortinget har på bakgrunn av dette vedtatt endringer i plan- og bygningslovens regler om utstedelse av ferdigattest for eldre bygg. Lovendringene som er planlagt å tre i kraft 1. juli 2015, innebærer at kommunene ikke lenger skal utstede ferdigattest for tiltak fra før 1. januar En eventuell søknad om ferdigattest for slike eldre bygg skal derfor avvises av kommunen. Dette betyr at bygg fra før 1998 lovlig kan brukes uten at kommunen kan kreve ferdigattest. Kommunen kan likevel fortsatt utføre ulovlighetskontroll og kreve iverksatt utbedringer for eventuelle ulovlige bygg. Bygg som er ulovlig oppført blir m.a.o. ikke automatisk lovlige. De nye reglene betyr at byggesaker ikke lenger skal avsluttes med utstedelse av ferdigattest. Endringene inntas som nytt femte ledd i i plan- og bygningsloven og lyder som følger: "Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998". FOTO ISOTCK 10 WIERSHOLM AGENDA 11

7 TEMA EIENDOM DET ER ET KJENT PROBLEM AT NETTOPP SEKSJONERINGSKRAVENE I LOVEN HAR VÆRT PRAKTISERT ULIKT I LANDETS KOMMUNER. UTVALGET PÅPEKER AT EN OPPMYKNING AV REGELVERKET VIL MOTVIRKE DETTE, OG FORESLÅR OGSÅ Å FJERNE EN DEL AV DE REGLER SOM SKAPER TVIL OG ULIKE TOLKNINGER Oppmykning i eierseksjonsloven tilrettelegger for enklere eiendomsutvikling Den 18. august 2014 leverte et utvalg oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet forslag til revisjon av eierseksjonsloven. Høringsfristen gikk ut 15. desember Forslaget innebærer både større og mindre endringer i dagens eierseksjonslov, og mange av forslagene har vært etterlengtede i bransjen. TEKST ANETTE THUNES FOTO ISTOCK Flere av forslagene vil legge forholdene bedre til rette for eiendomsutvikling og organisering av sameier. Endringene tar blant annet sikte på å bidra til en enklere, raskere og mer enhetlig seksjoneringsprosess i landets kommuner. Dette vil igjen føre til at saksbehandlingstiden og kostnadene for de involverte partene reduseres. I tillegg er leietakers kjøperett foreslått fjernet, og forbudet mot å erverve mer enn to seksjoner i samme eierseksjonssameie er foreslått opphevet. Dette er begge forslag som er særlig positive for eiendomsutviklere og investorer. Rapporten fra utvalget er omfattende, og vi vil nedenfor kommentere det vi anser som de mest sentrale forslagene. Seksjoneringsadgang for irregulære sameier tvangsseksjonering Gjeldende eierseksjonslov gjelder bare for eierseksjonssameier som er formelt seksjonert ved tinglyst seksjoneringsbegjæring eller seksjoneringsvedtak. Det finnes likevel et betydelig antall sameier som ikke er formelt seksjonert, og som derfor ikke er omfattet av eierseksjonsloven (også kalt irregulære sameier). Disse sameiene reguleres i dag av sameieloven. Utvalget har foreslått at det innføres en ny bestemmelse i loven som gir en sameier med bruksrett til bolig rett til å kreve sameiet seksjonert, selv om de øvrige sameierne ikke ønsker dette. Det er foreslått at bestemmelsen ikke skal anvendes på fritidsboliger. Formålet med bestemmelsen er å få flere sameier inn under loven. Det vil være en klar fordel med en mer enhetlig lovgivning for sameier som i realiteten er eierseksjonssameier, men som ikke er seksjonert. Et kjent problem med boliger som ikke er seksjonert, er at de ofte kan være vanskelige å få pantsatt og da også mer utfordrende å få solgt. Oppmykning av seksjoneringskravene Bestemmelsene i 6 i eksisterende lov om eierseksjoner regulerer hva seksjoneringen kan gå ut på. Utvalget har foreslått en liberalisering av denne bestemmelsen ved at det skal være mindre kommunal kontroll og færre vilkår for seksjonering enn det er i dag. Det er et kjent problem at nettopp seksjoneringskravene i loven har vært praktisert ulikt i landets kommuner. Utvalget påpeker at en oppmykning av regelverket vil motvirke dette, og foreslår også å fjerne en del av de regler som skaper tvil og ulike tolkninger. Utvalget foreslår også at gjeldende regel som antyder at garasjer og garasjeplasser må være fellesareal, oppheves. Det vil da være opp til det enkelte sameie å avgjøre hvordan garasjen skal være seksjonert. Dette gjelder imidlertid ikke for parkeringsplasser som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Slike plasser skal alltid være fellesareal. Seksjonering ved rammetillatelse Etter gjeldende lov kan man kun gjennomføre seksjonering av et nytt bygg dersom det foreligger igangsettingstillatelse. For eksisterende bygg er dagens regel at seksjonering først kan gjennomføres når bruksenheten er ferdig utbygget. Utvalget har foreslått at tidspunktet for når seksjonering tillates, skal flyttes til tidspunkt for rammetillatelse, både for nybygg og eksisterende bygg. Forslaget kan få stor betydning ved seksjonering av nye bygg og bygg under oppføring, samt ved reseksjonering av eldre bygg. Forslaget innebærer at seksjonering vil kunne foretas på et tidligere tidspunkt enn hva tilfellet er i dag. Dette vil igjen kunne forenkle finansieringsprosessen for mange utbyggere, og derigjennom kunne føre til en mer 12 WIERSHOLM AGENDA 13

8 INNSIKT EIENDOM EIENDOM LOVENDRINGER effektiv utviklingsprosess. Dersom bygget likevel ikke realiseres eller det blir avvik mellom seksjoneringsbegjæringen og det som faktisk er bygget, er det foreslått at kommunen i en ny bestemmelse skal gis hjemmel til å pålegge reseksjonering eller sletting. Saksbehandlingstid ved seksjonering Det er et kjent problem at saksbehandlingstiden for seksjonering i de enkelte kommunene varierer betydelig. Særlig i de største byene vil det kunne være lang saksbehandlingstid. Utvalget foreslår at det innføres tidsfrister for kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringer, og har foreslått at denne settes til 6 uker. Oversittelse av saksbehandlingsfristen medfører at en tredjedel av gebyret faller bort. Dersom forsinkelsen varer i mer enn tre uker, skal ytterligere en tredjedel av gebyret falle bort. Forslaget vil formodentlig bidra til å sikre en rask og effektiv saksgang, og til mer forutberegnelighet for forbrukerne. gjennomslag vil det innebære at det vil kunne fremstå som mer attraktivt for eiendomsutviklere å rehabilitere og seksjonere eldre leiegårder. Adgang til å erverve mer enn to boligseksjoner Etter dagens eierseksjonslov er det et forbud mot å erverve mer enn to seksjoner i samme eierseksjonssameie. Utvalget foreslår å oppheve dette forbudet. Det har lenge vært en utbredt oppfatning at dagens regel er enkel å omgå og lite egnet til å ivareta bestemmelsens formål. En investor som vil kjøpe flere boligseksjoner kan i dag enkelt gjøre dette ved å benytte ulike aksjeselskaper som vedkommende kontrollerer. Dersom regelen blir vedtatt, vil dette innebære at investorer som utgangspunkt lettere vil kunne kjøpe seg inn i eiendomsprosjekter uten ervervsbegrensning. Det enkelte sameiet kan imidlertid fortsatt vedtektsfeste et forbud mot å erverve mer enn et gitt antall seksjoner i sameiet, eller begrense utleieretten. ENKLERE PLANPROSESSER IVERKSATT 1 JANUAR 2015 AV AGNES MARIE BLYSTAD FOTO ISOTCK Lemping av krav om oppmåling av utendørs tilleggsdeler Etter dagens lov er det et krav at alle ubebygde deler av eiendommen som tilhører enkelte seksjonseiere (utendørs tilleggsdeler) må oppmåles av kommunen. Slik oppmåling kan føre til at seksjoneringsprosessen forlenges vesentlig og virker fordyrende ved at det må gjennomføres og betales for en oppmålingsforretning. Mange sameier velger derfor i stedet å vedtektsfeste eksklusive bruksretter til bestemte deler av utearealene i sameiets vedtekter, selv om dette ikke gir tilsvarende sikkerhet for enerett, som en tilleggsdel gir den enkelte seksjonseier. Utvalget har foreslått å lempe på regelen ved at tilleggsdelene kan angis på situasjonskart i stedet for å måles opp. Dersom tilleggsdelen er frittstående på tomten og uten noen tilknytning til en bygningsdel, vil det fortsatt være krav om oppmåling for at arealet skal aksepteres som tilleggsdel til en bruksenhet. Leietakers kjøperett foreslås fjernet Etter gjeldende lov har leietakere i bolig som seksjoneres (med enkelte unntak) rett til å kjøpe seksjonen de har leid til 80 prosent av markedsverdien. Bestemmelsen har vært upopulær blant eiendomsutviklere og anses av mange for å være utdatert. Flertallet i utvalget har foreslått å oppheve kjøperetten til leietakere i bolig som seksjoneres i sin helhet. Kjøperetten har trolig også mistet noe av sin betydning, ettersom eiendomsutviklere som skal rehabilitere og seksjonere en eiendom, i praksis ofte rydder eiendommen ved å avslutte eksisterende leiekontrakter (tømmer gården) før seksjoneringen gjennomføres. Dette er en av de større endringene som er foreslått, og forslaget er trolig det mest politisk betente spørsmålet da det berører leietakers vern og hensynet til å kunne eie egen bolig. Dersom forslaget får Øvrige endringer Utvalget har videre foreslått presiserende regler om vedlikeholdsansvar og beslutningsmyndighet. Utvalget er av den oppfatning at dagens regler angir en tilfredsstillende fordeling av vedlikeholdsansvaret mellom den enkelte og fellesskapet. Det påpekes likevel at det er behov for mer klargjørende regler på dette området fordi det ikke direkte kan leses ut av loven hva som faller inn under den enkelte sameiers og det enkelte sameiets vedlikeholdsansvar. Utvalget har foreslått at reglene om fordeling av vedlikeholdsansvar skal gis samme struktur som i borettslagsloven, og har foreslått nye regler etter samme mønster. I tillegg har utvalget foreslått at sameiets styre skal få partsevne og adgang til å forfølge krav den enkelte sameier mener vedkommende har mot utbygger som gjelder mangler ved fellesareal eller forsinkelser ved disse. En tilsvarende regel finnes allerede for borettslag. Høringsfristen for lovendringene gikk ut 15. desember 2014, og lovproposisjonen vil trolig være klar en gang i løpet av Det er vår vurdering at utvalget gjennomgående har gjort en solid jobb med forslaget, og at mange av endringene er etterlengtede og vil innebære en klar forbedring av loven. ANETTE THUNES Advokat Anette Thunes arbeider hovedsaklig med rådgivning relatert til næringseiendom, med hovedvekt på utleie samt kjøp og salg av eiendommer og eiendomsselskaper. Det er vedtatt endringer i plan- og bygningslovens planbestemmelser. Reglene trådte i kraft 1. januar Bakgrunnen for endringene er at regjeringen ønsker at det skal gå raskere å bygge både boliger og næringsbygg. De nye reglene vil bidra til at plansakene vil få en raskere og enklere behandling. Nedenfor beskrives noen av tiltakene som er gjennomført for å få en mer effektiv behandling av plansakene. 5-års fristen for iverksettelse etter reguleringsplanvedtak er fjernet. Frem til nå har plan- og bygningsloven fastsatt at bygge- og anleggstiltak som er basert på et privat planforslag, må påbegynnes innen fem år etter at den aktuelle reguleringsplanen er vedtatt. Denne fristen har etter søknad kunnet forlenges med to år av gangen. Dersom gjennomføringsfristen utløp uten forlengelse, måtte det gjennomføres en ny planprosess og gjøres et nytt reguleringsplanvedtak før arbeidene kunne iverksettes. Fristen var egnet til å skape usikkerhet og merarbeid for private forslagsstillere, utbyggere, kommuner og andre myndigheter. Lovgiver har derfor valgt å myke opp regelverket ved blant annet å innføre en lengre frist. Lovendringen medfører for det første at fristen forlenges fra fem til ti år. For det andre stilles det ikke lenger automatisk krav til nytt planvedtak i de tilfeller der fristen er utløpt uten at arbeidene omfattet av tiltaket er påbegynt. I stedet er det åpnet for at kommunen etter søknad fra tiltakshaver kan vurdere og om nødvendig oppdatere det opprinnelige planvedtaket, uten å måtte gjennomføre en ny og fullstendig planprosess. Tiltakshaver plikter i så fall å skaffe nødvendige opplysninger og dokumentasjon for kommunens vurdering. Nye tidsfrister for innsigelser Lovgiver har også fastsatt nye og veiledende tidsfrister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker. Fristene er gjennomgående relativt korte og er ment å skulle sikre mer effektive prosesser frem til endelig planvedtak. Fristene går blant annet ut på følgende: Kommunen må sende eventuelle innsigelsessaker til fylkesmannen innen to uker etter kommunestyrets planvedtak. Fylkesmannen har en frist på fire uker til å sende saken videre til departementet for endelig avgjørelse. Det er også vedtatt en frist på tolv uker for når reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og fremmet for kommunestyret etter høring. 14 WIERSHOLM AGENDA 15

9 TEMA EIENDOM Datterselskapers forurensning kan være en kostnadsbombe De såkalte Hempel-dommene viser at et morselskap kan ilegges et vidtrekkende kostnadsansvar for datterselskapers forurensning. En rekke avgjørelser de senere år viser at ansvaret for forurensning overfor det offentlige er omfattende. Samtidig har forurensningsmyndighetene stor frihet når de skal avgjøre hvem som skal holdes ansvarlig. Det er ikke uvanlig at kostnadene som følge av forurensning ender opp i millionklassen. I verste fall kan sluttbeløpet bli på flere titalls millioner. Det er derfor av stor betydning om et selskap står i fare for å bli ilagt ansvar. Nedenfor omhandles selskapets risiko for å bli holdt ansvarlig for datterselskapers forurensning, og hva selskapet eventuelt kan foreta seg dersom det blir ilagt slikt ansvar. Hempel I ansvar for utgifter til undersøkelser Høyesterett avgjorde i Hempel I (Rt ) at et morselskap kunne pålegges å utføre eller bekoste undersøkelser av forurensning som et datterselskap hadde forårsaket. Saken kom opp for retten etter at det hadde blitt avdekket forurensning i områder hvor det tidligere var drevet malingsproduksjon. Selskapet som hadde drevet virksomheten var avviklet, og eiendommene solgt. Forurensningsmyndighetene valgte da å holde det danskeide Hempel AS, som hadde posisjon som aksjonær i datterselskapet, ansvarlig for kostnadene til nærmere undersøkelser. Avgjørelsen var kontroversiell, men må i dag sies å gjenspeile den gjeldende rettstilstanden. TEKST KIM HELLSTRØM CHRISTENSEN OG NATASJA SVENNEBY PLUR Hovedinnvendingen mot ansvar for morselskapet var den aksjerettslige ansvarsbegrensningen. Aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapets forpliktelser er et grunnleggende aksjerettslig prinsipp, som gjør det mulig å sette i gang risikofylt virksomhet uten at de som deltar (som aksjonærer) risikerer ansvar dersom tap og ansvar skulle oppstå. Høyesterett foretok likevel en form for gjennomskjæring. Begrunnelsen var først og fremst at spørsmålet om morselskapet kan være ansvarlig etter forurensningsloven 51 ikke ble ansett å gjelde aksjeeiere generelt. Høyesterett fant det avgjørende at det her var tale om ansvar for den aksjeeier som faktisk har styring og kontroll med et datterselskap.morselskaper til heleide aksjeselskaper er etter dette særlig utsatt. Der eierskapet er delt mellom flere kan det tenkes å oppstå grensespørsmål som neppe kan anses endelig avklart gjennom Høyesteretts dom. Hempel II ansvar for utgifter til opprensning Hempel I avgjorde direkte bare spørsmålet om et morselskap kunne pålegges ansvar for å besørge og bekoste undersøkelser. Undersøkelsene KIM HELLSTRØM CHRISTENSEN Advokat Kim Hellstrøm Christensen arbeider hovedsakelig med transaksjoner/m&a, og har særskilt erfaring med transaksjoner knyttet til næringseiendom. Han bistår primært i forbindelse med problemstillinger knyttet til selskapsrett og annen generell forretningsjus, herunder konkurs og tvangsrett. NATASJA SVENNEBY PLUR Advokatfullmektig Natasja Svenneby Plur arbeider hovedsakelig med spørsmål tilknyttet eiendomsrett og selskapsrett. viste at forurensningen var betydelig. Etter at Staten hadde pådratt seg opprydningskostnader på nesten 2,4 millioner kroner, ble dette krevet dekket av Hempel AS. Morselskapet nektet å betale. I Hempel II, avsagt 11. november 2014 (LG ), fastslo Gulating lagmannsrett at Hempel AS også kunne holdes ansvarlig for Statens opprydningskostnader. Lagmannsretten viste liten lyst på en omkamp om morselskapets ansvar og uttalte at spørsmålet i realiteten allerede var avgjort i Hempel I. Det avgjørende for om et selskap kan ilegges ansvar for et datterselskap beror dermed på om selskapet kan sies å ha den faktiske styring og kontroll med selskapet. Kostnadenes størrelse er i utgangspunktet irrelevant. Krav fra andre enn det offentlige Uttalelser i Hempel I kan tilsi at morselskapet ikke kan holdes ansvarlig for datterselskapets forurensning hvis kravet bygger på erstatningsreglene i forurensningsloven kapittel 8. Dette synes i så fall å innebære at morselskapets risiko for kostnadsansvar behandles ulikt overfor det offentlige og private aktører, selv om tilknytningen til forurensningen er den samme. Hvordan redusere risikoen for kostnader Avgjørelsene Hempel I og II viser at forurensningsmyndighetene kan ilegge et morselskap ansvar selv om dette ikke selv har forurenset. Spørsmålet er dermed hva selskapet kan foreta seg for å redusere risikoen for å bli sittende igjen med ansvaret for datterselskapets forurensning. Før ileggelse av ansvar Et selskap burde aktivt forsøke å redusere risikoen for at det kan ilegges ansvar for datterselskapers forurensning. Virksomheter og eiendommer bør eksempelvis undersøkes nøye før kjøp. Dette gjelder særlig der det erfaringsmessig foreligger stor risiko for å få en forurensningsproblematikk med på kjøpet, som ved oppkjøp av en malingsprodusent. Man kan ikke tro at risikoen kan fjernes ved at den forurensende virksomheten plasseres i et datterselskap. Det er særlig grunn til å være oppmerksom på ansvaret ved fisjon og fusjon. Dersom et selskap som tidligere har drevet forurensende virksomhet innfusjoneres i et datterselskap, vil morselskapet kunne hefte for denne forurensningen selv om datterselskapet ikke har bidratt til virksomheten. Den risiko som ikke kan reduseres kan det eventuelt tas høyde for i kjøpesummen, eller gjennom garantier/skadesløsholdelser fra selgersiden. Når ansvarssubjekt vurderes Hvis selskapet er ett av flere mulige ansvarssubjekter kan det være hensiktsmessig å bidra til å belyse de faktiske forhold - hvem som har forurenset og forurensningens omfang. Prinsippet om at forurenseren betaler tilsier at forurensningsmyndigheten skal gå på den egentlige forurenser dersom denne kan pekes ut. Er den egentlige forurenser borte, er det vanskeligere å skyve ansvaret over på andre. I Hempel var situasjonen at datterselskapet ikke lenger eksisterte og eiendommene var solgt. Morselskapet som hadde den økonomiske interessen i virksomheten ble da ansett som et mer nærliggende ansvarssubjekt enn de nye eierne av eiendommene. Særlig om ansvar ved graving og bygging Det offentlige foretar ingen vurdering av mulige ansvarssubjekter når forurensning avdekkes ved graving eller bygging. I følge forurensningsforskriften kapittel 2 er det da tiltakshaver som må sørge for at grunnen får tilstrekkelig kvalitet for den planlagte bruk. Dersom tiltakshaver ikke selv er den egentlige forurenser, vil han kunne kreve sine kostnader dekket av forurenseren med grunnlag i erstatningsreglene i forurensningslovens kapittel 8. Tiltakshaver har f.eks. kjøpt en oljeforurenset eiendom hvor det tidligere har vært drevet bensinstasjon. Som nevnt ovenfor er det er imidlertid holdepunkter for at selgers morselskap ikke kan holdes erstatningsansvarlig. Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke er stilt morselskapsgaranti eller andre former for inneståelser fra eierne. Når ansvar er ilagt Hvis morselskapet er blitt ilagt ansvar overfor det offentlige, vil det fortsatt være mulig å unngå å bli sittende med regningen. Avtaler om ansvar for forurensning vil eksempelvis kunne kanalisere kostnadene videre. Dette vil imidlertid i praksis forutsette at ansvarssubjektet etter avtalen fortsatt eksisterer, samt at det har tilstrekkelig med midler. Slike avtaler vil også kunne tas i betraktning av forurensningsmyndighetene når de velger ansvarssubjekt, men vil aldri være bindende. Selv om det ikke foreligger avtaler om kostnadsansvar for eventuell forurensning, kan det kreves erstatning av den som faktisk har forurenset etter forurensningsloven kapittel 8. Morselskapet kan selv kreve datterselskapet for kostnadene, men dette vil normalt ikke være ønskelig. Kostnadsansvar kan da bare unngås om det kan rettes erstatningskrav mot andre. Har f.eks. datterselskapet leid ut eiendommen til forurensende virksomhet vil morselskapet kunne kreve erstatning fra leietaker. En ansvarsbegrensning i kontrakt mellom datterselskapet og leietaker vil ikke komme til anvendelse overfor tredjemann. Siste utvei Dersom selskapet ikke kan skyve ansvaret over på andre, vil egen forsikring være siste mulighet for å få dekket kostnadene. Alminnelige ansvarsforsikringer for bedrifter dekker normalt bare akutt forurensning. Skjult forurensning som er tilført over tid vil da ikke omfattes. Dette kan komme som en meget dyr overraskelse. Ved vurderingen av hvilken forurensningsrisiko selskapet er eksponert for er det derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle begrensninger i egen forsikringsdekning. 16 WIERSHOLM AGENDA 17

10 TEMA EIENDOM HAR FALLRETTIGHETEN RETTSVERN MOT SENERE RETTSHAVERE? Fallrettigheter har historisk vært tinglyst på forskjellige måter i grunnboken avhengig av tid og sted for registrering av rettigheten. Ulik registrering gjør at det kan være utfordrende å lete frem eldre registrerte fallrettigheter og dermed finne ut om rettigheten har rettsvern mot senere rettighetshavere. TEKST INGE EKKER BARTNES OG KRISTIANE RØNNINGEN FOTO ISTOCK INGE EKKER BARTNES Partner Inge Ekker Bartnes arbeider hovedsakelig med fusjoner og oppkjøp, energirett, skatterett og selskapsrett. Bartnes' rådgivning er særlig rettet mot energisektoren (vann-, vind-, og småkraft) og fornybar energi spesielt. KRISTIANE RØNNINGEN Advokatfullmektig Kristiane Rønningen arbeider hovedsakelig med energi- og miljørett, samt kommersiell kontraktsrett og selskapsrett. Slike utfordringer er særlig aktuelle i due diligence-prosesser ved oppkjøp av kraftselskaper, da fallrettigheter utgjør en stor verdi i en krafttransaksjon. Søk etter registrerte fallrettigheter er blant annet også aktuelt der et kraftselskap ønsker å få oversikt over egne fallrettigheter. I denne artikkelen vil vi gi en oversikt over ulike måter fallrettigheter kan være registrert på i grunnboken og hvordan de kan fremgå i matrikkelen. Vi vil også gi noen praktiske råd som kan forenkle prosessen med å lete frem slike rettigheter. Ulik registrering før og nå En fallrettighet er retten til å utnytte vannet i et vassdrag. Produsenter av vannkraft er derfor avhengige av å ha fallrettigheter for å kunne drive med kraftproduksjon. Hovedregelen er at eieren av grunnen vassdraget dekker, også har rett til utnyttelse av vassdragsrettighetene, herunder fallrettighetene. I mange tilfeller er det likevel andre enn grunneieren som har ervervet rett til utnyttelse av fallet. Fallrettigheter er oftest etablert gjennom avtale med grunneieren om eie, bruk eller leie av fallrettigheten i forbindelse med utbygging av kraftverk. Det er viktig å tinglyse den etablerte fallrettigheten i grunnboken til den berørte eiendommen, da det er registreringen som viser omverdenen at man eier rettigheten og som dermed gir rettsvern mot senere rettighetshavere. I dag skjer registrering ved at fallrettigheten tinglyses i grunnboken som en servitutt på den eller de berørte eiendommer i form av en bruks-, leie, - eller eiendomsrett til fallet. Denne metoden gjør det relativt enkelt å finne frem til registrerte fallrettigheter. De fleste fallrettigheter er imidlertid ervervet langt tilbake i tid og er dermed registrert før Statens Kartverk etablerte en ensartet registreringspraksis. Fallrettigheter er derfor registrert på ulike måter i grunnboken og i matrikkelen (Norges offisielle eiendomsregister for fast eiendom) avhengig av tid og sted for registrering. Dette innebærer at fallrettigheter kan være utskilt som egne gårds- og bruksnumre, som leieretter eller andre pengeheftelser avhengig av om retten ble leid bort eller solgt. Ofte vet man ikke når den aktuelle fallrettigheten ble stiftet. I slike tilfeller kan det benyttes ulike fremgangsmåter for å lete frem rettigheten. Vi har skissert noen metoder i det følgende. Fremgangsmåte ved utredning av fallrettigheter Først bør det undersøkes hvorvidt fallrettigheter og oppdemmingsrettigheter er registrert i grunnboken til eiendommene som grenser til det aktuelle vassdraget som utnyttes til kraftproduksjon. I tillegg bør eventuelle utskilte eiendommer som grunnbøkene opplyser om, undersøkes. Gårds- og bruksnummer til eiendommene kan enkelt letes opp i Kartverkets nettjeneste Seeiendom, som gir en oversikt over matrikkelen. Merk at matrikkelen ikke er oppdatert på alle gårds- og bruksnumre, og at kvaliteten ikke er like god for eiendommer i utkantstrøk som i sentrale strøk. Dersom fallrettigheten ikke er registrert i grunnboken til de aktuelle eiendommene, er neste råd å undersøke om fallrettigheter eventuelt er utskilt i matrikkelen med egne gårds- og bruksnumre. Slike rettigheter kommer gjerne til uttrykk i matrikkelen som en sirkel i det aktuelle vassdraget. Utskilte fallrettigheter kan også skjule seg bak formuleringen matrikkelnummer mangler. Vi har i tillegg erfart at matrikkel og grunnbok ikke gir noen indikasjon på at fallrettigheter er registrert, i tilfeller der hele vannstrenger er utskilt med egne gårds- og bruksnumre. For å finne ut av slike tilfeller, er neste steg å undersøke gamle grunnbøker, pantebøker og panteregistre for det aktuelle området. Slike registre er tilgjengelige hos Riksarkivet som oppbevarer tinglysningsmateriale fra før I tillegg bør det foretas generell informasjonsinnhenting av historikken til det aktuelle kraftverket, området med mer, som kan gi informasjon som leder til at man finner dokumentet som etablerer fallrettigheten. Dersom et slikt dokument ikke er registrert i grunnboken til grunneiendommen, bør rettighetshaveren sørge for tinglysning av rettigheten etter dagens praksis. Stiftelsesgrunnlaget er avgjørende for hvilke rettigheter som er stiftet Grunnboken gir en oversikt over tinglyste rettigheter i fast eiendom. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at grunnboken ikke nødvendigvis gir en fullstendig oppsummering av hvilke rettigheter som faktisk er stiftet på eiendommen og at angivelsen av servitutter kan være noe unøyaktig. Derfor bør man alltid bestille opp og undersøke de dokumenter som er tinglyst på den aktuelle eiendommen, da det er disse dokumentene som etablerer rettigheten. Det nærmere innholdet av fallrettigheten fastlegges ved en tolkning av dokumentet. Slik kan man finne ut av rettighetens karakter, varighet og om denne er personlig eller reell. Som følge av uensartet registrering av fallrettigheter i matrikkel og grunnbok, har det i flere fora vært foreslått at det bør foretas en opprydding i eldre registrerte fallrettigheter. Dette vil være ressurskrevende arbeid, og tiden vil vise om og når dette eventuelt blir gjort. 18 WIERSHOLM AGENDA 19

11 INNSIKT FORSIKRING NÆRINGSEIENDOM M&A-FORSIKRING Nyttig hjelpemiddel med skadepotensial En M&A-forsikring, eller en warranty & indemnity insurance, er en forsikring av de garantier som selger avgir i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse. Slike forsikringer er vanlige i mange andre land, som Sverige og England, og vi har i 2014 og så langt i 2015 sett en vesentlig økning av bruken også i Norge. Bruken i Norge har primært vært knyttet til virksomhetsoverdragelser, men vi har i den senere tid sett at forsikringen har blitt mye brukt i forbindelse med overdragelse av næringseiendom. TEKST HARALD HELLEBUST FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO Kjøpersideforsikring er vanligst i Norge Forsikringen kan enten tas ut av kjøper eller av selger, henholdsvis kjøpersideforsikring og selgersideforsikring. Dersom selger tar ut forsikringen, vil forsikringen gi selger mulighet til å videreføre et eventuelt krav mot forsikringsselskapet. Selger blir imidlertid ikke fri sitt ansvar overfor kjøper. Dersom kjøper tar ut forsikringen, er det imidlertid normalt at denne helt eller delvis erstatter selgers ansvar under garantiene. For selger er derfor en kjøpersideforsikring mer attraktivt. Dette er nok også årsaken til at kjøpersideforsikring er mest vanlig i Norge. Selv om forsikringen tas ut av kjøper, kan forsikringen gjerne være initiert av og helt eller delvis betalt av selger. Vi ser derfor ofte at selger holder i prosessen med å etablere en forsikring frem til stafettpinnen overleveres til kjøper når forsikringsløsningen er tilstrekkelig modnet og forsikringspolisen skal utstedes. Forsikring Selger Kjøper Selgersideforsikring Kjøpersideforsikring Forsikringskrav Forsikringskrav x Garantikrav Størrelsen på forsikringspremien ligger typisk mellom 1 og 2 % av forsikret beløp Forsikringspremien varierer på basis av en rekke faktorer, som type virksomhet og hvilke garantier som gis. En typisk kostnad er på mellom 1 % og 2 % av forsikret beløp (i praksis ofte lik selgers maksimale erstatningsansvar, eller cap ). Til illustrasjon kan vi trekke frem en transaksjon vi gjennomførte i 2014 hvor forsikringspremien var i overkant av NOK 2 millioner for en garantikatalog hvor selgers samlede erstatningsansvar var begrenset oppad til NOK 200 millioner. De som vurderer en forsikringsløsning må imidlertid regne med at de relative kostnadene blir større desto mindre transaksjonen er. Forsikringsselskapene krever normalt at en av partene skal ha en egenrisiko ved transaksjonen i form av en egenandel. Ved å plassere egenandelen hos kjøper kan selger i praksis bli kvitt alt ansvar, riktignok med unntak for forsettlig eller grovt uaktsomt mislighold. For kjøperen blir egenandelen bare en form for terskelverdi, som en såkalt basket, men hvor ansvaret først kan gjøres gjeldende for overskytende beløp. Tilfeller hvor forsikring kan være hensiktsmessig Vi transaksjonsadvokater ser at forsikringen kan være et nyttig hjelpemiddel i noen tilfeller. Typiske argumenter for å bruke forsikringen er ønsket om å: redusere selgers eksponering og dermed øke muligheten for å gjennomføre en transaksjon; utvide ansvaret under garantiene, for eksempel ved å innta en høy maksimal grense for selgers ansvar; forenkle kjøpers mulighet til å få dekning i transaksjoner der det er mange selgere eller selgere fra flere land; unngå å måtte rette krav mot selger, for eksempel der selgerne er ledelsen i målselskapet; etablere en søkegod motpart for garantiene; og unngå at deler av kjøpesummen betales inn på sperret konto som sikkerhet for garantiansvar (avkastningskravet for det beløp som er låst kan i seg selv forsvare kostnadene med forsikring). Vi har brukt forsikringsløsninger i auksjonsprosesser med stort hell. For eksempel har vi erfaring med at garantikatalogen med full forsikringsdekning har vært ferdigforhandlet innen utløpet av fristen for å inngi endelig bud. Foruten at selger fikk sitt ansvar forsikret, medførte løsningen at selgers trygghet for å komme i mål med den akt- Partner i Wiersholm, Harald Hellebust arbeider hovedsakelig med transaksjoner, inkludert kjøp og salg virksomhet for oppkjøpsfond og industrielle aktører. Hans viktigste fagområder er selskaps- og kontrakstrett. uelle kjøperen økte samtidig som at tiden brukt til dette ble redusert til et minimum. Denne type løsninger kan dermed være med på å sikre at en kjøper faktisk vinner auksjonsprosessen. M&A forsikring er ikke et egnet hjelpemiddel i alle typer transaksjoner Samtidig er det ikke bare fordeler med en forsikringsløsning, og det er ikke slik at forsikring kan eller skal brukes ved enhver transaksjon: Kostnadene kan vurderes som unødvendige eller bli for høye, og da spesielt for små transaksjoner (en uformell henvendelse til en forsikringsmegler antyder at det er sjelden forsikringskostnaden er under NOK 1 million; i tillegg må det påregnes rådgiverkostnader). Forsikringen dekker ikke nødvendigvis alle forhold, som for eksempel kjente forhold eller forhold som blir kjent før gjennomføring av transaksjonen. Det oppstår derfor ofte et avvik mellom garantiansvaret og hva som dekkes av forsikringspolisen (det såkalte liability gap ). Forsikringen skaper en ekstra prosess som skal håndteres og som stiller krav til transaksjonsprosessen for øvrig, herunder krever forsikringsselskapet tilgang til et strukturert datarom, due diligence-rapporter og en ferdigforhandlet transaksjonsavtale. Konfidensialitet kan bli en utfordring siden enda flere personer blir involvert (forsikringsmegler, forsikringsselskap, nye advokater mv.). Vi kjenner til transaksjoner hvor forsikringsløsningen har skapt problemer. I ett tilfelle trakk forsikringsselskapet seg kort tid før aksjekjøpsavtalen skulle undertegnes, noe som naturlig nok var skadelig for dynamikken i transaksjonen ettersom partene var innstilt på at garantikatalogen skulle forsikres. I andre mindre dramatiske tilfeller kan forsikringen medføre at transaksjonen trekker ut i tid, hvilket i seg selv kan påvirke muligheten til å gjennomføre transaksjonen og den relative forhandlingsstyrken mellom partene. En kjøper eller selger må dermed vurdere konkret om det akkurat for denne transaksjonen finnes en grunn til å etablere forsikring som oppveier kostnaden og ulempene som den kan medføre. Deretter er det viktig å legge opp til en prosess som ivaretar formålet med forsikringen uten at det går på bekostning av hva som ellers ønskes oppnådd ved transaksjonen. Noen av de viktigste fordelene med forsikringen kan oppnås i auksjonsprosesser fordi forsikringen kan gjøre det mulig for kjøper å levere et bud uten reelt garantiansvar for selger. Samtidig er det nettopp i forbindelse med auksjoner at forsikringen kan skape størst problemer. Foruten at det er viktig å holde kjøperuniverset og prisnivåene konfidensielle, kan den ekstra arbeidsstrømmen og avhengigheten av forsikringsselskapet skape flere utfordringer i en prosess med klart definerte frister. Bruken av M&A forsikring i en auksjonsprosess bør derfor være godt planlagt, herunder med tanke på de strategiske veivalg som må tas. 20 WIERSHOLM AGENDA 21

12 GUIDE ARBEIDSRETT HVORDAN SIKRER DIN BEDRIFT AT DE RIKTIGE PERSONENE ANSETTES? De ansatte er ofte bedriftens viktigste ressurs. Ansatte representerer samtidig både sikkerhets- og omdømmerisiko for virksomheten. Feilansettelser koster. Bruk av bakgrunnssjekk og ulike typer screening er økende. Juks med CV en, tidligere arbeidskonflikter eller straffbare forhold er typiske red flags ved valg av nye medarbeidere. Men når kan det egentlig gjøres kredittsjekk eller innhentes straffeattest? TEKST CHRISTEL SØREIDE, RUNE OPDAHL OG ELI AASHEIM Er det fritt frem å google søkerne og sjekke nettatferd? Kan andre enn oppgitte referansepersoner kontaktes uten samtykke? Og hvilken betydning har egentlig et generelt samtykke fra søker til gjennomføring av bakgrunnssjekk? Det er all grunn til å gjøre et grundig forarbeid før ansettelsesavtaler inngås. Diskriminerings- og personvernlovgivningen oppstiller imidlertid begrensninger for innhenting og vektlegging av visse opplysninger, og inneholder sanksjoner ved overtramp. For å kunne benytte handlingsrommet som finnes, bør virksomheten derfor ha et bevisst forhold til hvor grensene for innhenting og bruk av opplysninger i ansettelsesprosesser går. SJEKKLISTE LOVBEGRENSNINGER Reglene som gjelder for innhenting og bruk av opplysninger ved ansettelser er nokså spredt og lite oversiktlige. Vi har utarbeidet en oversikt over hovedreglene (unntak finnes), som kan brukes som en sjekkliste: INNHENTE VEKTLEGGE RELEVANTE LOVER Alder Kjønn Familieplanlegging Seksuell orientering Etnisitet/religion Politisk ståsted Fagforeningsmedlemskap Helseopplysninger Nedsatt funksjonsevne Kredittopplysninger Vandel/straffbare forhold Aml Likestillingsloven 17, jf. 18 Likestillingsloven 17, jf. 18 Diskrimineringslov om seksuell orientering kap. 4. Pol. 9 Diskrimineringsloven Pol. 9 Aml Pol. 9 Aml Pol. 9 Aml Pol. 9 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kap. 5. Pol. 9. Personopplysningsforskriften kap. 4. Politiregisterloven 37. Pol. 9 Disse reglene gjelder under hele ansettelsesprosessen: utlysning, siling av søkere, jobbintervju, bakgrunnssjekk og ved endelig beslutning om ansettelse. Det gjelder også ved bruk av eksterne aktører i prosessen. ELI AASHEIM Partner Eli Aasheim arbeider hovedsakelig med arbeidsrett. Hennes praksis dekker alle sider av arbeidsrett, også pensjon. Hun har betydelig erfaring med å forhandle og løse individuelle tvister i arbeidslivet. RUNE OPDAHL Partner Rune Opdahl arbeider særlig med virksomheter på områdene media, teknologi, e-handel og farmasøytisk industri. Han bistår særlig med immaterialrett (som opphavsrett, varemerkerett og patentrett), personvernrett, markedsrett og kontraktsrett. CHRISTEL SØREIDE Advokat Christel Søreide arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, prosedyre og tvisteløsning, i tillegg til generell forretningsjuridisk rådgivning. UNNTAK LOVLIG FORSKJELLSBEHANDLING Diskrimineringslovenes forbud mot innhenting og vektlegging av visse opplysninger skal bidra til å sikre likebehandling i arbeidslivet. For visse stillinger og virksomheter er det likevel adgang til å innhente og vektlegge opplysninger som ellers er forbudt, slik som politisk ståsted eller helseopplysninger. Hvorvidt unntak kan gjøres, må vurderes konkret. Unntaksvilkårene kan sammenfattes i krav om at det må foreligge et saklig behov og at forskjellsbehandling eller bruk av personopplysningene må være nødvendig for virksomheten og stillingen. Særbehandling som bidrar til å fremme likebehandling er også tillatt. I de tilfeller virksomheten ønsker å innhente eller vektlegge forhold som er underlagt begrensninger gjennom diskriminerings- eller personvernlovgivningen, bør arbeidsgiver lage en skriftlig begrunnelse for hvorfor man mener at unntaksvilkårene er oppfylt før utlysning skjer, slik at det sikres dokumentasjon for behovet og vurderingen som er gjort. Det skal angis i utlysningsteksten dersom arbeidsgiver vil kreve opplysninger om eksempelvis helseforhold, livssyn, seksuell orientering eller politisk ståsted. FRITT FREM VED SAMTYKKE? Et spørsmål som ofte melder seg er om samtykke fra søker, eksempelvis ved elektronisk avkryssing i nettbaserte søknadsskjema, tilsidesetter lovens begrensninger for hvilke opplysninger som kan innhentes om søker. Innhenting av samtykke er både praktisk og fornuftig. For å få verifisert riktigheten av eksamenskarakterer mv. krever mange utdanningsinstitusjoner i praksis at det foreligger skriftlig samtykke for dette. Det er imidlertid viktig å være klar over at slikt samtykke har begrenset rettslig betydning. For diskrimineringsgrunnlagene har samtykke ingen betydning; man kan ikke samtykke til å bli diskriminert. Innhenting av opplysninger om familieplanlegging, politisk eller religiøs overbevisning blir derfor ikke lovlig selv om søker samtykker. På den andre siden kan opplysninger innhentes og benyttes uavhengig av samtykke dersom vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt. For innhenting og bruk av personopplysninger, slik som kredittsjekk, kan samtykke ha rettslig betydning. Det forutsetter at samtykket er frivillig, informert og uttrykkelig. Datatilsynet og Personvernnemnda har uttrykt skepsis til om et samtykke avgitt av en arbeidssøker eller ansatt er tilstrekkelig frivillig. Arbeidsgiver bør derfor være bevisst både på hvordan og hvorfor samtykke innhentes. Samtykke bør ledsages av informasjon om hvilke type opplysninger som vil innhentes og hvordan innhenting vil skje. Verken googling, referansesjekk eller bakgrunnssjekk er isolert sett avhengig av samtykke. Arbeidsgiver, eller den som utfører undersøkelsene i arbeidsgivers sted, må imidlertid holde seg innenfor lovens rammer for hvilke opplysninger som innhentes. Google-søk eller andre undersøkelser vil ofte avdekke opplysninger som arbeidsgiver ikke lovlig kan innhente eller vektlegge, slik som opplysninger om graviditet eller politisk ståsted. Det er ikke gitt at opplysninger arbeidsgiver tilfeldig kommer over ved å google søker må anses ulovlig innhentet. Dilemmaet for arbeidsgiver vil likevel ofte være å unngå å vektlegge denne type overskuddsinformasjon i den videre prosessen. DOKUMENTASJON BØR UTARBEIDES Dersom en forbigått arbeidssøker påviser at det foreligger en diskrimineringsgrunn, eksempelvis funksjonshemming eller graviditet, snus bevisbyrden slik at det er arbeidsgiver som må bevise at diskriminering likevel ikke har skjedd. Virksomheten bør ha rutiner på utarbeidelse av dokumentasjon. Når en søker siles og det knytter seg åpenbare diskrimineringsgrunner til en søker, bør det lages en kort skriftlig begrunnelse for hvorfor søkeren ikke når opp, for lettere å kunne bevise hvorfor vedkommende ikke fikk stillingen. KONSEKVENSER Dersom virksomheten har innhentet eller vektlagt opplysninger i en ansettelsesprosess i strid med reglene i personopplysningsloven, diskrimineringslovgivningen eller arbeidsmiljøloven, kan forbigått søker etter omstendighetene kreve erstatning og/eller oppreisning fra selskapet. Selskapet kan imidlertid ikke dømmes til å ansette vedkommende. I tillegg til denne type privatrettslige reaksjoner, risikerer virksomheten involvering fra tilsynsorganer. Datatilsynet kan ilegge virksomheten gebyr for innhenting og bruk av opplysninger i strid med personopplysningsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda kan avgi ikke-bindende uttalelser om brudd på diskrimineringsregelverket. Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan i tillegg gi pålegg om stansing, retting og eventuelt tvangsmulkt for pågående brudd. HÅNDTERING AV FEILANSETTELSER Dersom det etter ansettelsen oppdages forhold ved kandidaten som er uforenlig med stillingen, bør arbeidsgiver så raskt som mulig vurdere om forholdene gir grunnlag for å trekke seg fra avtalen og i så fall informere kandidaten så raskt som mulig. Før vedkommende har tiltrådt stillingen, er det vanlige avtalerettslige regler om ugyldighet og heving som gjelder. Terskelen for at arbeidsgiver kan anse seg ubundet av en avtale om ansettelse vil, blant annet, variere ut fra hvilken type stilling det dreier seg om, alvorligheten i de forhold som avdekkes, og om kandidaten har innrettet seg etter tilbudet. Ansettelsesavtalen kan normalt heves dersom kandidaten har gitt uriktige opplysninger om utdanning eller arbeidserfaring som har påvirket arbeidsgivers valg av kandidat. Etter tiltredelse er det arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler som regulerer arbeidsgivers mulighet til å avslutte ansettelsesforholdet. For ansatte i prøvetid gjelder det et svakere oppsigelsesvern enn etter utløp av prøvetiden, men ansatte har likevel et klart og tydelig vern mot oppsigelse i prøvetid. 22 WIERSHOLM AGENDA 23

13 BRANSJE OLJE Et juridisk blikk på fremtiden Oljebransjen står overfor store endringer i årene som kommer. Vi har sett på noen problemstillinger bransjen vil møte, og hvordan disse best kan løses juridisk. Stephan L. Jervell er tvisteløsningsekspert med omfattende prosedyreerfaring fra nasjonale og internasjonale domstoler. Knapt noen andre advokater i Norge har hatt flere internasjonale voldgiftssaker de 10 siste år. Vi tok en fot i bakken med han, for å finne ut hvordan aktørene i petroleumsbransjen best kan håndtere de tøffere tidene akkurat nå. TEKST MERETE HALD FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO Partner i Wiersholm Stephan L. Jervell er leder for vårt olje- og gass team. Han arbeider med prosedyre, tvisteløsning og forhandlinger, og offentligrettslige rammevilkår for næringslivet, inkludert EU/EØS-rett. Tvisteløsning i tøffere tider Stemmer det egentlig at antall tvister går opp i nedgangstider? - Det siste tror jeg delvis er en myte. I nedgangstider vil mange ha behov for å kutte kostnader, da har de i mindre grad råd til å tviste, for det kan være nokså kostbart. Det kan tvert i mot være mer investeringsvilje i tvister i oppgangstider, eller der man går ut av en nedgangstid og inn i en oppgangskonjunktur, sier Stephan L. Jervell. - Hvordan bør aktørene håndtere situasjonen? - Det som er helt særegent i petroleumsbransjen nå, er at det må kuttes kostnader i betydelig grad. Jeg vil anbefale at man særlig i nedgangstider vurderer nøye hvilke tvisteløsningsmekanismer som er mest hensiktsmessige. - Vinneren tar alt - eller? - Tvister i ordinær forstand, altså rettsaker og voldgift, er ofte binære; enten får du null eller så får du alt. Hvis du først får null, ender du gjerne med saksomkostningene også. Det betyr at risikoen blir veldig høy. - Paradoksalt nok kan dommerne ofte være veldig i tvil om utfallet av en sak. La oss si at tvistesummen er på 50 millioner og dommerne er i sterk tvil. Da vil jussen ofte tilsi at den ene part får 50 millioner, mens den andre ender med null, selv om et mer rimelig resultat kunne vært en form for deling av beløpet. - Når begge parter er i en presset økonomisk situasjon, vil man ofte ønske konstruktive løsninger. Da er jeg ikke så sikker på om binære voldgiftsprosesser er mest egnet. Tvisteløsning utenfor boksen Er det mulig å kutte kostnader? - Det er fullt mulig å kutte kostnader på tvistesiden hvis man er litt kreativ, blant annet gjennom mekling eller en voldgiftsprosess som er mer fleksibel i utfallet. - Mekling er en enkel og relativt billig løsning. Mekling er gunstig hvis man planlegger og strukturerer prosessen godt, og bruker en erfaren og flink mekler. - En annen mulighet som er veldig underkommunisert, og som brukes i veldig liten grad, er den friheten man har til å strukturere voldgiftsprosesser litt ute av boksen. - Voldgiftsprosesser er normalt sett dyre og tidkrevende, men har den fordel at man blir ferdig med det etter en instans. Ulempen er at de i hvert fall i utgangspunktet er lite fleksible. - Det mange imidlertid glemmer er at voldgift bare er en form for avtalt tvisteløsning. Det betyr at partene selv står helt fritt til å avtale hvordan denne tvisteløsningen skal gjennomføres. Skreddersydde løsninger tar ned risikoen - Og det gir mange muligheter. I stedet for å ha en kamp om en tvistesum på 50 millioner, som kan være " et være eller ikke være" for en av partene, kan man avtale at dommerne skal ha mulighet til å komme frem til mer balanserte løsninger, eventuelt at dommerne må finne en løsning som ligger på mellom 15 og 30 millioner. - På denne måten tar du ned topprisikoen for partene. Den ene parten taper ikke alt ved at risikoen minimeres og fordeles. Samtidig kan det være fornuftig å kutte vekk deler av saken, for slik å gjøre den mer effektiv og tidsbesparende. Fordeling etter rimelighet - Det er også mange andre muligheter. Man kan la dommerne stå fritt å fordele mellom partene etter rimelighet, litt som man ville gjort i en forlikssituasjon eller ved mekling. Dette er mer vanlig i utlandet, og en type tankegang jeg savner litt i Norge. - Du får en løsning hvor partene går fra hverandre med en noe mer vennskapelig tone, enn der hvor en part tar alt og den andre nærmest blir loppet. Dette legger også bedre til rette for fremtidig samarbeid, når oppgangstidene forhåpentligvis vender tilbake. 24 WIERSHOLM AGENDA 25

14 INNSIKT OLJE AKTUELT BEHOV FOR OMSTILLING I ARBEIDSLIVET I 2015 står flere bransjer i Norge overfor økonomiske utfordringer. Kronekursen er svekket og oljeprisen er historisk lav. Tusenvis av arbeidsplasser er blitt borte i olje- og offshore industrien det siste året, og svært mange selskaper ser seg nødt til å omstille sin virksomhet. Vi skal her se på noen elementer som inngår i prosessen ved en omstilling. Gode forberedelser er viktig. TEKST INGVILD SOLLI OG ELI AASHEIM FOTO ISTOCK Når det oppstår behov for omstillinger, er det viktig at selskapet bruker tid på å gjøre en analyse av hvilke tiltak som er nødvendig for å drive virksomheten på en mer kostnadseffektiv måte og hva som er det egentlige fremtidige behovet. Dreier det seg om en akutt nedgang i en begrenset periode hvor midlertidige tiltak som permittering kan iverksettes, eller er det nødvendig å redusere arbeidsstokken permanent ved nedbemanning? Hvilket omfang er nødvendig, og kan tiltakene begrenses til deler av organisasjonen eller vil hele organisasjonen rammes? Er kanskje den kompetansen selskapet besitter ikke i samsvar med de behov selskapet har, slik at det ikke bare er behov for å nedbemanne, men også for nye stillinger? Kan man drive mer effektivt ved å organisere virksomheten annerledes, for eksempel ved å outsource deler av virksomheten? Basert på hva som er behovet, bør selskapet ha en god business case og sørge for å forankre denne på et relevant ledelsesnivå før man fortsetter. Det bør også utarbeides en tidsplan for prosessen. Selv om målet er å få til en omstilling ved bruk av frivillige tiltak, må selskapet ta høyde for muligheten for å ende opp med overtallige som ikke ønsker å inngå avtaler, hvor stillingsvernsregler må ivaretas. ELI AASHEIM Partner Eli Aasheim arbeider hovedsakelig med arbeidsrett. Hennes praksis dekker alle sider av arbeidsrett, også pensjon. Hun har betydelig erfaring med å forhandle og løse individuelle tvister i arbeidslivet. INGVILD SOLLI Advokat Ingvild Solli arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og prosedyre, og bistår med løpende rådgivning, utredning og tvisteløsning. Hun bistår bl.a. ved nedbemanningsprosesser, virksomhetsoverdragelser og ved spørsmål om innleie av arbeidskraft. SAKSBEHANDLINGSREGLER I alle omstillingsprosesser er det viktig å være oppmerksom på hvilke saksbehandlingsregler i lov og eventuelle tariffavtaler som får anvendelse, og hvilke vurderinger og hensyn som må tas. Hva slags krav som gjelder til informasjon og drøftelser og hvordan man bør gå frem overfor arbeidstakerne beror blant annet på hvor omfattende prosessen er og hvor stor virksomheten er. Det bør også avklares på et tidlig stadium om det foreligger plikt til å informere og drøfte med arbeidstakernes representanter, eller om det uansett plikt fremstår som hensiktsmessig. Virksomheten må også vite om det allerede finnes slike valgte representanter eller om de må velges. UTVELGELSE BLANT ARBEIDSTAKERNE Ved nedbemanning gjelder det krav om saklighet ved oppsigelse. Dette innebærer at ikke bare behovet for en prosess som sådan, men også utvelgelsen av arbeidstakerne som berøres av en prosess må være saklig og forsvarlig. Videre har arbeidsgiver en plikt til å vurdere "annet passende arbeid" og å foreta en interesseavveiing. Saklige kriterier vil ofte være en blanding av ansiennitet, kompetanse, alder og sosiale forhold. For bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale, vil ikke ansiennitet uten videre være noe tvunget kriterium. Kombinasjonen av lang ansiennitet og høy alder vil imidlertid alltid få betydning. Også personlig egnethet vil etter omstendighetene kunne utgjøre et saklig kriterium som et ledd i en helhetsvurdering, særlig i tilfeller der virksomhetens økonomi er presset. Her er det imidlertid sentralt å sørge for at de forhold som vektlegges kan forsvares ut fra et så objektivt grunnlag som mulig. SLUTTPAKKER VS OPPSIGELSER En bedrift har etter norsk rett ingen forpliktelse til å tilby sluttpakker som alternativ til oppsigelse ved nedbemanning. Ofte vil imidlertid tilbud om frivillige løsninger som gir arbeidstakerne noen goder kunne føre til smidigere prosesser, og at antall tvister reduseres. Tøffe tider virker også inn på bedriftens muligheter til å tilby sluttpakker i forbindelse med nedbemanningsprosesser, samt nivået på pakker som tilbys. Ofte vil bistand til outplacement-services kunne være en del av et slikt tilbud og utgjøre et konstruktivt bidrag til at arbeidstakeren kommer seg raskere over i ny jobb. Dersom oppsigelse blir aktualisert, vil arbeidstakerne som berøres av prosessen måtte kalles inn til individuelle drøftelsesmøter. EN KLAR IP-STRATEGI ER EN NØKKEL TIL SUKSESS Innovasjon er en sentral driver for konkurransekraft i oljebransjen. Å sikre disse verdiene er svært viktig, ikke minst i nedgangstider. AV RUNE OPDAHL I hele verdikjeden skapes stadig ny teknologi for å gjøre utvinning, tjenester, produkter og prosesser mer effektive og mer miljøvennlige. Verdien av innovasjonen sikres gjennom hemmelighold eller gjennom lovregler som gir eksklusivitet. Åndsverkloven kan gi enerett til programvare. Patentloven kan gi enerett til tekniske oppfinnelser. Dette er de viktigste formene for rettslig beskyttelse av teknologisk innovasjon. Aktører i oljesektoren bør imidlertid være oppmerksom på noen særskilte utfordringer: Å få patentbeskyttelse forutsetter at oppfinnelsen ikke er offentlig kjent på søknadstidspunktet. I oljesektoren oppstår oppfinnelser gjerne gjennom samarbeid, både mellom kommersielle aktører og med institusjoner. Ofte er de gjenstand for field testing, og kanskje må de gjennom offentlig verifikasjon/sertifisering. Dette eksponerer oppfinnelser for å bli kjent for omverdenen. Vanntette NDA-er, som særlig adresserer publisering og patentering, bør benyttes for å sikre mulighetene for patentbeskyttelse. Innovasjon skjer ikke i et vakuum. Nye oppfinnelser er gjerne bearbeidelser av eksisterende kunnskap. Ofte oppstår de som følge av utveksling av data og testing av løsninger mellom f.eks. kunde og leverandør. Grensesnittene mellom hver av partenes intellektuelle eiendom kan fort bli uklare. Avtaler bør derfor ikke bare regulere eierskap til det som utvikles (foreground IP), men også tydelig spesifisere hva partene brakte inn i samarbeidet (background IP). I et marked med utfordringer er det avgjørende å ligge i forkant og å sikre at resultatet av utviklingsaktiviteter ikke tilfaller konkurrentene. Det er sagt før, men vi sier det igjen: En klar IP-strategi og gode avtaler kan være nøkkelen til suksess. 26 WIERSHOLM AGENDA 27

15 KRONIKK OLJE AV KNUT BERGO OG CHRISTIAN MELAND BANG Hvordan vil en vedvarende lav oljepris påvirke det norske markedet for høyrenteobligasjoner? Markedet for høyrenteobligasjoner har opplevd svært høy aktivitet i perioden etter I 2014 ble det utstedt høyrenteobligasjoner for rett over 60 milliarder kroner i det norske markedet. Selskaper innen oljeservice (herunder drilling) og olje og gass sto for et volum på over 30 milliarder kroner. I dag er to tredjedeler av høyrenteobligasjonsmarkedet knyttet til olje- og oljeservicebransjen. I følge Dagens Næringsliv har rundt 120 milliarder kroner blitt hentet inn til oljeserviceselskaper i det norske markedet. Ettersom det norske markedet for høyrenteobligasjoner er såpass tungt vektet mot denne sektoren, hersker det nå en generell frykt for at vedvarende lav oljepris vil gi en økning i antall mislighold og restruktureringer. Spørsmålet er om frykten er velbegrunnet eller om markedet er mer robust og tilpasningsdyktig enn noen dommedagsprofeter antyder. Kort om oljeprisen Oljeprisen har vært gjenstand for stor oppmerksomhet siden den begynte sitt fall sommeren Oljeprisen lå på dette tidspunktet på rundt 110 dollar fatet, men begynte deretter å falle til et foreløpig bunnpunkt i januar 2015 på under 50 dollar fatet. Ettersom mye av verdiskapningen i norsk økonomi skjer innenfor oljesektoren er det naturlig at et slikt fall får stor oppmerksomhet. En lavere oljepris gjør at oljeselskapene tjener mindre og får stor betydning for oljeselskapenes investeringsbudsjetter. Reduserte investeringer i nye og eksisterende felt betyr redusert behov for tjenestene til oljeserviceselskapene, samtidig som kostnadskontrollen øker. Det har en innvirkning på inntjeningen til hele kjeden av leverandører til olje- og gassnæringen. En vedvarende lav oljepris er derfor egnet til å påvirke det norske markedet for høyrenteobligasjoner. Oljeprisens innvirkning på overholdelse av låneforpliktelser Lavere inntjening kan føre til problemer med rentebetalinger hvis utsteders kontantstrøm ikke strekker til (det er stort sett ikke avdrag på norske høyrentelån). Høyrenteobligasjoner har som navnet tilsier en høy rente og i prognosene selskapene la til grunn ved utstedelse av lånet tok man neppe høyde for en lengre periode med oljepris på 50 dollar fatet. For de mest risikable investeringene er det heller ikke sikkert at oljeprisen trenger å være lav over en lang periode før utsteder får problemer med betjeningen av lånet. Dersom utsteder ikke klarer å betale renter ved forfall, er dette et mislighold av lånet. Obligasjonseierne har da rett til å akselerere lånet og kreve umiddelbar tilbakebetaling. I praksis kan dette likevel fremstå som en lite fruktbar løsning, ettersom utsteder ved sin manglende betaling nettopp har vist at betalingsevnen ikke strekker til. Obligasjonseierne velger gjerne derfor andre alternativer enn tvangsrealisering av utsteders eiendeler for å dekke kravet, slik som å endre renten til PIK rente (påløpt rente legges til lånets hovedstol) eller at obligasjonseierne tildeles frittstående tegningsretter som gir dem mulighet til å delta i en senere verdiøkning av utsteder. I tillegg til betalingsmislighold kan lavere oljepris medføre at utsteder misligholder øvrige forpliktelser i låneavtalen. Disse forpliktelsene vil hovedsakelig relatere seg til selskapets drift og økonomiske stilling. De mest relevante forpliktelsene i denne sammenhengen er de såkalte finansielle covenants. Låneavtalene i det norske markedet har i stor grad maintenance covenants, noe som innebærer at man må overholde forpliktelsene til enhver tid. Har man en maintenance covenant om minimum egenkapital, kan egenkapitalen aldri falle under avtalt nivå uten at det er et brudd på låneavtalen. Et annet typisk eksempel på finansielle covenants er at verdien av eiendelene aldri skal falle under et avtalt nivå sammenlignet med gjelden. En tredje type finansiell covenants kan være at selskapet skal ha en inntjening (EBITDA) som står i et visst forhold til dets rentebærende gjeld. DERSOM MARKEDET FOR HØYRENTEOBLIGASJON- ER IKKE BEDRER SEG, KAN MANGE UTSTEDERE FÅ PROBLEMER NÅR DE SKAL REFINANSIERE LÅNENE SINE. Dersom en utsteder f.eks eier rigger kan et markant fall i oljeprisen medføre at riggenes verdi må skrives ned og dermed at gjelden blir for høy sammenlignet med verdien på eiendelene. Det samme gjelder for oljeselskaper som må nedskrive verdiene av sine interesser i oljefelt. Effekten kan også fort bli den samme for andre utstedere innenfor olje- og gassektoren fordi inntjeningen svikter, EBITDA faller og eventuell regnskapsført goodwill ikke lenger kan forsvares. Utstederen kan fortsatt være i full stand til å betjene renter på lånet, men har likevel havnet i mislighold som følge av brudd på finansielle covenants. Dette er kanskje den mest umiddelbare effekten av fallende oljepris. I det amerikanske markedet er incurrence covenants mer utbredt. Incurrence covenants innebærer at man bare måler de finansielle covenants ved utsteders opptak av ny gjeld. Dersom utsteder ikke tar opp ny gjeld i løpet av lånets løpetid vil de finansielle covenants aldri bli målt. Dette er ofte en stor fordel for utsteder fordi man da slipper en situasjon hvor man havner i teknisk mislighold. Maintenance covenants er derimot en fordel for obligasjonseierne fordi det gir dem muligheten til å få hendene på rattet når selskapet ikke leverer som forventet. Ved brudd på finansielle covenants blir spørsmålet om bruk av misligholdsbeføyelser akutt. Spørsmålet er hva obligasjonseierne skal gjøre dersom utsteder har brutt de finansielle covenants, men fortsatt er i stand til å betale renter (og eventuelle avdrag). Dersom det er lenge igjen til forfall kan det for noen fremstå som en lite alvorlig situasjon, særlig dersom man har gode forhåpninger om at markedet vil bli bedre på sikt. Realiteten er likevel at obligasjonseierne plutselig sitter med en annen risiko enn forespeilet, og derfor skal ha en annen oppside. I mange tilfeller har løsningen da vært at obligasjonseierne har akseptert brudd på covenants i en periode, mot økt rente eller en begrenset kompensasjon i kontanter ( waiver fee ). Oljeprisens innvirkning på refinansieringsmulighetene Høyrenteobligasjonslån har stort sett løpetid på fem år og er uten avdrag. Ofte er låneprovenyet investert i kapitaltunge eiendeler som ikke fullt ut er inntjent gjennom løpetiden, slik at en nedbetaling av obligasjonslånet krever hel eller delvis refinansiering. Sviktende inntjening i løpetiden forsterker naturlig nok behovet for refinansiering ved lånets forfall. Etter at oljeprisen begynte fallet sommeren 2014, opplevde man en vesentlig forverring av finansieringsmulighetene i obligasjonsmarkedet. Mens første halvår 2014 var preget av høy aktivitet og utsikter til et rekordår, var andre halvdel langt svakere. Markedet for nyutstedelser tørket mer eller mindre inn fra og med oktober, og fokuset dreide over på restrukturering og refinansiering. Dersom markedet for høyrenteobligasjoner ikke bedrer seg, kan mange utstedere få problemer når de skal refinansiere lånene sine. De er avhengig av at det finnes interesse i markedet og den interessen har i stor grad stupt i takt med oljeprisen. Manglende refinansiering vil i utgangspunktet føre til mislighold av lånet fordi utsteder ikke evner å tilbakebetale. Obligasjonseiernes alternativer ved mislighold Høyrenteobligasjoner har gjerne sikkerhet i de fleste eiendelene til utsteder og derfor vil en tvangsinndrivelse gjennom realisasjon av alle eiendeler være et mulig skritt for å få tilbake så mye av lånet som mulig. Problemet er imidlertid at dersom utsteders marked er dårlig, så vil en tvangsrealisasjon av eiendelene antageligvis gi en relativt dårlig pris. Det kan igjen føre til store tap for obligasjonseierne. I tillegg kommer at mange sikkerhetspakker er sammensatte og komplekse med krav til rettslige operasjoner i flere jurisdiksjoner. Med mindre obligasjonslånet har sikkerhet i så godt som alle eiendelene til utsteder, vil man ikke kunne gjennomføre et salg av hele virksomheten. Et opphørssalg av enkelteiendeler vil gjennomgående føre til lavere dekning enn salg av selskapet som helhet. En annen løsning for obligasjonseierne kan MENS FØRSTE HALVÅR 2014 VAR PREGET AV HØY AKTIVITET OG UTSIKTER FOR ET REKORDÅR, VAR ANDRE HALVDEL LANGT SVAKERE. være å forlenge lånets løpetid, men det kan være at en forlengelse av lånet heller ikke adresserer selskapets utfordringer. Det er ingen fasit på hvilke grep obligasjonseierne bør ta for å sikre sitt krav ved mislighold, men konvertering av gjelden til egenkapital kan ofte være et fornuftig og lønnsomt grep. I en del tilfeller kan obligasjonseierne være tjent med å ta tidlige grep ved å kreve nedsettelse av aksjekapital og konvertering av gjelden til aksjekapital i selskapet. Dette gjelder spesielt dersom selskapets egenkapital er tapt (annet enn ved luftige bokføringsteknikker) og aksjenes verdi er minimal. Det kan ved første øyekast synes som om obligasjonseierne svekker sin stilling ved å gå fra å være kreditor til å bli aksjonær, men dette er en lite nyansert oppfatning. En konvertering innebærer som hovedregel at obligasjonseierne blir eiere av mer enn 90 % av selskapets aksjekapital og risikoen er i realiteten den samme som før konvertering. Det er selskapets formue og inntjeningsevne som danner dekningsgrunnlaget. Hovedforskjellen er at obligasjonseierne nå også har det meste av oppsiden dersom det går bra og også en mulighet for å selge aksjene etter konvertering. Konvertering kan særlig være gunstig i de tilfellene der selskapet har lønnsom drift, men tynges av store og dyre lån. Konverteringen letter da gjeldsbyrden og kan gi grunnlag for en reprising av selskapets aksjer som obligasjonseierne som nye aksjonærer får nyte godt av, spesielt i kombinasjon med bedrede markedsutsikter. Rettesnoren for obligasjonseierne er kanskje at konvertering bør skje når selskapets egenkapital begynner å gå tapt og de finansielle covenants brytes, med mindre aksjonærene skyter inn ny kapital. Her ligger også et fornuftig råd til de som sitter med høyrenteobligasjoner: Følg med på aksjonærlistene i utstederselskapene som opplever vanskelige tider. På det tidspunkt der det ikke lenger er tunge aksjonærer som kan forventes å skyte inn mer kapital, er det grunn til å ta grep så tidlig som mulig. Det er ikke noe dramatikk i at obligasjonsinvestorene tar over hele eller deler av aksjekapitalen i selskaper som utsteder høyrentelån, det er snarere en naturlig og ventet utvikling for en stor del av lånene. Oppsummering Vedvarende lave oljepriser er en utfordring for mange utstedere av høyrenteobligasjoner. De gode nyhetene er likevel at investorer alltid vil søke avkastning på kapitalen. I dagens lavrenteklima er det vanskelig og det kan gjøre at flere velger å investere i høyrenteobligasjoner. Det er derfor rimelig å forvente at høyrenteobligasjonsmarkedet vil ta seg opp igjen også om oljeprisen skulle holde seg på de samme nivåene som i dag. Finanskrisen medførte et oljeprisfall fra over 140 dollar til rundt 40 dollar per fat, men i perioden etterpå steg både oljeprisen og temperaturen i verdensøkonomien igjen. Et oljeprisfall i seg selv er derfor ikke nødvendigvis en grunn til bekymring. Et prisfall vil også kunne føre til at oljeselskapene og oljeserviceselskapene omstiller seg til en mer effektiv drift. Den nåværende oljeprisen vil heller ikke slå inn med særlig effekt på refinansieringsbehovet før i I 2015 er det rundt 26 milliarder kroner i høyrenteobligasjoner som forfaller av et totalt marked på ca. 200 milliarder kroner i utestående lån. I 2017 forfaller tre ganger så mye gjeld, men da har markedet hatt over to år på å snu trenden. Enten vil oljeprisen ha hentet seg helt eller delvis inn igjen, eller så har man tilpasset seg en verden med lavere oljepris. Investorenes skepsis kan derfor være mindre og appetitten på høyrenteobligasjoner på full fart tilbake. Avslutningsvis er det også grunn til å peke på at høyrenteobligasjonsmarkedet har beveget seg utenfor de tradisjonelle sektorene som shipping og offshore de senere årene. Selv om oljerelaterte næringer fortsatt er godt representert, har flere aktører fått øynene opp for høyrenteobligasjoner som finansieringsform. Private equity-selskaper er blant de nye aktørene og benytter blant annet høyrenteobligasjoner for å finansiere oppkjøp av nye porteføljeselskaper. Dette bidrar til et mer diversifisert marked og gjør at oljeprisen ikke er et være eller ikke være for det norske høyrenteobligasjonsmarkedet. Dersom det likevel skulle gå galt har investorene flere valgmuligheter og en konvertering til aksjekapital kan vise seg å bli en lønnsom investering. 28 WIERSHOLM AGENDA 29

16 WIERSHOLM STUDENT SIDEN SIST WIERSHOLM NYANSETTELSER 10 NYE NAVN Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: TRANSAKSJONER 10 UTVALGTE TRANSAKSJONER SEPTEMBER APRIL 2015 Jungeltelegrafen er kanskje vår viktigste kanal for merkevarebygging. Tidligere studenter som anbefaler trainee(praktikant)opphold i Wiersholm til bekjente betyr enormt mye for å tiltrekke de beste, mener rekrutteringskomiteen som består blant annet av: Fra venstre Kim Hellstrøm Christensen, Siri Falch-Olsen, Ole Kristian Jonsrud, Pia-Maria Ingvaldsen Sjølie og Ruben Skifjell Larsen. STUDENTJAKTEN Konkurransen om å kapre de beste studentene har hardnet til de siste årene. Wiersholm har strenge krav til kandidatene og jobber samtidig knallhardt for å tiltrekke seg tetsjiktet. TEKST JORUN GABRIELSEN FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO Wiersholms studentordninger gir en gjensidig trygghet ved at Wiersholm og studentene får oppleve det beste av hverandre. Men konkurransearenaen har endret seg de siste par årene. Advokatfirmaene har, i tillegg til å konkurrere om arbeidskraft med hverandre, fått konkurranse fra store norske konsern som nå er tilstede på universitetene og høyskolene for å fange opp fremtidige jurister til sine in-house avdelinger. Vi merker at tilbudene til jusstudentene er mange. Det betyr også at studentene er mer selektive med hensyn til hva de deltar på. For eksempel har de svært høye krav til faglig innhold i de tilbudene de vurderer. De ønsker tilleggskurs ut over det en tradisjonell forelesning gir. Derfor legger vi ned mye ressurser i våre manuduksjoner. Vi tilbyr relevante kurs av foredragsholdere med et faglig høyt nivå, sier Ole Kristian Jonsrud, HR konsulent og medlem av rekrutteringskomiteen i Wiersholm. Tilstedeværelse på arbeidslivsdager øker bevisstheten om firmaet og trekker studenter til manuduksjoner og andre studentaktiviteter. Vi har mellom 40 og 50 studenter innom på 4-6 ukers traineeopphold hvert år. I tillegg trekker Wiersholm Summer School rundt 30 deltagere. For å få et tilbud av oss må kandidaten ha svært gode faglige resultater og gode mellommenneskelige relasjonsevner. I tillegg ser vi om kandidaten fremstår lærevillig, kommersielt anlagt, nysgjerrig på forretningsjus og viser innsatsvilje. Vi ser hele tiden etter hvorvidt advokattalentet er tilstede og oppsøker aktivt kandidater vi ønsker å tilknytte oss, sier Ruben Skifjell Larsen. De siste årene har nesten 100 prosent av de nyutdannede fullmektigene vi har ansatt vært trainee hos oss tidligere. Samtidig vet vi at svært mange av dem som er trainee hos oss også har traineeopphold hos andre, så studentene tester ut firmaene som potensielle arbeidsgivere i langt større grad enn før. Vi arbeider derfor kontinuerlig med traineeordningen vår, og vårt ønske er at traineer skal få oppleve en arbeidshverdag som er så lik som mulig hverdagen til en advokatfullmektig. Læringspotensialet er enormt, mener Siri Falch-Olsen. De aller fleste er svært fornøyde og gir gode tilbakemeldinger. Og som rekrutteringskanal og merkevarebygger er nok jungeltelegrafen kanskje aller viktigst. Tidligere traineer som anbefaler opphold hos oss til bekjente betyr enormt mye for å tiltrekke gode studenter, avslutter Kim Hellstrøm Christensen. Aleksandra Segelstad ble ansatt som advokatfullmektig i mars Aleksandra ble uteksaminert ved UiO Arbeider hovedsakelig med selskapsrett, samt børs- og verdipapirrett. Anneli Grøtte ble ansatt som advokatfullmektig i januar Anneli har sin mastergrad fra Universitet i Oslo. Arbeider hovedsakelig innenfor prosedyre og tvisteløsning. Beate Gulbrandsen ble ansatt som advokatfullmektig i januar Beate kommer fra et vikariat i KOFA. Arbeider hovedsakelig med offentlige anskaffelser og kontraktsrett. Harald Merckoll ble ansatt som advokatfullmektig i januar Harald har sin mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Arbeider hovedsakelig med skatteog avgiftsrett. Oda Hellenes Ekre ble ansatt som advokatfullmektig i oktober Oda kommer fra stilling som advokatfullmektig i Wikborg Rein. Arbeider hovedsakelig med offentlige anskaffelser, kontraktsrett, tvisteløsning og prosedyre. Du kan lese mer om Wiersholms ansatte på wiersholm.no HOLD DEG OPPDATERT! Pia-Maria Ingvaldsen Sjølie ble ansatt som HR-konsulent i oktober Pia-Maria har sin mastergrad innen økonomi og administrasjon fra NHH og har arbeidserfaring fra Pensjonskasseforeningen. Rebecka Ljungqvist ble ansatt som møteromsmedarbeider i desember Silje Ingstad ble ansatt som prosjektleder for resepsjon, møterom og sentralbord i november Silje har tidligere jobbet som PA. Hun er også eier av imagekonsulentselskapet Gourgeos. Thomas Vedde Kirkeby ble ansatt som advokatsekretær i mars Troels Bjerre Leming ble ansatt som advokatfullmektig i februar Troels har sin mastergrad fra Universitetet i Oslo. Arbeider hovedsakelig med M&A, bank, finans og selskapsrett. Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og forbindelser oppdatert. Send e-post til msso@wiersholm.no - så setter vi deg på listen. Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm bisto med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda. Se wiersholm.no/karriere for mer informasjon om våre tilbud. 30 WIERSHOLM AGENDA COOP NORGE AS: Wiersholm bistod ved Coop Norge AS' oppkjøp av ICA Norge. NORDIC CAPITAL: Wiersholm bistod ved Nordic Capitals oppkjøp av Vizrt Ltd. HURTIGRUTEN ASA: Wiersholm bistodm Hurtigruten ASA i forbindelse med budet fra Silk Bidco AS. APAX PARTNERS: Wiersholm bistod ved Apax Partners' bud på samtlige aksjer i EVRY ASA. ABG SUNDAL COLLIER OG GOLDMAN SACHS: Wiersholm bistpd ABG Sundal Collier og Goldman Sachs International med deres tilrettelegging av EQTs spredningssalg av aksjer i XXL til offentligheten (IPO) og etterfølgende notering av XXL på Oslo Børs. AF GRUPPEN ASA: Wiersholm bistod ved AF Gruppens oppkjøp av LAB AS. ADMINCONTROL AS: Wiersholm bistod ved Saasgarden AS m. fl' salg av Admincontrol til Herkules Private Equity Fund IV. BERTEL O. STEEN AS: Wiersholm bistod Bertel O. Steen AS i kjøpet av Citroën Norge AS. DONG ENERGY WIND POWER A/S: Wiersholm bistod i salget av 33.33% av aksjene i Zephyr AS til Østfold Energi AS, Vardar Boreas AS og EB Kraftproduksjon AS. VISMA ASA: Wiersholm bistod Visma ASA i kjøpet av Huldt og Lillevik. Se flere transaksjoner på wiersholm.no

17 32 WIERSHOLM AGENDA Advokatfirmaet Wiersholm AS PO Box 1400 Vika,NO-0115 Oslo. T wiersholm.no

AGENDA EIENDOMSMARKEDET TILPASSER SEG UTENLANDSKE KJØPERE TEMA: EIENDOM

AGENDA EIENDOMSMARKEDET TILPASSER SEG UTENLANDSKE KJØPERE TEMA: EIENDOM AGENDA ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 1, 2015 TEMA: EIENDOM EIENDOMSMARKEDET TILPASSER SEG UTENLANDSKE KJØPERE Et økende antall utenlandske investorer i det norske eiendomsmarkedet har presset frem

Detaljer

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunal geomatikkonferanse 8. og 9 desember 2014 Enhetsleder kart og oppmåling, Berit Danielsen, Røyken kommune 2 Bakgrunn for revisjon Kommunaldepartementet

Detaljer

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, Registerfører Hugo Torgersen

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, Registerfører Hugo Torgersen Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, 09.05.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til

Detaljer

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Kartverket Skien Fagdag Skien, Registerfører Hugo Torgersen

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Kartverket Skien Fagdag Skien, Registerfører Hugo Torgersen Ny eierseksjonslov Utvalgte emner Kartverket Skien Fagdag Skien, 28.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Loven ble sanksjonert i juni 2017. Forskrifter må utarbeides av KMD før loven kan tre ikraft.

Detaljer

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, Registerfører Hugo Torgersen

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, Registerfører Hugo Torgersen Ny eierseksjonslov Utvalgte emner Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, 17.10.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Loven ble sanksjonert i juni 2017. Forskrifter må utarbeides av KMD før

Detaljer

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. GeoForum Sogn og fjordane Lokale plan- og kartdagar, Loen Registerfører Hugo Torgersen

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. GeoForum Sogn og fjordane Lokale plan- og kartdagar, Loen Registerfører Hugo Torgersen Ny eierseksjonslov Utvalgte emner GeoForum Sogn og fjordane Lokale plan- og kartdagar, Loen 07.03.2018 Registerfører Hugo Torgersen Status Loven trådte ikraft 01.01.2018. Forskrifter er utarbeidet av KMD.

Detaljer

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) GeoForum Telemark Bø, Registerfører Hugo Torgersen

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) GeoForum Telemark Bø, Registerfører Hugo Torgersen Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) GeoForum Telemark Bø, 02.03.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til ny eierseksjonslov.

Detaljer

Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner

Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner TEMA Lovendringer av særlig betydning for utbyggeres og søkers rettigheter Ikke så mye her, og har

Detaljer

HØRINGSNOTAT Saksnr. 18/1575. Forslag til endring i byggesaksforskriften (SAK10) - midlertidig brukstillatelse

HØRINGSNOTAT Saksnr. 18/1575. Forslag til endring i byggesaksforskriften (SAK10) - midlertidig brukstillatelse HØRINGSNOTAT 09.05.2018 Saksnr. 18/1575 Forslag til endring i byggesaksforskriften (SAK10) - midlertidig brukstillatelse (forskrift av 26. mars 2010 om byggesak) Høringsfrist: 21. juni 2018 1. Innledning

Detaljer

Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie

Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Ny eierseksjonslov trer i kraft 1. januar hva er nytt? Advokatfullmektig Marianne Frisvold Furuseth mff@binghodneland.no 1. januar 2018 iverksettes ny eierseksjonslov

Detaljer

Deres hus og hoteller brenner hvem sitter igjen med regningen? Ronny Lund, Hans Kenneth Viga-Gerhardsen og Ståle O. Meleng

Deres hus og hoteller brenner hvem sitter igjen med regningen? Ronny Lund, Hans Kenneth Viga-Gerhardsen og Ståle O. Meleng Deres hus og hoteller brenner hvem sitter igjen med regningen? Ronny Lund, Hans Kenneth Viga-Gerhardsen og Ståle O. Meleng Oslo, 02. november 2016 Agenda 01 02 03 04 Leietakers erstatningsansvar: Høyesteretts

Detaljer

Ny eierseksjonslov på trappene Advokatene Ståle O. Meleng og Tom Rune Lian. Oslo, 1. februar 2017

Ny eierseksjonslov på trappene Advokatene Ståle O. Meleng og Tom Rune Lian. Oslo, 1. februar 2017 på trappene Advokatene Ståle O. Meleng og Tom Rune Lian Oslo, 1. februar 2017 Innledning Den historiske utvikling av boligsameiet Ønske om en mer moderne, brukervennlig og systematisk lov Viderefører dagen

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen Mandat overordnede hensyn Hindre interne konflikter i sameiet. Velfungerende

Detaljer

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER

Detaljer

NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven - høringsuttalelse - sak 14/5627

NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven - høringsuttalelse - sak 14/5627 1 av 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Pb 8112 Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Hanne Skåle Thowsen 12.12.2014 Kjetil Seeberg Deres dato: Deres referanse: Kopi til: 22.08.14

Detaljer

Seksjonering og plan- og bygningsloven

Seksjonering og plan- og bygningsloven Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet

Detaljer

STOREBØ BRYGGE Fire selveide næringsseksjoner selges via aksjeselskap. Eiendomsverdier fra NOK ,-.

STOREBØ BRYGGE Fire selveide næringsseksjoner selges via aksjeselskap. Eiendomsverdier fra NOK ,-. STOREBØ BRYGGE Fire selveide næringsseksjoner selges via aksjeselskap. Eiendomsverdier fra NOK 1 587 800,-. 1. KORT ORIENTERING På gnr. 43 bnr. 898 i Austevoll kommune (Eiendommen) er det planlagt oppført

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

Utvalg for tekniske saker 01.09.10 sak 46/10 vedlegg 3

Utvalg for tekniske saker 01.09.10 sak 46/10 vedlegg 3 Utvalg for tekniske saker 01.09.10 sak 46/10 vedlegg 3 Dokumentet er endret 15.07.2010 endelig forslag K J Ø P E K O N T R A K T Mellom SANDNES KOMMUNE og VÅGSGATEN 16 AS vedr. gnr. 111 og bnr. 1102, snr.

Detaljer

Eierseksjonsloven forslag til endringer

Eierseksjonsloven forslag til endringer Eierseksjonsloven forslag til endringer Finn Stormfelt, advokat, NBBL h.v. Revisjon av eierseksjonsloven Et utvalg la frem forslag til endringer i eierseksjonsloven 29.8.2014. Høringsfristen 15.12.2014.

Detaljer

Høring - Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulerings av korttidsutleie

Høring - Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulerings av korttidsutleie Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2018/483-2- Tone G. Sandnesaunet 31.05.2018 Høring - Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulerings av korttidsutleie Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg

Detaljer

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Noen grunnleggende seksjoneringsprinsipper. Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo Registerfører Hugo Torgersen

Noen grunnleggende seksjoneringsprinsipper. Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo Registerfører Hugo Torgersen Noen grunnleggende seksjoneringsprinsipper Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Registerfører Hugo Torgersen Eierseksjon Eierseksjon: eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd

Detaljer

Dealbreakere og andre advokatdelikatesser del II (etter utlendingenes inntog) Geir Sand, Schjødt, og Stig L. Bech, BA-HR

Dealbreakere og andre advokatdelikatesser del II (etter utlendingenes inntog) Geir Sand, Schjødt, og Stig L. Bech, BA-HR Dealbreakere og andre advokatdelikatesser del II (etter utlendingenes inntog) Geir Sand, Schjødt, og Stig L. Bech, BA-HR Eiendomsdagene 2016 Innledning - Simulerte forhandlinger over noen typesituasjoner

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for bygg og eiendom

BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for bygg og eiendom BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for bygg og eiendom Fagnotat Til: Fra: Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning v/ Mette Gjerde Etat for bygg og eiendom Saksnr.: 200815472-20 Emnekode:

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Skreddersøm av grunnarealer ved større utbyggingsprosjekter. 24. oktober 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner

Skreddersøm av grunnarealer ved større utbyggingsprosjekter. 24. oktober 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner Skreddersøm av grunnarealer ved større utbyggingsprosjekter 24. oktober 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner TEMA I DAG Større utbyggingsprosjekter ut i fra en et praktisk ståsted Strukturering av grunneiendommen

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Skreddersøm av grunnarealer ved større utbyggingsprosjekter. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner

Skreddersøm av grunnarealer ved større utbyggingsprosjekter. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner Skreddersøm av grunnarealer ved større utbyggingsprosjekter 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner TEMA I DAG Større utbyggingsprosjekter ut i fra et praktisk ståsted Strukturering av grunneiendommen

Detaljer

GeoForum Seksjoneringskurs Oslo, Hugo Torgersen. Seksjonering Diverse om sentrale prinsipper og nye regler

GeoForum Seksjoneringskurs Oslo, Hugo Torgersen. Seksjonering Diverse om sentrale prinsipper og nye regler GeoForum Seksjoneringskurs Oslo, 14.06.2018 Hugo Torgersen Seksjonering Diverse om sentrale prinsipper og nye regler To grunnleggende prinsipper Eksklusiv bruksrett til definert bruksenhet. 25 og 4 a)

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Saksnr.: 201301526/325 Emnekode: ESARK-03 Kopi til:

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR.

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Norges Eiendomsmeglerforbund har en rekke standarder for næringskontrakter

Detaljer

Kombinasjonssameier. Advokat Inger-Johanne Lund

Kombinasjonssameier. Advokat Inger-Johanne Lund Kombinasjonssameier Advokat Inger-Johanne Lund Siden 1893 har vi funnet løsninger for våre kunder Bygg og anlegg Eiendom Teknologi, Arbeidsrett Corporate M&A Media og IPR 27 19 15 16 26 35Partnere 13 Assosierte

Detaljer

Regelrådets uttalelse

Regelrådets uttalelse Regelrådets uttalelse Om: Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulering av korttidsutleie mv. Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer

Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune

Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune Kort om enhet for delesøknader og seksjonering Behandler både seksjoneringssaker og søknader om fradeling, arealoverføring

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9

Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [DATO] med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn. VEDTEKTER for STEINSVIKHAGEN SAMEIE Sameiets navn er: Steinsvikhagen Sameie. 1. Navn. 2. Hva sameiet omfatter. Sameiet består av de respektive bruksenheter (seksjoner) i eiendommen gnr. 120, bnr. 435 og

Detaljer

Entras Konsensusrapport Juni 2014

Entras Konsensusrapport Juni 2014 Entras Konsensusrapport Juni 2014 Innhold Sammendrag Kontorledighet i Oslo & Bærum Leiepriser Oslo sentrum Transaksjonsvolum Norge Prime Yield i Oslo Vedlegg Spørsmålene Deltakerne 1 Sammendrag: Stabile

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for boligforvaltning Intern korrespondanse Saksnr.: 200717718-26 Saksbehandler: BJAH Emnekode: BBB-81 Til: Fra: BSBO Stab v/ Trond Stigen EBF v/bjarte

Detaljer

Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9

Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Høringsnotat Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 1. Innledning og bakgrunn Lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) trådte, med unntak av

Detaljer

Villaklausul og ekspropriasjon

Villaklausul og ekspropriasjon Villaklausul og ekspropriasjon Enkelt hovedpunkter Erling Høyte Partner Arntzen de Besche 27.01.2015 VILLAKLAUSUL HVA ER NÅ DET? Veldig vanlig i Oslo-regionen i perioden 1880 1930 Formålet var å sikre

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Forhandlingsretter i husleieforhold

Forhandlingsretter i husleieforhold Forhandlingsretter i husleieforhold Fine ord på papiret eller grunnlag for forpliktelser mellom partene? Advokat Peder Alvik Sanengen 6 mars 18 ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 1 Overordnet om temaet Forhandlingsretter

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER Eiendomsmeglers solidaransvar med selger Publisert 2011-03-01 22:51 Foto: Illustrasjonsbilde EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER En oversikt over boligkjøpers mulighet til å fremsette krav overfor eiendomsmegler,

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjelder for kjøp av bolig og fritidsbolig mellom private, der selgeren ønsker å selge eiendommen «som den er». Kontrakten er tilpasset avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak UTVIKLINGSAVDELINGEN Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2008/564-89 Vår saksbehandler: Deres dato: 09.09.2013 Deres referanse: 13/2263 Hilde Reine, tlf.

Detaljer

Miljøverndepartementet. Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO

Miljøverndepartementet. Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Oslo 9. desember 2013 HØRING- FORSLAG TIL ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: FEMÅRSREGELEN FOR DETALJREGULERING BASERT PÅ PRIVATE PLANFORSLAG, PLAN-

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Regionalenheten Arkivsak-dok. 201202125-62 Saksbehandler Kristin Loe Kjelstad Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 17.12.2013 UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Forslag til VEDTAK Fylkesutvalget

Detaljer

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Fagdirektør Magnar Danielsen Planavdelingens nettverkskonferanse,

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Parter Kjøper Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Selger Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Side 1 av 8 Betaling Kjøpesum, kr med bokstaver

Detaljer

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Publisert 2013-02-24 20:59 Reklamasjon ved kjøp av bolig - kjøpers rettigheter og muligheter til å klage Av Advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Her gis en kort oversikt

Detaljer

Prop. 5 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven

Prop. 5 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven Prop. 5 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven Tilråding fra Miljøverndepartementet 15. november 2013,

Detaljer

NYTT REGELVERK HVILKE UTFORDRINGER HAR VI

NYTT REGELVERK HVILKE UTFORDRINGER HAR VI NYTT REGELVERK HVILKE UTFORDRINGER HAR VI KORT OM MEG Jørgen Stenseng, utdannet jordskiftekandidat fra Ås Jobbet 7,5 år med seksjonering og fradeling i Oslo kommune Jobber nå i Rambøll og er en del av

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune 1 Navn Sameiets navn er SAMEIET HEIMHUG og omfatter 3 bygningsrekker bestående av totalt 18 rekkehus/eierseksjoner med adresse

Detaljer

Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie

Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune Astrid Sofie Øie Litt historikk Eierleilighet begrep som dukket opp på 1960 tallet. (TK de første på 70-tallet) 1983 ny lov, innfører begrepet eierseksjon.

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens

Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens Side 1 av 8 [2014] Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens kreditorer? Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Tidsskrift for Eiendomsrett Gyldendal Rettsdata www.rettsdata.no

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven

Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Huseiernes Landsforbund (HL) viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementet brev av 22. august i år, om høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon

Detaljer

REVISJON AV EIERSEKSJONSLOVEN. Hovedinnholdet i NOU 2014:6. Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v.

REVISJON AV EIERSEKSJONSLOVEN. Hovedinnholdet i NOU 2014:6. Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v. REVISJON AV EIERSEKSJONSLOVEN Hovedinnholdet i NOU 2014:6 Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v. Oversikt Utvalget og mandatet Hovedpunkter i utvalgets forslag Hva nå? Utvalgets medlemmer 1. Sorenskrivar

Detaljer

OPSJONSAVTALE. mellom. Rom Eiendom AS. (org. nr. 980 374 505) Vikersund Sentrum Nord Utvikling AS. (selskap under stiftelse) om rett til kjøp av

OPSJONSAVTALE. mellom. Rom Eiendom AS. (org. nr. 980 374 505) Vikersund Sentrum Nord Utvikling AS. (selskap under stiftelse) om rett til kjøp av OPSJONSAVTALE mellom Rom Eiendom AS (org. nr. 980 374 505) og Vikersund Sentrum Nord Utvikling AS (selskap under stiftelse) om rett til kjøp av EIENDOM I MODUM KOMMUNE 1. BAKGRUNN Denne avtalen er inngått

Detaljer

AKSJEKJØPSAVTALE SIVA ØRLAND EIENDOM AS

AKSJEKJØPSAVTALE SIVA ØRLAND EIENDOM AS AKSJEKJØPSAVTALE SIVA ØRLAND EIENDOM AS Selger: SIVA Eiendom Holding AS org. nr 984 413 807 Ørland kommune org. nr 964 982 686 Ørland Sparebank org. nr 937 901 925 (heretter benevnt Selgerne) Kjøper: Grøntvedt

Detaljer

Ny eierseksjonslov. - «fellesgjeld» i eierseksjonssameier. Førstelektor Børge Aadland

Ny eierseksjonslov. - «fellesgjeld» i eierseksjonssameier. Førstelektor Børge Aadland Ny eierseksjonslov - «fellesgjeld» i eierseksjonssameier Førstelektor Børge Aadland Problemstillinger I hvilken grad kan eierseksjonssameier finansiere nødvendig vedlikehold ved å ta opp lån med «sikkerhet»

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE Revidert på sameiermøte 26.04.2012 Revidert på ordinært sameiermøte 03.05.2010 Endret i ekstraordinært sameiermøte 21.11.07. Opprinnelig vedtatt i ekstraordinært

Detaljer

Kontraktsregulering av ansvar og risiko for forurensning. Advokatene Erling M. Timm og Ingvild Bråthen

Kontraktsregulering av ansvar og risiko for forurensning. Advokatene Erling M. Timm og Ingvild Bråthen Kontraktsregulering av ansvar og risiko for forurensning Advokatene Erling M. Timm og Ingvild Bråthen Agenda Innledning Ansvar for forurensning Kjøpekontraktsregulering Hvordan sikre kravet - gjennomføringsfasen

Detaljer

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE Endret 30.11.2010 og på ordinært sameiermøte 15.04.2015. Sist endret ordinært sameiermøte 25.04.2016. Gnr. 217 bnr. 516, Oslo kommune 1 Navn Sameiets navn

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

VEDTEKTER STATSRÅDHAGEN BOLIGSAMEIE

VEDTEKTER STATSRÅDHAGEN BOLIGSAMEIE VEDTEKTER FOR STATSRÅDHAGEN BOLIGSAMEIE Endret og vedtatt på sameiermøtet 040417 1. Eiendommen Eiendommen, gnr. 129, bnr. 10, i Eidsvoll kommune, er delt opp i 30 boligseksjoner og har til formål å ivareta

Detaljer

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høringsnotat Lovavdelingen Dato: 30.08.2019 Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høring Hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift 1. Innledning

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

SNGD har intet ansvar for rettslige eller faktiske mangler knyttet til immaterielle rettigheter, herunder programvare og lisenser.

SNGD har intet ansvar for rettslige eller faktiske mangler knyttet til immaterielle rettigheter, herunder programvare og lisenser. ALMINNELIGE BETINGELSER for salg av maskiner og utstyr (sist oppdatert 1.oktober 2018). Bakgrunn og anvendelse 1 Store Norske Gruvedrift AS ("SNGD") arbeider med å avvikle sin kullgruvevirksomhet i Svea

Detaljer

Manøvrering gjennom plan og bygningsloven

Manøvrering gjennom plan og bygningsloven Manøvrering gjennom plan og bygningsloven Halfdan Mellbye Advokat / partner OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Om temaet - Prosess og strategi ikke så mye rettsregler

Detaljer

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM 1. Rammene

Detaljer

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET HAUKÅSEN IV 1. EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter kalt

Detaljer

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Oslo, 15.12.2014

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Oslo, 15.12.2014 Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Oslo, 15.12.2014 postmottak@kmd.dep.no Deres ref.: Sak 14/562 Høring NOU 2014:6 - Revisjon av eierseksjonsloven Uttalelse vedrørende

Detaljer

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Byrådssak 1594/13 Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) MOBR ESARK-03-201301526-345 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har

Detaljer

Endringer i plan- og bygningsloven - plandelen

Endringer i plan- og bygningsloven - plandelen Endringer i plan- og bygningsloven - plandelen Fagdirektør Marit Tofte Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, Bristol 2. desember 2014 Hva skal jeg snakke om? Lovendringer som er vedtatt Videre

Detaljer

Seksjonering Diverse om krav og forventninger fra Kartverket. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen

Seksjonering Diverse om krav og forventninger fra Kartverket. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen Seksjonering Diverse om krav og forventninger fra Kartverket GeoForum Sola 02.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Sammenslåing av eierseksjonssameier To/flere eierseksjonssameier skal bli til ett eierseksjonssameie.

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM Standardisert mal kan bli endret. Denne avtale ("Avtalen") er inngått den [ ] mellom: (i) Flekkerøy eiendom AS, (org nr.988 759 553), Østerøya 39, 4625 Flekkerøy ("Selger")

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7)

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) KAP. I. Innledende bestemmelser. 1. Definisjon. Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er

Detaljer

I det følgende vil vi kommentere ulike forslag som vi mener er av særlig betydning for våre klienter.

I det følgende vil vi kommentere ulike forslag som vi mener er av særlig betydning for våre klienter. Justis- og beredskapsdepartementet Oslo, 15. desember 2017 HØRING FORSLAG TIL NY FINANSAVTALELOV Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) viser til høringsbrev av 07.09.2017 vedrørende forslag til ny finansavtalelov.

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN SPESIELLE TINGLYSINGSFAGLIGE PROBLEMSTILLINGER

EIERSEKSJONSLOVEN SPESIELLE TINGLYSINGSFAGLIGE PROBLEMSTILLINGER Seksjonering NJKF / GeoForum Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 4 juni 2013 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN SPESIELLE TINGLYSINGSFAGLIGE PROBLEMSTILLINGER 1. Tinglysing

Detaljer

Det vises til mottatt høring NOU 2014:6 og Ålesund kommune ønsker med dette å gi en høringsuttalelse i forhold til dette.

Det vises til mottatt høring NOU 2014:6 og Ålesund kommune ønsker med dette å gi en høringsuttalelse i forhold til dette. K a r t o g o p p m å l i n g Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep Saksbehandler Per Anders Aure 0032 OSLO Tlf 70 16 26 42 Deres ref. Vår ref. Dato: 14/5627-1 PAA/14/5444-2/ L36 &00

Detaljer

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen 1 AGENDA 1. Når skal lokalene tilbakeleveres? 2. Når er lokalene tilbakelevert? 3. Konsekvenser

Detaljer

KJELSÅSHAUGEN BOLIGSAMEIE

KJELSÅSHAUGEN BOLIGSAMEIE KJELSÅSHAUGEN BOLIGSAMEIE VEDTEKTER S. 6091 c:\fab\frode beyer files\kjelsåshaugen bs\vedtekter husorden hms\6091 kjelsåshaugen boligsameie - vedtekter.doc KJELSÅSHAUGEN BOLIGSAMEIE Kjelsåshaugen Boligsameie

Detaljer