Nettbasert individuell plan - en forløser av brukermedvirkning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettbasert individuell plan - en forløser av brukermedvirkning?"

Transkript

1 Nettbasert individuell plan - en forløser av brukermedvirkning? ehelsekonferansen MAI 2009 Solfrid Vatne, førsteamanuensis, rektor Høgskolen i Molde ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

2 FOKUS Brukermedvirkning i individuell plan Brukermedvirkning er aktivt samarbeid med reell innflytelse i hjelperforholdet pasienten skal oppleve hjelp tilpasset egne behov Individuell plan- en rettighet pasienter skal få individuell og helhetlig hjelp tilpasset egne behov Studier viser at dette er vanskelig å få til En er ennå er i startgropen ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

3 Samarbeidsprosjekt Avdeling for voksenpsykiatri, Helse Nordmøre og Romsdal HF Psykiatrisk sykepleier Anne Hollingen Institutt for nevromedisin, NTNU Postdoktorstipendiat Solfrid Vatne Høgskolen i Molde Høgskolelektor Ragnhild Michaelsen Del av Helse Midt Norges pilotprosjekt Stipendiat Jorunn Bjerkan, Nettbasert Individuell Plan, SamPro ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

4 Prosjektets mål Utvikle Individuell plan i psykisk helsearbeid IP En overordnet plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester basert på samarbeid med pasienten og tjenesteyterne medvirkning gir økt livskvalitet Brukeren har rett på en koordinator - flertallet er sykepleiere ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

5 Stortingsmelding 34 (1996) Medvirkning en borgerrettighet De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling

6 Eierforhold til problemene sine (SME 1992; Vatne 1998) bestemme om et problem eksisterer definere hva problemet gjelder avgjøre om det skal gjøres noe med problemet velge mellom ulike former for hjelp initiere, vedlikeholde eller avslutte kontakten ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling Handler om å være subjekt i eget liv inneha autonomi solfrid.vatne@himolde.no

7 HVA SIER FORSKNINGEN? Medvirkning innebærer opplevelsen av å bli forstått ha tillit bli regnet med ha kontroll bli anerkjent som individ med kompetanse og erfaringer ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling

8 HVA SIER FORSKNINGEN? Profesjonelles ekspertrolle gjør medvirkning vanskelig Forutsetter rolleskifte partnerskapsrolle ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling

9 Valg av verktøy for IP SamPro - et nettbasert verktøy Utviklet i samarbeid mellom HMN, RHF og Visma Unique Rolle rettighetsstyrt (lik en nettbank) Koordinator har alle rettigheter Brukeren avgjør rettighetene for deltakerne i planen Plansystem med behov, mål og tiltak og evalueringer Meldingssystem i planen, SMS ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

10 Aksjonsforskingsdesign aksjon og forskning Aksjonen Individuell plan som arbeidsverktøy utviklet gjennom dialogkonferanser (profesjonelle hjelpere og brukere) Opplæring i dataverktøyet nettbasert IP Koordinatorer - skjedde lite første året 9 brukere - 2.året Innkjøp av 5 pc r skriftlig kontrakt med brukerne om å delta aktivt med IP Brukerstøtte på prosessen Koordinatorgrupper i tre kommuner: 1.5 time x 6 rolleutvikling ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

11 Kvantitative data Aksjonsforskningsdesign Forskningen Baseline: juni-september 2004 Pasienter - Livskvalitetsintervju (standardisert skjema) Pasienter, pårørende, hjelpere - Samarbeidsskjema Test 1: mars - mai 2005 Test 2: desember 2005 Kvalitative data: Fokusgruppeintervju - koordinatorgrupper Prosessnotater - dialogkonferanser, koordinatorgrupper Individuelle planer - innholdsanalyse ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

12 37 langtidsbrukere - i fire kommuner Kjønn Kvinner 51.4 % Alder (20-70) Sivilstatus Enslige 94.6 % Arbeid Uføretrygd Diagnoser Schizofreni Affektive lidelser Misbruk 10.8 % (3.20 timer uka) 75.7 % 38.5 % 20.5 % 5.1 % ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

13 Resultat (NTFS, Michaelsen m.fl. desember 2007) 30 av 37 fikk opprettet IP plan 4 mente selv de ikke hadde plan 2 uttrykte at de ikke visste om de hadde plan Misforhold mellom koordinators og brukers oppfattning Ved prosjektslutt: Profesjonelle uttrykte at de ennå var i startgropa, ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

14 Pasient - Hjelperskrevne planer Pasientskrevne: Aktivt og konkret dokument Større aktivitet i planen - i prosess Konkrete mestringsmål, små skritt på veien til en bedre hverdag Hverdagsspråk Evaluering og revidering Mer aktiv bruk av meldesystemet Hjelperskrevne: Passivt dokument Motivere/få brukere til å gjøre konkrete ting (medisiner, dusjing) Ingen evaluering - revidering Sammenblanding av behandlingsplaner og IP ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

15 Annen forskning EPJ: VIPS-modellen (Poster: Kari Dahl, Signe Julnes Høgskolen i Molde, NTFS, Dahl m.fl., desember 2008) Sykepleierne dokumenterer diagnoser, fysiske symptomer og behandling - mangler dokumentasjon av pasienters subjektive opplevelse ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

16 Profesjonelles oppfatninger Vanskelig å få til brukermedvirkning problem å motivere pasienten brukerne - en passiv og avventende rolle det tar tid å endre profesjonell rolle Ser ikke hensikten med IP har planene i hodet samarbeid med andre profesjonelle basert på uformelle kontakter ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

17 Samarbeid om IP - profesjonelle Ikke samarbeid mellom aktuelle tjenesteytere om IP generelt ved innleggelser og utskrivinger ansvarsgruppemøter ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

18 Pasientuttalelser generelt Mye blir bestemt av koordinator Vet ikke at jeg har en IP Vi er egentlig ikke kommet i gang ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

19 En historie om individuell plan og medvirkning Line og hjemmesykepleieren hadde utarbeidet Lines individuelle plan i samarbeid. Møtet skjer på sykepleierens kontor. Det var sykepleieren som skrev inn i planen det de sammen hadde kommet fram til, på datamaskinen. Da Line senere, åpner planen på sin egen datamaskin hjemme, er hun sammen med en av forskerne i prosjektet, som skal gi henne veiledning. Da hun ser hva som står der kommer det spontant: Dette forstår jeg ingen ting av jeg tror jeg sletter hele skiten. Hun har problemer med å kjenne igjen det som hun selv har vært med på å utarbeide. Den er ikke skrevet i hennes språk. Forskeren setter seg ned sammen med Line og støtter henne på å skrive ned sine egne oppfatninger og hva hun kan tenke seg av løsninger. ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

20 Hun stiller spørsmål om hva Line synes det er viktig å jobbe med og utfordrer Line til selv og tenke og aktivt bruke datasystemet. Det er Line som skriver - Line har gått på opplæringskurs. Som oppfølging sender forskeren Line melding, hvor hun spør hvordan det går med konkrete områder i planen. Hvis det har gått bra - gir hun rose, men utfordrer henne samtidig på å gå videre. Hva nå Line? (partnerrolle) Sykepleieren kommer etter en tid hjem til Line, de skal jobbe videre med planen. Sykepleieren setter seg foran datamaskinen, men Line som nå har fått større tiltro til selv å jobbe med planen, sier til sykepleieren at dette er hennes plan du kan sette deg i sofaen du. ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

21 Brukerkommentarer IP Med SamPro - opplæring Gjennom planen har jeg fått råderett over eget liv Tidligere styrte fagfolk over meg, med egen PC får jeg være med selv Rollene blir klart definert, også ansvaret mitt. Dette oppleves trygt og oversiktlig Å jobbe med planen har fungert som en realitetsorientering - terapi Hindret innleggelse (2) Hjelperen er mer tilgjengelig via meldingssystemet ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

22 Koordinatorer om brukere med SamPro-opplæring Bruker er blitt mer bevisst på å bruke retten til å bestemme over eget liv, legger inn egne ønsker Hun er selv en aktiv bruker, stadig mer bevisst på at IP synliggjør hva hun må jobbe med framover, har aktuelle mål på kort og lang sikt Var totalt uinteressert før hun fikk egen pc, forstod ikke hensikten Bruker tar selv avgjørelser etter hvert som han forstår at det kan han gjøre Bruker er mer tilgjengelig via nettet Bruker har fått styrket selvbilde, opplever at hun er blitt tatt på alvor ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling

23 Pårørende om brukere med SamPro- opplæring Brukeren har blitt mer ansvarliggjort, ting blir ikke bestemt over hodet på han, mer innflytelse styring over eget liv Har merket stor bedring av psykisk tilstand, setter seg mål og fullfører disse, er mer selvstendig. Føler hun har fått tilbake livet. Fungerer bedre i dagliglivet. Dette er som medisin for brukeren ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

24 Endring i Livskvalitet? (effektmål - Cohens d) Generell Livskvalitet Mindre stress i livet Alle n= p= p=0.021 Uten PC Med Pc n=28 n= Følelsesmessig helse ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

25 Plot over endring i opplevelse av mindre stress i livet (skåre 1-7, tre målinger) ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

26 TENDENS (liten gruppe) Konklusjon Vanskelig å få IP til å fungere Brukere som fikk opplæring i SamPro med brukerstøtte opplevde medvirkning bedret livskvalitet mindre stress bedre psykisk helse Pårørende og hjelpere opplevde at disse brukerne fikk et bedre liv fungerte bedre ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

27 Myndiggjøring? (Corrigan 2002, Aujoulat m.fl 2007) Myndiggjøringsresultat Sykdomsaspekter Håndterer sykdommen bedre Psykososiale aspekter Livskvalitet Mestre negative følelser Bedre tilpasning - mindre stress ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

28 Myndiggjøringsresultat Evne til å identifisere behov og psykososiale ferdigheter Oppnå selvvalgte mål Få og opprettholde motivasjon Ferdighetsutvikling - bli mer kompetente i forhold til seg selv og i relasjon med andre ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

29 Individuell plan handler om å skape sammenheng i livet Bruker ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

30 Videre forskning Sammensatt brukergruppe med ulike behov for IP (1) Hvilke pasienter kan oppnå økt livskvalitet og myndiggjøring ved egen pc og brukerstøtte? (2) Kan en oppnå kvalitetsforbedringer i IP ved å ansette kompetente brukerlærere? ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling solfrid.vatne@himolde.no

31 Sammendrag av presentasjon av presentasjon av prosjektet er et pilotprosjekt som er initiert av og utvikles i Regional enhet Rehabilitering, Stavern. Enheten er en del av Spesialsykehuset for Rehabilitering (SSR). Sentrale dokumenter som Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering og Tiltaksplan for rehabiliteringstjenester i Helse Sør, peker på utfordringene når det gjelder koordinering, oversikt og tilgjengelighet til rehabiliteringstilbudene i kommunene, helseforetakene og i regi av private rehabiliteringsinstitusjoner. Dette fører blant annet til at pasient/bruker ikke får de rehabiliteringstilbud de har behov for og at ressursene ikke utnyttes optimalt. Overnevnte strategi peker også på viktigheten av at informasjon skal være tilgjengelig for alle. Flertallet av pasientene er aktive brukere som ønsker å få informasjon slik at de selv kan ta ansvar for å fremme egen helse. Dette stiller krav om god pasientinformasjon, noe som også er lovpålagt gjennom blant annet Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven. Samhandling er sentralt innenfor rehabilitering, fordi brukerne ofte er avhengig av tjenester fra flere aktører og på ulike forvaltningsnivåer. Kvaliteten i tjenestene er derfor avhengig av at det legges til rette for god samhandling og at aktørene utvikler funksjonelle samhandlingssystemer. Hensikten med er å utvikle et nettbasert informasjonsverktøy som skal gi pasienter, pårørende og helsepersonell oppdatert informasjon og oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som finnes både i kommunene, helseforetakene og i regi av de private rehabiliteringsinstitusjonene i helseregion Sør-Øst. Nettstedet skal være et verktøy for å fremme innsats på lavest mulig omsorgsnivå LEON prinsippet. Utviklingen av nettstedet er et resultat av samhandling mellom aktørene i rehabiliteringsfeltet. Det er etablert en pilotgruppe med representanter fra kommuner, helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner og kontoret for Fritt Sykehusvalg. Pilotgruppen, prosjektledelsen og systemutviklere har utviklet et nettbasert registrerings- og oppdateringssystem. Kommuner, helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjoner inviteres til å registrere sine rehabiliteringstilbud på nettstedet. Implementering skjer fylkesvis. Prosjektet er i en pilotfase. Kommuner, helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjoner i Buskerud og Vestfold er registrert i Videre implementering våren og høsten Nasjonal helseplan og helsepolitikk bygger på en overordnet visjon om et tilgjengelig og likeverdig helsetilbud til alle. En gjennomgående strategi for å oppnå dette er å sikre bedre kvalitet på helsetjenesten gjennom mer samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene. Ved å få en samlet oversikt over rehabiliteringstilbudene både i kommunene, helseforetakene og i regi av private rehabiliteringsinstitusjoner, mener vi at kan bidra til en bedre samhandling mellom aktørene i rehabiliteringsfeltet og en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Et generelt trekk innen utviklingen av helsetjenesten er at pasientrollen blir sterkere. Pasienten er eksperten på egen situasjon og ønsker og er i stand til å medvirke i utforming og valg av behandling og rehabilitering. I dag er det et udekket behov for et informasjonsverktøy som kan gi aktørene både tilbyderne og brukerne en rask og ajourført informasjon om hvilke virksomheter, både i kommunen, i Regional enhet Rehabilitering (ReR) E-post: post@rehabilitering.net Org.nr Bankkonto: Postadresse: PB Stavern Tlf Fax Besøksadresse: Kysthospitalveien Stavern

32 helseforetakene og i regi av de private rehabiliteringsinstitusjonen, som kan være aktuelle i rehabiliteringen av den enkelte pasient/bruker. Utviklingen av er slik vi ser det et strategisk tiltak for en bedre ressursutnyttelse innen rehabiliteringsfeltet. Den vil være et viktig bidrag til en bedre koordinering og samhandling mellom aktører i ulike sektorer og på ulike forvaltningsnivåer. Og ved dette bidra til å gi pasient/bruker et mer optimalt rehabiliteringstilbud. 28. april Kari Mette Dukefoss Holte Informasjonsrådgiver/prosjektleder Regional enhet Rehabilitering (ReR) Spesialsykehuset for Rehabilitering Postboks Stavern Telefon / E-post: karimette.holte@rehabilitering.net Side 2 av 2

33 Terminologier i dokumentasjon 14. mai 2009 Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat

34 Innhold Litt om terminologier generelt Terminologirådets arbeid Diskusjon Ca kl 14: : Kaffe Om ICNP (anbefalt terminologi) Diskusjon

35 Historisk utvikling Florence Nightingale: den første som studerte variasjoner i resultater av sykepleie/medisin (den første statistiker) (Taylor, 1974). Carnevalli tradisjonen Verdensomfattende utvikling: EPJ krav om struktur Økonomi Økende viktighet av medisinsk klassifikasjon SPL: mål om å kunne kontrollere eget arbeid og personale NANDA 30 år siden: økonomisk godtgjøring

36 Terminologier Omfatter: begreper, begrepsrelasjoner, definisjoner og termer Terminologi er en samling med faglige begreper og uttrykk som oftest kalt termer (Språkrådet) Term er utrykk som navnsetter et begrep (ett eller flere ord, symboler) ( Termlosen 2001, Språkrådet) Begrep er i prinsippet uavhengig av språk og beskrives ved en rekke kjennetegn (definisjon)

37 Forholdet mellom begrep, tem, referent, definisjon Begrep Tre Arbre Term Referent Definisjon: flerårig plante med mer eller mindre høy og kraftig stamme og foredlet cellevev

38 Eks fra sykepleie: Begrep Sår wunde Term Referent Definisjon: Prosess i overflatedekkesystemet: Lesjon av vev vanligvis forbundet med fysisk eller mekanisk skade, med stadier gradert i samsvar med alvorlighetsgrad; avskraping, økt hudtemperatur, sårlukt, smerter rundt såret; rødt granulasjonsvev, gul fettnekrose, svart sår med nekrose (ICNP1.0)

39 Terminologier har som formål å bidra til en felles begrepsforståelse og dermed lette kommunikasjonen mellom ulike ledd i helsetjenesten og ulike faggrupper.

40 Sykepleiernes faglig språk 1. Muntlig språk vs formalisert og standardisert skriftspråk 2. Standardisert skriftspråk er ikke standardisering av sykepleien Spl. handlinger/tiltak styres av en plan og den kliniske vurderingen som gjøres En pasient blir ikke redusert til en prosedyre eller sykdom - Det er det tankesettet og holdningene våre som gjør 3. Kvalitet kan ikke defineres uten data - Data som ikke er standardisert kan ikke sammenlignes (June Clark, 2003)

41 En pasient Fem sykepleieres utsagn Pasienten har problemer med å få i seg nok mat Pasienten har behov for oppfølging på grunn av kvalme og dårlig matlyst Pasienten er kvalm og orker ikke å spise Pasienten har ikke appetitt, spiser ikke nok Pasienten har dårlig matlyst

42 Språk - kunnskap If you cannot name it, you cannot practise it, control it, teach it, research it, finance it or put it into public policy. (Norma Lang, 1992)

43 Nødvendig med formelt språk for å beskrive sykepleie Bedre og mer effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell (felles forståelse) Sammenligne like med like for kvalitetsforbedring og evaluering av informasjon EPJ: koding for registrering, gjenfinne, analysere, og dele klinisk informasjon (Meerabeau, Casey & Old, 1997) Generere ny kunnskap via forskning Utdanning av sykepleiere Videreutvikling av informasjonssystemer (Goossen et al 1996)

44 Terminologier kan gi oss data til Å vurdere faglig kvalitet, gi retning for videre kunnskapsutvikling, f.eks svar på hva sykepleier bidrar med til pasientresultater Administrative og politiske formål, f.eks oversikter over ressursbruk i sykepleien - refinansiering Kvalitetsindikatorer Å synliggjøre sykepleiernes bidrag i samfunnet kan skape en bedre forståelse for vårt arbeid.

45 Felles forståelse og bruk av begreper Ved definisjon Bedre samhandling Økt pasientsikkerhet Økt kontinuitet Økt kvalitet av helsehjelp, inkludert sykepleie til den enkelte pasient.

46 Over til NSF og terminologier

47 NSF s ehelsestrategi Målsetning om sykepleieterminologi: overordnete prinsipper for bruk og videreutvikling er etablert kunnskap er tilegnet er implementert og videreutviklet relevante og pålitelige data om utøvelse og resultater av sykepleie er synliggjort og benyttes i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk praksis.

48 Hensikten: Terminologiråd sørge for en fremtidsorientert vurdering og anbefaling som bidrar til å sikre god kvalitet, kontinuitet og sikkerhet i dokumentasjon av sykepleiernes planlagte og gjennomførte helsehjelp.

49 Rådet sammensetning Elin Albrigtsen, Virksomhetsleder,Tromsø kommune Asbjørn Finstad, Prosjektleder, Drammen kommune Marianne Fossum, Universitetslektor og Phd student, U. i Agder Heidi S. Glomsås, Fagkonsulent,Nes kommune i Akershus Ragnhild Hellesø, postdoc ISV Anne Moen, førsteamanuensis, ISV, UiO Ann Kristin Rotegård, Phd student, Rikshospitalet og representant for NSFID Ulf Rønneberg, Virksomhetsleder, Kragerø kommune Sissel Skarsgaard, prosjektleder elin-k, NSF Hildur Thingnes, Oversykepleier, Helse Førde Elisabeth Ursfjord, Avdelingssykepleier, UNN Lisa Øien, Høgskolelektor, Høgskolen i Narvik Grete Bach, observator, rådgiver KITH Kathryn Mølstad, seniorrådgiver, fagpolitisk avdeling NSF

50 Arbeidsprosess Gjennomgang av litteratur og forskning Gjennomgang og innhenting av erfaring, ekspertise Beskrive og diskutere hva som er viktig for klinisk praksis for å sikre pasienten Innhente og utvikle kriterier (internasjonalt og nasjonalt definerte krav) prioritere kriterier Evaluere den enkelte terminologi basert på kriterier

51 Vurderingskriterier Komplett og dekkende Mulighet for videreutvikling, deltagelse, eierskap Pasientperspektiv, medvirkning Synonymer Syntaks og kombinasjonsregler Unike koder Definisjoner Hjelpeord Hierarki og arv

52 Resultat av terminologirådets vurdering 1. ICNP refereranseterminologi (31) 2. SNOMED CT refereranseterminologi (28) 3. NOC Sykepleieresultater (14) 4. NIC Sykepleieintervensjoner (13) 5. CCC Hjemmesykepleie (13) 6. ICF Funksjonsevne til pasienten (11) 7. NANDA: Sykepleiediagnoser (9)

53 Utfordringer Terminology models are not used by health care practitioners, but are used behind the screen by those who develop computerized terminologies (Christensen, J. ACENDIO conference 2003)

54 Utfordringer Mange forskjellige systemer i bruk for å beskrive sykepleie: forskjellige termer beskriver samme begrep samme term kodes og defineres forskjellig Sammenligninger mellom profesjoner og innad i sykepleien er umulig (gjenbruke data)

55 Utfordringer Ikke alle er opptatt av at sykepleiebegreper er viktig for dokumentasjon Anbefalingen har ingen påvirkningskraft før helsedirektoratet kommer på banen (ansvarsfordeling mellom NSF og direktoratet). Oversettelser -- Utvikling

56 Hva med de som bruker NANDA og NIC? Det er ikke tatt stilling til NSFs bidrag til nye versjoner av NANDA og NIC ehelse startegien gjelder til 2013 NSFID- faggruppe

57 Løsninger 1. En terminologi for hele sykepleietjenesten 2. Kryss-mappe terminologier 3. Bruke referanseterminologi (interlingua- internationalt språklig hjelpesystem): beskrive alle begrepene og semantiske sammenhenger (SNOMED CT) 4. En terminologimodel som fungerer som en spesifikasjon for terminologier rammeverk hvor terminologi begreper kan være representert. (ISO modell for spl.diagnoser og -tiltak) (Hardiker et al 2000; Hardiker, 2001; Casey, 2000). ICN versjon 1 basert på 4 og 3 - Ser ut til å få ansvar for å utvikle sykepleiebegreper i SNOMED CT

58 Diskusjon

59 International Classification for Nursing Practice (ICNP ) Versjon 1 Versjon 1.1

60 Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Utviklet av International Council of Nurses. 133 sykepleierorganisasjoner. Begynte i 1989.

61 ICNP Historikk 1996: Alfaversjon Oversatt til 16 språk 1999: Betaversjon Oversatt til mer enn 20 språk 2005: Versjon 1. Oversatt 2007: Versjon 1.1 Oversettelsen startet 2009: Versjon 2. Lanseres juli

62 ICNP - kan beskrive Sykepleiefenomen, fokus, spl.diagnoser Handlinger Resultater

63 Sykepleiefokus Områder som er relevant for sykepleie Undervisning Kunnskap Mestring Utholdenhet Angst Renhold Blodtrykk Svelging Ensomhet Flom Velstandsnivå

64 ICNP og WHO Nylig blitt medlem i paraplyorganisasjonen WHO Familiy of International Classifications, sammen med ICD10 og ICF. ICN gjennom ICNP samarbeider med Verdens Helse Organisasjon (WHO) med globale helseproblemer.

65 ICNP : Visjon Å ha sykepleiedata tilgjengelig og i bruk i helseinformasjonssystemer over hele verden

66 ICNP : Formål Skape et felles språk for å beskrive største delen av helsetjenesten, sykepleietjenesten. Bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og nivåene i helsetjenesten Representere lokal praksis, på tvers av språk og spesialområder Beskrive helsehjelp og sykepleiepraksis i forhold til enkeltpersoner, familier og samfunn i hele verden

67 ICNP : Formål 2 Muliggjøre sammenligning av data på tvers av pasientgrupper, ulike rammer, geografi og tid. Stimulere forskning gjennom lenker til helsedata Fremskaffe data om sykepleiepraksis for å påvirke helsepolitikk

68 Referanseterminologi Et system som kan inneholder ulike benevnelser på de samme begrepene (innholdsmessig) og forholdene mellom dem Binder sammen / oversetter / mapper ulike klassifikasjonssystemer/applikasjonssystemer

69 Begreper relasjoner i en begrepsbasert terminologi Disorder A concept based terminology Inflammation Throat disease Lung disease Tumor Cancer "Is a" relation Tonsillitis Pneumonia Benigne tumor in throat Throat cancer Lung cancer

70 Harmonisering av termer og begreper Et begrepssystem må aldri overføres direkte til et annet språk Det er verken mulig eller meningsfylt å harmonisere termer og termsystemer på forskjellige språk før begrepene er harmonisert Eks. Wrist (eng) håndledd (no) Vrist (no) instep (eng) (Språkrådet, 2001)

71 Multi-axial struktur Termer fra mange akser kan kombineres til setninger Understøtter tanken om et felles rammeverk lar seg cross-mappe til eksisterende begreper Høyner muligheten for å uttrykke seg følsom for variasjoner i språk og kultur

72 Aksene Tid Fokus Lokalisasjon Middel Handling Vurdering Klient/Motakker av helsehjelp

73 Retningslinjene for å danne ICNP utsagn ble utviklet ved bruk av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen: Integrering av en modell for referanseterminologi for sykepleie (ISO 18104, 2003).

74 Kombinere begreper for å lage et utsagn Tid Fokus Lokalisasjon Middel Handling Vurdering Klient/Motakker av helsehjelp (Pasient)

75 Sykepleiefenomen / -diagnose Må inneholde en term fra Fokusaksen en term fra Vurderingsaksen Kan inneholde tilleggstermer ved behov fra fokus, vurdering og de andre aksene (individualisering/spesifisering)

76 Tid Kronisk sår på høyre fot,5 cm Fokus: Sår diameter Lokalisasjon: Høyre fot Middel Handling Vurdering: Kronisk, Størrelse: 5 cm i diameter Klient/Motakker av helsehjelp (Pasient)

77 Risiko for perioperativ leiringsskade Tid Fokus perioperativ leiringsskade Lokalisasjon Middel Handling Vurdering Risiko Klient/Motakker av helsehjelp (Pasient)

78 Akutte stikkende smerter, nivå 5 VAS, i forbindelse med gange i trapp Fokus: smerter Vurdering: akutt stikkende- nivå 5 VAS- Vurdering(situasjon/tid): I forbindelse med gange Vurdering(situasjon/tid): I forbindelse med gange i trapp

79 Må inneholde Tiltak/Intervensjoner en term fra Handlingsaksen minst én Målterm(nedslagsfelt/fokus for handling). En målterm kan være en term fra hvilken som helst akse, bortsett fra Vurderingsaksen Kan inneholde: tilleggstermer fra Handling eller hvilken som helst annen akse (Spesifisering/individualisering)

80 Undervise om sårstell og sår tilheling (Versjon 1.1) Tid Fokus (for handling/målterm): Sårstell og tilheling Lokalisasjon Middel Handling: Undervise Vurdering Klient/Motakker av helsehjelp

81 Administrere profylaktisk tiltak Tid Fokus (for handling/målterm): profylaktisk tiltak Lokalisasjon Middel Handling: Administrere Vurdering Klient/Motakker av helsehjelp

82 Gi mor muntlig og skriftlig (brosjyre) informasjon om brysthygiene og pumping av brystene alene på rommet to dager før utskrivelse Tid: 2 dager før utskrivelse Fokus (for handling/målterm): bryst-hygiene og laktasjon ved hjelp av brystpumpe Lokalisasjon: på rommet Middel: muntlig og skriftlig (brosjyre)l Handling: kommunsere/undervise/instruere Vurdering Mottaker av tiltaket: Mor

83 Problem: Kronsik sår på høyre fot Tiltak: Undervise om sår-behandling og sår tilheling Inspisere /observere sårsted Vurdere sårstell og sårtilheling Vurdere, behandle og dokumentere sårsmerte Ønsket resultat: Økt/forbedret kunnskap om sårstell Økt/forbedret sårtilheling

84 Utvikling kataloger Tilslutning til behandlingen (WHO) Mental helse Pallativ omsorg Kardiovaskulær sykdom (hjertesvikt) HIV/AIDS (hjemmesykepleie) Onkologi Familiehelse Kvinnehelse Urininkontinens Hjemmetjenesten (Scotland)

85 Versjon 1.1 Negative diagnostic phenomenon: Eks: Svekket evne til å utføre påkledning og personlig stell Positive diagnostic phenomenon: Positive diagnostic phenomenon: Eks: Økt evne til egenomorg Forberedt på positiv foreldrerolle Effektiv individuell mestring

86 Forskning ICNP tilrettelegger for Rapportering Aggregering Revisjon Kvalitetsforbedringer Link til sykepleieutdanning Link til fagpolitikk (sykepleiefaglig såvel som helsefaglig)

87 Diskusjon

88 Prosjekt i helsevesenet, en krig med gitt utfall? (!)

89 EPJ enhetsleder (7+2 pers) Rådgiver kvalitet IT videregående Hvem er jeg? Sykepleie Hjerteovervåkningen OU prosjekt poliklinikk IKT prosjekter Implementering PAS IKT avdelingen Prosjekter vedr EDI

90 Hvorforblir det krig? Einstein Freud Mennesket er i besittelse av to ekvivalente drifter erosdriften, den "konstruktive", som balanseres av den mer "destruktive aggresjonsdriften. Vårt behov for å drepe er altså grunnleggende forankret i menneskets psyke. Brevveksling mellom A.Einstein og S. Freud hentet fra boken hvorfor krig?

91 Hvorfor blir det krig? Tradisjonelt bunnet kriger mest i kamp om territorier. I dag står denne kampen mer om ressurser enn om territorier. Krig og fred, Norsk Folkehjelp Laila Arntzen

92 Hvem er din motstander? Hva er det du invaderer? Hvorfor forsvarer de seg? Hensikten er jo god! Hvorfor taper vi krigen?

93 Hvordan utvikler vi helsevesenet?

94 Don quishot Alonso Quijano Reiser ut på eventyr og sloss for en god sak og følger de gyllne ridderregler! Konfronteres med kontrasten mellom idealet og virkeligheten. Hensikten er god men rustningen er rusten, Hesten er et slitent gammelt åk og den stolte væpner er en venn og nabo. Men Don Quijote forveksler vindmøller med onde kjemper

95 Gjør vi det med en samlet kraftmot et klart mål der vi utnytter de ressursene vi har i egne rekker? Eller gjør vi det som mikroorganismersom går til krig på en stor kropp?

96 Helsevesenet er fullt av antistoffer mot prosjekter Hva er et antistoff? Antistoffene kan ikke direkte ødelegge mikroorganismer eller andre fremmede substanser, men "avmerke" mikrorganismer slik at spesielle dreperceller (makrofagene) kan ta dem! Naturfag.no

97 Besluttnigstaker? Prosjektleders rolle?

98 Hva var mitt prosjekt? Skulle innføre DIPS operasjonsplanlegging og fikk beskjed om: at dette er lett! det blir ikke noe stort prosjekt! det er ingen motstand! du vil bli tatt godt i mot! alle avdelingssjefene er med deg!

99 Og vi fulgte læreboka. Standard prosjektledelse Styringsgruppe med klar myndighet Et klart mandat Godt med ressurser Grundig forprosjekt Profesjonell hjelp fra A-2 Misunnelsesverdig!

100 Men hva gikk galt?

101 Hvavar egentlig prosjektet mitt? å endre kirurgenes adferdfor å produsere i henhold til produksjonsmålet på sykehusets kirurgisk avdeling? å effektivisere sykehusets pengemaskin?

102 Noen var for prosjektet, mens andre var helt klart i mot!

103 Hvem var de store Bukken Bruse? Hvem hadde vi med oss? den minste eller største Hvem hadde vi i mot oss? den minste eller største

104 Når de store bukkene kommer skal du passe deg! Prosjektet (trollet) ble stanget ned (nesten) Forsvaret var for sterkt og vi ble tvunget til retrett motstanderen var sterkere enn vi trodde og styringsgruppen hadde ikke tilstrekkelig styrke

105 Hvem allierte vi oss med for å overleve når det blåste? Mammaene og enhetsledere i avdelingene etterstrever harmonifor alle og vil alle vel har ingen egen agenda fyrtårnsom står opp for deg også når du fyrtårnsom står opp for deg også når du ikke er til stede og når det blåser

106 Men hvordan fikk vi et konstruktivt utfall? Selv om prosjektet ble vingeklippet fikk vi anledning til å fortsette på deres arenadvs. i 3-møtene og vi ble ikke lenger sett på som fremmedlegemer. Vi fant noen gevinster (mål) for de store bukkene Avslutte programmet innen Klokking av operasjoner Letter å få oversikt for kirurg

107 Hva har vi lært? Vi har hatt et prosjekt som ble stanget ned, men som har gått videre fordi vi har fått innpass i miljøet Erkjenn at ditt prosjektet er et fremmedlegeme IT-prosjekter i helsevesenet har små ressurser og møter sterke forsvarsmekanismer

108 Hvordan skal vi lykkes i helsevesenet? Helsepolitiske mål må transformerestil mål som gir gjenklang hos den store bukken bruse. Dette må gjøres gang på gang og tilpasses hver enkelt situasjonfor å opprettholde engasjement hele veien til mål!

109 Hva er et vellykket prosjekt? Om opprinnelige mål ikke nås fullt og helt er det alltid et nederlag?

110 Råd til deg som prosjektleder Forstå miljøet du kjører prosjektet i Tenk langsiktig og ambisiøst og operer kortsiktig. Involver og informer de ansatte og få de store bukkene bruse med deg. Sørg for å ha muligheter for justeringer i prosjektet

111 Råd til deg som prosjektleder Synliggjør at du vil godt! Tilpasse deg kulturen du skal jobbe med Forberede deg for innvendinger -det kan komme innvendningerdu ikke tenkt på, utnytte dem så lenge de fører prosjektet fremover! Bestikkelser fungere Kaffe & kake fungerer alltid!

112 Takk for oppmerksomheten M agnus W eiby

113 Nettsted med oversikt over rehabiliteringstilbud i Helse Sør-Øst Kari Mette Dukefoss Holte Spesialsykehuset for rehabilitering (SSR) 1

114 BAKGRUNN Manglende koordinering og oversikt over rehabiliteringstilbudene for pasienter, pårørende og helsepersonell Uhensiktsmessig ressursutnyttelse Lite tilgjengelig informasjon Tilfeldige pasientforløp 2

115 BAKGRUNN OG STYRENDE DOKUMENTER Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Mandat Spesialsykehuset for rehabilitering/regional enhet Rehabilitering. - Kartlegge og inneha god oversikt over rehabiliteringstilbudene i regionen i forhold til kapasitet, kvalitet og kompetanse i helseforetakene, institusjoner som har avtale med Helse Sør RHF og primærhelsetjenesten - Ansvar for innholdet i helseregionens nettside om rehabiliteringstilbud Tiltaksplanen for rehabiliteringstjenester i Helse Sør, 2006 (tidshorisont på 5 år) Felles rammeverk for nettbasert kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten - målsetning om en samordnet og brukertilpasset kommunikasjon på nett 3

116 HENSIKT skal være et informasjonsverktøy som skal gi oppdatert informasjon om hvilke rehabiliteringstilbud som finnes i kommuner, helseforetak og i regi av private rehabiliteringsinstitusjoner i helseregion Sør-Øst 4

117 PILOTGRUPPE Ringerike Sykehus HF (2) Modum kommune (2) Krødsherad kommune (1) Vikersund kurbad (2) Fritt Sykehusvalg (1) + ekstern veileder 5

118 KVALITETSKRAV TILGJENGELIGHET BRUKERTILPASSET NYTTIG INNHOLD SAMORDNET OG HELHETLIG Felles rammeverk for nettbasert kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet) 6

119 Prosessen = ReR = Kommune/Helseforetak/institusjon Internett Invitasjon til registrering Registrering - Om institusjon - Avdelinger - Behandling no Godkjenn Oppdatering - Minimum hver 8.uke - Melding om oppdatering på e-post 7

120 Eksempel SØK 8

121 RESULTATSIDE 9

122 Status mai 2009: Teknisk løsning, registrerings- og oppdateringssystem er ferdig utviklet Kommuner, HF og rehabiliteringsinstitusjoner i Buskerud og Vestfold er registrert Fremdriftsplan: Nettstedet integreres i den nye regionale koordinerende enheten (R-KE) - fra 1. juni Implementering fylkesvis høsten 2009 Overgang til ny teknisk løsning/felles publiseringsplattform høsten 2009 Ny nettside R-KE og lanseres ultimo

123 PROSJEKTETS RELEVANS OG NYTTEVERDI Bedre ressursutnyttelse Bedre pasientforløp Tilgjengelig og brukertilpasset informasjon Økt fokus på fagområdet rehabilitering Bedre kommunikasjon Bedre samhandling 11

124 Midt i kjernen av helsepolitikk Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene. (Pressemelding, HOD ) Bjarne Håkon Hanssen 12

125 RIKTIG TILBUD PÅ RETT STED TIL RETT TID MED GOD KVALITET I RETT MENGDE 13

126 Kontaktpersoner: Kari Mette Dukefoss Holte Tina Berglie Aktuelle lenker: Besøksadresse: Kysthospitalveien Stavern Telefon:

127 Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie ehelsefonferanse 13.mai 2009

128 Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe Julnes Veileder: Førsteamanuensis Solfrid Vatne Referansegruppe med Helseforetaket Nordmøre og Romsdal ehelsefonferanse 13.mai 2009

129 Bakgrunn Nasjonale føringer offentlige utredninger Helhetlig omsorg som overordnet tenkningsgrunnlag Helse som subjektiv dimensjon: pasientperspektivet objektiv dimensjon : sykepleieperspektivet VIPS modellen ehelsefonferanse 13.mai 2009

130 VIPS modellen Velbefinnende Integritet Profylakse Sikkerhet Sykepleieanamnese Kontaktårsak Helsehistorie/pasient erfaring Nåværende pleie/ hjelpetiltak Overfølsomhet Sosial bakgrunn Livsstil Pasientstatus UNDERSØKEORD Sykepleiediagnose Forventet resultat /sykepleiemål Sykepleietiltak UNDERSØKEORD Sykepleieresultat Sykepleie epikrise og informasjons-overføring ehelsefonferanse 13.mai 2009

131 Metode Intervju og analyse av sykepl. dokumentasjon Utvalgkriterier Halvstrukturert intervju av 12 pasienter innlagt på to middels store sykehus i Norge Utskrift av sykepl. dokumentasjonen fra EPJ Innholdsanalyse av begge datakilder strukturert etter VIPS modellens hoved og undersøkeord Kvales(2005) tre analysenivåer : selvforståelse, kritisk common sense forståelse og teoretisk forståelse ble anvendt i dataanalysen ehelsefonferanse 13.mai 2009

132 Hovedresultat Pasientene var svært opptatt av å fortelle om sin helsehistorie/anamnese Sykepleierne dokumenterte lite pasient opplevelse under helsehistorie/anamnese/innkomstnotat i EPJ Ulik terminologibruk ehelsefonferanse 13.mai 2009

133 Sykepleie anamnesen i VIPS modellen og i sykehuset: ulik og lik Kontaktårsak Helsehistorie/pasient erfaring Nåværende pleie/ hjelpetiltak Overfølsomhet Sosial bakgrunn Livsstil terminologi Innkomstnotat Aktuelle historiske opplysninger som har betydning for nåværende sykepleie til pasienten VIPS modellens begreper Anvendt ulikt på de ulike avdelinger

134 Tidligere erfaringer med helsevesenet er viktig for pasienten en del av anamnesen Pasienten : det kjentes sånn at pekefingeren ikke kunne brukes til å smøre på brødskiva, den var vissen og rar og doktor`n sa det ikke var noe å bry seg om.men jeg ga med ikke, for det begynte å gjøre vondt, og da gikk jeg til en annen..hvor jeg fikk en medisinsk diagnose og behandling.ja jeg har mye smerte.. Sykepleiedokumentasjon: den medisinske diagnosen samt ulike operative inngrep ehelsefonferanse 13.mai 2009

135 Jobben er viktig for pasienten en del av anamnesen Pasienten: Det største savnet mitt er at jeg ikke har kunnet fortsette i den jobben jeg har hatt, bedriften gikk nedenom og hjem da jeg ikke klarte å være der på grunn av sykdommen jeg trodde jo jeg skulle bli frisk og solgte ikke med en gang ja det er en sorg jeg har Sykepleiedokumentet: Ingen beskrivelse ehelsefonferanse 13.mai 2009

136 Familien er viktig for pasienten - en del av anamnesen Pasienten: Det har vært en vanskelig tid med både meg og mannen min som ble syk. Jeg har hatt mye å gjøre med å ta meg av moren min etter at faren min døde - det ble for mye å holde på med så vi bestemte oss for å selge å finne noe enklere Sykepleiedokumentas jon: Ektemannen har fått en alvorlig diagnose, og faren som hun hadde et godt forhold til, døde for ett år siden. Hun har siden da tatt seg mye av sin mor. Videre har de nettopp solgt et hus som det har vært mye opprydning med ehelsefonferanse 13.mai 2009

137 Resultater knyttet til anamnesen slik pasienten utrykker det: Pasienten har kunnskap om medisinske diagnoser, symptomer og behandling Pasienten er opptatt av : Psykiske reaksjoner på sykdom og lidelse Erfaringer med helsevesenet Betydning av familien og det sosiale nettverk ehelsefonferanse 13.mai 2009

138 Resultater knyttet til anamnesen slik sykepleieren dokumenterer det : Sykepleieren anvender fritekst og standardisert tekst Sykepleieren er opptatt av medisinske diagnoser, symptomer og behandling ehelsefonferanse 13.mai 2009

139 Hvorfor? Er pasientanamnesen undervurdert? Har sykepleieren kunnskapen om pasientens helsehistorie men skriver den ikke ned? VIPS modellens begreper synes problematisk er dette et kategoriseringsproblem? Nedtegnes anamnesen av andre yrkesgrupper som legen? Ikke sykepleierens anliggende? Er de dyktigere til å dokumentere dette i psykiatrien og i eldreomsorgen? Tiden strekker ikke til? ehelsefonferanse 13.mai 2009

140 Forslag til forbedringer: VIPS modellens begreper anvendes, men at Begrepene forbedres ved at: Innkomstnotat som standardisert tekst erstattes med pasientanamnese. Hovedsøkeordet pasientanamnese skal inneholde kun undersøkeordene kontaktårsak og helsehistorie, Det legges til rette for fritekst i den standardiserte teksten Pasientperspektivet forbedres ved at: Legge til rette for at pasienten får fortelle sin helsehistorie Pasientanamnesen skal innebefatte både sykepleiens og pasientens erfaringer og reaksjoner relatert til den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjon både subjektive og objektive dimensjoner. ehelsefonferanse 13.mai 2009

141 Kommentarer eller Spørsmål?

142 Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård

143 Historikk Dokumentasjonsgruppe på RH siden 2001 Medakis prosjektet VIPS- modellen Arbeidsgruppen

144 Mandat for gruppen Retningslinjer for veiledende sykepleieplan Retningslinjer for forventet forløp Kravene til elektronisk pleieplan Råd om terminologisystem i elektronisk pleieplan Suksesskriterier for innføring av elektronisk pleieplan Endret EK retningslinje for dokumentering av sykepleie på nivå 1 basert på elektronisk pasientjournal

145 Metode Fellesmøte Heldags og halvdags arbeidsmøter Smågrupper Tilgjengelig kunnskap Litteratur Erfaringskunnskap Seminarer og konferanser EK kvalitetssystem

146 Resultat EK retningslinje Forventet Forløp FF EK retningslinje for Veiledende pasientplan: Sykepleie VPS

147 FF: definisjon Overordnet administrativt system med: Kart over pasientens gang gjennom sykehus for en pasientkategori Angivelse av forventet resultat og mål i de ulike fasene i behandlingeforløpet Tverrfaglig Kunnskapsbasert Angi beregnet ressursbruk

148 Faser i pasientens gang gjennom sykehuset Ventetid Innkalling Behandling Søknad Mottak Begynnende rehabilitering Forberedelse til utskriving Overflytting til annen enhet Forberedelse til undersøkelse og behandling

149 Pasientens gang gjennom sykehuset Fase: Kommunikasjon Kunnskap, kunnskapsutvikling Respirasjon, sirkulasjon Ernæring Eliminasjon (her kommer resten av VIPS søkeord Sengekategori forordninger prøver & u.s. andre tjenester Delmål Mål:

150 VPS: bakgrunn Variasjoner av definisjoner/beskrivelser av veiledende pleieplaner (Mølstad, 1998; 5.Ehnfors, 2000; 15. Socialstyrelsen, 2006;veileder NSFID) Internasjonal standard for implementering av sykepleieterminologi i EPJ, ISO FIDS Obligatoriske elementer Tilleggs elementer (International Standard Organization (2003), the ISO 18140:2003 International Standard, Health informatics- Integration of a reference terminology model)

151 VPS: definisjon Forhåndsdefinert innhold m/ konkrete, sannsynlige og relevante konkrete, sannsynlige og relevante sykepleiediagnoser tilhørende tiltak forventede resultater/ kvalitetsmål for en pasientgruppe eller pasientsituasjon

152 VPS: hensikt Reflektere faglig nivå Gi retning og grunnlag for vurdering og tilpasning av individuell sykepleie Sammen med pasienten og inkludere pasientens perspektiv. Danne grunnlag for tverrfaglig og helhetlig pasientforløp Må oppfylle kravene i lovverket /journalforskriften.

153 VPS: innhold VIPS modellen Sykepleie anam nese K ontaktårsak H elsehistorie/ pleieerfaring N åvæ rende sykepleie O verfølsomhet Sosial bakgrunn Livsstil Generelle opplysninger Informasjonskilde Pårørende Samtykke D iverse opplysninger Pasientansvarlig sykepleier Pasientstatus K om munikasjon Kunnskap/ utvikling R espirasjon/ sirkulasjon Ernæ ring Elim inasjon Hud/vev Aktivitet Søvn Smerte/ sanseinntrykk Seksualitet/ reproduksjon Psykososialt Å ndelig/kulturelt Velvære Sam m ensatt status M ål/ forventet resultat Sykepleietiltak M edvirkning Informasjon U ndervisning Støtte M iljø Stell/egenomsorg Trening O bservasjon/ overvåkning Spesiell pleie Legemiddelhåndtering K oordinering Sykepleiediagnose Sykepleieresultat Inform asjons utveksling Intern overflytting Sykepleie-epikrise

154 Obligatoriske elementer i en sykepleiediagnose I følge ISO strukturen er to elementer obligatoriske: fokus og vurdering av fokuset Et eksempel er: Smerter i forbindelse med gange

155 Tilleggselementer i sykepleiediagnosen Tilleggselementene konkretiserer og spesifiserer (ved individualisering av en veiledende plan) Akutte stikkende smerter, nivå 5 VAS, i forbindelse med gange i trapp

156 Forventet resultat/mål Spesifikke og målbare Beskrive hvilken helsestatus, funksjonsnivå, tilstand vi forventer pasienten skal være i Baseres på pasientens/pårørendes forventninger og prioriteringer Realistiske Tidsangitte

157 Tiltak (intervensjon) Obligatoriske elementer: Handlingen Det handlingen retter seg mot eller innholdet av handlingen. Eks: Stell av leggsår Tilleggselementer: hjelpemidler, veien tiltaket/ innholdet skal gjennom, stedet/ strukturen mottaker av tiltaket Sårstell med saltvannsomslag på venstre legg tre ganger om dagen

158 ICNP (International Classification of Nursing Practice) Hele sykepleieprosessen/kunnskapen samlet i ett system Begreper: forskjellige deler av sykepleiepraksis, på tvers av spesialiteter, språk og land og kulturer Fleksibilitet funksjonalitet Synonymer pasientmedvirkning Kryss- mapping av lokale termer / språk og eksisterende terminologisystemer Detaljer Mindre sårbart for endringer underveis Opprinnelig hensikt: global terminologi samlende Medvirkning i revidereing / utvikling WHO Family of International Classification ICD10 og ICF Veiledende pasientplaner (spl)/ kataloger

159 FF vs VPS Forventet Forløp forventede pasientresultater i de ulike fasene av pasientforløpet der alle faggruppene arbeider mot forventet resultat for den enkelte fase og hele sykehusoppholdet Veiledende pasientplan: sykepleie konkrete, sannsynlige og relevante sykepleiediagnoser med tilhørende kunnskapsbaserte tiltak og forventede resultater/kvalitetsmål for en pasientgruppe eller pasientsituasjon

160 FF vs VPS forts v/ justeringer av forløpet eller større avvik på ett eller flere funksjons-/statusområder: i) dokumentere avvik fra det forventede forløp ii) justere / endre individuell sykepleiepleieplan

161 Henvisnin Innleggelse Forberedelse til u.s. + behandling Behandling Begynnende rehabilitering Forventet pasientstatus /resultat (tverrfaglig) Kunnskap /kunnskapsutvikli ng Respirasjon/sirkulasjon Ernæring Eliminasjon osv Delmål /forventet resultat for den enkelte fase: Pasientplan: medisin Pasientplan: fysioterapi Pasientplan: andre helsefaglige grupper Veiledende pasientplaner: sykepleie med predefinert og individualiserte Diagnoser Mål /Forventet resultat Tiltak

162 Respirasjon/ sirkulasjon Hovedmål: Opprettholder spontanventilasjon m/god hostekraft. Kan puste dypt + hoste effektivt, SaO2>93 m/ O2-tilførsel. Sykepleiediagnose Mål Tiltak Risiko for redusert hostekraft og O2 tilførsel r.t. kirurgisk inngrep og narkose Delmål: Puster uten hjelp Mestrer pusteteknikk, og kan bruke hostepute Har stabil BT/puls/respirasjon ved monitorering hver 1-2 t Hovedmål: Opprettholder spontanventilasjon m/god hostekraft. Kan puste dypt + hoste effektivt, SaO2>93 m/ O2-tilførsel. Trygge pasient og pårørende Informasjon Bruke avledningsteknikker som musikk, lesing, film og lignende Veilede i pusteteknikk og bruk av hostepute Observere hostekraft og pusteteknikk Monitorering av BT/P/resp hver 1-2 time

163 Veien videre? Behov for pasientplaner nivå 1 og 2 Faglig organ / Ekspertgruppe kvalitetssikrer innhold ift struktur og innhold Kunnskap om sykepleieterminologi Opplæring av ressurspersoner og fagutviklings-forskningssykepleiere Klinisk stige modul 2

164 Opplæring av sykepleierstudenter i EPJ og EDS Et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Østfold - SØ og Høgskolen i Østfold - HIØ Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse konferanse Tønsberg 13. mai 2009

165 Bakgrunn for prosjektet: Ikke tilfredsstillende opplæringstilbud til sykepleiestudenter i EPJ/EDS ut fra utviklingen/endring i spesialisthelsetjenesten. Frigjøring av praksismidler Felles søknad mellom skole og sykehus Tildelt over to perioder ( ) 2009)

166 Mål: Å utarbeide en modell for opplæring og undervisning i Elektronisk dokumentasjon av Sykepleie (EDS) og Elektronisk Pasient Journal (EPJ) i bachelourutdanningen i sykepleie ved HIØ. Delmål: Undervisningspersonalet ved HIØ har kompetanse i å undervise om EDS og EPJ. Det er kartlagt behov for IT-løsninger og behov for infrastruktur som skal til for at HIØ har tilgang til EDS og EPJ som opplæringsverktøy

167 Tiltak 1: 1. Kartlegging av behov for IT-løsninger Samarbeid med IT-avdelingene ved SØ og HIØ Kontakt med systemleverandør. Tre alternativer: - Knytte HIØ til kursbasen i EPJ ved SØ - Installere egen kursbase ved HIØ - E-læring i EPJ; installere dette ved HIØ

168 Våre anbefalninger Knytte HIØ til kursbasen i EPJ v/ SØ eller opprette egen kursbase ved HIØ av læringshensyn. Sterkt ønske om dette i høgskolen. Velvilje til dette i sykehuset, men store tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer Resultatet: Nedslående -store kostnader -uvilje fra leverandør

169 Utstyr Kostnader Pris Databaseserver Nødvendige lisenser Oracle Unix lisens? Lagring Konsulentbistand installasjon Programvare? Årlig vedlikehold? SUM 1. mill. +++

170 Svar fra leverandør Jeg har fått avklart at vi holder fast på at vi ikke tilbyr standard full DIPS til andre enn sykehus. Til utdanningsinstitusjoner tilbyr vi de ulike kursene i DIPS E-læring. "Vi gjør for øvrig oppmerksom på at våre kunder ikke har tillatelse til å distribuere testbaser til eksterne parter, heller ikke sykepleiehøgskoler."

171 Resultatet Innkjøp og installasjon av e-læring i DIPS Prosjektet oppfatning: Ikke det beste, men det var dette vi fikk til. Må gjøre det beste ut av det Se etter andre muligheter

172 Tiltak 2: Opplæring av lærere ved sykepleierutdanningen i EPJ/EDS Praktisk opplæring i datarom Deltakelse i utvikling av veiledende behandlingsplaner sammen med poster i SØ Hospitering i post Totalt har 16 lærere gjennomgått opplæringen.

173 Fokusgruppeintervju av lærere: Jeg ble så glad jeg, når jeg kom ut i praksis og fikk se hvordan det ble brukt. Jeg ble så glad og stolt på sykepleiefagets vegne Jeg synes at nå får vi synliggjort mye av sykepleien på en helt annen måte enn før. Hele verktøyet synes jeg blir forsterket og at man dokumenterer og synliggjør hva sykepleie handler om. Det var nesten så jeg jublet når jeg gikk hjem. Så, yes! Her er et verktøy som er mye, mye bedre enn de rapportene som jeg har vært med på å skrive i mange år, hvor det nesten ikke står noe. På en måte forplikter dette mer. Det er altså synlig når folk ikke gjør det de skal gjøre. Det ble lest gjennom og de kunne gå tilbake og se sammenhengen i ting på en helt annen måte. Da lå dokumentasjonen der fortløpende. Ja, du kunne fort danne deg et bilde på hvordan pasienten egentlig hadde det og hvordan gangen har vært. Jeg ble veldig, veldig glad altså. Jeg ble sånn oppløftet jeg.

174 Forts. evaluering Jeg tenker at alle lærere som har studenter, i hvertfall i somatikken på sykehuset, bør ha det minstekjennskap som jeg har nå. Det gjør noe med hvordan jeg kan snakke med studentene om det. Nå kan vi lage en arbeidsplan med arbeidskrav knyttet til praksisen som er mye mer skreddersydd det som foregår ute Bevisstgjøringen på hva er viktig å få med seg og hva kan du på en måte ta vekk- det var veldig allright. Jeg føler meg privilegert for at jeg får lov til å være med. Det er dønnn viktig for meg at jeg har den erfaringen!

175 Tiltak 3: Studieplanarbeid Det er utarbeidet en modell for opplæring i EDS og EPJ som strekker seg gjennom alle tre studieår, som inneholder Opplæring i verktøy med fokus på behovet for planlagt sykepleie Opplæring i klassifikasjoner og standardiserte begreper Opplæring i utvikling og bruk av veiledende pleieplaner Opplæring i EPJ ens logiske oppbygging og struktur

176 Rapportering Publisering av prosjektrapport planlegges september 2009 Hovedforfatter: Laila Hagen, HIØ

177 Fortsatt samarbeid! Felles mål! Felles ansvar! Samarbeid gir muligheter!

178 Takk for oppmerksomheten! Kontaktadresser for prosjektet: hf.no

179 Dokumentasjon som verktøy for ledelse og samhandling i sykepleiefaget Samarbeidsprosjekt mellom UiS og Sola DPS Anne Berit Eie Torbjørnsen

180 Nytt DPS Bakgrunn Erfaring fra forskjellige steder Nye muligheter Nytt dokumentasjonssystem Veiledningspost for sykepleiestudenter Anne Berit Eie Torbjørnsen

181 Ledelsesverktøy Opplæring av nyansatte Holdninger og verdier Faglig utvikling Kvalitetssikring Anne Berit Eie Torbjørnsen

182 Kommunikasjonsverktøy Mellom medarbeidere Mellom miljøterapi og individualterapi Interne samarbeidspartnere Eksterne samarbeidspartnere Anne Berit Eie Torbjørnsen

183 Undervisning/veiledning Opplæring av alle ansatte i Dips Egne grupper i psyk.divisjon som godkjenner veiledende planer Veiledningspost for sykepleierstudenter Anne Berit Eie Torbjørnsen

184 Kvalitetssikring Prosjekt hvor vi ønsker å systematisere revisjon ved hjelp av studenter Fagdager med evaluering av behandlingsplaner som utgangspunkt Anne Berit Eie Torbjørnsen

185 Miljøterapi Økt faglig bevissthet Sterkere fagidentitet Bevisstgjøring av taus kunnskap Presise, korrekte og enkelt tilgjengelige behandlingsplaner Anne Berit Eie Torbjørnsen

186 God behandling ikke godt nok Anne Berit Eie Torbjørnsen

187 NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009

188 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT er mulig mange gevinster er allerede realisert Kan noen tenke seg å redusere bruk av IKT IKT har allerede gitt store effekter på samhandling i helsesektoren Men. det er fortsatt store ubrukte potensialer En viktig forutsetning: Vi må vite hvilke effekter vi er ute etter Vi må ville! - 1 -

189 Hva vil jeg si noe om? Bruk av IKT i helsesektoren Ulike former for gevinster av IKT i helsesektoren Ser jeg noen gevinster og finnes det noen potensialer Eksemplifiseres ved bruk av EPJ (elektronisk pasientjournal) Bruk av EDS Betraktninger om uttak av gevinster ved IKT er en suksess eller ikke Fokus på effektuttak i løpet av prosjektgjennomføring Forutsetninger for å oppnå effekter fra IKT prosjekter - 2 -

190 Bruk av IKT i helsesektoren IKT brukes innenfor alle områder av helsesektoren: Dokumentasjon av behandling av pasienter (EPJ heri EDS) Støtte til arbeidsflyt og pasientadministrasjon Elektronisk samhandling på tvers av tjenester (elektroniske meldinger) Fjernbehandling - telemedisin Bruk av IKT som en integrert del av teknisk utstyr (for eksempel CT) Administrativ assistanse for personalhåndtering og øvrig drift av helsevirksomheter Oppslagsverk og informasjonsinnhenting som grunnlag i pasientbehandlingen Eksempler på vellykket bruk av IKT i helsesektoren er innenfor spesielle områder - f.eks bruk av medisinsk teknisk utstyr. Bruk av IKT i forbindelse med arbeidsprosesser og informasjonsflyt i pasientbehandling er et området med store uutnyttede potensial for helsevesenet og brukerne

191 Ulike former for gevinster fra IKT i helsesektoren Gevinster omfatter både økonomiske og kvalitetsmessige gevinster. Samfunnsnivå Effekt på helse i befolkningen / det enkelte individ Effekt på organisering av helsetilbudet Effekt på ressursutnyttelsen i det helsetilbudet som gis Den enkelte helsevirksomhet Effekt på pasientbehandlingen Forutsetning for å oppnå effekter -Vite hva vi vil oppnå Effekt på intern organisering, oppgavefordeling og samhandling -Jobbe målrettet Effekt på ressursutnyttelsen i det enkelte pasientforløp -Jobbe systematisk Effekt på samhandlingen mellom de ulike aktører i pasientforløpet Kvaliteten på tjenesten Effekt på den enkelte helsetjenesten som ytes Effekt på kompetanse hos den enkelte utøver Effekt på pasientens og pårørendes opplevelse av tjenesten Effekt på pasientens kunnskap og krav til tjenesten - 4 -

192 Urealistiske forventninger av IKT Urealistiske forventninger er en fiende for å oppnå suksess ved IKT - prosjekter Typiske fallgruber er: Skyhøye forventninger brukes ofte for å selge inn nye IKT løsninger Presenteres ofte ved gevinster som er vanskelig å oppnå Presenteres ofte med urealistiske lave kostnader, lite ressursbruk og kort gjennomføringstid Undervurderer krav til involvering og engasjement av ledere og medarbeidere Overfladiske ideer om gevinster Effektene er ikke konkretisert Effektene er ikke realiserbare Realisme er viktig for å oppnå suksess ved IKT innføring - 5 -

193 Innføring av EPJ (elektronisk pasientjournal) Eksempel på forventede effekter ved innføring av EPJ som benyttes som begrunnelse for prosjekter Forventede forbedringer: Kan gi følgende gevinster: Økt dokumentasjonskvalitet. Bedret informasjonsflyt Forenkling av arbeidsprosesser. Bedre kvalitet på rapportering Harmonisering og standardisering Bedre planlegging og styring. Høyere behandlingskvalitet Mer fornøyde pasienter Kortere liggetid Mer fornøyde samhandlingspartnere Bedre utnyttelse av kapasitet/ressurser. Oppfyllelse av myndighetskrav. Mer fornøyde medarbeidere Reduserte kostnader Location/Filename/Unit/Author/Assistant (Change via 'View - Header and Footer')

194 Eksempel - Innføring av EDS (elektronisk dokumentasjon av sykepleie) Eksempel på forventede effekter ved innføring av EDS som benyttes som begrunnelse for prosjekter Forventede forbedringer: Bidra til å gi sykepleie til pasienten som er Individuell, Målrettet, Forutsigbar Ivaretar kontinuitet Sikrer følgende krav Faglige Etiske Juridiske Kan gi følgende gevinster: Ivaretar lovpålagte krav om dokumentasjon Tilgjengelig dokumentasjon Øker kvalitet og kontinuitet i sykepleien Reduserer liggetid Reduserer tid brukt til dokumentasjon Utfordringen er å konkretisere ønskede gevinster som er målbare Location/Filename/Unit/Author/Assistant (Change via 'View - Header and Footer')

195 Hva gjør at noen IKT prosjekter er suksess / ikke er suksess Gevinster er en følge av IKT - innføringen og hvordan systemet benyttes i organisasjonen Fellestrekk der man har lykkes med gevinstuttak: Fellestrekk der man har ikke lykkes med gevinstuttak: Teknonlogi tar alt fokus - ikke fokus på endring av arbeidsprosesser Ansvar for gevinster av IKTinnføringen er ikke definert Fokus er på prosjektgjennomførin g- ikke på effekter Kutt i prosjektet vurderes ikke opp mot konsekvenser på effekter og gevinster Linjen er mer enn nok opptatt av daglig drift Gradvis innføring av systemet Evaluering underveis som grunnlag for tilpasninger av arbeidsform Innføring gjøres etappevis i nær dialog med bruker Innføring må gjøres i nært samarbeid med linjen Gevinster tas ut der systemet brukes Fokus og aktiviteter for gevinstuttak gjøres lokalt tilrettelegging gjøres sentralt - 8 -

196 Gevinstrealiseringsprosess systematisk arbeid.. Avgrense Gjennomgå Designe Bygge Levere Overvåke Engasjement Forankring Eierskap Prosjektløpet - 9 -

197 Opprettholdelse av effektfokus gjennom hele prosessen Læring/innsikt Kontinuerlig fokus på endringsledelse og gevinstrealisering Tidslinje møtepunkter i prosjektperioden Møtepunkt med forankringsgrupper Ressursgruppe i prosjektet med ansvar for effektuttak

198 Viktige forutsetninger for å sikre ønskede effekter Vite hvilke gevinster man vil oppnå Forventede og tydelig definerte gevinster er uttalt på alle nivåer i organisasjonen Forventede gevinster må gjennomsyres av hva virksomheten vil oppnå Gevinstprosessen MÅ følges i alle faser av innføring og endringsarbeidet Noen må ha spesifikt ansvar for gevinstrealiseringsarbeidet EIERE av gevinstuttaket må avklares og forventninger følges opp Systematisk og målrettet arbeid med gevinstrealisering fra før innføring starter Kontinuerlig forbedringsarbeid i lang tid etter innføringen er gjennomført

199 Når IKT er innført daglig drift Gevinster skal høstes Innføre forbedringer/redesign Planer utformes, ansvar plasseres og aktivitetene gjennomføres Overvåke og måle effekter Den enkelte prosesseier følger opp effekter i forhold til planer Brukes nye rutiner? Fungerer IKT som forutsatt? Er opplæringen tilstrekkelig? Forbedre/redesigne Korrigering av tiltak vurderes, og tiltak utformes for de områder det er påvist svakheter og avvik: Rutineforbederinger? Ytterligere opplæring? Korreksjon av ukorrekte data i databasen Påvise avvik i forhold til planer Sammenligning med baseline. Hvilke effekter er ikke oppnådd og hvorfor? Rutiner? Styring og oppfølging? Manglende systemfunksjonalitet? Databasefeil? Location/Filename/Unit/Author/Assistant (Change via 'View - Header and Footer')

200 Gevinstrealisering med IKT jobb systematisk Konkrete og tydelige gevinstforventninger må defineres før prosjektet iverksettes Konkrete gevinstforventninger målbæres gjennom hele innføringen og lenge etter at prosjektet er avsluttet Systematisk planleggingsarbeid i alle faser: Konkretisere realistiske gevinstforventninger Ansvar for arbeid med gevinstrealisering er tydelig definert og plassert Aktiviteter foregår parallelt og integrert med innføringsløpet fra 0-målinger /baseline til gevinster hentes ut Evaluering av effekter foregår kontinuerlig Gevinster av IKT er resultater av endringer i arbeidsprosesser, hvordan disse er iverksatt og følges opp Gevinster tas ut der IKT benyttes som hjelp i arbeidsprosessene Endringer i en virksomhet krever ledelsesengasjement og sterk vilje på alle nivå

201 Det er mulig Men noen ganger må man få kniven på strupen Bankene tok først ut effektene under bankkrisen IKT systemene hadde de benyttet siden slutten av 60-tallet, men de store gevinstene kom først på begynnelsen av 90-tallet. Antall medarbeidere ble redusert til det halve, mens antall transaksjoner økte kraftig

202

203 Velkommen til NSFs 13. IT/ ehelsekonferanse TØNSBERG! Fylkesleder i Vestfold: Lisbeth Rudlang

204

205

206 Kunnskapsbasert praksis og Elektronisk Pasientjournal Sykepleiere liker å tenke på seg selv som faglig oppdaterte, og i følge helsepersonelloven (1) og NSFs yrkesetiske regler (2) skal de være det. Dette står i kontrast til at det rapporteres om urovekkende mange forekomster av feil og mangler ved behandling og pleie av pasienter. I tillegg kommer et antatt stort mørketall på forhold som ikke rapporteres (3, 4). Årsakene er sammensatte, men en av årsakene er mangel på oppdatert kunnskap hos helsepersonellet. Denne årsaken kan man og bør man gjøre noe med! Sykepleiere utfører arbeidet sitt på bakgrunn av at de har kunnskap og erfaring. Sykepleiere opparbeider seg erfaring gjennom sitt kliniske arbeid, men i hvilken grad holder de seg oppdatert på forskningsbasert kunnskap? Beslutninger tas på bakgrunn av vurderinger i et samspill mellom fagkunnskap og skal skje i samspill med pasienten. Kunnskapsbasert praksis (KBP) innebærer en bevisst bruk av kunnskap fra forskjellige kilder. Å utøve kunnskapsbasert sykepleie er definert som (5:15) ( ) å ta sykepleiefaglige avgjørelser på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon. KBP vil si å kunne bruke forskning i sin praksis, ikke å forske selv. For å få full nytte av de muligheter man har ved elektroniske pasientjournaler (EPJ) må man kunne utnytte potensialet elektronisk bearbeiding av data gir. Et krav for å kunne utnytte dette er at det benyttes felles begreper. Dette kan oppnås gjennom bruk av terminologier som ivaretar de behov man har for å dokumentere sykepleie til den enkelte pasient. International Classification of Nursing Practice (ICNP ) ivaretar langt på vei disse kravene, og anbefales brukt i EPJ av NSF (6). Gjennom å bygge opp kataloger med sykepleiediagnoser, intervensjoner og resultater til bruk i praksis, vil man kunne utvikle tilsvarende det vi i dag kaller veiledende sykepleieplaner. Det er et krav fra ICN at katalogene er kunnskapsbasert (tilsvarende evidence-baced) (7). Kataloger oversettes til andre språk og kan tilpasses den nye kontekst og den nye pasient de skal brukes til. På denne måten vil en kunne bidra til at kunnskap om sykepleie og resultater av sykepleie deles, vurderes og kan sammenliknes på tvers av nasjonaliteter. Gjennom bruk av kataloger aggregeres kunnskap som igjen vil danne grunnlag for EBP [Se Figur 3.3 (5:44)]. I flere andre land arbeides det med å utarbeide modeller for implementering av EBP i EPJ (8, 9). Det er bare å slutte seg til Hughes, Lloyd og Clarks konklusjon: ( ) when we as a profession can agree upon what is needed, we can ask someone to build it for us rather than have to accept what particular vendors want us to have. Kilder: 1. Lov om helsepersonell, (2001). 2. Norsk Sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer. Oslo2007 [ ]; Available from: 3. Hjort PF. Uheldige hendelser i helsetjenesten: en lære-, tenke- og faktabok. Oslo: Gyldendal akademisk; WHO. 10 facts on Patient safety [ ]; Available from: 5. Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Reinar LM. Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund; Norsk Sykepleierforbund. NSF anbefaler ICNP [ ]; Available from: 7. ICN. International Classification of Nursing Practice (ICNP) version 1. Geneva: ICN; Lang NM, Lang NM. The promise of simultaneous transformation of practice and research with the use of clinical information systems.[see comment]. Nursing Outlook. [Research Support, Non-U.S. Gov't Research Support, U.S. Gov't, Non-P.H.S.

207 Review] Sep-Oct;56(5): Hughes R, Lloyd D, Clark J. A Conceptual Model for Nursing Information. Int J Nurs Terminol Classif Apr-Jun;19(2):48-56.

208 Kunnskapsbasert praksis Muligheter for samhandling Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Fungerende redaktør, Helsebiblioteket Helsefaglig rådgiver, Sykehuset Innlandet

209

210 Hvordan jobbe kunnskapsbasert? 3

211

212 sykepleier

213 Finne ut om spørsmålet passer med en kunnskapsbasert tilnærming Definer nøyaktig hvilken intervensjon han er interessert i Klart definere varigheten av behandlingen

214 Finne ut om spørsmålet passer med en kunnskapsbasert tilnærming Søke etter primærstudier Definer nøyaktig hvilken intervensjon han er interessert i Klart definere varigheten av behandlingen Finne ut hva som blir konsekvensene for praksis

215 Finne ut om spørsmålet passer med en kunnskapsbasert tilnærming Søke etter primærstudier Definer nøyaktig hvilken intervensjon han er interessert i Definer klart det utfallet han er interessert i Klart definere varigheten av behandlingen Bestemme hvilken kontroll som er valid for situasjonen Finne ut hva som blir konsekvensene for praksis

216 Finne ut om spørsmålet passer med en kunnskapsbasert tilnærming Søke etter primærstudier Kvalitets- og relevansvurdere studiene Definer nøyaktig hvilken intervensjon han er interessert i Definer klart det utfallet han er interessert i Klart definere varigheten av behandlingen Bestemme hvilken kontroll som er valid for situasjonen Oppsummere alt sammen Finne ut hva som blir konsekvensene for praksis

217 Finne ut om spørsmålet passer med en kunnskapsbasert tilnærming Definere populasjonen tydelig Søke etter primærstudier Kvalitets- og relevansvurdere studiene Oppsummere alt sammen Definer nøyaktig hvilken intervensjon han er interessert i Definer klart det utfallet Analysere de studiene han er interessert i som blir igjen Klart definere varigheten av behandlingen Bestemme hvilken kontroll som er valid for situasjonen Finne ut hva som blir konsekvensene for praksis

218 Finne ut om spørsmålet passer med en kunnskapsbasert Hjelp! tilnærming Definere populasjonen tydelig Søke etter primærstudier Kvalitets- og relevansvurdere studiene Oppsummere alt sammen Definer nøyaktig hvilken intervensjon han er interessert i Definer klart det utfallet Analysere de studiene han er interessert i som blir igjen Klart definere varigheten av behandlingen Bestemme hvilken kontroll som er valid for situasjonen Finne ut hva som blir konsekvensene for praksis

219 Å drive å lese enkeltstudier er ingen snarvei Tre av fire må kastes dårlig kvalitet De som blir igjen: Bare 1 av 200 er relevant Helsebiblioteket May 28,

220 Det fins noen snarveier 13

221 Snarvei nr. 1: Studier som andre har kvalitetsog relevansvurdert for deg Sekundærtidsskrifter Evidence Updates May 28,

222 Eksempel: Evidence-based Nursing 15

223 i fulltekst på Helsebiblioteket 5/28/

224 Snarvei nr. 2: systematiske oversikter Velger ett tema Søker systematisk etter all relevant forskning Vurderer kvaliteten Oppsummerer

225 Systematiske oversikter på Helsebiblioteket 18

226 Snarvei 3: Forskning bygd inn i retningslinjer Gode kliniske retningslinjer bygger bro mellom klinikk og forskning Bygger på systematisk, kvalitetsvurdert kunnskap En bred gruppe integrerer kunnskapen med klinisk erfaring pasientverdier økonomi og lovverk

227

228 Snarvei 4: Prosedyrer Behandlingslinjer Behandlingsplaner 21

229 Dersom de er basert på et systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag klare kriterier for kunnskapsutvalget tydelighet i forhold til hva som er valgt

230 Jo høyere opp i 6S-pyramiden, desto mer: pålitelig relevant Klinisk beslutningsstøtte tilgjengelig tilpasset pasienten Retningslinjer, flytskjemaer, lærebøker Oppsummerte syst. oversikter Systematiske oversikter Kvalitetsvurderte, oppsummerte studier Enkeltstudier

231 Samhandling basert på et felles kunnskapsgrunnlag hvordan står det til? Helsebiblioteket May 28,

232 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag

233 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt definert beste praksis

234 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis

235 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering

236 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S)

237 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Mange mangler ferdigheter

238 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Mange mangler ferdigheter Men tilgangen blir stadig bedre! Helsebiblioteket.no

239 Slik ser det ut

240 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S)

241 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres

242 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Vi er et lite land få retningslinjer

243 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Vi er et lite land få retningslinjer De vi har, finner du på Helsebiblioteket.no og mange er kvalitetsvurdert

244 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres

245 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis

246 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Lokale prose- dyrer

247 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Lokale prose- dyrer Helsesektorens godt bevarte hemmelighet..

248 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Lokale prose- dyrer Helsesektorens godt bevarte hemmelighet.. Et nytt nettverk kan gi håp Kanskje må vi ha noe helt nytt

249 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Lokale prose- dyrer

250 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer

251 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Mange kjenner ikke kunnskapen om hvordan få til ny praksis

252 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Mange kjenner ikke kunnskapen om hvordan få til ny praksis En enkel oversikt er utarbeidet

253 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer

254 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering

255 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Hvor ofte evaluerer vi egen praksis opp mot gullstandard?

256 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Hvor ofte evaluerer vi egen praksis opp mot gullstandard? Nasjonal tilgang til et kunnskapsbasert oppslagsverk vil gjøre det lettere

257 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering

258 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene

259 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene I dag gir vi verken pasienter, pårørende eller kommunehelsetjenesten innsyn

260 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene I dag gir vi verken pasienter, pårørende eller kommunehelsetjenesten innsyn Men nå har HOD pålagt oss å gjøre det

261 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene

262 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder

263 Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Internasjonalt kunnskapsgrunnlag I dag ligger retningslinjer oftest som pdf-filer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder

264 Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Internasjonalt kunnskapsgrunnlag I dag ligger retningslinjer oftest som pdf-filer Evaluering Tilgang Helse til Sør-Øst kunnskapen tenker for befolkningen nå radikalt på alle nytt: disse delbarhet nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder

265 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder

266 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular

267 Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer I dag lager mange sine egne emneord og navigasjonssystemer for nettsider Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Evaluering Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular

268 Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer I dag lager mange sine egne emneord og navigasjonssystemer for nettsider Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Evaluering Helsebiblioteket Teknologi som og muliggjør Helse deling: Sør-Øst XML ønsker og åpne standarder et felles vokabular Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular

269 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular

270 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

271 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering I dag fungerer ikke flyten over her særlig bra Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

272 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering I dag fungerer ikke flyten over her særlig bra Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Piloterer en samlende løsning Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

273 Kanskje vil det se sånn ut? Helsebiblioteket May 28,

274 Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

275 Hvilken kunnskap, til hvilken definert praksis, i hvilken teknologi og felles språk, i hvilke medier Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

276 VI trenger en akvedukt der klar, ren kunnskap kan flyte Hvilken kunnskap, til hvilken definert praksis, i hvilken teknologi og felles språk, i hvilke medier Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

277 En akvedukt hadde vært fint Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

278 Dessverre har vi ingen akvedukt men SILOER Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Her slipper Ingenting ut Her har det mugnet i flere år Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Denne har alle glemt Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Denne forstår ingen hvordan en bruker Dette fins det nok av andre steder Helsetjenestens egne internett

279 Og i stedet for gode vannrør: piggtråd Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Her er det et virvar av standader og språk, og rolleblanding Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

280 En akvedukt hadde vært fint Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Råd for hva som skal gjøres Definert beste praksis Implementering Lokale prose- dyrer Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

281 En akvedukt hadde vært fint Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Implementering Råd for Definert Lokale hva som NOEN PLANLEGGER beste HELHETEN prose- skal praksis dyrer gjøres Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

282 En akvedukt hadde vært fint Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Implementering Råd for Definert Lokale hva som NOEN PLANLEGGER beste HELHETEN prose- skal praksis dyrer gjøres Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: NOEN kontrollert BYGGER vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

283 En akvedukt hadde vært fint Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Implementering Råd for Definert Lokale hva som NOEN PLANLEGGER beste HELHETEN prose- skal praksis dyrer gjøres Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular NOEN FILTRERER NOEN BYGGER VED Elektroniske KILDENEhelsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

284 En akvedukt hadde vært fint Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering Relevant, pålitelig, bevismateriale fra forskning (6S) Implementering Råd for Definert Lokale hva som NOEN PLANLEGGER beste HELHETEN prose- skal praksis dyrer gjøres Internasjonalt kunnskapsgrunnlag NOEN SIKRER MOTTAKET Evaluering Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular NOEN FILTRERER NOEN BYGGER VED Elektroniske KILDENEhelsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

285 VI trenger en akvedukt der klar, ren kunnskap kan flyte Hvilken kunnskap, til hvilken definert praksis, i hvilken teknologi og felles språk, i hvilke medier Internasjonalt kunnskapsgrunnlag Nasjonalt Regional definert tilpasning beste praksis Lokal tilpasning og implementering McPlus Nasjonal tilgang til oppslagsverk Oppdaterte råd Implementering i tråd med forskning Klar oppgave- fordeling Lett tilgjen- gelige rosedyrer Evaluering ut fra gullstandard Tilgang til kunnskapen for befolkningen på alle disse nivåene Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

286 Hva med samhandlingen? Helsebiblioteket May 28,

287 Samhandling krever 1 Et felles kunnskapsgrunnlag Gode muligheter for kunnskapsflyt Åpenhet mellom pasienter og ulike nivåer i helsetjenesten om kunnskapen At vi samarbeider om å få på plass en akvedukt Helsebiblioteket May 28,

288 Samhandling krever 2 Informasjon til pasientene basert på faglig gullstandard Prosedyrer og behandlingslinjer basert på gullstandard Sikrer gode pasientforløp God logistikk =samhandling og god kvalitet Helsebiblioteket May 28,

289 Takk for oppmerksomheten! Helsebiblioteket May 28,

290 Helsebiblioteket Helsebiblioteket May 28,

291 Patientmedverkan och dokumentation Vad säger patienten om sina problem? Jan Florin Jan Florin

292 Nationella informationsstrukturen... är en förutsättning för att på sikt kunna bedriva en god och säker vård och omsorg med patienten i centrum en vård och omsorg där full nytta dras av informationstekniken och som karaktäriseras av samverkan kring patienten i vård- och omsorgsprocessen.

293 de professionella yrkesgrupperna inom vård- och omsorg har ett gemensamt fackspråk inom avgränsade verksamhetsområden och det är känt och accepterat av berörda professioner.

294 Effekter Patientens och närståendes perspektiv Bättre patientsäkerhet genom tillgång till korrekt och relevant information. Ökad möjlighet till delaktighet och inflytande vid samordning och planering. Förbättrad kommunikation och kunskapsöverföring mellan patient, närstående och vårdgivare.

295 Omvårdnadsprocessen Critical thinking

296 Content of clinical decisions Society Economic resources and constrains Legal requirements Regulatory requirements Expectations of health and health care Policy Knowledge Science Facts Beliefs Data Clinical decisions Ethics Understanding of patients situation Values: patient s values Clinician s values Family s values Ozbolt 1999

297 Lever vi som vi lär? Betydelsen av delaktighet betonas ofta Ssk/At/Sjg/läkare lever inte alltid som de lär * Uppgifts- vs relationscentrerat ges låg prioritet blockerande beteenden Expert-tänkande Ofta osynligt i journalföringen

298 Vem beslutar om vad som är problem? Professionen? Patienten? Närstående?.. Hur vet vi vad som är rätt?

299 Hur väl känner vi egentligen våra patienters syn på sin situation? - behov/problem? - delaktighet i vården?

300 Studier Studie I. Jämföra patientens och Ssks uppfattning om förekomst, svårighetsgrad och betydelse av omvårdnadsproblem Studie II: Jämföra patientens och Ssks uppfattning om vilken delaktighet patientens föredrar att ha, och vilken delaktighet patienten uppfattade sig ha haft Jämförande design patient-ssk-par på en akut somatisk vårdavdelning. 80 patienter md 61 år (23-84 år), 46% kvinnor, 5 dgr vårdtid 30 SSK md 31 år, Ssk 1,5 år, 1 år på avd. Frågeformulär Pat. frågades inom 48 timmar från inläggning (md 26 tim.)

301 Studie I: Frågeformulär Exempel: Ange vad som kännetecknar patientens situation när det gäller nedanstående områden. Detta beskriver patientens nuvarande situation inget problem lindrigt problem ganska svårt problem svårt problem mycket svårt problem Så här viktigt anser jag det vara att patienten förändrar sin situation eller får hjälp av vårdpersonalen att hantera den Inte så viktigt ganska viktigt viktigt Mycket viktigt Smärta/sinnesintryck Smärta X X X Ta ställning till 43 områden, t.ex. smärta, förstoppning.

302 Studie II: Control Preference Scale Degner & Sloan 1992 Vad är din uppfattning om att vara delaktig i att fatta beslut om din egen omvårdnad i allmänhet?

303 STUDIE I: Resultat Antal problem: Ssk: md 8,5 (IQR 5 till 12), range 1 till 26 Patienter: md 7,0 (IQR 4 till 11,75), range 0 till 30 SSK identifierade fler problem (57 %), färre problem (38%) Överens om 3 problem (IQR 2 to 6; range 0 to 17) Sensitivitet Totalt 0,53 Nutrition 0,22 Aktivitet 0,80 Ssk underskattade svårighetsgraden (n = 305: 47 % lägre, 27 % lika, 27 % högre svårighetsgrad delskalor: sömn, andning, aktivitet, nutrition)

304 Problem som bara den ena parten identifierat nurses patients Communication Breathing Nutrition Elimination Skin care Activity Sleep Pain Psychosocial Number of problems Number of problems mild moderate severe extremely severe

305 Vara delaktig Patienten fördrog en passivare roll än vad ssk uppfattade (p < 0.001) 12 (16%) av Ssk identifierade samma nivå som patienten 15 (20%) av ssk identifierade en lägre nivå av delaktighet än pat. 49 (64%) av ssk identifierade en högre nivå av delaktighet ABCDE ACBDE ACBED ACDBE BACDE BCADE BCDAE BCDEA BDCAE CABDE CBADE CBAED CBDAE CBDEA CDBAE CDBEA CDEBA DCBAE DCBEA DECBA ABCDE A ABDCE BCADE B BCDAE BCDEA CBDAE C CBDEA CDBAE CDBEA CDEBA DCBEA D DCEBA DEBCA DECBA ECDBA E EDCBA Patients preference orders Nurses preference orders Passive role 50 63% Collaborative role 23 29% Active role 7 9% Frequency Passive role 18 24% Collaborative role 24 32% Active role 34 45% Frequency

306 Uppfattad delaktighet Skillnad mellan upplevd och önskad delaktighet mer passiv roll 41 % Mer aktiv roll 39 % Som jag föredrog 20 %

307 Slutsatser pat. och ssk var inte så överens om: -behovet av omvårdnad och problemets svårighetsgrad -patientens delaktighet Vad innebär det för vården som ges.?

308 Hur påverkas patienternas delaktighet av.. Mitt eget förhållningssätt och perspektiv? Organisationen av vården? Tiden Standardvårdplaner? Patientbegreppet Skillnad på clinical-deciding och clinical-doing Fackspråket som används? Ny teknik?

309 Vi behöver ta reda på hur patienten ser på sin situation Lär känna patientens perspektiv genom en systematisk individuell bedömning

310 Bidra med innehåll till journalen CHOICE (Ruland) Patientens perspektiv som grund för vård

311 Mobipen

312 Olika förhållningssätt

313 Shared decision making model (Gafni and Charles) Patient Kommunikation Kliniker Sjukdomserfarenhet Preferenser Perspektiv på hälsa Utbyte av Information Forskningsbaserad Evidens Klinisk Expertis Kliniska Beslut Behandling / Vård

314 In order for electronic medical records to eliminate the fragmentation of health information, be universally accessible, and guard patients' privacy, systems must be built according to public standards and controlled by patients. Mandl, K.D., Szolovits, P. & Kohane, I.S. (2001) Public standards and patients' control: how to keep electronic medical records accessible but private. BMJ 2001;322:

315 Var överens om Vad söker du för? Vad har du för behov/problem Vad är viktigt? Prioritering? Vad är målet? Vad ska vi uppnå? Vad gör du? Vad ska vi hjälpa dig med?

316 Två råd Utgå från en gemensam plattform Var överens om vart ni är på väg

317 TACK! Janne Florin

318 Internasjonal forskning og utfordringer knyttet til pasientsikkerhet, arbeidsmiljø, kvalitet og bemanning Inger Margrethe Holter, Ph.D Prosjektkoordinator NSF

319 Florence Nightingale: Unless we are making progress in our nursing every year, every month, every week, take my word for it we are not going forward, we are going backward

320 Pasientsikkerhet og kompetanse i helsetjenesten Geriatriske sentre/ Paliasjonsenheter Sykehjem Omsorgs boliger Dagsenter Hjemme- Sykepleie / Helsesøstertjeneste Poliklinikker Lærings- og Mestrings- senter Sengeposter Post-op/ intensiv Operasjon /anestesi

321 Helsereformer, erfaringer fra andre land: Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser Flere pasienter per sykepleier Flere ikke sykepleierelaterte oppgaver Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis

322 Transportere pasienter Aiken et al., 2001 Ordinere, koordinere og utføre ikke sykepleiefaglige oppgave Kjøkken og husarbeid USA Canada Tyskland 46% 69% 34% 33% 72% 43% 54% 28%

323 Aiken et al., 2001 Ikke tid til å utvikle og oppdatere pleieplaner Ikke tid til munnhygiene Ikke tid til undervisning til pasient og familie USA Canada Tyskland 41% 20% 28% 47% 22% 26% 34% 10% 30%

324 Aiken et al., 2001 Planer om å forlate nåværende arbeid: Sykepleiere under 30 år som ønsker å forlate nåværende arbeid: USA Canada England Skottland Tyskland 23% 17% 39% 30% 17% 33% 29% 54% 46% 27%

325 Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Joural of Nursing Scholarship Fall Decubitus Embolier Aspirasjons pneumoni Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans Medisineringsfeil Smerte Lengde på sykehusoppholdet Mortalitet

326 7 variable som er relatert til mortalitet (Tourangeau, Cranley, & Jeffs, 2006, Quality & Safety in Health Care) Sykepleiebemanning og mortalitet ( antall og kvalifikasjoner) Sykepleierens erfaringer og mortalitet Sykepleiernes utdanning/kompetanse og mortalitet Sykepleiernes kliniske støtte (internutdanning etc) og mortalitet Profesjonelt sykepleiemiljø og mortalitet Legers utdanning/kompetanse og mortalitet

327 Halvard Vike Maktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002) Det er den medisinske logikk som er blitt normen i møte med den økonomiske logikk. Fordi sykepleierens tid og arbeidskraft ikke betraktes som et avgrenset fenomen, men tvert imot som åpent og fleksibelt, er det ikke nærliggende å betrakte det som en verdi av samme type som medisinske handlinger som kan kvantifiseres og effektiviseres.

328 Vike forts: Sykepleien blir dårligere siden legene ikke ser behovet og sykepleierne selv ikke klarer å synliggjøre hva de gjør. Sykepleiernes arbeid er ikke systematisert og forskningsbasert. Det savnes begreper og kategorier som kan sammenfatte sykepleiernes arbeid og anvendes mot økonomisk logikk.

329 Spirig et al 2001 Støtte til de daglige behov er vår spesialitet, dessverre er det ingen som vet det heller ikke vi selv!

330 Clark & Lang, 1992 Hvis vi ikke kan sette ord på hva sykepleie er, - kan vi ikke praktisere det, - kontrollere det, - forske i det, -finansiere det, - undervise i det eller markedsføre det for publikum og politikere

331 Meleis, A., Journal of Nursing Scholarship 2002;1:4-5. I wish that nurses would make headlines with a collective voice, and, more importantly, that collective scholarship would drive policies that become the gold standard for nursing actions throughout the world. My concern is not the invisibility in the press, rather it the invisibility of nurses in demonstrating the primacy of practice..this invisibility allows policymakers in both the local and international health organizations to decide that nurses need not be members of policymaking teams, thus making nursing and nursing care even more invisible (10, s.4).

332 14 grunnleggende behov 1. Å puste 2. Å spise 3. Å få fjernet avfallsstoffer 4. Å kunne bevege seg 5. Å få søvn og hvile 6. Å få kledd av og på seg 7. Å kunne opprettholde kroppstemperaturen 8. Å holde kroppen ren 9. Å unngå farer fra omgivelsene 10. Kommunikasjon 11. Å utføre handlinger i pakt med sin religion 12. Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon 13. Å leke 14. Å lære og oppdage

333 Teresa Anderson, MSN, RNC-OB, NE-BC, Kathleen Stolzenberger, PhD, RN

334 Organisering som fremmer profesjonell praksis i sykepleietjenesten Ledelse Strukturer som fremmer profesjonell praksis Ny kunnskap innovasjon og forbedring Empiriske kvalitetsresultater

335 RESULTATER For pasienter: For medarbeiderne: For arbeidsgiverne: - Økt pasienttilfredshet - Lavere pasientdødelighet - Færre komplikasjoner: trykksår, fall, UVI, postoperative luftveisinfeksjoner, smerter, failure to resque - Lavere turn-over - Høyere grad av arbeidstilfredshet - Mindre utbrenthet, stress, frustrasjon og generell misnøye - Bedre arbeidsmiljø - Bedre tverrfaglig samarbeid (leger sykepleiere) - Lavere kostnader - Lavere sykefravær - Lavere turn - over - Bedre effektivitet og utnyttelse av ressursene - Kortere liggetider

336 Sibone Nelson og Suzanne Gordon (mai, 2009) It has never been more important for nurses to communicate a pragmatic message concerning the proposition that well educated and experienced nurses bring great value to and save money in providing patient care. When governments, hospitals or health systems are trying to save money and protect quality health-care, nursing should be expanded,not cut. Nurses need to be able to make that case clearly and unsentimentally

337 ehelse --- virkemiddel for å tydeliggjøre og synliggjøre sykepleietjenestens særegne funksjon i dagens og fremtidens helsetjeneste

338 Korresponderende forfatter Marit Strandquist Norsk Sykepleierforbund Grev Wedels gate Tønsberg Andre forfattere Ingunn Finsveen Horten kommune Kaja Hårseth Omland Oslo kommune, Bydel Nordstrand Tønsberg, Til arrangør av ehelse KONFERANSE 13. og 14. mai 2009, Tønsberg Forespørsel om posterpresentasjon Vi har tidligere sendt e-post med forespørsel om presentasjon av resultater fra Kompass i foredrag på konferansen. Det kan også være aktuelt å formidle via en posterpresentasjon. Herved søker vi om mulighet for det. Her er vårt sammendrag: Kompass for kunnskapsbasert praksis Kompass er et styringssystem for helse og omsorg i sykehjem, hjemmesykepleie og bemannede boliger. Styringssystemet baseres på riktig bruk av kompetanse og omfatter tjenesteansvarlige for alle brukere, riktig grunnbemanning og rapportering for styring. Målet er kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse. Norsk Sykepleierforbund vil med prosjektet Kompass bidra til Kompass som nasjonalt styringssystem. Problemstillingen er hvordan kommuner kan møte utfordringene i tjenesten og tilrettelegge for Samhandlingsreformen. I stedet for å fokusere på hvordan pasienter raskere kan sendes hjem fra sykehus, så er Kompass utøvernes svar på hvordan forebygging og hjelp til pasienter kan skje på Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON-prinsippet). Kompass integreres i kommunens IKT-verktøy og systemer for kvalitet, internkontroll og rapporter. Kvalitetssikring og tydelig og motiverende ansvarsdeling ivaretas innenfor kommunens økonomiske rammer. Norsk Sykepleierforbund, kommuner og Høgskolen i Vestfold har utviklet Kompass i prosjektserie fra Metodene har vært aksjonslæring, dialogkonferanse, fokusgruppeintervju, spørreskjema, systematisk refleksjon og utprøving med evaluering. 400 ledere og ansatte har bidratt med lokal kompetanse som systematisk er koblet med aktuell forståelse om helseadministrasjon og fagdidaktikk. Resultatet er styringssystemet Kompass. Horten og Oslo, bydel Nordstrand, er pilotkommuner. Kravspesifikasjon er utviklet for tilpasning av alle kommuners elektroniske fagsystemer til Kompass. Midlertidige tilrettelegginger i Gerica og CosDoc utprøves våren Arbeidsplan tas i bruk for beregning av riktig andel sykepleiere/vernepleiere og helsefagarbeidere i avdelingene. Nye Kompassrapporter prøves ut for å vise effekter av Kompass på kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektivitet og gi ledere dagsaktuell styringsinformasjon. Resultatene legges frem på konferansen.

339 Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser NSFs ehelsekonferanse 14. mai 2009 Knut Hellwege Prosjektleder/Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF knut.hellwege@helse-sorost.no, Mobil: Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 1

340 Fra gevinstrealiseringsplan Elektronisk Dokumentasjon Sykepleie(EDS)/SØ: I arbeidet med gevinstrealisering dannes det et grunnlag for bevisstgjøring omkring hvilke arbeidsoppgaver som utføres, og hvordan tid/penger bør prioriteres. En gevinstrealiseringsprosess er med på å skape en større bevissthet hos ledere vedrørende hvilke krav som stilles. Det presiseres imidlertid at den viktigste drivkraften bak gevinstrealiseringen, er organisasjonsutvikling og fokus på forbedringsarbeid, ikke innføring av ny funksjonalitet i et PAS/EPJ-system. Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 2

341 Kilde: Gevinstrealiseringsplan EDS/SØ Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 3

342 Gevinstbegrepet Et moderniseringsprosjekt må gi en gevinst som må ha større verdi enn kostnadene for gjennomføringen Kilde: Gevinst -og resultatmåling i Høykomprosjekter Kvantitative og kvalitative gevinster: Bedre kvalitet på informasjonen Redusert behandlingstid Bedre effektivitet Redusert administrativ belastning Bedre service Mer fornøyde brukere Kompetanseheving Økt samhandling Bedre styring og kontroll Kostnadsbesparelser Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 4

343 Gevinstrealisering ny fokus Fra Teknologidrevet Overvåke aktiviteter Manglende knytning mot faktiske forretningsbehov IT implementeringsplan Ledelsen som tilskuer Interessenter utsatt for' Opplæring i teknologi/system Teknologi og prosjektrevisjon Til Gevinstdrevet Gevinstoppfølging Business case med fokus på forretningsdrivere Endringsledelse Ledelsen involvert og i styringen Interessenter 'involvert i' Opplæring i utnyttelse av teknologi/system Kontinuerlig forbedring nye gevinster Kilde: Microsoft Architect Insight Conferance Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 5

344 Målrettet og systematisk gevinstrealisering koster; men gir merverdi Administrasjons kostnad Kostnad Gevinster Uten systematisk gevinstrealiseringsprosess Mulighet for lavere driftskostnader Kostnad Gevinster Med systematisk gevinstrealiseringsprosess Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 6

345 den store sammenhengen Ressurser Prosjekt linjen (IKT) linjen (klinisk) Tid Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 7

346 Kjernevirksomheten i sykehus = pasientbehandling med fokus på faglig kvalitet, prosesser og resultater Faglig Kvalitet (Beste praksis/evdence based) Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Ressursbruk knyttet til pasientforløpet (bla. KPP) Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 8

347 PTO- modellen (arbeids-) Prosesser Teknologi Organisasjon Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 9

348 Litt forskning, og mye egen erfaring -eksempler på mulige reaksjoner Trivsel/ Effektivitet Vantro Fornektelse Motarbeidelse Fortvilelse Maktesløshet Tillit til konseptet Aksepterer forandringen Utprøvende/undersøkende Usikkerhet Mister tiltro Forvirring Depresjoner Slutter? Slutter? Tid Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 10

349 Brennende ildsjel, - eller utbrent? Gert Ohlsson som er psykoterapeut og driver egen klinikk for å behandle utbrenthet, forteller blant annet at utbrenthet ofte oppstår i forbindelse med omstilling på arbeidsplassen. Han beskriver omstilling blant annet slik: Jeg anser et omstillingsforslag som ufullstendig dersom det bare beskriver de nye målene og arbeidsoppgaver for hver enkelt medarbeider. Et komplett forslag inneholder også en tydelig beskrivelse av hvilke av de gamle arbeidsoppgavene hver enkelt arbeidstaker ikke skal gjøre, eller utføre på en ny måte. Spesielt viktig er dette da man endrer ambisjonsnivå, flytter ansvarsforhold og forandrer virksomhetens innretning og omfang. Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 11

350 Eksempel: Et pålegg fra Arbeidstilsynet til et HF:..Rutiner for risikovurdering og iverksettelse av tiltak i forbindelse med omstilling Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksette rutiner som sikrer at det foretas risikovurdering og iverksettes tiltak under planlegging og gjennomføring av omstilling. Disse rutinene skal være tilpasset det nivået der omstillingen iverksettes, og de skal sikre at mulige uheldige konsekvenser blir formidlet til det beslutningsnivået som kan iverksette korrigerende tiltak. Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven 14 andre ledd bokstav a og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6.desember 1996 nr andre ledd nr. 7 Se: også: 1) Arbeidstilsynets publikasjoner, best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser 2) Artikkel: i Tidsskrift for norsk psykologforening: Sunn endring i organisasjoner: Knut Hellwege, 14.mai 09, lysbilde 12

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

Terminologier i dokumentasjon. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat

Terminologier i dokumentasjon. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat Terminologier i dokumentasjon 14. mai 2009 Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat Innhold Litt om terminologier generelt Terminologirådets arbeid Diskusjon

Detaljer

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis

Detaljer

Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse konferanse Tønsberg 13. mai 2009

Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse konferanse Tønsberg 13. mai 2009 Opplæring av sykepleierstudenter i EPJ og EDS Et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Østfold - SØ og Høgskolen i Østfold - HIØ Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP

24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP ICNP Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Elisabeth Ursfjord Sykepleier Medlem av redaksjonsutvalg for oversettelse av ICNP Hva er ICNP? En internasjonal klassifikasjon som kan brukes til

Detaljer

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR

Detaljer

Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO

Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Sette ord på den hemmelige /skjulte tjenesten.. Sykepleie Hvorfor For

Detaljer

ICNP og veiledende planer

ICNP og veiledende planer ICNP og veiledende planer Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Funksjonalitet i EPJ-systemene i dag For det meste ustrukturerte data Lite sammenheng mellom

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2001

Nyhetsbrev Desember 2001 Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad

ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad Hva er ehelse? ehelse er all bruk av IKT til helseformål Elektronisk pasientjournalsystemer Elektronisk samhandling Administrative

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere?

Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere? Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere? Noen betraktninger fra et utdanningsperspektiv på dokumentasjonspraksis, på ICNP og på utdanningenes bidrag i

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk og PKT Registervariabler og harmonisering 03.06.2019 Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk - PKT Side 2 PKT understøtter nasjonale satsinger Bedre informasjonsflyt,

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer

Detaljer

Status del A Nye Asker kommune

Status del A Nye Asker kommune Status del A Nye Asker kommune Hurum Røyken Asker Startet arbeidet mot felles plan for fagfeltet Forslag til strategisk kompetanseplan for virksomhet Helse, Rehabilitering og mestring foreligger. Tjenesteharmonisering

Detaljer

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. februar 2017 FORELØPIG PROGRAM Torsdag 16.februar 09.00-10.00 Registrering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø Muligheter med felles teknologi Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø Kodeverk og terminologi i Grunnmur Side 3 Behovet for grunnmur er tidskritisk Helsedataplattformen

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

«Min oversikt IP» REHABILITERINGSKONFERANSE NSH 28. mai 2019

«Min oversikt IP» REHABILITERINGSKONFERANSE NSH 28. mai 2019 «Min oversikt IP» Et digitalt samhandlingsprosjekt som skal utforske forutsetninger - og beskrive et kunnskapsgrunnlag slik at digital individuell plan (IP) kan ivareta pasient/brukers oversikt over aktuelle

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer