Hvordan ble Norge og nordmennene oppfattet av seg selv og av andre under eneveldet ?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ble Norge og nordmennene oppfattet av seg selv og av andre under eneveldet 1660-1814?"

Transkript

1 Hvordan ble Norge og nordmennene oppfattet av seg selv og av andre under eneveldet ? Foredrag, Kulturelle processer i Det Danske Rige i det lange 18. århundrede ( ). Hillerød, 25. april 2003, Øystein Rian I 1734 hadde stattholderen i Norge, Christian Rantzau, fått idé til et historisk-topografisk verk om Norge. Han skrev til professor Hans Gram for å få råd om det, ikke til Ludvig Holberg. Gram svarte 8. mai Han mente at der ikke var noen som kunne gjøre dette på forsvarlig vis åpenbart heller ikke Holberg han hadde fem år tidligere publisert verket Danmark og Norges beskrivelse. Gram mente at det ikke fantes nordmenn som kunne gjennomføre et slikt prosjekt, og det var på grunn av deres mentalitet: De norske hadde ifølge Gram forferdelig lett for å beundre det imponerende. Dette er en af deres hovedfeil. Den anden er deres studerendes, fra barndommen af, indgroede vanité og altfor gode opinion om sig og deres nation, et vitium [lyte] som jeg i al min tid har observeret hos ungdom, som her nedkommer [...] Deres vanité kan ikke bestå med den patience der udkræves, til at blive grundig og tilgavns lærd. Nordmennene lot seg beundre av sine kamerater, skrev Gram, de målte seg alltid med sine egne landsmenn, som i deres tanker hadde brakt det til det høyeste. Det virket som om naturen hadde programmert dem til å nøye seg med det som trengtes for å briljere blant bønder i deres eget land. Islænderne derimod har det sig ganske anderledes med. Deres slette og af andre foragtede vilkår gjør dem ydmyge og arbeidsomme, de admirere andre og ikke sig selv. Her er ikke poenget om Gram hadde rett i sin vurdering av nordmennenes uegnethet til vitenskapelig arbeid, det er hans oppfatning av dem som teller her. Gram var en sentral skikkelse i det akademiske liv, og hans vurdering var trolig representativ, også fordi han var en forsiktig og ettertenksom mann. I senere år har det vært hevdet at nasjonal identitet er et moderne fenomen fra de siste 200 årene, og noen har endog ment at nordmennene i det oldenborgske konglomeratmonarki hadde samme stilling som jydene. Men Gram-sitatet gir innblikk i en annen virkelighet. Hans kollega Holberg kom nok i skuddlinjen for salven mot nordmennene, men de to var likevel enige om at dansker og nordmenn var ulike i temperament og atferd de to folkene ble nærmest oppfattet antitetisk. Og slik har det vært i lange tider. På midten av 1800-tallet fremstilte H.C. Andersen i sitt eventyr Laserne den typiske nordmann som brautende og skrytende, og Grams utsagn er slett ikke det eldste belegg for en slik oppfatning. La oss ta eksempel fra en utenforstående: Etter å ha vært i København i årene omkring 1690 skrev den 1

2 engelske diplomaten Robert Molesworth her oversatt til dansk: Nordmændene er hårdføre, arbejdsomme og redelige. De er agtede af andre og agter sig selv meget højere end danskerne, som de nedsættende kalder jyder. Molesworth syntes åpenbart at denne nedvurderingen var berettiget, mens Johan Herman Wessel tre generasjoner senere ironiserte over sine stolte landsmenn. Ifølge Wessel mente de at det bare fantes riktige mennesker i Norge og England. Også andre nordeuropeere syntes at nordmennene var ubeskjedne. Nederlenderne hadde brynt seg på nordmennene som motparter i den omfattende trelasthandelen fra Norge. I et stort verk om nederlandske ordspråk, gitt ut i årene , finnes det flere sider med ordspråk om nordmenn, men meget få om dansker og svensker. Disse ordspråkene går stort sett ut på hvor steile og bryske nordmennene var. Nederlenderne sa at Han brummer som en norsk bjørn eller Han ser ut som en bukk i Norge, og utgiveren skrev forklarende at en bukk i Norge kan gjelde for en dobbel bukk, for nordmennene har intet godt ry for vennlighet. Konstruktivistene i våre dagers Akademia har interessert seg lite for tankene om de nasjonale identiteter før revolusjonstiden. Men tenkning om det nasjonale har dype historiske røtter. Det er ikke lenge siden den franske Annales-skolen var på høyeste mote. Jeg vil minne om en av dens sentrale påstander, at mentale strukturer varer lenge. De nasjonale identiteter er trolig noen av de gamle tankestrukturer som har stor slitestyrke. Men innholdet har endret seg radikalt i dag har nordmennene ord på seg for å være stille og beskjedne. Ikke? I alle tider har nordmennene vært færre enn danskene, og det kunne gi årsak til å betrakte hele Norge som en region snarere enn som et land på linje med Danmark. Men selv ikke Norgesparagrafen av 1536 førte til at Norge ble oppfattet som en landsdel. En annen mulig måte å betrakte Norge på kunne teoretisk være å se det som et knippe regioner, slik at f.eks. østlendinger, vestlendinger, trøndere og nordlendinger ble oppfattet som de primære gruppene eller kanskje telemarkinger, valdriser, hallingdøler, gudbrandsdøler, hardinger og folk fra snesevis av andre distrikter. Hadde utviklingen i landet stoppet på 1100-tallet, kunne det ha gått slik. Men Norge ble i høymiddelalderen et usedvanlig sentralstyrt kongerike, og de regionale organene ble svakere enn i mange andre land. Selvsagt utviklet det seg distrikter som betydde meget, særlig handelsdistriktene. Men det er ikke noe som tyder på at regionale identiteter i Norge konkurrerte med den norske identiteten. Man kan likevel tenke seg at den danske kongemakten og dens klienter ville ha funnet seg tjent med å stimulere til regionale identiteter, som så kunne ha blitt innordnet under en dansk nasjonal identitet, men det ble ikke gjort det var for lite å bygge på, og det lot seg ikke kombinere med et fjernstyre. Fjernstyret kunne langt lettere bygge på at kongerollen i 2

3 Norge var sterkt forbundet med hele det norske kongedømmet. Det var best for kongen å videreføre posisjonen som innehaver av hele det norske riket. Det gav bonus i legitimitet og gjorde det mulig for kongen å opptre som garantist for den gamle norske rettstilstanden, symbolisert ved Norges lov. Den kongeideologi som regimet formidlet til nordmennene var da den mest autoritative bekreftelse på at danskene oppfattet nordmennene som et eget folk. Allerede under det danske adelsveldet hadde man tont ned bildet av at Norge var et dansk underbruk, kongen presenterte seg i Norge som norsk konge og som varetaker av viktige norske tradisjoner. Den andre Karl-Gustav-krigen fra 1658 til 1660 var likevel vendepunktet i myndighetenes appell til den norske nasjonale identiteten. I enevoldstiden var forskjellen i folketall blitt mindre enn før, og det stimulerte til å se på dansker og nordmenn som to folk nærmest av samme dignitet. Da ble kongeideologien utbygd til en påstand om at det var et uløselig bånd mellom norsk fedrelandskjærlighet og kongetroskap. Som stattholder i Norge medvirket Ulrik Frederik Gyldenløve til å utforme denne ideologien. At dette var mer enn offisielle talemåter, fremgår av en betenkning til kongen fra kommisjonen i rådstuen for Københavns slott 20. april Betenkningen var undertegnet av kongens ni fremste ministre: Her anbefalte de en skattelettelse i Norge i allernådigst henseende til den berømmelige og exemplariske troskab, samt allerunderdanigste lydighed og velvillighed, som den norske nation altid har udvist til Eders Kongelige Majestets tjeneste. Utad utbasunerte enevoldsregimet at nordmennene var et tappert fjellfolk som elsket sitt land og sin konge. Eller som det stod på Frederik 4.s minnemynt om hans Norges-reise i 1704: Mod, troskab, tapperhed og hvad der giver ære, den hele verden kan blandt norske klipper lære. En medvirkende årsak til at man appellerte til kongetroskap i Norge var at landet ble sterkt militarisert. Fra slutten av 1600-tallet til revolusjonstiden ble det her utskrevet flere soldater og matroser i forhold til folketallet enn i noe annet land i Europa. Den norske hæren var i hovedsak en bondemilits, dessuten utgjorde nordmennene hovedkontingenten av matroser i fellesflåten og etter hvert kom de også i flertall i kongens garde. Det var derfor gode militære grunner for rådstuekommisjonen til å rose den norske nasjon og til å appellere til æresfølelsen som nordmenn for å motivere dem til trofasthet mot kongen. I betydelig grad synes også dette å ha vært vellykket, noe som blant annet viste seg da den norske hæren holdt nøytralitetsvakt i Holstein under den europeiske syvårskrigen. 3

4 Samtidig var det åpenbart at myndighetene var nervøse for at nordmennene skulle la seg lede av følelsene for sine egne landsmenn, for å bruke en Holberg-formulering. Slike følelser kom til syne i hovedstaden når de norske studentene brysket seg overfor de andre studentene, på universitetstrappen og i auditoriet. Når de kunne hevde seg slik, må det ha vært fordi de holdt sammen. I marinen fryktet myndighetene lignende atferd. Der var det dobbelt slagsmålsstraff for å komme landsmenn til unnsetning i en slåsskamp. Gardens norske soldater var bondegutter, de har også åpenbart satt pris på fellesskapet med landsmenn, for da Struensee i 1771 ville oppløse garden, revolterte de og nektet å la seg overføre til danske regimenter. Matrosene fra Bremerholm støttet dem, og Johan Nordahl Brun ble så begeistret at han skrev For Norge kjempers fødeland, der det i et vers står Den vrede livvagts tordenbrak forklarer trolig Norges sak. I 1808 gav bondeguttene i garden en oppvisning i nasjonal atferd med etnisk farge. Da kongen under oppstilling lot kunngjøre en beretning om norske militære seirer i krigen mot svenskene, brøt det ut voldsom jubel blant gardistene og mange gjorde spreke hallingkast enda de var i full mundur. Man kan debattere i det uendelige om det er hønen eller egget som kommer først, men hvorfor skulle kongene appellere til en nasjonal identitet som ikke fantes? Mange er meget skeptiske til om noen slike tanker forekom blant bøndene, men hvorfor skulle ikke bønder kunne orientere seg i den verden de levde i? De to mest nasjonalistiske embetsmennene omkring 1814 var begge av bondeslekt, biskopen Johan Nordahl Brun og presten Nicolai Wergeland. Biskop i Bergen, Erik Pontoppidan, har i sin norgesbeskrivelse fra 1752 gitt en overstrømmende attest til bøndene for hvor skarpe og dypttenkende de var. Og en tysker som reiste gjennom Norge på slutten av 1700-tallet var forbauset over hvor godt bøndene fulgte med i det som hendte ute i Europa. Han hevder i sin reiseskildring at tyske bønder var langt mindre orientert. Jeg vet ikke om han hadde rett i det, men der fantes viktige trekk ved de norske bøndenes samfunnsstilling som motiverte dem for å sette seg selv inn i en større sammenheng. For det første hadde bøndene en elite av flere hundre slekter med røtter tilbake til lavadelen i senmiddelalderen. Denne eliten var økonomisk sterk, og den var aktiv i handel, den var ærekjær og giftet seg med sine jevnlike. Allerede Holberg påviste at bondeeliten hadde en historisk bevissthet, dyrket minnet om sin viktige samfunnsposisjon og om det gamle norske kongedømmet. Bondeeliten sørget for at den historisk betingede nasjonale identiteten ikke bare gjorde seg gjeldende i embetsstanden og borgerskapet, men også var landsomfattende i bondesamfunnet. Hver bygd hadde sagn om Olav den hellige, som gjennom 4

5 hundrevis av år ble dyrket som den evige norske kongen. Også folkevisene inneholdt stoff om Norge, f.eks. balladen om Kongssønnen av Norges land, der en fugl opptrer som talsmann for folket og advarer mot at en fremmed dronning skal legge en tung skatt på Norges bønder som det heter. Det fantes ikke noe vanntett skott mellom bondeeliten og de øvrige bøndene. Alle bønder var aktive i forhold til de styringsfunksjoner som fantes i lokalsamfunnet. De møtte fast opp på bygdetingene, der de hørte nye lover og forordninger bli lest opp. De overvar rettssakene, og de var knyttet til dommerne som meddomsmenn, under det gamle norske navnet lagrettemenn. Bondeeliten utgjorde kjernen blant lagrettemennene. Det var lagrettemennene som opptrådte som talsmenn for bøndene når de kjempet for sin saker og leverte inn supplikker til myndighetene. Flerparten av bøndene kunne lese. Den bok som de alle hadde et sterkt personlig forhold til var Norges lov, slik kom forestillingen om Norge til å knytte seg til rettstanken og da i forsvaret for den gamle retten mot alle de fremstøt som de store i samfunnet gjorde for å svekke bøndene. Den juridiske tankegang var sentral i bondementaliteten. Da den briljante advokaten Bernhard Dunker i begynnelsen av 1840-årene hadde sin første sak for høyesterett, gjaldt det en grensetvist mellom bønder i Øvre Telemark. Den unge urbane advokat ble forbløffet over at hans klient, en bonde fra Hjartdal, hadde en så skarp juridisk hjerne at han umiddelbart grep alle Dunkers poenger når det gjaldt de kompliserte saksforholdene. Dunker erfarte det samme som Pontoppidan, at bønder var verdenskloke og dypttenkende. Norges største journalist gjennom tidene, Aasmund Olavsson Vinje, lot i 1860 en bonde som hadde forlest seg på Kristian 5.s norske lov, symbolisere norske bønders urgamle lovbevissthet. Vinje var selv husmannssønn og så på bondesamfunnet med satirisk selvkritikk. Men mitt poeng står fast: Bygdetingene levendegjorde for hele bondesamfunnet at Norge var en lovmessig og historisk realitet. Kåre Lunden var den første i Norden som tok til motmæle mot etableringen av konstruktivismen som paradigme i nasjonalitetsforskningen. I noen grad flyttet han riktignok konstruksjonen vel hundre år bakover. Ett av hans viktigste poenger er at hæren bidrog til å styrke den norske nasjonale identiteten. Bondesoldatene og offiserene deres følte at de kjempet i forsvarskriger mot svenskene, og beretningene om deres bedrifter spredte seg i samfunnet som kjære minner. Om 1814 har flere historikere hevdet at begivenhetene ble dirigert utenfra av storpolitikken og innenfra av Kristian Frederik. De har i betydelig grad også hevdet at befolkningen ikke engasjerte seg. Det siste er neppe riktig. Kristian Frederik stod under et 5

6 sterkt nasjonalistisk opinionstrykk, særlig fra eliten, men også fra store deler av folket ellers, og da han i august 1814 ikke løp linen helt ut og tok en full krig med svenskene, utløste det en voldsom skuffelse. Tilhengerne av maksimalt selvstyre vant stort i det første stortingsvalget høsten 1814, og opinonstrykket gav statsrådet og stortinget mot til å hale forbløffende store konsesjoner ut av svenskene. Fram til midten av 1600-tallet ble krigene oppfattet som kongenes kriger. Denne distanseringen stod for Norges del ikke i motstrid til en norsk bevissthet, fordi bøndene ikke identifiserte seg med sine fremmede herrer. Det ble annerledes under eneveldet, da storparten av embetsmennene i Norge tilhørte en innenlandsk overklasse som nok var dansk-norsk i opphav og kulturell orientering, men de oppfattet seg selv som nordmenn og adopterte den historiske bevissthet som fra 1500-tallet hadde vært en hovedfaktor i den norske identiteten. Sørlandets største by, Kristiansand, ble grunnlagt av Kristian 4. i 1641, men da borgerne der mottok Kristian 6. i 1733 med en æresport, smykket de den med bilder av de gamle norske kongene med Harald Hårfagre i spissen. Dette er mer interessant enn man skulle tro, fordi Kristiansand var en typisk representant for det komplekse i den norske nasjonale utvikling: det sterke danske innslaget i embetsstanden og borgerskapet. Fra begynnelsen av 1500-tallet fram til midten av 1600-tallet hadde eliten i Norge blitt sterkt transformert. Den gamle middelaldereliten var blitt skjøvet til side fra de fleste embeter og erstattet med danskfødte adelsklienter. Riktignok var det et norsk islett, særlig blant de geistlige og blant konene til de danskfødte embetsmennene. Men vi kan trygt kalle den nye eliten i Norge under eneveldet for dansk-norsk. Nye danske tilskudd kom stadig, men de var under eneveldet bare dominerende i de aller øverste embetene. Den dansk-norske eliten hadde likhetstrekk med anglo-irene i Irland, men uten at avstanden og motsetningen til det norske folket var så stor som anglo-irenes til irenes. Det danske islettet i eliten bidrog til at kommunikasjonene med København var preget av en betydelig grad av gjensidig forståelse. Det norske islettet bestod av usynlige og synlige bånd. De usynlige båndene i hvert fall for oss i ettertid var påvirkningen fra alle de norske mødrene og deres slekt. De synlige båndene var bindingene til karriere og eiendom i Norge. Dette var mest bindinger til de distrikter embetsmannsfamiliene virket i. Men det hindret selvsagt heller ikke eliten i å orientere seg i det nasjonale landskapet, og embetsmennene flyttet mer på seg enn folk flest. Vi har allerede hørt Gram omtale de norske studentene. Jeg tror hans karakteristikk er dekkende for mesteparten av den periode vi taler om i dag. Ved inngangen til enevoldstiden hadde de norske studentene fått lov til å kjempe i sitt eget norske studentkompani. Og 6

7 gjennom alle de generasjoner da mange norske studenter oppholdt seg i København definerte de seg primært som nordmenn, ikke som vestlendinger, trøndere etc. Mange av dem hadde danskfødte fedre, men sønnene følte seg norske. Her står vi ved en faktor som i lange tider har virket skjerpende på nasjonalitetsfølelsen: møtet med det fremmede. Det fikk nordmennene til å glemme at deres eget land i seg selv var meget heterogent de hadde forresten begrensede kunnskaper om det, fordi det ikke var vanlig å ha reist rundt i hele landet derfor forbandt man det norske med det man kjente av det. I forbindelse med den andre folkeavstemningen om EU i 1994 ble Norge omtalt som annerledeslandet. Det passer langt bedre på det gamle Norge, særlig fordi det var vanlig å sammenligne med Danmark. Selv om skriftspråket ble felles, klang det ulikt i tale, og de aller fleste talte sine dialekter med røtter i norrønt språk. Folk sa at de reiste ned til Danmark og opp til Norge. Enhver som tok den reisen opplevde sterkt at han kom til et annet land der var utallige symptomer på det, fra natur og klima til samfunnsforhold og trekk ved materiell og immateriell kultur. I sum bidrog de til at alt var langt mer tungvint i Norge, avstandene større, veiene vanskeligere og farligere og tilgangen på bekvemmeligheter mer usikker. Dette bidrog til at dansker i Norge ble preget av det norske og følte seg annerledes enn dansker i Danmark. Meget raskt begynte f.eks. danske embetsmenn i Norge å gjøre seg til talsmenn for norske behov, og de ergret seg over at disse ikke ble forstått i Danmark. Til dette kom et annet forhold som trakk i samme retning. Danskene i Norge kom som sagt fra de stores klientsjikt. Deres eget forhold til de store og Norges forhold til det danske maktsenter i København var likeartet. I de gamle konglomeratmonarkier hadde man all grunn til å føle at det var de store over en som satt med makten, og dette til tross for at eliten i monarkiets enkelte deler hadde muligheter til å påvirke mange beslutninger og særlig til å modifisere virkningene av dem ved håndhevelsen av lover og regler. Her var der en påfallende dobbelthet som særlig kom til syne i et så fjerntliggende rike som Norge. Selv om eliten i Norge viste all skyldig underdanighet oppover, utviklet det seg en underdogmentalitet med kompensatoriske uttrykksmåter. Man snakket de store etter munnen, men gikk samtidig meget langt i å hevde seg med avvikende atferd både embetsmennene og bøndene gjorde det, hver på sin måte. I København hadde Norge under eneveldet ord på seg for å være et tungstyrt land. Jeg snakket om kompensatoriske uttrykksmåter. De er merkbare fra langt tilbake på 1500-tallet, og de ytret seg stadig vekk i oppfatningen av Norge som en historisk nasjon. Før eneveldet var kretsingen om norsk historie mest preget av en såret nasjonalfølelse, sorgen over den tapte storheten, parret med skrytet av hvor storartet Norge hadde vært i sagatiden og 7

8 høymiddelalderen. Men også kongemakten trengte historien til å legitimere seg både innad og utad, utad mot svenskene som prøvde å ta sagalitteraturen om de norske kongene til inntekt for seg. På 1600-tallet hevdet svenskene i propaganda rettet mot nordmennene at de egentlig var av den svenske nasjon at de hadde den ærerike fortiden felles med dem. Under eneveldet lyktes oldenborgerne langt på vei å gjøre den norske historien ufarlig ved å markedsføre seg som arvtagere av de norske sagakongene, parallelt med de danske. Men som vi har sett hindret ikke kongene den norske selvfølelsen tvert imot. Den sårede nasjonalfølelsen fantes der stadig som drivkraft for den historiske orienteringen, men den nye dansk-norske eliten hadde likevel et langt fjernere forhold til den norske middelalderstaten enn den gamle norske eliten på 1500-tallet, derfor dominerte stoltheten over sårheten. Den andre hovedkilden til nasjonalfølelsen under eneveldet var de store norske utenriksnæringene og det kjøpmannskapet som organiserte denne handelen. Dette er merkbart hos Holberg, og Holbergs fokus på den norske utenrikshandelen var gjengs innenfor den dansk-norske eliten. Denne eliten var som embetskjøpmenn aktivt med i handelen, og når kongens skattekrav kolliderte med handelens krav, ivret embetsmennene både i åpne argumenter og i dulgte handlinger for at handelens krav måtte seire. Her fantes det blant nordmennene følelser som lignet følelsene blant innbyggerne i de britiske koloniene i Amerika. I Norge var det altså både en nasjonal og geografisk faktor som forårsaket irritasjonen over å sende store skatte- og tollinntekter til den fjerne hovedstaden. Og irritasjonen dreide seg kanskje enda mer over at man følte seg diskriminert i handelspolitikken. Danske historikere har innvendt at den norske interesse for favoriseringen av hovedstaden ikke har noen spesiell gyldighet for Norge, men gjaldt like mye Jylland og andre utkanter i Danmark. Dette er ikke stedet for å lage noen regnestykker, det er irrelevant for vårt interessefelt her. Det som er relevant er at misnøye i Norge over diskriminering må ha hentet sine kilder fra noe mer enn økonomiske forhold det blir enda mer åpenbart i den grad det er rett at Jylland kom fra det på samme måte som Norge. Når reaksjonene var sterkere i Norge, skyldtes det at både dansker og nordmenn oppfattet seg som to ulike nasjoner, og det gjorde det mer utrivelig for nordmennene enn for jydene å tenke på at midlene forsvant, at man ikke fikk noen bank, ikke noe universitet etc. Stadig vekk var det dessuten misnøye med at danskene lettere fikk embeter enn nordmennene. Alt 83 år før loven om innfødsretten av 1776, i 1693 oppfordret Ulrik Frederik Gyldenløve Kristian 5. til å motvirke misstemningen i Norge ved å befordre nordmenn til embeter i staten. Det skjedde i økende grad, men de følte seg aldri likestilt. Og de trøstet seg ikke med at det var tyskere som ofte spilte førstefiolin i 8

9 København. Det mest merkbare var at nordmenn sjelden nådde opp til de øverste embetene i Norge, og i 1808 måtte prins Kristian August rette en inntrengende henstilling til Frederik 6. om å satse på norske embetsmenn i regjeringskommisjonen i Kristiania. Faktisk var norske intellektuelle i andre halvdel av 1700-tallet langt på vei enig med Hans Gram. De karakteriserte Norge som en akademisk ødemark, og mente det var ytterst uheldig at regimet lot et land vansmekte uten akademiske institusjoner som fantes i andre siviliserte land. Slik vendte de argumentasjonen mot det Gram hadde hevdet: Det var ikke nordmennenes skyld at det var slik, men den politikk som forsømte å gi landets ungdom en skikkelig utdannelse. Og når regimet tok belastningen med å skuffe embetseliten i Norge, var det fordi det fryktet at et norsk universitetet ville virke som en sprengkile i helstaten, fordi det kunne bli et drivhus for norsk nasjonalisme. I mangel av stolthet over akademisk skolering tydde den sulteforede eliten til en ny kompensatorisk stolthet; stoltheten over de norske bøndene. Dette var i utgangspunktet mildt sagt problematisk. Som Claus Bjørn har påvist for Danmarks del, var bondeforakt et hovedtrekk ved elitens selvforståelse. Denne forakten fantes også i Norge, og den ble aldri utryddet. Men så kom den internasjonale intellektuelle motebølge som oppvurderte bøndene, og i Norge hadde det aldri vært sosialt grunnlag for å se så meget ned på dem som i de fleste andre land. Derfor ble dette slik Ernst Sars så genialt påviste med ett en fordel i den norske nasjonalitetsutviklingen, at eliten kunne si til seg selv og andre at våre bønder er flottere enn deres bønder og de har tatt vare på arven fra den stolte sagatiden. For å summere opp: Norge hadde i enevoldstiden en dansk-norsk elite som hevdet seg i helstaten, delvis integrert med den danske eliten i Danmark, men også med en egen identitet som nordmenn. Den danske eliten og særlig den dansk-norske eliten så delvis på sitt forhold som et konkurranseforhold. Den dansk-norske eliten og de norske bøndene ble preget av at Norge var en historisk nasjon, i noen grad fremdeles også en politisk nasjon, særlig ved at kongedømmet ikke bare var dansk, men også norsk. At Norge var en nasjon med betydelig potensial, bekreftet danskene i sine reaksjoner på det norske. Disse reaksjonene spente fra skamrosen av nordmennenes trofasthet og tapperhet til tvilen om deres lojalitet og bestrebelsene på å hindre dem i å oppnå noe som kunne sprenge helstaten. 9

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

1814: Norges store politiske omveltning. Gudbrandsdalsseminaret, 29. januar 2014, Øystein Rian

1814: Norges store politiske omveltning. Gudbrandsdalsseminaret, 29. januar 2014, Øystein Rian 1814: Norges store politiske omveltning Gudbrandsdalsseminaret, 29. januar 2014, Øystein Rian Fra 1300-tallet til slutten av 1900-tallet var Norge det svakeste av de tre nordiske kongerikene. Ikke alle

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene.

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. Tanker rundt Grunnlovsjubileet Bærum Vest Rotary Klubb, 5. mai 2014. Øystein Rian Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. I foredraget

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket»

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket» SATAN ARRESTERT Selve ordet «tusenårsriket» finnes ikke i Bibelen, men ett sted omtales en periode på tusen år. «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Biografien om Edvard Munch

Biografien om Edvard Munch Stein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch Livets dans Gyldendal Innledning Jeg gikk bortover veien med to venner så gikk solen ned. Himmelen ble pludseli blodi rø og jeg følte et pust av vemod en sugende

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Hvor ble det av Huitfeldtene?

Hvor ble det av Huitfeldtene? Hvor ble det av Huitfeldtene? 12 Av Carl Huitfeldt Det er i dag bare 10-12 slekter tilbake av den gamle danske adel (uradelen) i Danmark og vel et noe mindre antall, som lever i andre land. Disse slektenes

Detaljer

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India Mala Naveen Den globale baby Det norske surrogatieventyret i India Om forfatteren: MALA NAVEEN er kommentator i Aftenposten. I 2010 debuterte hun med romanen Desiland og ble nominert til Årets debutant

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

1 Hvorfor en bok om Eyr?

1 Hvorfor en bok om Eyr? 1 Hvorfor en bok om Eyr? Bidro det første, norske medisinske tidsskriftet Eyr både til å skape en nasjonal, norsk medisin og til å utforme en spesifikt norsk legerolle? Finnes det en medisin og en legerolle

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011

BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 Akademikere mellom universitet og samfunn AV JAN EIVIND MYHRE UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer