n Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Transkript

1 a-fri n Fylkesmannen i Vest-Agder V Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Beate Storesund Deres ref.: Var dato: Tlf.: Vår ref : Arkivkode: Søgne kommune Postboks Sogne Sogne kommune. Fylkesmannens behandling av klage over delvis godkjenning av søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg på gnr. 18 bnr. 282, Linnegrovan 16 Vi viser til kommunens oversendelse mottatt her Plan- og miljoutvalgets delvise godkjenning av soknad om dispensasjon for oppforing av tilbygg til næringsbygning på eiendommen gnr. 18 bnr. 282, Linnegrovan 16 er påklaget. Fylkesmannen oppbever asslagsdelen av plan- og miljoutvalgets vedtak. Dispensasjonssoknad av avvises så langt det gjelder oppforte taksperrer, dor og utvidet terrasse i 2. etasje. Sakens bakgrunn Tiltakene saken gjelder har en forhistorie som vi på grunn av innholdet i den aktuelle klagen finner det nødvendig å redegjøre for. Den byggemeldte Sagen Eiendom AS oppforing av tilbygg til weringsbygning på eiendommen nevnt over. Det ble samtidig sokt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplans regler om grad av utnytting og fra avstandsbestemmelsen i pbl. av nr. 2. Bakgrunnen for soknaden er ifølge soker krav fra Mattilsynet om anskattelse av nytt plasskrevende kjolcutstyr. Tegningene som var vedlegg til soknaden viste ct tilbyug med utvidelse av kjokken i forste etasje, og inngjerdet terrasse på tilbyggets tak. Videre var det inntegnet utvendig trapp på tilbyggets fasade mot sor. Plan- og miljoutvalget behandlet dispensasjonssoknaden i mote den , og innvilget dispensasjon fra regulert grad av utnytting, regulert byggegrense mot vei og fra pbl. 70 nr. 2. Plansjefen innvilget byggetillatelse den Kommunen mottok søknad om endring av gitt tillatelse. Når soknaden ses i sammenheng med vedlagte tegninger er omsokte endringer utvidelse i retning sor og ost av terrasse i 2. etasje med innbygging av utvendig trapp mot sor i glass. glassrekkverk i stedet fin opprinnelig trerekkverk i 2. etasje, og endring av fasade mot ost ved innsetting av 5 vinduer i 2. etasje. Ved kommunens brev av ble endringssoknaden returnert til soker tbrdi den manglet vesentlig dokumentasjon. Kommunen tbretok befaring på eiendommen og observerte da at tilbyggets storrelse var i strid med godkjent tilbygg, samt at det var oppfort taksperrer over planlagt takterrasse. Stoppordre ble gitt ved plansjefens brev av Ny stoppordre ble gitt ved 13eokudr. TordenskjoItk23te 65 1:-po.t po.tmonak a fm'a.no Postadr. Posthok< 5 I 3 Lundsiden Kriaiansand Hjemmeside http: wuu.f Ikesmannen.no \ a Telefon 3S Telefaks ) I 3 Org.nr. \

2 Side 2 av 8 plansjefens brev av da kommunen under nv befaring den foretok kontrollmålinger som indikerte at trapp på sorsiden av tilbygget strakk seg ut over eiendomsgrense mot sør (eiendomsurense mot kommunal eiendom regulert til veiformål). Da trappa som var omfattet av dispensasjonsvedtaket av ville bli plassert over eiendomsgrensen mot sør som nevnt over, ble dispensasjonsvedtaket av omgjort av plan- og miljøutvalget i vedtak av Det ble i samme vedtak gitt dispensasjon for økt utnyttelsesgrad, tra byggegrense mot vei og fra avstand til nabogense for oppføring av tilbygg til næringsbygg på vilkår av at utvendig trapp ikke tillates. litvalgets vedtak var i samsvar med rådmannens fbrslag til vedtak, og i rådmannens saksfremstilling fremgår det at rådmannen anbefaler utvalget om å innvilge dispensasjon for okt utnyttelsesgrad, fra byggegrensc mot vei 02, fra avstand til nabogrense for oppføring av opprinnelig omsøkte tilbygu, men på vilkår om at utvendig trapp avslås. Vedtak av ble ikke påklaget. Da tidligere godkjent trapp ville bli plassert over eiendomsgrensen mot sør som nevnt over ble også byggetillatelsen av omgjort av plansjefen i vedtak av Det ble i samme vedtak gitt byggetillatelse for oppforing av tilbygg på det vilkår at utvendig trapp ikke ble tillatt. Vedtaket ble ikke påklaget. Ved brev av fra ing. Tor Helge Ryen og brev av fra Sagen Eiendom AS ble det henholdsvis redegjort for søknad om dispensasjon og tiltak, og søkt om dispensasjon fra regulert grad av utnytting og tiltak utover byggegrense. I brev av oppuis at "dispensasjonen gjelder etablering av rwnningstrapp,fra selskapslokaler i 2. etasj e. Trapp plasseres på vestside av godkjente eksisterende bygg mot vei. Tiltaket er utenfor hvggegrense og vil også overskride utnyttelsesgrad av eiendom". Videre oppgis under punktet begrunnelse for dispensasjonssøknaden at "trapp i front av tilbygg (mot sor)ble ikke godkjent. Denne plassering av trapp hindrer ikke siktelinje i veikryss og den ligger på tiltakshavers eiendom. Trapp ender ea 1.5 m jra nåværende veihane. Det er rommingstrapp og skal ikke benvttes daglig, beregnet kun JOr romming. Under trapp er dor.for varelevering". I brev av oppgis bl.a. at "søknad gjelder ny plasscring av romningstrapp fra selskapslokaler i 2 etasje over godkjent tilbygu", ou at "når det gjelder konstruksjon over tilhvgg så er det bæringjor terrassemarkiser. det skal ikke bygges.fast tak over terrasse". Videre fremgår at "all bærende konstruksj on til tilhvgget er innenfor tiltakets eiendom, overhvgget er i eiendomsgrense. Hjørne mot sydvest synes å være noe over eiendomsgrensen. Utstikket har en.fri høvde på minst 3 m,,frisiktsone.for veikrvss blir ikke redusert på grunn av dette. Etter utleverte saksdokumenterjra møte ,fremgår at det er trapp som er omtvistet. Oinsokt tiltak som ble behandlet viste utstikk med trapp. Vedtak tillates med vilkår: Utvendig trapp tillates ikke". Vedlege til de nevnte brev var teuninuer sist revidert Plan- ott miljoutvalget behandlet dispensasjonssøknaden i mote Folgende vedtak ble truffet: "Det sokes oni dispensasjon,fra reguleringsplanens 2 vedrorende utnyttehesgrad,.fra hvggegrense i plan, og jra avstand til nabogrense,for godkjenning av allerede oppforte taksperrer, montert dør og utvidet terrasse i 2 etasje. Det sokes i om tilsvarende dispensasjonerfor oppforing av utvendig trapp mot vest. Deler av terrassen er utkraget og strekker seg ut over veiformålet. Denne delen av tiltaket krever således også dispensasjon,fra reiformalet.

3 Side 3 av 8 I medhold av plan- og hvgningsloven 19-2 innvilges omsøkte dispensasjoner Or oppløring av trapp mot vest. Dispensasjonene innvilges pa.folgende Arstant flra trapp til asfaltkant skal ikke vu're mindre enn 1,5 meter. Tilhvgget skallor øvrigfremsta som opprinnelig godk ent pa tegninger vedlagt soknad av 10. mars samme vedtak og i medhold av plan- og hvgningslovens 19-2, 29-4, og 12-4 avslds søknad om dispensasjon,lbr godkjenning av opplørte taksperrer. dør og utvidet terrasse i 2 etasje. DejlOreligger ikke protester til soknaden." Vedtaket ble påklaget av adv. Jakob Bakka på vegne av tiltakshaver i brev av , med tilleggsmerknaderi brev av og Fylkesmannen viser til klagen ou de nevnte brev. Plan- og miljøutvalget tok ikke klauen til følee i mote den Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter ou gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Vi viser til kommunens innstilling og sakens øvrige dokumenter. Klagesaken behandles etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet/miljøverndepartementet. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningsloven (fvl.) 34 andre ledd. Fylkesmannen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til kommunen til helt eller delvis ny behandling, jf. fv1. 34 fjerde ledd. Fylkesmannens vurdering I.ovvalg Det er soknaden om dispensasjon av mottatt i kommunen som er gjenstand tbr klagebehandlinu her. Plan- og bygningsloven (pbl.) av 2008 trådte i kraft på ulike tidspunkter for plandelen og byguesaksdelen. Forstnevnte trådte i kraft , mens byugesaksdelen først trådte i kraft Siden soknaden om dispensasjon er mottatt i kommunen etter skal den behandles etter plan- og bygningsloven (pb1.) 2008 kap. 19, jf. samvirkeforskriften 13 forste ledd andre punktum. Videre gjelder reguleringsplaner som er vedtatt etter pb1. av 1985 også etter at plandelen av pbl. av 2008 trådte i kraft, men de gjelder kun til de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter pb1. av Vi viser til pb1. av fjerde ledd. Hva anuår om det er byggesaksdelen av pb1. av 1985 eller pbl. av 2008 som skal anvendes, følger det av pb1. av fjerde ledd forste punktum at meldinu i medhold av 81 eller 86a sendt kommunen før loven er trådt i kraft skal behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike meldinuer. Kommunal- og reuionaldepartementet har i brev av tolket phl fjerde ledd tredje punkrum slik at uttrykket "hele tiltaket" i denne bestemmelsen skal forstås som "hele hvggesaken jra.forste soknad til hvgget eller tiltaket er lovlig tatt i hruk. Dette inkluderer endringssoknader. Den nve søknaden er ikke et nvtt tiltak. men endring av det opprinneligc Tiltaket er saledes det samme". Departementet presiserer at det uår en urense for hvorvidt endrinuer kan behandles som en endrinu, eller om tiltaket er av en slik karakter at det må opprettes ny sak med full søknadsbehandlinu. Vi antar at departementets synspunkter må leuues til in-unn ouså når et tiltak er uodkjent etter byszuemeldinu, ou tiltakshaver onsker endrinuer som ikke er av en slik karakter at det er tale om ct nytt tiltak.

4 Side 4 av 8 nærværende sakskompleks var situasjonen at det ble byggemeldt et tilbygg den som ikke kunne by22emeldes fordi det var i strid med gjeldende regulerinusplan. Kommunen ga imidlertid dispensasjon og tiltaket kunne deretter følge reulene om melding. Byggemelding av ble så godkjent Det oppførte tiltaket er ikke i samsvar med tiltaket som ble godkjent , men innebærer etter vårt syn ikke så omfattende endringer at det er tale om et nytt tiltak og ikke en endring av det opprinnelige. Soknad om byggetillatelse for endringer skal fremsettes før søknadspliktige tiltak utføres, men selv om søknaden fremsettes i ettertid bør den anses som en endringssøknad så lenge det er tale om endring av det opprinnelige tiltaket. Vi legger følgelig til grunn at det er byggesaksdelen av pb1. av 1985 som skal anvendes i denne saken. Klagerett og klagefrist Klager har klagerett og klagen er rettidig fremsatt, jf fvl. 28 og 29. Saken anses tilstrekkelig opplyst etter fvl. 17, og Fylkesmannen finner derfor å kunne avgjøre den på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Seniorrådgiver Torfinn Vollan foretok befarinu på eiendommen , hvor adv. Bakka, soker og kommunens saksbehandler var til stede. Seniorrådgiver Beate Storesund har overtatt som saksbehandler, men har ikke funnet det nødvendig med ny befaring, da de faktiske forhold er tilstrekkeli2 helyst med kart. fiyfoto og bilder tatt under Vollans befarinu samt av kommunen under tidligere befaring. Vurderin av om lan- o mil'outval ets vedtak av er en om iorin*av tidli ere godkjent tiltak På s. 1 siste avsnitt i brev av legger adv. Bakka til grunn at det er endringssøknaden det er innvilget dispensasjon for i plan- og miljoutvalgets vedtak av , og på s. 2 første avsnitt i samme brev legger han til grunn at det er endringssøknaden det er gitt byggetillatelse for i vedtak av På s. 2 fierde avsnitt i brevet gjør han så gjeldende at plan- og miljoutvalgets vedtak av må anses som en omgjøring av tillatelse gitt Ifølge ordlyden i andre avsnitt i vedtak av uis det dispensasjon for økt utnyttelses2rad, fra bygaegrense mot vei og fra avstand til naboarense for oppføring av tilbyug til næringsbyug på vilkår av at "utvendi,g trapp tillates ikke". Ordlyden gir ikke veiledninu om hva som menes med "tilby22 til næringsbyge", ou, vedtaket må derfor ses i sammenheng med premissene for det i sakstremstillingen til vedtaket. Plan- og miljøutvalgets vedtak var i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. I rådmannens saksfremstilling på s. 2 under punktet "bakgrunn for saken" redegjøres det for soknad om endrinu av tillatelsc mottatt , og det opplyscs at denne ble retuniert da tiltaket krever ny dispensasjonsbehandling, og at en dispensasjonssøknad ikke fulute søknaden. 1rådmannens saksfremstilling fremgår det på s. 2 under punktet saksutredning at "med bakgrunn i overnevnte. anbelider administra4onen utvalget om å innvilge dispensa.sfon okt utnyttehesgrad..fra byggegrense mot vei agira aystand til nabogrense.for opplaring av opprinnelig onlsokte tdbygg. men på vilkar om at utvendig trapp avslas". Når nevnte redegjørelse og anbefalin2 ses i sammenheng ser Fylkesmannen det ikke som tvilsomt at kommunen med "opprinnelig omsøkte tilbygg" mener tilbygget som ble byggemeldt Dispensasjonsvedtaket av omlåtter følgeli2 bare tilbygget som ble byugemeldt , og dispensasjon er uitt for tilbyguet med unntak av utvendi2 trapp. Byueetillatelse av er gitt under henvisninu til dispensasjon innvilget i møte oe, byugetillatelsen er dermed beurenset til det tiltaket det er tzitt dispensasjon for i vedtak av Vi er etter dette ikke enia mcd klager i at vedtak av gjenuitt på s. 2 ou, 3 over er en om2joring av plan- og miljoutvalgets vedtak av

5 Side 5 av 8 Yurderin av hva det søkes om i.brev av "f. brev av På s. 2 andre avsnitt i brev av anfører adv. Bakka at nevnte brev kun omfatter ny plassering av rømningstrapp mot vest, og at det i den forbindelse ble redegjort for sperrer som var montert som fundament for markiser over terrassen. Det er ut fra kommunens redegjørelse på s. 3 i saksfremstillingen til plan- og miljeutvalgets vedtak av kommunens oppfatning at kommunen mener tiltakshaver har søkt om dispensasjon for å få godkjent bygget slik det er oppført. Kommunen har behandlet søknaden på bakwunn av denne oppfatningen, og har dermed vurdert om det skal gis dispensasjon for utførte endringer. Fylkesmannen er enig med klager i at brev av og isolert sett kan oppfattes slik at de ikke omfatter utvidelse av terrasse og taksperrer, men samtidig er reviderte tegninger av tiltaket slik det er oppført vedlagt søknaden, og flere av endringene er som det vil fremgå nedentbr søknadspliktige. Videre har kommunen som det fremgår over ikke foretatt noen vurdering av endringene tidligere, og det var derfor naturlig at kommunen oppfattet søknadens omfang slik den gjorde. Vi legger til grunn kommunens syn på soknadens omfang i det følgende. Klagens omlång Klagen gjelder kun avslagsdelen av kommunens vedtak av , og vi vurderer derfor ikke kommunens dispensasjon for oppføring av trapp mot vest. Herunder legger vi til grunn at trapp mot vest kan ses på som et isolert tiltak da det ikke synes å være noen konstruksjonsmessig avhengighet eller sammenheng mellom trappa og utvidelsen av terrassen mot sor og ost. Trappa skal videre i sin helhet oppføres på tiltakshavers egen eiendom. Søknadsplikt Tiltakshaver har foretatt endringer i et tiltak han hadde fått byggetillatelse for. Vi finner det ikke tvilsomt at endringene har et omfang som gjør dem søknadspliktige. Vi viser herunder til at tilbygg som utvidelse av terrasse og påbygg som taksperrer på terrassen er søknadspliktig etter pb1. av første ledd a). Tilbygg i form av utvidelse av terrasse er herunder ikke omfattet av meldingsordningen når det er i strid mcd gjeldende reguleringsplan, jf pbl. av a, jf. forskrift om saksbchandling og kontroll i byggesaker av første ledd og 9. Yurdering av om den delen av soknaden om dis ensas'on som er avslått skal avvises eller realitetsbehandles Det følger av pb1. 95 nr. 2 at plan- og bygningsmyndighetene, ut fra de opplysninger som er gitt i søknaden, skal påse at tiltaket ikke vil stride mot bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven. Plan- og bygningsmyndighetenes primæroppgave ei denned å kontrollere at søknads- og meldepliktige tiltak ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I utgangspunktet er det bare i den utstrekning plan- og bygningsloven selv gir anvisning på proving av privatrettslige forhold. at plan- og bygningsmyndighetene skal ta stilling til dettc. Dette kan fore til at en tiltakshaver får tillatelse til å gjennomføre tiltak som er i strid med andre privates rettigheter vernet ved avtale eller særlige lovbestemmelser. Private som på dette grunnlag vil bestride byggetillatelsen, vil normalt være henvist til å reise sak lbr domstolene mot tiltakshaver for å hindre at byggetiltaket blir utfort. Plan- og bygningsmyndighetene har ikke noen generell plikt til å undersøke underliggende privatrettslige forhold for tillatelse gis. I en viss, begrenset utstrekning har imidlertid plan- og bygningsmyndighetene plikt til å undersoke om det planlagte tiltaket kommer i strid mcd private rettsforhold. Den enkelte situasjon ou type konflikt vil være momenter i vurderingen av hvor langt undersokelsesplikten går, og den går antagelig lenger nar sporsmålet er om

6 Side 6 av 8 tillakshaver har rett til å bygge på annen manns grunn, enn når en nabo protesterer mot byggesøknaden under henvisninu til en negativ servitutt på tiltakshavers ciendom som hindrer bygging. Ved oppføring av byug på annen manns grunn må undersøkelsesplikten trolig strekke seg til å kreve at tiltakshaver sannsynliggjør sin rett. Når det gjelder tiltak på egen eiendom er det klare privatrettslige utgangspunkt at cicren har full råderett. Det er den som hevder at det foreligger begrensninger i eierens adgang til å disponere over eiendommen som må sannsynliggjøre dette. Det er imidiertid ikke plan- og bygningsmyndighetenes oppgave å avgjøre privatrettslige tvister. og private parter kan ikke benytte plan- og bygningsmyndighetene til å få avgjort slike tvister. Undersøkelsesplikten i forhold til privatrettslige forhold må derfor ha som siktemål å klarlegge at det ikke blir gitt tillatelse til noe som klart ville være i strid med privatrettslige forhold. Dersom tiltakshaver ikke kan sannsynliggjøre sin rett må plan- og bygningsmyndighetene kunne avvise saken og opplyse om at tiltakshaver kan komme tilbake med ny søknad når det privatrettslige forholdet er avklart. Dersom det er uklart om tiltakshaver har rett til å disponere grunnen, bør plan- og bygningsmyndighetene i samsvar med undersøkelsesplikten he om nærmere opplysninger fra tiltakshaver som sannsynliggjør retten. Dersom retten til å disponere grunnen fremstår som rimelig klar, må plan- og bygningsmyndighetene avgjøre saken ut fra bestemmelsene i planog bygningsloven, men uten å ta stilling til den privatrettslige tvisten. Det bør i så fall fremgå av tillatelsen at den bare gjelder i forhold til plan- og bygningslovgivningen og ikke innebærer noen avgjørelse av den privatrettslige tvisten mellom partene. Fylkesmannen viscr til Sivilombudsmannens årsmelding for 2002 s. 35 tig. med videre henvisning til relevant ombudsmannspraksis. Videre vises det til Sivilombudsmannens årsmelding for 2005 s. 30 tlg. og Sivilombudsmannens uttalelse i sak der ombudsmannen uttaler at "der det dreier seg om hygging pa annen manns grunn uten avtale synes det lite relevant ù legge vekt pa om overskridelsene hevdes å være smd". Kommunen har i saksfremstillingen til vedtak av opplyst at sydøstre hjørne av oppfort terrasse er plassert over eiendomserensen, og at området hvor tiltaket krager utover ciendomsgrensen er regulert til veiformål. At terrassen er plassert utenfor tiltakshavers eiendomsgrense fremgår også av situasjonsplan i vedlegg DI datert Det cr kommunen som ifølge egne opplysningcr og opplysninger i matrikkelen eier grunnen der terrassen er plassert over eiendomsgrenst.n. Kommunen har ikke foretatt en vurdering av om søknaden om dispensasjon skal avvises fordi endringer i form av utvidelse av terrasse og påbygg har skjedd på grunn som ikke tilhører tiltakshaver. Dette til tross for at kommunen var kjent med at bygging har skjedd på annen manns grunn. Det må anses som en saksbehandlingsfeil at kommunen ikke har vurdert om søknaden skal avvises. Vi finner kunne avhjelpe feilen under klagebehandlingen. Tiltakshaver har ikke bestridt at terrassen krager utover hans eiendomsgrense og inn på kommunal grunn (gnr. 18 bnr. 37). Adv. Bakka har redegjort for bakgrunnen for dette i brev av på s. 3. Der fremgår det at utvidelsen av terrassen har sin baktn-unn i den første trappa som ble godkjent. Trappa var godkjent på utsiden av terrassen. men ffir å tilpasse dette bedre til konstruksjonen, ble det laget et overbygg for trappa slik at det førte til en utvidelse av terrassen. Videre viser adv. Bakka til at den opprinnelige trappa ble godkjent på grunn av feil i det situasjonskart som Sagen i sin tid fikk utlevert fra kommunen, og at dersom han var blitt orientert om de riktige eiendomsgrenser allerede fra starten, ville man unngått de problemenc som oppsto i forbindelse med at tillatelse for den første trappa ble trukket tilbake. Fylkesmannen bemerker at det ved bygging på annen manns grunn er tiltakshaver som må sannsynliggjøre sin rett. Tiltakshaver har ikke gjort gjeldende at han har noen form for privatrettslig rett til å bygge på kommunens grunn. I Icrunder fremgår det av

7 Side 7 av 8 saksfremstillingen til kommunens vedtak av at han har kontaktet kommunen i forhold til kjøp av grunn, noe han ikke ville gjort hvis han allerede hadde privatrettslig rett til å bygge på gnr. 18 bnr. 37. Administrasjonen har i samme saksfremstilling opplyst at den ikke kan se at kjøp av grunn kan la seg gjøre, da området er regulert til veiformål, og at et bygg på veggrunn er uønsket. Vi legger følgelig til grunn at tiltakshaver ikke har fått kjøpe den aktuelle del av gnr. 18 bnr. 37, og at han ikke har sannsynliggjort rett til å bygge på kommunens grunn. Utgangspunktet er da at søknaden skal avvises, jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak Vi ser ikke at det foreligger noen grunn til at dette utgangspunktet skal fravikes i denne saken. Herunder ser vi ikke at det adv. Bakka har angitt som bakgrunnen for at terrassen ble utvidet kan vektlegges, og viser til at tiltakshaver selv valgte å utvide terrassen uten forutgående endringssøknad til kommunen. Vi ser heller ikke at en avvisning av søknaden er i strid med fv1. 34 tredje ledd første og andre punktum, da vi ikke anser avvisning for å være en endring av avslagsdelen av vedtak av I til skade for klager. Vi finner at det foreligger rettsanvendelsesfeil når kommunen har tatt hele søknaden om dispensasjon under realitetsbehandling, og det er ikke tvilsomt at rettsanvendelsesfellen har hatt betydning for innholdet i kommunens vedtak. Avslagsdelen av kommunens vedtak av må følgelig oppheves som ugyldig. Søknaden om dispensasjon avvises så langt det gjelder oppførte taksperrer, dor og utvidet terrasse i 2. etasje. Vi viser til fv1. 34 siste ledd. Klager har etter dette ikke fått medhold i sin klage. Avvisningsvedtak er enkeltvedtak, jf fv1. 2 tredje ledd. Siden Fylkesmannen har avvist søknaden om dispensasjon som førsteinstans, og ingen av unntakene i fvl. 28 tredje ledd a) og b) kommer til anvendelse kan avvisningsvedtaket påklages til Kommunal- og regionaldepartementet, jf. fv1. 28 tredje ledd Fylkes mann ens vedtak Avslagsdelen av plan- og miljoutvalgets vedtak av oppheves under henvisning til begrunnelsen over. Dispensasjonssøknad av avvises så langt det gjelder oppførte taksperrer, dør og utvidet terrasse i 2. etasje under henvisning til begrunnelsen over. Klagen tas ikke til følge. Om klageadgang Fylkesmannens avvisningsvedtak er et enkeltvedtak som kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet, jf. fv Klagefristen er 3 uker fra du har mottatt dette brevet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder. Klagen skal vise til det vedtaket det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begtunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Eventuelle spørsmål vedrørende klage kan rettes til saksbehandler. Med visse unntak har partene rett til å se sakens dokumenter, jf. fv1. 18 og 19 Partene har fått informasjon om vedtaket ved kopi av dette brevet. Med hilsen.. Britt Møll A ral amsen (e.f.) tung. avdelingsdirektør Beate Stdresund seniorrådgiver Kopi til: Tor ilelge RyenTangvallveien Søgne

8 Sagen Eiendom AS Daleheia Søgne Adv. Jakob Bakka Postboks Kristiansand S Side 8 av 8