Kjennetegn og utviklingstrekk i pasientutvalg ved Stiftelsen Bergensklinikkene v/arvid Skutle

Transkript

1 Kjennetegn og utviklingstrekk i pasientutvalg ved Stiftelsen Bergensklinikkene - v/arvid Skutle 1

2 Hensikten med rapporten Pasientgrupper kommer og går i våre systemer. Et viktig spørsmål er om de er i forandring, om det er andre grupper vi hadde i behandling i sammenlignet med tidligere år. Er det andre rusmidler som dominerer nå, og hva med psykisk helse: Er de dårligere nå? Pasientgruppen er verken statisk eller uniform. I arbeidet med enkeltpasienter er det vanskelig å få oversikt over større trender, uten at ser på den samlede pasientgruppen over tid. Jevnlige tilstandsbilder har vært nyttige som et klinisk styringsverktøy: Hvem er pasientgruppene våre, hvilke trender ser vi over tid, og ikke minst: Hvordan skal vi best mulig tilpasse våre behandlingstilbud til en pasientgruppe i stadig endring? I en tid med stort fokus på de unge rusmiddelavhengige, er det viktig å se om vi har nådd målene. Hva med de eldre rusmiddelavhengige: ser vi antydning til en eldrebølge, som har vært antydet. Det siste ti-året har viet stor oppmerksomhet til narkotikaavhengige, spesielt heroinavhengige. Hva med de sentralstimulerende stoffene og bruk av cannabis, hvor mye ser vi av dette blant våre pasienter? Er den typiske alkoholavhengige i større grad er på vei tilbake? Rusmiddelavhengige har i stor grad komorbide eller tilleggsproblemer, både innenfor og på tvers av hovedlidelsene rus, psykisk og somatisk helse. Det er snarere hovedregelen enn unntaket at våre pasienter sliter med alvorlige helseplager i tillegg. Men i hvor stor grad gjelder dette for våre pasienter, og har dette endret seg over tid? Hvilke sammensatte komorbide rusproblemer dominerer? Hvor omfattende er de psykiske problemene? Dette er noen av de spørsmålene som adresseres i denne rapporten. Metode Kvalitetssikring. Utrekk av kliniske kliniske data fra standardjournalen defineres ikke som forskning, i henhold til helseforskningsloven. Det er en type kvalitetssikring som 2

3 det forventes at vi skal utføre: at vi er i stand til å si noe konkret og pålitelig om det store pasientbildet og hvilke endringer vi ser i våre pasientgrupper over tid. Denne rapporten er således resultatet av ett av flere kvalitetssikringstiltak ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Resultater fremstilles kun på gruppenivå, uten personidentifiserende opplysninger og uten at det er mulig å gjenkjenne enkeltpersoner i materialet. Opplysningene er hentet fra Rusdata, som er vårt elektroniske journalsystem. Vår plan ble framlagt for Regional Etisk Komité (REK), som definerte dette som kvalitetssikring og ikke forskning. Vi har i tillegg søkt Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) om godkjenning ut fra personopplysningsloven, og som har gitt grønt lys for våre analyser av journaldata. Pasientgruppene som inngår. Rapporten er basert på kliniske data som ligger i Rusdata, under overskriften Klientkartleggingsskjemaet (KKS), og som er en integrert del av programmet. Analysene omfatter perioden til, for å få frem trender over tid. Fremstillingen er basert på data hentet fra alle pasienter som hadde behandlingsstart/ny behandling i de respektive årene og som er registrert i KKS. Antall behandlingstilfeller som inngår i databasen for er n=1275, n=1180, n=1241, n=1272 og Til sammen baseres denne rapporten på data fra 6157 nye behandlingstilfeller for rusmiddelavhengighet, inneliggende og polikliniske pasienter. Noen pasienter har hatt mer enn en behandlingsstart i gjeldende periode, enten ved at de ble reinnlagt på et senere tidspunkt, eller ved en eventuell intern overføring mellom våre klinikker og avdelinger. Antall pasienter er derfor alltid noe mindre enn antall behandlingsstarter. Siden situasjonen kan være forskjellig ved hver ny start, er alle behandlingsstarter inkludert. De presenterte dataene er dermed et uttrykk for et samlet og sammensatt bilde av hvilke rus- og helseproblemer som går mest igjen og som personalet til enhver tid må forholde seg til. Det totale antall pasienter for hvert år i Stiftelsen Bergensklinikkene er betydelig høyere enn det som inngår i dette utvalget og datagrunnlaget for denne rapporten, 3

4 fordi mange har påbegynt behandlingen før det respektive året. En del av våre polikliniske pasienter kan ha en mangeårig behandlingskontakt. Når ny behandlingstart er valgt som utvalgskriterium, er det for å få frem bilder av nye tilfeller (insidens) og ikke det totale antall pasienter (prevalens). På den måten kan man lettere få frem nye trender eller endringer i bildet.presentasjonen er basert på en deskriptiv analyse av data. Dette er primært en intern rapport, om situasjonen for våre pasienter. Men sannsynligvis er vårt utvalg ganske så representativt for rusmiddelavhengige i behandling ved andre rusinstitusjoner i Norge, og resultatene kan således være relevante og interessante for andre institusjoner enn Stiftelsen Bergensklinikkene. Demografiske kjennetegn Kjønn og alder Figuren under viser antall nye behandlingstilfeller i de respektive årene. Kvinneandelen har vært ganske stabil i perioden -, med en variasjon fra %. Kjønn: Pasienter med behandlingsstart - Antall pasienter Menn Kvinner kvinneandel: =28%, =29%, =28%, =26%, =26%, =26% 4

5 Den neste figuren viser aldersfordelingen. Den relative aldersfordelingen er nokså stabil fra år til år. Andelen unge (< 25 år) er nokså stabilt over hele perioden og var i på 11 %. Innslaget av 60+ pasienter har vært økende, men har stabilisert seg på vel 6 % siden. 250 Alder: Pasientermed behandlingsstart- Antall pasienter år år år år år år år år år år år 70 + andelen < 25 år: =14.1%, =11.9%, =13.3%, =13.3%, =11.4% andelen 60+: =3.6%, =5.5%, =6.5%, =6.5%, =6.3% 5

6 Alder oppsummert Andelen yngre - stabilt < 25 år 14.1 % < 25 år 11.9 % < 25 år 13.3 % < 25 år 13.3 % < 25 år 11.4 % Andelen eldre - økende % % % % % Sivil status og bosituasjon Det er gjennomgående bare små endringer over tid av pasientenes sivile status og bosituasjon. I 5 årsperioden - var det omtrent 12 % som var gift eller var i registrert partnerskap, flere kvinner enn menn. Resten var for tiden enslige, fordelt på kategoriene i figuren. I var det omtrent 11 % som var gift eller levde i et fast parforhold, resten var enslige. 6

7 Sivilstatus - Prosenter Enke/enkemann Skilt Separert Registrert partnerskap Gift Ugift

8 Neste figur viser boligsituasjonen for våre pasienter. Det som kanskje er mest karakteristisk er den økende andelen pasienter som angir ingen bolig eller pasienter med ustabil bosituasjon. I var omtrent 15 % i en slik situasjon med enten ingen bolig eller som bodde midlertidig på hospits eller i hybelhus. Spesielt gjaldt det de yngre pasientene. Boligsituasjon før behandlingen - Prosenter Egen privat bolig (eiet eller leiet) Hos andre Hos foreldre Inst. (vernehjem, rehab.senter, inst., fengsel) Hospits/hybelhus/hotell Ingen bolig

9 Utdanning og hovedbeskjeftigelse Pasientenes utdanningsnivå har vært nokså stabil i siste årene. I hadde 13 % høyere utdanning, men 42 % hadde grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det er spesielt mange av våre yngste pasienter som har droppet ut av skolesystemet. Høyeste utdanningsnivå - Prosenter Høyere utdanning (univeritet/høyskole) Faglig yrkesutdanning Videregående skole/gymnas/yrkesskole Grunnskole Ikke avsluttet grunnskole

10 Figuren under viser hovedbeskjeftigelse, som har vært ganske stabilt i perioden. Andelen uten beskjeftigelse har lagt på %. Hovedbeskjeftigelse - Prosenter Deltidsjobb og under utdanning Under utdanning Deltidsjobb Heltidsjobb Uten beskjeftigelse Ca % er uten arbeid hvert år, og har offentlige midler som viktigste inntektskilde. Andelen med arbeid har variert fra % i denne perioden. Det har vært en stor nedgang i sosialhjelpsmottagere, og flere mottar nå AAP. Dette gjenspeiler nok den offentlige satsingen bort fra sosialhjelpsmidler og over på forhåpentligvis mer aktive og forpliktende NAV-midler. 10

11 Viktigste inntektskilde - Prosenter Stu dielån/stipen d Forsørget av andre Sy kep eng er Arbe ids inn tek t Ald erspensjo n U føre pens jo n Sos ialhje lp D agp eng er (a rbeid sledig) Stønad til enslig forsørge r AAP Ann et arbeidsinntekt: =11%, =14%, =10%, =12%, =11% 11

12 Demografi oppsummert Kvinneandelen nokså stabil, på 26 % Uendret andel under 25 år, ca. 11 %, stabil andel over 60 år: ca. 6 % Sivil status, også stabilt over tid: 12 % gift eller i partnerskap, majoriteten er enslige, 9 % bor med barn under 18 år Stabilt: ca % har eller leier bolig. Men økende andel uten fast bolig eller med ustabil bosituasjon, i ca 15 % 13 % med høyere utdanning I, ca 42 % med grunnskole som høyeste utdanning % uten hovedbeskjeftigelse mht arbeid/utdanning i perioden - Kun 10 % med arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde, den store majoritet lever på offentlige midler - AAP og færre mottar nå sosialhjelp 12

13 Rusmiddelsituasjonen De neste figurene viser rusmiddelbruken før behandlingsstart for perioden -. LAR-medikamenter og benzodiazepiner foreskrevet av lege på legalt vis defineres i denne sammenhengen ikke som vanlig rusmiddel, og er ikke med i datagrunnlaget. Mest brukte rusmiddel Prosenter GHB / GBL Amfetamin og andre SS Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege/ andre vanedannende medikam Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke foreskr av lege Heroin/Opium Cannabis Alkohol Figuren over viser at det i 5-årsperioden var alkohol som var det dominante rusmiddelet. Det har holdt seg stabilt høyt, og er det rusmiddelet som de fleste av våre pasienter sliter med. Et litt paradoksalt bilde, siden mye av det offentlige fokuset har vært og er på narkotikabruk. Mellom 40 og 45 % av våre pasienter har hatt 13

14 alkoholavhengighet og skadelig alkoholbruk som sin hoveddiagnose. Heroin og andre opioider (primært LAR-medikamenter på det illegale markedet) er en god nummer to på listen. Andelen med pasienter som har heroin som primært rusmiddel har gått ned, samtidig som det har vært en viss økning andelen som bruker andre opioider/lar-medikamenter som fins på det illegale markedet. Sentralstimulerende og cannabis er også utbredt blant pasientene. Neste figur er basert det samme datamaterialet og gir en kronologisk fremstilling for utviklingen av hvert stoff. Nedgangen i heroinbruk etter sees helt klart. Mest brukte rusmiddel Prosenter Alkohol Cannabis Heroin/Opium Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege/ andre va... Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke... Amfetamin og andre SS GHB / GBL 14

15 Neste figur viser fordelingen av stoffer blant våre pasienter i. Utenom alkohol og opioider dominerer sentralstimulerende, og cannabis. Mestbrukterusmiddel Prosentvis fordeling Alkohol 14 % 1 % Cannabis 7 % 44 % Heroin/Opium 8 % 13 % 13 % Metadon, buprenorfin, andre opiater/- opioider ikke foreskr av lege Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege Amfetamin og andre SS GHB / GBL Mange av pasientene bruker mer enn ett rusmiddel. Vi har derfor også sett på den samlede rusmiddelbruken, som inkluderer primærstoff (mest brukt) og tilleggsstoffer (annet rusmiddel). På den måten får vi et mest mulig valid bilde av det totale rusmiddelforbruket. Neste figur viser at fordelingen av stoffer er ganske annerledes, der alkohol, cannabis, sentralstimulerende og benzodiazepiner er de fire dominante og nokså jevnstilte grupper. Spesielt sistenevnte inngår ofte som et suppleringsstoff, 15

16 som brukes sammen med andre stoffer, både for å oppnå rus og beroligende effekter. Samlet rusmiddelbruk, fra det mest til minst brukte Antall pasienter GHB / GBL Ecstacy og hallusinogener Amfetamin og andre SS Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege/ andre vanedannende medikam Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke foreskr av lege Heroin/Opium Cannabis Alkohol

17 Rusmiddeltrend Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant våre pasienter: 44 % hadde alkohol som primærstoff i Nokså stabile tall for alkohol de siste 5 år (42-47 %) Opioider I løpet av perioden oppgav 21 % heroin/opiater/lar-medikamenter illegalt som primærstoff 14 % hadde heroin som primærstoff i : nesten en halvering siden toppåret med 25 % buprenorfin & metadon (utenom LAR) som primærstoff relativt stabilt i perioden, i var andelen 8 % Cannabis mest brukte rusmiddel blant 13 % av våre pasienter i, stabilt over tid Sentralstimulerende amfetamin/metamfetamin mest brukt blant 14 % i, noe økende i perioden kokain lite utbredt Benzodiazepiner relativt stabilt siste 4 år 7 % som primærstoff i mye brukt som tilleggsrusmiddel GHB/GBL En stabil lav andel, i kun 1 % med dette som primærstoff 17

18 Psykiske helseplager Data om pasientenes helse er også hentet fra Rusdata og KKS, og innhentet i samarbeid mellom pasient og behandler. Det er ikke diagnostiske data, men tallene kan likevel gi indikasjoner på typen og omfanget av psykiske helseplager blant våre pasienter. I en tid med mye fokus på komorbiditet er det viktig å få frem valide og representative bilder av hvilke psykiske problemer pasientene sliter med. Figuren under viser rapporterte plager for de siste tre årene, -. Fokus er her på opplevelsen av langvarige og alvorlige problemer: depresjon, angst, spenninger og smerter i kroppen, vrangforestillinger og suicidtanker. Dessuten er det spørsmål om det er foreskrevet medisiner for de psykiske plagene. Tallene er primært basert på opplevde plager den siste måneden før behandlingsstart, og er ikke et uttrykk for tidligere plager. Dette er for å gi et mest mulig aktuelt og oppdatert bilde av pasientsituasjonen. Psykiske tilleggslidelser er utbredt blant våre pasienter. Ikke overraskende er det angst, spenninger og depresjon som er de mest vanlige plagene. Det har vært en betydelig nedgang i noen av de rapporterte plagene frem til, men har økt igjen i. Forekomsten av langvarig, alvorlig depresjon var i 44 %, i 36 %. Tilsvarende tall for angst var 56 % i og 53 % i, for alvorlige spenninger/smerter i kroppen 44 % i og 40 % i. Andelen med vrangforestillinger og andelen med suicidtanker har stort sett vært uendret og ligger på ca % for de respektive årene. Jevnt over har mellom 40 og 50 % av pasientene vært medisinert for de psykiske plagene. 18

19 Psykisk helse siste måned - Prosenter Hatt alvorlige depresjoner Hatt alvorlig angst Hatt alv. Hatt vrangforest./ spenninger/ hallusinasjoner smerter i kroppen Blitt foreskrevet medisiner... Hatt alv. tanker om å ta livet sitt 19

20 Gjennomgående er det flere kvinner enn menn med psykiske plager. Neste figur viser den psykiske helseprofilen til henholdsvis kvinner og menn, for hvert av de fem årene i perioden. Nokså parallelle kurver, men med større innslag av kvinner enn menn på de respektive helseplagene. 70 Psykiskhelsesistemåned fordeltpåkjønn Prosenter Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Hatt alvorlige depresjoner Hatt alvorlig angst Hatt alv. spenninger/ smerter i kroppen Hatt vrangforest./ hallusinasjoner Blitt foreskrevet medisiner... Hatt alv. tanker om å ta livet sitt 20

21 For å få et bilde av den psykiske helsen i et lengre tidsløp, viser neste figur livstidsforekomsten for de samme helseproblemene. Forekomsten blant våre pasienter er gjennomgående svært høy for de respektive årene. Angst og depresjon er de vanligste, og vi ser også at de aller fleste er blitt medisinert for problemene. Omtrent halvparten har hatt alvorlige vrangforestillinger og en tilsvarende andel har hatt alvorlige selvmordstanker. Psykisk helse - livstidsforekomst Prosenter Hatt alvorlige depresjoner Hatt alvorlig angst Hatt alv. Hatt Blitt foreskrevet Hatt alv. tanker spenninger/ smerter i kroppen vrangforest./ hallusinasjoner medisiner... om å ta livet sitt 21

22 Neste figur viser andelen for de respektive år som noen gang i livet har prøvd å ta sitt liv, enten ved planlagt overdose eller på annen måte. Andelen er nokså stabil over år, ca % som har prøvd, og jevnt for menn og kvinner. Noengang forsøktåtasittliv Prosenter Både ved overdose og på annen måte Ja, på annen måte Ja, ved overdose Nei

23 Psykisk helse alvorlig angst: mellom 53 % () 56 % () siste måned nedadgående trend i de første 5 årene, økning i ikke kjønnsforskjell alvorlige spenninger og smerter blant 40 % () 44 % () nedadgående trend i 4-årsperioden noe mer vanlig blant kvinner alvorlig depresjon mellom 36 % () 47 % () vanligere for kvinner stabil forekomst av hallusinasjoner, ca % i perioden stabil forekomst av suicidtanker, ca % i perioden suicidforsøk noen gang i løpet av livet, nokså stabilt, 34 % () 32 % () medisinert for psykiske vansker, nedadgående: 45 % () 51 % () mest vanlig hos kvinner 23

24 Oppsummering Selv om hovedbildet av pasientene med behandlingsstart er nokså stabilt over tid, så er det likevel noen endringer som er verdt å merke seg. Denne rapporten gir ikke grunnlag for å diskutere inngående hvorfor endringer skjer og hva som kan være de kliniske utfordringene. Men noe refleksjon rundt funnene vil bli presenter. Denne typen temperaturmål på utviklingstrender kan være nyttig for å kunne identifisere små eller store endringer som vi i vår kliniske hverdag ikke ser så tydelig. På samme måte som pasientgrupper er i endring bør våre behandlingstilbud være det: At vi hele tiden er i stand til å tilpasse våre tilbud til nye grupper og nye behandlingsbehov. Hvor er de unge, og hva med eldrebølgen? Det er noen små, men markante endringer i pasientenes demografiske situasjon. Andelen unge pasienter har vært nokså stabil i siste 5-årsperiode, mens vi har en større gruppe eldre rusmiddelavhengige enn før, spesielt etter. Unge rusmiddelavhengige har vært en satsingsgruppe, både for oss og generelt innen psykisk helsevern og i TSB. Bør eldre også være det? Det ser ut for at andelen 60 + gruppen har økt, selv om trenden for de siste par årene er nokså stabil. De eldre rusmiddelavhengige blir stadig eldre, pga bedre medisinske helsetilbud enn tidligere. Mange lever lengre med sine kroniske sykdommer og lidelser, noe som stiller oss overfor mer ressurskrevende utfordringer? Vi ser pasientene i noen små øyeblikk i deres liv, som representanter for TSB, mens fastlegen er den som følger dem over tid og har det behandlingsmessige ansvaret på lengre sikt. Er det behov for bedre samhandlingsformer rundt denne gruppen? Et annet spørsmål er om den voksende gruppen eldre har mer behov for sosial omsorg enn spesialisert behandling, eller kanskje i en ideell kombinasjon? Det kan være nyttig å se nærmere på gode modeller fra andre land der de eldre mottar mer skjermede og langvarige omsorgstiltak med høy kontinuitet. Flere uten fast bolig, spesielt unge En annen markant trend er den økende gruppen uten fast bolig, spesielt blant de unge. Hva som skjuler seg bak tallene er vanskelig å si, det kan være 24

25 bostedsløse/uteliggere eller pasienter som er på vandring mellom ulike midlertidige adresser. En dobling av denne gruppen på få år, er bekymringsverdig. Å være bostedsløs under poliklinisk behandling eller å bli utskrevet fra døgninstitusjon til ingen bolig er ikke bare nedverdigende for pasienten, man kan reise spørsmål om nytten av behandling i en slik situasjon. Økningen må i alle fall være et signal til oss, om at den sosialt-faglige delen av behandlingen, der det arbeides mot bedre boligforhold, og sysselsetting, må stå veldig sentralt. En rusfri og ferdigbehandlet pasient som utskrives til en ustabil boligsituasjon og manglende sysselsetting har neppe det beste utgangspunktet. Behov for mer fokus på sysselsetting? At tre av fire pasienter er uten hovedbeskjeftigelse, definert arbeid og eller utdanning, og i hovedsak lever på offentlige midler, har vært et stabilt bilde i hele perioden. Å utskrives til ingenting er ikke tilfredsstillende. Hva er de behandlingsmessige implikasjonene? Vi kan selvsagt som representant for TSB si at dette ikke er vårt bord. Det er kommunenes ansvar. Spørsmålet er likevel om det er behov for å tenke mer helhetlig rundt behandling, behov for å gode samarbeidsmodeller med andre, for å kunne hjelpe flere av våre pasienter inn i en meningsfull sysselsetting. Habilitering og rehabilitering er stikkordene. Ønsker vi å ta opp dette? Har rusfeltet med sitt eksplisitte og spesialiserte helsefokus behov for å trekke inn det sosialt-faglige aspektet? Trenger vi en mer overordnet helse- og sosialfaglig modell, der oppfølging over tid, aktivisering, jobbsøking, fullføre utdanningsløp, kan bli noe av innholdet. Tallenes tale er uomtvistelige: Gjennomsnittlig har tre av fire pasienter har ingen hovedbeskjeftigelse,. Enda flere blant de unge pasientene. Dette er en utfordring for oss, i samarbeid med NAV og skolemyndigheter. Mindre heroin, alkohol stabilt Det har vær en betydelig reduksjon i andelen som har heroin eller opioider som primærstoff i 5-årsperioden. Forklaringene kan være mange. På internasjonal basis synes det også å være en nedgang i antallet heroinbrukere. Både nasjonale og internasjonale markedet synes det å være en nedgang av heroin. Politi og tollvesen har gjort færre beslag enn tidligere. Samtidig har det nasjonalt vært satset på LARtiltak for denne gruppen, og mange av dem er i større grad blitt fanget opp av andre 25

26 hjelpeinstanser. Helse Bergen har hovedansvaret for LAR-gruppen i vårt distrikt, men innslaget av LAR-pasienter hos oss er likevel betydelig, primært i forhold til opptrapping og nedtrapping av medikamenter. Det har samtidig vært en viss økning i bruk av sentralstimulerende stoffer. Bruken av cannabis og benzo har vært relativt konstant. Andelen med GHB/GBL som primærstoff er stabilt liten, ca. 1 % i. Alkohol utgjør det vanligste primære rusmiddelet. Et langt liv på et høyfrekvent og stort alkoholforbruk setter sine spor, både kroppslig og mentalt. Kanskje bør vi gi alkoholavhengighet større oppmerksomhet, ikke bare i forhold til de unge, men også i forhold til den økende andelen pensjonister med alkoholproblemer. De syntetiske stoffene på det nasjonale markedet er økende, det gjelder både syntetiske cannabinoider og hallusinogene fenetylaminer, som gir potente og ofte uforutsigbare rusvirkninger. Bare i ble det oppdaget 30 nye slike stoffer i Norge. Vi har begrenset kunnskap om hvor omfattende denne bruken er blant våre pasienter, selv om vi vet at de er i bruk. Stoffene kan bli rubrisert under fellesbetegnelser som hallusinogener eller cannabis. Vi bør se om det er mulig å justere KKS for å fange opp trender for bruk av de nye stoffene. Psykisk helse ustabile tall Det var i gledelig å registrere en generell nedgang blant begge kjønn i andelen som angir alvorlige, psykiske vansker i tiden forut for behandlingsstart. Nedgangen var størst i forhold til depressive plager, men også i forhold angst og spenninger. Dessverre var innslaget av psykiske helseplager tilbake på normalnivå i. Hva som kan forklare variasjonen i psykiske helseproblemer, er usikkert. Er det tilfeldige variasjoner som skjer fra år til år, eller gjenspeiler tallene endringer i rusbildet? Eller gjenspeiler det de siste årenes fokus på og opprioritering av den komorbide problematikken og at flere ruspasienter har fått hjelp for sine psykiske vansker? Forekomsten av psykiske plager kan nok svinge med hvilke pasientutvalg vi har inne, uten at det er mulig å si noe sikkert om de konkrete sammenhengene. Uansett: Psykiske vansker og komorbide vansker er veldig utbredt blant våre pasienter, både målt i forhold til her-og-nå situasjonen, og ikke minst i forhold til et 26

27 lengre livsløp. Det er en stor nok utfordring at omtrent hver annen eller tredje pasient har opplevd et alvorlig og langvarig psykisk helseproblem tiden før behandlingsstart. Det er også en utfordring at nesten hver tredje pasient noen gang har prøvd å ta sitt liv, enten ved en planlagt overdose eller på annen måte. Rapporten har pekt på en del endringstrekk i våre pasientutvalg, både i forhold til demografi, rus og psykisk helse. Noen av endringsbildene er alvorlige, og stiller oss som hjelpere overfor store utfordringer i forhold til hvordan hjelpen kan tilpasses til pasientenes beste. De unge pasientene utgjør en spesiell stor utfordring i forhold til at mange ikke har en tilfredsstillende bosituasjon, og/eller at de ikke har et arbeids- /skoletilbud å gå til. I forhold til rus ser vi mindre til den klassiske heroinisten, mens andre grupper er stabilt representert, som alkohol og cannabis, og noen stoffer økende, som sentralstimulerende. Benzodiazepiner er et mye brukt suppleringsstoff. De fleste stoffavhengige bruker som regel flere stoffer. Forekomsten av psykiske helseproblemer hadde et fall i, men er nå på nivå med situasjonen før. Flertallet av de som sliter med slike vansker, får hjelp for dette og for mange er det snakk om langvarig hjelp. 27