HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Del 1: Forebygging Del 2: Manual for bruk i mobbesaker

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Del 1: Forebygging Del 2: Manual for bruk i mobbesaker

2 Innhold: Del 1: Forebygging «Et barn» s. 3 Kapittel 9A i Opplæringsloven (Elevenes psykiske miljø) s. 3 Kampens skoles visjon s. 4 Kampen skole en RESPEKT skole s. 4 Hva er mobbing? s. 5 Åpen og skjult mobbing s.5 Digital mobbing s. 5 Faresignaler/ kjennetegn på mobbing s. 5 Mobbing - Kjennetegn og årsaker s. 6 Lover, regler og rutiner s. 7 Forebygging mot mobbing - Relasjonsbygging s. 9 - Trivselsfremmende tiltak og aktiviteter på Kampen skole s Trivselsfremmende tiltak på trinn/klassenivå s Forebyggende arbeid mot mobbing - årshjul s. 13 Tiltak for å avdekke mobbing - Hvordan avdekke mobbing? s Hvordan melde mobbesaker? s Meldeskjema til bruk i mobbesaker s. 18 Saksgang i en mobbesak - Oversikt over saksgangen i en mobbesak s. 20 Del 2: Manual for bruk i mobbesaker Manual for samtaler i undersøkelsessak om mulig mobbing - Samtale med mulig mobbeoffer s Samtale med mulig mobber s Gruppesamtale s. 25 Manual for samtaler og arbeid i en mobbesak - Samtale med mobbeoffer s Samtale med mobberne s Gruppesamtale s Samtale med mobbeoffer og plagere s Samtale med foresatte til mobbeoffer s Samtale med foresatte til plagere s. 31 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke lykkes s. 23 Støtte til offeret s. 33 Støtte til mobberen s. 34 2

3 Et barn Et barn som kritiseres, lærer seg å fordømme Et barn som straffes, lærer seg å sloss Et barn som hånes, lærer seg å bli sky Et barn som utsettes for ironi, får dårlig samvittighet Et barn som oppmuntres, lærer seg fortrolighet Et barn som møtes med toleranse, lærer seg tålmodighet Et barn som får ros, lærer seg å verdsette Et barn som opplever rent spill, lærer seg rettferdighet Et barn som får føle vennskap, lærer seg vennlighet Et barn som får oppleve trygghet, lærer seg tiltro Et barn som blir satt pris på, og får kjærtegn, lærer seg å kjenne kjærlighet i verden. Dorothy Law Nolte, oversatt av Andre Bjerke Opplæringsloven kapittel 9a (Elevenes psykososiale miljø) Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleva tryggleik og sosial tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skulen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i Forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 3

4 Kampen skoles visjon: - En eventyrlig tid En visjon er en ledestjerne vi alle skal strekke oss etter. Visjonen tilhører både elever, foreldre og ansatte. Vi må jobbe aktivt for å bli inspirert og inspirere andre. Målet er at alle skal ha en eventyrlig tid på Kampen. Visjonens tre fokusområder: Aktiv- Sunn tanke og kropp Nysgjerrig- Finne ut om det som er rundt oss Inkluderende Alle skal ha noen å være sammen med på Kampen Elever og ansatte på Kampen skole skal: Være stolte av skolen Kjenne oss trygge og trives Føle oss verdifulle Få arbeide, lære og utvikle oss som mennesker både faglig og sosialt Kampen skole - en Respekt skole Respekt er et skoleutviklingsprogram som er utviklet ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger sammen med norske skoler. Kampen skole har vært med i programmet siden skoleåret 2009/10. Respektprogrammet har som mål å øke kvaliteten på elevenes læringsmiljø og redusere problematferd. Respektbegrepet er et nøkkelord i skolens arbeid med å skape et godt klima for læring. Respektprogrammet har fokus på: Klasseledelse Relasjonsbygging Konsentrasjonsvansker Disiplinproblemer Mobbing 4

5 Hva er mobbing? Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og /eller fysisk vold mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episoden gjentas over tid. Hendelser som rammer elever en enkelt gang kan imidlertid og ha karakter av mobbing Kilde: Senter for atferdsforskning UiS) Når voksne mobber barn, er den vanligste formen: Trakassering og uthenging Bruk av sarkasme Negative tilbakemeldinger over tid Åpen og skjult mobbing Åpen mobbing: o Krenkelser som blir begått åpent, ved at man kan registrere det med sansene, f.eks. slag, spark Skjult mobbing: o Fordekt og indirekte mobbing, f.eks baksnakking, ryktespredning, utestengning Skjult mobbing kan foregå over svært lang tid og for mange kan plagingen medføre psykiske og sosiale vansker gjennom livet. Forskning viser at det er mye større sjanse for at voksne griper inn og stopper det som skjer når mobbing har en fysisk eller direkte verbal karakter enn når plagingen foregår på mer indirekte måter. Kilde: Tove Flack, Senter for Atferdsforskning, UiS Digital mobbing Erting og mobbing via mobil eller internett Bilder, video og tekst forsvinner ikke og spres raskt Nettmobbing kan være ekstra ødeleggende, fordi mobberen ofte ikke gjør seg til kjenne Kilde: Medietilsynet Faresignaler/ kjennetegn på mobbing Dan Ulweus Erling Roland Andre kjennetegn Vondt i magen/ hodepine Humørsvingninger/ Økende fravær på skolen/ Vil bare være inne og vegrer tyr ofte til tårer kr. øvingstimene seg for å gå ut Ensomhet Ofte deprimert Kommer hjem med ødelagte Dårlig konsentrasjon Isolert klær eller bøker Få venner/ søker Kontaktsøkende mot Skoleprestasjonene blir yngre venner voksne dårligere Engstelig Endring i adferd Går omveier for å unngå bestemte personer 5

6 Mobbing - kjennetegn og årsaker Mobbeofrene Kort oppsummert er mobbeofrene barn eller unge som ofte viser mer frykt enn andre i pressede sosiale situasjoner, og tyr oftere til tårene når ting går dem imot. Selvbildet er ofte svekket og mobbeofrene er også noe under gjennomsnittlig skoleflinke, sammenlignet med andre barn. Gutter som plages er under gjennomsnittet fysisk sterke, mens dette ikke ser ut til å spille noen rolle hos jentene. Mobbeofrene er gjennomsnittlig mindre populære blant de andre elevene, og er ofte ensomme i friminuttene eller på fritiden. Fra forskning kan man ikke gi noe klart svar på om mobbing kan være selvforskyldt, men man anser likevel er dette også er en viktig faktor å ta med seg i helhetsvurderingen. Plagerne Skiller seg ikke stort fra gjennomsnittseleven, både gjennom utseende og presentasjoner. Guttene er gjennomsnittlig sterkere fysisk, noe som ikke ser ut til å spille stor rolle hos jentene. Det kan virke som om plageren opplever større avstand enn normalt mellom den de er og den de ønsker å være- på visse områder. En kjent teori er at plageren er mer aggressiv enn gjennomsnittseleven, og har en stabil tendens til å vise aggressiv atferd for eksempel i form av plaging. Plageren er gjennomsnittlig like populær blant de andre elevene, og kan være med å opprettholde at plagingen blir stabil. Familieforhold Stort sett skiller ikke mobbeofrenes og plagernes familieforhold seg stort. Likevel skiller plagerens familie seg ved at plageren opplever mer ufred og mindre stabilitet mellom de foresatte, mindre varme og positiv støtte fra de voksne, og mer flytende og inkonsekvente grenser for hva som er rett og galt. Plaging kan altså være et aggresjonstrekk og en innlært sosial kode. Klassen Omfanget av mobbing varierer veldig fra klasse til klasse, og fra skole til skole. Klasser med mye atferdsproblemer og mobbing kjennetegnes ved generell utrygghet mellom mange av elevene, negativ klikkdannelse og isolerte elever. Dette er ofte et resultat av uklare rutiner, mye uro og svak konsentrasjon om skolearbeidet. Dette bygger ofte på misforståelser om hva de andre mener - såkalt negative normer. Dette klimaet er en særlig stimulans for at plaging der forholdene ligger til rette for det. Svak ledelse fra lærernes side bidrar til slikt negativt klassemiljø. Skolen Det er stor sikkerhet at det finnes en sammenheng mellom andre atferdsvansker og mobbing. Man antar at dårlig samarbeid i kollegiet og svak skoleledelse bidrar negativt når det gjelder omfanget av mobbing på skolen. Samarbeidsproblemer bidrar vanligvis ikke til faglig utvikling i kollegiet. Slike problemer gir heller ikke den enkelte lærer nødvendig ryggdekning i klasserommet. Lærerstaben får problemer med å opptre konsekvent og samstemt ovenfor elevene. Kilde: Barneombudet og Senter for Atferdsforskning 6

7 Lover, regler og rutiner Hvem Hva er det viktig at alle kjenner til? Personalet Kjenner til: o 9a i opplæringsloven o Forskrift av Reglement for orden og oppførsel for Stavanger kommune o Skoleregler med konsekvenser o Handlingsplan for mobbing o Vaktordning Legger til rette for: o Trivselstiltak på skole- og trinnivå Melder fra til skolens ledelse dersom: o Elever blir mobbet Elever Kjenner til at de har rettigheter og plikter knyttet til: o 9a i opplæringsloven o Forskrift av Reglement for orden og oppførsel for Stavanger kommune o Skoleregler med konsekvenser o Trinnregler Har kjennskap til: o Hva mobbing er? o Hva vi gjør når noen mobber? o Bruk av ballbaner binge, KUL, trinnråd og elevråd. o Skolens vaktordning Tar kontakt med en voksen dersom: o Eleven selv blir mobbet o Ser at andre elever blir mobbet Foresatte Må ha kjennskap til: o 9a i opplæringsloven o Forskrift av Reglement for orden og oppførsel for Stavanger kommune o Skolereglene med konsekvenser o Trinnregler o Forebyggende tiltak på trinn og skolen. o Handlingsplan mot mobbing. o Hva mobbing er? Tar kontakt med skolen dersom: o Ditt barn eller andre barn blir plaget eller mobbet Forbygger mobbing ved å: o Være gode voksne rollemodeller o Snakke positivt om skolen o Omtale andre barn og voksne på en positiv måte o Følge skolens forslag til bursdagsfeiring o Delta på aktiviteter i regi av foresatte på trinnet 7

8 Forebyggende tiltak mot mobbing Tiltak og aktiviteter som kan forebygge mobbing: o Relasjonsbygging o Trivselsfremmende aktiviteter og tiltak på Kampen skole o Trivselsfremmende tiltak på trinn/klassenivå o Forbyggende arbeid mot mobbing årshjul 8

9 Relasjonsbygging Å bygge relasjoner til barn - og mellom barn, er helt grunnleggende for elevenes læring, trivsel og utvikling. Dersom voksne klarer å bygge en god relasjon, gir det grunnlag for trygghet, trivsel og motivasjon hos elevene. Å bygge positive relasjoner med elevene, gjør at lærer og elever blir kjent med hverandre. På den måten får lærer kjennskap til hva barnet trenger for å utvikle seg og trives. Skal klasse- og læringsmiljøet økes, må relasjonsbygging mellom elevene vektlegges. Å ha noen å være sammen med, øker den enkeltes trivsel. Det er den voksnes ansvar å sørge for at: o Alle har noen å være sammen med o Elever og lærere gjør hyggelige ting sammen. o Erting, plaging og mobbing tas alvorlig og forsøkes løst så raskt som mulig o Trinnet er samstemte og arbeider aktivt med konfliktløsning o Det er god kontakt med foresatte Skolen verdsetter og arbeider aktivt for å skape gode relasjoner mellom: o Voksen- elev o Elev elev o Voksen voksen o Voksen foresatt Alle mennesker har behov for: o Anerkjennelse. o Noen som bryr seg om meg. o Liker meg. o Ser at jeg kan noe. o Ser at jeg gjør noe bra. o Viser meg at du ser. o Sier at jeg gjør noe bra. o Høre hva jeg sier. o Vise meg respekt. Et barn som utsettes for kjeft og kritikk blir ikke motivert for å fortsette arbeid. En voksen formidler ikke hva som ønskes, når den voksne kritiserer eller kjefter. 9

10 Trivselsfremmende aktiviteter og tiltak på Kampen skole Aktivitet Tidspunkt Ansvar Fellestur om høsten Annethvert år i nærområdet/utenfor kommunegrensen Avdelinger- varierer fra år til år Fellessamlinger Ca. en gang pr. måned Avdelinger- varierer fra gang til gang Juleverksted I løpet av desember Trinnet Julegrøt Desember Kontorkonsulent Ski- og/eller skøytedag Desember-mars Avdelinger/ledelsen Påskefrokost Siste skoledag før Trinnet påske Internasjonal dag Juni Elevråd, ledelse og lærere Aktivitetsdag Juni 6.trinn- gruppeledere Vaktordning Alle møter presis til vakt Alle har vaktvest Vaktene har faste plasser/områder Alle følger vaktrutinene Friminutt En ansatt på trinnet skal alltid være tilstede til alle elever er ute av korridoren. En ansatt på trinnet er på plass ved klasserommet for å ta imot elevene når de kommer inn etter friminuttene. Plan for bruk av ballbane, fotballbane henges opp i alle klasserom, på utgangsdør ved hoved trapp og på oppslagstavle for elevråd. KUL Elevråd Daglig Daglig Skolestart Utlån av utstyr og leker i storefri Holdes ca. 1 gang pr. måned Alle voksne på skolen Trinnet Trinnet Ledelsen 7.trinn for elevrådet DKS, 1.-7.trinn Flere ganger i året Astrid Khan 10

11 Fadderordning, 1. og 5.trinn Faste aktiviteter e gjennom året. ART-grupper, 5.trinn 30 timers kurs Miljøterapeuter Psykologisk førstehjelp, 4.trinn 6 timers kurs Miljøterapeut Kurs «Barn med to adresser» 8 timers kurs Miljøterapeut Individuelle samtaler Miljøterapeuter Leksehjelp, 1.-4.trinn Mandag-torsdag Assistenter i SFO Fysisk aktivitet, 5.-7.trinn 40 minutter i uka pr. Lærere 5.-7.trinn trinn Uteskole, 1.-2.trinn 1.trinn: Ukentlig e 2.trinn: Annenhver uke Overnattingstur, 7.trinn Vår e Aktivitetsgruppe, 7.trinn Ukentlig, fredag Miljøterapeut Kafé, 7.trinn Ukentlig, fredag Miljøterapeut Ansvarsoppgaver Hente melk Ryddeansvar i skolegården Utdeling av bøker og annet materiell i klasserommet Holde orden i garderobe KUL Bibliotekvakt Melkevakt Hver dag Ukentlig Hver dag Hver dag Hver dag i storefri Hver dag Hver dag 1.-7.trinn 2.-7.trinn 1.-7.trinn 1.-7.trinn 7.trinn 7.trinn 6.trinn Trivselsfremmende tiltak på trinn/klassenivå Trivselsplan på trinn RESPEKT v/ skolestart Hvert trinn har en egen plan som skal fremme trivsel og hindre mobbing. Planen evalueres hvert år og legges ut på trinnets hjemmeside. Rutiner knyttet til RESPEKT: o Lærer er på plass ved skolestart o Skape gode relasjoner (lærer- elev og elev- elev) o Ved gruppedanninger: Lærer velger alltid o Skolens regler og skolens Respektstandard gjennomgås sammen med elevene. o Lærere og elever lager trinnregler (regler og rutiner i klasserommet) o Hvert trinn har en RESPEKT time minimum annenhver uke. 11

12 Tilpasset opplæring Arbeidsoppgaver og lekser tilpasses den enkelte elev. Klasseledelse Skoledagen skal være forutsigbar for elevene, bruk gjerne symboler helt opp til 7.trinn. Elevene har faste plasser i rekke, samling og i klasserommet Hvert trinn har tydelige rutiner, regler og konsekvenser. Arbeidsro er viktig for elevenes trivsel dette må arbeides med helt til det er på plass Lærer bestemmer gruppesammensetninger Lærer og elever evaluer dagen/uka: Hva har vært kjekt? - Hva er du fornøyd med? Pauser/ utelek og friminutt RESPEKT time Alle trinn/ klasser skal ha fast tid, minimum annenhver uke trinn Lag forslag til hva elevene kan gjøre i friminutt Det kan være lurt å spørre elevene om: o Alle har noe å finne på og om alle har noen å være med før friminuttet starter (1.-3.trinn) o Hva som har vært fint (1.-2. trinn) når elevene kommer inn etter endt friminutt. På øvrige trinn tas dette opp ved behov. Alle trinn: Tema oppe en gang. pr. mnd trinn Ved konflikter: Lærer vurderer om konflikten skal forsøkes løst umiddelbart eller vente til neste friminutt. Innhold: 1. Elevrådsarbeid: a. Informasjon om og/eller drøfting av saker fra elevråd b. Saker til elevråd Hvordan kan elevene være med og si sin mening? Hva kan elevene faktisk være med å bestemme/si sin mening om? Gi forklaring på hvorfor ting blir annerledes 2. Respekt: a. Respektmål: Informasjon/drøfting ved oppstart og evaluering i etterkant b. Trivsel: Diskusjon i små grupper hva er bra på trinnet/klassen - hva trenger trinnet/klassen må jobbe mer med? c. Mobbing: Diskusjon i små grupper hva er bra på trinnet/klassen - hva trenger trinnet/klassen å jobbe mer med? 3. Trivselsfremmende aktiviteter: a. Spille spill/rollelek/samarbeidsøvelser/leker/sang m. m Nye elever Lærer forbereder mottakelsen sammen med elevene. o Elev/er får i oppdrag å vise eleven rundt på skolen o Elev/er får i oppdrag å være sammen med den nye eleven i friminuttene 12

13 Forebyggende arbeid mot mobbing - årshjul Måned Elever Personalet Hjem/skole August God skolestart Gjennomgang av Arbeid med Respektmål handlingsplanen mot mobbing Lage trinnregler som omhandler gode rutiner i klasserommet og som bygger på Respekt Utdeling av kortversjonen av Handlingsplanen mot mobbing Timeplanfeste RESPEKT time Respekttime Oppdatere hjemmesiden/kap. 9A (rektor) Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Trinnkontakter og kontaktlærere lager forslag til aktivitetsplan for trivselstiltak for trinnet som presenteres på høstens foreldremøte September Arbeid med Respektmål Respekttime Kartlegge elevenes grad av inkludering og sette opp tiltak Lage tiltaksplan for et godt klasse- og læringsmiljø på trinnet Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Elevråd: Tema mobbing Høstens foreldremøte: A: Trivsel Informasjon om klasse- og læringsmiljø og hva trinnet gjør for å skape et godt klasseog læringsmiljø B: Mobbing: Informasjon om skolens arbeid mot mobbing, herunder handlingsplan mot mobbing Oktober Arbeid med Respektmål Undersøkelse om trivsel/mobbing, tr Respekttime Skolemiljøutvalg. Tema: Elevenes Psykiske miljø Vurdering av vaktordning Gjennomgang av undersøkelse og iverksetting av tiltak Skolemiljøutvalg. Tema: Elevenes Psykiske miljø Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Skolemiljøutvalg. Tema: Elevenes Psykiske miljø November Arbeid med Respektmål Respekttime Utviklingssamtaler Gjennomgang av undersøkelse og iverksetting av tiltak Utviklingssamtaler Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Utviklingssamtaler 13

14 Desember Arbeid med Respektmål Respekttime Elevundersøkelsen, 7.tr. Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Januar Arbeid med Respektmål Respekttime Etterarbeid: Elevunder-søkelsen 7.tr Oppdatere hjemmesiden/kap. 9a (rektor) Drøfting av resultater fra Elevundersøkelsen, 7.tr Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Elevråd. Tema: Mobbing Februar Arbeid med Respektmål Kartlegging av trivsel/ mobbing, tr Gjennomgang av kartlegging og vurdering av tiltak på trinn Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Vårens foreldremøte: Tema: Trivsel Klasse- og læringsmiljø Trivselstiltak Mobbing Mars Arbeid med Respektmål Respekttime Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse April Arbeid med Respektmål Respekttime Skolemiljøutvalg. Tema: Elevenes psykiske miljø Skolemiljøutvalg. Tema: Elevenes psykiske miljø. Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Skolemiljøutvalg. Tema: Elevenes psykiske miljø Mai Arbeid med Respektmål Vurdering av trinnregler Respekttime Utviklingssamtaler Vurdering av tiltak på trinn Utviklingssamtaler Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse Utviklingssamtaler Juni Arbeid med Respektmål Aktivitets dag Respekttime Møte: Miljøterapeuter og rektor/ledelse 14

15 Tiltak for å avdekke mobbing Dette gjør Kampen skole for å avdekke mobbing: o Observasjon i friminutt, korridorer, toalett og klasserom o Tilbakemeldinger fra voksne på skolen, elever og foresatte o Elevsamtaler o Utviklingssamtaler o Undersøkelse om trivsel og mobbing trinn o Elevundersøkelsen, 7.trinn o «Innblikk» - en metode for å avdekke skjult mobbing 15

16 Hvordan avdekke mobbing? Hvilke muligheter har vi for å avdekke mobbing? Observasjon i klasserom, korridorer, trappehus, toaletter og klasserom Alle voksne på skolen skal være årvåkne for: o Erting og plaging o Mobbing: fysisk, verbal eller psykisk Skolen har god vaktdekning i friminuttene i hovedsak ute. en av vaktene har ansvar for korridorer og toalett Informasjon fra elever Skolen er pliktig til å ta alle henvendelser om erting, plaging og mobbing fra elever alvorlig. Dette innebærer at skolen skal undersøke alle henvendelser fra elever Informasjon fra foresatte Skolen oppfordrer foresatte til å kontakte skolen ved mistrivsel/mobbing så raskt som mulig Meldeskjema om mobbing finnes på skolens hjemmeside Informasjon fra voksne på skolen, medelever og andre foresatte Skolen har en forventning til alle ansatte om å melde fra om mobbing Skolen oppfordrer elever til å si i fra dersom medelever blir utsatt for erting, plaging og eller mobbing Skolen oppfordrer alle foresatte på foreldremøter om å melde fra til skolen dersom barn blir utsatt for mobbing Elevsamtaler Elevenes trivsel blir tatt opp i uformelle og formelle samtaler Ansvar Alle ansatte på skolen Elev Ledelsen Foresatte e Ansatte Elever Foresatte Miljøterapeuter Lærere Utviklingssamtaler Elevenes trivsel blir tatt opp utviklingssamtalene i november og mai Elever Foresatte Trivselsundersøkelser, 3.-7.trinn To ganger i året blir elevenes spurt om trivsel og mobbing Resultatene legges til grunn for evt. tiltak på trinn/klassenivå Resultatene tas opp i skolemiljøutvalget to ganger i året Resultatene legges ut på skolens hjemmeside/kapittel 9A Lærerne på trinn Miljøterapeuter Skolens ledelse 16

17 Elevundersøkelsen, 7.trinn I undersøkelsen blir elevenes spurt om trivsel og mobbing Resultatene legges til grunn for evt. tiltak på trinn/klassenivå Resultatene tas opp på vårens møte i skolemiljøutvalget Resultatene legges ut på skolens hjemmeside/kapittel 9A Skolens manual for å avdekke mobbing Når skolens ledelse får melding om mobbing, undersøkes saken ved hjelp av skolens manual for å avdekke mobbing. Se del 2 i Handlingsplan mot mobbing. Lærer i samarbeid med skolens ledelse avgjør om meldingen om mobbing er en reell mobbing i henhold til definisjonen av mobbing INNBLIKK en metode for å avdekke skjult mobbing Skolen benytter INNBLIKK utviklet av Tove Flack, UiS for å avdekke skjult mobbing. INNBLIKK er et verktøy som gir praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon med hensyn til positiv og negativ kommunikasjon mellom elever. Metodene i INNBLIKK er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing. Opplysningene som fremkommer gjennom samtale og kartlegging har til hensikt å gi informasjon om hvem som er pådrivere i eventuell mobbing og hvordan plaging i så fall foregår. Lærere på trinn Miljøterapeuter Skolens ledelse Miljøterapeuter Skolens ledelse Skolens ledelse Miljøterapeuter Hvordan melde en mobbesak? Foresatte og ansatte kan melde sak om mobbing. Når ansatte melder om mobbing, skal alltid foresatte informeres før skolen setter i gang en undersøkelsessak. Melding om mobbing skal helst være skriftlig og stiles til rektor. Skolen har laget et meldeskjema for mobbing. Dette ligger ute på skolens hjemmeside (se neste side). Melding om mobbing kan også være utformet som eksemplene under. Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen vil jeg gjøre oppmerksom på at han blir utsatt for mobbing av enkelte elever ved skolen. Jeg viser til 9a-3 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å få slutt på mobbingen. Eksempel 2 Skolen har i dag meldt fra om at sønnen min blir utsatt for mobbing. Jeg ber om at det blir satt inn tiltak for å få slutt på dette. 17

18 Melding om mobbing - skjema 9a i Opplæringsloven: Skolen har plikt til å behandle meldinger om mobbing fra elever og foreldre. Skjema for melding om mobbing, fylles ut av foresatte og leveres skolen i konvolutt (ikke via mail) adressert til kontaktlærer eller rektor. Skolen kan være behjelpelig med å fylle ut skjemaet. Utdanningsdirektoratets definisjon av mobbing: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing Elevens navn (For og etternavn) Hvem melder? (For og etternavn) Elevens navn: Trinn: Hvilken rolle har melder i forhold til barnet? (Mor, far, evt. andre) Hva gjelder meldingen? Beskriv saken. Bruk baksiden ved behov. Navn på elevens kontaktlærer Foresattes underskrift Dato For internt bruk på skolen: Hvem mottok meldingen? (Navn på ansatt) Dato rektor informeres Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 18

19 Saksgang i en mobbesak Nivå i en mobbesak: o Melding om mobbing o Undersøkelse o Vedtak etter kap. 9A i Opplæringsloven o Melding i SYNERGI o Oppfølgingstiltak 19

20 Saksgang i mobbesak Dette gjøres når mobbing eller alvorlige enkelthendelser blir oppdaget på Kampen skole Nivå Gjelder Aktiviteter Ansvar Nivå Melding av en Foresatte 1 mobbesak M E L D I N G Registrering av meldeskjema 1. Foresatte skriver melding om mobbing. Meldeskjema kan tas ut på skolens hjemmeside. 2. Dersom skolen oppdager en mulig mobbesak, informerer kontaktlærer foresatte til mulig offer. Meldeskjema sendes hjem for utfylling og returneres til skolen. ber samtidig om tillatelse til å starte undersøkelsessaken umiddelbart. 3. Utfylt meldeskjema om mobbing registreres. 4. Rektor informeres. Nivå 2 U N D E R S Ø K E S E Undersøkelse av melding om mobbing Vedtak om tiltak etter opplæringslovens 9a 1. Meldingen undersøkes ved hjelp av kartleggingsmateriell i undersøkelsessaker. Se skjema for undersøkelse i en mulig mobbesak (Se nr ) 2. Rektor og kontaktlærer vurderer om saken er en mobbesak eller ei i henhold til 9a i Opplæringsloven. 3. Kopi av meldeskjema og undersøkelsesskjema legges i elevens mappe og til rektor 4. Rektor lager vedtak (Se nr.5.4): a. Ikke mobbing i.h.t. 9 a i Opplæringsloven b. Mobbing i.h.t. 9a i opplæringsloven 5. Vedtaket sendes foresatte. 6. Kopi av vedtaket legges i elevens mappe og til rektor. 7. Mobbesak meldes i Synergi. - be gjerne om veiledning og rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Nivå 3 M O B B E S A K Mobbesak - Videre undersøkelse Ved behov: Kontrakt/ avtale mellom mobber og skolen 1. Følg mobbemanual for samtaler og informasjonsrekkefølge (E. Roland) 2. Manual ligger i administrasjon og ITL. (se ) 4. Strakstiltak dersom situasjonen er alvorlig. 5. Ved behov: Mobber/e underskriver en avtale med rektor. 6. Avtalen sendes foresatte og kopi legges i elevens mappe. 7. Kopi av alle skjema i nivå 3 legges i elevens mappe og til rektor. - be gjerne om veiledning og rektor Rektor Rektor 20

21 Nivå Gjelder Aktiviteter Ansvar Nivå 4 M O B B E S A K Mobbing vedvarer (Rektor og kontaktlærer vurderer om miljøterapeut, andre lærere, avdelingsleder, rektor skal inn i saken) Ved behov: Kontrakt/ avtale mellom mobber og skolen 1. Rektor informeres. 2. Rektor lager nytt vedtak. 3. Vedtaket sendes foresatte. 4. Kopi av vedtaket legges i elevens mappe og til rektor. 5. Saken meldes i Synergi. 6. Undersøkelsene registres på tidligere utfylte skjema. 7. Lag en tiltaksplan med tidsfrister. Elevene som er involvert informeres før tiltakene settes i gang. Mobbeoffer informeres alltid først! 8. Informasjon om tidsplanen til begge parters foresatte. Først til foresatte til den som mobbes samtaler med elevene. Dersom mobbing ikke stopper, innkalles foresatte. Vurder fra sak til sak sammen med rektor, hvem skal være med. 10. Kopi av alle skjema legges i elevens mappe og til rektor. 11. Ved behov: Mobber/e underskriver en ny avtale med rektor. 12. Avtalen sendes foresatte og kopi legges i elevens mappe. Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Nivå 5 M O B B E S A K Mobbing vedvarer Viktig: og alle involverte på skolen informeres løpende under hele fasen Er det tunge mobbesaker, trenger skolen hjelp utenfra. 1. Be om hjelp og veiledning utenfra: PPT, Lenden, BUPA, Atferdsforskning e. a. 2. Oppfølging sammen med foresatte og fagpersonell utenfra. Husk å ivareta eleven. 3. Lag en konkret handlingsplan med tidsfrister og tydelig ansvarsfordeling. 4. Vurder foreldremøter, møter med grupper av foreldre. 5. Flytting av mobber/e vurderes. 6. Fortsett til mobbing opphører. Rektor / avdelingsleder 21

22 Del 2: Manual for bruk i arbeid med mobbesaker Innhold: 1. Undersøkelse av meldingen 1.1 Samtale med mulig mobbeoffer 1.2 Samtale med mulig plager/mulige plagere 1.3 Gruppesamtale mellom mulig offer og mulig/e plager/e 2. Manual for samtaler og arbeid i mobbesak 2.1 Samtale med mobbeoffer 2.2 Samtale med mobber 2.3 Gruppesamtale 2.4 Samtale med mobbeoffer og plagerne 2.5 Samtale med foresatte til mobbeoffer 2.6 De foresatte til plagerne 2.7 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke skulle lykkes. 2.8 Støtte til offeret. Forslag til plan 2.9 Støtte til mobberen. 22

23 1. Manual for samtaler i en undersøkelsessak om mulig mobbing. 1.1 Samtaler med mulig mobbeoffer. Navn på barnet: Samtaler med mulig offer Start samtalen ved å si at du har fått vite at eleven har blitt ertet/plaget/utestengt og at dette kan være mobbing. Dette er noe skolen vil finne ut av. Skolen vil uansett bidra til at det blir slutt på at elven blir ertet/plaget/utestengt Gi eleven støtte La eleven fortelle uten å presse dato: Utført Kommentar Fortell i grove trekk hva som skal gjøres: Snakke med mulig plager/plagere Ved behov: Snakke med mulig offer og mulig plager/e samtidig Informere rektor Finne ut om dette er mobbing eller ikke Uansett. Prøve å få slutt på ertingen/plagingen/ utestengingen Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 23

24 1. Manual for samtaler i en undersøkelsessak om mulig mobbing. 1.2 Samtaler med mulig mobber. Navn på barnet: dato: Samtale med mulig mobber Utført Kommentar Individuell samtale Hent eleven ut av klassen Fortell eleven at skolen har fått melding om mobbing. Skolen skal undersøke saken. Fortell at eleven er navngitt som en mulig mobber. Fortell kort hva meldingen går ut på Be om elevens versjon av saken Ikke snakk med eleven om saken før du er på plass der samtalen skal være. Inviter mulig mobber til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre som plager eleven Dersom ja; spør hva eleven kan bidra med Fortell i grove trekk hva som skal gjøres: Ved behov: Snakke med mulig offer og mulig plager/e samtidig Informere rektor Finne ut sammen med rektor om dette er mobbing eller ikke Uansett. Målet er å få slutt på ertingen/plagingen/ utestengingen Avslutt med å si at ertingen/ plagingen/ utestengingen straks må ta slutt og at du vil følge med. Følg eleven til klassen (Hent neste elev dersom det er flere mulige mobbere. Fyll ut på nytt ark) Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 24

25 1. Manual for samtaler i en undersøkelsessak om mulig mobbing. 1.3 Gruppesamtale mellom mulig offer og mulig mobber. Gruppesamtale Utført Kommentar La siste elev vente og hent de andre Fortell hva mulig offer og mulig mobber har sagt. Hva Gi en anerkjennelse om mulig Fortell at ertingen/ plagingen/ utestengingen straks må ta slutt og at du vil følge med. Fortell at du som kontaktlærer og rektor vil drøfte om dette er en mobbesak eller ei. Før det skjer, må kanskje skolen må observere elevenes samspill, evnt snakke med andre ansatte eller elever. Fortell at dersom dette er en mobbesak skal skolen sette i verk tiltak, det vil si videre undersøkelse i saken og at det gjerne må lages en avtale mellom dem. Dette betyr nye samtaler mellom elevene og informasjon til foresatte. Gjenta til slutt at ertingen/ plagingen/utestengingen straks må ta slutt Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 25

26 2. Manual for samtaler og arbeid i en mobbesak. 2.1 Samtaler med mobbeoffer. Navn på barnet: dato: Samtaler med offer Utført Kommentar Start samtalen ved å si at du vet at eleven blir mobbet. Gi eleven støtte La eleven fortelle uten å presse Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert. Hva Si at du skal informere videre Avtal nytt møte Kontakt de foresatte til eleven Hvem Når Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 26

27 2.2 Samtaler med mobberne. Navn på barnet: Samtale med mobberne Utført Individuell samtale Hent eleven ut av klassen Klargjør at du vet om mobbingen Si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer mobbingen og at rektor er informert. Spør om eleven vil si noe(lytt og ikke gå inn i diskusjon) dato: Kommentar Ikke snakk m ed eleven om saken før du er på plass der samtalen skal være. Gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart Du kan invitere mobberen til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet Dersom ja; spør hva eleven kan bidra med Avslutt og gå til klassen med eleven til klassen Hent ut neste elev Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 27

28 2.3 Gruppesamtale. Gruppesamtale Utført Kommentar La siste elev vente og hent de andre Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen Hva Gi en anerkjennelse om mulig Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge med. Si at rektor vil bli holdt informert Si at de foresatte blir kontaktet(dette siste gjøres vanligvis) Eventuell forespeiling av problemer som kan oppstå Hva Avtal nytt møte om ca 3 dager 1-2 slike møter i tillegg er vanligvis nok Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 28

29 2.4 Samtale med mobbeoffer og plagere. Mobbeofferet og plagerne Alternativ 1. Partene bringes sammen etter en tid, for eksempel etter 2-3 møter med plagerne. Begge parter må forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet. Utført Kommentar Alternativ 2. Partene bringes sammen alt ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må få vite dette på forhånd og være forberedt. Lærerne må også kort forberede plagerne. Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 29

30 2.5 Samtale med foresatte til mobbeoffer. De foresatte til mobbeofferet Forklar grunnen til møtet Utført Kommentar Hva Spør hvordan de oppfatter situasjonen(du får da vite hvor mye de vet) Gi støtte, ikke gå i forsvar. Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres. Si at rektor er informert. Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 30

31 2.6 Samtale med foresatte til plagere. Prinsipper for samtaler med plagernes foreldre: Informer kort om elevsamtalene Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert. Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp. Avtal kontakten videre. Foresatte til plagerne Utført kommentar Modell 1. ring hjem og forklar kort saken spør om de vil møte foreldrene til de andre plagerne, uten å si hvem dette er ved OK, avtal felles møte etter telefonrunden ellers individuelle samtaler Når J/N Når Modell 2 Kall inn de foresatte til hver plager for seg. Evt. fellesmøte etterpå. Se modell 1. Modell 3. Løs saken med plageren uten å trekke inn foreldrene Vanskelige vurderinger. Samtale i klassen i etterkant. Klasseforeldremøte. Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 31

32 2.7 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke lykkes. Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke skulle lykkes. Utført Kommentar Sett inn legale sanksjoner mot Hvem? enkeltplagerne tenk en sanksjonstrapp Hva? gi en klar advarsel ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1. Ved fortsatt plaging gi en klar advarsel Ved fortsatt plaging, sanksjon 2,osv. Hva? hva? Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole. Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 32

33 2.8 Støtte til offeret. Støtte til offeret. Utført Kommentar Støtte til positiv utvikling ved: å etablere et trygt miljø Hva? støtte utvikling av positivt sjølbilde Hva? sosial kompetanseutvikling Hva? støtte til å bygge opp et nettverk Hva? Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 33

34 2.9 Støtte til mobberen Støtte til mobberen Utført Kommentar Tillitsforhold/aksept Tiltak i forhold til mobberens situasjon dersom denne er vanskelig Oppfølging over tid med samtaler og vurderinger Ros /sanksjoner Sosial kompetanseutvikling Foreldrekontakt Tiltak på ulike arenaer Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor. 34