Medlemsmøte tirsdag 12. april kl 17:00 Ivar Espelid Professor ved UiO og leder TKNN i Tromsø

Transkript

1 Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr Årgang 21 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 15. mars OTF skidag 10. mars Personalia Medlemsmøte tirsdag 12. april kl 17:00 Ivar Espelid Professor ved UiO og leder TKNN i Tromsø Neste medlemsmøte Tirsdag 24. mai Tannlegen spør - trygden svarer. Inger Lise Mathiesen og Nina S. Hals OTF medlemsmøter (generalfors.) (heldagskurs) TSE 2011 Modul april Emaljen - kan vi tenke oss et liv uten? Tidens tann tærer og det krever sin emalje. Men hva når naturen svikter? Oslo Tannlegeforening Niels Juels gate Oslo Tlf.: SMS: Faks: E-post: otf@oslotann.no Web: Hvor? Håndverkeren Kurs og konferansesenter, Rosenkrantz gate 7, 0159 Oslo (inngang fra Kristian IV s gate vis à vis hotell Bristol) OTF nytt 3-11 side

2 OTF nytt 3-11 side 2

3 Lederen har ordet Journalisters test av tannlegekvalitet Når dette leses har FBI-programmet rullet over skjermene i de mange norske hjem. En del legfolk vil på grunn av programmets innhold tenke at det er ille at så mange tannleger er slurvete, unøyaktige, uhederlige og upålitelige. Det er harde karakteristikker, spesielt fordi grunnlaget er en undersøkelse foretatt av Forbrukerrådet, og de har jo godt ord på seg for å være grundige og ordentlige, hederlige ville man kanskje si? Representativ undersøkelse Undersøkelsen hevder å være representativ. I så tilfelle kan den kun være representativ for Stor-Oslo, da alle utvalgte tannleger praktiserer i Oslo og byens umiddelbare nærhet. Undersøkelsen gir med andre ord ikke skikkelig grunnlag for å trekke slutninger om tannleger i andre byer eller andre deler av landet. Jeg har også fått brakt på det rene at utvelgelsen foregikk ved at man så på de gule sidene, leste annonsene og bestemte seg for hvilke kontorer pasientene skulle besøke. Det er ingen metode for tilfeldig utvelgelse, det vet enhver som har litt forskningsbakgrunn. Så har vi imidlertid en forklaring på hvorfor størsteparten av de utvalgte tannlegekontorer er av typen senter, klinikk eller vakt og kun fåtallet (fem) bærer navnet til en singel tannlege? Pasientene som var gjenstand for undersøkelser av diverse tannleger var fire voksne pasienter med alminnelige gjennomsnittstenner står det å lese i rapporten. Den ene pasienten er 55 år, mangler ni tenner som han fikk ekstrahert på 70-tallet, dvs. da pasienten var i tenårene og kanskje i begynnelsen av tyve-årene. Pasienten har vært en gang til tannlege de siste åtte år. Slik jeg fikk beskrevet pasientens orale tilstand (på klinikken ble det tatt foto) var dette på ingen måte en pasient med alminnelige gjennomsnittstenner. Men, la nå dette ligge, og jeg lar også temaet forskjeller i registrering av karies ikke bli et stort poeng i denne lederen. Det ville gjøre den altfor lang. Men, la meg ta opp noe av det jeg synes spiller en meget viktig rolle, nemlig hvorvidt pasientene har gitt de samme opplysninger til alle tannlegene, inkludert Professor Rykke som opptrådte som fasitgiver. Jeg vil referere noe av det som skal ha skjedd på klinikkene og som har blitt fastholdt i journaler. I følge de impliserte tannleger kom ovennevnte 55 år gamle pasient til en tannklinikk og uttrykte ønske om full protetisk rehabilitering. Pasientens ønske ble notert i journalen og var grunnlaget for at pasienten etter informert samtykke ble internhenvist til den på klinikken som hadde mest erfaring med protetikk (andre steder skal pasienten ha sagt at han kun ønsket at tannlegen skulle finne hull). I rapporten kan man lese at pasienten fikk inntrykk av at (internhenvisende) tannlege trengte ham som pasient. Etter min mening en tendensiøs uttalelse, og det er flere av dem i den omtrent halvsides rapporten fra denne klinikken. Det påstås fra pasientens side at en tannlege omtales som spesialist, ikke er det. Etter å ha lest slike og liknende uttalelser fra flere av pasientene stiller jeg spørsmålstegn ved at pasientene var profesjonelle testere, som Forbrukerrådet betegner dem. Til en annen større klinikk i Oslo kommer samme pasient til en tannlege, som med en gang sier i fra at han ønsker å bli bedre kjent med pasientens kliniske problemer og vil avvente kostnadsoverslag. Pasienten selv er mye ute og reiser og skal ha uttrykt forståelse for at han vil motta kostnadsoverslag noe senere. Pasienten settes opp til akuttbehandling hos en annen tannlege for behandling av en dyp kavitet. Fyllingen foretas ved pasientens andre besøk. Besøk hos tannpleier, en oppstart på periobehandling - og igjen har pasienten samtykket - utgjør tredje besøk på klinikken. I rapporten påstås det at andre og tredje besøk også er undersøkelser og tannlegen/klinikken klandres for at kostnadsoverslag ikke blir fremlagt tidligere. Jeg kan fortsette: En pasient som kommer inn til tannlegen og gir denne 15 minutter til førstegangsundersøkelsen. Tannlegen prøver å være imøtekommende i det en førstegangsundersøkelse foretas og en kort muntlig vurdering gis. Kanskje burde tannlegen sagt: Jeg beklager, kom igjen en annen dag, på 15 minutter kan jeg ikke utføre en undersøkelse som kan gi grunnlag for et kostnadsoverslag og tatt betaling for den bestilte timen som pasienten i prinsippet avbestilte i siste øyeblikk? Kanskje var det samme pasient som hos en annen tannlege på et tannlegesenter, kun hadde 15 minutter å gi tannlegen på undersøkelsen og som forlangte å få et kostnadsoverslag på grunnlag av dette. Pasienten nektet å gå fra resepsjonen uten kostnadsoverslag. Da tannlegesenteret fikk vite om rapporten oppdaget de at kostnadsoverslaget var skrudd opp med tre tusen kroner. En annen pasient kom til tannlegen og sa at ønske var utskifting av alle amalgamfyllinger. I rapporten kan man lese at den første tannlegen tok seg liten tid. Om den siste kan man lese at det var tannlegen som mente at pasienten skulle skifte ut alle amalgamfyllingene. Jeg har fått vite at sistnevnte tannlege samme dag fastholdt i journalen at pasienten ønsker utskiftning. Den samme tannlegen blir beskyldt for å ha presset på for å få inn pasienten til behandling dagen derpå. Det medfører å drive praksis på en lørdag, noe denne tannlegen sier han aldri har gjort og ikke har tenkt å begynne med heller. Jeg kan nesten fortsette med eksempler i det uendelige. Allerede etter disse få eksemplene tror jeg vi kan være enige om at pasientenes opptreden mildt sagt har vært varierende og at pasientene med dette har vært med på å forandre på det som skulle gi grunnlag for en objektiv sammenlikning av undersøkelsesresultater og behandlingsforslag. Fortsettelse side 4 OTF nytt 3-11 side 3

4 Lederen har ordet - fortsatt fra side 3 Journalisten(e) som står for rapporten synes ikke å ta så nøye på det med hva pasientene har sagt til tannlegene, hvordan de har opptrådt eller hva som egentlig har foregått. Testpasientenes fremstilling serveres som den hele og fulle sannhet og jeg har ingen grunn til å tro at journalistene i TV-programmet FBI vil avvike fra dette i sin fremstilling. Det skuffer meg. Jeg har inntil nå gått rundt og trodd at Forbrukerrådet står for objektivitet, for skikkelige undersøkelser og for redelighet. Jeg trodde egentlig noe liknende om FBI også. I stedet får jeg en ekkel følelse av at her skulle standen henges ut, at det var den egentlige bakgrunnen for undersøkelsen. Aldri uttalt, selvfølgelig, for da ville jeg tro at IKO ikke ville ha sagt ja til å være med på undersøkelsen. Når man leser rapporten fra denne undersøkelsen, og da mener jeg mer de tendensiøse uttalelsene og den delen som er en uriktig fremstilling av undersøkelsesforholdene, så gir rapporten inntrykk av at det i utgangspunktet må være noe galt med de aller fleste tannleger. Fremstillingen må være skjev, slik er da ikke de fleste tannleger? Tvert i mot mener jeg at de aller fleste av oss er grundige og nøye i vårt arbeid, grundige i våre undersøkelser og ærlige i våre behandlingsforslag. Men, pasientene leverer mye av premissene, det ligger i kravet om informert samtykke. Når jeg kritiserer Forbrukerrådet og journalistene i denne undersøkelsen, kritiserer jeg også at undersøkelsens opplegg har en stor mangel: Ved at journaler ikke ble fremlagt og ingen tannleger hørt før undersøkelsen blir konkludert kan man trygt si at undersøkelsen hadde tydelig slagside. Fakultetets fasitrolle synes i utgangspunktet grei. Skulle noen ta på seg dette er det like godt at en med akademisk og klinisk høy kompetanse og kunnskap tar oppgaven. Dessuten vet man at journalistene ville stått på til de hadde funnet en tannlege som hadde vært villig til å påta seg oppgaven som fasittannlege, men tenk hvis ingen hadde sagt seg villig? Jeg vil ikke kritisere fasiten, kun at fasiten ikke tok alle forhold som kan innvirke på resultatene av en kariesregistrering og et behandlingsforslag i betraktning. Jeg vil gjerne stille noen spørsmål: Hadde det ikke vært en fordel dersom fakultetet hadde stilt flere krav til gjennomføring av undersøkelsen? De kunne ha forlangt journalutskrifter, de kunne ha forlangt at en forklaring på kariesregistrering, usikkerheter og variasjoner skulle presenteres i rapportene. Det er mange publikasjoner som viser at sonden er et 50/50 instrument, det vil si at det er 50 % sjanse for at du finner karies ved sondebruk alene! Røntgenregistrering av karies er heller ikke det letteste, igjen vist i mange publikasjoner. Registrerer du et approksimalt kariesangrep som grad 3 vil du ta med kunnskap om pasienten i din vurdering av om dette bør behandles eller ikke. Du ville kanskje behandle nå hvis du vet at pasienten ikke vil dukke opp igjen på de neste fire år og dessuten er en oral gris. Du tenderer kanskje heller til å la være å behandle grad 3 (og i særdeleshet en tidlig grad 3) dersom du er som tannleger flest i dag. Kanskje vil du ikke være fullt så avventende dersom du skulle være av de som lener seg til den kunnskap som ble lært ved universitetene noen tiår tilbake. Det er så mye som spiller inn når man som tannlege vurderer hva som skal anbefales behandlet og hva ikke. Ser man forskjellige oppnådde resultater på bakgrunn av dette vil man kanskje heller forstå at flere tannleger kan komme frem til ulike resultater. Man vil kanskje med denne bakgrunn også lettere tilgi at enkelte vil behandle et hull for lite eller et for mye i forhold til en fasit. Jeg har tidligere sagt at jeg er skuffet over Forbrukerrådet, deres journalister og måten undersøkelse og rapport har blitt til på. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at fakultetets representanter heller ikke er udelt begeistrede når de nå får svart på hvitt hvordan det har foregått. Som uinformerte seere og lesere tenderer vi til å tro at det er seriøst og objektivt det som presenteres av journalistene. Vi oppdager stadig vekk (og særlig når vi har inngående kunnskap i en sak) at det ikke er slik. Journalister i dag er interessert i å sette ting på spissen og i å skape diskusjon. Objektivitet er ikke viktig i den sammenheng. Helt andre forutsetninger enn det akademia er vant til å arbeide med. Kanskje er denne saken og dens fremstilling en tydelig illustrasjon på det. Noen av de impliserte tannlegene antydet at det kunne være nødvendig med et nytt avkryssingsfelt på helse- og personopplysningsskjema: Er ditt tannlegebesøk i dag del i en undersøkelse av tannlegetjenester? Jeg kan forstå dem. Anne Beate Sønju Clasen OTF nytt Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening. Vi tar forbehold om trykkfeil i publikasjonen. Midlertidig ansvarlig redaktør: Anne Beate Sønju Clasen a-clasen@online.no Mobil: Redaksjonskomité: Håkon V. Rukke hvrukke@odont.uio.no Mobil: Nina Orskaug (permisjon) ninaors@hotmail.com Mobil: Informasjonssekretær: Marianne Horgen mahorgen@hotmail.com Mobil: Webredaktør: Flemming Christenson flemch@online.no Mobil: Layout: Oslo Tannlegeforening Niels Juels gate Oslo otf@oslotann.no Telefon SMS Telefaks OTF nytt 3-11 side 4

5 Medlemsmøte 15. mars 2011 Stig Ottesen: Hva vet tannleger om smerter? Det var mange medlemmer som hadde beveget seg på issvuller og gjort en innsats for å komme på medlemsmøtet tirsdag 15.mars. Som vanlig ønsket OTFs leder velkommen og orienterte kort om saker som rører seg i OTFs område. Med innledningen vi har en TV2-hjelper deg -revival ble forsamlingen gjort oppmerksom på neste ukes FBI -program på TV hvor 20 tannleger har blitt plukket ut og fått besøk av en av fire undercover pasienter. Det er kun tannleger i Oslo-området som har fått besøk og etter å ha sett kort på rapporten mente lederen at her kunne man forvente reaksjoner blant Oslos tannleger (les lederen i dette nummeret). Ingrid Halle holdt en appell hvor hun oppfordret flere til å melde seg som museumsvakter på Norsk Folkemuseum. Som vakt belastes man gjerne med en vakt eller to i sesongen i perioden midten av mai til midten av oktober og eventuelt under julemarkedet. Det er morsomt å stå vakt, man treffer også på utenlandske kolleger og man får være med på to hyggelige samlinger i året med kulturelt innslag og hyggelig samvær med bespisning etterpå. Interesserte kan melde seg til OTFs kontorleder som formidler videre. Fagnemndas leder Mette G. Hillestad introduserte kveldens foredragsholder, lege Stig Ottesen. Foredragsholderen startet med å forteller at han hadde blitt beskyldt 12 ganger for å ha utført aktiv dødshjelp. Siden 2001 har Stig Ottesen vært involvert i odontologi, nærmere bestemt odontologisk forskning, han er nå Professor 2 tilknyttet Avdeling for oral kirurgi og oral medisin. Hans hovedarbeidesområde er palliativ, lindrende medisin. Han har publisert en artikkel i Legeforeningens tidsskrift om munntørrhet og andre plager i munn og svelg. Pasienter lider hva gjør vi? ble vist på ett av de første dias. Smertene er behandlingsmålet, vi ønsker tilfredsstillende behandling av akutte smerter og vi ønsker å forhindre utvikling av kroniske smerter. Ottesen mente at det mange ganger kunne være vanskelig å hjelpe en pasient godt nok. I første del av foredraget gikk Ottesen igjennom smertefysiologien. Smerten har alltid to aspekter, den sensoriske og den emosjonelle. Nociseptorer registrerer smerte og over det afferente ociseptive neuron ledes smerteimpulsen til ryggmargens bakhorn. Dersom smertestimuleringen av nociseptorene er sterk nok kan smerten ledes i C-fibre eller Aδfibre. C-fibre leder langsomt, mens Aδfibrene leder raskere. Aα-fibre kan bli ansvarlig for δgjør vondt. Ved PET- scan (positron-emisjonstomografi) kan man finne smertekjerner i hjernen. Når smerteimpulser når kjernene utløses produksjon av kroppens egne endorfiner. Ved lenger varende smerte oppstår over tid skader på kroppens eget smerteforsvar (det interne systemet). Vi har tre grupper av endorfiner: Enkefaliner Dynorfiner Endorfiner Vi har tre opioid-reseptorer: My, μ Delta, δ Kappa, κ Det finnes flere genetiske ulike varianter av reseptorene. Pga forskjellene kan en Stig Ottesen person ha behov for 5-dobbelt dose (morfin) for å oppnå samme effekt som en annen. Men, vekt og kjønn spiller ingen rolle. Melzak & Wall gjorde oppdagelse og forklarte portmekansimen: Aα kan fortrenge impulser fra C-fibre. Det er dette som skjer når man gnir seg på skinnleggen for å redusere/fjerne smerten når man har slått seg. NMDA-reseptorene er stengt ved hjelp av Mg 2+ når smerten er ung, senere åpnes porten og det kan oppstå skade i ryggmargens bakre horn. Det kan oppstå hyperalgesi eller kronisk smerte. Allodeni er begrepet som brukes når Aα -fibrene gir smertefølelse. I den nedadstigende, smertehemmende bane finnes endorfiner. Det er viktig å bevare funksjonen og det er viktig å stoppe smerten tidlig og perifert. Mange trosset glatte gater og deltok på medlemsmøtet. Fortsettelse side 7 OTF nytt 3-11 side 5

6 OTF nytt 3-11 side 6

7 Medlemsmøte 15. mars 2011 Fortsatt fra side 5 Smerte føder smerte. Noen smertetyper: Nociseptiv smerte: somatisk smerte, viceral smerte Nevropatisk smerte: nerveskade perifert eller sentralt Referert smerte Gjennombruddssmerte mixed pain Nevropatisk smerte: beskrives som brennende, stikkende. Smerter behandlingsmål: Diagnostikk er viktig for å komme frem til smerteårsak. Det kan være problematisk å få tilfredsstillende effekt av smertestillende Adjuvante midler brukes mot kroniske smerter. Behandling akutte smerter: Paracetamol 20 mg/kg mg hver time. NSAIDS og Cox II- hemmere: Ibuprofen mg3 x dgl eller Doclofenac (annen dosering). Nå brukes mindre og mindre NSAIDs hos eldre. Viktig å vite: NSAIDs effekt (analgetiske) 15-dobles ved samtidig Glucocorticoid-inntak. Glucocorticoider: mot oedemer Dexametason 12 mg postoperativt Prednisolon Svake opioider: Kodein, dextropropoxytem Eks:forte-tabletter: 1-2 tabl inntill 4 x dgl. Sterke opioider: Morfin, oxykodon Rp: Oxynorm Adjuvante analgetika: Dersom anfallsvise smerter kan antiepileptika brukes TCA ved brennende smerter: Rp:Amitriptylin Den store utfordringen mener Stig Ottesen er de eldre: Han sa: De blir stadig fler og flere, som lukter vondt, ser dårlig og som vi må forholde oss til når vi skal lindre smerter. På foto viste foredragsholderen hvor lett det var å se akutte smerter hos folk, men at man ikke så smerten på kronikeren. Palliativ behandling: Def (WHO): Palliativeller lindrende behandling er aktiv eller helhetlig behandling for pasienter som ikke svarer på kurativ behandling. Lindring av smerte og andre symptomer samt tiltak rettet mot psykologiske og sosiologiske aspekter er også del av palliativ behandling. Legens intensjon må bare være å lindre, ikke fremskynde døden. Dette også om legen skulle ønske at pasienten snart får dø. Mette G. Hillestad, leder fagnemnda Never leave patients to suffer to stay out of trouble. (GT Freshwater I BMJ). Freshwater stilte også spørsmålet: Hvor mye morfin trengs for å lindre smerte? Det finnes individuelle variasjoner. Hvor lite trengs for å forkorte livet? Det finnes ingen oppskrift på riktig morfindose. Man må ha tillitt til at legen gjør sitt beste. NB! Ble dødsøyeblikket fremskyndet mens intensjonen var å lindre er dette ingen forbrytelse! Handlingen må kun være utført for å oppnå den gode effekten, smertelindring. I 2004 ble det foretatt en undersøkelse på norske sykehus. 50 %av de spurte hadde mer smerter enn det man kan akseptere, dvs. NRS>3 (skala fra 0 10). Mange av de med uutholdelige smerter fikk ikke opioider. Man kan stille spørsmål om opioidfobi, mente Ottesen. 80 % av pasientene scoret lavere enn 5. Fortsettelse side 9 Fortsettelse side 7 OTF nytt 3-11 side 7

8 OTF nytt 3-11 side 8

9 Medlemsmøte 15. mars 2011 Fortsatt fra side 7 Hva bestemmer den individuelle morfindosen? Vi har variabel smerteintensitet og type, vi har variabel biologisk tilgjengelighet. Men, de fleste klarer seg med mg. Når det gjelder barn har Thore Henriksen, overlege på barneintensiven, Ullevål US uttalt at 90 % av behandlingen som gis til barn på vår intensivavdeling er ikke godkjent i Felleskatalogen. Lindrende sedering/palliativ sedasjon: (terminal sedasjon) I will tell him, the doctor: It is impossible, impossible to go on like this. Terminal sedasjon har få absolutte motstandere, det store flertall ser på det som siste utvei. Lindrende sedering legger pasienten i søvn inntil denne dør. Hensikten er å lindre Man bruker minste effektive dose Brukes ved behandlingsrefraktære plager Foredragsholderen gikk så over til å fortelle om da han ble beskyldt og etterforsket for å ha gitt aktiv dødshjelp til 11 pasienter. Han betegnet det som Bærumsaken og den varte fra august 1998 til mars Det var først beskyldninger som oppstod i forbindelse med en kreftpasient, senere kom 10 i tillegg. Han ble beskyldt av en kollega for å ha utført aktiv dødshjelp. I forbindelse med denne saken måtte helsedirektør Anne Alvik gå av. Stig Ottesen selv satt i heldagsavhør i 28 dager hos politiet! Aftenposten fikk i denne saken en pressepris for sine reportasjer om aktiv dødshjelp. Etter hvert har det blitt opprettet en arbeidsgruppe for behandling med lindrende sedering. Noen momenter ved slik behandling som er viktige: Viktig med informasjon til pårørende Pasientsamtykke etter informasjon Minste effektive dose Overvåkning av pasienten Skal pasienten vekkes under behandlingen? Skal det gis intravenøs væsketilførsel? Det har nå kommet retningslinjer. Foredragsholderen opplyste at lindrende sedering brukes relativt sjeldent, noe han synes er skremmende. Stig Ottesen har forfattet en kronikk som stod i Aftenposten hvor han beklaget virkningen av Bærumsaken, at det gis for lite lindrende sedasjon. Petter Wilberg, dobbelkompetansekandidat ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin veiledes i sitt doktorgradsprosjekt av Stig Ottesen. Petter Wilberg ser på munntørrhet og munnhuleplager hos pasienter i livets siste fase. Plagene beskrives som rundt verdi 5 på en skala fra Dette betegnes av legene som uakseptabelt. Foto og referent: Anne Beate Sønju Clasen Vi takker også våre samarbeidspartnere for fremmøte! OTF nytt søker redaktør! Vil du bidra? Kontakt OTFs sekretariat på telefon eller e post otf@oslotann.no OTF nytt 3-11 side 9

10 Medlemsmøte 15. mars 2011 En annen side av Bærum-saken Ti år etter Bærum-saken, som endte med at Anne Alvik tok permisjon og senere valgte å slutte som helsedirektør, fremstiller hun sin opplevelse av både prosessen og tiden i pressens søkelys. Boken heter «Min side av saken», og den er en beskrivelse av det hun selv omtaler som et medieras. Valgte å vente Da boken ble lansert på Litteraturhuset i forrige uke, fortalte Anne Alvik at den kunne ha blitt gitt ut allerede våren 2001, men at hun valgte å la manuset ligge litt. - Jeg har tatt ut enkelte emosjonelle betraktninger og justert noe etter hvert som hendelsene kom mer på avstand, sa hun under boklanseringen. Bak kulissene I salen satt blant andre tidligere fylkesleger og tidligere politikere samt Stig Ottesen, som var den anklagede legen i Bærum-saken. Anne Alvik presenterer en rekke artikler og gir en titt bak kulissene i det som skjedde i både departement og tilsyn underveis i prosessen. Pressens makt Selv mener hun at debatten om pressens innflytelse og makt bør frem langt oftere. - Mange ledere har de senere årene måttet kaste inn håndkleet. Jeg har beskrevet en slik prosess sett fra innsiden. Både pressen, forvaltningen og opinionsledere som uttaler seg i medier, bør tenke igjennom og debattere sin opptreden under slike hendelser. Mediene er flinke til å sette kritisk søkelys på andre - og bør se på seg selv med like kritisk blikk. Mediene har stor makt, og det må være viktig å diskutere hvordan makten skal brukes uten å misbrukes. Opinionsledere Anne Alvik tar ikke bare et oppgjør med pressen. Både under lanseringen i Litteraturhuset og i forordet til boken, kommer det frem hvor skuffet og overrasket hun er over opinionsledere som, etter hennes syn, uttaler seg kategorisk på et mangelfullt grunnlag. - Jeg beskriver hvordan mediene kan skape en annen virkelighet enn den sanne. Jeg beskriver også hvordan opinionsledere som Harald Stabell, Hans Olav Tungesvik, Inge Lønning, John Alvheim, Carl August Fleischer, Peter F. Hjort og Jan Helge Solbakk sluttet seg til hylekoret og kommer med sterk kritikk som bare var basert på journalistens versjon, uten å skaffe seg informasjon fra den som blir kritisert, sier Alvik. Dolket i ryggen Hun trekker flere ganger frem sin vikar i Helsetilsynet: - Departementet hentet inn fylkeslege Petter Øgar som vikar. Han skrev en sviende kritisk rapport om saksbehandlingen, sannsynligvis etter oppdrag fra departementet. Som konstituert sjef kom han altså med skarp og urettferdig kritikk av den etaten han var toppsjef for - og jeg ble dolket i ryggen av min vikar og nære medarbeider. - Jeg ble dømt uten å forsvare meg, og departementet ba heller ikke om uttalelse fra meg til rapporten, anmerker hun. Tekst og foto gjengitt fra Dagens Medisin 28. februar 2010 skrevet av Tine Dommerud. OTF nytt 3-11 side 10

11 Medlemsmøte 15. mars 2011 En vond tanke STIG OTTESEN, Bergen- overlege dr.med., seksjon lindrende behandling, kreftsenteret, Oslo universitetssykehus, Ullevål I tre og et halvt år ble jeg gransket av Statens helsetilsyn og av politiet om jeg hadde gitt aktiv dødshjelp til i alt elleve kreftpasienter på Bærum sykehus, skriver Stig Ottesen. Aftenposten skrev mye om saken. Har medieadferden i Bærum-saken bidratt til at smertelindring til alvorlig syke og døende er blitt dårligere? Bærum-saken utspilte seg fra august 1998 til desember I tre og et halvt år ble jeg gransket av Statens helsetilsyn og av politiet om jeg hadde gitt aktiv dødshjelp til i alt elleve kreftpasienter på Bærum sykehus. Jeg satt i avhør hos KRIPOS i 28 dager. 300 andre vitner ble avhørt, blant disse mange pårørende og etterlatte som fikk sårene revet opp. Uvirkelig Jeg opplevde hele saken som absurd uvirkelig. Saken fikk uante dimensjoner der særlig Aftenposten, med god støtte fra sentrale politikere og flere samfunnsautoriteter, spilte hovedrollene. Mange mottok taushetsbelagte pasientjournaler fra en ukjent avsender. I Statens helsetilsyn arbeidet en utro tjener som aldri ble identifisert. Vedkommende lekket fortrolig informasjon til de samme mottagerne. Helsedirektør Anne Alvik måtte til slutt gå av, beskyldt for dårlig saksbehandling, blant annet for bruk av inhabile sakkyndige. Hun ble senere frikjent. Det meste av tiden hadde Bærum sykehus gitt meg munnkurv som hindret meg fra å delta i debatten. Henlagt Påtalemyndigheten ved Riksadvokaten henla Bærum-saken i desember For «hovedpasienten» ble saken henlagt etter bevisets stilling med tilføyelsen: Ikke tvil om at saken er henlagt med rette. Statens helsetilsyn ga meg advarsel for mangelfull journalføring. De ti andre pasientene henla Riksadvokaten som intet straffbart forhold. Tekst og bilde fra kronikk publisert i Aftenposten Faksimile fra Aftenpostens artikkel 27. mai Assistenttannlege søkes til moderne tannlegepraksis på Røa i Oslo Opus og digitalt røntgen med OPG. 5 dager per uke. Ønsker en ansvarsbevisst person til å ta hånd om våre trofaste pasienter. Ledig fra sommeren For mer informasjon se eller kontakt tannlege Bjørn Einar Dahl på etter klokken 17. Søknad med referanser sendes per e post til: be@tannlegedahl.no OTF nytt 3-11 side 11

12 OTF Skidag 10. mars 2011 Skifestivalen ble avviklet den 10. mars i vakre omgivelser i Sørkedalen. Dagen startet med snøvær på morgenen og 0 til -2 grader, arrangementskomiteen håpet på opphold på ettermiddagen. Vi var heldige, snøværet sluttet rett før start! 32 glade fjes gledet seg til en skitur. Flere var ute og testet smørevalg for turen, Rhode multigrade og Swix VR 45 ble valgt av de fleste. Alle fikk hjelp og råd til smøring av ski. Noen av deltagerne valgte ferdig rubbede ski (Zero ski som det heter på fagspråket). Herr og fru Heslop hadde som alltid påtatt seg ansvaret for tidtaking og utdeling av startnummer. Dameklasse racing var første pulje ut, dessverre hadde arrangementskomiteen ikke tenkt på at løypene hadde fått et godt dekke med nysnø. De første startene fikk det derfor tøft med å tråkke løype. Herreracing var svært fornøyd med å få preparerte løyper. Alle var enige om at til neste år skulle det sendes ut løypetråkkere. Skirennet var spennende både for de som gikk så fort de kunne og for de som gikk på idealtid. De som gikk på Zero ski hadde bra feste, men fikk litt dårligere glid i utforbakkene. Resultatlistene blir ikke lagt ut i år, hvis du er nysgjerrig på resultatene må du møte opp på skirennet til neste år. Etter løpet var det dusj og badstue, det ble en god stemning i damegarderoben. Det ble enstemmig vedtatt at til neste år skulle damene få den største garderoben da det var flest kvinnelige deltagere. Etter dusj var det middag og premieutdeling. Premiene ble fort glemt da kveldens foredragsholder André Menhert holdt et informativt og enkelt smørekurs. Alle klarer å prepare ski. Du trenger ikke egen smørebenk, to stoler kan gjøre samme jobben. Det ble anbefalt å legge på glider straks man kom hjem fra skituren, da er skiene klare for neste tur. Glider sikles av med en skarp plastsikle og all glider børstes bort med en messingbørste og deretter børstes det 5-6 drag med en nylonbørste (kjøpes i sportsbutikken). Husk å børste fra tuppen og ned. Smøresonen rubbes opp med sandpapir grad 100. Det ble anbefalt å smelte inn festesmøring som kjøles ned før dagens smøring legges på. Tips for å unngå at klister sklir utover hele sålen, er å varme inn et syltynt lag med isklister før dagens klister legges på. Ved kjøp av ski er det viktig å få merket inn smøresonen på skiene. Det ble stilt mange spørsmål fra ivrige deltagere, alle fikk med seg nyttige tips for neste skitur. OTF nytt 3-11 side 12

13 OTF Skidag 10. mars 2011 Også i år hadde ASTRA sponset med en super god marsipankake til kaffen. Skihilsen fra Bjørn-Olav og Liss Det bugnet av flotte premier fra: Artinorway, LIC-Scadenta, Proteket, NDD; Jacobsen Dental, Straumann, Technomedics og Dental Direct. TUSEN TAKK!! Vi håper bildene taler for seg selv slik at DU blir fristet til å møte opp på dette flotte, hyggelige sosiale arrangementet til neste år Mange temaer ble tatt opp denne kvelden. Vi tror alle fikk et lite tips fra en kollega. Stemningen var på topp hele kvelden. Du som ikke var med i år får en ny sjanse til neste år. MØT OPP TIL NESTE ÅR! Foto: Anne Øyhus Revling Referent: Liss Fongaard OTF nytt 3-11 side 13

14 OTF informasjon OTF styresammensetning 2011 Anne Beate Sønju Clasen, leder Benedicte Heireth Jørgensen, nestleder Ann Kristin Engen, styremedlem Kenneth Stenshol Hestvik, styremedlem Liss Fongaard, vara styremedlem Kristin Bratz, styremedlem, UTV Akershus Riaz Hussain Shah, styremedlem, UTV Oslo Flemming Christenson, web ansvarlig Marianne Horgen, informasjonssekretær Mette G. Hillestad, leder fagnemnd Ansvarlig redaktør OTF nytt (ikke oppnevnt da bladet gikk i trykken) Kontaktperson for annonsører og utstillere: Tine Berg, OTFs sekretariat OTF nytt søker redaktør!! Vil du være med å gjøre medlemsbladet enda bedre? Ta kontakt med otf@oslotann.no eller sekretariatet på telefon om dette høres spennende ut for deg! OTF nytt 3-11 side 14

15 Personalia 50 år Klette Knut år Sæves Rønnaug Ingun, Støle Turid, år Haakstad Randi, Sørvig Erik, El Shimi Torild, Nye medlemmer 21. februar mars 2011 Bryne Alexandra Chamorro Dinh Mai Matic Adrian Corneliu Meløy Live Andrea Pham Theresa Poon Jessie C. S. Rossemyr Øystein Welde Morten Loe 75 år Gropen Anne-Marie, Karlsen Eivind, år Aamlid Anne-Lise, OTF aktivitetsplan 2011 Medlemsmøter og kurs: 12. april Ivar Espelid Tannutviklingsforstyrrelser 24. mai Tannlegen spør - trygden svarer Inger Lise Mathiesen og Nina Støveren Hals 30. august Informasjon kommer senere 27. september Informasjon kommer senere 11. november NY dato! Heldagskurset Informasjon kommer senere 6. desember Informasjon kommer senere Styremøter: 5. april 18. mai 23. august 20. september 1. november 29. november TSE Modul 5 Protetikk april Påmelding til NTF Materiellfrist OTF nytt: 16. april (4-11) 27. juli (5-11) 20. august (6-11) 17. september (7-11) 28. oktober (8-11) 8. november Valg til representantskap Generalforsamling (ingen utstillere) Redaksjonsmøter: 3. mai 16. august 4. oktober 15. november Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på OTF nytt 3-11 side 15

16 OTF nytt 3-11 side 16