Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulitt register (NOSVAR)

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulitt register (NOSVAR) Klinikk for Kreft-, Kirurgi- og Transplantasjon, Oslo Universitetssykehus HF Seksjon for revmatologi Overlege dr. med Øyvind Palm Rådgiver Torhild Garen

2 Innhold 1. Innledning Administrativt og faglig ansvar, referansegruppe Aktiviteten i Målsetting Hjemmelgrunnlag for registeret Registreringsskjemaer for registeret Endringer Teknisk system/database Teknisk system: Teleform Database Planlegging av nytt teknisk system/dataverktøy Organisering av registreringen Informasjon om registeret Deltagere i registeret Registreringer generelt Sklerodermi/Systemisk sklerose (SSc) EUSTAR (The EULAR Scleroderma Trials and Research group) Utlevering av data til multisenter genetikkstudie Presentasjon av SSc data i genetikk-studie Antatte og presenterte SSc data på kongresser Pågående forskning på SSc Systemisk lupus erythematosus (SLE) Antisyntetase syndrom (ASS) Sjøgrens syndrom Systemisk vaskulitt Medisinsk kvalitetsregister eller forskningsregister? Nasjonalt register? Biobank Utfordringer i Mål for Bakgrunnsinformasjon

3 1. Innledning Autoimmune bindevevssykdommer er sjeldne tilstander. Oppbygging av et forsknings- og kvalitetsregister med tilstrekkelig antall pasienter har derfor gått over flere år. I løpet av 2011 passerte en 2200 registrerte pasienter. Registeret er blitt det største i sitt slag i landet, og størrelsen de siste år har gjort at gode forskningsprosjekter kan gjennomføres. 2. Administrativt og faglig ansvar, referansegruppe Databehandleransvarlig for registeret er Oslo Universitetssykehus HF ved administrerende direktør. Seksjon for revmatiske sykdommer ved professor dr. med Jan Tore Gran administrerer registeret. Overlege dr.med Øyvind Palm har fra hatt ansvar for å oppdatere registeret, gjennomføre analyser for kvalitetssikring og planlegging av forskningsprosjekter. Overlegen skal rapportere direkte til seksjonsleder og utarbeide årsrapport i samarbeid med rådgiver Torhild Garen. Rådgiveren står for den daglige drift, skanning av data, kvalitetskontroll og rapportering. Ved Rikshospitalet er det fra tidligere opprettet en referansegruppe som består av seksjonsleder overlege dr.med Inge-Margrethe Gilboe, professor dr.med Jan Tore Gran, professor dr. med Øyvind Molberg, overlege Ragnar Gunnarsson, overlege dr.med Øyvind Palm og rådgiver Torhild Garen. Professor dr.med Øistein Førre seksjonsoverlege dr. med Odd Vinje ble i 2010 erstattet med overlege dr.med Øyvind Molberg. Styringsgruppen for registeret består av seksjonsleder ved seksjon for revmatologi, Rikshospitalet og avdelingsoverlegene ved de eksterne avdelinger som deltar i registreringen. Større endringer i registeret diskuteres i styringsgruppen før vedtak fattes. 3. Aktiviteten i 2011 I 2011 ble 5 vitenskapelige artikler basert på registerdata og analyseresultater av biologisk materiale publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter (s.11, pkt ) Et samarbeidsprosjekt med Odontologisk fakuletet UiO førte til en publikasjon i: Eur J Oral Sci Dec;Oral distress in primary Sjögren's syndrome: implications for health-related quality of life.enger TB, Palm Ø, Garen T, Sandvik L, Jensen JL To abstracts på henholdsvis SSc pasienter (s.11,pkt.9.2.4) og SLE (s.15, pkt.9.3) ble antatt og presentert på ACR (Chicago,USA) og ISTH (Kyoto, Japan) Pågående forskningsprosjekter: Forarbeid til doktorgrad innen vaskulittsykdommer (Takayasus arteritt) påbegynt i 2011 (s.15,pkt.9.5) Forekomst og klinisk betydning av fosfolipid antistoff hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) med spesiell vekt på koagulasjon og inflammasjon (s.12, pkt.9.3) Prevalensstudie på SSc pasienter (s.14, pkt 9.2.5) 3

4 Pulmonary involvement in primary Sjøgren`s syndome. Prevalence, quality of life and mortality (s.16, pkt.9.6) Påbegynt kvalitetsikringsprosjekt for å evaluere temporal arteritt (s.15, pkt.9.5) Norges Forskningsråds evaluering I 2011 gjorde en internasjonal forskergruppe en vurdering av sykehus avdelingenes forskningskvalitet i Norge (Evaluation of biology, medicine and health research in Norway (2011)). Registeret er spesielt nevnt i rapporten og antas å ha bidratt positivt til at Revmatologisk seksjon OUS/RH fikk karakteren very good og er blant de beste. 4. Målsetting Formål 1998: Følge insidensen, avdekke risikofaktorer, kartlegge prognose og vurdere kvaliteten på den tverrfaglige behandlingen av pasienter med autoimmune bindevevssykdommer. Kommentar: Innkomplett registrering både internt og eksternt bidro til at den opprinnelige målsettingen ble endret. Høsten 2002 ble formålet med registeret derfor revidert og registreringen forenklet. Formål endret 2002: Øke det kliniske og forskningsmessige samarbeidet mellom landets revmatologiske avdelinger Utvikle forskning på betennelsesaktige revmatiske sykdommer, hvor man er avhengig av større pasientmaterialer enn det enkeltavdelinger kan etablere Møte kravene til kvalitetssikring av diagnostikk og diagnostiske metoder innen revmatologi. Kommentar: Siden 2002 har det, med unntak for systemisk sklerose, vært gjennomført kun en registrering per pasient. Formål endret 2008: Registrere pasienter med systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter for å kartlegge forekomst og sykdomsmanifestasjoner, bidra til oversikt over revmatologisk avdelings pasientgrunnlag, samt være pasientbase for forskningsprosjekter. Kommentar: I 2008 ble registreringen innen enkelte sykdomsgrupper mer omfattende. Registreringsskjema for pasienter med Systemisk sklerose (SSc) og Lupus ble utvidet for bedre å tilpasse forskningsmessige mål. 5. Hjemmelgrunnlag for registeret 1998:Konsesjon 98/144-2 ( ) Konsesjon gitt på følgende vilkår: - Personnummer og navn erstattet med referansenummer som knyttes til navneliste 4

5 - Data planlagt slettet eller anonymisert senest :Utvidelse av konsesjon 98/144( ) Utvidelsen gjelder: - Elektronisk registrering av navn og personnummer. - Tidsbegrenset konsesjon til :Ny konsesjon i henhold til helseregisterlov 5, jfr. personopplysningsloven 33,jfr /1787-7( ) - Tidsbegrenset konsesjon til :Utvidelse av konsesjon, 2003/ ( ) - Tidsbegrenset konsesjon til Utvidelsen gjelder: 1. Utvidet registrering av Polymyositt, Dermatomyositt og Inklusjonslegememyositt. Registrering etter 1, 3 og 5 år. 2. Utlevering av data til EUSTAR (forskningssenter i Italia). 2007:Endringer i samråd med personvernombud: Utvidet registrering av polymyositt, dermatomyositt og inklusjonslegememyositt er ikke gjennomført og informasjonen er slettet fra informasjonsskrivet til pasienten. 67 pasienter med tidlig RA er slettet fra registeret. Begrunnelsen er at Revmatologisk avdeling ved Rikshospitalet ikke lenger har regionalt ansvar for diagnosegruppen etter funksjonsfordelingen i Helse Sør og Øst i Informasjon ble sendt til pasientene i begynnelsen av desember. Ved utgangen av året fikk alle pasienter skriftlig informasjon om at det ble søkt ny konsesjon for videre oppbevaring av data til 2028, og at data ble slettet dersom ny konsesjon ikke ble innvilget. Søknad om nettbasert registrering internt: Se punkt Teknisk system 2008: Konsesjon til å behandle helseopplysninger- forlengelse, 03/ ( ) Søknaden (endringsmelding) om forlengelse av oppbevaring av data til 2028 og endring av navn på registeret til Register for autoimmune bindevevssykdommer ble sendt til personvernombud Registreringen ble midlertidig stoppet i påvente av ny konsesjon, men ble startet igjen i april i samråd med personvernombudet siden vi ikke hadde fått svar fra Datatilsynet. Det viste seg at søknaden var kommet bort hos Datatilsynet. Ny søknad ble sendt og innvilget med tidsbegrensing til Nytt navn på registeret ( Register for autoimmune bindevevssykdommer ) ble også godkjent. 2008: Endringsmelding til Personvernombudet, 06/910 ( ) Endringen gjelder: 1. Elektronisk registrering av data til EUSTAR (The Eular Scleroderma Trials and Reasearch group) Italia. Databehandleravtale mellom Rikshospitalet HF og EUSTAR er sendt til Italia for signatur. 2. Utvidet registrering for diagnosen systemisk sklerose og Lupus. Informasjonen til pasienten vedrørende hensikten med registeret er endret til: Opplysninger til registeret vil foruten navn og fødselsnummer, inneholde ulike mål for sykdomsaktivitet, kriterier for diagnostisering, sykdomsforløp og behandling. 2010: Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Sør-Øst (S ,2009/2410). Bekreftelse på godkjenning sendt EUSTAR (jfr ) Følgende personer skal ha tilgang til elektronisk registrering/databasen: Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson, Helena Andersson, Inge-Margrethe Gilboe, Jan Tore Gran, Øyvind Molberg, Øyvind Midtvedt, Gerd Cecilie Dobloug, Anna Maria Hoffmann-Vold, Jørn Thoen, Torhild Garen. 5

6 2011: 2009/2410/REK Navnet på registeret ble endret fra Register for autoimmune bindevevssykdommer til Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulitt register (NOSVAR). Engelsk versjon av navnet er The Norwegian systemic tissue disease and vasculides registry (NOSVAR). 6. Registreringsskjemaer for registeret Tabell 1: Oversikt over skjemaer i registeret Innhold Hva registreres Skjema-navn Forside Oversikt over diagnoser med ICD_10 koder Navn, persnr, reg.dato, diagnose, symptom debut år, diagnoseår, kjønn og etnisitet Antifosfolipid syndrom Antifosfolipid syndrom Klassifikasjon/diagnostiske Andre systemiske bindevevssykdommer Adult Stills sykdom, Relapsing Polychondritis, Cogans syndrom, Eosinofil fasciitt kriterier Klassifikasjon/diagnostiske kriterier Arteritis temporalis Arteritis temporalis Utvidet registrering MCTD Mixed connective tisue disease Klassifikasjon/diagnostiske kriterier Myositt Dermatopolymyositt, Inklusjonslegememyositt, Antisyntetasesyndrom Klassifikasjon/diagnostiske kriterier Nekrotiserende vaskulitter Sjøgren syndrom Polyarteritis nodosa Wegener s granolomatose Takayasus Arteritt Churg Strauss Vaskulitt Behcets sykdom Mikroskopisk Polyangiitt Adult Henoch-Schõnleins Purpura Sjøgren syndrom Klassifikasjon/diagnostiske kriterier Klassifikasjon/diagnostiske Kriterier + enkelte nøkkelfunn SLE Systemisk lupus erythematosus Utvidet registrering SSc Systemisk sklerose del I Systemisk sklerose del II Utvidet registrering SF spørsmål om livskvalitet. Kun for SSc S-HAQ Måler funksjon + 5 VAS relatert til SSc MHAQ Modified health questionnaire disability index Brukes for alle diagnoser med unntak SSc 6

7 6.1 Endringer De fleste skjema ble i løpet av høsten 2010 revidert slik at skjema for klassifikasjon inneholder det som må til for å fylle aktuelle kriterier (klassifikasjon/diagnostiske) og i tillegg enkelte nøkkelfunn. Skjema skal ikke etterspørre mer data enn nødvendig, men parametere som registreres skal sikre at sykdomskriterier fremgår. Relapsing polychondritis, Eosinofil fasciitt og Adult Still ble i 2010 inkludert i skjema Andre systemiske bindevevsykdommer. Adult Henoch-Schõnleins Purpura ble inkludert i skjema Nekrotiserende vaskulitter. Antisyntetasesyndrom ble kodet M Amyloidose utgikk. Utvidet registrering av systemisk sklerose ble kontinuert og utført hovedsakelig i revmatologisk dagenhet. Forenkling av registreringsskjema ble utarbeidet. Det ble tilstrebet at registreringen til registeret og EUSTAR utføres samtidig. Alle skjema fikk fått ny layout og ny logo. Følgende setning ble inkludert i informasjonsskrivet til pasienten: Det kan være aktuelt å koble registeret opp mot Kreftregisteret, Norsk Pasientregister, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret. I 2011 ble det gjennom ført en revidering av registreringsskjema SSc del II. Følgende variabler er tatt ut: Raynaud VAS-skala, Kapillaroskopi: Megakapillærer, Blødning, Bushy fenomen, Kreatinin, Hb, Leucocytter og Trombocytter. Følgende nye varaiabler inkludert: Rodnan skin skår (figur), scleroderma mønster, høyde og vekt. 7. Teknisk system/database 7.1 Teknisk system: Teleform Teleform består av 4 moduler: 1. Designer: Laging av skjemaer 2. Reader: Skanning og lesing av data 3. Scan station: Skanning av enkelt skjema eller bunker 4. Verifier: Kvalitetssikring av data 5.eForm option: Nettbasert registrering. I 2007 ble Teleform oppgradert til versjon Vi har etter oppgradering fått tilgang til Teleform Internett server for registrering på nett. Kostnadene er delt mellom følgende kostnadssteder: Seksjon for revmatologi administrasjon og Behandlingsreiser, NAKBUR (Nasjonalt kompetansesenteret for barn og unge med barneleddgikt og autoimmune bindevevssykdommer), Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin og G.I.D. klinikken. Teleform m/skannerfunksjon er installert på fire arbeidsstasjoner, tre ved Seksjon for revmatologi, og en ved Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk avdeling. Vi disponerer følgende antall Teleform-lisenser: 2 Scan Station, 2 Reader, 2 Verifyer og 2 Designer. Seksjon for gastroenteriologi og hepatologi har inngått en avtale med om lån av Designer-lisens for en kortere periode. I forbindelse med oppgradering av Teleform til versjon 10, fikk vi i 2008 tilgang til Teleform internettserver for elektronisk registrering av data. Alle skjemaer som blir laget i Teleform kan eksporteres til PDF og legges ut på en web-server. Dette betyr at alle på seksjonen kan få tilgang til å fylle ut skjemaer elektronisk. 2009: I september ble det kjøpt inn og installert en ekstra Scan Station lisens som gjør det mulig for 2 personer å skanne samtidig. 2010: Ny skanner (DR-4010C) ble kjøpt inn da vår første skanner ble defekt etter 10 års bruk. Vi har ikke hatt tilgang til Teleform internettserver i år på grunn av installasjon av ekstra Scan Station. Canon v/ Eric Swendson vil installere funksjonen på nytt ved behov. 7

8 2011: Ny vedlikeholdsavtale med Canon ble inngått i august. Totalkostnaden på kr ,- ble delt mellom seksjon for revmatologi (2/3), Nevropsykiatri og psykosomatisk medisin (1/3), GID-klinikken (1/3) og NAKBUR (1/3). 7.2 Database Data eksporteres fra Teleform til Access og lagres på egen server på Rikshospitalets nettverkssystem på område N: Excelbaserte oversiktsrapporter hentes ut ved behov. Det ble gjennomført risikovurdering av systemet i 2006 med tilfredsstillende resultat. 7.3 Planlegging av nytt teknisk system/dataverktøy Arbeidet med nettbasert versjon har vært en utfordring. Det har lenge vært et ønske om online-registrering av registerdata for å gjøre det enklere for samarbeidspartnere å inkludere pasienter til registeret. Høsten 2009 ble dataverktøyet MEDinsight presentert i et møte der følgende personer var til stede: Odd Røyne (Institutt for informatikk, Radiumhospitalet) Jan Helge Wergeland (ITavdelingen), avdelingssjef prof.dr.med Jan Tore Gran, overlege dr.med Øyvind Palm, overlege Ragnar Gunnarsson, overlege dr.med Øyvind Moldberg og registerkonsulent Torhild Garen. I utgangspunktet var MEDinsight en portal som kunne oppfylle våre krav til et brukervennlig grensesnitt og gi oss mulighet for automatisering av lovpålagte registreringsrutiner og øke tilgjengeligheten til forskningsresultater for alle deltagere. Portalen kunne også gi oss en bedre oversikt over behandlingsforløpet både på individ og gruppenivå på grunnlag av gode rapporteringssystemer. Registeret som er i Access-format burde egnet seg for den oppgradering som MEDInsight ville innebære. Imidlertid sto en overfor tekniske problem som stoppet felles tilgang mellom de ulike sykehus (også innen OUS). I tillegg hadde en ikke ennå løsninger som Datatilsynet ville være tilfreds med. Også en reorganisering ved Institutt for informatikk ved Radiumhospitalet gjorde tilgangen til MEDInsight vanskelig. Siden 2010 har vi observert prosessen med å tilpasse tekniske, juridiske og administrative løsninger. En ny løsning tilpasset vårt register synes pr 2011 ennå ikke innen rekkevidde. 8. Organisering av registreringen Det er utarbeidet rutiner for registrering til bindevevsregisteret og tilhørende biobank (se kapittel 11) for voksenrevmatologisk seksjon, dagenheten og poliklinikken. Disse innebærer at rådgiver og hjelpepleier Kari Fresjar sjekker inntakslister mot bindevevsregisteret og biobanken daglig for poliklinikken og hver fredag for sengeposten og dagenheten og forbereder inklusjon av nye pasienter, samt årskontroller ved Ssc. 8

9 8.1 Informasjon om registeret Informasjon om registeret (Pasientinformasjon, registreringsskjemaer, prosedyrer, rapporter etc.) er lagt ut internt på område: I:\Avd\Revma\Felles\Bindevevsregiteret. Nyansatte leger får i tillegg tilsendt informasjon og brukerveiledning. 9. Deltagere i registeret I alt 16 avdelinger fikk i 1998 invitasjon til å delta. Fire av disse ønsket ikke å være med. Det er 10 avdelinger som har sendt inn registreringer siden starten i 1999 (tabell 2). Figur 1 viser registreringer fordelt på helseforetak basert på pasientenes hjemstedskommune. 9.1 Registreringer generelt Totalt er 2252 pasienter registrert siden Pasientenes gjennomsnittlige alder ved sykdomsdebut er 43 år (16-93), alder ved inklusjon 51 år (16-93) og 80 % er kvinner. I 2011 inkluderte Revmatologisk avdeling ved Rikshospitalet 169 nye pasienter i registeret. Dette er en økning av nyregistrerte pasienter sammenlignet med 2010 (146 pasienter) Det er i tillegg gjort 114 oppfølgingsregistreringer på SSc pasienter. De største diagnosegruppene er SLE (611 pasienter), Sjøgren (455), Sklerodermi (343), Myositt inkl antisyntetsesyndrom (219) og MCTD (130), Wegeners granulomatose (105) og Takayasus arteritt (88). To forespurte pasienter (1,2 %) ønsket ikke inkluderes i registeret i I perioden døde 222 inkluderte pasienter (10 %),(gjennomsnittlig alder, 65 år (23-91)), herav 9

10 døde 32 i Oversikt over antall registreringer per avdeling og per diagnose er vist i henholdsvis tabell 2 og 4. Eksterne avdelinger har ikke deltatt i registreringer i Tabell 2: Antall registrerte per avdeling Totalt Kongsvinger sykehus Lillehammer Sanit. Revm.sykehus Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Sykehuset Østfold Sykehuset Buskerud HF Martina Hansens Hospital Sørlandet sykehus HF (Vest Agder) 2 2 Sentralsykeh i Sogn og Fjordane, Førde Ålesund sykehus Nordlandssykehuset Totalt Sklerodermi/Systemisk sklerose (SSc) Totalt er det registrert 326 pasienter med SSc (inkludert eksterne registreringer), (25 nye i 2011) I 2008 ble det som en del av kvalitetssikringen innhentet opplysninger fra journal på alle pasienter som har vært registrert i perioden ved Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet. Registeret ble koblet med Styringsdata og alle ikke registrerte (44 pasienter) fikk brev med forespørsel om deltagelse. Vi fikk positivt svar fra 42 (95 %), mens 2 ønsket ikke å delta. Kobling til Styringsdata ble også gjennomført i 2009 for å sikre komplett registrering. Det er gjort utvidet registrering av i alt 326 pasienter (95 %). Hensikten med den utvidede registreringen er å samle supplerende data for senere vitenskapelige publikasjoner. Parametere som registreres er klassifikasjonskriterier, ulike mål for sykdomsaktivitet, antistoffer og medikamenter. Pasientenes fysiske og mentale livskvalitet og funksjon blir målt med henholdsvis SF36 (Short form 36) og SSc modified Health Assessment Questionnaire (S- HAQ). Ved utvidet registrering legges det også opp til årlige kontroller inklusiv blodprøver av pasientene på Dagenheten. Ved utgangen av 2011 hadde 239 pasienter vært gjennom minst en årskontroll (1, 2 og 3 år). En internasjonal forskningsstudie fra EUSTAR (s.11, pkt.9.2.1) og 5 genetikkstudier med registerdata og analyseresultater fra biologisk materiale er publisert i 2011 (s.11, pkt ). Demografiske data og pasientkarakteristika er vist i Tabell 3. Fylkesvis fordeling av registrerte pasienter med SSc er vist Figur 2. I perioden døde 64 inkluderte pasienter (gjennomsnittlig alder ved død, 65 år (SD12) hvorav 15 døde i

11 Tabell 3. Demografiske data og pasientkarakteristika for SSc registrert ved Seksjon for revmatologi Kjønn kvinner/ menn n (%) 225 (78) 64 (22) Alder, gjennomsnitt (SD), år 56 (147) Type: Diffus form Begrenset form Sine scleroderma Missing classification (24) (71) (1) (4) Sykdomsvarighet, median(min max), år 8,5 (0,5 47) Alder ved debut (Non-Raynaud sympt), gjennomsnitt, (min-max) 47 (2-83) ANA 301 (92) Anti-Scl (17) Anti-centromer 161 (49) Digitale ulcera (N=307) 142 (48) Interstitiell lungesykdom (N=305) 130 (44) Pulmonal arteriell hypertensjon (N=287) 50 (18) Raynauds fenomen, totalt (N=278) 212 (83) 11

12 9.2.1 EUSTAR (The EULAR Scleroderma Trials and Research group) Revmatologisk avdeling ved Rikshospitalet har siden 2005 vært deltakere av EUSTAR (The EULAR Scleroderma Trials and Reasearch group) og deltar med pasientregistreringer. Hensikten med EUSTAR er å legge grunnlag for bedre behandling av systemisk sklerose. I tillegg skal EUSTAR styrke forskningen på systemisk sklerose. Tilstanden er såpass sjelden at samarbeide over landegrensene er nødvendig og EUSTAR vil bedre samarbeidet mellom ulike land og forskningsmiljøer. EUSTAR benytter en felles elektronisk database. I alt 153 sentere deltar, og det registreres pasienter fra Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør Amerika. Totalt er over 8807 pasienter registrert i EUSTAR databasen. Revmatologisk avdeling har per inkludert 99 pasienter i registeret og 27 av disse har vært til kontroll registreringer. Det blir ikke sendt blodprøver eller blodprøvesvar fra vår seksjon til EUSTAR. Databasen danner grunnlaget for prospektiv oppfølging av pasientene som gir verdifull informasjon for videre forskning. Det er til nå ( ) publisert til sammen 16 artikler basert på data fra alle involverte sentre. Fra høsten 2008 ble online registrering tilgjengelig. En forskningsstudie fra EUSTAR ble i 2010 publisert i Journal of Rheumatology med Øyvind Midtvedt som medforfatter: J Rheumatol.2010;37:1488) Characteristics of joint involvement and relationships with systemic inflammation in systemic sclerosis: results from the EUSTAR Scleroderma Trial and Research Group (EUSTAR) database Vi har i 2011 gjennomført få nyregistreringer og årsregistreringer til Eustar i på grunn av kapasitetsproblemer Å finne en løsning som letter registreringen både til EUSTAR og NOSVAR er et viktig satsningsområde for Utlevering av data til multisenter genetikkstudie I april ( ) ble det utlevert 112 EDTA prøver for DNA for analyse ved IMMI (Immunologisk institutt, Rikshospitalet). Analyseresultatene (genetiske og revmatologiske) koblet med kliniske data fra registeret ble inkludert i en multisenter studie med 33 ulike sentre med i alt 5000 SSc pasienter og kontroller fra Spania, Nederland, USA, Belgia, Tyskland, Italia, Norge, Sverige og Storbritannia. Halvparten er screenet for assosiasjon med sykdom ved hjelp av markører over hele genomet, og halvparten er brukt til replikasjon av funnene (inkl de norske). Følgende kliniske data fra registeret ble koblet med resultater fra genetiske analyser: Alder, kjønn, alder ved sykdomsdebut, klasse begrenset og diffus, antistoff: ANA, a-scl 70 og anti centromer. Seks gener (3 nye og 3 som tidligere har vært implisert i sykdommen) ble funnet å bære varianter som økte risiko for utvikling av SSc. Prosjektet er ledet av professorene Frank Arnett og Maureen Mayes ved University of Texas Health Science Center, USA, samt professorjavier Martin ved Instituto de Parasitologia y Biomedicina "Lopez-Neyra", Granada, Spania og professor Bobby Koeleman, University Medical Center Utrecht, Nederland.Initiativ fra Øyvind Molberg, Benedicte Lie og Anna-Maria Hoffmann Vold var en viktig forutsetning for etablering av samarbeidet med genetikergruppen. Utlevering er godkjent av REK: ref. 2009/1218b Genetiske studier ved systemisk sklerose. Publikasjoner med materiale fra vår Biobank og register er publisert i syv artikler (s.13, pkt ) 12

13 Det ekstraherte materialet er oppbevart ved Ullevål sykehus og tilbakeføres til Biobanken i løpet av Presentasjon av SSc data i genetikk-studie Til sammen syv publikasjoner i gode referee-baserte tidsskrift er gjort i med registerdata som grunnlag for følgende publikasjoner i 2010 og Genes Immun Oct 20. The autoimmune disease-associated IL2RA locus is involved in the clinical manifestations of systemic sclerosis. Martin JE et al (Øyvind Palm medforfatter) 2. Ann Rheum Dis Nov Association of a non-synonymous functional variant of the ITGAM gene with systemic sclerosis. Carmona FD et al (Øyvind Palm og Anna Hoffmann -Vold medforfattere) 3. Rheumatology (Oxford) Nov Confirmation of association of the macrophage migration inhibitory factor gene with systemic sclerosis in a large European population. Bossini-Castillo L et al (Anna Hoffmann- Vold medforfatter) 4. Hum Mol Genet Nov 29. A GWAS follow-up study reveals the association of the IL12RB2 gene with systemic sclerosis in Caucasian populations. Bossini-Castillo L et al (Øyvind Palm medforfatter) 5. PLoS Genet Jul; 7(7) Identification of novel genetic markers associated with clinical phenotypes of systemic sclerosis through a genome-wide association strategy. Gorlova O et al (Øyvind Palm og Anna Hoffamnn-Vold medforfatter) 6. Nat Genet May; 42(5): Epub 2010 Apr 11. Genome-wide association study of systemic sclerosis identifies CD247 as a new susceptibility locus Radstake TR et al (Anna Hoffamnn-Vold er medforfatter) 7. Ann Rheum Dis Dec 27. A replication study confirms the association of TNFSF4 (OX40L) polymorphisms with systemic sclerosis in a large European cohort. Bossini-Castillo L et al (Øyvind Palm er medforfatter) Antatte og presenterte SSc data på kongresser Et abstract basert på pasienter fra SSc registeret ble antatt og presentert ved den årlige store internasjonale American Congress of Rheumatolgy (ACR) i oktober 2009: Anna-M. Hoffmann-Vold, Oyvind Midtvedt, Torhild Garen and Jan Tore Gran Sr., Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo, Norway 13

14 An Epidemiological Study of the Prevalence of Systemic Sclerosis in South East Norway Et abstract ble antatt ved den årlige internasjonale EULAR congress i juni 2010: Torhild Garen et al [AB0497-HP] A Quality of Life Study of Norwegian Systemic Sclerosis Patients Compared to the General Population Et abstract ble antatt ved den årlige internasjonale American Congress of Rheumatology (ACR) i Chicago, 2011:A.-M. Hoffmann-Vold, Ø. Midtvedt, Ø. Molberg, T. Garen, J. T. Gran, Oslo University Hospital, Norway Survival and Causes of Death of 312 Norwegian Patients with Systemic Sclerosis Pågående forskning på SSc SSc pasienter fra registeret ble i 2010 inkludert i en studie der hensikten er å måle prevalensen i Norge. Artikkelen, som ventes publisert i 2012, er en del av doktorgradsarbeidet til revmatolog og stipendiat Anna Maria Hoffmann-Vold. 9.3 Systemisk lupus erythematosus (SLE) I 2008 har overlege Inge Margrethe Gilboe gjennomført en reklassifisering av SLE pasientene i registeret som en kvalitetssikring, samt registrert gjennomgått og pågående behandling. Det er utført enkle frekvensanalyser på ulike deler av ACR kriteriene på alle SLE pasientene i registeret (n= 489). Overraskende, fant hun en lav andel pos ANA test (65,4 %) i hele gruppen, enten de var registrert ved Rikshospitalet eller på annet sykehus. Ved kontrollgjennomgang av Oslo pasientene viste årsaken seg å være ufullstendig registrering, slik at den riktige ANA forekomsten var nær 100 %, som forventet ved SLE. En justering av registreringsskjemaet for SLE er der derfor gjort for å medvirke til at data registreres komplett. Undersøkelsen indikerte også at registeret bør kvalitetssikres fortløpende, eller ved regelmessige gjennomganger. Stipendiat Karoline Lerang søkte og fikk tilgang til Bindevevsregisteret for å kvalitetssikre kompletthet ved å sammenligne med Styringsdata. Dette som del av et forskningsprosjekt som kartlegger epidemiologiske journaldata til alle pasienter med SLE i Oslo i perioden For å identifisere SLE pasientene brukes ICD-10 diagnoseregistre ved Oslo sykehusene (Rikshospitalet, Ullevål, Aker, Lovisenberg og Diakonhjemmet). Resultatet viste at antallet registerpasienter utgjorde ca. 50 % av SLE pasientene som har vært på Rikshospitalet fra 1999 til Epidemiologiske data fra registerpasientene (organmanifestasjoner, sykdomsdebut, alder og kjønn) planlegges brukt i hennes doktorgradsarbeide. 2009: Studien Forekomst og klinisk betydning av fosfolipid antistoff hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) med spesiell vekt på koagulasjon og inflammasjon med prosjektleder og hovedveileder Eva M Jacobsen, UUS, medveileder Inge-Margrethe Gilboe, RH og stipendiat Lamya Garabet er godkjent av etisk komité (2009/737a Betydningen av fosfolipidantistoff hos SLE-pasienter). Gruppen har fått tillatelse til å bruke ½ til 1 ml serum fra biobanken til Bindevevsregisteret. Inge-Margrethe Gilboe har kvalitetssikret registerdata knyttet til serumprøvene. 2010: Utlevering (tining og avpipetering) av 281 serumprøver fra Bindevevsregisteret til ovenfor nevnte prosjekt ( Forekomst og klinisk betydning av fosfolipid antistoff hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) med spesiell vekt på koagulasjon og inflammasjon ) 14

15 2011: Abstract antatt og presentert på kongressen: International Society of Thrombosis and Haemoatasis, Kyoto, Japan. Antiphospholipid Antibodies in SLE patients are Associated with Low Levels of Complement Components C3 and C4L Garabet, IM Gilboe, MC Mowinckel, TE Mollnes, PM Sandset, L Wille, EM Jacobsen Østfold Hospital Trust, Fredrikstad; Oslo University Hospital Trust, Oslo; University of Oslo, Oslo. 9.4 Antisyntetase syndrom (ASS) En studie basert på registerdata og utgående fra revmatologisk avdeling ble publisert i 2009 der 11 pasienter med ASS og interstitiell lungesykdom (ILD) ble undersøkt 6 måneder før og 3- og 6 måneder etter behandling med Rituximab. (Marthe Sem, Øyvind Molberg, May Britt Lund and Jan Tore Gran. Rituximab treated of the anti-synthetase syndrome-a retrospective case series Rheumatology 2009;48: ) Registeret ble i 2011 benyttet som pasientbase ved retrospektiv undersøkelse av ASS pasienter i forbindelse med prosjektet Kliniske aspekter og utfall ved antisyntetasesyndrom (Godkjenning Etisk komite 2011/895a) Godkjenningen omfatter også innsamling, bruk og oppbevaring av biologiske prøver basert på samtykke gitt til registeret. Prosjektet blir ledet av Helena Andersson. 9.5 Sjøgrens syndrom I 2009 ble det innledet et samarbeid med Odontologisk Fakultet UiO ved førsteamanuensis Janicke Liaaen Jensen og tannlege og stipendiat Tone Berge Enger. I 2010 ble prosjektet Sjøgren syndrom, orale aspekter, livskvalitet og vurdering av nye årsaksfaktorer godkjent av REK Sør Øst C (ref.2010/1292). I forbindelse med studien kvalitetskontrollerte overlege Øyvind Palm alle registerpasienter med Sjøgren registrert fra 1999 til Av 343 pasienter oppfylte 225 EU-US kriteriene. Samtidig ble supplerende data (auto-antistoffer, komorbiditet etc.hentet ut fra journal) I alt 216 av disse 225 pasienter var registrert via OUS Rikshospitalet. Sammen med 30 Sjøgren-pasienter fra Odontologisk fakultetet ble de invitert med i studien høsten Av disse var det 177 (72 %) som ønsket å være med og som svarte på følgende spørreskjemaer: SF-36 (livskvalitet), OHIP (oral helse) og spørsmål om symptomer og plager relatert til Sjøgren syndrom. Skjemaene ble skannet fortløpende inn i Access database og kvalitetskontrollert ved hjelp av Teleform. De første resultater ble publisert i Eur J Oral Sci Dec;Oral distress in primary Sjögren's syndrome: implications for health-related quality of life. Enger TB, Palm Ø, Garen T, Sandvik L, Jensen JL En ny artikkel fra samme pasientmateriale, men med fokus på lungeaffeksjon, er planlagt publisert i Tittel: Pulmonary involvement in primary Sjøgren`s syndrome. Prevalence, quality of life and mortality 9.6 Systemisk vaskulitt Overlege Øyvind Palm mottok i 2008 stipend for oppstart av et forskningsprosjekt som skal belyse ulike aspekter ved Takayasus arteritt i Norge. I 2008 og 2009 ble foreløpig protokollutkast utarbeidet. Planlagt forskningsaktivitet ble imidlertid redusert ihht Helseforetakets økonomiske situasjon samme år. Siden 2010 har en arbeidet videre med konseptet som har potensial til et doktorgradsprosjekt. Dr Birgir Gudbrandsson er kandidat for prosjektet med Øyvind Palm og Jan Tore Gran som veiledere. 15

16 Basert på registerdata ble et abstract antatt og presentert på ACR i USA i 2010: Øyvind Palm, Birgir Gudbrandsson, Torhild Garen, Kjersti Johnsrud, Jan Tore Gran:et al: 18F- Fluorodeoxyglucose Positron Emission Tomography Scanning (FDG-PET/CT) in evaluation of Disease Activity in Takayasu Arteritis I 2011 påbegynte Øyvind Palm et kvalitetsikringsprosjekt der hensikten er å evaluere interne retningslinjer for dosering av behandling ved temporal arteritt. Resultatene forventes presentert i S-09175a Temporal arteritt. Utredning, behandling og prognose. The Norwegian Arteritis Temporalis Ophtalmology Study (NATOS). Prosjektet ble avsluttet før planlagt tid på grunn av krav ihht inklusjonskriterier ikke var mulig å oppfylle. 10. Medisinsk kvalitetsregister eller forskningsregister? I Nasjonal helseplan (Helse-og omsorgsdepartementet, St.prp. nr ) blir det fremhevet at det er et mål å etablere gode nasjonale kvalitetsregistre for viktige fagområder. Departementet ønsker å vektlegge dette arbeidet, og påpeker at det er viktig å forankre arbeidet med medisinske kvalitetsregistre i fagmiljøene. Per i dag har Seksjon for revmatologi gjennom NOSVAR en database med 2252 pasienter fra hele landet med ulike sjeldne bindevevssykdommer og systemiske vaskulitter. Disse tilhører faglig et område der økt forskning er ønskelig. Registeret har også dertil egnet biobank. Registeret har i 2011 vært benyttet til intern kvalitetssikring så vel som interne- og eksterne forskningsprosjekter Nasjonalt register? Nasjonalt foregår en betydelig aktivitet for å etablere ulike nasjonale registre. Avdelingen følger denne prosessen nøye. Utvidet regionalt og nasjonalt samarbeid om registreringer vil være avhengig av bred enighet om registrering. I form av et annonsert tema ved møte i Norsk Revmatologisk Forening i 2006 (Høstmøte i Haugesund) tok vi fra registerets side initiativ og diskuterte muligheten for å utvide NOSVAR til et nasjonalt revmatologisk register for systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter. Det var imidlertid enkelte avdelinger som ikke ønsket deltakelse i en eventuell slik satsing. Siden et nasjonalt register må baseres på bred enighet i fagmiljøet, har vi inntil videre i stedet arbeidet videre internt med forbedring og utvidelse av registeret. Foreløpig er NOSVAR et av ca 55 medisinske kvalitetsregistre med potensial til å få status som nasjonalt i løpet av noen år. (Gode helseregistre -bedre helse, tab.1-c,s.32) 11. Biobank Revmatologisk avdeling ved Rikshospitalet opprettet i 2005 biobank (nr xml) tilknyttet registeret for forskning. Pasientene får ihht forskriftene skriftlig informasjon og gir 16

17 skriftlig samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av blodprøver. Høsten 2007 ble rutiner for blodprøvetaking revidert slik at blodprøver også blir tatt av inneliggende pasienter. Det avsettes fortløpende 1 glass serum og 1 glass EDTA blod ved hver inklusjon. Målet er å avsette blodprøver på alle pasienter i registeret. Blodprøvene registreres med personnummer, navn og kode i egen fil som er koblet til registeret. Det gjennomføres årlig en kvalitetskontroll av personnummer ved kobling til folkeregisteret. Høsten 2011 opphørte servicen fra Avdeling for Medisinsk biokjemi, noe som angikk prøvetaking og sentrifugering av blodprøvene til registeret. Funksjonen er overført til Seksjon for revmatologi og blir utført av sykepleiere ved poliklinikken. Siste daglige frist for blodprøvetaking til registeret er samtidig endret til kl Av totalt 2252 inkluderte pasienter var 1893 registrert ved Revmatologisk seksjon, Rikshospitalet. Herav er 1406 (74 %) registrert med blodprøver. Biobanken har også i 2011 vist seg svært nyttig og nødvendig for vårt bidrag til genetikkpublikasjonene ved systemisk sklerose (se 9.2.2) og er grunnlaget for prosjektet med antifosfolipidsyndrom (se 9.4). I samarbeid med professor Øyvind Molberg og en internasjonal forskergruppe, ble prøver for et nytt forskningsprosjekt innen systemisk vaskulitt tatt ut i 2011: HLA genotyping ved Mixed Connective Tissue Disease (MCTD). Målsetningen er å utføre HLA-B,-DR genotyping av MCTD kohort på 147 pasienter (PHANOR-studien) og sammenligne allelfrekvensene med kohorter av norske pasienter med SLE, SSc og IIM fra registeret. Materialet ble analysert ved Ullevål sykehus. Resultater forventes publisert i Over 400 serumprøver er tatt ut i 2011 for kvalitetssikring av SSc-kit. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for revmatologi og Avdeling for immunologi og tranfusjonsmedisin ved OUS. Resultatene forventes på i Tabell 4: Uttak fra Biobanken i perioden Diagnose EDTA SERUM Dato Antall Anvendt Dato Antall Anvendt SSc HLA genotyping pkt Test av kit,pkt11 SSc Test av kit, pkt Temporal arteritt HLA genotyping pkt.11 Myositt 2011 HLA genotyping 92 til MCTD-studien pkt.11 SLE pkt.9.3 SLE Test av kit 25 kit,pkt11 Sjøgren Test av kit,pkt 11 Figur 3: Antall blodprøver registrert i perioden

18 12. Utfordringer i 2011 Det er gledelig at flere klinikere har sett mulighetene til å gjennomføre forskningsprosjekter på grunnlag av pasientmaterialet i registeret og dertil hørende biobank. Gode initiativtakere som ser mulighetene er en viktig faktor for å lykkes, og vi kan nå vise til samarbeid både på nasjonalt og internasjonalt plan. Året 2011 har imidlertid også bydd på utfordringer. På revmatologisk dagenhet har registervirksomheten påført legene ekstra byrde spesielt i forbindelse med års- registreringer av systemisk sklerose og online registrering til EUSTAR. Registreringer til EUSTAR har stort sett vært gjort alene av overlege Øyvind Midtvedt. Innføring av nytt Pas doc system i (2010) for pasientadministrasjon var til ulempe for registerarbeidet. Gjeldende rutine for registrering av potensielle nye pasienter er at registerkonsulent sjekker diagnoser i forkant av pasientkonsultasjoner i poliklinikk og dagenhet. På sengepost ivaretas dette av hjelpepleier Kari Fresjar som innehar en stillingsprosent for støttefunksjon til registeret. Pas doc systemet angir imidlertid ikke lenger oppdaterte diagnoser, men baserer seg på opprinnelige henvisningsdiagnoser. Disse er ofte feil eller ikke definert. Dette har gjort identifisering av aktuelle nye pasienter vanskelig også i For å fange opp pasienter til registeret kreves det nå at diagnosekoder i PasDoc sjekkes mot Doculive, en tidkrevende prosess som tar tid fra annet arbeid. 13. Mål for 2012 God og optimal drifting og fokus på komplett registrering Presentere data internt og eksternt Generere nye forskningsprosjekter fra eksterne og interne samarbeidspartnere Publisere resultater fra pågående prosjekter Kontinuere utvidet registrering innenfor sykdommene systemisk sklerose,,sle og temporal arteritt. Benytte registeret til kvalitetssikring av vår kliniske virksomhet Videre arbeid med nettbasert versjon og tettere samarbeid med eksterne avdelinger ved å gjøre registeret mer tilgjengelig for klinikere og forskere utenfor RH 14. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsregisterhåndboka (2008) Forfatter/ansvarlig: Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE), Helse Nord 18

19 Referanse: nord.no/getfile.php/ SKDE/Dokumenter/H%C3%A5ndbok%20kvalitetsregistre%20%20revisjon% 2001b%20for%20nettpublisering.pdf. Kvalitetsindikatorer basert på data fra medisinske kvalitetsregistre (2008) Forfatter/ansvarlig: Kunnskapssenteret Referanse: Gode helseregistre bedre helse Helseforskningsloven (vedtatt ). Helseregisterloven (2002) Referanse: Personopplysningsloven (2001) Referanse: NOU 2005: 1 God forskning bedre helse Forfatter/ansvarlig: Nylenna / Helse- og omsorgsdepartementet Referanse: Norsk forskningsråd evalueringsrapport Evaluation of biology, medicine and health research in Norway (2011) Clinical Research Panel 4b. 19

20 Tabell 5: Antall registrerte diagnoser og antall blodprøver totalt # 120 Kongsvinger sykehus, 131 Lillehammer Sanitetsf.Rev.sykeh, 200. Riksh Hospital, 271 Sørlandet sykehus HF (Vest-Agder), 330 Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane, Førde, 420 Ålesund sykehus, 520 Nordlandsykehuset Avsatt blodprøver ved Revmatologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet)ospitalet 211. Sykehuset Østfold HF (Sarpsborg), 230 Sykehuset Buskerud HF, 231Martina Hansens ICD_kode Diagnoser Revmatologiske avdelinger # D 68 8 Andre spesifiserte koagulasjonsdefekter Totalt Totalt Totalt D E 85 0 Amyloidose Sekundær systemisk amyloidose Annen spesifisert amyloidose Uspesifisert amyloidose (tom) 1 1 Totalt Totalt E 7 7 M6 1 Adult Stills sykdom 3 3 Totalt Polyarteritis nodosa Churg-Strauss' sykdom Andre tilstander beslektet med polyarteritis nodosa Totalt Trombotisk trombocytopen purpura Wegeners granulomatose Aortabuesyndrom [Takayasus sykdom] M 5 Kjempecellearteritt med polymyalgia rheumatica Annen kjempecellearteritt Mikroskopisk polyangiitt Andre spesifiserte nekrotiserende vaskulitter Uspesifisert nekrotiserende vaskulitt Totalt Legemiddelutløst systemisk lupus erythematosus Systemisk lupus erythematosus med aff av nærmere Andre spesifiserte former for systemisk lupus erythematosus Uspesifisert systemisk lupus eryhematosus tom 2 2 Totalt BVR Biobank

21 ICD_kode Diagnoser Revmatologiske avdelinger # Totalt BVR Biobank Totalt Juvenil dermatomyositt Annen dermatomyositt Polymyositt Uspesifisert dermatomyositt Antisyntetase syndrom Totalt Annen spesifisert myositt Uspesifisert myositt Totalt Totalt Progressiv systemisk sklerose CREST-syndrom Andre spesifiserte former for systemisk sklerose Uspesifisert systemisk sklerose (tom) Totalt Sjøgrens syndrom MCTD Behcets sykdom Diffus eosinofilasciitt Multifokal fibrosklerose Weber-Christian pannikulitt Uspesifisert systemisk affeksjon av bindevev (tom) Totalt Totalt Totalt M Totalt