PROSJEKTRAPPORT NSFs UNGDOMSUTVIKLERPROSJEKT

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT NSFs UNGDOMSUTVIKLERPROSJEKT

2 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 PROSJEKTETS MÅLSETTING 4 MARKEDSFØRING OG UTLYSING 4 SØKNAD OG TILDELING 5 AVTALENES INNHOLD 5 ANSETTELSER 6 GJENNOMFØRTE TILTAK 7 SAMLINGER FOR UNGDOMSUTVIKLERE 7 KLUBBESØK I UNGDOMSUTVIKLERKLUBBENE 7 WEEKENDSAMLINGER LOKALT 8 ERFARINGER ETTER 2 ÅR 9 GENERELT 9 UNGDOMSUTVIKLERNE 10 KLUBBENE 10 OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE 12 2

3 Innledning og bakgrunn for prosjektet Norges Svømmeforbunds visjon er: Svømming skal være den mest fremgangsrike idretten i Norge. Med svømming menes her alle grener innen NSF. I prosessen som endte opp med Svømmepolitisk dokument under Tinget i 2004, ble det satt fokus på tre målgrupper: ha barn og unge som hovedprioritet legge til rette for økt medbestemmelse for ungdom, og at flere ungdommer ønsker å bli trenere, ledere og dommere at alle organisasjonsledd tar ansvar for å inkludere funksjonshemmede i organisasjonen I Svømmepolitisk dokument skrives det også at barn og unge skal møte trygge miljøer. De trygge klubbmiljøene skal tilby aktiviteter som gir muligheter for mestring og glede. Gjennom dette skaper man trivsel og lyst til å fortsette innenfor svømmesporten. Klubbene må sørge for at trenere, ledere og andre har den kompetanse som kreves for å skape trygge miljøer for barn og ungdom. Registreringen av aktivitet gjennom Idrettsregistreringen viser hvert år en stor nedgang i aktivitet i aldersgruppen år. Noe av dette kan forklares ved at mange i aldersgruppen 6-12 år er kursdeltakere og forsvinner ut av svømmeklubbene idet de har lært å svømme, men uansett gir denne nedgangen oss noen utfordringer. I tillegg sies det i Svømmepolitisk dokument at alle organisasjonsledd må ta et ansvar for ungdom, i samarbeid med ungdom. Mye kan gjøres ved å ansvarliggjøre ungdom gjennom tillitsverv, trenervirksomhet og dommervirksomhet. I tillegg er det slik at ungdom ofte ikke ønsker å ha egne foreldre som ledere og trenere, noe som stiller krav til at trenere for ungdom må være kompetente og profesjonelle. Kvaliteten og kvantiteten på barne- og ungdomstrenere i svømmeforbundet skal forbedres. NSF består av ca 240 klubber. I de aller fleste klubbene driver man svømmeopplæring for barn, trening/opplæring av unge utøvere (9-12 år), trening av ungdom (13-19 år), og elitetrening for voksne (20 år og eldre). Mange av klubbene har en hovedtrener som i stor grad trener de eldste og beste utøverne daglig. Det er som regel denne treneren som innehar mest erfaring og best kompetanse i klubben. I noen klubber er denne treneren hel- eller deltidsansatt. Trenerne på nivået under er i mange tilfeller yngre og har mindre erfaring og kompetanse. Det er et paradoks at de yngste og minst erfarne trenerne arbeider med morgendagens utøvere. Det er samtidig vanskelig å se for seg at den velkvalifiserte hovedtreneren skal ha tid til å trene alle utøverne i klubben, uansett nivå og alder på utøveren. Man må derfor finne løsninger hvor kvaliteten på trenerne under elitenivå blir godt nok, og hvor trenerarbeidet for dette nivået profesjonaliseres. For at arbeidet med aldersgruppen år skulle kunne gjennomføres så optimalt som mulig med profesjonell veiledning, hadde NSF et ønske om å sette i gang Ungdomsutviklerprosjektet. NSF ønsket å styrke engasjementet og kunnskapsnivået blant ungdomstrenerne. 3

4 Kunnskap om ungdom og utvikling er viktige områder for en ungdomsutvikler. Denne kompetansen kan oppnås gjennom kurs og i møte med andre som arbeider med samme problemstilling. NSF ønsket derfor å vektlegge utdanning og erfaringsutveksling for ungdomsutviklerne. Med bakgrunn i dette ble det formulert en målsetting. Prosjektets målsetting Norges Svømmeforbund ønsker å bidra til at treningsarbeidet som gjøres i ungdomsårene, gjennomføres så optimalt som mulig med profesjonell veiledning. NSF vil styrke engasjementet og kunnskapsnivået blant ungdomstrenere. Markedsføring og utlysing I forbindelse med NM senior kortbane mars 2004, ble det laget en liten teaser (vedlegg 1). Denne ble delt ut i Harstad til alle påmeldte svømmeklubber. I tillegg ble den lagt ut på svomming.no som nyhet den 4. mars I teaseren ble det lovet at endelig utlysing skulle være klar innen utgangen av mars Dette var klart den 30. mars, og ble lagt ut som nyhet på svomming.no da. I tillegg ble alle papirer sendt i post til alle klubber og svømmekretser den 31. mars 2004 (se vedlegg 2). I tillegg til utlysingen, ble prosjektet presentert for Tinget i april Søknadsfrist ble satt til 1. mai

5 Søknad og tildeling I løpet av perioden fra utlysing til søknadsfrist hadde vi noen få telefoner og epost med spørsmål om prosjektet og søknadens innhold. Disse ble besvart etter beste evne. Ved søknadsfristens utløp hadde vi mottatt totalt 21 søknader, fra totalt 10 fylker. Ut fra de gitte kriteriene var det relativt enkelt å komme frem til de første 8-9 miljøene. Et par miljøer ble bedt om å klargjøre noen punkter i søknaden, samt at vi henstilte BSC og Vestkantsvømmerne til å dele en stilling på lik linje som Arna/Åstveit og BS-LK/Delfana. Første uken i juni var alle miljøene klar, og disse ble tildelt plass i prosjektet: Asker svømmeklubb Hamar IL svømmegruppe Arna SLK / Åstveit KSA svømmeklubb Lambertseter svømmeklubb BSC / Vestkantsvømmerne Madla svømmeklubb BS-LK / Delfana SSK Skjetten svømming Bærumsvømmerne Avtalenes innhold Avtalen mellom NSF og klubb inneholder disse hovedpunktene: Klubben må levere en handlingsplan for målgruppen. Ungdomsutvikleren skal ha tilegnet seg Trener 2-kompetanse i løpet av Klubben må delta på NSFs årlige Trener- og Lederseminar. Klubben skal tilrettelegge for at Ungdomsutvikleren kan arbeide på bassengkanten, og arbeide for at målgruppen år trener godt og stimuleres til utvikling. Ungdomsutvikleren fristilles til samlinger 6 helger pr år. Eksempelvis nasjonale samlinger for prosjektet, treningssamlinger for ungdom/juniorlandslag, samt treningssamlinger for prosjektet i klubbens nærområde. Ungdomsutvikleren må planlegge og rapportere trening etter nærmere avtale. Klubben må rapportere en gang pr år etter nærmere avtale. NSF skal bidra til et nært samarbeid om prosjektet, og følge opp Ungdomsutvikleren gjennom besøk, samt regelmessig kontakt via telefon og epost. NSF skal arrangere minimum 2 samlinger nasjonalt for Ungdomsutviklerne. NSF lager prosedyrer for rapportering fra Ungdomsutviklerne og klubbene. 5

6 Avtalen mellom NSF og Ungdomsutvikleren inneholder disse hovedpunktene: Ungdomsutvikleren skal være trener for aldersgruppen år. Arbeidet innbefatter planlegging, gjennomføring, dokumentering og evaluering av treningen. I tillegg deltakelse på konkurranser og treningsleire i henhold til planlagte aktiviteter. Stillingen omfatter også deltakelse på inntil 6 samlinger per år; nasjonale samlinger for prosjektet, treningssamlinger for ungdom/juniorlandslag, treningssamlinger for prosjektet i klubbens nærområde. Arbeidsforholdet avsluttes uten forutgående oppsigelse 31. desember Stillingen opphører fra dette tidspunkt. Ansettelser Alle miljøene hadde, i stor grad, klar navnet på den personen de ville ha som ungdomsutvikler. NSF godkjente disse: Asker: Rune Flaathen Arna / Åstveit: Christopher Hansen BSC / Vestkantsvømmerne: Jon Marius Rønning BS-LK / Delfana: Per Osland Bærumsvømmerne: Ole Fjørtoft Hamar: Kristine Johansen KSA: Terje Johansen Lambertseter: Karethe Buchmann Madla: Karin Pettersen Døskeland Skjetten: Ingrid van Rheenen I løpet av prosjektets periode har det vært noen endringer blant de ansatte Ungdomsutviklerne. Karin Pettersen Døskeland gikk ut i fødselspermisjon i juni Alexander Salte Hagenes fungerer som vikar for Karin til juni Karethe Buchmann sa opp sin stilling, og Nils Uno Davidsen ble ansatt fra november Jon Marius Rønning og Per Osland har sagt opp sine stillinger, med virkning fra august Det betyr at BSC/Vestkantsvømmerne og BS-LK/Delfana står uten Ungdomsutvikler de siste fire månedene av prosjektet. 6

7 Gjennomførte tiltak Samlinger for Ungdomsutviklere Oppstartsamling i forkant av Trener/Lederkonferansen i Sandefjord, september Se vedlegg 3 for presentasjon. Alle fikk utlevert boken Svømmetrening. Kompetansesamling i forbindelse med juniorlandslagssamling på Hamar, september Se vedlegg 4 for program. Ungdomsutviklerne ble coachet på diverse praktiske oppgaver knyttet opp mot trenerrollen. I tillegg noe teori. Kompetansesamling i forbindelse med juniorlandslagssamling på Hamar, februar Se vedlegg 5 for landtreningsprogram utarbeidet av Ole Fjørtoft. Ellers samme struktur som forrige samling. Kompetansesamling i forbindelse med internasjonalt stevne i Mølndal (SWE), mai Se vedlegg 6 for spørsmål som Ungdomsutviklerne ble utfordret på. I tillegg fungerte de som assistenttrenere for juniorlandslaget under stevnet. Kompetansesamling i forkant av Trener/Lederkonferansen på Hamar, september Se vedlegg 7 for presentasjon. Kompetansesamling i forbindelse med juniorlandslagssamling på Hamar, oktober Se vedlegg 8 for program. Kompetansesamling i forbindelse med juniorlandslagssamling på Hamar, februar Se vedlegg 9 for program. Kompetansesamling i forbindelse med internasjonalt stevne i Berlin (GER), mars Kompetansesamling i forbindelse med internasjonalt stevne i Malmø (SWE) og juniorlandslagssamling på Hamar, månedsskiftet april-mai Klubbesøk i Ungdomsutviklerklubbene Klubbesøk 1, oktober-november Observasjon under svømmetrening, møte med styre, hovedtrener og ungdomsutvikler. Både prosjektleder Tore de Faveri og sportssjef Petter Løvberg var tilstede i alle klubber. Den generelle oppsummeringen av klubbesøkene er: Stort sett hos alle etterlyses det regelmessige trenermøter. Det må diskuteres hvem som er ansvarlig for å planlegge dette, slik at det blir fulgt opp. Mange har også mye å ta tak i med tanke på den røde tråden ; utviklingstrappen. Denne må arbeides med jevnlig, og forankres også i styret. Trenermøtene er et naturlig forum for forankring av denne overfor instruktører og trenere. Se vedlegg 10 for presentasjon. Se vedlegg 11 for fullstendig referat. Klubbesøk 2, april Møte med styre, hovedtrener og ungdomsutvikler. Prosjektleder og sportssjef fordelte klubbene mellom seg. Se vedlegg 12 for presentasjon. Klubbesøk 3, vinter Møte med styre, hovedtrener og ungdomsutvikler. Prosjektleder og sportssjef fordelte klubbene mellom seg. Se vedlegg 13 for plan. Se vedlegg 14 for eksempler på utviklingsområder i noen av klubbene etter vinterens klubbesøk. 7

8 Weekendsamlinger lokalt Her har vi dessverre for dårlig oversikt. Samtlige miljøer er forpliktet til å arrangere to weekendsamlinger per år, hvor også utøvere/trenere fra andre klubber i fylket har mulighet for å være med. Dette har ikke fungert etter hensikten. Per Osland og Christopher Hansen presenterte innhold fra en slik weekend under Trener/Lederkonferansen Se vedlegg 15 for presentasjon. Vi viser også til Norsk Svømming nr hvor det er reportasje fra en slik samling i Rogaland med 105 deltakere, og med Alexander S. Hagenes som ungdomsutvikler. 8

9 Erfaringer etter 2 år Generelt Prosjektets målsetting var: Norges Svømmeforbund ønsker å bidra til at treningsarbeidet som gjøres i ungdomsårene, gjennomføres så optimalt som mulig med profesjonell veiledning. NSF vil styrke engasjementet og kunnskapsnivået blant ungdomstrenere. NSF har gjennom betydelig finansiering av Ungdomsutviklerprosjektet, samt oppsøkende virksomhet i klubb og kompetansehevende tiltak overfor trenerne, bidratt til at treningsarbeidet i ungdomsårene kan gjennomføres så optimalt som mulig med profesjonell veiledning. NSF har satt fokus på treners engasjement samt kunnskapsnivå. Med bakgrunn i prosjektets overordnete målsetting, kan vi si at det har vært vellykket. De erfaringer vi sitter med etter å ha startet en rekke prosesser i klubbene, samt bidratt til økt kompetanse hos trenerne, er at kvaliteten på arbeidet med ungdommene har økt. Dette skulle danne et godt utgangspunkt for økte aktivitetstall, flere konkurranseutøvere, flere deltakere i ÅM og NM-jr. Som vi skal se av oversiktene under, er ikke dette tilfelle i alle miljøene. Vi tar utgangspunkt i tallene for 2003, 2004 og 2005 fra Idrettsregistreringen. Se vedlegg 16 som viser viktige tall innenfor flere kategorier. Endringene i aktivitetstall for ungdomsgruppen (13-19 år) viser at veldig få klubber har hatt en markert økning gjennom prosjektperioden. Legger vi til barnegruppen (6-12 år), så ser vi at noen klubber har en veldig stor utvikling mens andre omtrent står på stedet hvil. Oversikten gir oss også et bilde på hvor stor andel 6-19 års gruppen utgjør av klubbenes totale aktivitetstall. Vi kan se at dette varierer i stor grad, fra 48% helt opp til 88%. Generelt sett kan vi si at denne aldersgruppen utgjør mer enn halvparten av det totale aktivitetstallet for ungdomsutviklermiljøene. På landsbasis (totalt for hele NSF) utgjør denne aldersgruppen 70% av det totale aktivitetstall. Den samme oversikten viser oss også at antall konkurranseutøvere i ungdomsutviklermiljøene varierer sterkt. Det er stort sett økning gjennom prosjektperioden, både i års klassen og års klassen. De aller fleste klubbene har et vesentlig mye høyere aktivitetstall enn lisenstall. Det er kun Hamar som har stort samsvar mellom disse tallene. Når det gjelder antall ÅM kvalifiserte, viser oversikten at de aller fleste har færre kvalifiserte nå enn ved starten av prosjektet. Det er kun Madla, Lambertseter og Vestkantsvømmerne som har flere kvalifiserte i 2006 enn i Hvis vi ser på antall NM-jr kvalifiserte (kortbane), så er tendensen noenlunde den samme som for antall ÅM kvalifiserte. Her er det Arna, KSA, Lambertseter og Skjetten som har flere kvalifiserte i 2006 enn i

10 Ungdomsutviklerne De 10 ungdomsutviklerne har fått muligheten til å arbeide profesjonelt på bassengkanten i 50% stilling. For engasjerte trenere er dette en drømmesituasjon. De erfaringer vi har gjort oss disse 2 årene, viser også at engasjementet i stor grad har vært høyt. De har vært lærevillige, de har søkt kunnskap, de har vært uredde og ydmyke, og de tilbakemeldingene vi har fått tyder på at de har hatt en topp tid som ungdomsutvikler. Både Madla og Lambertseter har hatt utskiftinger av ungdomsutvikler underveis, og dette har ført til en oppstykking av kontinuiteten i prosjektet. Vi mener at begge klubbene uansett har klart å holde grep om prosjektet og har arbeidet godt med de utfordringer de har hatt. Det eneste negative punktet er at veldig få av Ungdomsutviklerne har rapportert gjennomført trening regelmessig. En del har fulgt dette opp slavisk fra måned til måned, og det setter vi stor pris på. Det er viktig for NSF at disse rapportene sendes inn, og i ettertid ser vi at vi kunne fulgt dette enda tettere opp overfor Ungdomsutviklerne. Se vedlegg 17 for eksempel på en slik rapportering. NSF håper å se Ungdomsutviklerne i fremtiden, som trenere, ledere, ressurspersoner innen norsk svømming. De har opparbeidet seg god kompetanse, som det er viktig at klubbene nyttiggjør seg best mulig. Klubbene Under Generelt har vi satt opp oversikt over utviklingen i klubbene har vært innenfor områder som kan tallfestes. Utover det er det viktig å gjøre rede for den utviklingen som ikke kan tallfestes, eller som er vanskelig å tallfeste i dag. Enkelte utviklingsområder krever lenger tid enn 2 år, før man ser resultater. Vi har møtt miljøer med flere tusen medlemmer og flere heltidsansatte, og vi har møtt miljøer med bare noen få hundre medlemmer og ingen ansatte. Det sier seg selv at rammebetingelsene og utgangspunktet for utvikling er forskjellig fra miljø til miljø. I forbindelse med klubbesøkene har vi i varierende grad møtt representanter fra styrene. I noen miljøer har det vært nærmest fulltallig styre, andre steder har det ikke vært noen fra styret tilstede. På et klubbesøk var det til og med bomtur Ingen møtte opp Det har vært veldig viktig for NSF å møte representanter for styrene i klubbene. Det er styret som er ansvarlig for de aktivitetene og tiltakene som skjer, eller skal skje, i klubben. Det er styret sin oppgave å delegere oppgaver til ansatte og/eller andre personer som utfører arbeid i klubben. I stor grad ser dette ut til å fungere veldig bra i klubbene. Men et eksempel på at det kan forbedres, er arbeidet med utviklingstrappen. Utviklingstrappen er sentral i forhold til å kunne tilby et godt sportslig tilbud for medlemmene. Den beskriver hva som bør gjøres, hvorfor det bør gjøres, hvordan det bør gjøres, og når det bør gjøres. Helt fra begynnernivå til eliteutøver. NSF er opptatt av å ansvarliggjøre de tillitsvalgte i utviklingen av dette. En utviklingstrapp må forankres hos de tillitsvalgte. Det er styrets ansvar å sørge for at det sportslige 10

11 tilbudet barn og unge har i klubben, er så godt som mulig. Vi mener at vi ikke har klart å vise dette godt nok. Se for øvrig vedlegg 18 for eksempel på utviklingstrapp, utarbeidet av Bærumsvømmerne. Utover dette har det vært veldig positivt å møte så mange engasjerte mennesker blant de tillitsvalgte. Man snakker om at frivilligheten dør ut, men gjennom de klubbesøkene vi har hatt disse to årene, mener vi det motsatte. Frivilligheten lever i beste velgående! Selv om det blir flere heltids- og deltidsansatte i klubbene, så utføres hovedtyngden av klubbarbeidet av frivillige personer. Dette er veldig positivt! Vi er derfor ydmyke i forhold til å pålegge mye ekstra arbeid overfor frivillighetsapparatet. Det har vært viktig for oss å vise hvilket ansvar de frivillige valgte har, men også tydeliggjøre at de ansatte i klubbene er de som skal utføre arbeidet. En trener må kunne fungere som trener, ikke kontorarbeider. Vi ser også tydelig at kontinuitet på ledersiden (styret) er viktig. Det er dessverre ofte slik at historikken forsvinner ut med avtroppende styre, og man må ofte starte på nytt igjen når det kommer inn et nytt styre. For ansatte trenere kan dette være frustrerende, da de ofte er involvert i prosesser som går over så lang tid at det kan være både 2 og 3 nye styrer før man begynner å se resultater av prosessene. Vi tror derfor at det kan være gunstig for et nytt styre å få litt voksenopplæring i hvordan klubben er bygget opp, hvordan idrettsorganisasjonen fungerer, hva som er klubbens og forbundets langsiktige mål og strategier osv. Dette vil nok lette overgangsfasen fra ett styre til ett nytt. Det vil sannsynligvis også gjøre forholdene for de ansatte bedre. Flere av klubbene er blitt så store de siste årene at de har blitt ganske sentrale samfunnsaktører i lokalområdet. De er involvert i svømmeundervisning i SFO og skole, de har kurs for innvandrerkvinner, egen svømmeopplæring for funksjonshemmede, babysvømming, småbarnssvømming, trening for barn og unge, og elitetrening. De dekker hele spekteret. I tillegg involverer de seg i bygging av nye svømmehaller, og drift av eksisterende svømmehaller. Denne involveringen er selvsagt positiv, men den krever også en klar og tydelig ledelse. Sannsynligvis er det nødvendig å ansette administrativt personell for å kunne ivareta og ikke minst utvikle en organisasjon av slik størrelse. 11

12 Oppsummering og veien videre Med bakgrunn i det som er nevnt i denne rapporten, vil NSF si seg godt fornøyd med prosjektet NSFs Ungdomsutviklere. Det har gitt en rekke miljøer mulighet for å tilby optimal trening av ungdom, med profesjonelt ansatt trener. Det har gitt klubbene utfordringer og utviklingsområder, som danner grunnlag for god utvikling i fremtiden. Prosjektleder og Sportssjef har møtt mange engasjerte mennesker, og positive og glade svømmeungdommer rundt i klubbene. Vi har fått muligheten til å føle på klubblivet, være med å utfordre, stille spørsmål, og utvikle ungdomsarbeidet. Dette har gitt oss mye erfaringer som er viktig å gjøre tilgjengelig for hele organisasjonen. NSFs Ungdomsutviklere avsluttes som planlagt 31. desember Det arbeides med ideer rundt nye barne- og ungdomsprosjekter. Dette arbeidet er startet opp, og vil fortsette utover høsten. I fremtiden er det viktig for NSF å nå ut til så mange klubber som mulig. I prosjektet NSFs Ungdomsutviklere har vi vært ute i 10 miljøer, samt at ungdomsutviklerne har gjennom weekendsamlinger møtt noen flere miljøer. I og med at NSF har 240 medlemsklubber, så må vi finne strategier for å nå ut til de rundt 220 miljøene vi per i dag har mindre kontakt med. Det ligger et enormt utviklingspotensiale i mange av klubbene, hvis man blir satt i stand til å bruke de riktige verktøyene for utvikling. De aller fleste av NSFs medlemsklubber har under 200 i aktivitetstall og deltar sjelden på norske mesterskap, trener- og lederseminarer, og utdanningstiltak. Hvordan kan vi nå ut til disse klubbene? Hvilke behov og ønsker har NSFs medlemsklubber? Hvordan kan NSFs ansatte, kurslærere, klubbveiledere og tillitsvalgte bidra til at de mindre og mellomstore klubbene utvikler aktivitetstilbudet og medlemsmengden? Dette er spørsmål NSF er opptatt av, og det er viktig å bruke noe tid fremover til å finne noen strategier rundt dette. Klubbundersøkelsen som foregår elektronisk i uke vil gi oss noen pekepinner på hvilke behov og ønsker klubbene har innenfor en rekke områder. Dette vil, blant annet, brukes i arbeidet med nye barne- og ungdomsprosjekter, kompetansesatsing, og nytt Svømmepolitisk dokument for neste Tingperiode. Tore de Faveri Prosjektleder Petter Løvberg Sportssjef 12