Formannskap - Næringssaker

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf eller pr. sms , husk forfallsgrunn og avsender. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, For Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) Sekretær -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 23/15 Delegerte saker formannskap næring april-mai 2015/453 PS 24/15 Søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr /858 PS 25/15 Mottakssituasjon for fisk i Nord-Troms - Føringstilskudd kommunal andel PS 26/15 Søknad om deling av eiendommen gnr. 30 bnr. 15, boligtomt. 2015/ /217-2-

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/15 Formannskap - Næringssaker Delegerte saker formannskap næring april-mai Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 16 - Delegert Formannskap næring Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel FSNÆR 788/2015 3/15 DS Søknad tilskudd til rundballekutter og elektrisk montering J Birger Olsen -DEL Vedtak: 1. Odd Erik Molund, 9147 Birtavarre, innvilges tilskudd med inntil kr ,- eller 20 % av kostnadene jfr. søknad. 2. Tilskuddet utbetales over post , når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på at investeringen er gjennomført. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 åra, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen FSNÆR 1676/2015 6/15 DS Søknad om etablerer-støtte etter overtakelse av småbruk J Birger Olsen -DEL Vedtak: Carina Isaksen, Nordnes, 9144 Samuelsberg, søknad om etablererstipend avslås. Dette begrunnes med at søker fikk etablererstøtte i 2005 i forbindelse med oppstart av sauehold. FSNÆR 3108/2015 9/15 DS Søknad om konsesjon for erverv av gnr. 30 bnr. 113, 114 J Birger Olsen -DEL Vedtak: Nils Petter Blomstereng, 9144 Samuelsberg, innvilges konsesjon for erverv av gnr. 30 bnr

4 og 114, jfr. konsesjonslovens 21. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet ikke vil føre til noen ulempe for miljø og landbruksdrift i området. Det settes som vilkår at gnr. 30 bnr. 113 og 114 sammenføyes som grunneiendom til hovedeiendom gnr. 29 bnr. 28. FSNÆR 3600/ /15 DS Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen gnr. 39 bnr. 7. J Kåre Å. Pedersen DEL Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 15 dekar skogsareal på eiendommen gnr. 39 bnr. 7 i Kåfjord kommune jfr. 4 forskrift om nydyrking, forankret i jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Det må også ta hensyn til at det er et automatisk fredet samisk kulturminne som grenser opp til arealet som søkes oppdyrket. Det forutsettes at denne ikke blir berørt av omsøkte tiltak. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen gnr. 39 bnr. 7. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. FSNÆR 3674/ /15 DS Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen gnr. 34 bnr. 5. J Kåre Å. Pedersen DEL Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 17 dekar skogs- og myrareal på eiendommen gnr. 34 bnr. 5 i Kåfjord kommune jfr. 4 forskrift om nydyrking, forankret i jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen gnr. 34 bnr. 5. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. FSNÆR 4104/ /15 DS Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommene gnr. 35 bnr. 2 og gnr. 35 bnr. 13. J Kåre Å. Pedersen DEL Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 27 dekar skogsareal på eiendommene gnr. 35 bnr. 2 og gnr. 35 bnr. 13 i Kåfjord kommune jfr. 4 forskrift om nydyrking, forankret i jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommene gnr. 32 bnr. 3 og gnr. 35 bnr. 8. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Vurdering -4-

5 -5-

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/858-3 Arkiv: 35/2 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 2. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 121 daa på eiendommen gnr. 35 bnr. 2 som skal brukes til landbruksformål. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling er nødvendig for å skaffe til veie areal for etablering av nytt gårdstun med bolig og driftsbygning for erververne som må flytte sin gårdsdrift fra et skredutsatt område. Omsøkte fradeling medfører at arealressursene brukes på den måten som er mest tjenlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket, og er dermed i tråd med formålsparagrafen i Jordloven. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av 3 parseller på ca. 121 dekar av eiendommen gnr. 35 bnr. 2. Formålet med fradelingen er å skaffe areal til etablering av nytt gårdstun med bolig og driftsbygning. I tillegg skal en del av det omsøkte arealet oppdyrkes. Det foreligger tillatelse til nydyrking gitt Erververe av det omsøkte arealet driver i dag med kjøtt- og melkeproduksjon (geit) på eiendommen gnr. 32 bnr. 3 som ligger under Storhaugen som er et skredutsatt område. De har fått tilsagn om tilskudd fra det offentlige (NVE og Kåfjord kommune) til flytting av skredutsatt bebyggelse. For å skaffe tilstrekkelig med fulldyrka areal som ligger i tilknytning til det nye driftssenteret er det også planer om erverv av areal av naboeiendommen gnr. 35 bnr. 13. Eiendommen gnr. 35 bnr. 2 er en grunneiendom. PARTER: Eier: Anna Ingeborg Nilsen -6-

7 Erverver: Lisa M. P. og Sten-Terje Solbakken EIENDOM: Gnr/bnr: 35/2 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Molforbakken Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Bolig, driftsbygning, landbruk 29,1 daa 0,0 daa 0,2 daa 174,0 daa 211,0 daa 415,2 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 35 bnr. 2 utgjør totalt 415,2 daa. Eiendommen består av flere parseller i Manndalen. Omsøkte parseller ligger i Suttasluokkà, like sør for Fossen. Parsellene utgjør totalt ca. 121 dekar og omfatter bl.a. ca 64 dekar produktiv skog. Det har tidligere vært drevet jordbruksdrift på eiendommen gnr. 35 bnr. 2 i mindre skala. Jordbruksarealet på eiendommen er i dag utleid og blir høstet. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. -7-

8 Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -8-

9 Vurdering Søknaden behandles etter Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med omsøkte fradeling er å skaffe areal til landbruk, etablering av nytt gårdstun med bolig og driftsbygning. I Manndalen som øvrige deler av kommunen er det som kjent store arealer som er båndlagte p.g.a. potensiell skredfare. Det er derfor utfordrende å finne nye områder for boligbygging. Spesielt i dette tilfelle hvor en i tillegg skal etablere ny driftsbygning til landbruk. Det bør være i et område med tilgang til beite og dyrka mark i tilknytning til gårdstunet. I en kommune som Kåfjord er det viktig å tilrettelegge for boligbygging. Omsøkte areal for bolig og driftsbygning vil ligge i et fint og velegnet område for bebyggelse. Området er flatt og ligger utenfor skredfare. I tillegg vil en her ha tilgang til beite i tilgrensende fjellområde. Det går kommunal vannledning gjennom en del av det omsøkte arealet. En fradeling av et areal i størrelsesorden 121 dekar vil ha betydning for eiendommen gnr. 35 bnr. 2 sitt ressursgrunnlag. I dag har en imidlertid ikke nødvendige driftsmidler (bygning og maskiner) for jordbruksdrift på denne eiendommen. Jordbruksarealet på eiendommen er leid ut og blir høstet. Fradelingen vil gagne en aktiv jordbruksdrift som må etablere seg på et nytt sted p.g.a. flytting fra et skredutsatt område. Fradelingen er dermed i tråd med formålet i Jordlovens 1 om at arealressursene skal brukes på den måten som er mest tjenlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. Det har i høringsrunden ikke kommet merknader til omsøkte fradeling. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -9-

10 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: U41 Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 25/15 Formannskap - Næringssaker Mottakssituasjon for fisk i Nord-Troms - Føringstilskudd kommunal andel Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Rundskriv Føringstilskudd fisk Møtereferat - Føringstilskudd mottaksstasjoner - Olderdalen Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune støtter ordningen med føringstilskudd for året 2015 og 2016, dette for å sikre gode leveringsforhold for lokale fiskere og drift av mottaksstasjonene i Nord-Troms. 2. Det bevilges inntil kr ,- som Kåfjord kommunes andel av føringstilskuddet til drift av mottaksstasjoner i Kåfjord for året 2015, tilskuddet dekkes over utviklingsfondet konto Evt. ubrukt bevilgning i 2015 overføres til 2016 og bidrar til reduksjon av evt. ny bevilgning i Råfisklaget administrerer ordningen. 3. Det forutsetter at Troms fylkeskommune og Råfisklaget bevilger tilskudd i hht. saksframlegget nedenfor, samt at avtalene mellom fiskekjøper og fiskemottakene videreføres. 4. Det avholdes minimum et årlig evalueringsmøte med berørte parter, for 2015 gjennomføres denne i februar/mars Saksopplysninger Nord-Troms kommunene har i samarbeid med Troms fylkeskommune og Råfisklaget bidratt økonomisk til opprettholdelse av mottaksstasjonene for fisk i Nord-Troms. Det har siden 2009 vært gitt et årlig tilskudd fra Troms fylkeskommune, Råfisklaget og berørte Nord-Troms kommuner. Saken tas nå opp til evaluering og ny behandling samt evt. videreføring av føringstilskuddsordningen. -10-

11 Bakgrunn: For å få en sikker levering av fisk for fjordfiskerne i Nord-Troms ble det inngått et samarbeid mellom Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune og dekning av overskytende kostnader til frakt av fisk fra mottaksstasjonene til videreforedlingsanlegg. De første årene var det Skjervøy Sjømat som hentet inn fisk fra fiskemottakene i Nord-Troms, de la ned sin virksomhet i 2012/2013. Fiskemottakene i Nord-Troms var i deler av 2012 og 2013 uten leveringsavtaler på fisk, noe som vanskeliggjorde hjemmefisket for den enkelte fisker og driften av fiskemottakene. Fom ble det inngått avtale mellom fiskemottakene i Manndalen, Nordreisa og Burfjord om henting av fisk fra mottaksstasjonene. Avtalen ble inngått med Karl`s fisk og skalldyr AS, denne har fungert et år og mottaksstasjonene virker å være fornøyd med denne. Når det gjelder føringstilskuddet så baserer det seg på tilskudd fra Råfisklaget (grunntilskudd for frakt) og tilskudd fra Troms Fylkeskommune og deltakende kommuner i Nord-Troms (deles med en halvpart på fylkeskommunen og kommunene) Årsaken til at kommunene og Troms fylkeskommune har bidratt til ordningen, er for å opprettholde og videreutvikle kystfisker flåten samt å opprettholde en sikker leveranse av fisk fra mottaksstasjonene i Nord-Troms. Kåfjord kommune har i samarbeid med øvrige Nord-Troms kommuner, Fylkeskommunen, Råfisklaget, fiskemottakene og fiskekjøper avhold et evalueringsmøte i Olderdalen den På møtet ble det informert om ordningen og hvordan denne har fungert, samt at partene kom med vurderinger og innspill til ordningen. Slik det framgår av referatet ønsket alle partene at ordningen med føringstilskudd videreføres. Ordningen har til i dag fungert slik at Råfisklaget utbetaler føringstilskudd i hht. fastsatt makssats, denne har ikke dekt fiskekjøpers kostander med henting/pakking av fisk fra fiskemottakene. Videre har kommunene og Troms fylkeskommune dekket overskytende utgifter med en halvpart hver, innenfor en makssats pr kg. Viser forøvrig til vedlagt referat fra evalueringsmøte. Som grunnlag for beregning av årets og evt. framtidig forsalg til føringstilskudd, legges råfisklagets gjennomsnittssats for 2014 og fiskekjøpers kostnadsberegning for samme år til grunn for beregningen. Videre benyttes levert kvantum i 2014 fra fiskemottak med avtale til grunn for beregningen, og det forutsettes at ordningen med en deling mellom Troms Fylkeskommune og Nord-Troms kommunene videreføres som tidligere innenfor en gitt maks sats pr. kg. Råfisklaget har hatt en snittsats på ca. 2,- kr. pr. kg fisk i føringstilskudd i 2014 (varierer litt i hht. avstand fra mottaksstasjon og fiskekjøper), videre har kostnaden for henting variert mellom kr. 2,48 til kr. 7,8 pr. kg fisk. Den store variasjonen i kg. pris skyldes at det er hentet veldig små kvantum fra enkelte fiskemottak og kostanden pr tur blir høy i forhold til levert kvantum. For 2014 ble det totalt levert kg. fisk fra fiskemottakene i Manndalen, Sørkjosen, Badderen og Burfjord, samlet snitt kostand på henting av fisk var på kr. 4,23 pr kg. Råfisklaget dekte ca. 2,- kr og resterende kr 2,23 ble fordelt 50% på Troms fylkeskommune og 50% på mottakskommunene. Av total snitt kostnad på kr. 4,23, går kr 0,60 pr kg til drift av fiskemottaket og kr 0,60 til fiskekjøper (på mottaket), den øvrige kostnaden er driftsutgifter bil og lønn til sjåfør. -11-

12 For 2014 var fordelingen mellom fiskemottakene i hht. levert kvantum og kostnad som vist i tabellen under: Mottaksstasjon Kvantum kg. Snitt kostnad pr kg. Total kostnad Manndalen kg. Kr. 2,84 Kr ,- Sørkjosen 4629 kg. Kr. 7,86 Kr ,- Badderen 1828 kg Kr. 4,00 (Samkjøring Kr ,- med Burfjord) Burfjord kg Kr. 6,16 Kr ,- Vurdering Føringstilskuddsordningen som Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune i samarbeid med Råfisklaget har deltatt i de siste årene, har bidratt til å sikre en trygg og stabil leveringsordning fra fiskemottakene i ovenfor nevnte kommuner. Videre har nok ordningen bidratt til å opprettholde og videreutvikle fjord- og kystfisker flåten i våre kommuner. For de som driver som yrkesfiskere, vil de kunne ta hoved kvoten på Finnmark- eller Lofotfisket og kan resterende av sesongen fiske hjemmefra og ha mulighet til å levere fisk til lokalt fiskemottak. For at ordningen skal kunne videreføres er den avhengig av at kommunene og Troms fylkeskommune bidrar med tilskudd, det forutsettes derfor at fordelingen mellom Troms fylkeskommune og kommunene videreføres. I hht. at det er relativt store variasjoner i leverte mengder mellom mottakene, er det vanskelig å forholde seg til en fast kg. kostand. Det anbefales derfor at fiskekjøpers kostnadsberegning videreføres, men det bemerkes at det bør legges opp til samkjøring mellom mottakene når det er mulig (for å få ned kostanden pr kg.). For eksempel hvis der er leveranse samtidig i Burfjord, Sørkjosen og Manndalen, da bør kostnaden fordeles mellom mottakene. Den enkelte kommune må konkret vurdere hvor stort tilskudd som bør bevilges i hht. saksframlegget ovenfor og forventet leveranser fra fiskemottakene i respektive kommune. For Kåfjord kommune sin del ble det i 2014 levert nesten kg fisk fra Manndalen fiskemottak, det forventes at tilsvarende mengde vil bli levert i Hvis man videre tar utgangspunkt i snitt pris på all levert fisk i 2014 kr. 4,23, da vil Kåfjord andel til føringstilskuddsordningen bli ( x 1,12) kr ,-. Kåfjord kommune har videre avtaler med Lyngen og Storfjord kommune om dekning av føringstilskuddet for deres fiskere (som leverer fisk ved Manndalen fiskemottak). Andelen til disse samarbeids kommunene utgjorde i 2014 ca. kr ,-. I hht. overstående vurderinger vil det bli foreslått at Kåfjord kommune bevilger inntil kr ,- som kommunens andel til føringstilskuddet i Evt. ubrukt bevilgning kan overføres til året/årene etter og inngå som kommunens andel under forutsetning av avtalene blir videreført. -12-

13 R u n d s k r i v n r 6 / Rundskriv nr 6/2014 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere F Ø R I N G S - O G P A K K E T I L S K U D D F O R F I S K Norges Råfisklag har fått Nærings- og Fiskeridepart ementets godkjenning til satser og ordninger for førings- og pakketilskudd for fisk gjeldende for Føringstilskudd som omtales i dette rundskriv, gjel der fisk som sendes ubearbeidetil produsent for produksjon der. For at automatisk avregning av tilskudd skal funger e og at tilskudd kan godskrives kjøper fortløpende, må utfylling av sluttseddelen være kor rekt og innsendelsesfristen overholdt. Godskrevet tilskudd vil komme som fradrag på faktur a, og spesifikasjon av føringen vil komme som et eget vedlegg til faktura. Sats på føringstilskuddet for fisk som føres fra mo ttaksstasjoner/-anlegg og til produksjonsanlegg, jfr. ordning 1 og 2 nedenfor, vil bli beregnet ette r vedlagte oppsett (vedlegg 1). I modellen inngår mottakssats, avtrappende kvantumssats, transportsat s, fergesats og eventuelt tillegg for ekstra kostnadskrevende føring. Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes ti lskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser: 1. For fisk som føres fra rene mottaksstasjoner. Med r ene mottaksstasjoner forstår vi stasjon som kun mottar sløyd/usløyd fersk fisk og videresen der denne til et produksjonsanlegg. Kjøper må påse at Mattilsynets godkjenningsnummer p å tilhørende mottaksstasjon påføres sluttseddel. Tilskuddet vil bli automatisk avregnet ved mottak av sluttseddel. For slik føring ytes tilskudd med inntil 250 øre pr kg. 2. For fisk som føres fra mottaksanlegg med tillatelse til ferskfiskpakking for salg (både eksport og innland) kan det ytes tilskudd. For disse kan de t ytes tilskudd for råstoff som fraktes til produksjonsanlegg for videre bearbeidelse med samme maksimalsatser som nevnt ovenfor. For å motta tilskudd må kjøper logge seg inn på sider.kvantum som er tilskuddsberettiget merkes av eller påføres slutseddel og knyttes mot fraktbrev. 3. For torsk og hyse som kryssføres mellom konvensjone lle anlegg og filetanlegg kan det ytes tilskudd. Det er en betingelse for tilskuddsutbetal ing at bedriften som mottar råstoff har tillatelse fra Mattilsynet for omsøkt anvendelse. M ed konvensjonelt anlegg menes her anlegg med godkjenning fra Mattilsynet for produksjon av s altfisk og/eller tørrfisk, det er også en forutsetning at slik produksjon foregår på det konv ensjonelle anlegget i tilskuddsperioden. -13-

14 Det ytes tilskudd med følgende satser: a. Inntil 100 øre pr kg ved føring innen en prissone e ller til steder i nærmeste prissone. b. Inntil 120 øre pr kg ved føring forbi en prissone. c. Inntil 200 øre pr kg for ekstra kostnadskrevende fø ring. I perioder med vanskelig marked for fersk sei kan t ilskudd med sats inntil 100 øre per kg gis for sei som landes til anlegg som kun driver med fe rskpakking, og som fraktes til saltfiskproduksjon. 4. For fisk som føres fra distrikter med overskudd av råstoff. Norges Råfisklag vil definere områder og tidsrom ordninga settes i verk. Tilskudd ytes med inntil 120 øre pr kg. For føringsordning 3 og 4 må kjøper logge seg inn p å sider.kvantum som er tilskuddsberettiget påføres i rubrikk for kvantu m og knyttes mot fraktbrev. Tilskudd ytes til kjøpere som før forsendelsen påbeg ynnes, har fått tilsagn om slikt tilskudd fra Norges Råfisklag. Kjøper må fylle ut søknad om føri ngstilskudd på Dine sider, under fane søknadsskjema. For øvrig gjelder følgend e vilkår: I. Det ytes ikke føringstilskudd for føring fra mottak sstasjoner og mottaksanlegg for fisk landet av fartøy over 15 meter, unntatt er fartøy m ellom 15 og 21 meter som driver med faststående redskaper/snøre (dvs. ikke tilskudd for snurrevad, trål og not). For ordning 3 og 4 ytes ikke tilskudd for råstoff landet fra stør re havgående båter, definert som båter over 21 meter. Hensikten med størrelsesbegrensninge n som nevnt i dette punkt er å sikre avtak for kystflåten med begrenset aksjonsradius. U nder helt spesielle forhold kan dispenseres fra denne regel. II. III. Tilskudd ytes kun for råstoff som sendes fra mottake r til produsent for produksjon. Det er videre en forutsetning at mottaker av føringstilsku dd står oppført i Fiskeridirektoratets kjøperregister, med produksjonsgodkjenning fra Matt ilsynet. Tilskudd ytes ikke for råstoff som på første hånd er kjøpt inn som kvalitetsforringet vare, men det kan i særlige tilfeller dispenseres fra den ne bestemmelse. IV. Tilskudd ytes pr ført råvektkilo uansett tilstand (s løyd m/u hode, rund osv). V. Tilskudd ytes ikke for utenlandskfanget råstoff. VI. Tilskudd ytes ikke for føring av blåkveite tatt i pe riode med direktefiske etter blåkveite for fartøy som drifter med konv. redskaper. Det kan ikke innvilges tilskudd for føring av råsto ff fra mottaksstasjoner hvor det på samme sted/leveringsområder produksjonsanlegg som drive r kontinuerlig kjøp og produksjon i Det kan i unntakstilfeller utbetales inntil 80 øre pr kg i føringstilskudd for fisk som fisker selv frakter med bil til produksjonsanlegg, minimum avst and 30 km én vei. Før fangsten fraktes, må fisker søke Fiskeridirektoratet om dispensasjon på Fisker søker om tilskudd ved å logge seg inn på sider. Fisker må påse at sluttsedde l merkes med frakt m/tilskudd, feltet finnes under ved landing fra a nnet enn fiskefartøy og under type. Utbetalingen av føringstilskuddet skjer til fisker. -14-

15 tilskuddsperioden. Under helt spesielle tilfeller k an det dispenseres fra denne bestemmelsen. Det kan også være aktuelt å begrense tilskuddssatsen lsvarende korteste alternative føringsavstand fra mottak til produksjonsanlegg (ringprinsippet). Dokumentasjon For å få utbetalt tilskudd, kan Norges Råfisklag kr eve å få oversikt over reell pakke-/ føringskostnad, enten i form av fraktbrev, beregnin g fra søker eller basert på tall som kjøper henter ut av eget regnskap. Pakkeren må påse at fisken skal benyttes til produk sjon. Fraktbrev skal innsendes via web, og må inneholde tydelig angivelse av vekt pr fiskeslag og anvendelse. Lagets kontorer kan kreve ytterligere dokumentasjon såfremt en forsvarlig kon troll tilsier dette. Ved mottak av fisk fra egen pakkestasjon skal slutt sedler merkes med mottaksstasjonens godkjenningsnummer. For sen innsending av sluttseddel kan føre til at r etten til tilskudd går tapt. Vi gjør oppmerksom på at ordningene kan bli stoppet på kort varsel dersom midlene ikke strekker til. N o r g e s R å f i s k l a g Svein Ove Haugland Ass. direktør Tove Isaksen -15-

16 Vedlegg 1 Tilskuddssats for fisk som føres fra mottaksstasjoner Føringstilskuddet for fisk som føres fra mottakssta sjoner/-anlegg til produksjonsanlegg, jfr punkt 1 o g 2 i rundskrivet, vil bli beregnet ut fra mottakssats, a vtrappende kvantumssats, transportsats, fergesats o g eventuelt tillegg for ekstra kostnadskrevende føring slik: Mottakssats: 60 øre per kg for all fisk som mottas på mottaksstasjoner og føres til produksjonsanlegg. 30 øre pr kg for fisk ført fra mottaksanlegg til produksjonsanle gg. Kvantumssats, avtrappende kilosats for økende kvant um beregnes slik: Første 50 tonn 100 øre Neste 50 tonn, d.v.s tonn 80 øre Neste 100 tonn, d.v.s tonn 60 øre Neste 100 tonn, d.v.s tonn 40 øre For kvanta utover 300 tonn 20 øre Kvantum regnes fra årets begynnelse. Ved bytte av p roduksjonsanlegg i løpet av året, kan kvantum resta rtes ved klart atskilte sesonger. Transportsats, avhenging av avstand i km fra mottak sstasjon til produksjonsanlegget beregnes slik: km/0 til 20 n.mil 20 øre km/20 40 n.mil 30 øre km/40 60 n.mil 40 øre km/60 90 n.mil 50 øre Over 500 km/over 90 n.mil 60 øre Om det i transporten inngår ferge innvilges 10 øre per kg per ferge, maksimalto ferger. For ekstra kostnadskrevende føring kan det innvilge s høyere sats per kg. Maksimalt 250 øre. Eksempel på utregning En mottaksstasjon med kjøp 250 tonn (seddelført kva ntum), i avstand 130 km fra produksjonsanlegg, ferg efri strekning, godskrives tilskudd med følgende sats: Kvantum/avstand Satser Kvantum Tilskudd Mottakssats 0, Kvantumsats 0-50 tonn 1, tonn 0, tonn 0, tonn 0, Transportsats km 0, Snittsats for året 1,58 Starter med sats 0,60+1,00+0,30= kr 1,90 pr kg for de første 50 tonnene, ender med 0,60+0,40+0,30= kr 1,30 pr kg for 50 tonn utover 200 tonn Snittsats for året blir kr 1,58 pr kg. -16-

17 Møtereferat Føringstilskudd mottaksstasjoner Olderdalen Til stede: Karl Hansen (Karl`s fisk og skalldyr AS), Tove Isaksen og Willy Godtliebsen (Råfisklaget), Kjetil Helstad (Troms fylkeskommune), Willy Ørnebakk (Storfjord kommune), Karl Arve Olsen og Ole Martin Holst (Burfjord fiskemottak), Beate Brostrøm (Nordreisa Kommune, Arnold Jensen og Svein Berg (Nordreisa Fiskemottak), Gunn Andersen, Svein Leiros og Einar Eriksen (Kåfjord kommune) Sak: Føringstilskudd fiskemottaksstasjoner i Nord-Troms Kåfjord kommune ved Einar E. presenterte bakgrunn for møtet og historien fra opprettelsen til i dag av føringstilskuddet til mottaksstasjonene i Nord-Troms o For å få en sikker levering av fisk for fjordfiskerne i Nord-Troms ble det inngått et samarbeid mellom Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune og dekning av overskytende kostnader til frakt av fisk fra mottaksstasjonene til videreforedlingsanlegg. De første årene var det Skjervøy Sjømat som hentet inn fisk fra fiskemottakene, de la ned sin virksomhet i 2012/2013. Fiskemottakene i Nord- Troms var i deler av 2012 og 2013 uten leveringsavtaler på fisk, noe som vanskeliggjorde hjemmefisket for den enkelte fisker og fiskemottak. Fom ble det inngått avtale mellom fiskemottakene i Manndalen, Nordreisa og Burfjord om henting av fisk fra mottaksstasjonene. Avtalen ble inngått med Karl`s fisk og skalldyr As, denne har fungert et år og mottaksstasjonene virker å være fornøyd med denne. o Når det gjelder føringstilskuddet så baserer det seg på tilskudd fra Råfisklaget (grunntilskudd for frakt) og tilskudd fra Troms Fylkeskommune og deltakende kommuner i Nord-Troms (deles med en halvpart på fylkeskommunen og kommunene) o Årsaken til at kommunene og Troms fylkeskommune har bidratt til ordningen, er for å opprettholde og videreutvikle kystfisker flåten samt å opprettholde en sikker leveranse av fisk fra mottaksstasjonene. Troms fylkeskommune informerte om deres deltakelse i ordningen og supplerte i hht. overstående bakgrunns info. Fylkeskommunen ønsket å videreføre føringstilskuddsordningen, og vil ta dette opp til behandling i samarbeid med berørte kommuner. Råfisklaget informerte om deres rolle i hht. føringstilskuddet, de utbetaler føringstilskudd i hht. en fastsatt maks sats. Råfisklaget er de som har administrert ordningen med føringstilskudd. De er at ordningen med føringstilskudd i Nord-Troms har fungert godt og det har vært levert bra med fisk mottaksstasjonene. De som deltok på møtet kom med innspill i hht. ordningen: o Burfjord fiskemottak og Nordreisa fiskemottak var fornøyd med ordningen og dagens ordning har fungert godt (Manndalen fiskemottak deltok ikke på møtet, men tilbakemeldingene er at også de er godt fornøyd med ordningen). o Nordreisa og Storfjord kommune ønsket å videreføre ordningen (Kvænangen og Lyngen kommune deltok ikke på møtet, men tilbakemeldingene er at også de er positiv til ordningen og vurderer å videreføre tilskuddet). Karl`s fisk og Skalldyr AS v/karl Hansen ønsker videreføre avtalen om henting av fisk fra fiskemottakene i Nord-Troms. De har også dialog med flere mottaksstasjoner i Nord-Troms -17-

18 om henting av fisk. Karl er spesielt fornøyd med de fiskemottakene i Manndalen og Burfjord, disse har relativt store leveranser av fisk og god kvalitetssikring. Når det gjelder de mindre mottakene, så må man se på systemene, kvalitetssikringen og kostandene. Her er det relativt store kostander i forhold til mengde levert fisk, samt at det må opprettes gode rutiner i hht. bruk av mottakene. Dette vil fiskemottakene og Karl`s fisk og skalldyr se på i lag og finne gode løsninger. Det ble videre drøftet en del rundt ordningen og evt. om andre aktører er aktuelle. Konkusjonen i hht. andre aktører er at det pr nå ikke er andre som har vært villig til å inngå forpliktende avtaler med fiskemottakene i hht. henting av fisk. Møtet var derfor enig i at avtalen mellom fiskemottakene og fiskekjøper bør videreføres. Føringstilskuddene som bevilges av kommunene og fylkeskommunen ble gjennomgått og de fleste av kommunen må gjøre nye vedtak i forhold til videreføring av ordningen. Det ble drøftet evt. fastpris eller dekning etter regning, konklusjon på dette er at det er nødvendig med dokumentasjon på medgåtte kostander. Fastpris vil derfor være lite aktuell, men kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å bevilge tilskudd inntil en maks fast sats pr kg. Kommunene, fylkeskommunen og Råfisklaget samarbeider i hht. saksforberedelsene for føringstilskuddet. Saken overføres til NUNT (Nord-Troms næringsutvalg) for saksforberedelse og det lages en felles sak for kommunene. Saken tas opp i de forskjellige kommunene for behandling og vedtak. Forventet avgjørelse i løpet av mai/juni dette år. Hvis behov inngås det en rammeavtale mellom partene. Fiskemottakene og Karl`s fisk og Skalldyr inngår egne avtaler om henting osv. fra mottakene. Det bør avholdes et årlig møte i hht. evaluering og evt. videreføring av føringstilskudds ordningen, møtet bør avholdes innen november i avtaleåret. Olderdalen , Referent Einar Eriksen. -18-

19 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/217-9 Arkiv: 30/15 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 26/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 30 bnr. 15, boligtomt. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Plan- og bygningslovens 20-1 m) Rådmannens innstilling I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1 m) og Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 2 dekar på eiendommen gnr. 30 bnr. 15. Omsøkte fradeling er nødvendig for å skaffe boligtomt til erververne som må flytte fra skredutsatt område ved Storhaugen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling er forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi, og at eiendommen ikke har ressursgrunnlag for selvstendig drift. Videre er det vurdert viktigheten av å tilrettelegge for boligbygging, og at omsøkte deling innebærer at det fortsatt er areal igjen til leke- og fritidsområdet på Moen. Av hensyn til fredet kulturminne som grenser til omsøkte areal, må byggetiltak her avklares med Sametinget. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av en boligtomt på ca. 2 dekar av eiendommen gnr. 30 bnr. 15. Erververe av boligtomta har fått tilsagn om tilskudd fra offentlige myndigheter (NVE og Kåfjord kommune) for å flytte vekk fra Storhaugen som er et skredutsatt område. Eiendommen gnr. 30 bnr. 15 er en hovedeiendom. Grunneiendom gnr. 35 bnr. 29 er tilknyttet denne. PARTER: Eier: Erverver: Arne Isaksen Irene og Thorgeir Pedersen EIENDOM: -19-

20 Gnr/bnr: 30/15 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Stormoen Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Boligtomt 8,0 daa 1,8 daa Innmarksbeite: 0,6 daa Produktiv skog: 86,2 daa Annet markslag: 294,0 daa Totalt: 390,6 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 30 bnr. 15 utgjør totalt 379,9 daa. Eiendommen består av parseller i Øvermyra, Fossen og oppe i Manndalen. Omsøkte areal ligger i Øvermyra og søkes fradelt av en parsell som består av 4 dekar jorddekt fastmark. Naboer er varslet og det foreligger 2 protester mot søknaden som begge er begrunnet med at søknaden berører et leke- og fritidsområde. Øvermyra grendelag har også i brev av tilskrevet Kåfjord kommune. Innholdet i brevet oppsummerer protestene fra naboene: Til ordfører i Kåfjord Øvermyra grendelag er et frivillig lag i Manndalen som arbeider for å fremme lokal kultur, ivareta gamle tradisjoner og tradisjonskunnskap, og formidle det videre til nye generasjoner. Vi har i en årrekke arrangert åpne kulturdager, med fokus på bl.a. torvskjæring, gamle mattradisjoner, gamle barneleker osv. Eiendom 30/15, heretter kalt Moen i Øvermyra og den kollektivt eide torvmyra på andre siden veien er sentrale områder for foreningens aktiviteter. Området Moen har blitt brukt som felles leke- og fritidsområde av hele bygda i mange generasjoner. Det har vært gjort gjentatte forsøk gjennom tidene på å fradele areal til boligbygging, noe som ikke har vært ønskelig av befolkningen i området. Øvermyra grendelag har et ønske om å videreutvikle området til felles, åpen bruk. Alle samfunn har behov for større, frie områder som kan benyttes til lek, fritidsaktiviteter og friluftsliv. Moen er et fantastisk fint område, med naturlig formet landskap med tufter bærmark, skog og lekeplass. Det er skjermet, men samtidig i trygge omgivelser der barn og unge kan utforske naturen og leke, og der mennesker på tvers av generasjonene kan tilbringe tid sammen. Øvermyra grendelag har vært i dialog med kommunen om kommunalt oppkjøp av eiendommen for å regulere det til friluftsområde. Etter befaring på området for noen år siden, med bl.a. ordfører, fikk vi muntlige lovnader om at vårt arbeid var viktig, og at området var et meget egnet sted som kommunalt friluftsområde. Det ble sagt at det ville bli tatt med i arealplanen som den gang var under utarbeiding. Etter dette har det vært stille fra kommunens side angående arealplanen. Øvermyra grendelag har imidlertid hatt tillit til kommunens representanter, og har handlet i god tro de siste år på bakgrunn av befaringen. Vi har regnet med at Moen ville komme inn i arealplanen som friluftsområde, og har gjort tiltak for å verne om aktivitetene og området. Det er sendt inn underskriftslister for bevaring av den gamle lekeplassen, og foreninga har årlige arrangementer for å spare opp penger til å videreutvikle området til formålet. Vi ser for oss et flott -20-

21 fellesområde der vi kan tilrettelegge ytterligere for lek og trivsel, og ønsker å bygge lekeapparater, gapahuk og annet som gjør området enda mer attraktivt for befolkningen. Området var opprinnelig på om lag 7 mål. Lisa Vangen har kjøpt opp to mål, men hensikt å bygge opp et kulturhistorisk tun til felles bruk i sammenheng med friluftsområdet. Det passer godt inn med den gamle lekeplassen, de gamle tuftene og veien som går på eiendom 30/15. Til nå er det bygd opp rekonstruksjon av tradisjonell steinovn og røykbadstu, samt grillplass og formidlingsområde. Ved å dele av resterende av området til boligformål, mister disse tiltak sin verdi. Det er ikke hensiktsmessig å legge inn slik innsats på et område som blir liggende mellom hagene til folk. Åse Grønnbakk har kjøpt opp 1. mål. Videre er det 8x4 meter verneverdige tufter på resterende eiendom, som krever beskyttelsesareal, samt selve lekeplassen/fotballbanen som er minst 1 mål i seg selv. Den gamle kirkegårdsveien er synlig på resterende eiendom, og vi ønsker vern av denne. Vi har nå mottatt nabovarsel på planlagt boligbygging på området. To mål er planlagt skilt ut. Boligbygging med ankomst til vei vil være totalt ødeleggende for Moen. Husvei blir å gå ved målet på fotballbanen, og hele området blir forringet og ødelagt. Vi hører også at kommunen er positive til fradeling av eiendommen til boligbygging. Vi i Øvermyra grendelag er utrolig skuffet om dette skulle vise seg å stemme. År med frivillig arbeid og innsats vil være bortkastet. Om Kåfjord kommune fradeler eiendommen til boligbygging, framfor å innlemme den i arealplanen og kjøpe den opp fra grunneier slik vi tidligere er forespeilet, vil Øvermyra grendelag legge ned sitt arbeid. Formidling av lokal kultur og historie vil stoppe med denne generasjonen. Vi forstår at kommunen har ansvar for å skaffe boligtomter til folk som må flytte fra rasutsatt område. Slik vi forstår det er det imidlertid flere tomter til salgs i Manndalen, f.eks. på andre siden veien av Moen. Det vi ikke forstår er at man setter opp frivillig arbeid og foreningsliv opp mot boligbygging, og raserer arbeid som mange mennesker har bygd opp over en årrekke for en boligtomts skyld. Vi viser til ordførers 17. mai tale i Manndalen i år, der viktigheten av det frivillige foreningslivet og dugnadsånden ble vektlagt. Vi stiller oss bak dette, og håper vi ser resultatene også i praksis. Videre vil vi påpeke at 2015 er Friluftslivets år. En nasjonal satsing for ytterligere bruk av naturen: «Bruk av friluftslivet gir gode opplevelser, økt livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv. Friluftslivets år 2015 er en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året gir en unik mulighet til å vise frem bredden av friluftslivet, og gi hele folket eierskap til naturen.» Moen er et friluftsområde som har blitt brukt i generasjoner. Det vil være en riktig markering av året fra kommunens side og i år være med på å sikre området til dette bruk også til de kommende generasjoner. At man har lokal forankring i vedlikehold og drift av felles lekeplass, kulturformidlingsområde og friluftsområde, må være av stor verdi for kommunen. Øvermyra grendelag vil ivareta og utvikle området til allmennhetens beste. Vi ber om et snarlig svar fra ordfører og Kåfjord kommune på hva som planlegges med Moen. Vi har tidligere sendt flere henvendelser angående dette, sist der vi ba om et snarlig møte med kommunen. Om vi ikke får svar på denne henvendelsen heller, ser vi oss nødt til å rette den offentlig gjennom media. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. Sametinget har i brev av varslet at de må foreta en befaring før de kan uttale seg til saken. Etter at befaringen var gjennomført har Sametinget den gitt følgende høringsuttalelse: Vi viser til deres brev av samt vårt befaringsvarsel av Forholdet til samiske kulturminner Sametinget har vært på en felles befaring på gbnr. 30/15 sammen med tiltakshaver og Øvermyra grendelag der det automatisk fredete kulturminnet med Askeladden ID og sikringssonen ble avmerket i felt med tre røde pinner. Kulturminnet er en rektangulær gammetuft som er godt synlig i terrenget og kan lett ses fra Fv 331. Slik tiltakshaver påviste boligen planlagt, vil oppføringen av denne ikke komme i konflikt med det automatisk fredete samiske kulturminnet med ID Planlagt innkjørsel vil ligge like inntil den nordlige grensen til sikringssonen for det fredete kulturminnet. Det vil derfor være nødvendig å foreta avbøtende tiltak langs sikringssonen i form av inngjerding. Dersom det blir gitt byggetillatelse må Sametinget og Kåfjord kommune gjennomføre en felles befaring for å avklare detaljer vedrørende avbøtende tiltak. Sametinget har ingen øvrige merknader til delingssøknaden når det gjelder forholdet til det automatisk fredete samiske kulturminnet. 2. Øvrige forhold Videre er Sametinget kjent med at Øvermyra grendelag i en årrekke har arbeidet for å sikre området "Moen" til fritidsformål og lekeplass, slik området har blitt benyttet av bygdefolk i lang tid. I innspill til kommuneplanens arealdel skriver grendelaget at de vil ivareta og formidle lokal kultur og historie og skape møteplasser basert på lokal kultur og historie. -21-

22 Øvermyra grendelag har hatt arrangementer og kulturdager på tomta. De beskriver området som svært godt egnet til lek og rekreasjon for barnehage og skole. Grendelaget har gjennomført befaring på stedet sammen med ulike aktører, blant annet Kåfjord kommune. Det ble da uttrykt ønske om at området i framtidlig kommuneplan skulle sikres i tråd med dagens bruk. Kåfjord kommune er nå svært forsinket med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, Sametinget har i uttalelse til planprogrammet henvist til Sametingets planveileder som konkretiserer hensyn som bør tas i planleggingen for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv, jf vårt brev av Et av de hensyn som vektlegges i planveilederen er at barn i sine nærmiljø skal sikres arealer som gir mulighet for samhandling med andre barn for opprettholdelse og utvikling av sin samiske kultur og identitet. Det bør vises oppmerksomhet på tiltak som viderefører kontakt og overfører kunnskap mellom generasjonene. Boligbygging oppfattes av grendelaget ikke å være forenlig med opprettholdelse av dagens bruk. Av hensyn til de ulike interessene i saken vil Sametinget minne om muligheten til å avvente saksbeslutning til ferdigstilt arealplan foreligger. Vi gjør til sist oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Troms fylkeskommune. Statens vegvesen, Region Nord har i brav av uttalt at: Statens vegvesen har ingen innsigelser til ovenfor nevnte deling men presiserer følgende; Det må søkes om endret bruk av eksisterende avkjørsel for fradelte eiendom. Eventuelt en ny avkjørsel til eiendommen, men dette er i utgangspunktet ikke ønskelig. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -22-

23 Vurdering Søknaden behandles etter Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det -23-

24 generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det har tidligere vært selvstendig jordbruksdrift i mindre målestokk på aktuelle eiendom. Eiendommens jordbruksareal ligger i Fossen og oppe i Manndalen. Teigene er nå utleid og blir høstet. På teigene som ligger i Øvermyra er det ikke jordbruksareal. Eiendommen har lite jordbruksarealer totalt (10,4 daa) og har dermed ikke grunnlag for selvstendig, lønnsom drift. Jordbruksarealet på eiendommen er best egnet som tilleggsjord for nabobruk. Omsøkte fradeling av ca. 2 dekar vil ikke ha konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Det er videre lite trolig at eiendommen med dagens ressursgrunnlag skal kunne gi lønnsom drift eller igjen skal komme i selvstendig drift. Omsøkte deling vil heller ikke medføre større drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Endring av Jordloven i 2013 har dessuten gjort det enklere å dele eiendommer til boligformål som denne søknaden dreier seg om. Til naboprotestene fra Øvermyra grendelag vil en knytte følgende kommentarer; Kåfjord kommune kjenner ikke til at det gjennom tidene har vært gjort gjentatte forsøk på å fradele areal til boligbygging i det aktuelle området. Området var opprinnelig på 7 dekar. Det registreres at to av de som står for naboprotestene selv har kjøpt areal her og på sett og vis har privatisert deler av det omtalte leke- og fritidsområdet. Når det gjelder henvisning til andre tomter har erververne vurdert flere alternativer før de har bestemt seg for aktuelle tomt. Det er selvsagt beklagelig at Kåfjord kommune er forsinket i sitt arbeid med kommuneplanens arealdel. Planarbeidet pågår men et lovverk (Pbl) som stiller strenge krav til planen medfører at dette arbeidet er ressurskrevende. Hvorvidt en ferdigstillelse av kommuneplanens arealdel ville få betydning for denne saken er uvisst. En registerer at også Sametinget har vist til muligheten til å avvente med behandling av denne søknaden til ferdigstilt arealdel foreligger. I den forbindelse er det interessant å registrere at Sametinget plutselig er blitt opptatt av formidling av kvensk kultur. I forhold til tidsaspektet haster det dessuten for erververne av boligtomta å få en avklaring på hvor de skal etablere seg etter flytting fra skredutsatt område ved Storhaugen. Omsøkte boligtomt vil ligge i tilknytning til lekeplass, men det er mulig å oppføre et hus her uten å komme i direkte berøring med lekeplassen. Det vil forøvrig være igjen ca. 2 dekar av eiendommen som kan benyttes til lekeområde. I forhold til prioritering av arealer er det også relevant å se på hvor mange dager i året området blir brukt til lek. I en kommune som Kåfjord er det viktig å tilrettelegge for boligbygging. Omsøkte boligtomt vil ligge i et fint og velegnet område for bebyggelse. Området er flatt og ligger utenfor skredfare. I Manndalen som andre deler av kommunen er det en utfordring å finne områder for bebyggelse som ikke ligger i potensielt skredfarlig område. Forøvrig er det også en fordel at det går kommunal vannledning like i nærheten av omsøkte areal. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -24-