Arbeidstakerorganisasjonene har sagt at de prinsipielt ikke ønsker å komme med en skriftlig høring, men avvente til drøftingsmøter før styremøtet.

Transkript

1 Mulighetsstudiet oppsummering av høringssvar Vedlegg til styresak 5/15 Rapporten har vært på intern høring i klinikkene, arbeidstakerorganisasjonene og andre. Det har kommet 15 høringssvar, hovedsakelig fra klinikkledelsen, men også fra enkeltpersoner og grupper. Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal har en rekke innvendinger til tallgrunnlaget i rapporten. Ut over det så har det kommet få innvendinger på faktiske opplysningene fra de som har levert høringssvar. Arbeidstakerorganisasjonene har sagt at de prinsipielt ikke ønsker å komme med en skriftlig høring, men avvente til drøftingsmøter før styremøtet. Utdrag av høringssvarene er lagt inn i dette notatet i den rekkefølge de kom inn. I denne oppsummeringen er det lagt vekt på å ta med det høringssvarene har påpekt som feil i faktagrunnlaget i rapporten. Andre kommentarene som går på forhold som evt. må utredes hvis styret vedtar at mulighetsstudien skal følges opp i en eventuell en konsekvensutredning. 1 Høringssvaret fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal er lagt ved styresaken i sin helhet. 2 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, seksjon Orkdal fysioterapi og ergoterapi: På side 10 punkt 3 skisseres Orkdal Sykehus som en mulig lokalisering for virksomheten innenfor ervervet hodeskaderehabilitering. Det påpekes videre at det vil være nødvendig med egnede støttearealer for en slik kompleks virksomhet. Dersom aktuelt forslag ønskes realisert må det skje en avklaring hva som legges i begrepet nødvendige og egnede støttearealer. Areal bør planlegges i nærhet til sengeposten som opprettes for hodeskade rehabiliteringen. Pasienter med behov for spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i en tidsavgrenset periode etter utskrivelse fra sykehus mottar i dag i stor grad polikliniske behandlings-, pasientopplærings- og kom-i-gang tilbud. En spør derfor om det er formålstjenlig i denne sammenhengen å opprette nye tilbud som sykehuset ikke har i dag. 3 Overlegene ved Medisinsk avdeling: Som det ble påpekt på allmøtet ved Orkdal sykehus , er det en del feil i selve faktagrunnlaget for rapporten. Eksempelvis er sengepost B4 omtalt som en elektiv sengepost, overvåkningsavdelingen KOVA er ikke tatt med i beregningene, det påstås at alvorlig syke pasienter uansett behandles i Trondheim og at Orkdal sykehus ikke har noen portørtjeneste. 1

2 I diskusjonen som så langt har fulgt rapporten, har noen ytret mistanke om at konklusjonen - i det som skulle være en mulighetsanalyse av potensialet for å flytte akuttfunksjonen bort fra Orkdal sykehus - på mange måter var gitt på forhånd, og at tallgrunnlaget er sydd sammen for å passe til konklusjonen. De ovenfor nevnte punkter gir i hvert fall inntrykk av en lettvint og lite gjennomarbeidet rapport, og alle innvendinger som går på rent faktiske feil har så langt blitt avfeid med at det uansett ikke rokker ved konklusjonen. Den viktigste konklusjonen som trekkes i rapporten er at det vil være mulig å flytte akuttfunksjonen fra Orkdal sykehus og inn til Øya i Trondheim. Dette er i praksis en ren nedleggelse av Orkdal sykehus som lokalsykehus, noe som nok ikke er kommunisert særlig tydelig til de det angår, primært politikerne i de berørte kommunene. *I rapporten skisseres en mulighet til å opprette senger i første etasje i AHL-bygget, for å erstatte de sengene som da vil forsvinne fra Orkdal. Det man tydeligvis ikke har tenkt på her, er at organiseringen er helt annerledes i Trondheim enn i Orkdal; i Trondheim er pasientene fordelt på subspesialiserte klinikker, og de 48 sengene pluss overvåkningssenger som da skal flyttes fra Orkdal må i praksis fordeles jevnt på de forskjellige klinikkene i Trondheim, slik at alle klinikkene øker sitt sengetall med en viss prosent. Dette er neppe mulig med den bygningsmassen man har i dag. *Deloitte hevder at man, med en gjennomsnittlig liggetid på ca. 3.5 døgn, bør kunne håndtere de fleste av disse pasientene på en observasjonsenhet (som skal kunne ha pasienter opptil tre døgn). Denne påstanden demonstrerer tydelig en manglende forståelse for hva en medisinsk avdeling er, hva slags pasienter som befinner seg der og hvordan avdelingen drives. Våre pasienter er ikke så ulike de pasientene som allerede befinner seg i Trondheim, og veldig mange av dem egner seg slett ikke for innleggelse i noen observasjonspost. *De forskjellige faggruppene på et sykehus er ikke uavhengige av hverandre. Det som skisseres i rapporten er et elektivt sykehus i Orkdal med mye elektiv kirurgi (mer enn i dag?), men altså ingen medisinsk ø-hjelpsaktivitet. Vi har pr. i dag daglige henvendelser fra kirurgene og ortopedene om «tilsyn» på deres pasienter, for å vurdere kardiell status og bilyder før operasjon, optimalisere medisinsk behandling perioperativt, gi råd om antikoagulasjon og antibiotikavalg osv. Hvordan skal dette håndteres hvis den medisinske akuttfunksjonen (og med det indremedisinske leger) ikke lenger skal virke på Orkdal? * Det finnes belegg for å hevde at Orkdal sykehus i dag drives på en effektiv måte. En sammenligning med andre lokalsykehus i regionen vil vise at vi håndterer et relativt stort oppland (93000 ikke som det antydes i rapporten fra Deloitte) med relativt få senger (48 senger pluss 3-5 overvåkningssenger). Kristiansund sykehus har et nedslagsfelt på 45000, og betjener dette med 30 senger + 4 overvåkningssenger på sin medisinske avdeling. Molde sykehus betjener innbyggere med 42 senger, og Namsos sykehus betjener ca innbyggere med 40 senger. Den viktigste konklusjonen som trekkes i rapporten er at det vil være mulig å flytte akuttfunksjonen fra Orkdal sykehus og inn til Øya i Trondheim. Dette er i praksis en ren nedleggelse av Orkdal sykehus som lokalsykehus, noe som nok ikke er kommunisert særlig tydelig til de det angår, primært politikerne i de berørte kommunene. 2

3 4 Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering: Klinikken har ingen kommentarer til de tall som nå fremkommer i denne studien. Når det gjelder aktiviteten knyttet til heldøgnsposten, så er det vesentlig å være klar over at man snakker om pasienter med alvorlige skader som trenger lange opphold i et kompetent rehabiliterings-miljø. Når det så gjelder forhold som ikke er nevnt i rapporten og som en ny flytting vil influere på, så vil dette omfatte konsekvenser for fagmiljøet spesielt, for vår medisinske spesialitet generelt (dvs spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering), for forskning, konsekvenser knyttet til utdannelsen av spesialister i faget, til undervisning av medisinstudenter, personalmessige forhold, risiko for tap av kompetanse osv. Klinikken vil presisere i tillegg til kognitiv dysfunksjon har pasientene også i et visst omfang fysiske og språklige problemer som krever involvering av mange faggrupper. Disse pasientene har ofte behov for flere måneders opphold. Vi har i dag 14 senger for tidlig rehabilitering og har en høy beleggsprosent. (ref. side 8 i rapporten) Når det gjelder tallet «3 senger» som omtales som behov i en 3-døgnspost, så er det ikke mulig å se at det behandlingstilbudet kan opprettholdes med dette sengetallet. Denne posten har for øvrig stengt i helger/ferier/høytider og jeg undrer på om dette vil kunne ha konsekvenser for det nevnte tallet. Klinikken forventer at fagmiljøet involveres tungt i neste fase. 5 Brukergruppen ved Klinikk for Fysikalsk medisin og rehabilitering Åpen for en mulighetsstudie i utgangspunktet. Men hvilke muligheter kan man se på? Alternativ I: Dagens struktur og lokalisering består slik den er på Lian. Fagmiljøet ved avdeling for ervervet hjerneskade, Lian, oppleves fra brukerperspektiv som et meget godt tilbud. Uteområde en viktig bit av rehabiliteringsprosessen. Avdelingen er unik for hodeskaderehabiliteringen. Viktig arbeid med LMK. Godt med plass inne og ute, god adkomst og gode parkeringsmuligheter for HC-plasser. Miljø og atmosfære oppleves som en vesentlig/viktig del av behandlingen. Alternativ II: Dersom endring er Øya det beste alternativet for denne avdelingen. Fagmiljøet ved avdeling for ervervet hjerneskade, Lian, oppleves fra brukerperspektiv som et meget godt tilbud. Uteområde en viktig bit av rehabiliteringsprosessen. Avdelingen er unik for hodeskaderehabiliteringen. Viktig arbeid med LMK. Godt med plass inne og ute, god adkomst og gode parkeringsmuligheter for HC-plasser. Miljø og atmosfære oppleves som en vesentlig/viktig del av behandlingen. Alternativ III: Flytting av lokalisasjon til Orkdal. Ut ifra argumentasjon for hva pasienter og pårørende trenger ved hodeskaderehabilitering, ser ikke brukergruppen det som hensiktsmessig å flytte denne driften til Orkdal. 3

4 6 Avdeling for ervervet hjerneskade Våre pasienter er unge personer (fra år)med store fysiske og kognitive skader fra hele helse Midt-Norge. De forventer tjenester som er helt på høyde med andre universitetssykehus. Lignende tilbud gis kun ved Ullevål, Sunnaas, Haukeland, UNN, Sykehuset Sørlandet og Ålesund. Presisering side 8: I tillegg til kognitiv dysfunksjon har pasientene også i et visst omfang fysiske og språklige problemer som krever involvering av mange faggrupper. Disse pasientene har ofte behov for flere måneders opphold. Vi har i dag 14 senger for tidlig rehabilitering og har en høy beleggsprosent. Vi ser også en tendens til at fritt sykehusvalg har medført økt søknadsmengde til avdelingen. Søkermengden er større enn vår kapasitet. 5-døgnsposten er stipulert til 3 senger. Ved et slikt sengetall vil vi ikke kunne drive våre gruppetilbud basert på ukesopphold. 7 Øfsti Hilde - ØNH sengepost En reaksjon på forslaget om å selge pasienthotellet: Det er mange pasienter som bruker hotellet under strålebehandling. Ønsker heller å knytte hotellet nærmere til sengepost, og ha mulighet for å gi sykepleie også der. Behovet øker. 8 Avdeling for geriatri Norsk geriatri i 2015 er et fagområde innenfor medisin er det en spesialitet under indremedisin der all spesialisering i indremedisin som grunnfag skjer innenfor akuttmedisinske avdelinger. Det samme gjelder ved spesialisering av LIS-kandidater i geriatri som alle uten unntak går i felles akuttvakter ved indremedisinske avdelinger. Av geriatriske pasienter som innlegges trenger % øyeblikkelig hjelp. Pasientene er dessuten preget av mange samtidige kroniske sykdommer, og minst en eller flere akutte tilstander. Vanligvis er de skrøpelige og preget av ulike former funksjonssvikt både i forhold bevegelse og kognitive funksjoner. Ikke sjelden har de akutte forvirringstilstander utløst av akutt-sykdommen. Og det gjelder ikke bare medisinske pasienter. Bortimot 50 % av hoftebruddpasientene har såkalt delirium; vi finner tilsvarende for en stor andel akutt-kirurgiske pasienter. Ovenstående betyr at geriatriske pasienter i 2015 må være noe helt annet enn det som rapporten ser for seg skal flyttes til Orkdal når all annen øyeblikkelig hjelp-funksjon skal flyttes til Øya. Moderne geriatri er akuttmedisin, gjerne med uavklarte og diffuse tilstander, ikke sjelden blandet med alvorlig generell funksjonssvikt. Vi har dessuten ofte behov for akuttmedisinsk assistanse fra en rekke medisinske spesialiteter (hjertemedisin, gastromedisin, ortopedi og bløtdelskirurgi/ nevrokirurgi). Forslaget om å opprette en geriatrisk enhet ved Orkdal sykehus når resten av akuttmedisinen flytter, blir derfor meningsløst. Dessuten er geriatrien ved St. Olavs Hospital ikke på noe tidspunkt blitt konsultert om forslaget slik det foreligger her. Betraktningene omkring geriatriske pasienter og geriatri som medisinsk fag som skinner igjennom i denne rapporten passer best med svensk Långvårdsmedisin for over 25 år siden, og som er forlatt. De er ikke tilpasset 2015 og de årene som ligger foran oss. Akutt-tilbudet i geriatri bør derfor ekspandere, gjerne i Akutt Hjerte Lunge, eller i 6. etg. i Nevrosenteret. 4

5 9 Psykisk Helsevern / BUP - LIAN påpeker at det i 2009 ble utredet to alternative organiseringsmuligheter for BUP. Enten som i dag eller at BUP samorganiseres med Barne og ungdomsklinikken (BUK). Prosessen konkluderte med fortsatt organisering sammen med Psykisk helsevern for voksne. BUP påpeker at det fortsatt er en feil i tabell 2 (side ) som beskriver gjennomsnittlig liggetid. Riktig beskrivelse av sengebehov fremover skal være; 6 senger ved Akuttenheten, 8 senger ved Utredning- og behandlingsenheten og 1 familieseng. BUP minner om at det er startet et arbeid, kalt forstudien til Psykiatrisenter på Øya. Det har avholdt flere møter for å beskrive hvilke areal som trengs i det nye senteret i forhold til døgnvirksomhet og familiebehandling, med tilhørende skolevirksomhet. 10 Akuttenheten og Utredning/behandlingsenheten ved BUP Lian: Vi har innlagte ungdommer i våre sengeavdelinger, den viktigste behandlingen de får er miljøterapi. Å skulle gi hensiktsmessig miljøterapi til denne gruppen krever egnede fysiske lokaler både innomhus og ute. Miljøterapi innenfor psykisk helse kan overhode ikke sammenlignes med behandling i somatikken. Her er det ungdommer som trenger et trygt tilrettelagt miljø for å fremme hensiktsmessig utvikling og vekst. I dette arbeidet bruker vi blant annet hobbyrom, aktivitetsrom, vi trenger godt egnede lokaler som gir rom for individuell tilpasning. Vi har blant annet fast tilbud om kreativ gruppe for enkelte pasienter. I tillegg har våre innlagte pasienter krav på å få undervisning mens de er innlagt, vi har en egen skoleavdeling, her er det også behov for store nok arealer til å ivareta de forskjellige behov for tilpasset opplæring. Flere av våre innlagte ungdommer har lenger opphold her, og skoletilbudet utgjør en viktig del av behandlingen. Vår skole kan i dag tilby en variert og tilpasset opplæring, de har et godt egnet lokale og de har i tillegg tilgang til et mangfoldig tilbud i nærmiljøet som de benytter mye av sitt tilbud. For Akuttenheten er det viktig å påpeke at vi er underlagt Forskrift om etablering gjennomføring av psykisk helsevern. Det er viktig å påpeke vårt behov for en egen skjermet enhet, vi har pasienter som har behov for å skjermes og vi har behov for at andre innlagt blir skjermet fra enkelte pasientgrupper, dette krever tilpasset areal. Vi har også pasienter som kommer til vår avdeling ledsaget av politi av og til med håndjern, flere ganger siste år har vi hatt politi inn i avdelingen for å kunne få kontroll over utagerende situasjoner, noen ganger kan dette løse seg raskt andre ganger har politiet vært tilstede i flere timer inne på skjermet enhet. En akuttenhet vil i perioder ha utagerende pasienter og pasienter som lager støy, i svært sjeldne tilfeller er det behov for bruk av reimseng. En stor del av vår pasientgruppe er innlagt pga suicidalfare, dette kan viser seg både i adferd eller tanker. Det arealet disse pasientene skal være i krever at det fysiske miljøet er tilrettelagt, dette både ift hva pasienten kan ha tilgang til, utformingen av selve rommet, låst avdeling osv. Alt dette krever spesielt tilrettelagte lokaliteter. 5

6 Slik vi kjenner til lokalitetene på Øya pr i dag, finner vi det ikke forsvarlig å skulle flytte vår virksomhet inn i eksisterende lokalene. Vi håper disse innspillene blir tatt med i vurderingen, og er åpen for at vi blir kontaktet om utfyllende opplysninger eller om det ønskelig å få se på hvordan våre lokaler er utformet og hvordan vi i dag bruker vår arealer. 11 Kreftklinikken: For Seksjons Lindrende Behandling ved Kreftklinikken er ca 70 % av pasientene som blir innlagt øyeblikkelig hjelp pasienter. Dette betyr at en palliativ enhet i Orkdal vil kreve at en kan ta i mot pasienter som øyeblikkelig hjelp -innleggelse. Alternativet; å sende palliative pasienter fra Orkdalsregionen til Øya for innskriving og noen timers opphold før overføring til Orkdal fremstår som meningsløst og uverdig. Ved en prosess rundt eventuell økning av kreft tilbudet i Orkdal må dette vurderes i en sammenheng med hvordan er den onkologiske tjenesten organiseres på hele St Olav? Hvilke avdelinger er involvert i kjemoterapi og skal det fortsatt være slik? 12 Verneombud ved Klinikk for ortopedi, Revmatologi og Hudsykdommer Slik det her beskrives, flyttes pasientkonsultasjoner(se beskrivelse av drift, side 2), inn i et areal, samlokalisert med akuttmottaket. Det er et ufravikelig faktum at en slik pasientmengde, vanskelig kan plasseres i akuttmottakets/observasjonspostens arealer. Ser man på hvordan flytting av driften ved Haukåsen er utredet, samt gjennomgangen av annet tallmateriale i studiet, er det nærliggende å tro at studiets forslag om å flytte skade og traumepoliklinikken ned i observasjonspostens arealer, ikke er vurdert utfra en reel forståelse av driften eller driftens omfang. Uten et reelt forslag til alternativ plassering av Skade og Traumepoliklinikken, kan ikke en lokalisering av ny observasjonspost i 1 etg. Anses som gjennomførbar. Anbefaling: Utrede en utvidelse av det polikliniske tilbudet i AHL 1 etg. 13 Seksjon for helsefag og utdanning: Så langt kan ikke Seksjon for helsefag og utdanning se at sykehusets omfattende utdanningsoppgaver er tatt med i vurderingene. Det er også vanskelig å se om de mulige endringene i sum vil kunne føre til større eller mindre utdanningsaktivitet, med god kvalitet og relevans. Per i dag benyttes både Lian, Haukåsen og Orkdal til praksisstudier. I planleggingen av nytt sykehus skulle styrkingen av sammenhengen mellom pasientbehandling, utdanning og forskning bidra til å realisere ideen om et integrert universitetssykehus. Utdanningsaktiviteten skulle bl.a. ivaretas på «store» enerom i sengeområdene og i tilknytning til egne studentarealer ved poliklinikkene. Studenter er vår viktigste rekrutteringskilde. Som ferdigutdannet søker man seg gjerne tilbake til det praksisstedet man trivdes og fungerte best. Etter flere års drift av nytt sykehus, erfarer vi at sykehuset verken har tilstrekkelig areal eller tilstrekkelige relevante læresituasjoner til de utdanningsoppgavene vi er pålagt. Dette gjelder særlig innenfor kirurgiske fagområder. I tillegg til undervisning av 720 medisinstudenter, 6

7 tilrettelegger sykehuset for praksisopphold for høgskolestudenter per år, de fleste med en varighet på 8 10 uker (sykepleie). Oppsummert: Helsefaglig utdanning er en lovpålagt oppgave som i stor grad skjer i pasientarealene, og i direkte pasientkontakt. Det er høye krav til både kvalitet og relevans på læresituasjoner og veiledning. Studenttallet forventes å øke, og allerede i dag har vi utfordringer knyttet til både areal, kvalitet og relevans for flere studentgrupper. Det er viktig at det tas høyde for et høyt studenttall og mange studentgrupper med ulike behov i den videre behandlingen av mulighetsstudien. Utdanningsoppgaven bør risiko vurderes ved endring av bruk av pasientarealer. 14 Klinikk for bildediagnostikk I videre arbeid og planlegging av nye mottaksfunksjoner ber vi om at klinikken involveres tidlig. Mange ønsker raskere tilgang til våre tjenester og vårt personell får ofte en «umulig» prioriteringsutfordring. Sentrale modaliteter som CT, MR og Ultralyd har med dagens kapasitet lange ventelister samt i en de tilfeller problemer med å ta øyeblikkelig hjelp innen ønsket tidsfrist. 15 Klinikk for ortopedi, revmatologi og hud: Vedr. punkt 5: Bruk av arealer i Akuttsenteret: Etter en gjennomgang av pasientmengden på natt ble det besluttet at Skadepoliklinikken skulle holde stengt på natt fra og med Gjennomsnitt antall ortopediske pasienter pr natt var 0.7, og det var derfor ikke økonomisk forsvarlig å bemanne på natt. Skade/Traumepoliklinikken behandler ca pasienter pr år; Skadepoliklinikken har ca pasienter, hvorav halvparten er øyeblikkelig hjelp og de resterende er kontroller Traumepoliklinikken behandler ca 5000 pasienter Skadepoliklinikken har en fast overlege i ortopedi og en seksjonsoverlege som er plassert 50 % på Skap og 50 % på traume, hånd. I tillegg er det 1 LiS-lege på Skaden. LiS-leger ved Skaden har ansettelser som sjelden går lengre enn ett år på grunn av at skadepoliklinisk praksis ikke er tellende som spesialitet over 6 mnd. Traumepoliklinikken har en overlege og en LiS-lege til stede hver dag i planlagt drift. Konklusjon Ortopedisk Skadepoliklinikk og traumepoliklinikk er en av sykehusets store poliklinikker. I dagens situasjon er hovedutfordringen at det er for få behandlingsrom tilgjengelig på dagtid, og dette medfører dårlig samlet ressursutnyttelse og unødvendige ventetider for pasientene. Når legevakten flytter er det opplagt mulighet for å få en mer riktig romkapasitet. I forhold til mulighetsstudien hvor det foreslås å samlokalisere Skadepoliklinikken med Akuttmottaket må det gjøres nøyere analyse av konsekvensene, det er langt fra opplagt at dette er den beste løsningen for sykehuset. 7