Transkript

1 1718 'HWPHGLVLQVNHIDNXOWHW 1RUJHVWHNQLVNQDWXUYLWHQVNDSHOLJH XQLYHUVLWHW )6$ 1RWDW Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Kopi til: Gjelder: Saksbehandler: )UDPWLGLJIDNXOWHWVRJLQVWLWXWWVWUXNWXUSn17188WWDOHOVHIUD'HWPHGLVLQVNH IDNXOWHW Ann Elisabeth W. Aune Dato: Signatur: Arkiv: LOUnGLQJ Fakultetsstyret slutter seg til uttalelsen om framtidig fakultets- og instituttstruktur på NTNU i notat av %DNJUXQQ Kollegiet vedtok i møte (K-sak 199/00) å etablere: (WSURVMHNWPHGIRUPnOnYXUGHUHIDNXOWHWVRJLQVWLWXWWVWUXNWXUHQYHG1718 3URVMHNWHWVPnOHUnXWUHGHRPDOWHUQDWLYHUWLOGDJHQVRUJDQLVDVMRQVVWUXNWXUSnIDNXOWHWVRJ LQVWLWXWWQLYnNDQVHWWHXQLYHUVLWHWHWEHGUHLVWDQGWLOnP WHXWIRUGULQJHQHGHWVWnURYHUIRUGHW NRPPHQGHWLnUHW$QVYDURJDUEHLGVSURVHVVHUNQ\WWHWWLOGHYLNWLJVWHVW\ULQJVOHGHOVHVRJ DGPLQLVWUDWLYHRSSJDYHULRUJDQLVDVMRQHQLHQHYHQWXHOOQ\VWUXNWXUVNDOEHVNULYHV $OWHUQDWLYHRUJDQLVDVMRQVVWUXNWXUHUVNDOUDQJHUHVXWIUDGHUHVHYQHWLOnIUHPPH QVNHGHHJHQVNDSHU YHGRUJDQLVDVMRQHQJMHQQRPDWIRUEHGULQJVYLUNQLQJHQHEHVNULYHVNYDOLWDWLYWRJGHUGHWHUPXOLJ RJVnNYDQWLWDWLYW 3URVMHNWHWVNDOYXUGHUHRUJDQLVDVMRQVHQGULQJHQHVYLUNQLQJSnXQLYHUVLWHWHWVPnORJVWUDWHJLHUIRU XWGDQQLQJIRUVNQLQJRJIRUPLGOLQJ 3URVMHNWHWJMHQQRPI UHVLKHQKROGWLOWLGVSODQJMHQJLWWLVDNHQ8QLYHUVLWHWVGLUHNW UHQJMHQQRPI UHU SURVMHNWHWPHG'HNDQJUXSSHQVRPVW\ULQJVJUXSSH Begrunnelsen for igangsettingen av prosjektet er dels å finne i Underdalutvalgets innstilling og henstilling fra KUF om vurdering av NTNUs organisasjonsstruktur, og dels i Mjøsutvalgets vurderinger om styring, ledelse og organisering. Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 6 Medisinsk teknisk forskningssenter Olav Kyrres g. 3 Telefaks N-7489 Trondheim Medisinsk teknisk forskningssenter

2 En har funnet det riktig å dele prosjektet i to faser. Den foreliggende utredningen konsentrerer seg om de overordnede løsninger på fakultetsnivå. Dette innebærer at den beskriver bare hovedalternativene styringsgruppen har samlet seg om sammen med en relativt generell argumentasjon og begrunnelse. Disse har selvsagt også konsekvenser for instituttene, men løsningene på grunnivået beskrives ikke i detalj i denne omgang. Bakgrunnen for dette valget er ønsket om at de framtidige fakultetene og de enkelte instituttene som knyttes til disse, skal gis mulighet for stor innflytelse på hvordan det enkelte fakultet skal organisere sin virksomhet, dvs i fase to. Utredningen presenterer imidlertid noen hovedtanker for hvordan denne fasen kan gjennomføres. 'HIRUHVOnWWHIDNXOWHWVPRGHOOHQH $)XVMRQVPRGHOOHQ IDNXOWHWVPRGHOOHQ IDNXOWHWVPRGHOOHQ,GHQWLVNHIDNXOWHWLGHWRO VQLQJHQH 1. Det medisinske fakultet 2. Historisk-filosofisk fakultet 3. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse + Program for lærerutdanning 4. Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst + Fakultet for bygg og miljøteknikk 8OLNHIDNXOWHWLGHWRO VQLQJHQH 5. Fakultet for elektronikk og 5. Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon + Fakultet for marin telekommunikasjon teknikk + Fakultet for maskinteknikk + Fakultet for geofag og petroleumsteknologi 6. Fakultet for kjemi og biologi + Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk + Vitenskapsmuseet 6. Fakultet for marin teknikk + Fakultet for maskinteknikk 7. Fakultet for kjemi og biologi + Fakultet for geofag og petroleumsteknologi + Vitenskapsmuséet 8. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Side 2 av 6

3 %5HRUJDQLVHULQJVPRGHOOHQ $OWHUQDWLY $OWHUQDWLY,GHQWLVNHIDNXOWHWLGHWRO VQLQJHQH 1. 1.Fakultet for medisin og helse (Basis i Det medisinske fakultet og deler av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 2. Fakultet for kultur og språk (evt. Fakultet for humaniora) (Basis i Historisk filosofisk fakultet, Deler av Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst og deler av Vitenskapsmuséet) 3. Fakultet for samfunnsvitenskap, teknologiledelse og læring (Basis i Fakultet for samfunnsvitenskap og teknoligiledelse og Program for lærerutdanning) 4. Fakultet for arkitektur og infrastruktur (built environment) (Basis i Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst og Fakultet for bygg og miljøteknikk) 8OLNHIDNXOWHWLGHWRO VQLQJHQH 5. Fakultet for produktutvikling og produksjon 5. Fakultet for maskinteknikk og marin teknikk (Basis i Fakultet for marin teknikk, Fakultet (Basis i dagens to fakultet på samme for maskinteknikk og Fakultet for geofag og fagområder) petroleums-teknologi) 6. Fakultet for elektro og data (Basis i Fakultet 6. Fakultet for IKT (Basis i Fakultet for for elektro og telekommunika-sjon samt IDI elektroteknikk og telekommunikasjon og fra FIM) Institutt for datateknikk og 8. Fakultet for kjemi, biologi, fysikk, informasjonsvitenskap og eventuelt matematikk, geofag og petroleumsteknologi matematikk fra Fakultet for fysikk, og Vitenskapsmuseet (Basis i fagmiljøer med informatikk og matematikk, samt miljøer der samme betegnelse) IKT ses i relasjon til individ, læring og organisasjon) 7. Fakultet for naturvitenskap (Basis i Fakultet for kjemi og biologi, Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk og deler av Vitenskapsmuseet) De delene av SVT fakultetet som foreslås lagt inn i et Fakultet for medisin og helse er Psykologisk institutt, Institutt for sosialt arbeid inkludert hovedfag helsefag og Program for idrettsvitenskap. Det medisinske fakultet har mottatt høringssuttalelser fra følgende institutter. ƒ Institutt for abdominale fag (IAF), datert ƒ Psykiatrisk institutt, datert ƒ Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri (RBUP), datert ƒ Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk (IFBT), datert ƒ Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi (IKM), datert ƒ Institutt for samfunnsmedisinske fag (ISM), datert ƒ Institutt for laboratoriemedisin (ILM), datert ƒ Institutt for anestesi og bildediagnostikk (IAB), datert ƒ Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri (RBUP), datert Disse vil bli lagt ved sakspapirene ved den videre behandling. Side 3 av 6

4 )DNXOWHWHWVNRPPHQWDUHU 1718VRUJDQLVHULQJ NTNU er i dag et profilert breddeuniversitet med mange fakultet av ulik størrelse og ulik homogenitet. Profileringen kommer blant annet til uttrykk gjennom vedtatte tematiske satsninger som innebærer aktivitet på tvers av den etablerte institutt- og fakultetsstruktur. Selv om ikke Det medisinske fakultet er direkte involvert i forvaltningen av sivilingeniørgraden, har vi merket oss at dagens organisering ikke er optimal for forvaltningen av denne graden. DMF støtter derfor de forslag som kan styrke samkjøringen av siv.ing.-studiene og som kan lette forvaltningen av graden, selv om fakultetet ikke finner det riktig å ta entydig standpunkt til spesielle løsningsforslag som f. eks. 6FKRRORI(QJLQHHULQJ. Det er imidlertid ikke ønskelig at siv.ing. graden i prinsippet forvaltes av NTNUs styre. Det medisinske fakultet er opptatt av at organiseringen i universitet i så stor grad som mulig favoriserer tverrfaglige aktiviteter, uavhengig av hvordan fakultetsgrensene legges. 'HWPHGLVLQVNHIDNXOWHWL1718 Det medisinske fakultet har med dagens organisering en tydelig profil med profesjonsstudiet i medisin som den altoverveiende utdanningsaktiviteten. I tillegg driver fakultetet doktorgradsutdanning til graden dr.med. og forvalter i tillegg graden dr.philos. Organiseringen av doktorgradsutdanningen ved NTNU som helhet fungerer uhensiktsmessig med tanke på fagintegrasjon og tverrfaglig samarbeid på den ene side og et rigid doktorgradssystem på den andre. Fakultetet vil påpeke at det må legges til rette for at kandidater kan utføre sitt forskningsarbeid og disputere for doktorgrad i ett og samme fagmiljø, isteden for å være "leilendinger" ved flere fakultet. En felles norsk doktorgrad vil kunne løse denne problematikken. DMF driver i tillegg undervisningsaktivitet innenfor en del emner av mindre omfang, f.eks. Medisin for ikke-medisinere og Ultralyd for jordmødre. Undervisningsmessig er fakultetet samlet sett homogent med dagens organisering. Med en femdobling av studenttallet i løpet av 10 år og med bygging av ny universitetsklinikk, er fakultetet samtidig under ekspansjon. Dette stiller store krav til omstilling og fleksibilitet i fakultetets stab. Mens de øvrige medisinske fakulteter i landet har flere studieprogrammer i tillegg til medisinstudiet, har DMF ved NTNU en smal profil. I Oslo tilbys både grunnstudier i medisin og i ernæring, samt videreutdanning innen sykepleievitenskap, helsefag, helseadministrasjon og internasjonal helse, i tillegg til doktorgradsprogram for dr.med., dr.scient. og dr.san. I Bergen tilbys hovedfag og mastergrad innen helsefag, samt grunnfag sykepleievitenskap i tillegg til doktorgradsutdanningene. Tromsø tilbyr medisin grunnfag, hovedfag helsefag, farmasi og folkehelsevitenskap, samt doktorgradsutdanning. DMF er preget av utstrakt tverrfaglig samarbeid med øvrige fagmiljø ved NTNU og eksterne partnere. Dette gjelder både gjennom satsningen innenfor medisinsk teknologi, gjennom utviklingen av landets mest integrerte universitetsklinikk og i det nære forholdet til SINTEF Unimed. Også forskningen knyttet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og praksistjeneste for medisinstudenter i hele helseregionen fremmer brede samarbeidsarenaer i Midt-Norge. Fakultetet har med andre ord mange interne og eksterne aktører å forholde seg til. I sin strategi har fakultetet staket ut hovedretningen i utviklingen framover. Et sentralt moment i strategien er enda større satsning på tverrfaglig forskning. Dette gjelder innenfor medisinsk teknologi, Side 4 av 6

5 inkludert spissområdet medisinsk bioteknologi, og innenfor epidemiologi gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), der også biobank-forskning er inkludert. 9XUGHULQJDYIRUHOLJJHQGHIRUVODJ Fra NTNU foreligger to ulike forslag til fakultetsorganisering for medisin: 1. Det medisinske fakultet - uendret 2. Fakultet for medisin og helse Det første forslaget innebærer at dagens homogenitet opprettholdes og at en integrasjon mot helsevesenet videreutvikles i sin nåværende form. Fakultetet vil imidlertid på sikt kunne være sårbart for endringer i etterspørselen av leger og i tillegg få mindre faglig bredde enn ved alternativet. Ved en utvikling i retning av færre og større fakulteter i NTNU for øvrig, vil DMF relativt sett bli mindre enn i dagens systempå en andre siden er fakultetet fortsatt under ekspansjon, blant annet gjennom en vedtatt økning i studenttallet, oppstart av en forskerlinje, etablering av et eventuelt tilleggskurs for utenlandsmedisinere og en sterkere videreutvikling i spesialistutdanningen av leger. Dessuten er det ikke noe som sikkert tyder på at etterspørselen av leger vil avta med det aller første. Forslag nummer to innebærer i vår tolkning, en sammenslåing av DMF, Psykologisk institutt, Program for idrettsvitenskap (PIV), Hovedfag helsefag (HHF) og Institutt for sosialt arbeid (ISA). ISA driver fortrinnsvis forskning innen sosialtjeneste med en samfunnsvitenskapelig forankring. Instituttets fagprofil vurderes som svært forskjellig fra den helsetjenesteforskning som drives ved DMF. Synergieffekter for partene synes små. Fakultetet anbefaler derfor ikke å innbefatte ISA i et Fakultet for medisin og helse. Mye taler for et nært samarbeid mellom HHF og miljøer ved dagens DMF. Det pågår et arbeid for å etablere et felles mastergradsstudium i klinisk helsevitenskap, som bør bygge på elementer fra både DMF og HHF. Det er imidlertid ikke nødvendig å flytte stillinger fra HHF til et Fakultet for medisin og helse for å lykkes med et slikt felles studieprogram. Studentene bør "kategoriseres" ved det fakultetet hvor de gjennomfører hoveddelene av sitt studieprogram/hovedoppgave. Det kan være en ulempe å opprettholde HHF i SVT fakultetet dersom flertallet av studentene vil velge studiekombinasjoner som i hovedsak knytter dem til DMF, men det er vanskelig å forutsi, og den motsatte situasjonen kan også oppstå. Fagprofilen ved PIV går i to ulike retninger: en samfunnsvitenskapelig og en naturvitenskapelig retning. Det er den naturvitenskapelige delen som har størst potensiale for samarbeid i et Fakultet for medisin og helse. De tilsatte ved denne delen av PIV har forskningsinteresser innenfor fysiologi og biomekanikk som er sammenfallende med forskere ved DMF. En samorganisering vil kunne innebære at studieprogrammet videreføres som et multifakultært studieprogram, og at det har store utviklingsmuligheter innen teknologi og medisin. Allerede i dag er det en viss grad av samlokalisering og i hvert fall betydelig grad av samarbeid, mellom institutter i DMF og PIV. Fagprofilen ved Psykologisk institutt går også i to ulike retninger: en samfunnsvitenskapelig og en mere klinisk orientert retning. Psykologisk institutt og DMF har mange felles kontaktflater der synergien mellom fagene vil kunne forsterkes og videreutvikles. Dette gjelder både forsknings- og undervisningsmessige aktiviteter. For Det medisinske fakultet kan flere argumenter tale for at profesjonsstudiet i psykologi bør organiseres innen samme fakultet som profesjonsstudiet i medisin. Mye undervisning bør kunne samkjøres og i det minste dra nytte av felles lærekrefter. Dette er det Side 5 av 6

6 allerede i dag behov for, men ordningene er ikke robuste nok til å ivareta dette på en forutsigbar og trygg måte. (Samarbeidet mellom leger og psykologer kan utvilsomt bli bedre også i yrkesutøvelsen, noe en mer tydelig felles plattform gjennom studiet kan medvirke til.) Forskningsmessig et det store felles områder av interesse, både innen nevrovitenskap (jfr. etableringen av felles forskningsgruppe i MTFS), innen klinisk forskning og innen samfunnsmedisin/-psykologi. Ulempene ved organisering i felles fakultet kan være at profesjonsstudiene vil konkurrere med hverandre. Fra enkelte av DMFs institutter foreligger det forslag om å organisere et fakultet for medisin og bioteknologi. En slik modell vil bygge opp under NTNUs strategiske satsning innen medisinsk teknologi, og kan understøtte eksisterende synergier. Det er imidlertid også et faktum at bioteknologisk/molekylærbiologisk forskning er fundamental for andre biologiske områder i tillegg til medisinsk forskning ved NTNU og at en sentralisering av kompetansen til et fakultet vil være uhensiktsmessig. Det bør også anføres at den nylig avsluttede biologievalueringen ved NTNU konkluderer med at dette fagområdet totalt sett er for svakt ved NTNU og at en tverrfakultær satsning bør vurderes. Et fjerde alternativ vil være et fakultet som inkluderer medisin, psykologi og bioteknologi. Dette vil i kunne ivareta forskningsmiljøer både innen bioteknologi og nevrovitenskap. I tillegg kunne bioinformatikk og biofysikk vurderes lagt inn i et slikt stort fakultet. Forskningen som i dag foregår ved NTNU og andre tunge institusjoner vil utvikle seg ytterligere i retning av funksjonell genomforskning, der både bioteknologi og bioinformatikk vil bli langt tydeligere knyttet opp til klinisk medisinsk forskning. Innvendingene mot en slik konstruksjon vil imidlertid være de samme som ovenfor. RQNOXVMRQ Totalt sett anbefaler fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet at fakultetet opprettholdes med de fagområder som inngår i dag, med unntak av at en mindre del av SVT fakultetet (fysiologidelen av Program for idrettsvitenskap) organiseres i DMF. Fakultetsstyret vurderer ulempene ved samorganisering innen fakultet for medisin og helse til å være større enn fordelene, både for DMF, for de andre enhetene og for NTNU som helhet. En eventuell utvidelse av fakultetet må ta utgangspunkt i fakultetets strategiplan og ta sikte på å styrke fagområdene i denne. Det er imidlertid en utfordring stadig å utvikle bedre prosedyrer for å fremme tverrfaglighet innen utdanningsprogram og forskning, både internt i NTNU og mellom universitetet og andre institusjoner. Side 6 av 6