Saksbehandlingsmål sprengt med nær 100 pst.

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 10/2011 Fredag 11. mars 1. Saksbehandlingsmål sprengt med nær 100 pst. 2. Kuttet skadelig miljøpåvirkning med 40 pst. 3. Europa langt unna politiske mål for e-handel 4. Rådgivning, høringssvar og gebyr 5. Kunne ikke bruke samme kriterium to steder 6. KOFA-vakling i avlysningssaker 7. Auka tevlingsutsetjing i Sverige; mest i Stockholm 8. Balanse mellom pengestøtte og innkjøpsreglar Saksbehandlingsmål sprengt med nær 100 pst. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for klagesaker til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er nå om lag dobbelt så lang som det målet som ble satt for fire år siden. I fjor tok det et halvt år i gjennomsnitt å behandle klagene, og av Konkurransetilsynets 2010-årsmelding fremgår det at saksrestansene nesten er doblet fra 2009 til Det tvilsomt om sekretariatet klarer å arbeide ned saksrestansene med den økningen det hittil har vært i innkomne saker, heter det. Det fremgår av Konkurransetilsynets årsmelding for 2010 at tilsynet samarbeider med KOFA om å skape et felles fagmiljø for å møte de utfordringene som samfunnet står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet. Konkurransedirektøren ønsker i forbindelse med dette, heter det, å knytte virksomheten til KOFA tetter opp mot virksomheten i tilsynet. Direktøren for KOFA inngår i tilsynets ledergruppe, og således blir det hentet ut synergi og kunnskap på tvers av de to virksomhetsområdene. Blant annet blir virksomhetene i KOFA og tilsynet bedre koordinert, og den eksterne profileringen av den samlede virksomheten til tilsynet blir bedre styrket. I tillegg holder KOFA og tilsynet felles foredrag, fremgår det av årsmeldingen. Nesten 400 klager kom på KOFAs bord i fjor, og det er 38 prosent mer enn i Av de 396 innkomne klagesakene var 104 såkalte gebyrsaker. 276 saker ble behandlet i 2010, hvorav 55 gebyrsaker. Totalt ble det ilagt 14 overtredelsesgebyr i fjor. Det er dobbelt så mange som i Totalt har nemnda skrevet ut 25 overtredelseesgebyr siden klagenemnda fikk retten til å skrive ut gebyr 1. januar Gebyrsakene er ofte kompliserte, skriver Konkurransetilsynet i sin årsmelding, og det gjelder så vel faktum og juss, og antallet klagere som benytter advokater, er også steget. 1

2 Saksbehandlingstid Saksbehandlingstiden for saker som ikke var gebyrsaker, var 203 dager i 2010, det vil si 6,5 måneder. For mulige gebyrsaker var saksbehandlingstiden i fjor 6,5 dager. Daværende statsråd for innkjøpssaker, Heidi Grande Røys, sa i Stortinget for snart fire år siden at målet for KOFA skal være en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder, og at nemnda selv anså det som realistisk. Saksrestansen økte fra 129 ved inngangen til 2010 til 219 ved utgangen av året. KOFAs stab er nå øket til 12 saksbehandlere, inklusive leder, i tillegg til en sekretær i full stilling. - Selv om dette er en merkbar økning fra tidligere er det tvilsomt om sekretariatet klarer å arbeide ned saksrestansene med den økningen det hittil har vært i innkomne saker, konstaterer tilsynet. Kunnskap Konkurransetilsynet peker i sin 2010-beretning på at det store antallet innkomne saker som gjelder ulovlige direkteanskaffelser (gebyrsaker), viser at kunnskapen om at dette er et alvorlig regelbrudd som kan bli møtt med et gebyr, har økt de siste årene. Klagenemnda har ikke fullmakt til selv å etterforske saker der det er mistanke om at en oppdragsgiver har unnlatt å kunngjøre en anskaffelse. Dette innebærer at ikke alle ulovlige direkteanskaffelser kommer på KOFAs bord. I mangel av myndighet til å etterforske er klagenemnda avhengig av at leverandører, organisasjoner, politikere og andre klager anskaffelser som burde vært kunngjort, inn for KOFA. KOFA ser at det er et stort behov for kunnskap om hvorledes regelverket om offentlige anskaffelser er å forstå, og hvorledes det skal benyttes, og opplever stor etterspørsel etter veiledning. KOFA og Konkurransetilsynet samarbeider derfor om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlige anbudssamarbeid. Kuttet skadelig miljøpåvirkning med 40 pst. Ved å stille tøffe miljøkrav til kjøp av nye pc-er har Stockholms läns landsting lyktes i å redusere klimapåvirkningen med mer enn 40 prosent. Likeledes utfases flere helse- og miljøfarlige kjemikalier i en samlet størrelsesorden på om lag 8 tonn. Det viser en evaluering av denne anskaffelsen. Ved å bruke sin markedsmakt på denne måten fikk landstinget også testet hvor langt markedet akkurat nå kan strekke seg i miljøvennlig retning når det gjelder datamaskiner. Stockholms läns landsting gjennomførte i fjor en anskaffelse av pc-er, der det ble stilt tøffe miljøkrav. Poenget var å leve opp til landstingets (fylkeskommunens) miljøpolitiske program, deriblant ufasing av miljø- og helsefarlige kjemikalier. Landstinget har om lag pc-er, slik at effekten av kravene ville monne en god del. For å etterprøve effektene av kravene, har Miljökompassen AB gjennomført en undersøkelse av resultatet av anskaffelsen. For å redusere miljøpåvirkningen ble det stilt krav til energibruken, bruken av returplast og til vekten på produktene. Energikravene var delt i to en nedre terskel der alle tilbyderne måtte klare Energy Star-kravene (5.0) og dessuten en såkalt TCO (Total cost 2

3 of ownership) der energiforbrukskostnadene over tre år regnes inn sammen med innkjøpskostnaden. Blyfrie pc-er Når det gjelder farlige kjemikalier, ble det stilt krav til blyfrie pc-er. Den leverandøren som vant konkurransen, hadde slike. Likeledes er de anskaffede pc-ene kvikksølvfrie. Det var et skal -krav som alle leverandørene måtte greie. Leverandøren som vant konkurransen, kunne også tilby produkter frie for bromerte, klorerte og fluoriserte flammehindrende middel. Dette var et bør -krav i konkurransen. I sitt utfasingsprogram for helsefarlige kjemikalier har landstinget også et punkt om PVCprodukter med helse- og miljøfarlige mykgjørere. Slike fins i pc-er dels i kabler internt i maskinen, dels mellom pc-en og veggen. Egentlig tenkte man seg å stille dette som et skal -krav, men vurderte det for å være for tøft, slik at resultatet ble et bør -krav. Alle leverandørene klarte kravet til kabler internt i maskinen, og den leverandøren som vant, klarte også kravet til en eksterne kablingen. Stillegående Landstinget var også opptatt av stillegående datamaskiner, slik at de ansatte får et mer dempet ytremiljø. Også dette kravet greide den leverandøren som fikk kontrakten. Et annet krav var et skal -krav om å opplyse om visse miljømerker på de respektive pcene, slik at man ved avrop på rammeavtale lettere kunne velge de mest miljøtilpassede pc-ene. På den måten kan landstinget lettere styre mot en større andel miljømerkede produkter. Resultatet av anskaffelsen peker i retning av at Stockholms läns landsting dermed kan redusere sin miljøpåvirkning fra pc-bruk med mer enn 40 prosent, ifølge konklusjonen til Miljökompassen AB. Bly, kvikksølv, halogenbaserte flammevernsmiddel og PVC fases ut i sin helhet i alle de datamaskinene, og det betyr en reduksjon på kilo farlige kjemikalier. Hver pc inneholder i gjennomsnitt om lag 2 hg av disse stoffene, heter det. Europa langt unna politiske mål for e-handel Med gjennomsnittlig 3500 offentlige oppdragsgivere og leverandører knyttet til en eller annen elektronisk portal eller plattform i Europa, er tilgjengeligheten til offentlig e-handel heller avansert. Dette er langt fra de politiske målene fra Dette fremgår av en nylig offentliggjort EUundersøkelse, der det også heter at bare fem prosent av leverandørene på disse nettsidene kommer fra et annet land. I sammenlikningene i undersøkelsen plasserer Norge seg mellom delte førsteplasser og en 17. plass avhengig av målekriterium. Bare på èn måling er vi fremst i Norden. EU-kommisjonen har jevnlig de siste årene sjekket ut hvorledes utviklingen er i medlemslandene når det gjelder bruk av elektroniske løsninger i offentlige tjenester, blant disse e-handel i offentlige anskaffelser. Også ikke-medlemsland er med i undersøkelsene, deriblant Norge. Den siste benchmark -undersøkelsen ble publisert i desember 2010, og der fremgår det at målene fra Manchester-ministermøtet i 2005 om 100 prosent elektroniske handelsprosesser i 2010, ikke er nådd. 3

4 Imidlertid viser undersøkelsene en betydelig vekst fra 2009 til 2010 på ett av målekriteriene, nemlig hvor synlig e-handel er på de offentlige oppdragsgivernes nettportaler. God synlighet bidrar til at mulige leverandører lettere får øye på offentlige oppdrag. Her var det en forbedring fra 2009 til 2010 på 15 prosentpoeng fra 56 til 71 prosent. Tilgjengelighet i fasen før kontrakttildeling er et annet kriterium, og i rapporten konstaterer EU-kommisjonen at det også her er økning, for tiden på 70 prosent for alle land som er med i undersøkelsen. Likeledes har det samlede antallet kunngjøringer steget med 41 prosent siden 2005, slik at Europa nok nærmer seg de politiske målene for e-handelsprosesser fra den gang. 791 nettsider sjekket Island og Hellas er nå, ifølge rapporten, de eneste land i Europa som ikke har noen form for plattform eller portal for e-handel, mens Irland er det eneste landet som scorer fullt hus på de to målekriteriene synlighet og tilgjengelighet. Når det gjelder synlighet er 791 nettsider i de 32 landene i undersøkelsen gjennomgått. Nær halvparten av disse var nasjonale, resten regionale/kommunale. Tilgjengeligheten er målt via en spørreundersøkelse til driftere av 67 e-handelsplattformer i 31 land. Norge plasserer seg som nr. 12 på listen over synlighet med scoren 85 prosent. Fem land scorer 100 prosent: Irland, Malta, Estland, Litauen og Slovenia. På tilgjengelighetsmålingen kaprer Norge en fjerdeplass. To land scorer her 100 prosent: Irland og Kypros. På begge statistikken er Norge nestbeste nordiske land, begge steder etter Sverige. 100 prosent til Norge Det blir imidlertid noen 100 prosent ere på Norge også. De kommer i den delen av undersøkelsen der man går nærmere inn på enkeltheter i tilgjengelighetsmålingen, slik som det å sende dokumenter elektronisk, mer konkret relasjon med den enkelte leverandør osv. På en av målingene er vi fremst i Norden. Det gjelder elektronisk formidling av slikt som aktuelle skjemaer, trygg formidling, beskyttelse av tilbud frem til tilbudsfristen og lignende. Sammen med Norge på 100 prosent en her er Irland, Kypros og Romania. Vår svakeste plassering kommer i den delen av tilgjengelighetsmålingen som gjelder publisering av kontrakttildelinger, tilgjengelighet til e-auksjoner, til automatisert åpning og evaluering av tilbud etc. Her er Norge nr. 17, med så vel Danmark som Sverige foran oss. Ingen av de nordiske landene scorer imidlertid 100 prosent på dette underkriteriet. Også e-handel etter kontrakttildeling, bestilling, fakturering og betaling, er en del av undersøkelsen, men her offentliggjøres ingen rangering. Danmark og Sverige har plattformer som tilbyr alle tre tjenestene, mens Norge, ifølge EU-rapporten, tilbyr elektroniske løsninger for bestilling og fakturering. I tillegg til Danmark og Sverige er det bare Italia og Portugal som tilbyr alle tre tjenestene. Nytt i kortform om offentlige innkjøp Rådgivning, høringssvar og gebyr Byggenæringen vil ha rådgivningstjeneste for offentlige innkjøp, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) melder om oppdaterte krav i forbindelse med e- handel, og Askøy kommune straffes for ulovlig direkteanskaffelse. Det kom inn 4

5 117 høringsuttalelser til håndhevingsutvalgets innstilling, og 32 til forslaget til endringer i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Svenske Miljöstyrningsrådet skal hjelpe FN med miljøriktige anskaffelser, og i Danmark oppgraderes kravene til samfunnsansvar. Bekymret over mangel på anskaffelseskompetanse BNL (Byggenæringens landsforening) er bekymret over at staten som anskaffer ikke har den kompetanse som er nødvendig for å foreta godt innkjøpsfaglig håndverk. Riksrevisjonen avdekker i en rapport nesten 1200 brudd på regelverket. - Opprettelsen av Difi som et kompetansesenter er et viktig og riktig skritt. Manglende innkjøpskompetanse gjør det lettere å opptre for useriøse i det offentlige marked, sier Audun Lågøyr, direktør i BNL. Han har en utfordring til Regjeringen; - Kommunene har selv bedt om å få etablert en nettside som anskaffelser.no, men de etterlyser også en egen rådgivningstjeneste knyttet opp til nettstedet. Dette er et rimelig tiltak, som kan øke kompetansen på offentlige innkjøp og som i tillegg vil kunne spare kommunene for store utgifter. Oppdaterte ehandels-krav Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) melder at kontonummer nå er lagt til som obligatorisk felt i Ehandel.no-formatet for faktura. Formatbeskrivelse og veiledning er også oppdatert. Må ut med i gebyr Askøy kommune er ilagt et overtredelsesgebyr på kroner av KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Det utgjør 6,3 prosent av den konkrete anskaffelsesverdi. Saken (KOFA 2009/246) gjaldt en ulovlig direkteanskaffelse av renovasjonstjenester for næringsavfall fra BIR Bedrift AS. Klagenemnda påpeker at unntakene fra kunngjøringsplikten ikke gjaldt for denne anskaffelsen, og at kommunen hadde vist grov uaktsomhet ved å unnlate å si opp en avtale med kommunens medkontrahent. 117 mener noe om håndheving Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har mottatt 117 høringsuttalelse til innstillingen for det såkalte håndhevingsutvalget. 105 av disse er med merknader. Departementet har gitt uttrykk for grovt sett at høringsinstansene, som utvalget, er delt i to: Leverandørsiden støtter mindretallet, oppdragsgiversiden flertallet. Departementet tar sikte på å gjøre klar en proposisjon for Stortinget i løpet av våren. Uklart om sosial dumping -forskrift I alt 32 høringsinnspill er kommet inn i forbindelse arbeidet med å se nærmere på forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Arbeidsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er i ferd med å studere innspillene, men foreløpig er det uklart hvordan man skal gå videre med saken. Det er imidlertid, heter det, viktig at Arbeidstilsynet er i stand til å følge den rollen de er tiltenkt. Så vel LO og flere andre arbeidstakerorganisasjoner er kritiske til forslaget. Det er også NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner om enn ut fra ganske forskjellige ståsteder. 5

6 Skal lage innkjøpsveiledning for FN Miljöstyrningsrådet i Sverige har fått i oppdrag fra UNEP (United Nations Environment Program) om å utarbeide veiledninger med konkrete råd for FNs anskaffelser. Rådene skal handle om gode eksempler og vise hvorledes FN på best mulig måte skal kunne inkludere miljø- og sosiale krav i sitt feltarbeid. Sentralt i oppdraget, fremgår det av en melding fra Miljöstyrningsrådet, er kostnadseffektivitet og det å benytte livssykluskostnadsberegninger, LCC. Det hører med til oppdraget å utvikle opplæringsmateriell som kan benyttes i FNs feltarbeid. Revidere krav til samfunnsansvar Danske virksomheter kan få milliardstore ordre fra det offentlige hvis de satser mer på sosial ansvarlighet. Statens og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) er i ferd med å endre på kravene om sosial ansvarlighet som leverandørene må leve opp til, hvis de skal ha mulighet til å levere til offentlige virksomheter. Gjennom SKI kjøper det offentlige årlig for 13,5 milliarder kroner. - Vi holder på med å revidere denne delen av våre standardkontrakter, som fastlegger hvilke retningslinjer for samfunnsansvar som skal etterleves, sier Rikke Dreyer, sjefskonsulent for samfunnsansvar i SKI. Kunne ikke bruke samme kriterium to steder Dersom et kvalifikasjonskrav også skal ku nne benyttes som tildelingskriterium, må kriteriet kunne tilføre oppdragsgiveren innovasjon og kreativitet, med andre ord en kvalitativ verdi. Dette slår Eidsivating lagmannsrett fast i en ankesak. I utgangspunkt skal det være tette skott mellom de to kriteriegruppene, men EUdomstolen har i to saker gitt en åpning for bruk begge steder. I første rekke gjelder dette tjenestekjøp, eventuelt entrepriser. I ankesaken gjaldt det et varekjøp, og det omstridte kriteriet, mente retten, gav ikke kjøpet noen merverdi. Kjernen i saken var bruken av ulike kriterier knyttet til kvalifikasjon av leverandører og i forbindelse med tildeling av kontrakt, m.a.o. ved utvelgelse av tilbud fra de leverandørene som er blitt kvalifisert. Oppdragsgiveren var Helse Sør-Øst, og en av tilbyderne fikk medhold i retten i sitt krav om at det regionale helseforetaket ikke skulle inngå kontrakt på grunnlag av tildelingsbeslutningen inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse, Av den grunn bad tilbyderen om midlertidig forføyning og fikk altså det. Helse Sør-Øst anken avgjørelsen til lagmannsretten, som nå er klar med sin kjennelse. Anken ble forkastet. Det skulle gjøres kontrakt om levering av behandlingsutstyr for søvn- og respiratorbehandling med tilbehør. To EU-dommer I utgangspunkt skal de kriterier som benyttes ved tildelingen av kontrakt identifisere det mest økonomisk fordelaktige tilbudet for den aktuelle kontrakten. Kvalifikasjonskravene er minimumskrav for å vurdere om leverandørene har evne til å oppfylle kontrakten. Mellom disse kriteriene skal det være et klart skille. Imidlertid har EU-domstolen i den såkalte Lianakis-saken åpnet for unntak under bestemte omstendigheter, slik KOFA tolker dommen. Eidsivating lagmannsrett konstaterer for øvrig at EU-domstolen i en senere sak, C-199/07, ikke har fraveket sitt tidligere standpunkt i Lianakis-saken. 6

7 Lagmannsretten forstår KOFAs avgjørelse (2008/120), heter det, slik at en modifisering av Lianakisdommens utgangspunkt kan være aktuelt der kontraktgjenstandens art og karakter tilsier at tilbudsgiverens evne til innovasjon og kreativitet kan belyse tilbudskvaliteten. Dette kan være aktuelt ved tjenestekjøp, samt entrepriser (herunder prosjektering), og, skriver retten det er først og fremst ved denne typen anbudskonkurranser at det synes å ha oppstått konflikt. Varekjøp I Helse Sør-Øst-saken gjelder det imidlertid et varekjøp. At man ved varekjøp utvilsomt kan knytte til et minstekrav og kreve dokumentasjon for, at tilbyderen kan gi nødvendig opplæring til bruk av varen, teknisk support etc., er lagmannsretten enig i. Dette vil bl.a. kunne gjelde nøkkelpersoners kompetanse og erfaring. Men, heter det, det er imidlertid ikke tilbudsgiverens innovasjon og kreativitet i tilknytning til opplæringen som er det sentrale elementet ved et slikt kjøp. Etter lagmannsrettens oppfatning representerer kravet til opplæring ved nærværende varekjøp først og fremst et kvalifikasjonskrav. - I den grad oppdragsgiver ønsker opplæring som går ut over behovet for å kunne benytte varen på forsvarlig vis, etterspørres reelt sett en tilleggstjeneste uten at det er klart presisert i anbudsgrunnlaget, skriver retten. Antallet nøkkelpersoner er heller ikke i seg selv egnet til å avklare varens verdi. Dette er etter sin art et typisk underkriterium til opplæring som kvalifikasjonskriterium. KOFA-vakling i avlysningssaker - Man kan stille seg spørsmålet om ikke en oppdragsgiver som bare mottar ett tilbud, og dermed lovlig kan avlyse konkurransen, kan trekke dette videre og si at han dermed ikke har fått noen korrekte eller egnede tilbud, og derfor benytte unntaket for direkte anskaffelse. Selve forskriften gir ikke noe svar på dette. KOFA har behandlet spørsmålet tre ganger i 2010, men har vaklet i sin praksis og landet på forskjellige konklusjoner, sier advokat Jørgen Myhre i KPMG Law Advokatfirma DA. Advokat Myhre peker på at dersom en oppdragsgiver som avholder en konkurranse om offentlige anskaffelser ikke mottar noen tilbud, kan han avlyse konkurransen, og i stedet gå i direkte forhandlinger med leverandørene. Det samme gjelder dersom oppdragsgiveren bare mottar tilbud som er ukorrekte eller uegnede. Samtidig er det sikker rett at en oppdragsgiver som i en konkurranse bare mottar ett tilbud har saklig grunn til å avlyse konkurransen. - Begrunnelsen for denne domstolskapte regelen er at oppdragsgiveren i slike tilfeller ikke kan sammenligne priser eller øvrige elementer av betydning, fastslår advokat Myhre. De tre aktuelle KOFA-avgjørelsene: I KOFA-sak 2009/233konstaterte klagenemnda at innklagede lovlig hadde avlyst konkurransen når det bare forelå ett gyldig tilbud (ett annet ble avvist grunnet forbehold). Klagenemnda gikk så grundig gjennom relevante kilder, og konkluderte med at det måtte være et vilkår for å gjøre en lovlig direkte anskaffelse etter FOA 14-4 at samtlige mottatte tilbud er ukorrekte eller 7

8 uakseptable. Når innklagede i den saken faktisk hadde ett gyldig tilbud, var følgelig ikke vilkårene etter FOA 14-4 bokstav a oppfylt. Derimot kom KOFA til motsatt konklusjon i sak 2010/7. Også i denne saken startet klagenemnda med å fastslå at en oppdragsgiver lovlig kan avlyse en konkurranse der det bare er mottatt ett tilbud. Men så uttales det i premiss 61: Ettersom nemnda i premiss (50) har kommet til at innklagede hadde saklig grunn for avlysning av konkurransen, anses det første vilkåret for å benytte konkurranse med forhandling etter 14-4 bokstav b for å være oppfylt. Synspunktet fra sak 2010/7 ble fastholdt i KOFA-sak 2010/259 fra 22. desember 2010, uten at det ble begrunnet med annet enn den tidligere KOFA-saken. - Etter dette kan det synes som om rettstilstanden er noe uavklart? - Etter vårt syn har den første KOFA-saken (2009/233) de beste grunner for seg, konstaterer advokat Jørgen Myhre. Det er lite naturlig å snakke om at man ikke har mottatt noen tilbud, eller at alle tilbudene er uegnede/ukorrekte/uakseptable, når man tross alt har mottatt et tilbud som kan antas. Dessuten ville en tolkning som den KOFA kom til i de to siste sakene (2010/7 og 2010/259) trengt en sterk rettskildemessig dekning. KOFA har derimot bare konstatert sin konklusjon, uten noen problematisering. Det gjenstår å se om KOFA vil endre sin praksis, eller om domstolene/eu-domstolen kommer til et annet resultat. Auka tevlingsutsetjing i Sverige; mest i Stockholm Den kommunale bruken av private til å drive kommunal verksemd på kontrakt, aukar i Sverige. Auken er større dei siste par åra enn på fleire år. Dette syner resultata av ei undersøking som Svensk Näringsliv har gjort. Motoren i denne utviklinga finn vi i Stockholms-området. Det gjelder både kommunar og sjølve fylkeskommunen der. Elles i landet går det ikkje så snøgt. Barneomsorg, utdanning og primærhelestenesta er dei sektorane der tevlingsutsetjinga aukar mest. Undersøkinga byggjer på statistikk frå 2009, og det er Svenskt Näringsliv som er oppdragsgjevaren. Systerorganisasjonen til NHO her heime har gjort liknande undersøkingar fleire gonger, seinast med utgangspunkt i statistikk frå Samanlikningar som er gjorde i den nye rapporten, gjeld ulike år. Samanlikna med 2007-utgåva av undersøkinga syner at det harr vore ein auke i alle kommunar når det gjeld tevlingsutsetjing. Samstundes har tevlingsutsetjinga auka i 17 av 20 landsting (fylkeskommunane). Den auken som har gått føre seg her, er i det store og heile driven av landstinget i Stockholms län. Stockholm i brodden I kommunesektoren har den private drifta auka frå 11 til 13,3 prosent i dei to siste åra. Også når det gjeld kommunane, er det Stockholm som går i brodden. Medan den gjennomsnittlege auken dei to siste åra er nær seks prosent i Stockholm, er han 1,3 prosent i snitt for alle dei andre kommunane til saman. 8

9 Mønsteret er likt mellom landstinga. Stockholms läns landsting syner ein auke i snitt på 2,1 prosent sidan 2007, medan snitt for alle dei andre svenske fylkeskommunane ligg på 0,1 prosenteiningar i den same perioden. I Stockholms län (fylke) vert om lag ein firedel av den kommunale verksemda tevlingsutsett med det resultatet at det er private som tek hand om drifta på kontrakt med kommunane. I fylka der det er lite tevlingsutsetjing, er det berre drygt fem prosent av den kommunale verksemda som vert driven av private. Det same på fylkesnivå Det er ganske likt på fylkesnivå, syner undersøkingsresultata. I Stockholms läns landsting vert ein femdel av verksemda driven av private, medan det i nokre andre fylke er heilt nede i to prosent. I den kommunale sektoren er det i første rekkje innanfor barneomsorg og utdanning at det har vore ein auke i tevlingsutsetjinga og i den privat drifta. Framleis vert rett nok 87 prosent av dei kommunale verksemdene drivne av kommunane sjølve, heiter det. Når det gjeld landstinga, kjøper dei private tenester for om lag 23 milliardar kroner (2009-tal), og det er primær- og somatiske spesialisthelsetenester som står for nær 70 prosent av dette. Den største auken i privat drift dei siste åra finn ein innanfor primærhelsetenestene. Men sjølv om tevlingsutsetjinga i landstinga har auka med 29 prosent sidan 2005 målt i kroner, er dei totale kostnadene som landstinga har med den private drifta berre ein halv prosenteining høgare no enn i Det tyder på at dei private som driv verksemder på kontrakt med landstinga ikkje har vorte viktigare for landstinga med åra, skriv Svenskt Näringsliv i undersøkingsrapporten. Balanse mellom pengestøtte og innkjøpsreglar Nokre offentlege tenester er så viktige at den leverandøren som driv desse på kontrakt for den offentlege oppdragsgjevaren, får støtte til det. Her må oppdragsgjevaren og leverandør balansere mellom reglane for offentlege innkjøp og reglane for offentleg økonomisk støtte. EU-kommisjonen har nett komen med ei rettleiing for korleis slik balanse best kan gjerast. Den økonomiske støtta må ikkje vere å stor at tevlingsvilkåra i marknaden vert påverka, men ho kan dekkje kostnader dersom verksemda ikkje er berekraftig i seg sjølv, ei rimeleg forteneste og ein risikokompensasjon dersom det er konsesjonskontrakt. Nokre offentlege tenester er så viktige for innbyggarane at styresmaktene kan ønskje å gje økonomisk støtte til drifta av dei, dersom dei ikkje vert drivne av det offentlege sjølve. Desse tenestene vert kalla SGI (Service of general interest) i EU-språket. Det som gjer dei spesielle i innkjøpssamanheng, er spørsmålet om kor mykje den offentlege oppdragsgjevaren kan støtte drifta av tenesta. Poenget er at kompensasjonen som vert gjeven, ikkje må vere så stor at han fører med seg ulikskapar i tevlingstilhøva. Han skal dekkje dei verkelege kostnadene dersom drifta i seg sjølv gjev god nok dekning. I den reviderte rettleiinga som EU-kommisjonen no er komen med, vert det streka under at det er opp til kvar medlemsstat å vedta kva som er ei teneste som er naudsynt å tilby 9

10 innbyggarane. Dei gjev inga liste over mogelege tenester. Men det er tenester innanfor sosial- og helseområdet det i første rekkje gjeld, men det kan òg til dømes vere nokre banktenester. Kommisjonen har til oppgåve å passe på at dei vedtak medlemslanda gjer om slike tenester, ikkje bryt med EU-reglane. Tevlingsutsetjing Dersom ein offentleg oppdragsgjevar finn ut at han ikkje lenger ønskjer å drive ei slik teneste i eigenregi kan han tevlingsutsetje oppgåva. Då gjeld reglane for offentlege innkjøp på same måte som for andre varer eller tenester. Det er når spørsmålet om støtte til drifta kjem inn, at utmaningane vert større. Og det er det rettleiinga frå Kommisjonen handlar om. Ho er laga etter ei elektronisk høyringsrunde om slike tenester, og etter ein dom i EU-domstolen (Altmark Trans GmbH og Regierungspräsidium Magdeburg v Nahverkehrsgesellschaft Altmark GmbH (Altmark). Når ei offentlege verksemd ønskjer å etablere ei SGI-teneste, kan verksemda organisere og finansiere ho som ho sjølv vil. Føresetnaden er at den økonomiske støtta som vert gjeven, ikkje er høgare enn det som trengst for å drive tenesta innanfor vilkår som er rimelege. Dersom oppdragsgjevaren nyttar tevling i marknaden for å finne ein privat tilbydar til å drive tenesta, må både reglane for offentleg støtte og reglane for offentlege innkjøp etterlevast. Det gjeld anten det er ein konsesjon eller ein vanleg tenestekontrakt. Risiko-kompensasjon I Altmark-dommen sette EU-domstolen visse prinsipp som skulle gjelde som vilkår for offentleg støtte som var lovleg. Dersom ein offentleg oppdragsgjevar både følgjer desse prinsippa og innkjøpsreglane, er kompensasjonen som kontraktpartnaren får for å drive tenesta, heilt etter statsstøttereglane. Ei rimeleg forteneste kan reknast inn, og, når det gjeld konsesjonar, kan det òg reknast inn ein kompensasjon for den risikoen som leverandøren er ansvarleg for. Dersom det er gjeve ein risiko-kompensasjon i kontrakten og risiko ikkje finst, er det ikkje lenger ein konsesjon, men ein vanleg tenestekontrakt. Då må kontrakten endrast, skriv EU-kommisjonen i rettleiinga si. 10