areal og mulighetene dette gir for matproduksjon. Areal som holdes i hevd vil kunne brukes til matproduksjon i eventuelle krisesituasjoner.

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO SENTERPARTI TIL LANDBRUK I OSLO - UTKAST TIL BYRÅDSSAK Urbant landbruk, en del av Oslos matvareberedskap FNs menneskerettighetsorganisasjon skriver at tilgang på nok næringsrik mat er en menneskerett, og at det er av vital betydning at byer vurderer sin avhengighet av mat, identifiserer svakheter og mulige flaskehalser for tilførsel av mat, og der hvor det er mulig etablerer flere tilførselskanaler som sikrer Oslos innbyggere tilgang på nok, næringsrik mat. En av disse kanalene kan være byens eget OSLO SENTERPARTI Grensen 9B 0159 Oslo Tlf: Epost: sza@sp.no URL: Org.nummer: Kontonummer: areal og mulighetene dette gir for matproduksjon. Areal som holdes i hevd vil kunne brukes til matproduksjon i eventuelle krisesituasjoner. Foreliggende utkast til byrådsmelding om landbruk i Oslo bærer preg av at det er kun en organisasjon som har blitt tatt med på råd under utarbeidelse av høringsdokumentet. Senterpartiet og andre som har historikk knyttet til matproduksjon, ivaretakelse av grønne luner, skolehager, parseller og kolonihager i hovedstaden er ikke tatt med på råd. Vi minner om Oslo Senterparti sitt engasjement for å beholde Lindeberg gård, og Abildsø gård. Grønne prosjekter som det vises til i rapporten er enten ettårig (Alna taket) eller har liten betydning for matsikkerhet og matberedskap i hovedstaden. Oslo Senterparti vil påpeke følgende: Bygninger og asfalt beslaglegger areal for flere hundre år fram i tid, noe som gjør at ved omregulering av areal bør gjøres en vurdering av betydningen dette arealet har for matvareberedskapen for byen. Beredskapstankegangen må gjelde for flere situasjoner enn krig og konflikt. Det kan være energikrise som Norge opplevde i 1973, det kan være klimatiske forhold som gjør at «båten fra Brasil» ikke legger til kai eller andre risikoelementer som fordrer at byen kan på kort sikt produsere mat. I dag er det som rapporten sier noen få gardsbruk igjen i byen, noen få kolonihager, villahager og parseller samt skolehager, uten at det foreligger en utfyllende liste over hva dette dreier seg om og hvilke trusler de som allerede eksisterer er utsatt for. Blant annet er Nordre Lindeberg gård utsatt for trussel om nedleggelse som følge av at deler av eiendommen vurderes lagt om til kirkegård. 1 Markaloven setter strenge begrensninger på mulighetene for å bruke marka som beredskapslager for mat for byens befolkning. Det er lagt sterke begrensninger på mulighetene 1

2 for dyrehold, beitebruk og andre tiltak for å ivareta kulturlandskapet i Sørkedalen og i Maridalen. Småhusbebyggelsen med sine villahager er truet av nedleggelse som følge av kommunens behov for fortetting. Korn til brød i Oslo Det produseres korn til brød for 900 personer årlig. I en tid hvor vi vet at korn er den eneste energikilde for 800 tusen mennesker, og hvor vi vet at klimaendringene vil føre til at store områder i verden ikke lenger kan brukes til å produsere mat, kan vi ikke bygge med god matjord i Norge. Det gjelder også areal innenfor Oslos grenser. Vi må ha en politikk som gjør det lønnsomt å dyrke korn i Sørkedalen, Maridalen og på Kongsgården. Det er mange kolonihager både på fastlandet og på øyene innenfor byens grenser, hvor det produseres mat, både epler og tomater. Mat som ikke omsettes i et marked men som er et verdifullt bidrag til matsikkerhet i byen. SSB har sluttet å telle kilo epler som produseres i villahager, kolonihager, parseller og skolehager. Derfor vet vi ikke lenger hva denne produksjonen betyr for Oslo. Derfor vet vi ikke at engasjementet for matproduksjon er stort i byen, og køen av mennesker som vil ha en kolonihage eller parsell er lang. Derfor må Oslo Kommune ha en strategi for å regulere areal til dette formålet. Det er mange muligheter innenfor markagrensa til å etablere kolonihager og parseller, både i Oslo syd, nord, øst og vest. Det må også legges til rette for torghandel av kortreist mat i byen. Byrådet må åpne for lokale markeder både på Youngstorget og Stortorget, men også i bydelene hvor man kan kjøpe mat dyrket i Oslo men også fra bønder i kommunene rundt Oslo. Det produseres melk i Maridalen, ja til og med på Bygdø. Økt matproduksjon i byen skal først og fremst skje ved å legge til rette for fortsatt gårdsdrift i marka (Sørkedalen og Maridalen), på Bygdø, på områder innenfor ring tre som Nordre Lindeberg gård på Furuset og på øyene i Oslofjorden. Senterpartiet fikk til de nødvendige endringene i markaloven slik at gårdsdriften kan videreutvikles innenfor intensjonen i loven. De rikspolitiske retningslinjene for jordvern må også gjelde nedbygging av grøntarealer i byen som løkker, parseller, kolonihager og skolehagene. Oslo Senterparti vil legge til rette for etablering av flere kolonihager i, ikke færre i Oslo. I tillegg finnes det flere gode forslag på hvordan man i storbyen kan bygge nye hus som kan legges til rette slik en kan produsere mat til egen husholdning. Eiendomsutviklere, arkitekter og andre må tenke utradisjonelt når det bygges nytt inne i byen. Det er mange gode forslag på hvordan en kan bygge effektivt, men likevel sørge for grøntområder, og til og med legge til rette for å produsere mat til egen husholdning. I Sverige ser vi en mye større helhetlig satsning på dette området enn hva som er tilfelle i Norge. Tilhørende næringer Det produseres dyrehelse på mange veterinærklinikker i hver eneste bydel og det produseres gode idrettstilbud basert på hest i fem av byens femten bydeler, og idrett med hund i alle

3 bydeler. Derfor må det fortsatt legges til rette for tilstrekkelig med veterinærtjenester og for mattilsynets arbeid. Kommunen må ha en politikk som legger til rette for flere idrettsanlegg for ryttersporten og for hundesporten. Det gir kompetanse innen dyrehold og opprettholder grøntarealer som gjør det mulig i krisesituasjon både å hente fram kompetanse og areal som kan bruks til matproduksjon. Det finnes få arenaer for agility med hund, og for dressur, sprang, med mer basert på hest i Oslo. I tillegg må friluftslovens rett til fri ferdsel i marka, på øyene og andre områder styrkes. Det beiter dyr i marka som holder turstiene åpne, og som sørger for at vi har et biologisk mangfold av både spurv og hoggorm, innenfor byens grenser. Det produseres også tonnevis med tømmer til stoler, vegger, bruer og peisvarme både for Oslofolk og andre i byens skoger. En aktivitet som er med på å holde kulturlandskapet i hevd og som gir grobunn for både blåbær, tyttebær og sopp. En skog som skjøttes på en klima og miljøvennlig måte gir både biologisk mangfold, friluftsliv og det lagrer karbon, noe som er nødvendig i en bilbasert by som Oslo er. Oslo har en videregående skole naturbruk i Oslo som tilbyr utdannelse innen agronomi. Dokumentet har ikke tatt opp denne skolens rammevilkår i hovedstaden. Denne skolen må ha virksomheter i sitt nærområde som kan gi studentene praksis, enten studentene vil jobbe med husdyr eller bli en del av byens gartnere og landskapsarkitekter. Persbråten videregående skole har hest som et tilbud på idrettslinjen til skolen. Da trenger skolen rekruttering men også anlegg hvor studentene kan utøve sin idrett. Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet ligger et steinkast fra hovedstaden. Med hurtigtog og busslinje til NBMU har disse studentene muligheten til å tilegne seg kunnskap om bylandbruk, som ingen annen utdanningsinstitusjon i verden har like muligheter til. Moratorium for nedbygging av grøntareal i Oslo Den sterke befolkningsveksten i Oslo gjør det nødvendig å sikre areal som i dag ikke er grønt til nye parker, parsellhager og kolonihager. I tillegg vil Oslo Sp ha et moratorium for nedbygging av grøntareal i Oslo. Oslo Bystyre har vedtatt at et hvert sikret grøntareal i byggesonen som omdisponeres, skal erstattes av et minst like stort og likeverdig nytt grøntareal. Likevel viser studier at Oslo har mistet grøntareal tilsvarende 600 fotballbaner de siste 12 årene. Danske studier viser at de som bor nær natur eller parker, er mindre stresset enn de som bor langt unna. Svenske undersøkelser viser at grønne omgivelser gir bedre konsentrasjon for eldre demente, og både i Norge og Sverige er det avdekket at barn i naturnære barnehager både er friskere enn andre og utvikler bedre motorikk, i følge Professor Kine Thorén ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Veterinærinstituttet flytter For eksempel flytter Veterinærinstituttet ut av Oslo innen Det åpner for at et stort areal som kan brukes til allmennyttige formål som utleieboliger for ungdom og skole for områdets barn, samtidig som det tilknyttede grøntarealet blir bevart. Vi vil ha private arbeidsplasser, ikke flere statlige jobber! Staten må gi noe tilbake til byen Oslo trenger flere grønne lunger, bolig med luft rundt seg, barnehager, skoler, fritidstilbud, små butikker og håndverksbedrifter. Dagens nedbygging har konsekvenser for viktige verdier som friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, produktive jordressurser og det biologiske

4 mangfoldet. Arealutviklingen bidrar ikke i tilstrekkelig grad til en miljøvennlig arealbruk i byer og tettsteder. Dette er noen av hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering, Dokument nr. 3:11 ( ), som ble overlevert Stortinget 3. juli i år. Forslag til hvordan Oslo kan øke matproduksjonen i byen og beholde grøntarealer ved omregulering av areal. Figuren viser mulig utnytting av arealer hvor dagens Veterinærhøgskole holder til. Figur 6. Kilde: Kristian Vårvik, KVARTS Arkitekter AS (Høst 2011) Oslo, landets største næringsmiddelindustri kommune Omsetning i jordbruket i Akershus og Oslo basert på markedspris og produsert volum ga en omsetningsverdi i 2010 på 2,4 milliarder kroner, tilsvarende om lag en million kroner per jordbruksbedrift. Omsetningstall inkluderer ikke overføringer til landbruket. I 2010 bidro landbruket i Oslo og Akershus med 922 millioner kroner i løpende priser til brutto nasjonalprodukt (BNP). Det utgjør 5,8 prosent av sektorens totale bidrag til Norges BNP. Landbruket i Oslo og Akershus sysselsatte personer i Det tilsvarer 6 prosent av alle sysselsatte i landbruket i Norge, i henhold til nasjonalregnskapstall fra 2010 fordelt på fylker. I tillegg sysselsatte næringsmiddelindustrien personer i regionen. Beregninger gjort ved UMB (Aanesland og Holm 2005) viser at landbruk og næringsmiddelindustri i Akershus genererer cirka arbeidsplasser, eller 4 prosent av alle sysselsatte i fylket. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for Oslo, men nasjonalregnskapstall viser at næringsmiddelindustrien er største industrigren i dette fylket med sine sysselsatte i Oslo har 26 gardsbruk som søkte om produksjonstilskudd i I tillegg har Oslo jordbruksareal som ikke lenger er en del av den offentlige statistikken. Det er skolehager, parseller, kolonihager, villahager og mat produsert i verandakasser, vinduskarmer og på takterrasser.

5 Figurene under viser endring i jordbruksforetak i Oslo fra 2000 til Endring i antall foretak og areal i 03 OSLO fra 2000 til 2010 Dyrket jord i drift Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær -100% -50% 0% 50% 100% Antall foretak Areal dekar Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd Disse fylkene er også en skogregion Oslo og Akershus har om lag fem prosent av landets produktive skogsareal, og åtte prosent av landets skogavvirkning. Det produktive skogsarealet har sunket med 6 prosent fra 2000, og avvirkningen er redusert med 8 prosent i regionen. Samtidig har videreforedling av tre i løpet av de siste ti årene ( ) i Oslo og Akershus mistet om lag 300 arbeidsplasser særlig tilknyttet trelast- og trevareindustrien. Skog inklusive skogsmarka binder CO2. Dette er et viktig miljøbidrag. Det er beregnet at av cirka 42 millioner tonn CO2 som slippes ut i Norge i året, binder skog og skogsmark om lag 24 millioner tonn CO2. Stående kubikkmasse i Oslo og Akershus (2013) er beregnet til 38,4 millioner kubikkmeter. Dette tilsvarer en binding på 95 millioner tonn CO2. Årlig tilvekst i skogen i Oslo og Akershus er beregnet til kubikkmeter. Dette tilsvarer en binding på 0,75 millioner tonn CO2. Oslo Senterparti etterspør som strategi en tydelighet på bylandbruk som er tilpasset brukere på: - Individnivå, herunder en økt liberalisering av kommunale eiendommer tilpasset matauk og biologisk mangfold(jfr. Geriljaparken på Manglerud) - Sosialt nivå, herunder økt tilrettelegging for sosiale møteplasser for dyrking gjennom inkluderende aktiviteter(jfr. Bydelen i bruk prosjekter) - Næringsnivå, herunder økt tilrettelegging for sysselsetting både gjennom sosialt entreprenørskap(jfr. drivhuset på Trosterud som ønsket tiltak) og eksempelvis Abildsø blomsterbinderi på Abildsø gard, men på kommunale områder der dette er egnet.

6 - Strukturnivå, herunder å tilrettelegge sosiale møteplasser som torg bedre for utveksling av ideer og eksempelvis plantebytting gjennom mindre byråkrati fra kommunen.