VILTKARTLEGGING. NARVIK KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
|
|
- Erik Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 66 VILTKARTLEGGING. NARVIK KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
2 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
3 Norsk institutt for naturforskning VILTKARTLEGGING. NARVIK KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
4 Strann, K.-B., Frivoll, V. & Johnsen, T. V Viltkartlegging. Narvik kommune. - NINA Rapport pp. Tromsø, juni 2005 ISSN: ISBN: RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Karl-Birger Strann KVALITETSSIKRET AV Sidsel Grønvik ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Sidsel Grønvik (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Narvik kommune KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Gjermund Pettersen FORSIDEBILDE Løvsanger. Foto: Karl-Birger Strann NØKKELORD Viltkartlegging, Rødlistearter, Viltområder, Narvik kommune KEY WORDS Mapping of wildlife, red listed species, valuated wildlife areas, Narvik KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NO-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Postboks 736 Sentrum NO-0105 Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården NO-2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:
5 Sammendrag Strann, K.-B., Frivoll, V. & Johnsen, T.V Viltkartlegging. Narvik kommune. - NINA Rapport pp. Stortingsmelding nr. 42 ( ) pålegger den enkelte sektor å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold innenfor sine ansvarsområder. Kartleggingsarbeidet følger metodikken som er gitt i fire håndbøker som er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. I dette prosjektet omfattes viltkartleggingen. I tillegg kommer kartlegging av rødlistede arter. Rapporten gir først en kort innføring av bakgrunn, lovverk samt internasjonale forpliktelser for dette arbeidet. Deretter gis en kort beskrivelse av geografi og naturgrunnlag for Narvik kommune. Prosjektet har identifisert 18 prioriterte viltområder. 21 rødlistearter er påvist i kommunen. Det er presentert kart for viltområder og rødlistearter. Det siste leveres utenom rapporten ettersom slike opplysninger er unndratt offentlighet. Kartene er presentert i denne rapporten og i digital form. Kart som inneholder sårbar informasjon om rødlistearter, er unntatt offentlighet og følger ikke selve rapporten, men er levert separat til Narvik kommune. Alle opplysninger om viktige viltforekomster og rødlistearter er lagt inn i databaseverktøyet Natur2000. Samtlige UTMreferanser er presentert i kartdatum WGS84. Karl-Birger Strann, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø (karl-birger.strann@nina.no). Vigdis Frivoll, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø (vigdis.frivoll@nina.no). Trond V. Johnsen, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø (trond.johnsen@nina.no). 3
6 Innhold Sammendrag... 3 Innhold... 4 Forord Innledning Metoder og materiale Områdebeskrivelse Datainnsamling Viltområder Rødlistearter Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet Resultater Trekkveier hjortevilt Viltområder Rødlistearter Nasjonalt rødlistede virveldyr Referanser
7 Forord NINA og fikk i juni 2003 oppdraget med å gjennomføre arbeidet med viltkartlegging i Narvik kommune. Vi takker kommunen for oppdraget. Prosjektet er et samarbeid mellom fire kommuner i Ofoten, Narvik, Ballangen, Tjeldsund og Evenes. Til sammen hadde vi kr pr kommune. Det er innført moms på slike tjenester, noe som dessverre resulterte i at vi i praksis disponerte 25 % mindre til arbeidet. Vi har i arbeidet valgt å gi høy prioritet til de områder som ligger nær bebyggelse og som naturlig er mer utsatt for press enn hva mer avsidesliggende områder normalt vil være. For ferskvann har vi forsøkt å framskaffe sikre data på rødlistede fuglearter som sangsvane, lom og enkelte ender. Vi har hatt et godt samarbeid med prosjektleder Gjermund Pettersen. Tromsø Karl-Birger Strann 5
8 1 Innledning Forekomsten av vilt er knyttet til ulike naturtyper og er ikke statisk, men en dynamisk prosess noen arter virker å være stabile i et leveområde mens andre arter kan forsvinne eller nye dukker opp. Hvilke prosesser som styrer denne dynamikken vet vi ikke alltid, men i de siste tiårene er det mer og mer klart at det særlig er menneskelige faktorer som påvirker dette enten direkte eller indirekte. Særlig har ulike arealinngrep i stadig økende grad påvirket leveområder for både planter og dyr. En god kartlegging av biologisk mangfold og deres leveområder (naturtyper) vil forbedre våre muligheter for å sikre en forsvarlig kunnskapsbasert forvaltning av Norges fauna og flora i framtida. I så måte er viltkartlegginga i dette prosjektet et av delprosjektene for å få dette på plass. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet et sett håndbøker som støtte og veiledning til det utfordrende arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold: I dette prosjektet er det følgende håndbøker som er brukt: DN-håndbok 11 (1996 revidert 2000) Viltkartlegging Videre har DN utarbeidet en liste over truete og sjeldne arter i Norge Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN 1999a). I kartleggingsarbeidet med Narvik kommune er det gjennomført en rekke intervjuer med personer som besitter stor lokal artskunnskap innenfor vilt. Informantene har også pekt ut områder som kan inneholde stort biologisk mangfold eller forekomst av spesielle arter. Forsvarsbygg har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i Elvegårdsmoen skyte- og øvingsfelt. Her ble det identifisert tre prioriterte viltområder (Forsvarsbygg 2003). Disse antar vi at Narvik kommune har innhentet fra Forsvarsbygg, og vi har ikke trukket dette inn i vårt prosjekt. Det er ikke gjennomført registreringer i områder som ligger innenfor etablerte verneområder. Det er også gitt prioritet til områder som ligger nær bosetning og som i utgangspunktet er mer utsatt for inngrep enn områder som ligger mindre utsatt til, f.eks. i høyfjellet. Imidlertid er noen områder i fjellet prioritert der det er ferdsel langs veisystemer (Skjomfjellet). 6
9 2 Metoder og materiale 2.1 Områdebeskrivelse Narvik kommune ligger rett sør for Narvik. Kommunen preges av et sterkt jordbruksmiljø og noe industri, og landskapet er preget av mange års menneskelig påvirkning. Berggrunnen består stedvis av kalkrike og sedimentære bergarter som gir gode næringsforhold for vegetasjonen og som igjen gir grunnlag for rike viltforekomster. Området er rikt på naturtyper som rikmyr og rike løvskoger, begge naturtyper som vanligvis er rike på vilt. I Narvik ligger også det ei omfattende grunn mudderfjære som er rike på skjell og mark. Dette danner næringsgrunnlaget for betydelige fuglekonsentrasjonene som bruker dette under trekk- og vinterperioden. Figur 1. Narvik kommune ligger innerst i Ofotfjorden. 7
10 2.2 Datainnsamling Framgangsmåten for innsamling av opplysninger om vilt er følgende: Søk i litteratur Søk i databaser Intervju med lokalkjente Kvalitetssikring og kontroll av opplysninger innhentet fra lokalkjente Feltregistreringer I arbeidet med Narvik kommune har det vært samarbeid med Fylkesmannen i Nordland. Det forelå fra tidligere en del begrensede undersøkelser av biologisk mangfold innenfor utredningsområdet. Det var særlig lite informasjon om fauna, mens det for deler av kommunen var betydelig mer om botanikk. Egne observasjoner har sammen med den lokale kunnskapen vært nyttig gjennomføring av dette kartleggingsarbeidet. Kommunens eget viltkart var til dels svært grovt og hadde kun begrenset verdi for vårt arbeid, men kvalitetsdata er hentet inn også fra denne informasjonskilden. Startpakken fra Fylkesmannen i Nordland inneholdt en del nyttig informasjon, men noen av datasettene her hadde ikke gode nok posisjonsdata til å kunne brukes. En del data er også innhentet fra ressurspersoner bosatt rundt om i kommunen og også disse er faset inn i prosjektet etter en kvalitetssikring. Særlig gjelder dette personell fra Fjelltjenesten. Den til dels mangelfulle kunnskapen om samlet biologisk mangfold, gjorde det nødvendig med en del nykartlegginger i deler av kommunen. For å fange opp ulike arter var det nødvendig å spre innsatsen utover vår- og sommermånedene i 2003 og De siste faunaregistreringene ble gjennomført primo august Viltområder Hele viltkartleggingen har fulgt DN-håndbok nr 11 (DN 1996). All tilgjengelig informasjon fra Fylkesmannen i Nordland og Narvik kommune er innhentet og sjekket i felt. Noen lokalkjente har vært informanter. Viktige funksjonsområder for viltet som hekkelokaliteter, spillplasser, vinter-/sommerbeiteområder eller kalvingsplasser for elg er sammenstilt på kart. Etter en samlet vurdering presenteres så prioriterte viltområder. De ulike funksjonsområdene vektes på en skala fra 1 til 5. Ut fra dette inndeles viltområdene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. 8
11 2.4 Rødlistearter I kartleggingen av biologisk mangfold inngår kartleggingen av forekomster av rødlistearter som en viktig del. Den nyeste utgaven av Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN 1999a) er fulgt. I denne rødlisterapporten er artene delt inn i grupper etter grad av truethet. Denne inndelingen presenteres nedenfor, og de norske benevnelsene vil bli brukt videre utover i denne rapporten. Også de arter som står på både den norske og den nordiske ansvarslista er trukket inn i arbeidet med rødlistearter. I presentasjonen av resultater for rødlistede arter er spesielt sårbare viltarter skjermet mot offentligheten. I dette arbeidet følger vi anbefalingene i tabell 6.2 i DN-håndbok 11. Det presenteres derfor heller ikke eget kart i rapporten for forekomster av rødlistearter. Disse leveres på eget kart direkte til oppdragsgiver. Kategori Kode Engelsk kategori Utryddet Ex (Extinct) Dette omfatter arter som ikke lenger forekommer i Norge som reproduserende arter. Normalt omfatter dette arter som er utryddet for mer enn 50 år siden arter som har forsvunnet i løpet av de siste 50 årene får koden Ex?. Direkte truet E (Endangered) Dette omfatter arter som er direkte truet og som står i fare for å forsvinne i nærmeste framtid dersom den negative utviklingen fortsetter. Sårbar V (Vulnerable) Dette omfatter arter som er i sterk tilbakegang og som kan gå over i kategorien Direkte truet hvis tilbakegangen fortsetter. Sjelden R (Rare) Dette omfatter sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er utsatt fordi de har små bestander eller en spredt og sparsom utbredelse i Norge. Hensynskrevende DC (Declining, care demanding) Dette omfatter arter som ikke kommer inn under de tre foregående kategoriene, men som på grunn av en klar tilbakegang fordrer spesielle hensyn og forvaltningstiltak. Bør overvåkes DM (Declining, monitoring needed) Dette omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. Disse artene bør overvåkes for å avdekke om situasjonen fortsatt forverres. 9
12 2.5 Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet Kommunens innbyggere bruker sine arealer på ulikt vis. For naturtypene er det hovedsakelig arealbeslag som gir størst skade og dermed også indirekte på biologisk mangfold. Inngrep som er knyttet til ulike felter av infrastruktur som veier, kraftlinjer, hyttebebyggelse osv gir normalt størst negativ effekt, men annen adferd slik som motorisert ferdsel og hogst av skog eller treslagskifte kan også stedvis resultere i store negative effekter på lokalt biologisk mangfold. Personell i terrenget kan i mange tilfeller umiddelbart være mer skadelig på vilt i hekketida enn ferdsel med kjøretøy, men disse sistnevnte kan ha en større negativ effekt på lang sikt. Dette kan være tilfelle hvis en kjører gjennom myr og våtmark og sporene drenerer vannet i nye retninger. I en del tilfeller kan resultatet bli endret vannbalanse i denne naturtypen. Slike endringer kan ha stor negativ betydning på sikt både for planter og dyr. Kjøretøy kan kjøre i et våtmarksområde hvis det er tele og snødekke i vinterhalvåret, men dette bør unngås i sommerhalvåret, da kjøring i terrenget på denne tiden kan påføre naturtypen og vegetasjonen stor skade. Dette er skader som kan være irreversible eller som det vil ta lang tid å lege ved naturlig gjengroing. Arter som lom og en rekke rovfuglarter er særlig sårbare i rugetida ettersom de lett forlater eggene ubeskyttet når mennesker nærmer seg hekkeplassen. Eggene kan da tas av reirplyndrende fugler som ravn eller kråker, eller fostrene i eggene kan fryse i hjel hvis værforholdene er ugunstige. Nedenfor listes opp en rekke aktiviteter som kan påvirke biologisk mangfold. Denne listen er ikke helt fullstendig, men presenterer mange av de viktigste aktivitetene som kan påvirke naturtypene og det iboende biologiske mangfoldet. Arealbeslag Nedbygging av areal til hus, hyttefelt eller andre faste installasjoner. Tap av areal. Nedbygging av areal til kraftlinjer, veger og elveforbygninger. Tap av areal. Masseuttak. Tap av habitat, terrengslitasje, endrede fysiske og/eller kjemiske forhold. Drenering/gjenfylling/massedeponi. Tap av habitat, endring av fysiske og/eller kjemiske forhold. Personell til fots. Stress av vilt, slitasje og støy. Kjøring i terreng med beltekjøretøy eller hjulgående kjøretøy. Kjørespor, støy, forurensing. Skyting lette våpen. Støy, ammunisjonsrester, forurensing. Skogbruk. Bør omfatte de miljøkrav som legges til grunn i Levende skogstandarden. Beiting. Terrengslitasje. Gjengroing. Tap av habitat (leveområder) og oppflising (habitatfragmentering) av habitat. Jordbruksaktivitet. Tap av habitat og oppflising av habitat. Opphør av landbruk. Tap av habitat og oppflising av habitat. Friluftsliv. Terrengslitasje og forstyrrelser. 10
13 3. Resultater 3.1 Trekkveier hjortevilt Elg forekommer vanlig i de rike løvskogene i kommunen. Det skjer betydelige forflytninger langs skogliene over store deler av kommunen. Mye av disse trekkene foregår langs skogliene, men noen steder krysser trekkruta også mer trafikkerte veier som bl.a. E6. For rådyr er det kun ett sted at arten krysser viktig hovedvei så vidt regelmessig at det kan betraktes som trekk. Dette området ligger ved Øyjord. Vi har valgt å presentere kart for noen av de viktigste trekkveiene for elg og rådyr der disse krysser de viktigste veiene i kommunen (Figur 2). Data er lagt inn i Natur2000 for de presenterte områdene. En liten stamme med rådyr ble påvist ved Øyjord. Foto: Karl-Birger Strann. 11
14 Figur 2. Viktige trekkveier for elg og rådyr. Begge trekkveiene krysser E6 i områdene Bjerkvik og Øyjord. 12
15 3.2 Viltområder I Narvik kommune er det påvist 18 prioriterte viltområder (Figur 3). 11 av disse har fått verdi svært viktige (A) og sju viktige (B) viltområder. Blant de prioriterte viltområdene er flere viktige særlig for vannfugl, noen er viktige for skogsfugl og andre igjen er viktige fordi de har et særlig rikt mangfold. Elg forekommer spredt utover i de skogkledde delene av kommunen og i noen av de prioriterte områdene er det også gjort vurdering for elg. Viltopplysningene er lagt inn i Natur2000, men viltområdene er ikke det. Viltobservasjonene og de prioriterte viltområdene foreligger som SOSI-filer og på separat kartblad. Smålom. En av mange rødlistearter som hekker i Narvik kommune. Foto: Karl-Birger Strann. 13
16 Figur 3. Fordeling av de påviste prioriterte viltområdene i Narvik kommune. 14
17 Prioritert viltområde 1 Kjøriselva Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 690 UTM (WGS84) 33W XR Denne lokaliteten er et område der Kjøriselva flater ut og gjør en rekke svinger (meandrerer). Langs elva er det gressbevokste rygger og en del grasmyr. Her hekker en rekke arter våtmarksfugl med havelle (bør overvåkes), krikkand, stokkand, toppand samt vadefugl som sandlo, temmincksnipe og rødstilk. Området skiller seg ut i denne delen av fjellområdene på Skjomfjellet med sin rike vannfuglfauna. 15
18 Prioritert viltområde 2 Vann 572 Skjomfjellet Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 572 UTM (WGS84) 33W XR Dette viltområdet består av en rekke mindre vann som sammen med et myrområde danner et flott våtmarksområde. Her hekker arter som stjertand (sjelden), havelle (bør overvåkes), smålom (hensynskrevende), krikkand, toppand, rødstilk, heilo og fiskemåse. Våtmarkstilknyttede spurvefugl som blåstrupe og sivspurv hekket også i kantsonene av myra. 16
19 Prioritert viltområde 3 Tjukkenes Inner Tortennes Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W WR Denne bratte skogslia med mye gammel skog er et svært viktig viltområde. Her hekker flere arter som er rødlistede. Videre har lia en solid bestand med orrfugl samt et høyt antall arter spurvefugl. Arter som ringdue og tårnfalk er også vanlige i området. Området er også et viktig vinterområde for elg. En del av lokaliteten går over i Evenes kommune. 17
20 Prioritert viltområde 4 Håkvikleira Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) 0 UTM (WGS84) 33W WR Denne store mudderfjæra er et viktig trekk- og rasteområde for våtmarksfugler. Arter som sandlo, myrsnipe, polarsniper (inn til 250 ind), brushøns, småspove, lappspove og dvergsniper bruker alle fjæra under vår- og høsttrekket. Dessuten har fjæra en viktig funksjon for lokale hekkefugler som fiskemåse, rødstilk, tjeld, vipe og storspove ettersom samtlige er avhengige av beiteområdene her særlig på våren. Gravanda hekker regelmessig med minimum tre par. Svarthalespove (sjelden) er også observert under vårtrekket i mindre antall. 18
21 Gravand hann. Arten hekker på Håkvikleira. Foto: Karl-Birger Strann. 19
22 Prioritert viltområde 5 Forneset Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W WR Denne frodige løvlia har en særlig rik fuglefauna. Her hekker arter som ringdue, orrfugl, dvergfalk og fjellvåk regelmessig. Lia har spesielt store tettheter av spurvefugl med arter som gjerdesmett, munk, hagesanger og gulsanger samt dvergspett (hensynskrevende). Området har også en del elg både sommer og vinter. 20
23 Prioritert viltområde 6 Klubbvikvatnan Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 360 UTM (WGS84) 33W WR Disse vannene har en rik fauna av vannfugl. Her hekker arter som storlom (hensynskrevende), smålom (hensynskrevende), havelle (bør overvåkes) samt flere andre ender. Rundt og mellom vannene hekker flere arter vadefugler med småspove og heilo som de vanligste. Fiskemåse og rødnebbterne hekker også flere steder i lokaliteten. 21
24 Prioritert viltområde 7 Øyran, Elvegård Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 0 UTM (WGS84) 33W WR Dette grunne partiet ved utløpet av Elvegårdselva er et viktig grunntvannsområde for en rekke arter vannfugl. Området har størst verdi som rasteområde for vannfugl som skal opp i fjellet for å hekke og som venter på at isen skal gå av vannene. Dette gjelder arter som toppand, bergand (bør overvåkes), smålom (hensynskrevende) og krikkand. Dessuten har området en verdi som beiteområde for lokale hekkefugler som tjeld, fiskemåse, storspove og rødstilk. Viper hekker årlig på grassenga inne på Øya. 22
25 Oversiktsbilde over Øyran ved Elvegård. Foto: Karl-Birger Strann. Tjeld var en vanlig hekkefugl på Øyran. Foto: Karl-Birger Strann. 23
26 Prioritert viltområde 8 Risøya, Vidrek Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) 158 UTM (WGS84) 33W WR Dette er ei stor mudderfjære utenfor Vidrek som også omfatter Risøya. Området har stor betydning som raste- og beiteområde for vannfugl. Betydelige flokker med tjeld bruker fjæra på vårtrekket og flokker med småvadere (mest sandlo og myrsniper) raster her både på vår- og høsttrekket. Fjæra er et viktig beiteområde for lokale hekkebestander av tjeld, vipe, storspove og rødstilk. Området er et viktig jaktområde for havørn (bør overvåkes) og hønsehauk (sjelden). Ved høyvann er grunntvannsområdene viktige beiteområder for dykkfugler som ærfugl, svartand (bør overvåkes) og sjøorre (bør overvåkes). De to siste artene opptrer i lave antall vinterstid. 24
27 Prioritert viltområde 9 Olderneset Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W XR Denne frodige løvlia består av storvokst bjørk, selje og stedvis mye gråor. Her hekker betydelige tettheter av spurvefugl med mye grå- og måltrost og spesielle arter som gjerdesmett, svarttrost, munk og gulsanger. Ringdue og orrfugl er også vanlige. Lia er et viktig leveområde for elg. Spurvehauk og hønsehauk (sjelden) bruker lia som jaktområde. 25
28 Prioritert viltområde 10 Hergottheia - Skardåsen Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W XR Dette skogsområdet ble undersøkt i forbindelse med Vegvesenets utredning av ny E6 (Bjerke et al. 2005). Skogen som både består av rein løvskog og en del furupartier var artsrik på fugl og bar spor av at her beitet mye elg både sommer og vinter. Her hekket mye orrfugl, ringdue, troster og varmekjære sangere som munk, gulsanger og gjerdesmetten var særlig vanlig her. Reirhull etter både flaggspett og tretåspett ble påvist flere steder. Dvergspett (hensynskrevende) ble funnet hekkende. Vår minste ugle spurveugla ble også påvist i området. Furukorsnebb ble påvist med utfløyne unger her. Skogspartiet her ble også brukt regelmessig til jakt for arter som kongeørn og hønsehauk. Områdets store variasjon gjør at lokaliteten er særlig viktig for mange viltarter. Beitesporene etter elg tyder på at lokaliteten er lokalt viktig for elg i vinterperioden. 26
29 I området Hergottheia Skardåsen var det tydelige beitespor etter elg. Foto: Karl-Birger Strann Gjerdesmett sang flere steder i Hergottheia. Foto: Karl-Birger Strann. 27
30 Prioritert viltområde 11 Trældalslia Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W XR Denne bratte løvlia ligger like ovenfor E6 ved Trældal. Her hekker betydelige tettheter av spurvefugl med mange sangere som gransanger, hagesanger, munk og gulsanger. Dessuten var området rikt på rødstrupe, svarttrost og gjerdesmett. Trærne bar preg av at både tretåspett og dvergspett (hensynskrevende) bruker området regelmessig, men hekking ble ikke påvist. Imidlertid ble det påvist gamle reirhull etter begge artene slik at det er sannsynlig at begge bruker området regelmessig. Lia bar også mye preg av beiting etter elg. Særlig hadde en del osp store gnagskader etter elg. 28
31 Prioritert viltområde 12 Sægnes - Kufiskholmen Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) 0 UTM (WGS84) 33W XR Denne lokaliteten er et langstrakt fjæreområde som i stor grad veksler mellom mudderfjære og noe mer steindominert fjære. Området er rikt på vannfugl med hekkende arter som ærfugl, gravand, sandlo flere steder og en gråmåsekoloni på Kufiskholmen. Området har også en fast bestand med oter. 29
32 Prioritert viltområde 13 Øyjordhalvøya Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W XR Denne lokaliteten utgjør hele Øyjordhalvøya og er først og fremst et leveområde for rådyr. I 2004 ble det observert spor etter flere rådyr og i følge opplysninger fra lokalkjente personer, hadde det vært en liten stamme her siden I 2005 ble det også observert en rådyrbukk like ved E6 inne ved Slåttvika. 30
33 Prioritert viltområde 14 Skjomnesøyra - Tangodden Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) 0 UTM (WGS84) 33W WR Dette er det marine grunntvannsområdet som ligger rett utenfor Håkvikleira. Lokaliteten er særlig viktig for dykkender i vinterhalvåret og arter som svartand (bør overvåkes), sjøorre (bør overvåkes), havelle (bør overvåkes) og ærfugl bruker området regelmessig. Svartand er observert på flokker opp til 35 ind, sjøorre 80 individ og havelle 125 individ. Ærfuglen varierer noe i antall, men kan av og til nå størrelser på nesten 200 individ. På vårtrekket raster også noen par stor- og smålom i dette området. Dessuten er sjeldne arter som står på den norske ansvarslista også observert her. Dette er bl.a. arter som gulnebblom. 31
34 Prioritert viltområde 15 Hartvikvatnet Verdisetting B viktig viltområde Høyde over havet (m) 78 UTM (WGS84) 33W XS Lokaliteten omfatter selve Hartvikvatn og gråorskogen langs Vassdalselva der den renner inn i Hartvikvatnet. Området er et viktig trekkområde for vannfugl spesielt på våren. Dette gjelder ender som havelle, svartand og sjøorre, alle rødlistede arter. I oreskogen langs elva hekker det betydelige antall spurvefugl samt dvergspett (hensynskrevende). 32
35 Prioritert viltområde 16 Vidrekøyan Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 0-16 UTM (WGS84) 33W WR Lokaliteten består av de tre øyene og det omkringliggende grunntvannsområdet. Øyene er hekkeområde for en rekke arter sjøfugl med ærfugl, grågjess, gravand og sildemåse. Det er usikkert hvilken underart sildemåse som hekker her, men opplysninger tyder på at dette ikke er den nordlige som er rødlistet, men mest sannsynlig den sørnorske underarten intermedius. Her hekker også en rødlistet art. 33
36 Prioritert viltområde 17 Høgåsen - Elvekrokdalen Verdisetting A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 33W XR Denne lokaliteten består av furu- og blandingsskog med enkelte myrpartier. Her finnes det en rekke viltverdier med både skogsfugl og jaktområder for rødlistede arter som hønsehauk og kongeørn. 34
37 NINA Rapport 66 Prioritert viltområde 18 Hestefjellområdet Verdisetting Høyde over havet (m) UTM (WGS84) A svært viktig viltområde W XR Dette viltområdet består av et forholdsvis flatt fjellområde med ett stort og en rekke mindre vann. Her hekker flere rødlistearter med blant annet smålom og storlom (begge hensynskrevende). Andre høyfjellsarter som heilo, fjelljo, sandlo og fjæreplytt hekker også her. 35
38 Havørn. Arten hekker flere steder i kommunen. Foto: Karl-Birger Strann. 36
39 3.2 Rødlistearter Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 (DN1999a) danner grunnlaget for kartleggingen av sjeldne og truete arter innenfor kommunen. Kartleggingsarbeidet som har påvist 21 rødlistearter innenfor de undersøkte områdene i Narvik, er fordelt på 17 fugle- og fire pattedyrarter. Områdene er vist i et separat kartvedlegg og som SOSI-filer levert til kommunen. Data er også lagt inn i Natur Nasjonalt rødlistede virveldyr Fugl Hønsehauk (Accipiter gentilis). Sårbar. Arten hekker flere steder i kommunen. Jaktfalk (Falco rusticolus). Sårbar. Arten hekker flere steder i kommunen. Vandrefalk (Falco peregrinus). Sårbar. Arten hekker i kommunen. Snøugle (Bubo scandiaca). Sårbar. Arten hekker i gode lemenår i de indre fjellområdene. Fjellerke (Eremophila alpestris). Sårbar. Arten ble påvist med hekkeadferd på Skjomfjellet i Sangsvane (Cygnus cygnus). Sjelden. Arten ses på trekk i kommunen. Hekking er ikke påvist. Stjertand (Anas acuta). Sjelden. Arten er relativt sjelden og hekker flere steder i kommunen. Kongeørn (Aquila chrysaetos). Sjelden. Arten hekker flere steder i kommunen. Svarthalespove (Limosa limosa). Sjelden. Arten opptrer fåtallig på trekk i kommunen. Dvergspett (Dendrocopus minor). Hensynskrevende. Arten hekker fåtallig i gammel løvskog med betydelig innslag av død ved. Det er påvist flere hekkelokaliteter innenfor kommunen. Smålom (Gavia stellata). Hensynskrevende. Arten hekker på en rekke vann innenfor kommunen. Arten bruker også flere vann som rasteplasser under vår- og høsttrekket. Storlom (Gavia arctica). Hensynskrevende. Arten hekker på en del større vann innenfor kommunen. Arten bruker også flere større vann som rasteplasser under vår- og høsttrekket. 37
40 Havørn (Haliaeetus albicilla). Hensynskrevende. Arten hekker en rekke steder i kommunen. Svartand (Melanitta nigra). Bør overvåkes. Arten hekker sannsynligvis flere steder innenfor kommunen, og opptrer i flokker under vårtrekket på lavereliggende vann. Dette er fugl som sannsynligvis hekker høyere til fjells. Sjøorre (Melanitta fusca). Bør overvåkes. Arten opptrer regelmessig på vårtrekket og hekker i bra antall på en rekke høyereliggende vann. På ettersommeren myter også mindre flokker på flere vann. Bergand (Aythya marila). Bør overvåkes. Arten opptrer regelmessig på vårtrekket og hekker i mindre antall innenfor kommunen. Havelle (Clangula hyemalis). Bør overvåkes. Arten opptrer regelmessig på en rekke vann under trekket, og er påvist hekkende med sikkerhet på flere vann i fjellet. Den opptrer også i store flokker på sjøen under vårtrekket. Bergand hann. Arten som er rødlistet, hekker fåtallig i enkelte fjellvann. Foto: Karl-Birger Strann 38
41 Pattedyr Fjellrev (Alopex lagopus). Direkte truet. Arten er sjelden, men yngler fremdeles i de indre fjellområdene. Etter avtale med Fylkesmannen i Nordland er ikke hiopplysninger lagt inn i Natur2000 ettersom disse opplysningene ikke er kvalitetssikret. Jerv (Gulo gulo). Sjelden. Opptrer regelmessig i kommunen. Gaupe (Lynx lynx). Bør overvåkes. Opptrer med jevne mellomrom i kommunen. Oter (Luta lutra). Bør overvåkes. Arten er vanlig langs kyststripa. Den er også observert flere ganger langs bekker og elver i kommunen. 39
42 4. Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Direktoratet for Naturforvaltning. 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport 3: Direktoratet for Naturforvaltning. 1999b. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DNhåndbok 15. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19. Forsvarsbygg Biologisk mangfold i Elvegårdsmoen skyte- og øvingsfelt, Narvik kommune, Nordland. BM-rapport nr :1-41. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : Fylkesmannen i Nordland, Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune, Nordland. VVV-rapport Trondheim. 41 s, 4 kart + registreringsskjema. Höjer, J. (red.) Hotade djur och vāxter i Norden. Nordisk Ministerråd. Tema- Nord 520: Kristiansen, G. & Bøhn, T Fugleregistreringer i Ofoten. 12 s. Kristiansen, G. & Bøhn, T Fugleregistreringer i Ofoten - en oppfølging. 22 s. Narvik kommune, Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. 48 s. 40
43 41 NINA Rapport 66
44
45
46 ISSN: ISBN: Norsk institutt for naturforskning NINA Hovedkontor Postadresse: NO-7485 Trondheim Besøks/leveringsadresse: Tungasletta 2, NO-7047 Trondheim Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: Grafisk utforming: NINA Omslagsfoto: Per Jordhøy, Børre Dervo, Knut Kringstad, Tycho Anker-Nilssen NINA
VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
136 VILTKARTLEGGING Værøy kommune Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerIntrodusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark
194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie
DetaljerVILTKARTLEGGING TJELDSUND KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
68 VILTKARTLEGGING TJELDSUND KOMMUNE Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerVERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de
DetaljerVILTKARTLEGGING EVENES KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
67 VILTKARTLEGGING EVENES KOMMUNE Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerVILTKARTLEGGING. Moskenes kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
137 VILTKARTLEGGING. Moskenes kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerVILTKARTLEGGING. Ballangen kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
65 VILTKARTLEGGING. Ballangen kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD SKÅNLAND KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond Johnsen
69 BIOLOGISK MANGFOLD SKÅNLAND KOMMUNE Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerVILTKARTLEGGING. Hammerfest kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
222 VILTKARTLEGGING. Hammerfest kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerVILTKARTLEGGING. Hasvik kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
223 VILTKARTLEGGING. Hasvik kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD LYNGEN KOMMUNE. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond Johnsen
27 BIOLOGISK MANGFOLD LYNGEN KOMMUNE Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerHøringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.
Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Skjervøy kommune. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
209 BIOLOGISK MANGFOLD Skjervøy kommune Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerRapport. Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, Sør-Varanger kommune, Finnmark BM-rapport nr 59-2003. Dato: 11.04.
Rapport Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, Sør-Varanger kommune, Finnmark BM-rapport nr 59-2003 Dato: 11.04.05 Tittel: BM-rapport nr 59 (2003) Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyte-
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Røst kommune. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
138 BIOLOGISK MANGFOLD Røst kommune Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerVedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerÅrsrapport Sundåsen 2013
Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerOppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ
Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerVANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT
VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerVerdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro
og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.
DetaljerØvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø
ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerForekomst av fugl gjennom året Ørin nord
Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Torgeir Nygård, NINA og Halvor Sørhuus 1. Metode I to NINA oppdragsmeldinger er eldre tellinger og tellingene i år 000 summert opp. Forekomsten av svartand og marine
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN
DetaljerTjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec
Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerForslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner
Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerFugler på Tjeldstø 2003
Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)
DetaljerRapport. Biologisk mangfold på Trondenes fort Harstad kommune, Troms BM-rapport nr 43-2003. Dato: 12.11.04
Rapport Biologisk mangfold på Trondenes fort Harstad kommune, Troms BM-rapport nr 43-2003 Dato: 12.11.04 Tittel: BM-rapport nr 43 (2003) Biologisk mangfold på Trondenes fort, Harstad kommune, Troms Prosjektansvarlig
DetaljerFuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009
Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein
DetaljerFUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA
FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerDet foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004
Storøya* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Salangen Inventør: KBS, VFR, TJO Kartblad: 1432-4 Dato feltreg.: 03-10-2006, UTM: Ø:610956, N:7645134 Areal:
DetaljerPlanlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold
1 Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold Trondheim okt. 2016. Bjørn Rangbru Epost: fmstbra@fylkesmannen.no 2 Hva kan Fylkesmannen bidra med i planleggingsfasen? 1. Fylkesmannen kan bidra
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerI forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerNINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Flakstad kommune. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen Frantz Sortland
139 BIOLOGISK MANGFOLD. Flakstad kommune. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen Frantz Sortland NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerAtferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden
Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en
DetaljerFuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok
DetaljerFAKTA. Vintertemperaturene i perioden
8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD VÅGAN KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond Johnsen Frantz Sortland
141 BIOLOGISK MANGFOLD VÅGAN KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond Johnsen Frantz Sortland NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerRAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag
RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området
DetaljerSKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia
DetaljerNoen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen?
Noen tanker omkring forvaltning av Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Bjørn Rangbru Regjeringen ønsker Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerTromsø fritidspark - Breiviknes
299 Tromsø fritidspark - Breiviknes Konsekvensutredning, deltema zoologi Karl-Otto Jacobsen Trond Vidar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter
DetaljerVannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerBalsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra
Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange
DetaljerReguleringsplan Eiodalen
Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerMålet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:
2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet
DetaljerFUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA
FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er
DetaljerRapport. Biologisk mangfold i Kvenvik skyte- og øvingsfelt, Alta kommune, Finnmark BM-rapport nr
Rapport Biologisk mangfold i Kvenvik skyte- og øvingsfelt, Alta kommune, Finnmark BM-rapport nr 47-2003 Dato: 26.1.2005 Tittel: BM-rapport nr 47 (2003) Biologisk mangfold i Kvenvik skyte- og øvingsfelt,
DetaljerTanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det
WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte
DetaljerNÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson
NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED
DetaljerFugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand
Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth
DetaljerDersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).
Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerNaturverdier i Børgefjell nasjonalpark
Børgefjellseminaret, Trones, Naturvernforbundet, 20. juli 2013 Naturverdier i Børgefjell nasjonalpark Dagmar Hagen, Marianne Evju, Stefan Blumenrath og Nina E. Eide Naturverdier Kvaliteter og attraksjoner
DetaljerVERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerDette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.
størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller
DetaljerFugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat
Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,
DetaljerKollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerForvaltningsplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat 2017
1 2 4 3 4 5 6 7 81 9 10 11 12 13 14 15 Sperregjerde for rein.. Foto: Merete Lien. 16 17 Fremme ved Storerikvollen. Foto: Geir Horndalen. 18 Røye. Foto: Cato Bekkevold. GRUNNEIERE TOTAL ANDEL (KM 2 ) Aune
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD BALSFJORD KOMMUNE
BIOLOGISK MANGFOLD BALSFJORD KOMMUNE Karl-Birger Strann (red.) Vigdis Frivoll Trond Johnsen Marianne Iversen Karl-Otto Jacobsen Ellen Elverland NINA Minirapport - 2004 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerKalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)
Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene
DetaljerGamle fugleobservasjoner fra Rissa.
Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.
DetaljerEn vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerFlomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering
Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse
DetaljerKartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune
Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerVILTKARTLEGGING I GOL KOMMUNE 2003. Sluttrapport. Asplan Viak AS
VILTKARTLEGGING I GOL KOMMUNE 2003 Sluttrapport Asplan Viak AS Side 2 VILTKARTLEGGING I GOL KOMMUNE 2003 BESKRIVELSE AV VILTOMRÅDER SLUTTRAPPORT Emne: Viltkartlegging Forfatter Rune Solvang, Asplan Viak
DetaljerFredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
Detaljer