Rester av en krig SIDE 36. Hjelpesløs høst SIDE 4 Lang vei til doktoren SIDE 27 Klart for platekrig SIDE 44

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rester av en krig SIDE 36. Hjelpesløs høst SIDE 4 Lang vei til doktoren SIDE 27 Klart for platekrig SIDE 44"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG NOVEMBER Rester av en krig SIDE 36 Hjelpesløs høst SIDE 4 Lang vei til doktoren SIDE 27 Klart for platekrig SIDE 44

2 LEDER november 2005 Kreativ suppe Hold på retten STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE ADRESSE Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet Bystyret har valgt å støtte planene for en samlokalisering av NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i området ved Gløshaugen. Et flertall av Ap, Høyre og KrF sikrer en positiv holdning til utredningen om samlokalisering av NTNU og HiST i området ved Gløshaugen. Byens politikere sier selv at de ikke ønsker å legge seg opp i hva NTNU og HiST skal bestemme seg for, når utredningen er ferdig i mars Men det er ingen som helst tvil om at de ønsker å legge til rette for at institusjonene skal trives, og vokse. Det bør de. Universitetet og høyskolene er noe av det eneste fornuftige Trondheim har å satse på for framtida. Dette har kommuneog fylkespolitikerne hatt i bakhodet lenge, med sin klokketro på visjonen om å gjøre Trøndelag til «Europas mest kreative region». Med blikket vendt mot Øresundregionen, på floskelvis kalt «Skandinavias største og mest dynamiske region», har strategien som skal gjøre Trøndelag til en global vinner blitt meislet ut. En av hovedtesene bak all iveren har politikere og byråkrater funnet i urbanismeguruen Richard Floridas «The Rise of the Creative Class»: Byene som byr på mest talent, teknologi og toleranse skal vinne kappløpet i den globale kunnskapsøkonomien. Her kommer NTNU og HiST på banen som bevisene på at trondheimsregionen har teknologi og talent, selv om det av og til kan virke som om det skorter litt på toleransen. Det gjelder å utnytte kapasiteten og vinne ytterligere terreng. Akkurat nå minner hele samlokaliseringsprosessen mest om ei fyldig, kreativ suppe. Store pengesummer brennes av, konsulenter leies inn, administrasjonen ved universitet, høgskole, by og fylke jobber på spreng. For å bygge «Kunnskapsbyen Trondheim». Det er ei herlig kreativ suppe. Selv om ikke alt smaker like godt, nekter vi å tro at det ikke kommer noe godt ut av kokeprosessen til slutt. Enten det nå blir fysisk samlokalisering av NTNU og HiST ved Gløshaugen eller ikke. Studentsamskipnadene lever sitt eget liv. Med sin egen lov og sine egne spesialtilpasninger. Med studentflertall i styrene. Og hvis studentene på utsiden av konsernstyrene er misfornøyde med jobben studentene i styrene gjør, kan de stille mistillitsforslag ved å kalle tilbake studentrepresentantene. Et statlig utvalg skal den 24. november levere en innstilling om mulige endringer i samskipnadloven, og utvalget vil trolig råde regjeringen til å fjerne denne tilbakekallingsretten. Studentenes innflytelse står i fare for å bli svekket. En ting er å kunne velge dine tillitsvalgte, minst like viktig er det å ha en kontrollmulighet for å stoppe en vedkommende hvis han eller hun ikke lenger utfører jobben til studentenes beste. Vi håper utvalget tar til fornuft og hører på studentenes argumenter før innstillingen er ferdigsnekret. Om ikke det skjer, blir regjeringens behandling av saken første test på hvor kunnskapsminister Øystein Djupedal står i forhold til studentene. BLINK Den største kjendisen som har gjestet Trondheim siden Pave Johannes Paul og Dronning Elizabeth II entrer Lerkendal stadion. David Beckham kom, spilte og vant. (Foto: Magnus B. Willumsen) REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Amund Aune Nilsen Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Christian Skare Stendal Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Alf Tore Bergsli Tlf.: KULTURREDAKTØR Camilla Kilnes Tlf.: FOTOREDAKTØR Erlend D. Paxal Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Are Håvard Høien DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand MEDIASTUDANSVARLIG Ellen Synnøve Viseth ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Bjørn Romestrand Elin Grotnes Eline Buvarp Aardal Ellen Synnøve Viseth Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Ingrid R. Krüger Jan Are Hansen Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Vikesland Sian Constance O'Hara Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Espen Høe Magnus B. Willumsen Marte Lohne Mathias Fossum Stina Å. Grolid Therese M. Tande Øystein Ingebrigtsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Maren Fredbo (n) Ida Mille Hukkelås (r) Kristian Kalvå(k) Markus Ackermann Nina Bull Eide Sylvia Lysgård ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Håvard Barkhall Safurudin Mahic KORREKTUR Anniken Eid Kjeserud Karen Moe Møllerop Erlend L. Haugen Karoline H. Flåm OMSLAGSFOTO Erlend D. Paxal TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 2 Hvis dere klager over at dette står for stort lager jeg det enda større neste gang. Jeg bestemmer!

3 KOMMENTAR 8 NYHETER Dyr tannlegerekning Mange hull førte student ut i arbeidslivet. Hjelp søkes Trist jul på HiST Resultatløst SiT-valg Kritikk mot valgordning Grønn glede Døsig oljenasjon Møte med ministeren Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg God interesseorganisasjon, dårleg demokrati KOMMENTAR Debattansvarlig i Under Dusken BJØRN ROMESTRAND Få ting opptek Under Dusken like mykje som studentpolitikken. Nedleggjing av studentutvala, studenttingsvedtak og mislykka allmøter vert grundig dekt. Skal ein døme etter deltakinga i studenttingsvala, er det få ting som opptek Under Duskens lesarar like lite som studentpolitikken. I fjor kraup valoppslutnaden så vidt over ti prosent. Du treng ikkje vere valforskar for å konkludere med at det er lite. Kvifor er valdeltakinga så låg? Det er iallfall ikkje fordi veljarane møter praktiske vanskar. Studentane ved NTNU treng ikkje om å slepe seg bort frå datamaskinen og inn i eit lokalval. I motsetnad til dei andre universiteta i landet, har NTNU-studentane hatt høve til å røyste over internett i fleire år. Ei meir populær forklaring er at studentane ikkje trur det nyttar. Dei trur at studentpolitikarar ikkje har makt i det heile teke. Denne oppfatninga vert så krydra med lettvinte fordommar om at studentpolitikarane er meir interessert i samle poeng til CV-en sin enn å hjelpe vanlege studentar. Men begge påstandane er vanskelege å etterprøve. Det er fruktlaust å spekulere i kvifor personar søkjer seg til posisjonar. Dei veit det knappast sjølv. For å vurdere kor stor makt studentpolitikarane har, må vi vite kva dei meiner og kva dei får gjennomført. Vi får ikkje vite nokon av delane. studentdemokrati ʻʻNTNUs prioriterer alltid gjennomslagskraft framfor formidling Studentdemokratiet ved NTNU er fundert på eit knippe teser som sjeldan vert motsagt. Ein av dei er at studentdemokratiet står sterkare om det står samla. Leiinga vil ikkje ta notis av ei splitta studentmasse som taler med ulike røyster, meiner studentpolitikarane. Ein av konsekvensane av denne tesen, ser vi disse dager. Mellom 15. og 22. oktober er det studenttingsval ved NTNU. I Bergen og Oslo stiller kandidatane på partipolitiske lister. Når ein kandidat står på ei liste, gir dette ein peikepinn på kva syn denne personen har i ulike saker. I Trondheim stiller alle kandidatane på individuelle plattformer. «Det er ikke umulig med individuelle plattformer, men det krever mer av hver kandidat under valgkampen,» seier valforskar Anders Todal Jenssen i dette nummeret av Under Dusken. Studentpolitikarane ved NTNU er ikkje blinde for dette argumentet. Men konsensustesen veg tyngre. Politiske lister har føremoner, men kan føre til skiljelinjer som svekkar slagkrafta til studentdemokratiet. Kandidatane med studenttingsvalet må fint klare å presentere klare og kraftige meiningar om studentpolitiske saker, trass avgrensa erfaring. Og dette er eit utslag av kjerneproblemet til NTNUs studentdemokrati. Det prioriterer alltid gjennomslagskraft framfor formidling. Men kva har verdi har sigrane til studentpolitikarane når det i beste fall er usikkert om dei har støtte hjå studentane? Ein kan ikkje kalle seg sjølv eit demokrati berre fordi ein held val med jamne mellomrom. Demokrati handlar om at politikarane forklarer avgjerdene og meiningane sine til veljarane. Berre når dei klarer dette, har innverknaden deira legitimitet REPORTASJE Veien til en doktorgrad Norge trenger høyt utdannede forskere. Men prosessen er tung. Shine & den halvgale diamant Nazistenes Nidaros En lyssky fisk KULTUR Platekompani for fall? Ny kjedesammenslåing rokker ved platebutikkenes maktbalanse Tillers ekstreme oppussing Uønsket kanal Studentradion i fokus Lekk i statsbudsjettet Orgelspill i særklasse Anmeldelser Bøkenes frigjøring

4 NYHETER november 2005 Svikter funksjonshemmede Flere av NTNUs funksjonshemmede studenter har hatt et vanskelig høstsemester. Færre studenter enn noen gang har tilbudt seg å hjelpe. STUDIEFORHOLD TEKST: HANS HENRIK MOE hanshenr@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Vi har blant annet flere hørselshemmede studenter som er avhengige av å se på tolken sin for å få med seg det som foregår på forelesningene. Det sier seg selv at disse ikke samtidig kan ta notater. De er derfor avhengige av at medstudenter deler forelesningsnotatene sine, sier Anne Nylund ved Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming. Denne høsten har vært usedvanlig vanskelig for trengende studenter. Nylund har aldri opplevd så liten interesse for å hjelpe. Hvor stort er dette problemet? Vi mangler notatskrivere på hele elleve ulike emner, de fleste på bachelornivå på Dragvoll. Alt i alt er det ni studenter som ikke får notater i enkelte emner. To av disse får ikke notathjelp i noen av emnene sine, sier Nylund Studentene som hyres til å dele notater rekrutteres direkte fra de emnene det gjelder. Det får de betalt for. Det er snakk om rundt 1500 kroner for notater i semesteret, og timebetaling for annen praktisk hjelp. Mistenker UKA Nylund kan ikke si noe sikkert om hvorfor så få har meldt seg akkurat i høst, men har mistanker om at det obligatoriske emnet Eksperter i Team sluker mange potensielle studentassistenter. I tillegg har mange vært involvert i UKA, noe som kan ha ført til lavere oppmøte på forelesningene. Hun mener allikevel at det er betenkelig at de har problemer med å skaf fe studentassistenter på et emne som innføring i psykologi, hvor det går over tusen studenter. Fortsatt er seks utlyste stillinger ubesatt. Mangelen på studentassistenter har blant annet ført til at flere med funksjonshemming har reist seg på forelesninger og selv spurt om hjelp. Det har vært ef fektivt, men skal være unødvendig. Funksjonshemming er og skal være en privatsak, understreker Nylund. En klar tendens Studiedirektør Hilde Skeie kjenner igjen problemet. Det blir blant annet stadig vanskeligere å rekruttere studenter til å dra på skolebesøk for å promotere NTNU. Jeg har registrert at interessen for å jobbe som studentassistenter er på vei ned, men var ikke klar over at dette rammet funksjonshemmede. Også studiedirektøren tror UKA kan ha spilt inn. Jeg tror alvoret etter hvert har rammet fulltidsstudenten, og på toppen av det hele kommer UKA. Da blir det ikke tid til mye annen aktivitet utenom studiet. Skeie vil selv se på saken. Alle funksjonshemmede må få hjelp, sier hun.ud MANGLER FRIVILLIGE: Anne Nylund, førstekonsulent ved seksjon for studentservice Lettjente penger Stian Mathisen og Eirin Antonsen synes det er merkelig at ikke flere ønsker å hjelpe funksjonshemmede medstudenter. Mathisen skriver notater for to døve studenter på innføring i sosiologi. Han kan ikke skjønne annet enn at Studentservice ikke har utlyst stillingene godt nok. Det er jo forferdelig lettjente penger! Håper på hjelp: Hørselshemmede Stine Liaset får ikke den hjelpen hun trenger. Mangelen på studentassistener ved NTNU fører til vanskeligheter for de som har det vanskeligst fra før. Mathisen får praktisk talt lønn for skrive notater. En jobb han uansett ville ha gjort. Eirin Antonsen hjelper sosiologistudenter med å skrive semesteroppgaver. Også hun tror at Studentservice har annonsert stillingene for dårlig. Jeg var ikke klar over behovet før Studentservice kom med en direkte forespørsel til meg, sier hun. Antonsen mener at hun får minst like mye ut av det som de hun hjelper. Jeg får repetert pensum og sett nye vinklinger samtidig som det føles godt å kunne hjelpe andre. Anne Nylund kan ikke skjønne at stillingene har vært for dårlig utlyst. Vi har utlyst stillingene på samme måte som alltid: Via it s:learning, oppslag på instituttene og via faglærerne på forelesningene, sier hun. Hun håper at det er tilfeldigheter som har gjort ting vanskelige i høst, men vil allikevel igangsette tiltak. Til våren planlegger vi å gå ut med en stor fellesannonse, samt å legge ut flere annonser andre steder på nettsidene til NTNU. Så får vi se, sier Nylund.UD 4

5 NYHETER Får ikke hjelp Stine Liaset har behov for både notat- og skrivehjelp. Noe hun foreløpig ikke får. Jeg trenger hjelp grunnet et hørselstap. Under forelesningene må jeg konsentrere meg om tolken. Jeg har derfor ikke mulighet til å skrive notater, eller følge med på alt som foregår på overhead eller på tavla. Noe så enkelt som notathjelp hadde forbedret studiesituasjonen betraktelig. Dersom noen hadde delt notatene sine med meg, kunne jeg hatt full fokus på tolken. Slik det er nå, må jeg veksle mellom å følge med på tolken, se på det som skjer på overhead og å skrive notater. På den måten mister jeg mye informasjon. Det hele har ført til at Stine bruker mer tid hjemme på lesing, men uten notater fra forelesningene kan hun ikke vite hvor mye hun går glipp av. Stine har ikke hatt lyst til å spørre om hjelp foran klassen, men håper noen snart vil melde seg. Tiden har gått og eksamen nærmer seg, men jeg håper fortsatt på å få skrivehjelp til oppgavene mine.ud FAKTA MANGLER STUDENTASSISTENTER: NTNU trenger notatskrivere i: Psykologi: PSY1000, 1001, 1002 og 1050 Pedagogikk: PED1000, 1001, 3001 og 3006 Historie: HIST1505 Religionsvitenskap: KRL1030 Samfunnsøkonomi: SØK2002 Informasjonsteknologi: TDT4105 Matematikk: TMA 4100 Produktmodullering: TMM4115 Dessuten har de utlyst stillinger som studentassistent i: Statsvitenskap basisnivå Filosofi høyere nivå Geo/sosiologi masterstudier Historie basisnivå Sosiologi høyere nivå Pedagogikk høyere nivå FIRE PÅ GATA 1. Var du klar over mangelen på studentassistenter? 2. Hva synes du om at så få stiller opp? 3. Kunne du selv tenkt deg å jobbe som studentassistent? Marthe Aasted Brøndbo Statsvitenskap 1. Nei. 2. Det er leit. 3. Hvorfor ikke, det høres jo ikke akkurat slitsomt ut. Inger Sandnes Språk og kommunikasjon 1. Ja, jeg har selv jobbet som studentassistent. 2. Det er absolutt ikke bra at så få får den hjelpen de trenger. 3. Har hjulpet studenter med dysleksi med eksamenslesing. Da var det en med funksjonshemning i klassen som spurte selv. Hanne Wilhelmsen Idretts- og bevegelsesvitenskap 1. Ja, men det gjelder ikke noen fag jeg tar. 2. Det er dårlig gjort. 3. Jeg kunne helt sikkert ha delt notatene mine, men ikke noe utover det. Oddmund Arnesen Psykologi 1. Nei 2. Det er synd. Alle som trenger det har rett til hjelp, og ansvaret for det burde ligge hos universitetetsledelsen. 3. Dersom jeg hadde møtt opp på forelesninger oftere, kunne jeg godt tenkt meg å dele notatene mine. 5

6 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

7 NYHETER Har mistet juleferien Enkelte linjer ved HiST har eksamen etter jul. Studentutvalget på Avdeling for teknologi (AFT) mener det ødelegger både jula og vårsemesteret. JULEEKSAMEN TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN I forrige nummer av Under Dusken kom det fram at rektor på NTNU vurderer å legge eksamen til etter jul. NTNU-studentene protesterte, fordi de mente at et slikt forslag ville ødelegge juleferien. Men juleferien er allerede ødelagt for enkelte studenter ved HiST. Det er crap! Drit! Det totalvraker alt! Leder Stian Benjaminsen i Studentutvalget ved AFT sparer ikke på kruttet når han forteller om eksamensordningen ved avdelingen. Benjaminsen studerer selv til elektroingeniør på HiST. I fjor, da han gikk i andre klasse, hadde han eksamen rett etter jul. Nærmere bestemt 3. og 6. januar, i tillegg til eksamener 9., 14. og 20. desember. Ødelegger alt For to år siden ble det bestemt at eksamenene for andre år elektroingeniør skulle legges før og etter jul, slik det er ved enkelte andre linjer ved HiST. Det hele begynte med at elektro hadde fem eksamener før jul. Det blir gjerne litt for mye, forteller Benjaminsen. Noen klarte å si at man heller burde ha noen eksamener etter jul, og så ble det innført. Men i ettertid har det vist seg ikke å være noen god løsning. Hvorfor er det ingen god løsning? Jeg var gjennom det i fjor. Det ødela jula, og jeg ble sliten og umotivert i vårsemesteret, sukker Benjaminsen. Rektor ikke bekymra HiST-rektor Torunn Klemp synes ikke det er problematisk å legge eksamener til etter juleferien. Vi har eksamener når som helst i året. Det er en voldsom kabal å få til å gå opp, forteller hun. En sosionom uttalte i forrige nummer av Under Dusken at det kan være helseskadelig å ikke få juleferie. Det har ikke Klemp tro på. Jeg er ikke så veldig bekymret for det, for å si det sånn. Vi ønsker at studenter bruker mer av sin kapasitet og tid til studiene. Jeg har ikke fått melding om at studentene jobber for mye. Jeg ser ikke det problemet per i dag, sier rektor. Alt blir halvveis Problemer ser imidlertid Benjaminsen, som sitter midt oppe i det. Når man har eksamen etter jul, får man aldri roet seg. Man tenker «jeg skulle ha lest, jeg skulle ha lest», forteller Stian. Hvorfor leste du ikke? Man kommer hjem til familie og kompiser man ikke har sett på lenge. Og som ikke har eksamen å lese til. Om folk var ideelle, hadde man tatt ferie. Satt av noen dager da man skulle lese, og noen dager hvor man ikke skulle lese. Men det klarer ikke folk. Alt blir halvert. Man er litt hjemme, litt med familien, litt med kompiser, litt lesing, sukker Stian. Alt blir halvveis. Dekan Sissel Ravnsborg ved AFTavdelingen var ikke tilgjengelig for kommentar da Under Dusken gikk i trykken.ud ØDELEGGER ALT: Leder for Studentutvalget på Avdeling for teknologi, Stian Benjaminsen, er en av studentene på HiST som har opplevd å ha eksamen etter juleferien. Han mener det ødela jula totalt, og hadde negativ virkning på engasjementet i vårsemesteret. Ingen rett til ferie Arbeidsmiljø Studenter har ingen rett til ferie. Det står ingenting om ferie i universitets- og høyskoleloven, bare at studieåret normalt skal vare i ti måneder. Arbeidstakere har derimot en lov, «Lov om ferie», som «skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid». Studenter blir ikke sett på som arbeidstakere, og hvordan skoler legger opp sitt ferieopplegg er opp til de enktelte avdelinger. Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Utdannings- og forskningsdepartementet bekrefter at studentene ikke har rett til ferie. Det eneste som er regulert er lengden av studieåret, sier Larsen.UD Faksimile: UD nr. 14/2005 7

8 NYHETER november 2005 Når tannpine blir hodepine Mange studenter sliter når tannlegeregningen skal betales. Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår også å kutte i den offentlige støtten. TANNHELSE TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Jeg blir irritert over den høye prisen man må betale for å beholde en del av helsa, sukker student Line Ugland. Hun har erfart at tenner kan bli en dyr af fære. Tannlegeskrekk har holdt henne unna tannlegestolen i åtte år, før hun tok mot til seg i høst. Det er bare to tenner jeg ikke har hull i, forteller Ugland. Prisen på gildet er kroner. For å betale regninga har hun måttet trappe ned studiene og trappe opp jobben som servitør. Den ene eksamenen hun skulle ta til jul har hun måttet utsette, for å få størst mulig refusjon fra Samskipnaden 8 FAKTA TANNLEGEUTGIFTER Det offentlige dekker alle tannlegekostnader fram til du fyller 18 år. For aldersgruppen år dekker staten 75 prosent av utgiftene, dersom du oppsøker en offentlig tannlege. Etter fylte 20 år kan man søke Trydgeetaten om støtte til tannbehandling. Dette gjelder særlig personer med kroniske lidelser, der tannhelsen blir beviselig påvirket av lidelsen. Staten dekker omtrent halvparten av utgiftene dersom man fjerner visdomstenner kirurgisk. Offentlige tannleger opererer med faste takster. Alle tannleger plikter å gi prisoverslag når behandlingens totale kostnad overstiger kroner i Trondheim (SiT). Jeg jobber mye mer enn jeg egentlig ønsker, og det blir mindre tid og krefter til overs til studiene, forklarer hun. For studenten er betaling av tannlegeregningen en æressak. Man vil gjerne være selvstendig og ikke ringe hjem og be om penger, utdyper hun, og spør: Hvorfor griper ikke myndighetene inn? Vil fjerne støtte Lignende spørsmål lå til grunn for Seierstadutvalget da dette ble satt ned av Helse- og omsorgsdepartementet i fjor. Utvalget skulle se på hvordan det of fentlige burde engasjere seg i befolkningens tannhelse. I dag er ikke tannlegeregninga en like stor tannpine for de yngste studentene: Det of fentlige tar seg delvis eller helt av tannhelsen din ut det året du fyller tjue. Seierstadutvalget ønsker å endre dette. Vi foreslår å fjerne støtten til nitten- og tjueåringene, forteller leder av utvalget, Hans Seierstad. Han ser i stedet for seg en ordning der det of fentlige kaller inn hver enkelt på et senere tidspunkt i tjueårene, til tannsjekk og gjennomgang av egne tannvaner. Målet er å fange opp dem som nå faller bort fra jevnlige tannlegebesøk etter fylte tjue år, forklarer Seierstad. Et skritt tilbake President Carl Christian Blich i Den norske tannlegeforening sier seg enig i målet om å få flere unge til å vie tannlegen en visitt, men er skeptisk til middelet utvalget konkluderer med. Forslaget om å fjerne støtten til denne aldersgruppen er et skritt tilbake, mener Blich, og fortsetter: En bedre løsning for å favne flere studenter er heller å utvide det of fentliges støtte til å gjelde lenger opp i tjueårene, tror han. Blich vektlegger at studenter gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de skyr unna tannlegestolen. Når skader på tennene blir oppdaget sent, blir regningen desto høyere. Tannkontroller minst hvert andre år er viktig for å holde hodet over vannet når det kommer til tannlegeutgifter, oppfordrer han.ud LENGE SIDEN SIST: Tannlegeskrekk har hindret student Line Ugland (21) fra å sjekke tennene sine i e tannlege Unni Dullum, som er den første som har undersøkt studentens tenner på åtte år. SiT står på sitt I Trondheim satser samskipnaden på refusjoner framfor egne tannleger. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) kommer ikke til å tråkke i stien etter samskipnadene i Oslo og Bergen med det første. Hvis vi skulle innført egne tannleger for studentene måtte vi økt semesteravgiften, forteller velferdssjef Kari Berget. Hun peker på SiTs måte å tenke velferd på som en av årsakene til at studenttannleger lar vente på seg. Vi legger mer vekt på forebyggende enn reparerende tiltak, for- klarer Berget. Men vi har en egen helserefusjonsordning for dem som får store utgifter. Mange studenter kjenner ikke til denne. Flere får støtte Samskipnaden hjelper stadig flere med tannlegeregningen. Hittil i år har studentene mottatt kroner mer i helserefusjoner enn på samme tid i fjor. Vi når bredere enn tidligere, utdyper Berget. Trondheimsstudenter kan få inntil 6000 kroner i støtte per kalenderår, og søke om ytterligere beløp i spesielle tilfeller. Fra i høst er egenandelen senket med en tusenlapp, fra 3500 til 2500 kroner.ud

9 NYHETER Tannlegeundersøkelse Under Dusken fortalte i fjor at trondheimsstudentene ikke er gruppen som holder geskjeften til byens tannleger i gang: Hver tredje student går aldri eller sjelden til tannlegen, og 80 prosent sier grunnen er frykt for at besøket vil svi i lommeboka. I Trondheim er det 47 private tannlegekontor med til sammen over 80 tannleger. En ringerunde avslører at kun ti av kontorene opererer med studentrabatt, slik situasjonen var under tilsvarende ringerunde i fjor. Flere tannleger har derimot innført pakkepris for studenter på førstegangsundersøkelse.ud STUDENTRABATT DISSE TANNLEGENE GIR STUDENTRABATT TANNLEGE PROSENT STUDENTRABATT TANNLEGE SKAAR AARFLOT 20 MOXNESSKLINIKKEN 10* TANNKLINIKKEN DINE TENNER 10 TANNLEGE AUD TØNDER 10 TANNLEGE MARIETTA JØRSTAD 10 TANNLEGE STEINAR LEREIM 10 TANNLEGENE WEIE 10 TRONDHEIM TANNHELSESENTER AS 10 VALENTINLYST TANNHELSEKONTOR 10 TANNLEGENE SMESTAD OG SOLHEIM Kan avtales (10-15) * Har per i dag ikke kapasitet til å ta inn nye pasienter TOPP 10 DISSE TILBYR DE RIMLIGSTE FØRSTEGANGSUNDERSØKELSENE FOR STUDENTER: n årrekke. Det er viktig å gå jevnlig til tannlegen, før det blir for stort, vondt og dyrt, råder Oslo og Bergen tetter hull I landets to største byer innfører samskipnadene studenttannleger. I oktober i år startet Studentsamskipnaden i Oslo opp egen tannhelsetjeneste. Det tok nøyaktig ett døgn før timebøkene til de to tannlegene var fulle ut året. Studentene er veldig begeistret for tilbudet, forteller administrerende overlege Cecilie Daae ved studenthelsetjenesten. Tannlegene skal fortrinnsvis hjelpe studentene med enkel behandling, til 50 prosent av den gjennomsnittlige markedsprisen i hovedstaden. For en standardundersøkelse tar tannlegene 380 kroner. Etter jul trappes tjenesten opp. De to tannlegene skal da arbeide med studentmunner på fulltid. Oslostudentene synes ikke de har råd til å prioritere tannlegebesøk. Nå gir vi dem et tilbud som i hvert fall hjelper mange litt på vei, mener Daae. I vestlandshovedstaden vurderer nå Studentsamskipnaden i Bergen å opprette en tannhelstjeneste fra neste høst. Vi ønsker å gi studentene våre et så helhetlig helsetilbud som mulig, forklarer Hege Råkil, direktør i studentvelferden.ud Diskuter saken på: TANNLEGE PRIS Inkl. enkel tannrens TANNLEGE MARIETTA JØRSTAD 300,- Ja TANNLEGENE WEIE 300,- Ja TANNLEGE STEINAR LEREIM** 300,- Nei: Timesats 1470,- VALENTINLYST TANNLEGEKONTOR 350,- Ja TANNKLINIKKEN DINE TENNER 350,- Nei: Stykkpris 90,- TANNLEGENE SKAAR OG AARFLOT 392,- Ja TANNLEGE AUDUN LAUKELAND 430,- Ja TANNLEGE TERJE WOLD* 440,- Ja MOXNESSKLINIKKEN* 450,- Ja TANNLEGE JAN OLAV NILSEN 460,- Nei: Timesats 900,- Prisen inkluderer to røntgentbilder og hygienetillegg * Har per i dag ikke kapasitet til å ta inn nye pasienter ** Setter opp prisen til 350,- 1. januar 2006 I prislisten er eventuell studentrabatt trukket fra. Ikke alle tannleger opererer med tillegg i pris for hygienetiltak (her: Moxnessklinikken) For mer detaljert og fullstendig tabell, se våre nettsider. 9

10

11 NYHETER Jusstudent velta konsernstyrevalet Ved ikkje å møte opp. SAMSKIPNADEN TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: BIRGER JENSEN Torsdag 3. november skulle Velferdstinget (VT) velje to studentar inn i konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Men eit tre timar langt møte på Gløshaugen var resultatlaust, og valet blei utsett. VT skulle velje ein student av gangen. Men organet makta ikkje å velje ein første kandidat. Ved siste valomgang fekk nemleg kandidatane Maria Serafia Fjellstad og Guri Melby åtte stemmer kvar. VT har normalt 17 representantar, men studenten frå Trondheim Juridiske Studenters Forening (TJSF) møtte ikkje. Dermed fekk kandidatane likt stemmetal. VT-leiar Ringdal beklagar at valet vart resultatlaust, men påpeikar at det er viktig å følgje reglementet. Vi kan ikkje ta lett på reglane under eit val, seier ho. VT arrangerte eit nytt val måndag 7. november. Då hadde dette nummeret av Under Dusken alt gått i trykken. Les underdusken.no for å finne resultatet frå dette valet.ud Ny samskipnadslov: Eit statleg utval vart sett ned i sommar for å evaluere samskipnadsordninga. To spørsmål som vert vurdert, er rekna for å vere særleg viktig for studentane. Det første er om studentrepresentantar skal ha fleirtal i konsernstyret i samskipnadane. Det andre er at studentane skal ha høve til å stille mistillit til studentrepresentantane, den såkalla tilbakekallingsretten. Utvalet skal leggje fram tilrådinga si 24. november. Det vil truleg gjere framlegg om å behalde studentfleirtal i konsernstyret. Men det vil sannsynlegvis råde regjeringa til å fjerne tilbakekallingsretten. INGEN BLEI VALT: Manglaande oppmøte sørga for at ingen blei valt inn i konsernstyret i Studentsamskipnaden torsdag førre veke. Studenttingsleiar Ronny S. Furunes (t. v.), tidligare Venstre-listetopp i Sør-Trøndelag, Guri Melby (i midten) og tidligare studenttingsleiar Maria S. Fjellstad (t. h.) kom lengst. Nytt val vart held påfølgjande måndag. Studentane tek ut dissens Eit utval nedsett av regjeringa vil fjerne den såkalla tilbakekallingsretten. Studentane i utvalet vil truleg ta ut dissens på grunn av dette spørsmålet. Denne retten garanterer studentinnverknad i studentsamskipnaden, meiner leiar Edina Ringdal i Velferdstinget (VT). Ho er særs kritisk til framlegget om å fjerne denne retten. To av ni medlemmar i det statlege utvalet er studentar. Desse to vil, etter det Under Dusken erfarer, ta ut dissens i dette spørsmålet. Tilbakekallingsretten vert rekna for å vere eit kraftig verkemiddel, og den har berre blitt brukt tre gongar i Trondheim dei siste ti åra. Sist gang var i Då kasta VT konsernstyreleiar Bjørn Bye, fordi han røysta mot studentfleirtal i datterselskapa i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Samskipnadsrådet syndebukk Erik Sandquist i NSU Bergen fryktar at samskipnadsrådet har påverka utvalet som gjennomgår samskipnadsordninga. «Rådet har hatt møter med lovutvalget og kommet med sterke signaler om at man ønsker å fjerne denne ordningen,» seier Sandquist til studentavisa Universitas i Oslo. Samskipnadsrådet hevdar at det ikkje har freista å påverke lovutvalet. Møteverksemda mellom rådet og lovutvalet er avgrensa til eitt møte. Då møtte konserndirektør Lisbeth Dyrberg i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og konsernstyreleiar Åge Halvorsen i SiT lovutvalet som vurderer samskipnadsordninga. På dette møtet vidareformidla dei to medlemmane av samskipnadsrådet innspel som hadde kome frå dei 25 studentsamskipnadane i landet. «Rådet v/styret tar stilling i saker kun når alle 25 samskipnader er enige om hva standpunktet skal være,» skriv Dyrberg i et leserbrev i Universitas. Taust i Trondheim Leiar Åge Halvorsen i konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ønskjer ikkje å uttale seg for eller mot tilbakekallingsretten. Styret har ikkje teke stilling i denne saka, seier han. Heller ikkje konserndirektør Knut Solberg i SiT ønskjer å flagge eit standpunkt i saka. Han kan imidlertid fortelje at SiT ikkje er blant samskipnadane som ønskjer å fjerne tilbakekallingsretten.ud FAKTA KONSERNSTYREVAL Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er ein av 25 samskipnader i landet. Samskipnadane er velferdsorganisasjonar som skal ta av seg velferdsbehova til studentane. Fleirtalet av medlemmane i styret er studentar. Desse styremedlemmane vert valt av Velferdstinget (VT). 11

12 NYHETER november 2005 Professor kritisk til studenttingsvalget: Utydelige på mål og midler I Trondheim stiller alle kandidatene ved studenttingsvalget som uavhengige, og ikke på politiske lister. Professor Anders Todal Jenssen mener det gir dem et lojalitetsproblem. STUDENTPOLITIKK TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM evatheg@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE 15. til 22. november er det valg til Studenttinget ved NTNU. I studentvalgene ved universitetene i Bergen og Oslo stiller kandidatene på politiske lister. Ved NTNU er derimot kandidatene uavhengige av politiske fraksjoner, og stiller individuelt og fakultetsvis. Valgforsker og professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, er kritisk til systemet i Trondheim. Deltagelsen ved valgene er for lav, og kandidatene oppfattes som utydelige i sine mål og midler. Spørsmålet om representativitet i studentpolitikken er et åpent og skinnende spørsmålstegn som krever svar, sier Todal Jenssen. Bergen og Oslo praktiserer politiske lister, uten at det gir utslag i høyere valgdeltagels. Todal Jenssen mener likevel at politiske lister gir folk noe konkret å forholde seg til fordi det kan gjenkjennes fra det nasjonale systemet. Når kandidater stiller på et politisk grunnlag, vet du mer om hva du får. Studentene følger ikke med Et av problemene forbundet med den manglende representasjonen må knyttes til studentenes dårlige engasjement, mener professoren. Det er ikke umulig med individuelle plattformer, men det krever mer av hver kandidat under valgkampen. Få studenter følger studentpolitikken aktivt. Når det er vanskelig å få med seg hva de forskjellige kandidatene står for, engasjerer studentene seg heller ikke i valget. De tar det heller for gitt at det ordner seg til slutt. FORNØYD I BERGEN: Sigrid H. Melhuus fra NSU Bergen mener politiske lister er en fordel (Foto: Marte Vike Arnesen/Studvest). Kun lojale ovenfor seg selv Et listesystem vil binde kandidatene mer, og gi bedre kommunikasjon mellom velgere og studentpolitikere, mener Todal Jenssen. Men han poengterer at dette systemet også kan fremme konflikt. Det var imidlertid mer forutsigbart da vi hadde blokker i studentpolitikken i Trondheim, fordi du fikk en kontinuitet mellom valgene. Du ser ikke den kontinuiteten i dag? Nei. Systemet mangler både en god kontrollfunksjon og tilbakekallingsrett. Studentpolitikerne sitter sjelden over flere perioder, og er til syvende og sist ikke lojale overfor andre enn seg selv, utdyper professoren. Bergen bifaller Leder Sigrid H. Melhuus i Studentrådet Satser på tolv prosent Det å lokke studentene til valgurnene er vanskelig, men valgstyreleder Marius Lervåg Aasprong håper på høyere oppslutning enn i fjor. Oppslutningen ved studenttingsvalget i fjor var på elleve prosent. Årets valgstyre har prøvd å øke informasjonsmengden KRITISK: Professor og valgforsker Anders Todal Jenssen mener fraværet av politiske lister ved de studentpolitiske valgene i Trondheim er uheldig. i Bergen, bergensstudentenes øverste studentpolitiske organ, mener også at politiske lister er en fordel: Politiske lister gir en forutsigbarhet både på dagens saker og på saker som vil komme i løpet av tida i posisjon, sier Sigrid Melhuus, leder for Studentrådet i Bergen. Hun forklarer at det er lettere å sette seg inn i studentpolitikken hvis du sympatiserer med et parti nasjonalt. Hvis ikke trondheimsstudentene vil ha politiske lister, er det helt greit. Men hadde jeg vært NTNU-student, ville jeg nok ha ønsket det, sier Melhuus. Hun understreker at man aldri er helt politisk uavhengig. Sakene er aldri så små at det er irrelevant hvor i det politiske landskapet man står. på campus og på nett for å få flere studenter til å engasjere seg i valget. Vi har nå 40 kandidater som skal of fentliggjøres 8. november. De vil bli presentert på plakater på Dragvoll og Gløshaugen. All informasjon finnes på nettsidene våre, og i tillegg vil vi bruke Innsida, NTNUs interne webside, for å få ut informasjon til studentene, sier Lervåg Aasprong. Bedre samarbeid i Trondheim Studentingsleder Ronny Sødahl Furunes mener derimot at trondheimsstudentene burde være svært fornøyde med dagens system. Vi er ikke bundet av partilhørighet, og står derfor mer samlet mot nasjonale organer enn vi ville gjort med fraksjonerte lister. Sødahl Furunes mener studentpolitikk går på tvers av partipolitiske linjer, og at det går fint å samarbeide selv om man har ulike syn på nasjonal politikk, slik tilfellet er for mange av de lokale studentpolitikerne. At studentene mister et kontrollorgan når kandidater stiller som politisk uavhengige, er han likevel enig i. Dette argumentet ser jeg godt. Derfor er det viktig at kandidatene har Valgstyrelederen håper på høy oppslutning, men innser at dette er et vanskelig mål. I tillegg til at studentene kan avgi stemmer elektronisk, vil det bli stands på Stripa på Gløshaugen og i Gata på Dragvoll under valguka. Vi har pc-er på campus slik at studentene kan stemme direkte der uten å måtte gå inn på nettet selv. Slik blir det lettere å stemme, mener Lervåg Aasprong.UD 12

13 NYHETER Kommunen støtter flytteplanene Kan NTNU og HiST samles fysisk i området ved Gløshaugen? Bystyret støtter nå utredningene, som fortsetter fram til en endelig avgjørelse i mars. SAMLOKALISERING TEKST: AMUND AUNE NILSEN romestra@underdusken.no avgjøre om samling er riktig og mulig i mars 2006, forteller Fottland. Fagmiljøer på tvers De siste ukene har prosjektgruppa NTNU/HiST 2020 satset på å involvere ansatte, studenter og presse i samloka liseringsprosjektet. Det amerikanske konsulentselskapet Sasaki bistår med campusplanlegging, og presenterte på en workshop for tre uker siden fire ulike scenarier for kunnskapsbyen (se illustrasjoner). Her skisserte flere ønsket om samling av fagmiljøer på tvers av NTNU og HiST, i såkalte clustergrupperinger. Et eksempel er at alt av helsefag kan samles på Øya og at lignende fagklynger for økonomi, teknologi, samfunnsfag og humaniora etableres. Prosjektgruppa NTNU/HiST 2020 skal nå, med assistanse fra Sasaki, utvikle tre til fem nye forslag før NTNUs ledermøte på Røros januar. Samling av fagklynger på tvers blir da en mulig løsning. Vi utreder også en modell for videreutvikling av dragvollområdet som campus, opplyser Fottland.UD klare standpunkter i spørsmål relatert til universitets profil, samlokalisering og andre saker studenter er opptatt av, forklarer han.ud FAKTA STUDENTTINGSVALGET Studenttinget (STi) er NTNUs øverste politiske organ, og fungerer som universitetets representanter innen utdanningsog forskningspolitikk på både lokalt og nasjonalt plan. Det skal velges inn 25 representanter fordelt på de forskjellige fakultetene ved Dragvoll og Gløshaugen. Antall representanter per fakultet avhenger av studentmassen. Valg av STi-representanter vil foregå mellom 15. og 22. november, mens ledelsen velges av STi selv 1. desember. For å stemme, må du være student ved NTNU og registrert i manntallet. Du kan se informasjon om kandidatene og avlegge din stemme ved å gå inn på nettsiden Kilde: De pågående utredningene om en samlokalisering av NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i området ved Gløshaugen har fått kommunens velsignelse. 27. oktober ga bystyret i Trondheim sin støtte til utredningene, som kan komme til å endre utdanningsbyen Trondheim radikalt. Bystyret har gitt grønt lys for at kommunen kan begynne å jobbe tettere opp mot oss i prosjektet. Det har rådmannen nå fått mandat til, forklarer prosjektdirektør Inge Fottland i NTNU/ HiST Han leder utredringen av flytteprosjektet for de to institusjonene fram mot et endelig ja eller nei i mars Svært gledelig Jeg ser på vedtaket som et ledd i arbeidet med å bedre forholdet mellom byen som by og utdanningsinstitusjon ene. Samspillet mellom disse partene har tidligere ofte vært preget av dårlig koordinasjon, og derfor er bystyrets vedtak svært gledelig, sier Fottland. Alle partiene var enige om at samling av HiST er en god idé. Uenigheten i bystyret sto mest på i hvor stor grad man burde støtte en fullstendig samlokalisering av NTNU i én campus. Mindretallet, bestående av Frp, RV og De grønne så for seg at deler av dragvollmiljøene kunne flyttes, men slett ikke alt. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Høyre, bifalt rådmannens innstilling om full støtte til utredningene. Bystyret har nå sagt prinsipielt ja til å følge prosjektet videre, uten å ta et standpunkt for eller mot. Ballen ligger nå hos NTNU og HiST. Styrene må selv SCENARIER: Disse fire alternative framtidsscenariene har i den siste tiden vært utgangspunkt for workshops med temaet fysisk samlokalisering av NTNU og HiST, sentrumsnært i Trondheim. Et nytt scenarie under utarbeidelse skal etter planen vise NTNU og HiST mer flettet inn i hverandre (Ill.: Sasaki Associates/NTNU HiST 2020). 13

14 NYHETER november 2005 Ingen kontakt med studentsatelitten Norges første satelitt, NCUBE-2, er skutt ut. Men så langt har ingen mottatt signaler fra den. FORSKNING TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER omejer@underdusken.no Over 50 NTNU-studenter har vært med på å planlegge, utvikle, teste og bygge satelitten NCUBE-2. Oppskytningen i Plesetsk i Russland torsdag 27. oktober var vellykket. Men idet Under Dusken gikk i trykken, hadde ingen mottatt signaler fra satelitten. Hva har skjedd? Det er vanskelig å si hva som har gått galt, sier Eystein Sæther, tidligere NTNU-student og teknisk koordinator for NCUBE. Satelitten ble skutt ut sammen med en større satelitt fra European Space Agency (ESA). Vi har ingen klare indikasjoner på om NCUBE-2 ble sluppet ut av den satelitten. Hvis den ikke kom ut, er det for sent å gjøre noe nå, sier han. Hvem sin feil kan det være? Det er det litt for tidlig å si noe om, men hvis satelitten ikke kom seg ut, må ESA ta skylden. Ikke skuffet Selv om man ikke har mottatt noen signaler, er Sæther ved godt mot. Vi har lært mye av prosjektet. Å utvikle en vellykket satelitt var 80 prosent 14 av prosjektet. Hvis den hadde virket, ville vi ha vært helter. Det er heller ikke sikkert det er vår feil. Bjørn Pedersen ved Plantebiosenteret har vært involvert i NCUBE de siste to og et halvt årene. Han mener heller ikke at prosjektet har vært mislykket. Et av hovedmålene med prosjektet var å gi studentene noe interessant å jobbe med i master- og semesteroppgaver, og det har de fått. Fornøyd med prosjektet Stein Joakim Log er en av NTNU-stud- Det hadde vært artig å få høre noe På Samfundet venter de på signaler fra rommet. Gjengen i Akademisk Radioklubb (ARK) på Studentersamfundet overvåket NCUBE-2 i store deler av forrige uke. Nå har gjengen trappet ned aktiviteten, i påvente av større nyheter fra romsenteret i Narvik: Vi har ikke lytteplikt, slik de i Narvik har. Derfor følger vi heller ikke så mye med lenger, sier ARK-medlem Norvald Ryeng. Det eneste gjengen hittil har mottatt, er et knippe datapakker. De vet ikke om disse kommer fra NCUBE-2. Forventer dere å få høre noe snart? Det hadde vært veldig artig å høre noe i det hele tatt snart! ler Ryeng. Det kan hende at NCUBE-2 ikke er løst ut fra modersatelitten. Det kan hende STUDENTPROSJEKT: Over 50 NTNU-studenter har vært med på å planlegge, utvikle, teste og bygge norges første satelitt, NCUBE-2. Her er NCUBE-2 i rentrom på NTNU. (Foto: Bjørn Pedersen/Norsk Romsenter) entene som har bidratt til prosjektet. Hans oppgave var å lage satelittens VHF-mottaker. Dette arbeidet utgjorde masteroppgaven hans. VHFmottakerens oppgave er å motta signalene som blir sendt ut fra jorda til satelitten. Log er fornøyd med det han har fått ut av prosjektet. Det var veldig lærerikt og interess ant å være med på prosjektet. Det var spennende å se at det man jobbet med, ble til noe. Er du skuffet over at ingen signaler FØLGER MED: Norvald Ryeng i Akademisk Radioklubb på Studentersamfundet fulgte med NCUBE- 2 de første dagene etter oppskytingen. Nå er lyttingen mer sporadisk. (Foto: Erlend D. Paxal) antenna ikke fungerer helt. Det kan også hende at noe helt annet har skjedd. Sannsynligvis har noe gått galt med den, men vi vet ikke hva, sier Arnt Richard Johansen, også han ARK-medlem. Selv om lytteaktiviteten er heller laber akkurat nå, vil gjengen følge med satelitten videre.ud er blitt registrert? Ja, på en måte. Nummer én på vent I januar skal det skytes opp enda en satelitt. Paradoksalt nok heter denne NCUBE-1. Bjørn Pedersen håper det går bedre med denne enn med NCUBE-2. Vi skal gå igjennom de dataene vi har fått, men vi har ikke mulighet til forandre på satelitten. Satelittene er identiske, så vi risikerer at det som skjedde med NCUBE-2, også kan skje med NCUBE-1.UD FAKTA NCUBE-2 Norges første satelitt, NCUBE-2, ble skutt opp torsdag 27. oktober. NCUBE-2 var plassert inne i den europeiske studentsatellitten SSETI Express, og skulle slynges ut fra denne en time etter oppskytning. Etter dette skulle kontrollsenteret på Andøya overta styringen av den norske satellitten. Siden Andøya ikke har mottatt signaler fra NCUBE-2, er man usikker på om denne delen av operasjonen var vellykket. Den norske satelitten er terningsformet og ti kubikkcentimeter stor. Den veier mindre enn ett kilo. Kilde: Norsk romsenter

15 NYHETER Sammen er vi en tiger ISFiT-styret er klart. Åtte likesinnede skal hjelpe Martin Svarva med å dra lasset fram mot STUDENTFESTIVAL TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN FOTO: THERESE MARIE TANDE Hver for oss var vi som en liten katt. Sammen er styret en tiger, ler økonomisjef Helene Aanestad, og holder katten med navnet Tiger opp i lufta. Aanestad er en av de åtte sjefen selv, Martin Svarva, har plukket ut til å sitte i styret for Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) i Sammen skal de sette temaet globalisering på dagsorden. Garvet og fersk Det var mange bra søkere, og vanskelig å velge ut åtte stykker. Men jeg er veldig fornøyd med dem jeg har fått med meg. Det var viktig å få inn folk med forskjellig bakgrunn, forklarer Svarva. Noen av styremedlemmene har vært i byen lenge og har bakgrunn fra ulike studentorganisasjoner og studentpolitikk. Andre er helt ferske. Det var enten ISFiT eller ingenting for meg nå. Denne festivalen er det beste som har skjedd meg noen gang, sier Aanestad, som var workshopleder under ISFiT-05. Hun har visst at hun ville søke styret siden årets festival, i februar i år. Organisasjonssektretær og kybernetikkstudent Reidar Stølen har på sin KLARE TIL DYST: F.v. Organisasjonssekretær Reidar Stølen, kultursjef Dina Margrethe Aspen, PR-sjef Ingrid Sand, nestleder Ingrid Ødegaard, økonomisjef Helene Aanestad, leder Martin Svarva, temasjef Ellen Fadnes og prosjektsjef Hans Storrø Holand. Deltakersjef Karina Askeland var ikke til stede da bildet ble tatt. side aldri vært med på noe slikt, og gleder seg til å få en ny erfaring. Jeg vet egentlig ingenting om ISFiT, innrømmer Stølen, som kjapt legger til: Målet må jo være å få møte masse folk og å lage en knallbra festival. Mer oppmerksomhet, takk Sjefen selv synes det er litt skummelt å ikke ha full kontroll over det som skjer lenger, men den følelsen begynner å slippe taket. Vi har hatt to styremøter nå, og det er veldig godt å begynne å jobbe flere sammen. Nå går det endelig an å sette ting ut i praksis, smiler Svarva. Hvordan skal ISFiT 2007 skille seg fra forgjengerne? Jeg håper at vi får enda mer oppmerksomhet enn tidligere, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Og vi satser jo selvsagt skyhøyt. ISFiT 2005 blir nok en litt ubevisst målestokk for den festivalen vi skal skape, sier ISFiT-lederen.UD FAKTA ISFIT Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) arrangeres annenhvert år. ISFiT-07 har globalisering som tema og avholdes i februar Styret starter snart jakten på flere medarbeidere. Sjekk ut org for nærmere informasjon. Rektor i det blå Førskolelærerutdanningen i Trondheim, DMMH, sliter med å få en ny rektor på plass. REKTORMANGEL TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) har stått uten rektor siden 1. august. Etter at rektor Asbjørn Hirsch fratrådte stillingen i sommer, har rektorjobben vært utlyst flere ganger uten resultat. Dette har ført til at DMMH har knyttet til seg konsulentfirmaet Total Consult i jakten på en ny øverste sjef. Vi har noen kandidater på blokken, men prosessen er langt fra avsluttet, sier Ketil Selven i Total Consult. Han forteller at et par veldig gode kandidater har vært interesserte i stillingen, men at disse har trukket seg underveis i prosessen. Desember skjebnemåned Nå har DMMH frist til styremøtet i begynnelsen av desember med å få en ny rektor på plass. Om saken ikke er avgjort da, lurer krisestemningen i bakgrunnen. Slike ansettelser kan ta litt tid, og jeg ser ikke at det er noen krise enda, sier Selven. Er det en reell fare for at DMMH står uten rektor også etter dette? Nei, det tror jeg ikke. Vi har tross alt hele november på oss, og fram til styremøtet i desember, sier han. Dermed forventer han på én måned å få fikset den bif fen de uten hell har brukt tre måneder på. Vanskeligere enn antatt Vi har vanligvis rekruttert rektor fra fagstillinger i høyskolesystemet. Og det er ikke sikkert denne type stillinger virker så fristende for folk med et sterkt faglig engasjement. Rektorstillingen ved DMMH er også noe spesiell fordi innehaveren vil være i en dobbeltrolle som høyskolerektor og direktør for stiftelsen Dronning Mauds Minne, sier styreleder Svein Egil Vestre ved DMMH. Han innrømmer imidlertid at han ikke forutså problemene som nå har oppstått. Ansettelsesprosessen har vært mer brysom enn vi først hadde tenkt. Hvorfor er det så vanskelig å få på plass en ny rektor? Hadde jeg hatt noe godt svar på det, hadde vi ikke vært i denne situasjonen nå, sier Vestre.UD 15

16

17 SPORT STILFULLT: Arnhild Myhr og lagvenninnene gjorde jobben mot Oslo Volley, men har definitivt mer inne. Grei skuring for de grønne NTNUI Gløshaugen har fortsatt heng på Koll i kvinnenes eliteserie i volleyball etter det som må kalles en arbeidsseier mot Oslo Volley. VOLLEYBALL TEKST: ANDREAS RUNESSON runesson@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Jentene fra hovedstaden var høyt oppe etter en overbevisende seier over Blindheim dagen før. Men de kom fort ned på jorda igjen. Gløshaugen-jentene ble for sterke og vant 3-1 i sett i Dragvoll Idrettshall søndag 6. november. Den nyankomne imponerer Vi var helt midt på treet i dag, sier Kristin Nymann. NTNUI Gløshaugens nummer 9 hadde en god kamp som midt på hjemmelaget, men mener hun og jentene kan bedre. I perioder blir vi blir stående litt og se på. Spesielt i tredje sett gjør vi unødvendig mye feil, synes jeg. Men vi vinner, og det gleder uansett, sier hun. Tidligere Koll-spiller Siri Øverjordet har begynt å bli varm i den grønne trøya, og det syntes utover i kampen. Veteranen med nesten seksti landskamper leverte varene og noterte seg blant annet for ti poeng i det of fensive spillet. Bare Arnhild Myhr med sine 14 poeng var bedre der. Hun tilfører oss mye, spesielt på erfaringen og stabiliteten hun har i spillet sitt, sier Kristin Nymann. Koll er mulige å ta Nå venter tre bortekamper for NTNUI Gløshaugen. De skal spilles i Bergen, Ålesund og Stavanger. Det blir avgjørende å vinne disse, hvis de skal holde tritt med fjorårets suverene mestere Koll. Nymann ser positivt på mulighetene framover. Koll er svekket fra i fjor, og er helt klart mulige å ta. Tromsø klarte det, og da kan vi også klare det, sier en blid Nymann. Oslo Volleys hovedtrener John Walstad var på sin side skuf fet etter kampen. Kvinne for kvinne vil jeg si at vi nesten er jevngode med NTNUI, men vi er for ustabile i spillet vårt og da går det som i dag. I andre sett viser vi tidvis meget godt spill, men slurv og personlige feil ødelegger totalinntrykket. Vi får bare jobbe videre mot målet vårt som er å være best i landet i løpet av tre-fire år, sier Walstad. Foreløpig forblir det et langsiktig mål for Oslo-laget, mens NTNUI Gløshaugen fortsatt henger med i toppen.ud NOTERT EM-gull til NTNUI-par DANS Jørgen Sandnes og Aina Nygård leverte stegene og vant gull i europamesterskapet i boogie woogie. Arrangementet ble avholdt i den franske byen Antibes søndag 30. oktober. Trondheimsstudenten, som er tilnkyttet NTNUI Dans, er allerede regjerende verdensmestre i den samme grenen og vant foran et fransk og et svensk par. 17

18 SIDEN SIST november 2005 UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN Film på kino «Vi har hatt den fornøielse å se en ny film med Greta Garbo: «Kysset». Da fornøielsen var tvilsom, og da den ovennevnte skuespillerinne har opnådd en viss berømmelse, finner jeg det påkrevet å ofre henne noen ord [...] Allermest beklagelig er det at hun spiller dårlig, når hun i det hele tatt foretar sig noe slikt. Jeg minnes med vemod en søt og naturlig pike, og en god skuespillerinne, som jeg engang så i «Gösta Berling». Selve filmen var delvis latterlig, og gjennemgående smakløst opsatt. Foran «Kysset» blev det kjørt en reklamefilm for brystholdere. Hvad blir det næste?» 25 ÅR SIDEN Van(n)makt i Alta «De to innlederne på lørdagsmøtet om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget var Turid Kjellmann Pedersen og Alfred Nilsen. Turid Kjellmann Pedersen representerte Alta Ap mens Alfred Nilsen er formann for folkeaksjonen mot utbygging og dessuten en av de tre som tidligere i år satt tiltalt for å ha nektet å betale boten de var idømt for sivil ulydighet. Den etterhvert fulle salen kunne se frem til å få belyst saken ut fra førstehåndskjennskap.» 10 ÅR SIDEN Massiv uvitenhet eller infosvikt? «En rapport fra NSU i Bergen viser tydelig at de fleste studenter lever i lykkelig uvitenhet om at de er NSU-medlemmer. 63 prosent av studentene svarte enten feil eller visste ikke om medlemsskapet. Til og med i den gruppen studenter som deltok i studentpolitiske valg, og som man da skulle anta var godt informert, svarte 44 prosent enten feil eller at de ikke var medlem. Det er liten grunn til å tro at situasjonen er dramatisk annerledes i Trondheim, eller i Oslo for den saks skyld.» HiST tar et HiNT HØGSKOLE Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) har lenge ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Nå har også HiST signalisert at de er positive til ideen. Hver for oss er vi for små sett i forhold til de internasjonale og nasjonale utfordringene vi har, sier rektor Torunn Klemp ved HiST til nrk.no. Klemp understreker at HiST for øyeblikket har fokus på samlokaliseri ngsprosjektet, der høgskolen vurderer å flytte sammen med NTNU i området rundt Gløshaugen. Strykprosenten raser EKSAMEN Strykprosenten synker ved landets universitet og høyskoler. Men flere forskere mener at Kvalitetsreformen har ført til lavere nivå blant studentene. Stykkprisfinansieringen som ble innført med kvalitetsreformen, gir utdanningsinstitusjonene ekstra midler for hver student som står på eksamen. Leder Kolbjørn Hagen frykter at dette økonomiske incentivet gir lærerne en høyere terskel for å stryke studenter. Ettersom kravet om ekstern sensor i eksamensvurdering er fjernet, blir det fristende for lærerne å ta slike økonomiske hensyn, tror Hagen. NTNU har en strykprosent på 8,7 prosent, mens tallet er 10,6 prosent for studentene ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. 3 av 4 lærerstudenter sluttet STUDIEMILJØ Høsten 2004 ble det startet opp femårige mastergrader med integrerte lærerutdanninger ved Universitetet i Bergen (UiB). Halvannet år senere er det kun seks av 26 igjen. Utdanningen har hatt en påfallende høy frafallsprosent, melder Studvest. En del av studentene som startet på studiet, men har sluttet, skylder på mangelfull informasjon fra UiB. Jeg fikk ikke det tilbudet jeg ønsket. Hovedproblemet var at vi trodde vi kunne velge friere blant andre fag enn kun fremmedspråk. Jeg ville kombinere med historie som tilleggsfag, men dette gikk ikke, sier Rebecca Haga, som er tillitsvalgt for Pedagogstudentene i Bergen. NTNU nr. 30 RANGERING NTNU er nr. 30 blant de teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa. Det melder Universitetsavisa. En rankingliste fra The Times Higher Education Supplement (THES) over de hundre beste teknologiske universitetene i verden, rangerer NTNU som nummer 93. Det er et fall fra fjorårets 85. plass. Rektor Torbjørn Digernes har uttalt at NTNU bør være blant de ti beste teknologiske universitetene i Europa innen God nordisk på NTNU FAGMILJØ NTNU har det beste nordiskmiljøet i Norge. Det viser en evaluering av en komite fra Norges Forskningsråd. Komiteen har sett nærmere på forskningen i nordisk språk og litteratur ved landets største universiteter, samt noen av høyskolene. Høyt nivå på individuelle og felles forskningsprosjekter, aktiv og god rekrutteringspolitikk og jevn alder- og kjønnsfordeling er tre av flere positive momenter som komiteen trekker fram. Flere av våre forskningsfelt blir rangert på høyt og delvis internasjonalt nivå, og dette er spesielt gledelig når en tenker på at vi har relativt få ansatte sammenlignet med mange av de andre miljøene som er vurdert, sier leder Tor Anders Åfarli ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Markerer krystallnatta NAZISME Trondheim SOS Rasisme arrangerer onsdag 9. november fakkeltog fra Cissi Klein Parken. Fakkeltoget markerer 67-årsdagen for krystallnatta. Krystallnatta er tradisjonelt sett på som den symbolske starten på nazistenes utryddelse av seks millioner jøder. Natt til 10. november 1938 brente tyske nazister jødiske synagoger, ødela jødiske forretninger og hus og førte cirka jøder til konsentrasjonsleier. Navnet skal hentyde til glasskårene etter knuste ruter i tyske gater. «Flere steder i landet ser vi nå oppblomstring av nazistiske og rasistiske miljøer. Det er blant annet registrert flere tilfeller av Vigrid-seremonier i Sør- og Nord Trøndelag i løpet av det siste året. Dette er miljøer som er farlige både for enkeltpersoner og for samfunnet, demokratiet og fellesskapets verdier», skriver Trondheim SOS Rasisme i en pressemelding. NTNU seirer i Kina ORIENTERING NTNU-studenten Østein Kvaal Østerbø vant verdenscupen i parkorientering i Jinhua, Kina, lørdag 5. november. Datateknikkstudenten slo konkurrenten David Brickhill-Jones med 18 sekunder. 15 sekunder av dette massive forspranget ble vunnet på tredje post. Hatlen tar polkontroll Styremedlem Siri Beate Hatlen NTNU-STYRET Styremedlem ved NTNU, Siri Beate Hatlen, er utnevnt til ny styreleder i Vinmonopolet. Hun tar over etter Harald Arnkværn, som trakk seg fordi han ikke følte de ansatte hadde tillit til ham. Hatlen har sittet i NTNU-styret i sju år, og er dermed det nåværende medlemmet som har sittet i NTNUs øverste organ lengst. Hun er utdannet sivilingeniør fra daværende NTH. Djupedal kritiseres OPPTAKSKRAV Rektorene ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) kritiserer kunnskapsminister Øystein Djupedals forslag om å gjøre det enklere å komme inn på høyere utdanning. Forslaget går ut på at elever med fagbrev fra videregående skole gis rett til å studere ved landets universiteter og høyskoler. 18

19 SIDEN SIST Problemet med dagens opptakskrav er at de er for lave snarere enn for høye, sier avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, til Dagsavisen. Jeg ser at rektorene er bekymret. Men vi skal selvfølgelig ikke svekke kvaliteten på høyere utdanning, sier Djupedal i sitt svar. Lånekassens grenser overskrides STIPEND I slutten av oktober sendte Lånekassen ut brev om omgjøring av stipend til lån til over studenter som har hatt for stor inntekt eller formue til å beholde fullt stipend i løpet av Dette tilsvarer omtrent hver fjerde student, skriver lanekassen.no. Den vanligste årsaken til redusert KORRESPONDENTBREV Il Duches vrede HÅVARD GRAM Studerer statsvitenskap ved University of California, Berkeley Foreleserne på Berkeley er svært engasjerte, og åpner ofte for innspill og diskusjoner fra studentenes side. I visse tilfeller er det imidlertid kanskje like greit å holde tyst, om man ikke har noe særdeles klokt å si. Professor AJ Gregor, dekorert ridder av den italienske republikk for sin forskning på fascisme og et reaksjonært fyrtårn i og utenfor Berkeley, er i så måte et soleklart eksempel. Viden beryktet på campus for å kaste folk ut av salen hvis han mener utsagn eller spørsmål vitner om en «abnormal lack of intelligence bordering on chronic socialism» er han samtidig holdt for å være en av de mest kompetente forskerne på stipend er for høy inntekt. En student som mottok støtte for hele studieåret kunne i 2004 tjene opptil kroner og fremdeles motta fullt stipend. Andre grunner til at studenter har fått kutt i stipend er at de eksempelvis har mottatt for mye av annen trygd fra staten, eller de har hatt for stor formue. Følger ikke målloven MÅLSAKA Bare fem av de om lag 40 universitetene og høgskolene i Norge held seg innanfor målloven. Denne loven krever at universitene og høgskolene har en nynorskandel på minimum 25 prosent. Hverken NTNU, Høgskolen i Sør- Trøndelag eller Dronning Maud Minnes Høgskole holder seg innenfor kravene som loven stiller. De dystre tallene kommer fram i en rapport om målbruk i of fentleg tjeneste , som Språkrådet er i gang med å produsere. Ikke et kostnadssluk UTENLANDSSTUDIER Studentorganisasjonen ANSA mener at staten sparer sitt felt. Etter råd og advarsler fra tidligere studenter valgte salens eneste representant fra «Europas siste kommuniststat» inntil nylig å satse på en diskré profil som den tryggeste vei gjennom semesteret. Denne strategien fungerte utmerket inntil jeg i et anfall av sedvane, vannvidd eller rett og slett hybris kom i skade for å stille spørsmål ved professorens vurdering av den manglende nytten av universelt helsevesen på Cuba. I praksis kunne jeg like gjerne valgt å trekke i tvil diktatevnene til Moses. Oddsene for akademisk så vel som kjødelig overlevelse ble ikke nevneverdig høynet av at jeg innledet innvendingen med noe i retning av «From what I learned in a Sociology class I m taking». Jeg konstaterte at ikke så rent få øyne stirret skrekkslagne på meg fra alle kanter. «Would you run that first sentence by me again?», kom det faretruende lavmælt fra foreleseren. Jeg holdt munnen lukket i de fem neste sekundene: «Sociology! You pull any of that Marxist crap in here again and I`ll have you thrown out before you can penger på utenlandsstudentene. Det er en myte at pengene drysser over utenlandsstudentene, sier president Rasmus Myklebust i ANSA til adressa.no. Staten betaler årlig 600 millioner i stipend til utenlandsstudentene. Hvis du deler disse pengene på de utenlandsstudentene, blir det kroner per student. Det finnes ingen utdanning i Norge som koster mindre enn dette, poengterer Myklebust. Diskriminerte utenlandsstudenter RASISME 16 prosent av utenlandsstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) har blitt diskriminert på grunn av sin etniske bakgrunn. Det viser en undersøkelse utført ved universitetet. Når cirka 16 prosent av studenter med språklig minoritetsbakgrunn opplever diskriminering i et internasjonalt miljø som universitetet, er det overraskende. Tallet er oppsiktsvekkende høyt, sier Ella Ghosh, daglig leder i Senter mot etnisk diskriminering, til aftenposten.no. say Chairman Mao». Nedsablingen som fulgte tilbakeviste utførlig påstanden om at man kunne hevde å «ha lært noe» på en sosiologiforelesning, for deretter å gå inn på en noe forutinntatt analyse av min plass på den evolusjonære skalaen, hvor jeg til slutt ble funnet å høre til ovenfor Trotskij, men under høyfjellsbavianen. I mangel på en lett tilgjengelig Gulag, en institusjon Gregor opphøyet som den eneste kommunistiske ideen han tidvis kunne se poenget med, ble jeg bryskt beordret til å skrive en forsvarstekst for det cubanske helsevesen til neste forelesning. Med klar advarsel om at hvis han ikke var overbevist om at mitt utbrudd kun var et «forbigående slag av vannvidd» ville jeg måtte finne noe annet å gjøre i lang avstand fra hans vesen. Vel 20 minutter senere gikk en slukøret nordmann ut døra, trygg i forvissningen av at episoden la nok et kapittel til den lange rekken av myter og skremselshistorier som utgjør professor Gregors legende. MIN STUDIETID PÅL DAVID BLAKELY 27 ÅR Spiller offensiv midtbane på Tufte IL. Sivilingeniør i teknisk fysikk ved NTNU og 1. år praktisk pedagogisk utdanning (PPU) Hvorfor studerte du akkurat de fagene? Vel, jeg synes matematikk og fysikk er ganske spennende. Dessuten liker jeg veldig godt duppeditter og sånne tekniske ting. Hvordan var studietiden din? Det ble mye utenomfaglig, var blant annet aktiv i Fotogjengen på Samfundet og i linjeforeningen Nabla. Ble kjent med mange morsomme folk og hadde det dritgøy. Leste for så vidt litt også, akkurat nok til at jeg fikk et papir som sa at jeg var ferdig med studiene. Har du et beste minne? Hehe, husker veldig godt en cowboyfest vi hadde. Den endte med at jeg og noen venner ble rullet i tjære og fjær på grunn av at vi jukset i poker. Eller, da vi skulle få tak i tjære fikk vi vite at det var et rimelig kjipt stoff for huden, så vi tømte dagligvarebutikkene i Trondheim for mørk sirup i stedet. Enn et verste minne da? Ja, da vi begynte i 4. klasse fikk vi eget kontor. På disse kontorene var det strenge regler for mikrobølgeovn, toastjern og lignende. Det vil si at de var forbudte. Vi bygget da et gammelt arkivskap om til et kombinert kjøleog kjøkkenskap. Så, plutselig en dag var låsen på kontordøra byttet ut, og det hang en beskjed på døra om å ta kontakt med ledelsen. Det var greit nok, men det som gjør at dette er mitt verste minne, er at vaktmesterne stakk av med arkivskapet! Vi fant det aldri igjen... Har du mye studielån? Åja, syv år med lånte penger tilsvarer vel en kroner eller noe. Men det er helt greit å betale det, altså, har jo hatt mye gøy for de pengene. Noen gode råd til dagens studenter? Ikke still for høye krav til deg selv! Ha det gøy! Dette er de fineste årene i livet ditt, og du blir tidsnok voksen. Ingrid Rushfeldt Krüger 19

20 TRANSIT november 2005 En utdanningsoase i ørkenen Emiren av Qatar har samlet universiteter og næringsliv fra hele verden på én enorm campus. Det gir avkastning. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no Utdanningsløftet i Qatar startet like etter at landet ble uavhengig på begynnelsen av 1970-tallet. Emirens ideologi er at «folkets potensial er nasjonens største ressurs», og befolkningen får all utdanning gratis. I 1973 beordret emiren bygging av det som etter hvert ble University of Qatar. Universitetets president var, og er fortsatt, emirens kone Sheikha Mozah bint Nasser Al-Missnad. Tjue år senere opprettet han den private non-profit-organisasjonen Qatar Foundation for Education, Science and Community Development. Også den ledet av hans kone. Da Virginia Commonwealth University slo seg ned i hovedstaden Doha i 1998, ble organisasjonens visjon om å skape en enorm kunnskapsby i byen født. FAKTA UTDANNING I QATAR Qatar har enorme olje- og gassressurser, godt utbygd industri og infrastruktur og høyt utdannet befolkning. På slutten av 1990-tallet kom ideen om å skape Education City; et enormt campus for utenlandske univeriteter og teknologibedrifter. Education City dekker godt over 10 kvadratkilometer. Til sam menligning disponerer NTNU til sammen en halv kvadratkilometer arealer. Alt sponset av non-profitorganisasjonen Qatar Foundation for Education, Science and Community Development. Leder for organisasjonen er emirens kone Sheikha Mozah bint Nasser Al-Missnad. Hun er også president ved University of Qatar, og er dessuten nestleder I dag er Education City en ti kvadrat kilometer stor campus, og Virginia Commonwealth har fått kjente amerikanske naboer som Weill Cornell Medical College, College of the North Atlantic og universitetene Carnegie Mellon, Georgetown og Texas A&M. Univers iteter som bygger campus i Qatar får alle ut gifter dekket av Qatar Foundation. Aluminium til Arabia For å knytte universitetene til næringslivet, etablerte Qatar Foundation i fjor en forsknings- og teknologipark i Education City, hvor internasjonale teknologibaserte bedrifter og entreprenører holder hus. EADS, ExxonMobil, Microsoft, Shell og Total var blant de første som slo seg Irak Saudi-Arabia Iran Qatar i Supreme Education Council og spesialutsending for UNESCO Basic and Higher Education. Qatars utdanningsminister er også kvinne, og 73 prosent av studentmassen er kvinner. Alt fra barnehage til fullført høyere utdanning er gratis i Qatar. ned. Bedriftene disponerer kontorplass og laboratorier fritt, og betaler verken skatter eller avgifter. Hydro har vært til stede i Qatar siden Sommeren 2007 begynner de byggingen av verdens største aluminiumsverk, og tenker på å gå inn i forskningsparken. Vi skal samarbeide med to av de amerikanske universitetene i Qatar, og ønsker å påvirke slik at forskningen vinkles opp mot vår type industri, sier Tormod Bjørk i Norsk Hydro. Ser Qatars kompetanse Aluminium er en ny industri i Qatar, men nå vil Midtøsten bli det nye tyngdepunktet for aluminium. Vi må trekke med oss kompetanse, for de har ikke hatt denne typen utdanning så langt. Bjørk ser for seg at universitetene tilbyr relevant undervisning på engelsk, og at det kjøres audiovisuelle forelesninger fra Norge. Gode oljefolk kan bli gode på aluminium, konkluderer informasjonsdirektør i Norsk Hydro, Thomas Knutsen. Infrastrukturen der er velutviklet, i tillegg er det rikelig og billig olje og gass. Det nye verket vil trenge 900 ansatte til driften, i tillegg til underleverandører og vedlikeholdstjenester, sier Knutsen. Hydro er ikke den eneste verdensbedriften som retter blikket mot kompetansen i Qatar. Bare det siste året har verdens energigiganter signert en rekke multimiliard-kontrakter med den lille Gulf-staten. Qatar har mye industri, men på langt nær innbyggere nok til å ta seg av den. Samfunnet er fullstendig avhengig av å ta inn fremmedarbeidere. Selger navnene sine Qatar er et underlig samfunn, sier informasjonsdirektør Knutsen. Han tenker på det faktum at bare 33 prosent KVINNER PÅ VEI: Qatarske universiteter har over 70 av de som bor der faktisk er qatarer. Resten er arbeidsinnvandrere. Hydros ansatte i Qatar kommer fra om trent femti ulike nasjoner, de fleste fra India og Pakistan, men også Norge og Tyskland. For tiden er det norske miljøet lite, men under Hydro-utbyggingen vil det gradvis vokse. I 2010 vil cirka 1100 nordmenn være bosatt i Qatar. Alle innflyttere må ha en grunn til å bo der. Det er litt som på Svalbard, 20

21 TRANSIT prosent kvinnelige studenter. Alt fra barnehager til høyere utdanning er gratis (Foto: Scanpix). forteller sosialantropolog Ingunn Skjerve ved Universitetet i Oslo. Hun har selv bodd fem år i Qatar. Hun forklarer at alle utlendinger må bevise at de har en arbeidsgiver eller sponsor i landet. Hydro er for eksempel finansiert av Casco, som er deres holdepunkt i Qatar. Men denne regelen fører også til at mange qatarer blir rike på å låne ut navnet sitt til bedrifter og forretninger som ønsker å etablere seg der: De oppretter foretak i navnet sitt og selger dem. Det er enkle penger. Denne muligheten fører til at mange, spesielt gutter, lar være å ta utdanning. Det er noe av grunnen til at 73 prosent av de som tar høyere utdanning i Qatar er kvinner, forteller Skjerve. Kvinnene kommer Gutter har hatt lettere for å finne utveier som ikke krever utdanning. De har blitt sponsorer, eller fått stillinger i of fentlige og private bedrifter. Dette har ikke vært like lett for kvinner. Derfor har de valgt utdanning for å få innpass i arbeidslivet. Kvinnene mener også det er bra for familien at mor har utdanning. Jentene er mest pliktoppfyllende. Guttene tror de kan leve av oljepengene, supplerer Tormod Bjørk i Norsk Hydro. Han vil gjerne ha mange kvinner inn i Hydro-systemet, men foreløpig har det muslimske landet restriksjoner på kvinnelige ansettelser. Det løses ved at bedriftene oppretter egne kvinneavdelinger. University of Qatar har også egne ingeniørutdanninger bare for kvinner. Vi må ikke provosere holdningsendringer, det må skje i qatarienes eget tempo, sier Bjørk.UD 21

22

23 BETENKNINGSTID På plass i drømmeland HENDENE PÅ RYGGEN: Øystein Djupedal påstår at han vil komme til å være mindre opptatt av å detaljstyre universitetene enn sin forgjenger (Foto: Marius Nergård Pettersen/Universitas). Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) har fått sitt drømmedepartement. Men hvordan vil han skille seg fra sin forgjenger? TEKST: TONE ELLEFSEN LYE toneelle@underdusken.no Hvordan vil studentene merke at du har tatt over stolen til Clemet? Det vil de merke over tid. Det aller viktigste er å forsterke de bitene man har satset på fra før. Da tenker jeg på kvalitet og en utdanning med klarere mål. En av sakene jeg vil fokusere på, som kanskje ikke er så interessant for Under Dusken sine lesere, er desentralisert utdanning. Når etablerte ønsker å starte på høyere utdanning i voksen alder kan det være vanskelig å flytte inn til et av de store høyskolesentrene. Er det noen gode prosjekter og ideer du vil ta med deg fra den forrige regjeringen i forhold til høyere utdanning? Det er mye bra i kvalitetsreformen. Studentene skal få tettere oppfølging. Dermed vil de ikke surre for lenge rundt i det store universet som heter universitetet. Vi vil bruke flere ressurser på dette enn tidligere. Kommer studielån og støtte fra Lånekassen til å bevege seg mot minstepensjonistnivå slik SV tidligere har ønsket? I Soria Moria-erklæringen står det at studiestøtten nå skal reguleres i forhold til prisstigningen. Det er regjeringens plattform vi er blitt enige om, men jeg vil fortsette å jobbe med studiefinansieringen. Folk skal slippe å måtte jobbe på 7-11 ved siden av. Alle skal ha lik mulighet til å studere uavhengig av foreldrenes inntekt. Hva synes du om NTNU i dag i forhold til visjonene man hadde i 1995? Hvilken vei bør NTNU gå videre? Hva skal de store satsningsområdene være? Jeg var en av de sentrale i oppbygningen av det nye NTNU og satt i utdanningskomiteen på Stortinget den gangen. Å samle det akademiske miljøet i Trondheim under n hatt er en av de avgjørelsene jeg er mest stolt av. NTNU beveger seg i riktig retning. NTNU var noe av det beste vi kunne få til med fokus på integrasjon og muligheter for tverrfaglighet. Dette er unikt i Norge og man har spennende kombinasjonsmuligheter med de ulike fagfeltene, men dette kan bli bedre. Jeg har mange tanker rundt hva som er viktig for veien framover, men det vil jeg først legge fram for NTNU-ledelsen før jeg uttaler meg i Under Dusken. Hvordan bør universitetene på best mulig måte styres? Hvor mye skal du gripe inn? Universitetsloven er behandlet, og universitetene har fått valgfrihet i forhold til styreform. Når det gjelder spørsmålet om hvor mye vi skal gripe inn, er det to aspekter som må avveies. For det første er det viktig at lærestedene er frie og uavhengige, spesielt med tanke på den faglige friheten. På den andre siden er forskning et nasjonalt anliggende fordi man må sørge for samarbeid mellom institusjonene. Men jeg vil si at jeg er mindre opptatt av detaljstyring enn mine forgjengere. Hvordan vil satsing på forskning og nyskaping skille seg fra tidligere? Jeg vil være mer opptatt av den ukommersielle forskningen. Her må man imidlertid også se på to aspekter. Vi er avhengig av forskning som er kommersielt interessant fordi det er en viktig komponent i verdiskaping som er viktg for trøndelagsregionen og viktig for Norge. Samarbeidet med SINTEF er uvurderlig. Samtidig må vi sette av offentlige midler til forskning utover det kommersielle. Norge er en kulturnasjon og en liten språknasjon. Vi må ivareta vår kulturarv, språk og identitet. Hvilke tanker har du om at strykprosenten ved universitetene er gått markant ned etter at det ble bestemt at de skulle belønnes ut fra antall avlagte studiepoeng? Og at denne ordningen dermed kan føre til en nivåsenking? Hvis denne sammenhengen er sann er det viktig å gjøre noe med det. Jeg har bedt om at dette skal undersøkes slik at vi finner ut av dette. Før vi har funnet noen klar sammenheng må vi bare stole på de vitenskapelige ansatte som bedømmer studentene.ud 23

24 MENINGER november 2005 DEBATT Studentradions musikk BJØRN ROMESTRAND KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no Frist: Torsdag 17. november UKAS NETTDEBATT Hva mener du om at NTNU vurderer å flytte eksamen til etter juleferien? Jeg må innrømme at jeg ikke ser problematikken med ødelagt juleferie såfremt man legger eksamenene langt nok ut på nyåret? Andreas Den vil uansett henge over deg, idag er man ferdig med eksamen når man reiser hjem til jul, og kan virkelig slappe av, det mister man med eksamen i januar. Det finns sikkert de som klarer å slappe helt av selv med eksamen hengende. Det tror jeg er et fåtall! Magnus HS Det jeg ikke skjønner er den vanvittige trangen alle utdanningsorganisasjonene har til internasjonalisering. Jeg hater virkelig det ordet. Tror de virkelig at NTNU skal få flere studenter fra utlandet hvis de blir mere lik de andre universitetene i Europa? Jeg tror tvert imot at de vil få færre, fordi de ikke skiller seg ut i det hele tatt. idar Juleferie? Hjemme hos oss sitter min mann med sine eksamensbesvarelser og retter for harde livet. Jeg selv er heldigere og har bare tilsammen 70 besvarelser i tre forskjellige fag jeg skal rette. Og dette hvert år til jul. Professorfrue (Innleggene kan være forkortet.) Si din mening på: MUSIKK I anledning Under Duskens nettdebatt om Studentradions musikk og spillelister, ønsker jeg å komme med et par kommentarer spesielt rettet til personen bak navnet «Allmusic». Kritikken som blir fremmet om at Studentradion bare spiller sær, usignert og kredibel musikk, er feilaktig og har rot i gamle fordommer og ikke i realiteten. En ting jeg kan garantere er at 15 studenter aldri hadde giddet å legge ned store mengder fritid hver uke bare for å gi deg musikk som liksom skulle være «kredibel». Vi gjør dette fordi vi lever og ånder for god musikk uavhengig av markedsføringsbudsjetter eller salgstall, uten at dette av den grunn skal være en ekskluderende faktor. Kanye West, Depeche Mode, Jaga Jazzist, Marthe Valle, Goldfrapp, Anja Garbarek, Roots Manuva, The Dandy Warhols, Franz Ferdinand, Paul McCartney, Animal Alpha og Oasis er blant mer kjente artister/band vi har hatt på listene det siste halvåret. Hvis du synes dette er sært og usignert, har du virkelig et problem. Musikken på Studentradions A- og B- lister er variert og skal funke på radio, les: Ha en viss grad av tilgjengelighet eller utfyllende funksjon i forhold til listenes sammensetning. Studentradion har et av Norges beste og mest allsidige musikkprogramtilbud, og som alle andre steder: Skrur du på radioapparatet ditt når et musikknisjeprogram går, får du selvfølgelig musikk og stoff knyttet til programmets fokus. Til deg som lurer på hvorfor Studentradion ikke spiller «vanlig musikk». Hva er vanlig musikk? Blir musikk vanlig når den er blitt spilt i hjel av P3 eller andre større kanaler? Eller er vanlig musikk artister og band som er på plateselskaper med store budsjetter til tv-reklame, korrupsjon og VG-liste-fusk? Er for eksempel Marthe Valle-singelen Skuffende aften på Samfundet UKA-05 Jeg vil starte med å takke alle studenter som jobber (gratis!) for å gjøre UKA til en fantastisk festival. Når det er sagt, føler jeg meg lurt av UKA. En søndag i oktober dro jeg og min bedre halvdel til Samfundet for å delta på arrangementet kalt «Romantisk aften». I UKE-programmet beskrives dette arrangementet slik: «Skjem bort noen du er glad i med en forførende lekker middag til kun 195 kr.» Etter å ha spist middag i over 25 år, mener jeg å ha en IKKE SÆRT: Studentradion spiller ikke bare sær musikk, men har et av Norges beste og mest allsidige musikktilbud, mener innsenderen (Foto: Audun Reinaas). «Dandy» blitt vanlig nå som hun har vært på Absolutt Underholdning og låten har ligget på A-listen til P3 i fire-fem uker? Burde vi kanskje ha ventet et par uker med å liste den slik at P3 kunne gjort den «vanlig» for oss først? Studentradions største problem er gamle fordommer og et minimalt markedsføringsbudsjett. «Allmusic» sier at han/hun ikke hører på Studentradion gjennomsnittlig og korrekt oppfatning av hva som kan beskrives som middag. Måltidet som ble servert var langt, langt unna denne oppfatningen. Lov nr 47 av 16. juni 1972 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven), 2, er en lovbestemmelse arrangøren av «Romantisk aften» bør lese. Der står det at der er forbudt å «anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen fordi vår musikk er for «sær og usignert». I forhold til argumentene dine, har jeg ingen problemer med å tro at du ikke hører på oss. Men det burde du gjøre før du uttaler deg neste gang. Du ville kanskje like det mye bedre enn du tror. Henning Severud Musikkredaktør Studentradion (Innlegget er noe forkortet.) etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser». Etter å ha betalt for varen Gjest&Nachspiel-gjengen disket opp med, mener jeg at de har begått et lovbrudd. Under UKA-07 er jeg forhåpentligvis i jobb, men jeg stiller gjerne opp dersom det skal lages meny til lignende arrangementer. Da kan vi lage en meny som servitører og hovmester kan være stolte av og som ikke koster skjorta. Svindlet student 24

25

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 24.08.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 21.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Ekstraordinært styremøte sentralledelsen 24-04- 2014. Referat. Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen

Ekstraordinært styremøte sentralledelsen 24-04- 2014. Referat. Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen Referat Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen 1 Innholdsfortegnelse Sak 40-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 41-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 42-14

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Markedsundersøkelse studentmedier

Markedsundersøkelse studentmedier Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer