Størrelse: px
Begynne med side:

Download "http://www.kongsvinger.kommune.no/"

Transkript

1

2 Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 3 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 4 Interessenter - involvering og dialog... 4 Oppsummering anbefalinger... 5 Dagens situasjon... 6 Anbefalinger Bidrag til måloppnåelse Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Konsekvenser for brukerne? Konsekvenser for prosjektområdet? Konsekvenser for medarbeiderne? Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Effekt av anbefalingene i Effekt av anbefalingene i Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Risiko

3 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Egnede boliger til alle i Kongsvinger Kommune De som av sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker ikke selv kan skaffe seg eller beholde egen bolig, skal tilbys egnet bistand til dette. Mandat for delprosjektet Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til overordnet boligsosial policy som skal bidra til å ivareta de svakeste innenfor boligsosialt arbeid. Utarbeide forslag til roller og ansvar på strategisk nivå for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring av boligpolitikken med hensyn til boligsosialt arbeid. Utarbeide forslag til system for kontinuerlig oversikt over tjenester, virkemidler og boliger i kommunen samt omfanget av vanskeligstilte på boligmarkedet og deres behov. Utarbeide forslag til roller og ansvar for det operative boligsosiale arbeidet i kommunen, samt etablere rutiner for samhandling, saksbehandling og rapportering. Hvordan kan BOSO bidra til å redusere kommunens driftsnivå? Prosjektgruppe Delprosjektleder: Steinar Roland Prosjektmedlem og utredningsansvarlig for undergruppe: Karin Trosdahl Prosjektmedlem og utredningsansvarlig for undergruppe: Hilde Duelien Prosjektmedlem: Mai-Britt Aasen, opprinnelig arbeidsgruppe Boso Prosjektmedlem: Birger A. Bråthen, opprinnelig arbeidsgruppe Boso Prosjektmedlem: Siri Elisabeth Nygaard Hansen opprinnelig arbeidsgruppe Boso, Prosjektmedlem: Wenche Åslie, deltager i undergruppe policy. Prosjektmedlem: Hege Nordby, deltager i undergruppe policy. Prosjektmedlem: Monica Solli, deltager i undergruppe system for oversikt. Prosjektmedlem: Margrethe Harr, deltager i undergruppesystem for oversikt. Prosjektmedlem: Kristin Ramstad fra NSF (Norsk Sykepleier Forbund). 3

4 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Delprosjektet delte arbeidsoppgavene i 3 arbeidsgrupper med hver sine utredningsansvarlige. Delprosjektet er også en del av boligsosialt utviklingsprogram der det vi har hatt fellesmøter med gode diskusjoner i den opprinnelige arbeidsgruppa i programmet. Grunnleggende prosess: Kartlegge dagens situasjon- hva er det som ikke blir ivaretatt i dagens situasjon- hvilke muligheter har vi- utkast til forslag- forslag. Arbeidsgruppa som utredet forslag til overordnet boligsosial policy som skal bidra til å ivareta de svakeste innenfor boligsosialt arbeid har hatt felles møter med gode diskusjoner, fordelt arbeidsoppgaver og hatt dialog med politikere i komitè Helse og omsorg. Saken skal opp til politisk behandling i løpet av høsten. Arbeidsgruppa som blant annet utredet forslag til roller og ansvar på strategisk og operativt nivå og samhandling for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring av boligsosialt arbeid har hatt møter i arbeidsgruppa og fordelt oppgaver. Det er også gjennomført to workshop med bredere deltagelse fra relevante personer. Gruppa har prioritert helhetlig arbeid med modellutvikling fremfor saksbehandling på detaljnivå. Arbeidsgruppa som utredet forslag til system for kontinuerlig oversikt over tjenester, virkemidler og boliger i kommunen samt omfanget av vanskeligstilte på boligmarkedet og deres behov har hatt møter og fordelt oppgaver. Det er gjennomført studietur til Lørenskog, involvert Kongsvinger Boligstiftelse og hatt dialog med andre fagpersoner i kommunen og andre relevante delprosjekt. De fleste delprosjektmedlemmene er representert i flere delprosjekt som har bidratt til samarbeid og samhandling. I tillegg er det gjennomført samtaler, diskusjoner, utveksling av ideer og møter med andre relevante personer og delprosjekt. Interessenter - involvering og dialog Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon? Komitè Helse og omsorg Kongsvinger Boligstiftelse Samtaler og møtedeltagelse for informasjon/dialog Samtaler/involvering og møtedeltagelse Gi informasjon og få informasjon for bedre prosess. Økt mulighet for felles forståelse, kunnskap, fremdrift og retning. Gi informasjon og få informasjon for bedre prosess. Økt mulighet for felles forståelse, kunnskap, fremdrift, retning og samhandling. 4

5 Oppsummering av anbefalinger Delprosjektet anbefaler politisk behandling av vedlagte forslag til fremtidig boligsosial policy i løpet av Delprosjektet anbefaler et samsvar mellom organisasjonskart og roller/ ansvar på strategisk nivå der naturlige ledere involveres, med en hovedansvarlig (modell for organisering av boligsosialt arbeid). Delprosjektet anbefaler felles tildeling av boliger og tjenester for bedre koordinering og samhandling. Delprosjektet anbefaler å opprette boligsosialt team i Nav som tidligere vedtatt og som er i etableringsfasen. Delprosjekter anbefaler tett samarbeid mellom Boligsosialt team i Nav og tildelingsteam Helse. For økt samhandling, rasjonelle tjenester og motvirke dobbeltarbeid p.g.a. forskjellig fagsystem. Delprosjektet anbefaler en avklaring av roller og ansvar, samt grenselinjer mellom enheter vedrørende oppfølging og tjenester i bolig. Delprosjektet anbefaler å innføre modell for boligsosialt arbeid der brukeren er i sentrum og definere 4 ulike nivåer. Delprosjektet anbefaler å innføre målplan (nivå under IP) for brukere for bedre koordinering av tjenester og målrettede tiltak. Delprosjektet anbefaler å prøve at vi prøver ut gratis demoversjon av Excel-utviklet program fra Lørenskog kommune for bedre oversikt over vanskeligstilte på boligmarkedet og deres behov. Delprosjektet anbefaler å øke kunnskapen og tilgjengeligheten til informasjon om Husbankens økonomiske virkemidler. 5

6 Dagens situasjon Boligsosialt arbeid favner bredt og involverer Helseenheten, Hjemmebaserte tjenester, Aktivitet og bistand, enhet for Psykisk helse og rusomsorg, Nav og noe innen Oppvekst. Teknisk forvaltning er involvert i forhold til reguleringsplaner, kommuneplaner og boligbyggeprogram. KKEeiendom drifter og forvalter noen kommunale boliger. Kongsvinger Boligstiftelse er en viktig samarbeidspartner med drift og forvaltning av øvrige kommunale boliger. Målgrupper for boligsosialt arbeid kan være: Bostedsløse, økonomisk vanskeligstilte (f.eks familier, enslige, unge), flyktninger, fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, psykiatri, rus, sosialt vanskeligstilte og andre med nedsatt funksjonsevne (f.eks eldre). Dette medfører mange grenselinjer mellom sosialtjenester og helse og omsorgstjenester. For eksempel kan det være vanskelig å skille mellom oppfølgingstjenester i bolig og andre former for hjemmetjenester. Helhetlig boligsosialt arbeid har i flere år hatt for liten oppmerksomhet i Kongsvinger Kommune, det er uklarheter om hvem (hvilke enheter/ team) som har ansvaret for hva både på det strategiske og det operative planet. Noe som igjen fører til manglende koordinering, samhandling og helhetlig planlegging og bruk av virkemidlene (Fysiske som boliger og hjelpemidler. Menneskelige som råd, veiledning, oppfølging og tjenester. Økonomiske som bostøtte, tilskudd, startlån, sosial stønad etc). Sosialpolitikk Helsepolitikk Boligpolitikk Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon Fremskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand med å fremskaffe boliger på det private utleiemarkedet Booppfølging dreier seg om bistand til å mestre bo- og livssituasjon og kan innebære veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, samt til å overholde økonomiske forpliktelser. Det kan også innebære bistand til å overholde plikter knyttet opp mot boforholdet og naboer. 6

7 Hovedaktører innen boligsosialt arbeid: Helse og Omsorg: Helseenheten, tildelingsteam: Tildeler 192 tilrettelagte boliger (omsorgsboliger, HDO, psykiatri, rus, psykisk utviklingshemmede og ettervernsboliger som driftes og forvaltes fra Boligstiftelsen og KKE) Husleie faktureres leietaker sammen med øvrige tjenester fra kommunen, Kongsvinger Boligstiftelse fakturerer kommunen samlet for husleie. Tildeler Helse og omsorgstjenester som utføres av fagenhetene i Helse og omsorg deriblant i private og kommunale boliger. Hjemmebaserte tjenester: Utfører helse og omsorgstjenester i kommunale og private boliger deriblant praktisk bistand, råd, veiledning, oppfølging. Enhet for Psykisk helse og rusomsorg: Utfører helse og omsorgstjenester, praktisk bistand, råd, veiledning og oppfølging i og utenfor bolig (kommunal og privat). Aktivitet og bistand: Utfører helse og omsorgstjenester, praktisk bistand, råd, veiledning og oppfølging i og utenfor bolig (kommunal og privat). Samfunn Nav: Tildeler 149 boliger (inkludert 4 som skal selges) for vanskeligstilte som for eksempel flyktninger, økonomisk eller sosialt vanskeligstilte. Skaffe midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Bosetting av flyktninger: Praktisk bistand, råd, veiledning og oppfølging i og utenfor bolig. Oppfølging, råd og veiledning inkludert økonomisk veiledning og frivillig forvaltning. Gjeldsrådgivning. Husbankens økonomiske virkemidler med bostøtte, tilskudd, startlån etc. Økonomiske ytelser og stønad til livsopphold. Teknisk forvaltning: Reguleringsplaner, kommuneplan, boligbyggerprogram etc. KKEiendom: Forvaltning og drift av kommunale boliger på Hov og Heberheimen. Kongsvinger Boligstiftelse: Forvaltning og drift av stiftelsens 320 boliger (4 skal selges) med kommunal tildelingsrett. Skriver alle kontrakter Overlevering av nøkler til nye leietakere. Fakturering og oppfølging av restanser for boliger som tildeles fra Nav. Samlefaktura til kongsvinger Kommune for tilrettelagte boliger som tildeles fra tildelingsteamet i helse. Foretar utkastelser etc 7

8 Hva fungerer bra? Viktig å få frem at mye fungerer bra i dagens situasjon, flertallet av kommunale boliger med oppfølging i bolig fungerer spesielt bra i tilrettelagte boliger som tildeles fra tildelingsteamet i Helseenheten med påfølgende oppfølging i boligene fra enhetene i Helse og omsorg. Samtidig ser vi at det er store individuelle forskjeller mellom enhetene og brukergruppene i forhold til hva som utføres med og uten vedtak, hvem som tildeles tjenester, hvilken bistand som ytes og nivået på tjenestene. Gir vi et likeverdig tilbud til alle? Det er og har vært forholdsvis god balanse på antall tilrettelagte boliger etter dagens tildelingskriterier og praksis. Samtidig ser vi at det også er behov for andre typer boliger enn det vi har i dag. Helse og omsorg er i en endringsfase til ny tjenesteprofil i tråd med Livskvalitet hele livet og etter Fredericia modellen. Ettersom mye fungerer bra i forhold til tilrettelagte boliger og oppfølgingstjenester i disse har vi her fokusert på andre områder. Fra Innovasjon omsorg (NOU 2011:11) Omsorgstjenestene utgjør 1/3 av den kommunale virksomhet. Det som skjer i omsorgssektoren er derfor avgjørende for hele kommunen. Innovasjonsarbeidet i omsorgssektoren bør derfor skje som en del av en helhetlig innovasjonssatsing i kommunesektoren, der en finner løsninger i mellomrommet mellom helse- og sosialtjenestene og de øvrige kommunale sektorene og mellom kommune, nærmiljø og næringsliv. Den kommunale omsorgstjenesten dekker nå hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonshemminger. Tjenesten har vært i sterk vekst, fått mange nye brukergrupper og påtatt seg en rekke nye oppgaver de siste 20 årene. Slik er den blitt en omsorgstjeneste for alle som har behov for bistand og assistanse, hjelp og pleie. En framtidsrettet omsorgspolitikk forutsetter en bred samfunnsmessig tilnæring til framtidas brukergrupper. Utfordringer Slik vi går inn i sakene i dag viser det seg at mange innbyggere faller i mellom flere stoler fordi ledere, saksbehandlere og tjenesteutøvere sitter på hver sine tuer med hver sin oppfatning av hvor ansvaret skal plasseres og hvem som skal gjøre hva. I dagens situasjon kommer vi for sent inn i mange saker som igjen fører til økt ressursbehov for å løse sakene samtidig som innsatsen i mange tilfeller mangler samhandling, koordinering og helhetlig bruk av virkemidlene. Vi har noen hull mellom enhetene som må/bør dekkes opp på en langt bedre måte enn i dag. Nav og Helse bruker i dag forskjellige fagsystemer uten noen form for innsyn hos hverandre, vi har heller ikke systemer som fanger opp eller kommuniserer med hverandre. Nav kan i dag ikke se om personer som har søkt på bolig har tjenester fra kommunen og andre enheter i kommunen kan ikke se om NAV er inne med spesiell oppfølging på personer. NAV og Tildelingsteam har samarbeidsmøter, men slik det er i dag er det tilfeldig hvilke saker som kommer opp i disse møtene. 8

9 Det kan i dag være personer som mottar tjenester fra kommunen som får utkastelse gjennom Namsmannen uten at det er oppdaget ved oppfølging. Melding om utkastelse kommer i dag til NAV. NAV jobber med disse uten at andre enheter i kommunen er involvert, tross i at mange av disse har tjenester fra andre enheter i kommunen. Vi har utfordringer i forhold til forskjellig tilnærming og holdninger i forhold til vanskeligstilte og krevende brukere samt ulik praksis i forhold til bruk av taushetsplikt. Vi har store utfordringer med boliger som tildeles fra Nav med manglende rullering og oppfølging i disse. Oppfølging i bolig er svært sammensatt, noen har behov for råd og veiledning, andre med tunge problemer innenfor rus og/eller med psykiske lidelser, til innbyggere med gjeldsproblemer eller anstrengt økonomi. I dag er en del av tjenesten organisert i enheten psykisk helse og rusomsorg og en del er organisert i Nav. Boliger for vanskeligstilte tildeles av NAV, mens tjenester tildeles av tildelingsteamet. Nav har over tid hatt ventelister (30-40) for boliger til vanskeligstilte (inkludert rus/ psykiatri). Innvilget bolig til vanskeligstilte fra Nav i 2012 Psykiatri Rus Barnefamilier Vanskeligstilt 10 personer 8 personer 2 8 På venteliste for bolig til vanskeligstilte hos Nav pr. september 2012 Psykiatri Rus Barnefamilier Vanskeligstilt 11 personer 11personer 7 9 Ventelister i kommunale boliger bør også ses i sammenheng med eksisterende boliger og bruken av disse i forhold til målet om at flere skal eie/ leie egen bolig og mulighet for økt gjennomstrømning. Vi har ikke i dag kartlagt hvor mange som er bostedsløse (Det ble anslått til 42 personer i januar 2012). Kongsvinger kommune skal gjennomføre kartlegging av bostedsløse i uke 48 som en del av en nasjonal kartlegging (NIBR). Vi har over tid hatt og har en skjevfordeling på kommunal boligmasse og oppfølgingstjenester i disse i forhold til eksisterende behov som illustrasjonen under viser. Boliger for vanskeligstilte Tilrettelagte boliger Ventelister Ventelister 9

10 Avvik mellom eksisterende boligmasse og behov Vi har behov for andre typer boliger enn vi har i dag blant annet innenfor PU, rus, psykiatri, ungdom, flyktning/ familie etc. Akuttboliger Det er pr. i dag en leilighet som benyttes som akuttbolig. Denne boligen er ikke egnet for barnefamilier kun enkeltpersoner. Dette tilfredsstiller ikke behovet for midlertidig botilbud som vi etter Lov om sosiale tjenester er pålagt å gi. Derfor benyttes Kongsvinger Gjestegård og campinghytter i tillegg som er en kostbar løsning. Dette er ofte personer med store utfordringer i forhold til bo evne, og det er et tidsspørsmål hvor lenge det er mulig å benytte disse private aktørene overfor bostedsløse. Pr i dag er det ikke noen rutine/ form for bo oppfølging på bostedsløse, til tross for at dette er en gruppe med stort behov for denne tjenesten. O.Schøyensvei leiligheter er i O Schøyens vei 43, hvor det bor mange personer med forsjellig rusproblematikk, er det i dag manglende tilsyn og få brukere som har oppfølging/tjenester fra kommunen. Behovet for oppfølging er langt større enn det som i dag «leveres». Leilighetene tildeles av Nav Kongsvinger, mens tildelingsteamet tildeler tjenester for denne gruppen brukere. Ansvaret for oppfølging innenfor rus/psykiatri er organisert i enheten for Psykisk Helse og rusomsorg. Delprosjekt Rus foreslår endring av bruken av leilighetene. Boliger til bosetting av flyktninger Flyktninger som bosettes i kommunen etter avtale med UDI kvalifiseres automatisk til å få tildelt bolig. Dette knyttes opp mot politisk vedtak. Det er klart en utfordring for bosettingen at det ikke er tilgjengelige boliger for denne gruppen. Disse prioriteres i «konkurranse» med søkere som står på venteliste og bostedsløse. Det er lite forutsigbart i forhold til bosetting. Bosetting kan i perioder bli forsinket betydelig når tilgang på boliger er liten. Det inngås kontrakt på 3år. Målet er at bosatte skal over i egen bolig innen 3 år. Gjeldsrådgivning. Nav har i dag et halvt årsverk disponibelt som jobber med gjeldsrådgivning. Det opereres med venteliste, da behovet for denne tjenesten er større enn det som kan leveres. Dette er bekymringsfullt, da dette absolutt kan sees i sammenheng målet om at flest mulig skal kunne disponere egen bolig. Delprosjekt Nav har dette som et av to områder som bør styrkes. Vi har pr. januar 2012 registrert 49 personer som er i ferd med å miste sin bolig i Kongsvinger. 10

11 Husbankens virkemidler Boligvirkemidlene (bostøtte, tilskudd, startlån etc) står sentralt i framskaffelse av boliger og bidra til at flest mulig kan beholde sin bolig. I dag ligger ansvaret for tildeling av midlene i Nav Kongsvinger der tildelte lånerammer og tilskudd blir utnyttet i størst mulig grad. Det er liten, eller ingen samhandling på tvers av enheter/virksomheter i kommunen. Bortsett fra tildeling av tilskudd hvor ergoterapeut/fysioterapeut fra enheten Helse deltar. Ved tildeling av startlån følges retningslinjer fra Husbanken, de siste vedtatte kommunale retningslinjene samt mål og strategier fra Boligsosial programplan Kongsvinger Boligstiftelse Kongsvinger boligstiftelse er en sentral samarbeidspartner i det boligsosiale arbeidet. Det behov for en revidering av samarbeidsavtalen og avklaringer i forhold til hvem som skal betale for hva, overganger mellom leietakere, utkastelser, vedlikehold etc. Målsettingen er at samarbeidsavtalen skal revideres i løpet av Det er etablert/ videreført 3 samarbeidsarenaer: Overordnet møte i henhold til avtale mellom stiftelsens styre og kommunens administrative og politiske ledelse. Strategisk nivå for administrative beslutninger, planlegging og utvikling av samarbeidet. Boligmøter med Nav og tildelingsteam helse for samarbeid og samhandling i operative saker. For ytterligere dokumentasjon av dagens situasjon henvises til foranalyse av boligsosialt arbeid i Kongsvinger, utarbeidet av Nova (Boligsosiale utfordringer i Kongsvinger- en forstudie notat 4/11) og Boligsosial programplan

12 Anbefalinger Mandatpunkt: Forslag til overordnet boligsosial policy som skal bidra til å ivareta de svakeste innenfor boligsosialt arbeid Bolig og velferd (NOU 2011:15) Boligens betydning for velferd og levekår Det å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Hjemmet er knyttet til en rekke andre sider ved livet, og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Samtidig er bolig et velferdsgode som i Norge i all hovedsak fordeles i markedet. Muligheten til å skaffe seg en god bolig er avhengig av evnene og ressursene til å agere i dette markedet. Boligsosiale utfordringer er ofte ikke bare relatert til lav inntekt, men også til helseproblemer, redusert funksjonsevne, rus og diskriminering. Tidligere var sosial boligpolitikk i stor grad et spørsmål om boligforsyning. I dag bor de fleste godt og trygt, men dette gjelder ikke alle. Den sosiale boligpolitikken er nå i større grad et spørsmål om å bistå enkeltpersoner og familier til en tilfredsstillende bosituasjon og opprettholde denne over tid. Utviklingen har gått fra det å ha bolig til det å bo. Det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av oppførsel og mulighetene til å mestre et selvstendig liv. Ingen skal måtte kvalifisere seg til å bo. Det å bo handler om å ha tilstrekkelige tjenester som ivaretar den enkeltes behov og en egnet bolig, ikke om boevne. Det må derfor fortsatt ligge til grunn for politikkutformingen at alle kan bo. Om vi bor, hvordan vi bor, og hvor vi bor, er levekårsfaktorer som påvirker vår livssituasjon. Å sikre en god bosituasjon for personer som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, har betydning for vellykket rehabilitering etter endt behandling. En god bosituasjon har betydning for mulighetene personer med redusert funksjonsevne har for sosial inkludering, for eldres mulighet til å bo lenger i eget hjem, for flyktningers mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet, for rusmiddelavhengiges mulighet til bedre helse og et verdig liv, og for tidligere domfeltes sjanse til å leve et liv uten kriminalitet. Hjemmet, og rammene rundt, er avgjørende for barns oppvekstvilkår, og for unges mulighet til å fungere i skole og arbeidsliv. Dårlige boforhold kan særlig for barn være starten på en marginaliseringsprosess. Dette gjør at disse barna kan slite på andre arenaer, som i skolen og ved fritidsaktiviteter. Det ser også ut til å bli flere unge bostedsløse, og flere unge som dropper ut av skolen, noe som bekrefter at dette er utfordringer som bør stå høyt på dagsordenen. Den sosiale boligpolitikken må ha et særskilt mål om å hjelpe vanskeligstilte barnefamilier til etablering i gode bomiljøer. Den sosiale boligpolitikken er en forutsetning for videre utvikling av velferdskommunen. Sosial boligpolitikk kan være et virkemiddel for gode levekår og sosial inkludering. For å lykkes må kommunene ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse. Kommunene skal se helheten og samtidig gi individuelt tilpassede løsninger. Dette innebærer å koordinere ulike instanser innad i kommunen, og å være bindeledd mot ulike statlige instanser og private aktører. Bolig er en viktig velferds- og levekårskomponent. Kvaliteten på boliger og bomiljø skal være god, også for vanskeligstilte. Det er flere virkemidler innen den sosiale boligpolitikken som skal bidra til å 12

13 sikre bostandarden, enten direkte (som kommunale utleieboliger), indirekte (som bostøtte og tilskudd til etablering), eller forebyggende. Tilskudd til områdeutvikling kan bidra direkte til å bedre bomiljøene, og bidra forebyggende gjennom å motvirke økt konsentrasjon av sosiale problemer. I tillegg bistår kommunene på andre måter, blant annet gjennom økonomisk veiledning, praktisk hjelp til å skaffe seg en bolig og annen oppfølging i bolig. Sammenhengen mellom boligsosialt arbeid, boligpolitikken og det øvrige overordnede planverktøyet Kongsvinger kommune har et boligbyggeprogram (Boligbyggeprogram ) som viser hvilke utbyggingsområder som finnes og status for disse. Svakheten er at dette programmet tar ikke for seg problemstillinger i boligsosialt arbeid. Noe det bør gjøre. God boligpolitikk og godt boligsosialt arbeid fordrer en organisering og planlegging som sikrer et helhetlig arbeid. Det boligsosiale arbeidet skal i følge kommunens Boligsosial Programplan nedfelles i en boligsosial plan som skal forankres i kommunens overordnede planverk. Det skal være gode sammenhenger mellom den ordinære boligpolitikken og den boligsosiale boligpolitikken. På den måten utvikles kunnskapen om boligsituasjonen, virkemidler og roller for å oppnå ønsket utbygging, tilrettelegging og geografisk fordeling av utbyggingen. Kommunen må utnytte mulighetene som ligger i å utvikle samarbeid med alle viktige aktører innenfor boligpolitikken. Eksempel på noen samarbeidspartnere: Boligbyggelagene er viktige samarbeidspartnere for integrering av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kriminalomsorgen i forbindelse med tilbakeføring av løslatte til kommunen, hvor målsettingen er å skapes trygge og gode boforhold for domfelte og varetektsinnsatte som skal løslates fra fengsel eller som er i straffegjennomføring i regi av friomsorgen. Spesialisthelsetjenesten og BUF-etat for å få til en best mulig tilbakeføring til kommunen etter opphold i ulike institusjoner. De ulike boligbyggefirmaene og andre private aktører. Ulike kommunale instanser, som for eksempel teknisk forvaltning, helseenheten, hjemmebaserte tjenester, aktivitet og bistand, rus og psykisk helse og rusomsorg, Nav (inkludert statlig del) og KKEiendom. Kongsvinger Boligstiftelse. Husbanken og andre statlige aktører. Sykehuset Innlandet og andre institusjoner. Roller og ansvar Innenfor boligpolitikken skal staten sørge for lover og forskrifter, låne- og tilskuddsmidler samt kunnskapsutvikling. Private aktører skal forestå utbygging og forvaltning av boligene. Kommunene skal sørge for utbyggingsklare tomter og bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen har en rekke ulike roller innen boligpolitikken. Noen er gitt av lov- og regelverk, mens på andre felt kan kommunen i stor grad selv beslutte graden av innflytelse. Kommunen som tilrettelegger Kommunens rolle som tilrettelegger er tydeligst innen boligforsyningen, dvs. nybygging. Kommunens politikk gjennom kommuneplanen, arealplaner, boligplaner og utbyggingsavtaler legges omfang og rammer for boligbyggingen. Det legges vekt på å utvikle attraktive bo-områder med en blanding av ulike boligtyper. Ved nybygging skal ulike skolekretser og områder kompletteres med dette for øye. Målet er at alle grupper skal ha mulighet for en bolig av god kvalitet ut fra egne preferanser og økonomi. Dette vil bidra positivt til det sosiale miljøet og gi rom for en boligkarriere innen en og samme skolekrets. Reguleringsplaner og utbyggingsavtaler benyttes der det fra kommunens side er 13

14 ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Tilretteleggerrollen krever god innsikt i befolkningsprognoser. For Kongsvinger kommunes del er det viktig å vite at antall unge pensjonister i 60- og 70-åra vil øke sterkt de nærmeste årene. Mange i denne aldersgruppa disponerer store boliger, ofte i husstander med bare en eller to beboere. Denne aldersgruppa skal tilbys attraktive, universelt utformede boliger i sitt nærmiljø/lokalmiljø eller mot sentrum, slik at de store boligene frigis for større familier. Ved å foreta slik grep legger kommunen til rette for en boligkarriere hvor målet er å være mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig lengst mulig og kommunen bidrar til å påvirke flyttestrømmen og rullering av boligmassen. Tilretteleggerrollen krever også god innsikt i boligsosiale utfordringer og befolkningens demografi. Boliger må fordeles på en slik måte at det ikke blir uforholdsmessig mange boliger for vanskeligstilte i noen områder. I tillegg må det istandsettes tiltak hvor det i dag er mange kommunale boliger og hvor det viser seg at det kan være opphoping av levekårsutfordringer. Målet er å etablere et velfungerende boligmarked, hvor integreringen av alle kommunens innbyggere er en selvfølge og da er det særs viktig å avsette penger, ta tøffe politiske og faglige avgjørelser og trosse naboprotester. Med andre ord så er det viktig å bruke litt mer ressurser på å få gode løsninger og få på plass dette i en langsiktig helhet. Fra statlig hold oppfordres kommunene til å plassere omsorgsboliger og bofellesskap i nærheten av sykehjem for å dra fordel av fagmiljøet på sykehjemmet. Det er ventet at tallet på yngre brukere med omfattende tjenestebehov også vil øke. Dette gjelder i særlig grad psykisk syke. Bofellesskap skisseres som det mest aktuelle alternativet for yngre brukere med omfattende tjenestebehov. Her anbefaler staten å utvikle ett sett av satellittleiligheter i nærheten av eksisterende bofellesskap. Kommunen som forvalter/administrator Noen personer/husholdninger vil ha bruk for økonomiske støttetiltak for å kunne kjøpe eller leie bolig og flere har behov for ulike oppfølgingstjenester. Her spiller kommunen en rolle som forvalter/administrator av statlige virkemidler, så som Husbankens personrettede låne- og tilskuddsordninger, samt bostøtten. De boligsosiale virkemidlene bør bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen bolig. Dette fordrer også en oppfølging av vanskeligstilte slik at de får et helhetlig perspektiv på det å bo og leve. Leiligheter med riktig pris og størrelse vil være et viktig tilbud og å legge oppfølgingstjenestene til hver enkelt på et riktig og tilpasset nivå vil være vesentlig. Utgangspunktet må være den enkeltes behov, alt fra omfattende tjenester som følge av rus og psykiatri, til mindre tjenester som forvaltning av økonomi. Andre eksempler på tjenester er veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, til å overholde økonomiske forpliktelser og til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester. Det kan også dreie seg om nødvendig helsehjelp, følge til tannlege, hjelp til arbeid eller aktivitet, eller hjelp til å gjenopprette kontakt med familie. Dette viser hvor viktig at boligsosialt arbeid må inkluderes i planene for Helse og omsorg, som i dag har de aller fleste virkemidlene innenfor Tjenester, oppfølging og veiledning. Kommunen som aktør I utbyggingsområdene har kommunen også en rolle som aktør, både via utvikling, tildeling og salg av grunn, gjennom utbygging av selvbyggerfelt, og gjennom bygging av boliger for særskilte grupper. Kommunene kan ta inn i utbyggingsavtaler bestemmelse om at kommunen skal ha forkjøpsrett til et visst antall leiligheter innenfor ulike utbyggingsfelt, slik at forkjøpsretten kan benyttes på vegne av søkere på sosialmedisinsk grunnlag. Kommunen er videre en aktør i forbindelse med beslutning og utøvelse av egne boligpolitiske vedtak, utleie av kommunale boliger, oppfølging og tjenester og særskilte tiltak for spesielle grupper så som bostedsløse. Det må være størst mulig samsvar mellom behov og tilbud av sykehjemsplasser, HDO omsorgsboliger (tilrettelagte boliger), bofellesskap, akuttboliger og boliger for vanskeligstilte med tilhørende tjenester, oppfølging og veiledning. 14

15 Anbefaling av Boligsosial Policy Delprosjektet anbefaler politisk behandling av vedlagte forslag til fremtidig boligsosial policy i løpet av Boligsosial policy erstatter og supplerer overordnede prinsipper som ble vedtatt i kommunestyret (sak 038/12). Boligsosial policy Kongsvinger kommune Bolig er et privat ansvar, uansett alder eller livssituasjon, men kommunen har et medvirkningsansvar for vanskeligstilte Kommunal bolig skal i utgangspunktet være en midlertidig bolig De boligøkonomiske virkemidlene skal rettes mot vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan skaffe seg og beholde egen bolig Boligpolitikken skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og utvikle attraktive og gode boligområder Boligsosial policy vil inngå sammen med følgende visjon, hovedmål og 5 strategier for boligsosialt arbeid i årene Visjon: Egnede boliger til alle i Kongsvinger kommune. Hovedmål: De som av sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker ikke selv kan skaffe seg eller beholde egen bolig, skal tilbys egnet bistand til dette. Strategier: A) Så mange som mulig skal hjelpes til å beholde egen bolig eller å etablere seg i egen bolig. B) De som ikke er i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. C) Ved tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte skal alle motta nødvendig starthjelp. De med mer omfattende behov skal ha en plan om hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre bosituasjonen og eventuelt hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. D) Den helhetlige boligpolitikken for anskaffelse og salg av kommunalt disponible boliger skal være aktiv i forhold til differensierte behov og tilhørende tjenester. E) Den boligsosiale kompetansen i kommunen skal styrkes. Det legges særskilt vekt på breddekompetanse for økt samhandling mellom enhetene for målrettet bistand til de vanskeligstilte. 15

16 Mandatpunkt: Forslag til roller og ansvar på strategisk nivå for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring av boligpolitikken. Delprosjektet anbefaler et samsvar mellom organisasjonskart og roller/ ansvar på strategisk nivå der naturlige ledere involveres, med en hovedansvarlig (modell). Rådmann Felles forståelse av roller og ansvar I forhold til KK organisasjon Vi er til for våre innbyggere! Hjemmmebaserte tjenester Enhet for psykisk Helse og rusomsorg Strategisk forum Felles tildeling av boliger og tjenester Nav og TT Helse Nav Booppfølging, veiledning og tjenester. Samhandling Aktivitet og Bistand Kongsvinger Boligstiftelse Roller og ansvar i strategisk forum i samsvar med KK org. kart med naturlige ledere involvert der en har hovedansvaret Modellen justeres ihht. endringer som følge av omstilling Strategisk forum: Delprosjektet anbefaler at det strategiske boligsosiale ansvaret plasseres i strategisk forum med følgende ledere (justeres ved eventuell endring i KK organisasjon som følge av omstilling 2012): Nav Leder, Enhetsleder for Helse, Enhetsleder for Psykisk helse og rusomsorg, Enhetsleder for Aktivitet og bistand og enhetsleder for Hjemmebaserte tjenester. Enhetsleder for Teknisk forvaltning og Enhetsleder for KKEiendom stiller ved behov. Det anbefales at gruppen har en leder, kommunalsjef samfunn (evt ass. rådmann). Hvilke saker skal de jobbe med og ha ansvaret og myndighet for: Sette mål, bestemme målbare indikatorer. Innføre målekort? Samordning Bruk av disponible boliger og utnyttelse Benyttelse av boligmasse i forhold til brukergrupper Eksisterende behov, ventelister, rullering etc. Oversikt over utviklingstrekk, bestille analyser Politiske saker i forhold til Kongsvinger Boligstiftelse, anskaffelse/ salg av boliger etc. Administrative beslutninger og en kontaktperson på strategisk nivå i forhold til Boligstiftelsen Bestille planer Eie eksisterende planer og fremtidig strategisk boligplan Møtes 4 ganger i året og ved behov. 16

17 Mandatpunkt: Forslag til roller og ansvar for det operative boligsosiale arbeidet i kommunen, samt etablere rutiner for samhandling, saksbehandling og rapportering. Delprosjektet anbefaler felles tildeling av boliger og tjenester for bedre koordinering og samhandling (modell på foregående side). Tildeling: Anbefaling av hvordan felles tildeling mellom Nav og Tildelingsteam Helse kan foregå: Rendyrke tildeling med tydeligere skiller på tildeler/ utfører. Helhetlig tildeling inkludert bolig, hjemmetjeneste, ergo, fysio, booppfølging, startpakke etc. Benytte eksisterende tildelingskriterier og mål, boligsosial policy og strategier fra Boligsosial programplan Tildelingsvedtak som inneholder: o Tjenester med mål som har forebyggende effekt. o Startpakke som inneholder bistand/ veiledning fra fagenhet eller boligsosialt team. o Utarbeide eller delegere ansvar for IP (individuell plan) eventuelt målplan. o Hvilken enhet eller team som har ansvaret for gjennomføring. o Hvilke vilkår eller krav skal inngå i husleiekontrakt. o Eventuell samarbeidsavtale med bruker. Koordinering av tjenester. Behov for egen boligkoordinator? o Bestilling-oppfølging-evaluering. o Avklaring av hvem som har ansvaret for koordinering. Hvordan skal de utøvende enhetene inkluderes? Formelle møter og uformell kontakt for informasjons utveksling, kunnskap og drøfting. Tydelig lederskap og avklaringer underveis. Tydelig avklaring av hvem eier brukeren når? Brukeren i sentrum med mål om færrest mulig personer å forholde seg til. Boligsosialt team i Nav er tidligere vedtatt og er under etablering i disse dager. Hensikten er å konsentrere boligsosiale oppgaver som i har fått for liten oppmerksomhet de senere år sammen med økonomiske virkemidler. Finansieres med eksisterende stillinger og tilskudds midler bevilget fra fylkesmannen. Arbeidsområdet for teamet er blant annet: Optimal bruk av Husbankens virkemidler som startlån, bostøtte, tilskudd etc. Tildeling av boliger for vanskeligstilte i samarbeid med tildelingsteam Helse som også tildeler tjenester i bolig. Oppfølging i bolig deriblant god start ved innflytning. Målrettet arbeid for økt gjennomstrømning i kommunale boliger for vanskeligstilte Råd, veiledning og oppfølging for at flest mulig skal ha egen bolig og beholde den. Gjeldsrådgivning Målrettet kartlegging og oversikt over behov. Bidra til helhetlig og likeverdig boligsosialt arbeid i samhandling med øvrige enheter. Delprosjektet anbefaler iverksettelse av Boligsosialt team i Nav (som tidligere vedtatt). Delprosjekter anbefaler tett samarbeid mellom Boligsosialt team i Nav og tildelingsteam Helse (forvaltningsenhet). For økt samhandling, rasjonelle tjenester og motvirke dobbeltarbeid p.g.a. forskjellig fagsystem. På lengre sikt bør det vurderes hvorvidt dette er en god løsning, eller om det kan være hensiktsmessig med endret organisering. Anbefalingene avviker fra delprosjekt Rus vedrørende bruk av stillinger bevilget av fylkesmannen. 17

18 Booppfølging, veiledning og tjenester Utføres av fagenhetene i helse og omsorg og boligsosialt team i Nav. Vedtak eller ikke vedtak? Bør ikke binde opp alle ressursene i vedtak! Svært viktig med fleksibilitet i forhold til forebyggende arbeid og utsatte grupper, der det kan være tildels store svingninger fra dag til dag. Delprosjektet anbefaler en avklaring av roller og ansvar, samt grenselinjer mellom enheter vedrørende oppfølging og tjenester i bolig. Avklaringer, grenselinjer og føringer vedrørende som f.eks: Hvem har hvilke roller, ansvar og myndighet? Hvordan skal boligoppfølging foregå i forhold til hvilke grupper? Hvordan skal samhandlingen mellom aktuelle enheter foregå? Hvilke samhandlingsarenaer har/bør vi ha? Hvor skal koordineringsansvaret ligge? Hvordan bruke Habiliteringsenhet? Hvordan benytte spesialkoordinatorer? Når skal og hvem har ansvaret for å etablere og følge opp IP (individuell plan)/ målplan? Grenselinjer i forhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om helse og omsorgstjenester Hvordan øker vi kunnskapen om hverandres tjenester og virkemidler (breddekompetanse)? Hvordan øker vi kunnskapen om at tjenestene og virkemidlene kan ha en bedre effekt sammen, enn hver for seg? Illustrasjon som viser udekket behov for oppfølging i kommunale boliger. Innsatsteam/ akutt team Behovet for bistand til forskjellige brukergrupper kan variere sterkt fra dag til dag. Dette medfører et fleksibelt tilbud og eventuell akutt bistand. Det oppfordres til at kommunens Innsatsteam/ akutt team også dekker feltet innen boligsosialt arbeid. Svar fra bruker under gruppeoppgave på Linken : Det er behov for en hjelpende hånd / støtteperson som man kan henvende seg til på et tidlig tidspunkt når man ser at noe begynner å gå galt. 18

19 Delprosjektet anbefaler å innføre modell for boligsosialt arbeid der brukeren er i sentrum og definere 4 ulike nivåer. Formålet er felles forståelse og et hjelpemiddel til å definere grenselinjer for roller og ansvar både innad i egen enhet, opp/ned og på tvers mellom enheter. Basert på grønt-gult og rødt med tilhørende eskalerende tjenester og virkemidler. Modellen kan også benyttes til å måle effekten av våre tiltak og tjenester (eks. antall personer fra rødt til gult osv). Hensikten er ikke å innføre flere administrative oppgaver, kun dersom det er et hjelpemiddel for målrettet arbeid (gjerne i en annen form med et større perspektiv). MODELL FOR BOLIGSOSIALT ARBEID Tidlig og forebyggende innsats! Vi er til for våre innbyggere! Heldigvis klarer de fleste å mestre livet på egenhånd Noen innbyggere har behov for samtale, råd og veiledning en kort periode for så å mestre livet på egenhånd. Noen innbyggere har behov forsamtale, råd, veiledning og oppfølging en periode for så å mestre livet på egenhånd. Noen innbyggere har behov for samtale, råd, veiledning, oppfølging og tjenester en periode for så å mestre livet på egenhånd. Noen innbyggere har behov for samtale, råd, veiledning, oppfølging og tjenester for å ha og opprettholde et verdig liv. Livskvalitet hele livet En grunntanke bør være at alle bidrar til å løse enkle saker tidligst mulig på lavest mulig nivå innenfor enhetenes retningslinjer og rammer. Desto flere innbyggere vi hjelper innover mot sentrum, jo sterkere blir vi til å møte fremtidens utfordringer og tjenester. Midt i blinken : Vi er til for at flest mulig av våre innbyggere skal mestre livet og skaffe seg egnet bolig på egenhånd. Nivå 1, grønt: Nivå 2 gult: Enkle og forebyggende tiltak som kan løses tidligst mulig på lavest mulig nivå i egen enhet. Fleksibilitet med god breddekunnskap om hverandre. Myndiggjøre våre medarbeidere og spille hverandre gode. Enkle tiltak fra en eller flere enheter med og uten vedtak. Kartlegging av bruker. Individuell målplan etableres med fokus på mål og bruk av virkemidler som sammen skal bidra til at innbyggeren skal mestre livet på egenhånd. Ansvaret for etablering og koordinering av målplan initieres av tildelingsteam (forvaltningsenhet) og kan overføres til naturlig enhet med tydelig plassering av ansvar for koordinering. 19

20 Nivå 3 rødt: Nivå 4 rødt: Vedtak skal etableres og gjennomføres. Kartlegging av bruker. IP (individuell plan, evt målplan) etableres med fokus på mål og bruk av virkemidler som sammen skal bidra til at innbyggeren skal mestre livet på egenhånd. Tildelingsteam (forvaltningsenhet) etablerer og koordinerer IP (evt målplan) (eventuelt delegerer til koordinator/ enhet). Vedtak skal etableres og gjennomføres. Kartlegging av bruker. IP (individuell plan, evt målplan) etableres med fokus på mål og bruk av virkemidler som sammen skal bidra til at innbyggeren får et verdig liv eller trenes til å mestre mest mulig på egenhånd. Tildelingsteam (forvaltningsenhet) etablerer og koordinerer IP (evt målplan) (eventuelt delegerer til koordinator/ enhet). Vi skal sammen arbeide for tidlig forebyggende innsats og levere tjenester som i størst mulig grad fører til at brukeren kan mestre/ opprettholde et verdig liv på egenhånd. Mandatpunkt: Forslag til system for kontinuerlig oversikt over tjenester, virkemidler og boliger i kommunen samt omfanget av vanskeligstilte på boligmarkedet og deres behov. Gruppa hadde i første omgang behov for å klarlegge hvilken type informasjon det er behov for å fremskaffe om de vanskeligstilte på boligmarkedet - informasjon som vi ikke har pr. i dag eller som ikke er tilgjengelig med de systemene vi har i dag. Det er tatt utgangspunkt i hvilke opplysninger andre kommuner har innhentet i forbindelse med gjennomføring av individuelle kartlegginger av vanskeligstilte på boligmarkedet. Opplysningene er basert på definisjoner og kategorier som benyttes i NOU «Rom for alle», de nasjonale kartleggingene av bostedsløse og Husbankens arbeid med bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet defineres for øvrig som «personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Dette systemet inneholder 3 hovedkategorier av det å være vanskeligstilt. Disse er: 1. Boligsituasjon - uten eid eller leid bolig 2. Står i fare for å miste boligen 3. Bor i uegnet bolig Disse hovedkategoriene har igjen ulike underkategorier. Gruppa har derfor hatt som mål at et system for kontinuerlig oversikt over omfanget av de vanskeligstilte på boligmarkedet skal svare til disse definisjonene og kategoriene. Vi har gjennomgått hvilke systemer kommunen inkl. NAV har pr. i dag, hvilke opplysninger disse systemene gir i forhold til nevnte behov og eventuelt i hvilken grad de kan videreutvikles. Det er samtidig også sett på hvilken mulighet systemene gir for innsyn fra ansatte i forhold til å få kjennskap til hvilke tjenester den enkelte bruker mottar og også i hvilken grad man kan få kjennskap til brukerens kontaktperson i de forskjellige enhetene. Her er en oversikt over systemene som gruppa har kartlagt og fått vurdert fra IKT-avdelingen i forhold til tekniske utfordringer og utfordringer knyttet til taushetsplikt: Profil dette systemet er utviklet av Visma og er et system som benyttes av enhetene i Helse og omsorg. Systemet er et saksbehandlingssystem hvor det fattes vedtak på de ulike tjenestene som disse enhetene utøver. Ansatte på NAV har ikke tilgang til dette systemet, og rent juridisk skal det iflg. IKT være problematisk at en eller flere ansatte på NAV skal gis en slik tilgang. Dette bl.a. på grunn av 20

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2015 hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Røros, 25. mai 2016 ved Mariann Dannevig, Anne Karin Lien, Ellen

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

Bolig for velferd Fra strategi til handling

Bolig for velferd Fra strategi til handling Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK PROGRAM 09:00 09:15 Velkommen ved Gjøvik kommune 09:15-09:45 Rambøll presenterer foranalysen

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap KW jji/ I I/ SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av tilskuddet

Detaljer

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om

Detaljer

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Bolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Fagdag barnefattigdom Skien, 4.12.15, Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske samfunnet 2 Verdens beste boligstandard, men 130 000 vanskeligstilte på boligmarkedet. 90

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken Evaluering av Husbankens kommunesatsning Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen - 15.9.2014 Ved: Lars-Erik Becken På agendaen Kommunesatsningen hva er det? Måloppnålse hvordan måle effekt?

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012-2015

PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012-2015 -.BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 1 PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012-2015 16. april 2012 2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015 Bolig for velferd Felles ansvar felles mål KBL konferansen 3.6.2015 2 3 4 På agendaen Bolig for velferd bakgrunn og tenkning Økt tilgang på boliger for vanskeligstilte Bolig, bomiljø og nærmiljø Gjesteinnlegg:

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys Boligsosialt arbeid «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl Naust i vårlys Flyktninger og boligkarriere Antall ansatte på Hotellet Scandic med flyktningebakgrunn? 9 personer med flyktningebakgrunn er eller har

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE Skjema for halvårsrapportering 20.06. NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen: - Dokumenterte mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. - Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Resultatrapport Status måloppnåelse

Resultatrapport Status måloppnåelse Resultatrapport 2014 Status måloppnåelse Programsamling 4. desember 2014 Formål med rapport Få opp et godt kunnskapsgrunnlag for å Formidle resultater fra programmet Skape felles forståelse og forankring

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik Anita Pettersen Bolig for velferd (2014-2020) 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Desembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015

Desembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Desembersamling Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Ny kommunesatsing For å realisere Bolig for velferd er det er en prioritert oppgave for Husbanken i 2015 å utvikle en ny felles kommunesatsing Satsingen

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Bolig for økt velferd

Bolig for økt velferd Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Handlingsplan Husbankens kommuneprogram For Halden kommune

Handlingsplan Husbankens kommuneprogram For Halden kommune Halden kommune HB 7.S.52 12.2016 Handlingsplan Husbankens kommuneprogram 2016-2020 For Halden kommune 1 Halden kommune Kommunens navn Kontaktperson: Kristian Marhaug Programstart: Høsten 2016 Dato utarbeidet:

Detaljer

RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 28. FEBRUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: KONGSVINGER

RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 28. FEBRUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: KONGSVINGER 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 28. FEBRUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: KONGSVINGER 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Dialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune

Dialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune Dialogmøte 11. mai 201 6 Husbanken og Steinkjer kommune Innledning og målet med dialogmøte v/husbanken Innspill fra kommunen: Hvilke tema og målsetninger ønsker kommunen jobbe videre med i et programarbeid?

Detaljer