Veileder Ny Sjanse - Ungdomsprosjekt Senter for Flyktninger og Innvandrere Bydel Gamle Oslo

Transkript

1 Veileder Ny Sjanse - Ungdomsprosjekt Senter for Flyktninger og Innvandrere Bydel Gamle Oslo

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD PROSJEKTBESKRIVELSE NY SJANSE BYDEL GAMLE OSLO PROSJEKTETS FORMÅL Vilkår for deltakelse MÅLGRUPPE REKRUTTERING AV DELTAKERE LOKALISERING OG ORGANISERING Ansatte i prosjektet FINANSIERING INNHOLD I NY SJANSE METODIKK UNGDOMMERS TANKER OM KVALIFISERINGSTILTAK Ungdommers erfaringer fra møtet med Nav systemet Ønske om hvordan kvalifiseringstiltak skal være Ønsker om hvordan den voksne kontaktpersonen skal være Ønsker om sin egen rolle Motivasjon ANSATTES ROLLE I NY SJANSE BGO DELTAKERNES ROLLE I NY SJANSE BGO ARBEIDET MED DELTAKERNE I PROSJEKTET METODISKE VERKTØY RUTINER KVALIFISERING KARRIEREVEILEDNING OG EGENKARTLEGGING SKOLEPLASS JOBBSØKING REKRUTTERINGSPRAKSIS REKRUTTERINGSBYRÅ NAV KURS NETTVERK UTFORDRINGER SAMARBEIDSPARTNERE LITTERATURLISTE VEDLEGGSLISTE... 41

3 3 FORORD Ny Sjanse er en forsøksordning som har til hensikt å kvalifisere innvandrere uten fast tilknytning til arbeidslivet, til utdanning eller arbeid. Formålet er å prøve ut spesielt tilrettelagte kvalifiseringstiltak og metodikk slik at de kan få en varig tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpne. Kommuner med stor innvandrerbefolkning kan hvert år søke om tilskudd til å starte opp Ny Sjanse prosjekter ved hjelp av prosjektmidler fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjekter som legger vekt på å få frem erfaringer med metoder og arbeidsformer som kan evalueres og har en plan for metodedokumentasjon vil bli prioritet (hentet fra Rundskriv 8/11 om Tilskudd til Ny Sjanse fra IMDi ). I bydel Gamle Oslo sin prosjektsøknad for 2011 skrev vi at en del av vår prosjektvirksomhet og dokumentasjon i 2011 skulle være å utvikle et metodedokument som beskriver hvordan bydelen driver sitt Ny Sjanse prosjekt for ungdom. Formålet med et slikt dokument er at andre instanser skal få et innblikk i hvilke arbeidsmetoder vi benytter. Vi håper derfor at denne veilederen gir et oversiktlig bilde av prosjektets utforming og hvilke prioriteringer som er lagt til grunn for vår virksomhet. Forhåpentligvis kan veilederen være til nytte for andre kvalifiseringstiltak for ungdom eller andre Ny Sjanse prosjekter enten som inspirasjonskilde eller ved å inneholde arbeidsmetoder som har konkret overføringsverdi. Inga Tollerud og Alan Bendu Ny Sjanse bydel Gamle Oslo November 2011

4 4 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Ny Sjanse bydel Gamle Oslo Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo startet først opp som et prosjekt rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner i I løpet av 2010 ble prosjektet utvidet til også å omfatte målgruppen Arbeidsledig innvandrerungdom i alderen år som er avhengige av sosialhjelp, og fra 2011 ble det bestemt at bydelen skulle drive et rent ungdomsprosjekt. I 2010 mottok 2697 personer sosialhjelp i bydel Gamle Oslo. I gjennomsnitt pr. mnd var 105 av disse personer i aldersgruppen år. I følge saksbehandlere hos Nav har godt over halvparten av disse ungdommene minoritetsbakgrunn. Bydelen har derfor sett behovet for å satse på et ungdomsprosjekt som kan teste ut arbeidsmetoder og metodikk for å hjelpe denne gruppen med å bli selvforsørgende ved å komme seg ut i arbeid og høyere utdanning. 1.2 Prosjektets formål Målsettingen med prosjektet er å: - Kvalifisere innvandrere uten fast tilknytning til arbeidsmarkedet til høyere utdanning og/eller arbeid - Utvikle spesielt tilrettelagte kvalifiseringstiltak og metodikk - Deltakerne skal bli økonomisk selvhjulpne og få en varig tilknytning til arbeidslivet Deltakere skrives ut av prosjektet når de oppnår målsetting om å bli økonomisk selvhjulpne, hvis de ikke lenger oppfyller vilkår for deltakelse eller flytter ut av bydelen. Deltakerne kan være innskrevet i Ny Sjanse i inntil to år.

5 Vilkår for deltakelse - Deltakerne må ha hatt vedtak om løpende sosialhjelp i 3 mnd. eller mer - Deltakerne skriver under en forpliktende kontrakt og avtale med Ny Sjanse og forplikter seg til å følge disse - Programmet er helårig og på fulltid (37,5 t. pr. uke) - Deltakerne mottar omdisponert sosialhjelp som kursstønad - Deltakerne leverer fremmøtelister som gir grunnlag for utregning av stønaden (udokumentert fravær fører til trekk i stønaden) 1.3 Målgruppe Målgruppen for prosjektet i 2011 har vært Arbeidsledig innvandrerungdom i alderen år som er avhengige av sosialhjelp. Ungdommene står uten fast tilknytning til arbeid og skole, og må ha vært avhengig av sosialhjelp over lengre tid (3 måneder eller mer). Ungdommene som deltar i prosjektet utgjør en svært heterogen gruppe. Problematikken til den enkelte er kompleks og sammensatt. Noen likhetstrekk kan vi likevel trekke frem; - de har ofte et lite nettverk, med få eller ingen voksne ressurspersoner - de har mangelfull skolegang og språkutfordringer - de har ofte brudd eller dårlig forhold til familie og foreldre - de har liten eller ingen formell arbeidserfaring - de mangler informasjon og kunnskap om sine egne rettigheter, muligheter og plikter i samfunnet - de har en lang historikk med flere frafall og nederlag bak seg, noe som har resultert i at de er lite motiverte og dårlig selvtillitt - flere strever med psykiske problemer som depresjon og angst - flere har et lettere rusproblem - flere har opparbeidet seg gjeld til privatpersoner og/eller kreditorer, og har svært dårlig styring på sin egen økonomi

6 6 1.4 Rekruttering av deltakere Ny Sjanse får henvist aktuelle ungdommer til prosjektet fra Nav i bydelen. Enten via ungdomsteamet eller mottaket. Henviste ungdommer blir kalt inn til samtale/intervju hos Ny Sjanse der vi avgjør om personen er aktuell å skrive inn i prosjektet eller ikke. Alle ungdommene som får plass i Ny Sjanse blir lagt under rodelisten til to av ungdomskonsulentene i sosialtjenesten. På den måten har Ny Sjanse kun to saksbehandlere å forholde seg til hos Nav. Dette gjør både kunnskapsutveksling, evaluering og kontakt vedrørende deltakerne mye enklere for begge parter. De to ungdomskonsulentene har svært god kjennskap til prosjektet og deltar på møter med ansatte i Ny Sjanse ca. hver sjette til åttende uke der vi diskuterer hver enkelt deltakers status og utvikling. 1.5 Lokalisering og organisering Ny Sjanse prosjektet har siden oppstarten vært organisert under Senter for Flyktninger og Innvandrere (SeFI), som er skilt fra Nav. Det er flere grunner til dette. SeFI har lang historie med sitt integrerings- og kvalifiseringsarbeid med flyktninger og innvandrere. Bydelens Introduksjonsprogram, kvalifiseringstiltakene Alfa-Mikks og Mosaikk (for voksne innvandrere som står utenfor arbeidslivet) og Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger (BYMIF) organiseres og drives fra SeFI. I tillegg organiserer SeFI bosetting av nyankomne flyktninger i bydelen og prosjektet Somaliske Linkarbeidere (fra 2010). Samlokaliseringen gjør at Ny Sjanse prosjektet kan dra nytte av den enorme fagkompetansen og kunnskapen som finnes på senteret. SeFI kan bidra med lang erfaring innenfor kvalifiseringsarbeid, språk- og kulturutfordringer, byråkratiforståelse, lovverk, nettverk, praksisplasser med mer. Ny Sjanse BGO opplever også at deltakere i prosjektet finner det både motiverende og oppløftende å delta i et kursprogram som ikke deler lokaler med Nav. Den fysiske separasjonen fra sosialtjenesten fyller flere deltakere med en helt annen verdighet enn den hverdagen de tidligere har måttet forholde seg til på Norges største Nav kontor.

7 Ansatte i prosjektet I 2011 har prosjektet hatt to ansatte. Det har vært en heltidsansatt og en deltidsansatt i en 50 % stilling: Inga Tollerud har vært ansatt som prosjektleder i 100 % stilling. Hun er utdannet med Utviklingsstudier og som barnevernpedagog med fordypning og videreutdanning i flerkulturelt arbeid. Hun har lang erfaring med å jobbe med ungdom med minoritetsbakgrunn og kvalifisering fra ulike virksomheter. Alan Bendu har vært ansatt som prosjektmedarbeider i en 50 % stilling. Han er utdannet med en master i Sosiologi og har erfaring fra blant annet jobbveiledning gjennom Jobb X Karrieresenter og mentorprosjekt for ungdom. 1.6 Finansiering I 2011 mottok bydelen kr. til å drive Ny Sjanse prosjektet fra IMDi, hvorav kr er øremerket til deltakelse på IMDis nettverkssamlinger for prosjektene. Prosjektmidlene har vært brukt til lønne 1,5 stillinger tilknyttet prosjektet. Midler ut over dette er brukt til driftskostnader. Deltakere i prosjektet mottar en månedlig kursstønad fra Ny Sjanse. Stønaden er omdisponert sosialhjelp fra NAV i bydelen. 1.7 Innhold i Ny Sjanse Fra rekruttering til varig utdanning eller arbeid og selvforsørging: Rekruttering og inntak: Deltakerne henvises via Nav sine ungdomskonsulenter eller mottak Videre innkalles de til intervju og motivasjonssamtale for å bli med i prosjektet Ved inntak skriver deltakeren under kontrakt og arbeidsavtale, leverer kopi av dokumenter som husleiekontrakt, bankkort, oppholdstillatelse osv.

8 8 Videre avklarer vi beregning av stønad og krav om fremmøtelister, samt forventinger fra begge parter, gir informasjon og snakker om konsekvenser for brudd på vilkårene Innhold i programmet (inntil 2 år): Individuell kartlegging: Hvor er jeg nå? Hva kan jeg fra før? Hva vil jeg? Hvor ønsker jeg å ende opp? Hvilke utfordringer har jeg for å nå målene mine? Hva mangler jeg av kompetanse for å komme dit jeg vil? (språk, utdanning, kurs, praksis, nettverk, jobbsøkerkurs eller annet? )osv. Individuell plan (såkalt Flight Plan ) som er målbasert og som oppdateres jevnlig Egen perm eller mappe Egenkartlegging og kompetanseheving gjennom oppgaver, workshops og kurs Kontinuerlig individuell oppfølging og veiledning Hjelp til sosiale aspekter ved livet (økonomi, nettverk, bolig, fritid osv.) Søkes inn mot kurs, utdannelse Søkes inn mot praksis (språk, arbeid, rekruttering) Hjelp til å søke og å finne ordinær jobb Sosiale aktiviteter gjennom frivillig ungdomsgruppe på ettermiddagen Utskriving: Deltakerne skrives ut av prosjektet når de har kommet ut i jobb og/eller høyere utdannelse og kan forsørge seg selv, bryter vilkår for deltakelse i prosjektet eller flyter ut av bydelen De har videre rett på oppfølging fra Ny Sjanse inntil ett år etter utskriving

9 9 2 METODIKK Det er sammensatte og komplekse grunner til at unge mennesker faller ut av skolesystemet og blir gående uten tilknytning til arbeid. Årsaker til drop-out eller bortvalg kan blant annet være en problematisk oppvekst, manglende evne til å mestre forventninger, at man har kommet i utakt med det sosiale systemet (venner, foreldre eller andres forventinger), lese og skrivevansker, dårlige karakterer, fravær, ønske om friår, ønske om å tjene egne penger, hendelser i familien, lite samsvar mellom forventninger til skole og realiteten, for høye krav eller for mye teori, konsentrasjonsproblemer, psykiske eller fysiske helseproblemer, flyktningbakgrunn, traumer, språkutfordringer og lite skolegang fra hjemlandet. Det er sjelden at en enkelt årsak alene gjør at en ungdom velger å slutte på skolen eller faller ut av systemet. Ofte finner man at bruddet er uønsket av ungdommen selv, spesielt i ettertid. Bruddet med skolen og manglende evnet til å skaffe seg arbeid setter i gang ulike tiltak eller ordninger i regi av for eksempel Nav når ungdommen er over 18 år. I utviklingen av Ny Sjanse prosjektet i BGO har vi derfor sett viktigheten av å ta med oss ungdommenes egne erfaringer og ønsker når det kommer til hvordan et kvalifiseringstiltak bør være når vi legger opp vår metodikk og arbeidsmetode. 2.1 Ungdommers tanker om kvalifiseringstiltak Videre vil vi presentere refleksjoner fra ungdom som står utenfor utdanning og arbeidsliv hentet fra rapportene Hverdagsliv og drømmer (Nordlands forskning: 06/2009) og Ungdom og arbeidsmarkedstiltak (Biniam: 2010), samt prosjektets egne erfaringer basert på tilbakemeldinger fra våre deltakere:

10 Ungdommers erfaringer fra møtet med Nav systemet Ungdommer som har droppet ut av skolen og står uten arbeid har følgende beskrivelser av deres møte og kontakt med Nav systemet: Uoversiktlig Lite kontinuitet Komplisert system Jeg føler meg degradert Jeg blir sendt hit og dit Jeg blir sett på som en sak og ikke en person Ingen har tid til å lytte Lite tilgjengelighet Lite variasjon i tilbud, lite tilrettelagt Lite oppfølging Jeg føler meg marginalisert Ønske om hvordan kvalifiseringstiltak skal være I forhold til hvilke ønsker ungdom har til hvordan et kvalifiseringstiltak skal være lagt opp sier de at det skal være: Spesielt tilrettelagt God og grundig kartlegging By på mestringsopplevelser Inneha valgmuligheter slik at man kan prøve ut litt forskjellig Tett oppfølgning av en eller få personer Tilgjengelighet Fleksibelt og sammensatt tilbud/program Mer lønn/høyere stønad Strukturere hverdagen, skape helg/fritid

11 Ønsker om hvordan den voksne kontaktpersonen skal være Når ungdommene blir spurt om hvordan de ønsker at den voksne kontaktpersonen/saksbehandleren i tiltaket skal være sier de følgende: Være en slags guide Veilede Informere Tilrettelegge Bry seg Ha tid Følge opp Motivere Ønsker om sin egen rolle Om seg selv sier ungdommene at de ønsker å: Bli selvstendig Være til nytte Tjene egne penger og være selvforsørgende Tilfredsstille familiens foreventinger Motivasjon Ungdommene sier at følgende faktorer påvirker deres motivasjon for å stå i et arbeidsmarkedstiltak/kvalifiseringstiltak: Innholdet: at det er kontinuerlig nytteverdi, læringsverdi og utbytte Lønnen: lav stønad virker ekskluderende på deres sosiale liv Tidsperspektivet: tiltaket må ikke komme for tidlig eller for sent Tett individuell oppfølging: en kontaktperson som fungerer som en slags mentor, som skal veilede, informere, tilrettelegge, ha tid og bry seg

12 Ansattes rolle i Ny Sjanse BGO Veiledere Ny Sjanse i BGO har lagt opp til at de ansatte i prosjektet skal ha en veilederrolle overfor deltakerne. Med dette menes det at de verken skal være hjelpere (som ordner/fikser alt for deltakerne) eller rådgivere (som gir råd ut i fra hva de selv tenker er lurt å gjøre eller velge), men veiledere som har som sin oppgave å presentere ulike muligheter og valg, samt konsekvensene av disse for deltakerne. På denne måten legges det opp til at deltakerne selv må ta beslutninger for sin egen prosess og fremtid. Tilgjengelighet, tid og tillit Veilederne i prosjektet er opptatt av at de alltid skal være tilgjengelige for deltakerne. Enten det være seg på telefon eller for en samtale på kontoret. Deltakerne skal oppleve at de kan stikke innom eller ta kontakt når de har behov for det. Ungdommer spiller ut livene sine i nuet og trenger ofte veiledning der og da. Det at ansatte gir inntrykk av at de har god tid til snakke med den enkelte deltaker er med på å legge grunnlaget for en avgjørende tillit mellom ungdom og kontaktperson i prosjektet. Tillitten er også med på å skape gjensidig forpliktelse for begge parter. Denne gode tiden og tilgjengeligheten overfor deltakerne er umulig å få til dersom veilederne har for mange deltakere å holde kontakten med. I Ny Sjanse (BGO) ser vi at en veileder kan få til en ønsket oppfølging for mellom ungdommer av gangen. Blekksprutfunksjon Veilederen i Ny Sjanse fungerer også som en slags blekksprut for deltakerne. Med dette menes at det legges opp til at de ansatte skal være deltakernes faste kontaktpersoner, som igjen kan hjelpe dem med å finne frem (strekker sine armer) inn i byråkratiet og være guider inn i et det som ofte oppleves som et fremmed og uoversiktelig system. Dette kan innebære alt fra kontakt med sosialtjenesten, hjelp til søknader (til bostøtte, barnehage, stipend osv.), hjelp til å forstå offentlige vedtak og brev, kontakte etater, søke skoleplass med mer.

13 Deltakernes rolle i Ny Sjanse BGO Ny Sjanse i BGO er opptatt av at alle deltakerne skal eie sin egen prosess. De skal ansvarliggjøres ved å måtte ta sine egne valg og forplikte seg til sin egen utvikling. Ved inntak i prosjektet blir deltakerne gjort grundig kjent med hvilke forventninger som stilles til dem og konsekvensene hvis de velger å bryte disse. Slike forventninger kan være alt fra å respektere tider for oppmøte, fravær og trekk i stønaden, forplikte seg til avtaler og valg som blir gjort, delta aktivt, reflektere over egen prosess, følge regler i arbeidsavtalen osv. Det legges opp til kontinuerlig evaluering av prosjektet med den enkelte deltaker gjennom samtaler og gjennom en anonym spørreundersøkelse to ganger i løpet av året. På denne måten kan deltakerne være med på å påvirke tiltaket gjennom å si sine meninger slik at det kan tilrettelegges og tilpasses fortløpende. Deltakerne må oppleve at tiltaket har nytteverdi for dem, ellers er det ikke hensiktsmessig. 2.4 Arbeidet med deltakerne i prosjektet Tett oppfølging av den enkelte deltaker Ny Sjanse (BGO) er opptatt av å jobbe tett med sine deltakere. Som beskrevet tidligere er tid og tilgjengelighet viktige stikkord. Tilgjengelige veiledere legger grunnlaget for den tette oppfølgingen av hver enkelt deltaker som vi mener er avgjørende for å skape gode resultater. Dette kan være seg alt fra oppfølgingssamtaler på telefonen en gang i uka til hyppige møter på kontoret i visse perioder. Det går sjelden en uke uten at veilederne har snakket med alle deltakerne sine en eller flere ganger. Det er viktig for deltakerne at de har en bestemt person å forholde seg til og ikke flere ulike saksbehandlere. Den tette oppfølgingen er viktig fra start til slutt i prosjektet. Selv om deltakerne kommer seg ut i jobb eller begynner på skolen holder vi jevnlig kontakt med dem for å sikre oss at de klarer å stå i aktiviteten og ikke falle ut. Flere ytrer også et klart ønske om at vi skal fortsette å høre med dem hvordan det går med dem etter at de har oppnådd mål om selvforsørging og blir veldig glade når vi tar kontakt. Prosjektet legger opp til oppfølgning av deltakerne i opptil et år etter de er skrevet ut.

14 14 Individuelt tilpasset og tilrettelagt Vi er opptatt av å tilpasse og tilrettelegge prosjektet individuelt, og har lite fokus på gruppesamlinger og gruppeveiledning. Vi opplever at målet om å bli selvforsørgende gjennom arbeid og utdanning blir nådd raskere når man konsentrer seg om hva den enkelte deltaker trenger av veiledning, kompetanse og tilrettelegging for å nå sine mål. Fordelen med å jobbe med deltakere i en gruppesetting er at de ofte opplever trygghet, tilhørighet og fellesskap med andre i samme situasjon. Samtidig ser man ofte at det skjer lite utvikling på individnivå og at ikke enkeltpersoner tørr å vokse ut av gruppa. Derfor legger vi kun opp til gruppesamlinger når det skal gjennomføres work-shops eller kurs i tema som er relevante for alle deltakere, som for eksempel personlig økonomi eller CV/Søknadsskriving. Ut over dette har vi fokus på en individuell tilnærming og veiledning. Realitetsorientering og informasjon Veldig mange av deltakerne i prosjektet er ikke godt nok informert om sine rettigheter og muligheter i det norske samfunnet. Dette gjelder spesielt rettigheter rundt utdanning (skoleretten). Flere mangler også grunnleggende kunnskap om arbeids- og samfunnsliv, både i forhold til hva som er forventet av den enkelte og hvilke plikter man har. Vi avdekker stadig store misoppfatninger om hva for eksempel staten eller Nav skal ordne eller betale for en, og hva man faktisk må bidra med selv. Derfor er det en viktig oppgave for veilederne å realitetsorientere deltakerne mest mulig om hva de kan forvente i forhold til sin situasjon og utvikling. Motivasjon, mestring og selvtillit Flere av deltakerne har liten tro på egne evner og har vanskeligheter med å se løsninger på sin situasjon. Det kan forklares med flere ting, men ofte har det sitt utspring i en lang historikk med flere bortvalg og frafall av ulik art. Mange har gitt opp å se noen mulighet for endring for sin tilværelse og har vendt seg til en døgndrivertilværelse uten form for deltakelse i offentlig aktivitet. Vi bruker derfor mye tid på å motivere deltakerne for endring. Det er viktig at viljen til endring baseres på en indre motivasjon hos hver enkelt og ikke bare på grunn av ytre faktorer som vedtak fra Nav eller trekk i stønaden. Skal endringene være positive og varige må de være ønsket av deltakeren selv. Det er derfor viktig at deltakerne får god veiledning i forhold til å se hvilke valgmuligheter de har og ikke minst hvilke evner, kunnskaper og positive egenskaper de besitter. Videre legger vi opp til at deltakerne skal reflektere rundt sin egen situasjon og sine

15 15 egne ønsker for livet videre. Fokuset er ikke på fortid, men på nåtid og fremtid. Etter hvert som deltakerne får øynene opp for hva de kan og vil vokser selvtilliten i takt med de ulike oppgavene de mestrer. Mye ros og klapp på skulderen fra de ansatte i prosjektet hører med hver gang de når nye mål eller mestrer nye utfordringer. For mange er det første gang de opplever å få positive tilbakemeldinger og anerkjennelse for det de gjør. Få hjelp til å lage struktur og målfokus Flere av deltakerne lever i en kaostilværelse preget av at de lever fra dag til dag og lite langsiktig planlegging. Dette kommer spesielt til syne i deres forhold til økonomi. Mange har ikke fast bopel og vagabonderer fra sofa til sofa hos venner. Derfor handler mye av veiledningen overfor den enkelte deltakere om å få hjelp til å rydde opp i kaoset som omgir dem. Mange deltakere klarer ikke å holde fokus på jobb eller skole så lenge de ikke har et sted å bo eller de har kreditorer som puster dem i nakken. Derfor er det viktig at vi tenker kvalifisering i et vidt perspektiv som strekker seg ut over arbeid og skole til også å omfatte områder som bolig, økonomi, helse, nettverk osv. Vi bruker derfor en tilpasset individuell plan ( Flight Plan ) som hjelpemiddel til å sette opp både kortsiktige og langsiktige mål for hver enkelt deltaker. Planen evalueres og oppdateres jevnlig. Ved å jobbe målrettet etter en slik plan oppleves tiltaket som både konkret, tilrettelagt og meningsfylt for den enkelte. Deltakerne opplever at alle ledd i programmet har en hensikt som skal føre dem mot målet, og at det ikke blir del av en evig runddans fra tiltak til tiltak uten mål og mening. Selv om vi har vekt på personlig engasjement overfor hver enkelt deltaker og bruker tid på å bli godt kjent med dem så er ikke Ny Sjanse en koseklubb der vi skal kaste bort tiden, men et kvalifiseringstiltak med et klart mål om å oppnå selvforsørging. Nettverksbygging Mange av deltakerne i Ny Sjanse har et lite eller svært dårlig nettverk. De ytrer selv ønske om å få noe å gjøre utenom programmet, få nye/flere venner, begynne med aktiviteter og hobbyer osv. På siden av det målrettede arbeidet mot selvforsørging har vi derfor lagt opp til en frivillig ungdomsgruppe som møtes på ettermiddagen en gang i måneden. Her kan de som vil møte andre fra Ny Sjanse eller jevnaldrene fra Introduksjonsprogrammet i bydelen. Ungdomsgruppa arrangeres av ansatte i Ny Sjanse eller Introduksjonsprogrammet etter tur. I ungdomsgruppa gjør vi ulike aktiviteter etter deltakernes egne ønsker. Det kan være alt fra å gå tur, bli kjent med gode

16 16 tilbud som finnes i byen, matlaging eller temakvelder med diskusjon. Målet med gruppa er at ungdommene skal møte andre likesinnede og kanskje få noen nye bekjentskaper. Da Ny Sjanse er et kvalifiseringstiltak er det viktig for oss at ungdomsgruppa er et frivillig supplement utenom programtiden for de som selv ønsker et slikt tilbud. Vi hjelper også deltakere å komme i kontakt med ulike fritidstilbud, leksehjelp eller aktiviteter som arrangeres av frivillige organisasjoner eller foreninger i byen hvis de ønsker det. Syretest på eget tiltak Vi har som mål at prosjektet skal tilrettelegges og tilpasses den enkelte deltakers behov, forutsetninger og mål. Vi er derfor oppatt av å jevnlig ta et skritt tilbake og evaluere vårt eget tiltak: Mener vi selv at det vi gjør er meningsfylt og målrettet for hver enkelt? Jobber vi aktivt mot målet om selvforsørging? Kaster vi bort unødvendig tid? Hvordan hadde vi selv opplevd å være deltakere i Ny Sjanse? Gir vi den veiledningen som er relevant? Osv. Er svaret nei på noen av disse spørsmålene er det viktig å se på hva vi kan forbedre eller gjøre annerledes. 2.5 Metodiske verktøy I arbeidet med deltakerne som er beskrevet i det foregående benytter vi oss ofte av ulike metodiske verktøy for å skape økt bevissthet, motivasjon, refleksjon og selvtillit hos deltakerne. Videre vil vi beskrive noen av disse verktøyene vi bruker i Ny Sjanse BGO og formålet med dem. Verktøyene finnes også som vedlegg til veilederen. Flight Plan (Vedlegg 1) Ut i fra tanken om at deltakerne skal ha en individuell plan har vi i Ny Sjanse BGO utviklet det vi kaller en Flight Plan. Metaforen bak planen er at tiden deltakerne tilbringer i Ny Sjanse er som en flyreise; først er det take-off, så kommer turen med en del turbulens underveis, og til slutt skal vi lande på deltakerens ønskede destinasjon. Da er målet oppnådd. I Flight Planen skisserer vi opp både opp deltakernes korte og langsiktige mål, med utgangspunkt i SMARTE-mål modellen (Vedlegg 2). Videre setter vi opp hva deltakeren må gjøre og bidra med selv for at disse målene skal nås, og hva Ny Sjanse skal hjelpe til med. En slik plan gjør at vi sikrer at

17 17 arbeidet med den enkelte deltaker blir både målrettet og konkret. Planen evalueres og oppdateres jevnlig sammen med deltakeren. Individuelle samtaler Ofte snakker vi med deltakerne om hvordan deres drømmehverdag ser ut. Hvordan ville verden sett ut hvis de våknet opp i morgen og det hadde skjedd et mirakel? Hvilke ting i livet hadde vært likt (hva er de fornøyde med) og hva ville vært annerledes? Hvordan ønsker de at livet skal se ut for dem? I en slik samtale kan vi få tak i hva deltakerne egentlig ønsker for seg selv. Når man kan fantasere uten begrensninger kommer ofte de indre ønskene frem. Ut i fra deltakernes drømmebilde blir det vår oppgave å dra det hele ned til en realistisk plan for den enkelte. Det handler mye om å avklare hvor deltakerne befinner seg i livet nå, eller hvor langt unna de står sin drømmefremtid, og hvilke tiltak som må til for å komme seg fra der de er i dag til dit de vil være i fremtiden. Kurs/Work-shop Ny Sjanse BGO legger i hovedsak opp til individuell oppfølging og tilrettelegging da deltakernes bakgrunn og behov er såpass forskjellig. Likevel ser vi at det i visse sammenhenger er gunstig å arrangere felles kurs eller work-shops for hele gruppen samlet. I slike gruppesamlinger tar vi for oss ulike tema som alle ungdommene kan ha nytte av å lære mer om. Det kan for eksempel være jobbsøkning, personlig økonomi, samfunnskunnskap og helse/trening. Erfaringer viser at deltakerne har glede av å komme sammen og utveksle erfaringer i gruppa. De opplever det også som en god mulighet til å få nye bekjentskaper og utvide sitt nettverk i tillegg til å lære noe nytt. Ambivalsensvekt (Vedlegg 3) En Ambivalsensvekt er et verktøy for å bli bevisst hva man som person har å tape eller vinne på en eventuell endring. I skjemaet setter man inn endringen, for eksempel Starte på skolen. Videre fyller man ut hva man liker med situasjonen slik den er i dag og hva man misliker. Etterpå setter man opp punkter for hva man tror man vil savne med dagens situasjon hvis man gjennomfører endringen, og hva man tror man vil vinne på å endre seg. Ambivalensvekten er ment til å skape et godt utgangspunkt for samtale mellom deltaker og kontaktperson. Ofte kan det hjelpe å konkretisere fordeler og ulemper ned på et papir når man skal ta avgjørelser. Det

18 18 hjelper ofte deltakerne til å se valgene sine mer tydelig og de blir mer motiverte for utvikling og endring. Nettverkskart (Vedlegg 4) Nettverkskart brukes for å kartlegge hvilke personer deltakerne har i livet sitt. Hvem de er sterkt knyttet til og som står dem nærme og hvem som er mindre viktige. Videre også hvilken innflytelse disse personene har på valgene de gjør og hvem de kan forvente støtte og hjelp fra. Formålet med nettverkskartet er å bevisstgjøre deltakerne på hvilke ressurser de kan trekke ut i fra sitt eget nettverk (for eksempel i forhold til hvem som kan tipse dem om ledige jobber, hjelpe til med bolig eller som de kan gjøre aktiviteter sammen med) og hvilke personer i nettverket som eventuelt kan virke hemmende for et positiv endring hos deltakerne. Kanskje er det noen personer de bør kutte kontakten med? Nettverkskart gir et godt grunnlag for samtale mellom kontaktperson og deltaker. Viktighetshjul eller identitetskart (Vedlegg 5) Dette verktøyet er ment for å kartlegge hvilke verdier eller områder i livet som er viktige for deltakeren og på hvilke arenaer han/hun former sin identitet og føler tilknytning til. De ulike områdene kan variere fra person til person, men det kan ofte være familien, vennegjengen, moskeen, treningssenteret, helseutfordringer, kriminelle miljøer el. Svært sjelden er skole eller arbeidsplass arenaer deltakerne trekker frem som viktig da de ofte ikke har noen tilknytning dit eller har negative erfaringer med disse områdene. Formålet med viktighetshjul/identitetskart er å få deltakerne til å reflektere over hvor de føler tilhørighet og hva som er med på å forme deres identitet. Personer som ikke har noen bevisst selvoppfatning eller tilknytning til skole eller arbeid har sjelden et ønske om å ha det, eller et savn over å ikke ha det. De former identiteten sin ut i fra andre områder i livet. Målet er at deltakerne skal få vekket en indre motivasjon for å begynne å identifisere seg med skole og arbeidsliv igjen.

19 19 3 RUTINER I det følgende vil vi beskrive de ulike rutinene vi ser er viktige for en effektiv og kvalitetssikret drift av prosjektet. Flere av rutinedokumentene finnes som vedlegg til veilederen. Intervju Når vi får henvist potensielle deltakere fra Nav kaller vi disse inn til et intervju/samtale. I denne samtalen forklarer vi grundig hva Ny Sjanse prosjektet inneholder, samt hvilke krav vi stiller til deltakere i prosjektet. Vi benytter også denne samtalen til å gjøre en omfattende kartlegging av de potensielle deltakerne for å finne ut om dette er en person som er aktuell for Ny Sjanse eller ikke. I løpet av samtalen med deltakeren berører vi flere ulike tema, blant annet: motivasjon for deltakelse, utdanning, erfaringer, sosialt liv, helse, drømmer, ambisjoner, økonomi, boligsituasjon, språk osv. En slik samtale danner mye av grunnlaget for hvordan vi velger å tilnærme oss deltakeren når han/hun eventuelt blir skrevet inn i Ny Sjanse. Dette lille møtet vil også være en bra arena for å skape tillit, slik at personene skal kunne føle seg komfortable med tanken på å ha oss som kontaktpersoner i flere aspekter ved deres livssituasjon. For å standardisere og kvalitetssikre en slik samtale har vi utarbeidet en slags intervjuguide (Vedlegg 6) som vi bruker som inspirasjon for innhenting av informasjon og bakgrunnsopplysninger. Formalisering av inntak Bestemmer vi oss for å tilby den potensielle deltakeren plass i prosjektet er neste steg i prosessen et møte der vi skriver bindende avtale om deltakelse i Ny Sjanse (Vedlegg 7), går igjennom regler og vilkår for deltakelse i prosjektet (Vedlegg 8), signerer samtykkeerklæring (Vedlegg 9) og informerer om brannrutiner. I dette møtet blir mesteparten av det formelle rundt inntaket unnagjort. Vi går igjennom avtalene vi har utarbeidet, slik at deltakeren skal være klar over hvilke plikter og rettigheter som følger med deltakelsen i Ny Sjanse. Typiske tema vi tar for oss er: fraværsregler, utbetaling av stønad, permisjon, ferie, tidsperspektiv, konsekvenser ved regelbrudd, vår rolle som veiledere, tilgjengelighet, fremmøtelister og annen generell informasjon. Avtalene skal signeres både av deltaker samt en av veilederne i prosjektet.

20 20 Mapper Hver deltaker i prosjektet får sin individuelle mappe. Vi lager både en fysisk hengemappe og en egen individmappe på vår dataserver. I hengemappene oppbevarer vi intervjuskjema, avtaler, kopi av bankkort, husleiekontrakter, helsedokumenter, timeplaner og andre skolepapirer, praksisavtaler, betalingsplaner, kopi av regninger, vedtak fra UDI og Nav samt andre viktige papirer. På vår dataserver lagrer vi i hovedsak CV og søknader, samt jobbannonser og andre brev vi sender. Vi må regelmessig minne deltakerne på innholdet i våre avtaler og kontrakter fordi det er så viktige aspekter og selve kjernen ved den daglige driften av prosjektet. For de ansattes del oppleves dette i stor grad som rutiner, men for enkelte deltakere er det helt nye krav som plutselig stilles til dem. Flere av deltakerne våre har i mange måneder gått rundt i Oslo uten at noen har hatt noen forventninger til dem, og da kan overgangen til et prosjekt som Ny Sjanse by på store omstillinger for dem. Det kan dermed by på en del utfordringer og misforståelser hvis ikke vi er grundige i dette arbeidet. Fremmøtelister (Vedlegg 10) For at deltakerne i Ny Sjanse skal få utbetalt stønad er de avhengige av å levere en fremmøteliste til sin veileder hver måned. Listene har en oversikt over hver eneste dag i måneden, som må fylles ut av den kontaktpersonen de møter på sin aktivitet den gitte dagen. Er det dager som står tomme, må de ha skriftlig dokumentasjon for fraværet eller en nærmere avtale med sin veileder. Er fraværet udokumentert vil deltakerne bli trukket for de aktuelle dagene/timene dette gjelder. Fremmøtelistene skal fylles ut uansett hvilke avtaler deltakeren har (møte hos legen, Nav, tannlege, kurs osv.). Listen brukes av prosjektleder til å beregne hvor mye hver deltaker skal få utbetalt i stønad, samt at den blir en forpliktelse som deltakerne må forholde seg til. Men en slik fremmøteliste blir det lett for veilederne å holde oversikt over deltakernes aktiviteter, samtidig som mange lærer viktigheten av å møte opp til avtaler. Når livsoppholdssatsen er eneste kilde til inntekt så merkes trekk i stønaden veldig godt på økonomien, noe som gjør den til et av de viktigste papirene til våre deltakere. Når måneden er over og det er tid for å levere listene skal de være signert av deltakerne, som et bevis på at de selv har godkjent listene. Videre vil veileder i Ny Sjanse også undertegne listene.

21 21 Sammen med fremmøtelistene skal deltakerne også levere kontoutskrift. Årsaken til dette er at prosjektet skal ha oversikt over eventuelle lønnsinntekter som vi skal trekke ifra Ny Sjanse stønaden. Dette har vi valgt å gjøre fordi vi vet at enkelte vil forsøke å få stønad selv om de har lønnsinntekter som overskrider livsoppholdssatsen. Selv om vi bygger tillit til våre deltakere gjelder det samtidig å være klar over at dette er unge mennesker som sitter med svært lave månedsinntekter. Kursstønad Stønaden som deltakerne mottar ved deltakelse i Ny Sjanse er omdisponert sosialhjelp. Satsen tilsvarer livsoppholdssatsene til Nav og blir utbetalt etterskuddsvis for en måned ad gangen. Det maksimale beløpet for månedlig utbetaling er 8 801,78 kr. (samme som introduksjonsstønad for personer opptil 25 år) og satsen vil variere ut ifra boligsituasjon (bor hjemme, bor alene, bor med venner). Beløpet vil også variere etter om deltakerne har noe udokumentert fravær. Pengene blir overført til deltakernes konto den 28. hver måned fra lønningskontoret i bydelen. Deltakere som har navnet sitt i en husleiekontrakt vil i tillegg kunne søke om bostøtte slik at de får ekstra støtte til å betale husleien sin. Denne søknaden hjelper vi deltakerne med å fylle ut i samarbeid med ungdomskonsulentene på Nav i bydelen. All lønnsinntekt som deltakerne får gjennom ulike jobber vil bli trukket ifra prosjektstønaden. Dette gjøres for å gi deltakerne insentiver til å arbeide, slik at de kan bli selvforsørget. Det samme gjelder for de deltakerne som mottar stipend fra Statens Lånekasse. Vi oppfordrer deltakere til å søke om stipend hvis dette er noe de har rett på. Hver måned sender vi ut et lønnsutregningsskjema (Vedlegg 11) til deltakerne våre, der det står hvor mye de kommer til å motta i stønad den inneværende måneden. Dette skjemaet fungerer som en lønnslipp der vi har laget en detaljert oversikt over stønadsgrunnlaget til deltakerne. I dette økonomiske regnestykket har vi regnet ut differansen mellom inntekter (eksempelvis stipend og arbeidsinntekt) og forventede utgifter (eksempelvis husleie og livsopphold). Vi medregner også eventuelle trekkgrunnlag, slik at vi til slutt får et beløp til utbetaling og oversikt om det er behov for å søke om supplerende sosialhjelp. I tillegg til at deltakerne får dette lønnsutregningsskjemaet i posten, sender vi også en kopi til saksbehandleren hos Nav. Stønaden er ikke skattepliktig.

22 22 Hyppig kontakt med deltakere Som tidligere nevnt er den tette oppfølgingen av deltakerne en viktig del av vår virksomhet. I samarbeid med deltakerne legger vi opp et fulltidsprogram som de skal følge over en gitt periode. Dette gjør at begge parter til enhver tid vet hva slags arbeid som skal gjøres. Er deltakerne på skolen store deler av uken, skal eventuelle fridager brukes til å søke jobb/praksis, gjøre lekser og lignende. Hver uke tar vi kontakt med deltakerne for å følge opp at ting går etter planen, samt høre om det er andre ting vi kan hjelpe dem med (tyde brev, sende søknader, lete etter bolig osv). Denne hyppige kontakten skjer enten ved at vi kaller dem inn til kontorsamtaler, ringer eller sender sms. Noen deltakere har vi kontakt med hyppigere enn andre, alt etter hvilke behov de har for veiledning i deres daglige liv. Enkelte har også bare et behov for å snakke litt, mens noen trenger en motivasjonsprat. Er det deltakere vi ser begynner å miste fokus eller sliter med andre utfordringer, kaller vi dem inn til oss for å stramme inn grepet slik at de ikke skal falle fra den aktiviteten vi har blitt enige om. Evaluering I føringer fra IMDi legges det opp til at prosjektet skal drive løpende evaluering og erfaringsutveksling av virksomheten, både internt og med eksterne samarbeidspartnere. Siden Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo er organisert under Senter for Flyktninger og Innvandrere (SeFI) og ikke under Nav forutsetter det at vi har et godt samarbeid med ungdomsteamet hos Nav i bydelen. Teamet består av to saksbehandlere/ungdomskonsulenter som får overført alle deltakere som skrives inn i Ny Sjanse til sine rodelister. Vi har kommet frem til at dette er en ryddig ordning for begge parter slik at vi ikke har flere saksbehandlere å kommunisere med. Hver sjette til åttende uke har vi et samarbeidsmøte med disse to ungdomskonsulentene for å oppdatere hverandre på hva våre felles ungdommer trenger av støtte, hvilke aktiviteter de er i og generelle erfaringsutvekslinger. Dette samarbeidet har blitt et godt forum for utveksling av ideer og kompetanseoverføring. Vi legger også strategier for hvordan vi skal takle våre mest utfordrende deltakere. Videre har vi ofte kontakt på e-post, telefon, sms og gjennom journalnotater i OSKAR. Og på denne måten vil begge parter hele tiden ha oversikt over deltakerne.

23 23 For å evaluere prosjektet internt har vi utviklet en anonym spørreundersøkelse som gjennomføres to ganger i løpet av året for våre deltakere. I denne blir ungdommene bedt om å evaluere Ny Sjanse prosjektet og veilederne sine. På den måten kan vi finne punkter vi kan forbedre oss på, og deltakerne kan få lov til å si akkurat hva de mener om Ny Sjanse. Det er nødvendig at en slik undersøkelse er anonym, slik at de ikke føler seg presset til å svare det de tror vi ønsker å høre. En slik evaluering vil også være med på å gi oss inspirasjon til å utarbeide nye og bedre metoder for å jobbe med ungdommene våre i fremtiden. Metoden har selvfølgelig en viss svakhet med at antall deltakere er få og at vi ikke kan garantere for at de svarer ærlig på våre spørsmål. Likevel mener vi at vi kan få et visst inntrykk og så mange viktige tilbakemeldinger gjennom en slik undersøkelse at vi kan ta det med i vår evaluering av prosjektet. Statistikkføring Hver måned fører vi statistikk internt i Ny Sjanse og til bydelen om hvor mange aktive deltakere vi har i prosjektet til en hver tid, hvor mange som har fått utbetalt stønad inneværende måned samt antall nye innskrevne/utnoterte i prosjektet. Vi fører også statistikk over årsak til utnotering (arbeid, utdanning, flytting, overført til annet tiltak osv.). Videre rapporter prosjektet til IMDi via en halvårs statusrapportering i september og årsrapport i januar etter endt prosjektår. Sammen med årsrapporten gjøres det også en individrapportering for hver av deltakernes status og aktivitet.

24 24 4 KVALIFISERING Når det gjelder å nå hovedmålet for våre deltakere i Ny Sjanse som er selvforsørging gjennom arbeid og/eller utdanning er det nødvendig at vi tenker kvalifisering i et vidt perspektiv. Det er ingen enkel oppskrift som fungerer for alle. Noen har lite eller mangelfull skolegang, noen har droppet ut flere ganger og brukt opp sin skolerett, noen har mye uformell arbeiderfarning, men ingen formell osv. Det er derfor viktig at vi ser hver deltaker der de er og setter inn tiltak som hjelper dem mot målet om så starte på skolen eller få seg jobb. KARRIERE- REKRUTTERINGS- BYRÅ VEILEDNING EGEN- KARTLEGGING SKOLE MÅL: SELVFORSØRGING REKRUTTERINGS- PRAKSIS JOBBSØKING NETTVERK KURS 4.1 Karriereveiledning og egenkartlegging Flere av deltakerne i Ny Sjanse har lite eller ingen formell arbeidserfaring og ofte en mangelfull utdannelse. De har ofte ikke en klar formening om hva de vil studere eller jobbe med. Dette beror i stor grad på at de ikke har nok kunnskap om hvilke yrker som finnes og hva som kreves av utdanning/kompetanse for å få de ulike yrkene. I arbeidet mot å finne ut hva deltakerne ønsker å studere eller jobbe med bruker vi en del tid på avklare følgende områder:

25 25 Hva motiverer deg? Hva engasjerer og inspirerer deg? Hvilke tema/områder interesserer deg? Hvilke typer arbeidsoppgaver kan du tenke at du mestrer med dine ferdigheter? Hvilke arbeidsmetoder liker du? Hvilken rolle ønsker du på en arbeidsplass? Ved å reflektere rundt disse punktene får vi ofte en god oversikt over om deltakeren for eksempel er interessert i en fysisk eller stillesittende jobb, om han ønsker å jobbe som en del av et team eller selvstendig, om det er noen interessefelt han skal rette seg inn mot osv. En slik refleksjonsprosess gjør ofte at deltakerne åpner øynene for at det finnes andre karrieremuligheter enn det å for eksempel jobbe i en matbutikk. Ved å for eksempel ta med deltakere på utdanningsmesser vil de kunne bli kjent med nye utdanninger og yrker som de ikke visste om, og flere blir både inspirert og motivert til å studere. 4.2 Skoleplass Flere av deltakerne innser at de trenger mer utdanning for å kunne få den jobben og fremtiden de ønsker. I visse tilfeller handler dette om å begynne på grunnskoleopplæring for voksne for å kunne gå videre til videregående skole etter hvert. For andre handler det om å fullføre fag på videregående for å få studiekompetanse og studere på høgskole/universitet. En viktig oppgave for veilederne i Ny Sjanse er da å hjelpe deltakerne med å ta kontakt med rette instanser for å få skoleplass og/eller en evnevurdering for hvilken type undervisning de behøver for å nå sitt mål. Mange er ikke klar over hvilke rettigheter de har når det kommer til utdanning og når deres skolerett løper ut. Andre deltakere har opplevd å få mangelfull eller feilaktig informasjon fra sin tidligere skole og rådgiver om hvilke valg de bør ta og det har vært en av årsakene til at skolegangen er blitt avbrutt. God kjennskap til utdanningssystemet, rettigheter og begrensinger er derfor avgjørende for å kunne gi deltakerne god og riktig veiledning i forhold til skole.

26 Jobbsøking For noen deltakere er det aktuelt å skaffe seg en heltidsjobb så fort som mulig (eller en deltidsjobb som de kan kombinere med utdanning). Vi opplever at flere av disse ungdommene ofte har vært ledige i en lang periode før de kommer til oss og at de har søkt flere jobber uten hell. Her ser vi ofte at det er mangelfulle kunnskaper om arbeidsmarkedet og hvordan de skal tilnærme seg dette som gjør at de ikke har lyktes. For disse deltakerne driver vi direkte jobbveiledning basert på disse elementene: Hvordan ser arbeidsmarkedet ut i dag? Hva forventes? Hvilke jobbmuligheter finnes for en med din kompetanse? Hvordan skal man finne de ledige jobbene? (bruk av nettverk, internett, jungeltelegrafen, direkte kontakt, åpne søknader osv.) Hvordan markedsføre seg overfor en arbeidsgiver? Hvordan skal man skrive en god CV og en god søknad? Hvordan gjøre et godt intervju? Hvilke forventninger, plikter og rettigheter vil man møte i i arbeidslivet? Hvordan ordner man seg skattekort? Videre går en god del av veiledningen ut på hva de ønsker å få ut av en jobb, utenom en inntekt. For at deltakerne skal finne en jobb de trives med og som det er interessant å beholde er de nødt til å se hvilke andre verdier de kan få ut av å være i arbeid rent ut over det økonomiske. Dette kan være ting som; å kunne utvikle seg selv og lære nye ting, bidra til verdiskapning, få kollegaer, mestre nye oppgaver, delta i bedriftens utforming, bli selvforsørgende, få økt selvtillit med mer. Vi ser at motivasjonen for å komme i jobb er større for de ungdommene som skjønner dette. 4.4 Rekrutteringspraksis I utgangspunktet ønsker ikke Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo å bruke praksisplass som et primærtiltak overfor ungdommene vi har i prosjektet. Det begrunner vi med at praksisplass er et

27 27 tiltak som sjelden fører direkte frem til arbeid og det er fare for at bedrifter bruker praksiskandidater bevisst for å løse forefallende oppgaver. Vi ønsker ikke at våre deltakere skal oppleve dette. Flere har hørt skrekkhistorer om venner som har vært plassert i praksis etter praksis uten at det har ført frem til ansettelser. Vi mener at størsteparten av våre deltakere er kapable til komme seg ut i en ordinær jobb, uten å ta omveien om praksisplass først. Derfor forsøker vi som oftest å gi deltakerne veiledning for jobbsøkning når det er arbeid som er hovedmålet. Likevel ser vi at det i noen spesielle tilfeller kan være gunstig å bruke praksisplass som en inngangsbillett til arbeidslivet. Dette er hovedsakelig for de av våre deltakere som har veldig lite eller ingen arbeidserfaring og som har utfordringer knyttet til rus, psykiatri eller språk. For disse deltakerne kan en praksisplass være et sted der både de kan prøve seg og arbeidsgiver får mulighet til å teste dem ut, før de eventuelt blir ansatt. De gangene vi benytter oss av praksis som tiltak er det i form av det vi kaller rekrutteringspraksis. Det vil si at vi ikke plasserer deltakere i praksis på en arbeidsplass dersom det ikke er rekrutteringsbehov i bedriften. Vi vil at deltakerne skal bli tilbudt jobb etter endt praksisperiode så fremt de har gjort en god innsats og arbeidsgiver er fornøyd. Rekrutteringspraksis forutsetter derfor en tydelig avklaring på forhånd mellom deltaker, Ny Sjanse og arbeidsgiver. Hensikten med praksisen skal være tydelig definert for alle parter, sammen med varighet, innhold, arbeidsoppgaver, opplæring og omfang. Det skal videre avklares om hvorvidt bedriften kan tilby deltakeren jobb etter endt praksisperiode. Vi har erfart viktigheten av denne tydelige definering av hensikt med praksisplassen. Uten en slik hensiktsvurdering er sjansen for at deltaker blir umotivert og blikket rettes da mot lønn. Stønaden deltakerne mottar i praksisperioden er ikke spesielt høy og motivasjonen for å være i praksis reduseres dermed ytterligere. På den andre siden ender er faren for å brenne ut arbeidsgivere og praksisbedrifter overhengende når praksiskandidaten ikke er motivert. Vi vil også unngå at deltakere utnyttes som ekstra arbeidskraft av bedriften og at de blir satt til å kun

28 28 holde på med forefallende arbeid. Det skal være et samarbeid som sikrer positivt utbytte for alle involverte parter. Ved avtaler om rekrutteringspraksis inngår deltaker, praksisansvarlig i bedriften og veilederen i Ny Sjanse en felles praksisavtale og kontrakt. Avtalen fastsetter tid/omfang av praksis, arbeidsoppgaver, plan for opplæring og oppfølging. Vanligvis lager vi avtaler for 1-3 md. praksis, da meningen er at deltakere skal prøve seg i jobben og få den nødvendige opplæringen som trengs for å bli ansatt. Ny Sjanse er opptatt av en tett oppfølging av både arbeidsgiver og deltaker i praksisperioden. Ved å legge opp til fortløpende og jevnlig evaluering unngår vi i stor grad at misforståelser og problemer oppstår på praksisplassen underveis, og vi kan videre justere forventinger og innsats slik at praksisen blir vellykket. Den tette oppfølgingen utarter seg i telefoner til arbeidsgiver (hver uke eller annen hver uke) og besøk på praksisplassen ca. 1 gang i måneden. Vi har også mulighet til å legge opp til en tettere oppfølgning ved behov. Veilederen i Ny Sjanse oppfordrer også arbeidsgiver til å kontakte prosjektet når som helst hvis det skulle oppstå noe problematisk med praksisen eller kandidaten. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere om at de setter pris på denne tette oppfølgingen under praksisen og at det gjør dem tryggere på å prøve liknende ordninger senere. Så langt har nesten alle våre deltakere som har vært i rekrutteringspraksis fått tilbud om ansettelse i bedriften etter endt praksisperiode. 4.5 Rekrutteringsbyrå Vi har under prosjektperioden i 2011 forsøkt å samarbeide med et rekrutteringsbyrå for å få deltakere som er formidlingsklare til arbeidslivet raskere ut i en jobb. Da rekrutteringsbyrået vi har samarbeidet med har et begrenset type jobber (i hovedsak salg/telefonsalg) har dette ikke vært aktuelt for så mange av deltakerne. Noen har likevel fått jobbtilbud på denne måten. Vi ser at det ligger et stort potensial i å kunne formidle ungdommer raskt i jobb hvis man inngår et slikt type samarbeid, så lenge rekrutteringsselskapet har relevante heltids/deltidsjobber å tilby, og at dette er en metode som kan være interessant å utvikle mer.

29 Nav kurs For noen av deltakerne i Ny Sjanse kan det være aktuelt å delta på ulike kurs i regi av Nav stat (AMO kurs) for å få en økt kompetanse innen et felt. I slike tilfeller hjelper vi deltakerne å søke seg inn på kurs og følger opp at søknad om individstønad og meldekort blir levert. Flere deltakere har fått en ønsket jobb gjennom å delta på slike kurs. 4.7 Nettverk Den viktigste kilden til å finne ledige jobber er via å bruke sitt eget nettverk. Vi vet at så mye som 7 av 10 ledige stillinger ikke utlyses gjennom offentlige kanaler som for eksempel Internett. Disse stillingene besettes i stedet via kontakter i personers nettverk. Vi oppfordrer derfor våre deltakere til å aktivt spre ordet blant alle de kjenner om at de er på leting etter jobb. Det å bruke nettverket på en slik måte er nytt for mange. Se også Vedlegg for metodiske verktøy som vi bruker til karriere og/eller jobbveiledning.

30 30 5 UTFORDRINGER Deltakere har urealistiske forventinger Dette er den utfordringen vi møter oftest. Flere av deltakerne våre sitter med veldig mange urealistiske forventninger til hva det norske samfunnet og velferdsstaten skal hjelpe dem med. Enkelte forventer for eksempel at Nav og Ny Sjanse skal servere dem fast jobb og egen bolig uten noen anstrengelse. Slike oppfatninger har de ofte fått gjennom rykter fra venner og bekjente. Om dette skyldes løse rykter eller om Nav er inkonsekvente i forhold til hva de velger å tilby er uvisst, men det er et stort problem i vår bydel. Det er ikke dermed sagt at dette er utfordringer det ikke går an å løse. For vår del går dette ofte ut på at vi jevnlig driver med en form for reality check med deltakerne. Her forteller vi dem grundig hva som er realistisk å forvente av velferdsstaten Norge. Vi har også holdt økonomi- og samfunnskunnskapskurs der slike emner har vært et viktig tema. Det som vi opplever som viktig i slike samtaler er å være konkrete og litt strenge slik at de forstår hvor de står hen i samfunnet og viktigheten av å være økonomisk selvforsørget. Uteblivelse og fravær Flere deltakere som sliter med ulike problemer og har for vane å forsvinne med en gang det stilles krav til dem. Dette fører til at enkelte rett og slett blir borte fra oss, slik at vi ikke får kontaktet dem. Enkelte har for vane å dukke opp igjen, men det blir en stor utfordring å utvikle et individuelt løp for disse. Et godt samarbeid med sosialtjenesten har vært et positivt tiltak i forbindelse med denne problematikken. Slik at vi og Nav kontakter hverandre når deltakerne eventuelt returnerer. Boligmarked Et mindretall av deltakerne i Ny Sjanse har egen bolig når de skrives inn i prosjektet. De fleste bor svært midlertidig på en sofa hos venner og bekjente. For mange er det derfor både avgjørende og viktig at et bosted kommer på plass så fort som mulig, og flere ytrer sterkt ønske om å få hjelp med dette.

31 31 Diskrimineringen på boligmarkedet gjør at flere av våre deltakere har svært vanskelig for å skaffe seg en leiebolig. Flere opplyser om at de møter utleiere som kvier seg for å leie ut boligene sine til enslige unge mennesker med minoritetsbakgrunn. En annen utfordring på boligmarkedet er mangelen på utleiere som aksepterer sosial garanti fra staten. Dette er et høyaktuelt tema i og med at veldig få av våre deltakere har mulighet til å stille 3 mnd. husleie i depositum. En strategi som har vist seg å fungere i noen tilfeller er å henvende seg til andre innvandrere som leier ut boliger, grunnet at de ofte har hatt liknende erfaringer da de forsøkte å anskaffe seg en bolig. Flytting Hvis deltakere flytter ut av bydelen medfører dette at vi må skrive dem ut av Ny Sjanse (dette blir negative tall på vår statistikk over utnoterte). For deltakernes del er dette uheldig fordi sosialsaken deres blir overført til en annen bydel som kanskje ikke har et lignende tilbud for ungdom. Resultatet blir ofte at det første vi hjelper deltakeren med er å finne bolig og at de videre flytter og skrives ut før vi kan hjelpe dem med målet om selvforsørging. Lav stønad Deltakerne våre mottar kun omdisponert sosialhjelp som kursstønad, noe som gjør at de lever på et minimum i et land som Norge. Enkelte av deltakerne som er i et fulltidsprogram begynner etter hvert å miste motivasjonen, grunnet mye arbeid for den samme stønaden de ville fått i sosialhjelp. Av denne grunn hadde det vært ønskelig å kunne gi de som virkelig står på, et motivasjonstillegg. Et godt alternativ til et motivasjonstillegg kunne vært å gi alle deltakerne månedskort som en ekstra gulrot. Selv om livsoppholdet er ment til å dekke reiseutgifter ser vi at pengene ofte går til andre utgifter og at deltakerne dermed sniker når de benytter seg av kollektivtransport. Byråkrati Av og til opplever vi utfordringer i forhold til det byråkratiske systemet. Dette er spesielt gjeldende i forhold til å søke om individstønad for enkelte av vår deltakere. Ofte er kjeden av instanser for lang, noe som resulterer i behandling av søknader eller annet tar unødvendig lang tid.

32 32 Skoleretten (Ungdomsrett) Alle elever har rett til plass i videregående skole etter gjennomført grunnskole. Retten gjelder fra de går ut av ungdomsskolen, og i fem sammenhengende år framover. Mange elever har læretid i bedrift som en del av opplæringen, og disse kan bruke totalt seks år. Det er altså mulig å ta seg friår underveis, eller bytte utdanningsprogram hvis man angrer på valget sitt. Hele retten må uansett brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år. Når man har fullført et utdanningsprogram, har man ikke lenger rett til plass i videregående skole. Skoleretten byr i flere tilfeller på problemer for våre deltakere. Det kan for eksempel være at de har ventet for lenge fra de sluttet på ungdomsskolen til de begynner på videregående skole, og dermed ikke rekker å fullføre utdanningsløpet sitt før de fyller 24 år, eller at de har droppet ut fra et påbegynt løp og vært ute i for lang tid til at de kan komme tilbake igjen. I slike tilfeller er ikke valgmulighetene for de som ønsker å fullføre en videregående utdannelse så veldig mange. De kan enten ta fag som privatist (studere på egenhånd), noe som ofte er svært krevende for våre ungdommer, eller ta fag ved en privat skole som innebærer en stor økonomisk utgift (eventuelt lån) for dem. Alternativet er å vente til de fyller 25 år og da kunne søke videregående utdanning gjennom Voksenopplæringen. Det er frustrerende at denne ordningen i mange tilfeller legger begrensninger for ungdommenes muligheter til å ta opp igjen utdanning når de endelig er motiverte. Språk, religion og kultur Det er dessverre ikke rom for å leie inn tolk i prosjektbudsjettet til Ny Sjanse BGO. Dette fører i enkelte tilfeller til at det oppstår språkproblemer i samtaler med deltakerne. Andre deltakere har med seg kulturelle og religiøse koder fra sine respektive hjemland som ikke alltid er like forenelig med norsk samfunns- og arbeidsliv. For å møte slike utfordringer benytter vi oss ofte av kollegaer på SeFI som har liknende kulturell bakgrunn som den aktuelle deltakeren og som kan gå i dialog med dem. Dette er noe vi har hatt forholdsvis gode erfaringer med.

33 33 Sårbarhet med et lite personale Én 100 prosent stilling og én 50 prosent stilling viser seg å være veldig lite i en bydel med så mange krevende unge sosialklienter. Når man i tillegg har en god del administrativt arbeid som skal gjøres, blir tiden brukt på hver enkelt deltaker forminsket. Hadde vi hatt en økt arbeidsstyrke kunne vi økt kapasiteten vår, noe som vil være med på å avlaste Nav kontoret i bydelen og vi kunne nådd ut til flere ungdommer.

34 34 6 SAMARBEIDSPARTNERE Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI) I Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo har vi tett kontakt og samlokalisering med Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI). Samlokaliseringen gjør at vi kan dra nytte av all kunnskap og kompetanse som finnes på huset. De ulike tiltakene og prosjektene på SeFI bidrar med erfaring innenfor kvalifisering, språk og kulturutfordringer, byråkratiforståelse, nettverk, praksisplasser osv. Prosjektet Somaliske Linkarbeidere Prosjektet Somaliske Linkarbeidere ligger også under SeFI og er drevet av prosjektleder Saad Hashi Yusuf. Prosjektet tar sikte på å knytte til seg ressurspersoner i det somaliske miljøet, for at disse skal fungere som rollemodeller og brobyggere mellom det somaliske miljøet i bydelen og forvaltningen. Ny Sjanse BGO har et tett samarbeid med Yusuf og har flere ganger benyttet oss av hans ekspertise i møter med enkelte av våre deltakere som har somalisk bakgrunn. Noen av deltakerne våre snakker ikke så godt norsk og har et urealistisk bilde på det norske samfunnet. Link-prosjektet kan da bidra med både språk- og kulturforståelse, samt tett oppfølging av de deltakerne dette gjelder. Dette ser ut til å være et smart grep i arbeidet med de mest utfordrende deltakerne med somalisk bakgrunn. Vi får oppklart en del misforståelser i tillegg til at Yusuf fungerer som en rollemodell for de deltakerne dette måtte gjelde. Nav i bydelen Som tidligere beskrevet er vi avhengige av et tett samarbeid med de to ungdomskonsulentene på Nav i bydelen. Alle våre deltakere blir overført til rodelistene til disse to saksbehandlerne slik at vi slipper å forholde oss til flere ulike ansatte hos Nav. Ungdomskonsulentene hjelper oss med påmelding til AMO kurs, rekruttering og oppfølging av deltakerne, samt at vi har et samarbeidsmøte med dem hver sjette til åttende uke. Nav stat Gjennom teamleder på introduksjonsprogrammet i bydelen har vi kontakt med personer i Nav stat som behandler søknader som individstønader og kursdeltakelse for aktuelle deltakere i prosjektet. Nav Stat sender også fortløpende tiltaksoversikt over sin kurstilbud.

35 35 Oslo Voksenopplæring Vi benytter oss av servicesenteret på Oslo Voksenopplæring (VO) på Helsfyr for testing og plassering av deltakere som skal inn i skolesystemet. VO har også oversikt over hvilke av våre deltakere som eventuelt mangler noen timer norsk eller samfunnsfag fra for eksempel tidligere deltakelse i introduksjonsprogrammet. Utdanningsetaten Utdanningsetaten er en viktig samarbeidspartner spesielt til innsøkning og informasjon om Studiespesialisering for minoriteter (mulighet til å gå et treårig løp eller ett års påbygning tilpasset ungdom med minoritetsbakgrunn og/eller videregående skole fra et annet land). Vi har flere deltakere som både benytter og kommer til å benytte seg av et slikt tilbud, og derfor har vi en fast kontaktperson i etaten som vi henvender oss til ved behov. Skoler, lærere og rådgivere Tett kontakt med lærere og rådgivere for å holde oversikt over skolehverdagen til deltakerne våre er nødvendig i noen tilfeller. For å kunne gi deltakerne tett oppfølgning går vi ofte i dialog med lærere for å diskutere saker som behov for tilrettelagt undervisning, progresjon, utfordringer, fravær osv. I mange tilfeller er det kontaktlærer som fyller ut fremmøtelistene til deltakerne våre. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste har vi i Ny Sjanse kontakt med fordi vi har enkelte deltakere som trenger spesiell tilrettelegging, og da er det fordelaktig å kunne samkjøre tjenestene våre. I hovedsak har vi hatt kontakt med PPT når vi har deltakere som trenger tilrettelagt undervisning eller har andre spesielle behov. PPT bistår med å utrede aktuelle deltakerne, for så å utarbeide sakkyndige rapporter i henhold til opplæringsloven. Boligkontoret Boligkontoret i bydelen hjelper oss med saker vedrørende anskaffelse av bolig og økonomisk støtte knyttet til bolig. Flere av deltakerne våre står uten et sted å bo, noe som vanskeliggjør deres situasjon og mulighet til å delta i en fast aktivitet. Gjennom boligkontoret har vi mulighet

36 36 til å søke om kommunale boliger for våre deltakere. Er deltakerne mellom 17 og 23 år kan vi søke om plasser i Ungbo leiligheter (Oslo kommunes botilbud for unge). Vi vet av erfaring at det er lange køer forbundet med slike leiligheter, men det er allikevel et godt alternativ for unge mennesker som av ulike grunner sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. En annen måte vi benytter oss av boligenheten er når vi søker som bostøtte for deltakerne. Siden Ny Sjanse stønaden kun tilsvarer livsoppholdssatsene fra Nav, trenger flere av deltakerne ekstra økonomisk støtte for å kunne dekke husleien sin. Helsestasjon For råd og veiledning vedrørende helse, miljø og oppvekst har vi en fast kontakt på helsestasjonen på Grønland. Hit kan vi enten henvise deltakere eller bruke deres kompetanse på helsefeltet til å henvise deltakerne våre til andre steder som de anbefaler. Eksempler på slike steder er Familiesentralen og Helsestasjon for ungdom i bydelen. Gjeldsrådgiver Flere av deltakerne i prosjektet vårt har store økonomiske utfordringer. Enkelte skylder inkassoselskaper og kreditorer store pengesummer, og dette er problemer som det er viktig å ta tak i så fort det lar seg gjøre. Vi er veldig heldig som har en gjelsrådgiver på huset som kan sette seg inn i de mest omfattende sakene, slik at deltakerne kan få ryddet opp i det økonomiske rotet de tidligere har havnet i. I hovedsak får vi assistanse til å skrive vedtak på manglende betjeningsevne og opprettelse av betalingsplaner. Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Enkelte av deltakerne vi får henvist fra Nav sliter med sin psykiske helse. Dette er et viktig aspekt i livene deres og til hinder for den videre kvalifiseringen til arbeidsmarkedet og utdanning. Av den grunn har vi av og til kontakt med behandlere på DPS for oppfølging eller henvisning av enkelte deltakere.

37 37 Rusavvenning Rusavvenningsklinikker har vi kontakt med hvis vi har deltakere med rusproblemer som de ønsker å få hjelp med. I samråd med disse kan vi legge opp et opplegg som er tilpasset for personer med rusproblemer slik at vi forhindrer tilbakefall. Jobb X Karrieresenter Jobb X karrieresenter er en av våres aller nærmeste samarbeidspartnere. Jobb X har utviklet en veldig god og effektiv metodikk for å gi unge mennesker de verktøyene de trenger for å søke arbeid. Jobb X er lokalisert på Antirasistisk Senter og holder jobbsøkerkurs hver måned over tre kvelder ( Disse faste kursene er forebeholdt unge mennesker fra 16 til 26 år og er gratis, noe som er veldig relevant for de av våre deltakere som ønsker seg en jobb. Jobb X arrangerer også drop-in timer på hver tirsdag etter skoletid der man kan få en-til-en hjelp med alt man lurer på innenfor jobb og karriere (CV, søknad, intervjutrening, rettigheter osv.). Kursholdere fra Jobb X har også holdt eget jobbsøkerkurs for deltakere i Ny Sjanse 2011 på SeFI. Agenda X Agenda X er Antirasistisk Senters ressurssenter for ungdom. Agenda X er et sted for flerkulturell ungdom, hvor ungdommen selv kan finne hvilke muligheter de har. Her får de finne sine egne uttrykk, og de får vist hvilke ressurser de besitter. Siden vi begge har gode kontakter på Antirasistisk Senter er Agenda X et tilbud vi anbefaler deltakerne våre som har et ønske om å utfolde seg mer på fritiden og få et bredere nettverk. Agenda X tilbyr i dag blant annet en mengde aktiviteter og tilbud til flerkulturell ungdom innen kunst og kultur ( Vålerengen idrettsforening (VIF) VIF driver ikke bare med idrett, men har også en del andre tilbud til både unge og gamle. For vår del har vi i hovedsak benyttet oss av det nyoppstartede Inkluderingsprosjektet. Innen dette prosjektet har VIF startet opp en kvinnekafé, som er et lavterskeltilbud for kvinner (i hovedsak med etnisk minoritetsbakgrunn). Hit kan kvinnene komme for å drive ulike aktiviteter, bygge nettverk og det er tilrettelagt for barnepass. Tilbudet er gratis.

38 38 Et annet tilbud fra VIF er Jobbsjansen. Jobbsjansen er et tiltak for ungdom mellom 17 og 25 år som er uten jobb og skoleplass. I dette prosjektet vil ungdommene få arbeidstrening i klubben og hos en av deres samarbeidspartnere. Vi har ikke hatt noen aktuelle deltakere for Jobbsjansen i 2011, men har fortløpende kontakt med prosjektansvarlig hos Jobbsjansen etter behov ( Work for You (W4U) Work for You er et nystartet bemannings- og rekrutteringsbyrå som vi holder tett kontakt med. W4U er lokalisert på Ensjø noe som gjør det enkelt for oss å sende deltakere dit for et intervju med deres ansatte. W4U forsøker å matche ungdommer, i alderen år, opp mot ledige stillinger de skal besette for ulike bedrifter ( Unginfo Ungdomsinformasjonen i Oslo er et tiltak vi benytter oss av for å holde oss oppdatert på hvilke tilbud det finnes for ungdom i Oslo. Fra Uniginfo får vi jevnlig tilsendt oppdaterte brosjyrer vedrørende helse, utdanning, jobb, bolig, jus, økonomi, fritid, samfunn og reiser som er aktuelt for ungdom. Vi tipser også våre deltakere om å benytte seg av Unginfo sitt senter som ligger i sentrum av Oslo. Der kan de få hjelp og veiledning med det meste og benytte seg av Internettcafé uten at det koster dem noe ( Røde Kors leksehjelp Vi tipser flere av våre deltakere om Røde Kors sitt leksehjelpstilbud i Oslo sentrum (ORKIS). Vi har deltakere som går på norskkurs, grunnskole og videregående skole. På ORKIS vil de møte leksehjelpere som har kompetanse til å hjelpe dem på det nivået de er. Andre Ny Sjanse prosjekter Vi forsøker jevnlig å ha møter med de andre Ny Sjanse ungdomsprosjektene i Oslo. På disse møtene utveksler vi erfaringer vedrørende gjennomføringen av prosjektene, i tillegg til at vi utveksler informasjon om ulike kurs, seminarer og arrangementer som kan være relevante for driften av Ny Sjanse. Vi går samtidig igjennom en del av metodikken vi bruker for å kaste lys på

39 39 hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer så godt. I 2011 er det i hovedsak prosjektene på Grorud og Stovner vi har samarbeidet mest med, men vi har også hatt Ny Sjanse fra Ski på hospitering hos oss. Fagnettverk gjennom Helse og velferdsetaten Fagnettverket som samles i regi av Helse- og velferdsetaten i kommunen er et viktig forum der vi kan få økt kompetanse og innsikt i hva som beveger seg av aktivitet på fagfeltet Ny Sjanse BGO jobber med. Gjennom å delta på jevnlige nettverkssamlinger med fagnettverket får vi oppdateringer på feltet, samt hvilke politiske retningslinjer som kan påvirke vårt arbeid i fremtiden. Det foregår også mange erfaringsutvekslinger mellom ulike tiltak i kommunen og på landsbasis, noe som gjør at vi stadig kan plukke opp ulike metodiske tilnærminger til feltet, som fungerer bra andre steder. Dette nettverket er også en fin arena for å høre hvordan det private næringsliv forholder seg til kvalifiseringsarbeid og kvalifiseringstiltak.

40 40 7 LITTERATURLISTE Biniam, Yonas (2010). Ungdom og arbeidsmarkedstiltak. Oslo: JobbX, Antirasistisk Senter Biniam, Yonas (2010). Ungdom og arbeidsmarkedstiltak II. Oslo: JobbX, Antirasistisk Senter NF-rapport 2009:6. Hverdagsliv og drømmer. Nordlands forskning Rundskriv 8/11. Tilskudd til Ny Sjanse. Integrerings og mangfoldsdirektoratet

41 41 8 VEDLEGGSLISTE 1) Flight Plan 2) SMARTE-mål 3) Ambivalensvekt 4) Nettverkskart 5) Viktighetshjul/Identitetskart 6) Intervjuguide 7) Avtale om deltakelse i Ny Sjanse 8) Regelverk og kontrakt 9) Samtykkeerklæring 10) Fremmøteliste 11) Lønnsutregningsskjema 12) 17) Diverse metodiske verktøy som brukes til karriere- og jobbveiledning

42 Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Senter for flyktninger og innvandrere Prosjekt Ny Sjanse FLIGHT PLAN For: Hovedmål: Delmål: For å nå disse målene må JEG: NY SJANSE: Tidsperiode: Antall timer per uke: Sted: Dato: Etter avtale: Deltager Ny Sjanse Bydel Gamle Oslo Senter for flyktninger og innvandrere Besøksadresse: Ensjøveien OSLO Tlf: Fax: Bankgiro: Org.nr.: E-post:

43 SMARTE MÅL: S M A R T E SPESIFIKT Klart og tydelig definert slik at alle som er involvert ikke misforstår hvor dere skal. Kort og konsist hjelper. MÅLBART Det skal være enkelt å se når målet er nådd. Bruker skal vite når han/hun har oppnådd suksess. AKSEPTABELT Er målet akseptabelt i forhold til de andre målene vi har satt oss? REALISTISK Et mål bør være mulig å oppnå. Om ikke kan det fort virke mot sin hensikt og være demotiverende. Sats gjerne på kortsiktige mål i første omgang. TIDSFESTET Sett en frist. Bruker må ha god nok tid til å nå målet, samtidig som han/hun ikke må sovne på veien. EVALUERING Det er viktig å evaluere målene sammen med bruker. Når man har nådd et mål vil opplevelsen av mestring styrkes.

44 AMBIVALENSVEKT Hva jeg liker/vinner/oppnår med min nåværende situasjon/atferd/livsstil: Hva jeg ikke liker så godt med min nåværende situasjon/atferd/livsstil: Hvis jeg skulle endre på: Hva kommer jeg til å savne? Hva kommer jeg til vinne/oppnå ved en endring? Hva er viktigst for meg av det jeg har nevnt? Når jeg tar alt dette i betraktning, tenker jeg at jeg skal

45 NETTVERKSKART Venner 2. Slekt 3. Arbeid/skole/daglig nettverk 4. Familie i Norge

46 VERDIER Relasjoner til andre mennesker (Hvilke personer er viktige for deg?) 2. Steder av betydning (Hvilke steder liker du å være? Hvilke steder er viktige for deg?) 3. Aktiviteter av betydning (Hva liker du å holde på med?) 4. Ting som er betydningsfulle

47 INTERVJUSKJEMA FOR UNGDOMMER NY SJANSE 2011 PERSONALIA Fornavn: Etternavn: Fødselsnummer: Land: Adresse: Postnr.: Poststed: Tlf: E-post: Kom til Norge: Oppholdsstatus: Opphold i utlandet: Norsk statsborger: JA NEI SPRÅK Morsmål: Andre språk: UTDANNING Har du gått på skole i hjemlandet ditt? JA NEI Hvis ja, hvor mange år?: Kan du lese på eget morsmål? JA NEI Kan du skrive på eget morsmål? JA NEI Har du gått norskkurs? : JA NEI

48 Hvis ja, når og hvor?: Utdanning i Norge: Linje/fag Skole År Har du lese- og skrivevansker? Har du testet synet ditt? TILTAK Har du vært i noen andre tiltak før Ny Sjanse? JA NEI Hvis ja, hvilke type tiltak og når? Samlet antall tiltak før Ny Sjanse: KURS Har du tatt noen kurs? JA NEI Hvis ja, hvilke kurs?

49 Har du førerkort/klasse? ARBEIDSERFARING Har du vært i arbeidspraksis? Har du hatt lønnet arbeid tidligere? Stilling Arbeidsgiver Periode Verv/frivillig arbeid? Har du vært i militæret? JA Nei SIVILSTATUS Gift Singel Kjæreste Samboer Skilt

50 Antall barn: Alder: Forsørgeransvar?: BOLIGFORHOLD Hybel Leilighet Kommunal bolig Bor hos foreldre Bor hos venner Annet: Hvor lenge har du bodd i din bolig? Bor du alene i din bolig? Trives du i boligen? JA NEI Har du planer om å flytte? Kommentarer: ØKONOMI Mottar du sosialhjelp: JA NEI Beløp: Hvor lenge har du mottatt sosialhjelp?: Saksbehandler/sosialtjeneste: Andre inntekter: Lønnsinntekt: Bostøtte: Stipend: Annet:

51 Trygd: Dagpenger Rehabiliteringspenger Sykepenger Attføring Annet? Beløp: Saksbehandler: Faste utgifter: Husleie: Strøm/oppvarming: Annet: Gjeld, offentlig? Gjeld, private? Har du felles økonomi med noen? JA NEI Hvis ja, hvor stor er deres inntekt? HELSE Sover du godt om natten? Har du god fysiske eller psykiske helse? Har du noen kroniske plager/sykdom?

52 Mottar du noen form for behandling? Tar du noen medisiner? Rusmidler: Bruker du rusmidler? JA NEI Hvis ja, hva bruker du og hvor ofte? Behandling: KRIMINALITET Har du uoppgjorte saker med politiet? Tidligere dommer? Ren vandel? Bøter? Annet? SOSIALT NETTVERK Har du mange venner? Har du kontakt med familie? Har du noen fritidsinteresser? Ønsker du å delta i noen aktivitet?

53 FREMTIDSPLANER Hva er målet ditt med å delta i Ny Sjanse? Hva har du lyst til å jobbe med/studere i fremtiden?

54 OPPSUMMERING AV INTERVJU Deltakers motivasjon: Lite god Nokså god God Veldig god Særdeles god Er deltaker egnet til å delta på kurset? JA NEI Hvis nei, hvorfor ikke? Åpen del, utdypende kommentarer: Intervjuet av: Dato:

55 Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Senter for flyktninger og innvandrere Avtale om deltakelse i Ny sjanse 1. Navn: Fødselsnummer: Adresse: har inngått avtale med Bydel Gamle Oslo, Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI) om deltakelse i Ny Sjanse. 2. Avtaleperiode: Avtaleperioden kan forlenges inntil 2 år avhengig av om prosjektet forlenges. 3. Innhold i programmet: Undervisning Samfunnskunnskap Arbeidspraksis Råd og veiledning i integreringsprosessen Råd og veiledning til videre opplæring eller arbeid Programdeltaker har krav på et individuelt tilrettelagt program som nedfelles i en individuell plan basert på kartlegging av opplæringsbehov og vurdering av hva vedkommende kan nyttiggjøre seg. Det skal holdes forpliktende møter med kontaktperson etter behov og planen skal tas opp til vurdering med jevne mellomrom. 4. Arbeidstid Hvis ikke annet avtales særskilt, skal programmet være helårig og på fulltid. Dette innebærer 30 timers undervisning per uke eller 37,5 timers arbeidspraksis per uke eller en kombinasjon av dette. Det er felles ferie med stønad i juli måned samt fri i romjulen. 5. Fravær Introduksjonslovens regler om fravær følges med unntak av 6-2 i forskriften som regulerer ferie. Reglene følger vedlagt. 6. Stønad Det utbetales omdisponert sosialhjelp som kursstønad inntil tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp på årsbasis. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Stønaden reduseres ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til. Stønaden reduseres, eventuelt samordnes, i følgende tilfeller: Bydel Gamle Oslo Senter for flyktninger og innvandrere Besøksadresse: Ensjøveien OSLO Tlf: Fax: Bankgiro: Org.nr.: E-post: