Incentivlønn i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Incentivlønn i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms"

Transkript

1 Rapport 2004:1 Incentivlønn i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms Birgit Abelsen

2

3 Tittel : Forfatter : Incentivlønn i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms Birgit Abelsen Norut NIBR rapport : 2004:1 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Troms fylkeskommune Birgit Abelsen Rapporten dokumenterer en undersøkelse som ble gjennomført for å avdekke om innføring av incentivlønn har bidratt til økt produktivitet og kostnadseffektivitet samt bedret rekrutteringen og stabiliteten blant tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms. Datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen er todelt. Den ene delen belyser tannhelsetjenesten i Troms på et aggregert nivå. Den andre delen tar utgangspunkt i spesifikke data for den enkelte tannlege. Resultatene som framkommer på aggregert nivå, tyder ikke på at innføring av incentivlønn på kort sikt har bidratt til økt produktivitet. I undersøkelsesperioden gikk produktiviteten totalt sett noe ned, mens lønnskostnadene økte. Analysen av forholdet mellom produktivitet og incentivlønn på individnivå, tyder på at bonuslønn trolig har en incentiveffekt mens provisjonslønn kan ha en seleksjonseffekt. Tannlegene med bonuslønn var i gjennomsnitt mest produktiv, mens de nyrekrutterte tannlegene som valgte provisjonslønn i gjennomsnitt var mer produktive og effektive enn de som valgte fastlønn. Datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen, er imidlertid for lite til at man kan trekke bastante konklusjoner om incentiv- og seleksjonseffekt. Det er ingen tegn som tyder på at innføring av incentivlønn på kort sikt, har bidratt til økt stabilitet blant tannlegene. Fra fylkestannlegens administrasjon rapporteres det imidlertid at det er blitt noe enklere å rekruttere tannleger etter at man innførte muligheten for incentivlønn. tannhelsetjenesten, produktivitet, incentivlønn, seleksjonseffekt Dato : 5. februar 2004 Antall sider : 53 Pris: kr. 120,- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as, Follums vei 33, 9510 ALTA Norut NIBR Finnmark as 2004 Telefon: Telefaks: E-post:

4

5 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fylkestannlegen i Troms og utgjør en del av prosjektet Nye drifts- og avlønningsformer i tannhelsetjenesten i Troms eid av Troms fylkeskommune. Prosjektets ulike faser har vært finansiert av Kommunenes sentralforbund og Helsedepartementet. Arbeidet med rapporten har vært både spennende og lærerikt. Jeg vil takke fylkestannlege i Troms, Endre Dingsør og Odd Norum i fylkestannlegens administrasjon. Endre, - for oppdraget og tilliten. Odd, - for at han velvillig har gitt meg svar på alskens spørsmål og foret meg med det jeg har hatt behov for av bakgrunnsmateriale. Jeg vil også takke Øystein Fredriksen, Peter Marstrander, Kjell Hanssen og Susanne Elting, alle overtannleger i tannhelsetjenesten i Troms, som sørget for at jeg fikk de data jeg trengte om den enkelte tannlege for å gjennomføre oppgaven. Peter fortjener ekstra takk for tålmodige svar på de merkeligste spørsmål. En litt annen versjon av rapporten ble i januar 2004 godkjent som min avsluttende kandidatoppgave ved kandidatstudiet i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Tromsø. Jeg vil derfor sist men ikke minst, takke professor i helseøkonomi Jan Abel Olsen ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø for meget god veiledning under arbeidet med kandidatoppgaven. Alta, februar 2004 Sveinung Eikeland Adm. dir.

6

7 INNHOLD SAMMENDRAG BAKGRUNN FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER RAPPORTENS OPPBYGGING OM LØNN SOM INCENTIV, PRODUKTIVITET OG KOSTNADSEFFEKTIVITET LØNNSSYSTEM I TANNHELSETJENESTEN I TROMS Fastlønn Provisjonslønn Bonuslønn PRODUKTIVITET I TANNHELSETJENESTEN KOSTNADSEFFEKTIVITET DESIGN OG DATAINNSAMLING RESULTATER RESULTATER PÅ AGGREGERT NIVÅ RESULTATER PÅ INDIVIDNIVÅ De stabile tannlegene Turnover og nyrekrutterte PRODUKTFUNKSJONER PRODUKTFUNKSJONER FØR INNFØRING AV PROVISJONSLØNN PRODUKTFUNKSJONER ETTER INNFØRING AV PROVISJONSLØNN DISKUSJON LITTERATUR VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

8

9 1 SAMMENDRAG Troms fylkeskommune har i en periode tilbudt de offentlige tannlegene to typer incentivlønnsavtaler, den ene er basert på provisjon og den andre på bonus. Hovedmålene med incentivlønnsavtalene har vært å øke produktiviteten og kostnadseffektiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten, samt å bedre rekrutteringen og stabiliteten blant offentlige tannleger i Troms. Formålet med denne studien har vært å undersøke om incentivlønnsavtalene har hatt de ønskede effektene. Datamaterialet som ligger til grunn for denne undersøkelsen er todelt. Den ene delen belyser tannhelsetjenesten på et aggregert nivå og omfatter tall for samlet produktivitet, merkostnader knyttet til incentivlønnsavtalene samt tannhelsestatus blant barn og unge. Den andre delen av datamaterialet belyser tannhelsetjenesten med utgangspunkt i den enkelte tannlege og omfatter tannlegespesifikke data som kjønn, alder, erfaring, produktivitet, effektivitet, pasientsammensetning og type lønnsavtale (incentiv eller fastlønn), samt spesifikke kjennetegn ved det området den enkelte tannlege arbeidet i. Det er gjort sammenlikninger av tall for 2000 og Datamaterialet på individnivå omfattet opplysninger om 59 tannleger i 2000 og 66 tannleger i I materialet fra 2000 var det fire tannleger med bonuslønn, resten hadde fastlønn. I materialet fra 2002 hadde fem tannleger bonuslønn, 23 hadde provisjonslønn mens 38 hadde fastlønn. Datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen er lite og gir ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner. Resultatene på aggregert nivå tyder ikke på at innføring av incentivlønn har bidratt til å øke produktiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms. Fra 2000 til 2002 gikk produktiviteten totalt sett noe ned, samtidig som lønnskostnadene økte som følge av

10 2 incentivlønnsavtalene. Tannhelsestatus blant 5-, 12- og 18-åringer var omtrent på samme nivå i 2002 som i Det er heller ingen tegn på større stillingsstabilitet. Modellering av produktfunksjoner tyder på at tannlegenes lønnsavtale generelt sett ikke hadde noen direkte effekt på den enkeltes produktivitet i De forhold som virket inn på produktiviteten var markedsforhold, organisatoriske forhold og kjønn. Økning i tannlegetetthet reduserer produktiviteten til den enkelte tannlege. Jo mer av den totale arbeidstiden som frigjøres til tannbehandling, jo mer produktiv blir tannlegen. Analyser av datamaterialet tyder på at bonuslønn trolig har en incentiveffekt, mens provisjonslønn kan ha en seleksjonseffekt. Tannlegene med bonuslønn var i gjennomsnitt de mest produktive, mens de nyrekrutterte tannlegene som valgte provisjonslønn i gjennomsnitt var mer produktive og effektive enn de som valgte fastlønn. De var i tillegg mer effektive enn de tannlegene de erstattet. Det er ingen tegn som tyder på at provisjonslønn på kort sikt har hatt noen incentiveffekt. At provisjonslønn hadde virket i relativt kort tid da undersøkelsen ble gjort, kan ha hatt betydning for at det forventede resultatet om økt produktivitet uteble. Et annet forhold er at det var de yngste og av den grunn minst produktive tannlegene som valgte provisjonslønn. Forutsatt at de nyrekrutterte tannlegene med provisjonslønn blir værende i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms, kan seleksjonseffekten bidra til økt produktivitet på sikt. I litteraturen argumenteres det for at gruppebonuser kan virke bedre enn individuelle incentiver. Dette fordi økt innsats fra én arbeider er en vennlig handling i et gruppebonusregime som blir møtt med tilsvarende vennlige handlinger av andre medlemmer

11 3 som er opptatt av gjensidighet i sitt forhold til andre mennesker. I den offentlige tannhelsetjenesten i Troms er bonuslønnsavtalene spesielt tilpasset områder med relativt liten befolkning og få tannleger. Siden det synes som om bonusavtalene har en incentiveffekt, vil det trolig være fornuftig å utvikle og prøve ut en gruppebonusavtale i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms som er tilpasset områder med større befolkningsgrunnlag og flere tannleger.

12

13 5 1 BAKGRUNN Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har i en årrekke slitt med rekrutteringsproblemer og høy turnover. I løpet av få år vil også flere av de stabile tannlegene nå pensjonsalderen. Kampen om kvalifisert personell vil hardne til i tiden framover og det er derfor all grunn til å søke å finne måter å gjøre den offentlige tannhelsetjenesten i Troms mer attraktiv som arbeidssted for tannleger. I følge Lov om tannhelsetjenester skal den offentlige tannhelsetjenesten gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper: barn og unge t.o.m. det året de fyller 18 år (gruppe a), psykisk utviklingshemmede over 18 år (gruppe b), grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie (gruppe c) og ungdom fra 18 t.o.m. det året de fyller 20 mot betaling tilsvarende 25 prosent av gjeldende takst (gruppe d). Andre grupper kan i spesielle tilfeller gis prioritet. Voksne må selv betale for tannbehandlingen, mens tannbehandlingen er gratis for pasienter i gruppe a, b og c. I motsetning til øvrige deler av landet, er innslaget av private tannklinikker lite i Nord-Norge. Dette betyr at den offentlige tannhelsetjenesten både i Nordland, Troms og Finnmark forventes å yte tannhelsetjenester til store deler av befolkningen, mens den i resten av landet er mer spesifikt rettet mot behandling av prioritert klientell (gruppe a d). En rapport fra Fylkesrevisjonen i Troms fylkeskommune avdekket at tannhelsetjenesten i Troms, i likhet med Finnmark og Nordland, hadde langt høyere netto utgifter enn andre sammenlignbare fylker (1). Rapporten tilskrev mye av årsaken til høye nettoutgifter i Troms til at man har et høyere antall hjelpepersonell per tannlegestilling, høyere utgifter til spesialisttjenesten enn fylker utenfor Nord-Norge og lavere inntjening pr time for betalende klientell. Sammenlikninger gjort i rapporten tyder på at man heller ikke klarte å oppnå samme produktivitet som i sammenlignbare fylker. Høy turnover, stor andel nyutdannende tannleger,

14 6 særegne permisjonsordninger, bruk av potensiell produktiv tid til reisetid ved ambulering samt at hjelpepersonell blir uvirksom ved ledighet i tannlegestillinger, var faktorer som trolig bidro til lavere produktivitet. Å gjøre noe med lønnssystemet kan være én vei å gå for å gjøre tannhelsetjenesten i Troms mer produktiv og samtidig mer attraktiv som arbeidssted for tannleger. De ansatte i tannhelsetjenesten har, som de fleste offentlig ansatte, hatt fast lønn. En spørreundersøkelse blant personell ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms, avdekket at de fleste var misfornøyd med inntekten (2). Tannlegene ønsket større valgfrihet med hensyn til hvor mange og hvilke pasienter de skal behandle og mente at det ble brukt for lite tid på voksne pasienter. Undersøkelsen konkluderte med at fylkeskommunen burde vurdere å tilby de tannleger som ønsket det, mulighet for per capita avlønning ved behandling av prioritert klientell 1. Det argumenteres med at per capita avlønning belønner arbeidsinnsats, spesielt i forhold til stabile tannleger som tar belastningen med å behandle flere pasienter ved vakanser i andre tannlegestillinger, og medfører også en effektivitetsgevinst. En slik avlønning vil også kunne virke rekrutterende på nyutdannede tannleger som tenderer til å vektlegge lønn etter innsats (2). På denne bakgrunn har man forsøkt ulike former av incentivlønn i tannhelsetjenesten i Troms. Troms fylkeskommune har tilbudt de offentlige tannlegene to typer incentivlønnsavtaler, den ene er basert på provisjon og den andre på bonus. Den anbefalte per capita avlønningen er foreløpig ikke utprøvd. Hovedmålene med dette er å øke produktiviteten og kostnadseffektiviteten i tannhelsetjenesten og bedre rekrutteringen og stabiliteten blant tannleger. 1 Finansieringsformen har en klar parallell i fastlegeordningen.

15 7 2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med dette prosjektet er å undersøke om innføring av incentivlønn har hatt den ønskede effekten i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms. Sentrale problemstillinger som vil bli belyst er: Har produktiviteten økt i tannhelsetjenesten i Troms som følge av innføring av incentivlønn? Har innføring av incentivlønn bidratt til bedre rekruttering og stabilitet blant tannleger i tannhelsetjenesten i Troms? 2.1 RAPPORTENS OPPBYGGING I kapittel 3 omtales vitenskapelige funn i studier om bruken av økonomiske incentiver for å øke individers produktivitet. Kapitlet utdyper videre hva som legges i begrepet produktivitet innenfor tannhelsetjenesten og hvordan variasjon i produktivitet i tannhelsetjenesten vanligvis studeres ved hjelp av modellering av produktfunksjoner. I kapitlet utdypes også forhold knyttet til måling av kostnadseffektivitet. Kapittel 4 belyser forhold knyttet til innhenting av datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen. Kapitlet gir i tillegg en beskrivelse av hvordan datamaterialet er bearbeidet og analysert. Kapittel 5 oppsummerer resultatene fra undersøkelsen både på aggregert nivå (i tannhelsetjenesten i Troms sett under ett) og resultater på individnivå (knyttet til den enkelte tannlege). I kapittel 6 gjengis analyser av variasjonen i produktivitet blant tannlegene gjennom modellering av produktfunksjoner. I kapittel 7 oppsummeres og diskuteres resultatene.

16 8 3 OM LØNN SOM INCENTIV, PRODUKTIVITET OG KOSTNADSEFFEKTIVITET Bruken og virkningen av økonomiske incentiver for å øke produktiviteten er blitt et forskningsfelt i stor vekst. En rekke empiriske studier viser at lønnsincentiver som gir betaling etter innsats, gir økt produktivitet (3). Sørensen med flere (4) påpeker imidlertid at den empiriske forskningen har fokusert på områder hvor resultatoppnåelsen er lett å observere og at konklusjonen om incentivers virkning har begrenset gyldighet i forhold til mer komplekse arbeidsområder hvor resultatoppnåelsen er vanskeligere å observere. Prendergast (3) har gjennomført en litteraturstudie som oppsummerer funn fra en rekke vitenskapelige studier knyttet til bruken av økonomiske incentiver. Han konkluderer med at kontrakter har betydelig seleksjonseffekt, i den forstand at arbeidere som i utgangspunktet er mer produktive enn andre, tiltrekkes av kontrakter som belønner produktivitet. Han konkluderer videre med at seleksjonseffekten er omtrent like stor som incentiveffekten. Prendergast finner videre at kontrakter som belønner økt produktivitet også kan medføre uønskede effekter i form av såkalt multitasking. Fenomenet multitasking oppstår i tilfeller hvor bare deler av en ansatts arbeidsoppgaver belønnes, og den ansatte derfor fokuserer på å utføre disse oppgavene mens de resterende forblir ugjort. Prendergast viser til at en del av den ikke-økonomiske litteraturen om dette feltet, framholder at incentiver som tilbys for å øke produktiviteten, kan ha stikk motsatt effekt. Det hevdes at økonomiske incentiver for økt produktivitet kan virke negativt inn på arbeidernes stolthet, arbeidsglede og indre tilfredshet med arbeidsoppgaver. Han finner imidlertid liten empirisk støtte for et slikt syn. Thorsvik (5) framholder at det innenfor feltene eksperimentell økonomi og atferdsøkonomi legges vekt på at menneskelig atferd drives av andre hensyn enn materiell

17 9 gevinst. Folk vektlegger rettferdighetsnormer og resiprositet når de handler. Med resiprositet menes gjensidighet. Begrepet brukes generelt om enhver relasjon mellom to parter som er kjennetegnet av gjensidighet i ytelse og gevinst (6). En arbeidstaker vil oppfatte en lønnsreform som vennlig eller fiendtlig avhengig av hvilke konsekvenser den har og av arbeidsgiverens intensjoner (5). Dersom et skifte til incentivlønn blir oppfattet som en fiendtlig handling, kan det tenkes at arbeidstakeren kommer med et negativt tilsvar for eksempel i form av lavere produksjon. Det er en utbredt oppfatning at systemet for avlønning kan påvirke legers kliniske atferd (7). Det er grunn til å tro at samme oppfatning gjelder for tannleger. Gosden med flere (ibid.) har gjennomført en Cochrane studie 2 som til en viss grad finner støtte for at avlønningssystemet har innvirkning på legers kliniske praksis, men funnene lar seg ikke generalisere. En utvalgsundersøkelse blant allmennleger i Norge konkluderer med at kontraktsutforming har konsekvenser for tjenesteproduksjonen (4). Stykkprisfinansierte leger (fastleger samt leger med og uten driftavtale) har flere konsultasjoner og pasientkontakter enn fastlønnsleger. Forskjellen skyldes forskjeller i arbeidstid og tidseffektivitet samt en seleksjonseffekt. Allmennleger har forskjellig produktivitet og ulike preferanser for inntekt versus fritid, og søker seg av den grunn til ulike kontraktsformer. Det finnes mange ulike systemer for avlønning. Kielhorn og Graf von der Schulenburg (8) trekker fram fire grunnformer som brukes i avlønning av helsepersonell. Disse er: 2 Cochrane Collaboration er en internasjonal ideell organisasjon dedikert til å få fram oppdatert informasjon om effekten av helsetjenester. Cochrane samarbeidet produserer og sprer systematiske oversiktsstudier fortrinnsvis basert på randomiserte, kontrollerte forsøk. Cochrane Database of Systematic Reviews publiseres hvert kvartal og er en del av The Cochrane Library.

18 10 1. Fast lønn, hvor tjenesteyter honoreres med samme beløp uansett hvor mange pasienter som behandles og hvilken behandling som gis. Systemet gir i seg selv ingen incentiver for å opptre effektivt. 2. Per capita honorar, hvor tjenesteyter enten honoreres med en fast sum per pasient som er registrert i praksisen, eller med en fast sum per pasient som behandles, uansett hvilken behandling som gis til pasienten. Systemet gir tjenesteyter et incentiv til å bruke kostnadseffektiv behandling og unngå unødvendige prosedyrer og tester. Utvelging av pasienter med lav risiko for sykdom og reduksjon i kvalitet som følge av underbehandling er mulige uønskede effekter. 3. Honorar per behandling, hvor honoraret avhenger av hvilke(n) behandling(er) pasienten får. Systemet gir en mulig uønsket effekt dersom antall tester utvides og pasienten overbehandles. 4. Honorar per tilstand, hvor man på forhånd har estimert kostnadene knyttet til all behandling som ytes til personer med en bestemt sykdomstilstand slik at man kommer fram til en gjennomsnittlig pris for behandling av denne tilstanden. Denne gjennomsnittsprisen gis som honorar, uansett hvilken behandling tjenesteyter velger å gi pasienten. Denne typen avlønning gir incentiv for effektivitet men kan lede til reduksjon i kvalitet hvis tjenesteyter gir lavkostnads- og lavverdibehandling. Honorarprinsippet ligger til grunn for den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene i Norge, hvor hver pasientbehandling plasseres i en forhåndspriset diagnoserelaterte gruppe (DRG) som utløser refusjon. I mange tilfeller kombineres disse grunnsystemene i blandingssystem (såkalte mixed systems). Fastlegeordningen i Norge er for eksempel en kombinasjon av 2 og 3.

19 LØNNSSYSTEM I TANNHELSETJENESTEN I TROMS De offentlige tannlegene i Troms har hatt mulighet til å velge mellom fastlønn eller incentivbasert lønn. Den incentivbaserte lønnen er enten basert på provisjon eller på bonus. De første avtalene om provisjonsbasert lønn ble inngått i De første bonusavtalene ble inngått for ca. 10 år siden. Omfanget av bonusavtaler har imidlertid vært lite. Uansett hvilken lønnsavtale tannlegene har valgt, får de et stabilitetstillegg på kroner det første året de er ansatt. Stabilitetstillegget øker med ytterligere kroner hvert år inntil man når taket på kroner i stabilitetstillegg etter sju års tjeneste. Ordningen med stabilitetstillegg ble innført i Alle de tre mulige kontraktsvalgene inneholder stabilitetsincentivet, mens to av tre i tillegg inneholder et produktivitetsincentiv. I det videre beskrives de tre mulige kontraktsvalgene for offentlig tannleger i Troms Fastlønn Lønnen til en tannlege med fast lønn, avhenger av lønnsplassering i forhold til ansiennitet og størrelsen på stabilitetstillegget, og er gitt ved følgende formel: lønn i = fastlønn i + t S i hvor i er en indeks for den enkelte tannlege, t i angir hvor mange år tannlegen har arbeidet i tannhelsetjenesten i Troms (fra og med 1999) og som er et tall større enn eller lik 1 og som maksimalt kan bli 7. S er det årlige stabilitetstillegget på kroner Provisjonslønn Provisjonslønnssystemet i tannhelsetjenestene i Troms er et blandingssystem av fastlønn og honorar per behandling. Lønnen for en tannlege med provisjonslønnsavtale avhenger av størrelsen på tannlegens lønnsplassering (faste lønn), stabilitetstillegg og inntjent honorar fra det betalende klientell tannlegen har behandlet, og er gitt ved følgende formel:

20 12 lønn i = p i fastlønn i + t i S + q i m j= 1 k ij p i er fastlønnsandelen avtalt med den enkelte tannlege (i praksis varierer denne mellom 50 og 70 prosent), q i er avtalt provisjonsandel av inntjent honorar (i praksis varierende mellom 50 og 70 prosent). Provisjonsandelen er størst når tannlegen ikke assisteres av hjelpepersonell. k ij er tannlegens inntjente honorar fra pasient j og m er antall betalende pasienter tannlegen har behandlet. Ved inngåelsen av en provisjonslønnsavtale forplikter tannlegene seg til å utvide den ukentlige arbeidstiden fra 36 til 37,5 timer. Provisjonslønnsavtalen vil være gunstigst i befolkningsrike områder hvor tilgangen på betalende klientell er stor Bonuslønn Bonuslønnssystemet i tannhelsetjenesten i Troms er også et blandingssystem av fastlønn og honorar per behandling. Avtale om bonuslønn inngås mellom fylkeskommunen og en bonusenhet. Bonusenheten kan enten være et helt klinikkteam bestående av tannleger og hjelpepersonell (tannlegesekretær og tannpleier), eller et team med bare tannleger. Medlemmene i bonusteamet får sin faste lønn og stabilitetstillegget, i tillegg fordeler de en bonuspott mellom seg. Bonuspotten er de pasientinntektene som overstiger et terskelnivå. Bonuspotten deles i to. Den ene halvparten går til fylkeskommunen, den andre fordeles mellom medlemmene i bonusenheten etter en gitt fordelingsnøkkel. Terskelnivået bestemmes på følgende måte: Etter fastsatte regler beregnes netto arbeidstid i timer (NAT) for hele bonusenheten.

21 13 Etter fastsatte regler beregnes tiden som skal brukes til prioritert klientell (PKT). Det forutsettes at 90 prosent av de som er planlagt innkalt i gruppe a (barn t.o.m. 18 år) og gruppe b (psykisk utviklingshemmede over 18 år) ferdigbehandles. Netto timetall som kan brukes på betalende klientell (NBET) = NAT PKT NBET multipliseres med 65 prosent av høyt timehonorar (satsen bestemmes av sentrale myndigheter) og gir terskelnivået. Lønnen for en tannlege i en bonusenhet er gitt ved følgende formel: lønn i = fastlønn i + t S + i 1 2 bonuspott f i f i er tannlegens andel av bonuspotten. Bonusavtaler er gunstigst og brukes kun i områder med relativt liten befolkning og få tannleger. Det skyldes at avtalen har et krav om å ferdigbehandle 90 prosent av planlagt innkalte i gruppe a og b. Dersom det relativt sett er få personer i disse gruppene, vil timetallet som bindes opp her gi rom for å frigjøre tid til å arbeide med betalende klientell som danner grunnlaget for bonuspotten. I befolkningsrike områder med få tannleger, vil det være vanskeligere å frigjøre tid til å behandle betalende klientell hvis man samtidig skal behandle 90 prosent av de planlagt innkalte i gruppe a og b. 3.2 PRODUKTIVITET I TANNHELSETJENESTEN Produktivitet forstås normalt som produksjon per arbeidstaker (per tidsenhet). Det er gjort en del produktivitetsstudier innenfor tannhelsefeltet. Det synes som om måling av produktivitet i hovedsak tar utgangspunkt i en enhets produksjon, vanligvis i form av antall behandlede personer, eller i kostnadene forbundet med en enhets produksjon. En enhet kan i dette tilfellet

22 14 være en tannlege, en klinikk eller flere klinikker i et geografisk avgrenset område. Eksempel på produktivitetsmål (9) er: totalt antall behandlede personer antall relative produktenheter (for eksempel antall behandlede personer pr årsverk) totale kostnader ved utført behandling antall relative kostnadsenheter (for eksempel kostnader pr behandlet person) Det er vanlig å modellere produktfunksjoner (eller kostnadsfunksjoner) for å forklare variasjonen i produktivitet (eller kostnader) mellom ulike enheter (9-13). Denne typen studier har hovedsakelig fokusert på å avdekke om det er stordriftsfordeler forbundet med gruppepraksis kontra enmannspraksis samt i hvilken grad tannleger kan erstattes av hjelpepersonell (14). En produktfunksjon (eller kostnadsfunksjon) vil typisk være en multivariabel modell hvor produktivitetsmålet brukes som avhengig variabel og hvor en rekke uavhengige variabler inngår som mulige forklaringsfaktorer. En slik multivariabel analyse vil gi svar på hvilke faktorer som influerer signifikant på produktiviteten og på hvilken måte de influerer. Wang (11) studerte variasjonen i produktiviteten ved 137 offentlige tannklinikker i Norge. Hun modellerte produktfunksjonen for tannhelsetjeneste for barn (0-18 år), ved å bruke tid brukt til tannbehandling pr barn pr år som avhengig variabel og fant at denne var signifikant avhengig av hvor ofte barn ble innkalt til kontroll, andel mannlige tannleger, hjelpepersonellets tidsbruk, forholdet mellom tid brukt på barn og tid brukt på andre samt hvor i landet klinikken var lokalisert (nord eller sør). I en annen norsk undersøkelse (13) var variasjonen i produktivitet i den offentlige tannhelsetjenesten mellom fylkene gjenstand for oppmerksomhet. Her valgte man antall behandlede barn (0-18 år) pr fylke i løpet av et år som

23 15 avhengige variabel i produktfunksjonen, og fant at antallet var signifikant avhengig av antall tannlegeårsverk, antall tannlegestoler, gjennomsnittlig antall skadede tenner hos 18 åringer, antall tannlegeårsverk pr innbyggere i aldersgruppen 0-18 år, antall behandlet i gruppen prioritert klientell (eksklusive barn 0-18 år) samt andelen voksne av totalt antall behandlede i hvert fylke. Linna et al. (15) hevder at det er gjort svært få studier hvor finansielle incentiver og økonomiske begrensninger inngår som mulige forklaringsfaktorer i produktivitetsstudier. For å studere eventuelle produktivitetsendringer i tannhelsetjenesten i Troms etter innføring av nye lønnssystemer, kan man tenke seg at man modellerer én produktfunksjon før innføring av incentivlønnssystem og én produktfunksjon etter at incentivlønnssystemet har virket en stund, hvor man i det siste tilfellet introduserer tannlegens avlønning (incentivlønn eller fastlønn) som en mulig forklaringsfaktor. Siden man både har tannleger som har inngått incentivlønnsavtaler og tannleger som ikke har inngått denne typen avtaler, vil en slik analyse kunne avdekke hvilken virkning incentivlønn har på produktiviteten. Samtidig vil man kunne avdekke om det for øvrig skjer endringer i produktfunksjonen etter at lønnssystemet er endret. Grytten og Rongen (14) mener at man bør ta utgangspunkt i produksjonen og ikke kostnader når man studerer effektiviteten innenfor den offentlige tannhelsetjenesten. Dette fordi det er lite sannsynlig at offentlige tannleger har som mål å minimere kostnader så lenge det ikke eksisterer noen incentiver for å gjøre det. Incentivlønnssystemet i tannhelsetjenesten i Troms er primært ment som et tiltak for å øke produksjonen, ikke redusere kostnader, så det vil trolig gi større mening å modellere produktfunksjonen med en avhengig variabel som tar utgangspunkt i antall behandlede personer enn i kostnadene.

24 KOSTNADSEFFEKTIVITET Sintonen og Linnosmaa slår fast at det er gjort få økonomiske evalueringer innenfor tannhelsefeltet (9). De som er gjort, preges av metodologiske svakheter som utelatelse av relevante kostnader, dårlig datakvalitet og mangel på et passende og sensitivt mål for tannhelse. I en kost-effekt analyse sammenholdes kostnader av et tiltak med effekten av tiltaket. Effekten måles gjerne i en fysisk eller naturlig helseenhet som enten er diagnosespesifikk (som antall oppdagede krefttilfeller) eller en generisk enhet (som overlevelsesrater og leveår) (16). De økonomiske evalueringsstudiene som er gjennomført er som regel knyttet til et spesifikt helsetiltak, for eksempel et fluorprogram (9). En undersøkelse av kostnadseffektiviteten ved innføring av incentivavlønningssystemer kan gjennomføres ved at man sammenholder de ekstra kostnadene forbundet med incentivlønn med de(n) effekt(er) som er mulig å observere. Et mulig effektmål kan være endring i DMFT-indeksen 3. Dette er en kariesindeks som beskriver prevalensen av karies hos et individ. Kariesindeksen som summerer opp hvor mange tenner som er skadet av karies (begynnende karies inkluderes ikke), hvor mange tenner som mangler og hvor mange tenner som er fylt. Endringer i DMFT-indeksen brukes ofte til å estimere effekten av ulike tannhelsetiltak (17). Svakheten ved DMFT-indeksen er at den ignorerer kvalitetsendringer som følge av tannbehandling (9). En person som har en tann med karies og i tillegg mangler en tann, vil ha DMFT-indeks lik 2. Dersom tannen med karies repareres og fylles, vil DMFT-indeksen fortsatt være 2, selv om tannkvaliteten åpenbart er endret. Til tross for svakhetene, er det fortsatt DMFT-indeks som i praksis brukes som mål for tannhelse. Gjennomsnittlig DMFT-indeks rapporteres rutinemessig for 5-, 12- og 18-åringer. Det er ikke etablert rutiner for å rapportere tannhelsetilstanden blant voksne. Mer sensitive mål for tannhelse som QATY (kvalitetsjusterte tann år) (17), EQATY (forventet

25 17 kvalitetsjusterte tann år) (9), FMI (functional measure index), THI (tissue health measure) og DHI (dental health index) er utviklet men synes i liten grad å bli brukt i praksis (18). 3 Decayed (D), missing (M), filled (F), teeth (T)

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Norge

Tannhelsetjenesten i Norge OMFANGET AV DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN FOR DE PRIORITERTE GRUPPENE Tannhelsetjenesten i Norge tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 5/2004 MARS 2004 Rapport fra Helsetilsynet 5/2004

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 IK-2766 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Grunnlaget for årsmeldingen... 3 3. Resultater... 4 3.1 Omfangsdata... 4

Detaljer

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 IK-2758 Oslo 15. november 2001 Innhold: 1.Innledning 2. Grunnlaget for årsmeldingen 3. Resultater 3.1 Personell 3.2 Omfangsdata 3.3 Tannhelsedata 3.4 Økonomidata

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Tannhelseloven(1983)

Tannhelseloven(1983) Møte kontrollutvalget 2.september 2014 Fylkestannlege Claes Næsheim Rådgiver Folkehelse Arnhild Sunde Seim Konsulent/rådgiver Eli Borkhus Tannhelseloven(1983) 1-1.(Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste)

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

RAPPORT GJENNOMGANG AV TANNHELSETJENESTEN I VESTFOLD FYLKEKOMMUNE

RAPPORT GJENNOMGANG AV TANNHELSETJENESTEN I VESTFOLD FYLKEKOMMUNE RAPPORT GJENNOMGANG AV TANNHELSETJENESTEN I VESTFOLD FYLKEKOMMUNE 2006 RAPPORT UTARBEIDET AV INNHOLDSFORTEGNELSE: 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 4 1.2 AVGRENSING AV

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

rapport 2009:5 Tannhelsestatus i Norge En oppsummering av eksisterende kunnskap Heidi Lyshol Anna Biehl

rapport 2009:5 Tannhelsestatus i Norge En oppsummering av eksisterende kunnskap Heidi Lyshol Anna Biehl rapport 9:5 Tannhelsestatus i Norge En oppsummering av eksisterende kunnskap Heidi Lyshol Anna Biehl Voksnes tannhelse Tannhelse/tannsykdommer hos voksne Det finnes ikke systematisk registrering eller

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNING RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE 1 1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL 1.1 Innledning I lang tid har særskilte virkemidler

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter Samfunnsodontologisk forum 2008 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Organisering Offentlig Privat Finansiering Offentlig Privat 1 2 3 4 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest

Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest Private og offentlige tannhelsetjenester Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest Private tannhelsetjenester har blitt mer dominerende de siste 2 årene. I 1984 ble 62 prosent av alle tannhelsetjenester

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

hva virker, hvorfor og hvordan?

hva virker, hvorfor og hvordan? Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Tannlegespesialitet i klinisk odontologi? Tverrfaglig odontologisk

Detaljer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap

Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap Arkivsak-dok. 201103151-2 Arkivkode ---/G40 Saksbehandler Hallgeir Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse 06.12.2011 6/11 Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap Fylkesrådmannens

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN.

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN. 1 Sosial- og helsedepartementet Vedlegg til Helseavdelingen Samarbeidsavtale datert 05.01.2000 13.07.2000 MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN. Innledning I dette dokumentet

Detaljer

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser TØI rapport 1558/2017 Forfattere: Stefan Flügel, Rikke Ingebrigtsen, Nina Hulleberg Oslo 2017 81 sider Hvorfor personer reiser

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. Tannhelsedistrikt. % us. dmft=0 % dmft=0. Nord-Rogaland ,8

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. Tannhelsedistrikt. % us. dmft=0 % dmft=0. Nord-Rogaland ,8 5-åringer uten karieserfaring i 85 80 Antall 5-åringer us. dmft=0 dmft=0 Nord-Rogaland 1 481 83 1 017 82,8 75 Nord-Jæren & Ryfylke 946 76 589 82,3 70 65 Stavanger 1 757 82 1 204 83,8 Sandnes 1 459 79 953

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Kort overblikk over kurset sålangt

Kort overblikk over kurset sålangt Kort overblikk over kurset sålangt Kapittel 1: Deskriptiv statististikk for en variabel Kapittel 2: Deskriptiv statistikk for samvariasjon mellom to variable (regresjon) Kapittel 3: Metoder for å innhente

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

Professor, Dr. Thomas Hoff

Professor, Dr. Thomas Hoff Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet

Detaljer

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Studie 4 Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Glenn-Egil Torgersen & Herner Saeverot I klassisk eksperimentell KTM-forskning er det vist at posisjoner i en informasjonsrekke

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF sitt

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje

Detaljer

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Tannlegesenter Oslo Nytt moderne tannlegesenter åpner i juni 2006 sentralt i Oslo. Vår nye klinikk vil ha behandlingsrom som er ergonomisk designet for å kunne tilby alle

Detaljer

Tiltak for å stabilisere tannlegebemanningen

Tiltak for å stabilisere tannlegebemanningen Arkivsak 201103565 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Administrasjonsutvalget 01.09.2011 Tiltak for å stabilisere tannlegebemanningen Fylkesrådmannens innstilling Fylkesrådmannens

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

Kontroller av takst 615 Kontrollområde: Lege

Kontroller av takst 615 Kontrollområde: Lege Kontrollrapport 12-2016 Kontroller av takst 615 Kontrollområde: Lege Versjon 1.0 Dato: 2.11.2016 Innhold Sammendrag... 3 1 Bakgrunn, formål og vilkår for refusjon... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 4

Detaljer

MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI «An effect evaluation of an intervention to improve the psychosocial work environment of a specific university unit» En effektevaluering av en intervensjon

Detaljer

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Det er flere krav til årsaksslutninger i regresjonsanalyse. En naturlig forutsetning er tidsrekkefølge og i andre rekke spiller variabeltype inn.

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark 2014 Kjell Hines Førsteamanuensis Finnmarksfakultetet Alta 03.07.2014 Innhold Innledning... 3 Tabellfortegnelse... 4 Kapittel

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. % us dmft=0 % dmft=0. Tannhelsedistrikt. Nord-Rogaland ,2

Årsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. % us dmft=0 % dmft=0. Tannhelsedistrikt. Nord-Rogaland ,2 Tannhelse Rogaland Norge 5-åringer uten karieserfaring i 85 80 Antall 5-åringer us dmft=0 dmft=0 Nord-Rogaland 1 507 80 1 021 84,2 75 Nord-Jæren & Ryfylke 987 81 669 83,8 70 65 Stavanger 1 689 75 1 058

Detaljer

Effektivitets- og produktivitetsanalyser i offentlig sektor

Effektivitets- og produktivitetsanalyser i offentlig sektor Effektivitets- og produktivitetsanalyser i offentlig sektor Finn R. Førsund, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo * Presentasjon på Partnerforums dagskonferanse Effektivitet i staten Handelshøyskolen

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching Gro Ladegård 1. amanuensis UMB Organisering av rapporten 1. Informasjon om prosjektet, og utvalget av ledere og medarbeidere som har deltatt (s.4)

Detaljer

Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten

Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten Næringspolitisk Forum - September 2010 Konst. generalsekretær Dag Erlend Reite Den norske tannlegeforening Hva innlegget tar sikte på Presentere enkeltfakta om utvikling

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer