Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen

Transkript

1 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Veileder Tospråklig opplæring i barnehagen

2 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen

3 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Forord Bystyret i Drammen har som mål at alle barn skal beherske norsk når de begynner på skolen. (Vedtatt i økonomiplan for ). Med utgangspunkt i dette målet startet prosjektet «Språkskatt» i Prosjektet skal avsluttes innen utgangen av 2006 og har gjennomført ulike tiltak i prosjektperioden. Mer informasjon om prosjektet finnes på kommunens internettsider: under knappen oppvekst og utdanning. Prosjektet har siden prosjektstart blitt tildelt prosjektmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Disse midlene har vært avgjørende for prosjektarbeidet. Denne veilederen er ett av tiltakene som prosjektet har gjennomført. Veilederen er utviklet av en arbeidsgruppe som har bestått av: Elisabeth F. Solberg, NAFO/ Fjell skole Marit Gjervan, NAFO 1) Wenche Irene Aasland, styrer Fjell barnehageområde Drammen Bjørn Guldberg, førskolelærer Fjell barnehageområde Drammen Glenny Jelstad, rådgiver Drammen kommune, leder av arbeidsgruppen Veilederen er prøvet ut i en tre-måneders periode i ti avdelinger i ti av barnehagene i Drammen: Skattekisten barnehage Drammen Indremisjons korttidsbarnehage Parktunet barnehage Danvik barnehage Marienlyst barnehage Bacheparken barnehage Språkgruppen Danvik skole Dalegårdsveien barnehage Åssiden barnehage Gulskogen barnehage Disse takkes for å ha vist stort engasjement og ha gitt nyttige og konstruktive innspill i evalueringsmøter og i føring av loggbøker! Vi håper veilederen vil være til hjelp i det praktiske arbeidet i barnehagen, og vil bidra til styrking av språkopplæring / språkstimulering av tospråklige barn og flerkulturellt arbeid i barnehagen. Lykke til i arbeidet! For arbeidsgruppen og styringsgruppen i prosjektet «Språkskatt» Glenny Jelstad prosjektleder 1) Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Revisjon av veilederen høsten 2006, med tilpassninger til RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver og Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

4 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Innhold Om veilederen 6 Generell del 8 Barnehagens styringsdokumenter 8 RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver 8 Tilskuddsordningen 11 Strategiplanen 11 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 12 Morsmålets betydning hvordan lærer barn språk 15 Om lyder i ulike språk 21 Om foreldresamarbeid 22 Noen praktiske råd om hvordan tilrettelegge foreldresamarbeidet. 24 Om samarbeid med tospråklig assistent 26 Forslag til problemstillinger til diskusjon i personalgruppen 27 Dokumentasjon og kartlegging 26 Individuell plan 28 Innhold 26 Plandokumentasjon 28 Konferansetimen 29 Hvorfor en felles konferansetime mellom foreldre, førskolelærer og lærer 29 Hvordan kan vi evaluere barna språkutvikling? Stikkord til konferansetimen mellom foreldre, førskolelærer og lærer 30 Organisering av konferansetimen 32 Praktisk språktrening bruk av litteratur og arbeid med tema 33 Temaene 35 Generelt om temaarbeid 35 De 10 temaene 36 Metodetips / aktiviteter som er vel egnet i arbeidet med å styrke barnas språkforståelse 37 Aktiviteter 37 Regler og sanger 39 Spill 43

5 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Tema 1 Meg selv 44 Ordbank 45 Tema 2 Familien 46 Ordbank 46 Tema 3 Mat 47 Ordbank 47 Tema 4 Barnehagen 48 Ordbank 48 Tema 5 Venner 49 Ordbank 49 Tema 6 Høytider / feiringer 50 Ordbank 50 Tema 7 Dyr 51 Ordbank 51 Tema 8 Skolen 52 Ordbank 52 Tema 9 Årstider 53 Ordbank 53 Tema 10 Helse 54 Ordbank 54 Litteratur / nettinformasjon 55 Vedlegg 59

6 6 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Om veilederen Denne veilederen er et forsøk på å systematisere gode erfaringer med å gi tospråklig opplæring i barnehagen. Det forutsettes at du som bruker denne veilederen søker videre i kildehenvisningene for å få dypere kunnskap. Den primære målgruppen for denne veilederen er barnehager som har få tospråklige barn og/ eller liten kompetanse og erfaring på dette området. Veilederens primære mål er å bidra til å bedre tospråklige førskolebarns norskspråklige forståelse. Dette er i tråd med tiltak 1 i Utdannings- og forskningsdepartementets Strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! (UFD 2004). Veilederen er laget med utgangspunkt i den ordinære grunnbemanningen i barnehagen. Veilederen har følgende formål (effektmål) for språkutvikling av tospråklige barn i barnehage: Alle barn, uansett morsmål, som har gått i barnehage i minst to år skal: bli forstått av andre barn og voksne kunne bruke norsk språk i leiken kunne hverdagsbegrepene som brukes i barnehagen kunne uttrykke sine ønsker på norsk kunne formidle sine ressurser på morsmålet i barnehagen Veilederen har særlig fokus på tre forhold: hvordan kan også barnehager som ikke har tospråklige 2 assistenter, styrke tospråklige/ flerspråklige barns norsk-språklige utvikling, samtidig som barnehagen skal bidra til styrking av barnas morsmål. hvordan bruke foreldre som ressurspersoner for egne barns språkopplæring og hvordan skape en helhet og sammenheng i språkopplæringen fra barnehage til skole. Veilederen har kildehenvisninger til gode redskaper og metodeverktøy for å styrke språkforståelsen, men den har ikke som mål å gi en fullverdig metodebeskrivelse. Håpet er at vi ved denne veilederen kan bidra til at barnehagens personale lettere kan få oversikt over gode verktøy og gode erfaringer, og at den gir nyttige råd om hva som bør vektlegges for å sikre en god norsk-språklig utvikling. Veilederen består av: en generell del som har som mål å gi relevant fagstoff og bakgrunnsinformasjon om arbeidet med tospråklige barn, samt tips til spørsmål til diskusjon i personalgruppen. råd og tips om språktrening i hverdagsaktivitetene i barnehagen. En synliggjøring av det flerkulturelle aspektet knyttet til 10 tema. Tema-arbeidet tar sikte på å bidra spesielt med å inspirere barna til å bruke språket i samtaler og historiefortellinger, til utvidelse av ordforrådet og i å trene norsk fonologi (språklyder) slik at barna kan identifisere og artikulere de norske språklydene samtidig med at de får erfaring med at de er betydningsskillende. Hvert av 2) det vil alltid være å anbefale at barnehagen har ansatte med tospråklig kompetanse tilsvarende den tospråklige sammensetningen i barnagruppa. Det er imidlertid en kjennsgjerning at ikke alle barnehager har ansatte med denne kompetanse for alle de språk som finnes i barnehagen. Det er et mål å gi også disse barnehagene et redskap for å bedre den norskspråklige forståelsen hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

7 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 7 temaene skal ha en «ordbank» med en liste over ord som er aktuelle å ha fokus på, og skal gi konkrete råd om hvordan foreldrene kan trekkes inn i arbeidet. anbefalte barnebøker tips til aktiviteter som er spesielt gode i arbeidet med å bedre språkforståelse tips til spill og sanger Litteratur- og kildehenvisninger relevante internett adresser Hvordan bruke opplegget Vi håper at denne veilederen skal gi inspirasjon og kunnskap slik at samtale (voksen/ barn og barn/ barn), trening av språklige ferdigheter og identitetsbygging ut fra det enkelte barns bakgrunn skal prege det daglige arbeidet i barnehagen. Vi håper veilederen vil bidra til økt fokus på kommunikasjon og språkstimulering i hverdagsaktivitetene i barnehagen og i målrettet gruppearbeid primært med de tospråklige barna. Et godt språkstimulerende læringsmiljø tilrettelagt for de tospråklige barna vil være et godt tilbud for alle barn. Den generelle delen bør være et teoretisk grunnlag som hele personalgruppen har lest og gjort seg kjent med dersom barnehagen har tospråklige barn. I den generelle delen står også forslag til relevante spørsmål til diskusjon i personalet for i størst mulig grad å sikre felles forståelse av fagstoffet. De ti temaene brukes i forhold til hvilke tema avdelingen har valgt i sin årsplan, og vil være en støtte for hvordan språktreningen kan tilrettelegges for de tospråklige barna. Det er viktig å ligge i forkant med temaarbeidet for de tospråklige barna, slik at de i størst mulig grad har mulighet til å følge med når temaet arbeides med generelt på avdelingen. Det er en styrke hvis barna kan få bli kjent med innholdet i temaet og sentrale begreper på morsmålet både som en del av forarbeidet og etterarbeidet med ulike temaer. Dette kan gjøres i samarbeid med tospråklig personale eller i nært samarbeid med barnas foreldre. For barn som ikke kan norsk vil det være lurt å gi dette språktreningstilbudet i liten gruppe, gjerne sammen med norske barn som også trenger spesiell tilrettelagt språktrening. Denne gruppetreningen kan gjerne være som en forberedelse til aktiviteter/ arbeid som gjøres i hele eller større deler av gruppen.

8 8 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Generell del Barnehagens styringsdokumenter RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens samfunnsmandat «Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet skal ivaretas. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en sam

9 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 9 funnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.» (s.7 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.) «Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.» (s.7 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.) «Barnehagens verdiformidling skal praktiseres i overensstemmelse med menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av. Internasjonale konvensjoner og norsk lov vektlegger både foreldrenes rett til å oppdra barn i henhold til sin religion eller sitt livssyn og barns rett til å bli kjent med samfunnet de vokser opp i. Internasjonale bestemmelser og norsk lovgivning gir beskyttelse mot religiøs og kulturell diskriminering.» (s.9 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.) «Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre og som kulturformidler. I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.» (s. 15 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) «Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter.» (s.18 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.) Språklig kompetanse «Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg.

10 10 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold.» (s.29, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Kommunikasjon, språk og tekst «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver For å arbeide i retning av disse målene må personalet: være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang vise forståelse for betydningen av barns morsmål oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles. (s 34 og 35, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)

11 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 11 Tilskuddsordningen Høsten 2004 kom Barne- og familiedepartementet med et nytt øremerket tilskudd til kommunene: Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Q-02/2005).«Tilskuddet skal bidra til å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder» (ibid:2). Tilskuddet skal gå til målrettede tiltak som fremmer minoritetsspråklige førskolebarns språkutvikling. Dette kan være tilskudd til tospråklig assistanse i barnehagen, samt andre språkstimulerende tiltak tilpasset barnets og barnehagens behov. Tilskuddet kan også nyttes til tiltak for minoritetsspråklige førskolebarn som ikke går i barnehage. I Drammen kommune tildeles tilnærmet hele tilskuddsbeløpet direkte ut som en «stykkpris» per tospråklige barn i barnehagen, under forutsetning av at tilskuddet brukes til formålet. For videre lesing se, Rundskriv F-02/2007. Strategiplanen I 2004 kom regjeringens Strategiplan: Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (UFD 2004). Strategiplanen tar utgangspunkt i dagens opplæringssituasjon der elever med minoritetsspråklig bakgrunn kommer dårligere ut enn majoritetsspråklige, med hensyn til deltakelse i og læringsutbytte av utdanningen. Regjeringen ønsker gjennom Strategiplanen å utforme tiltak i barnehage, grunnskole, voksen opplæring og høyere utdanning som bidrar til å redusere og utjevne disse forskjellene i befolkningen i Norge. Strategiplanens mål 1 er «å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder» (UFD 2004:35). Herunder er det tiltak som skal iverksettes i tilknytning til barnehage, helsestasjoner eller andre institusjoner. For videre lesing, se UFDs Strategiplan: Likeverdig utdanning i praksis! 3) 3) Planen er under revisjon, ny plan Likeverdig opplæring i praksis kommer i løpet av 2007.

12 12 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen Når et tospråklig barn begynner på skolen vurderes det om eleven har rett til særskilt opplæring etter Opplæringsloven 2.8 «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slik elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsundervisninga kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonalet ved nokon skole i kommunen, skal kommunen så langt råd mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane» Det er altså elevens generelle språkkunnskaper som avgjør hvilket tilbud eleven har rett til. Skal eleven følge fagplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Skal eleven tilbys morsmålsopplæring og eller tospråklig fagopplæring Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige ferdigheter. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal være et redskap i tilegnelsen av norsk og andre fag og et sentralt fag for språk-og kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutveksling. Morsmål for språklige minoriteter, mål 1 klasse: Lytte og tale i opplæringen skal elevene: utfolde seg gjennom allsidig leik og spill i samhandling med andre, arbeide med språk og begreper i leikesituasjoner få erfaring i å ta, gi og få ordet få øvelse i å gjengi, skildre og forklare møte et utvalg rim, regler, sanger og danser leke og eksprimentere med lyder, ord, rim og rytme bli kjent med billedbøker og barnebøker de selv kjenner seg igjen i lytte til tekster som stimulerer til undring, glede og spenning bli kjent med skolebiblioteket delta i ekskursjoner til ulike natur og/eller bymiljøer og bruke disse erfaringene i arbeidet med språk arbeide med begreper og ordforråd knyttet til egen hverdag i hjem, skole, fritid og emner fra klassens temaarbeid

13 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 13 Lese og skrive i opplæringen skal elevene: ta i bruk bokstaver og skrifttegn. Gradvis erobre lese/ skrivekunsten delta i skriftspråkstimulerende lek og gjøre erfaringer med skriving som en del av leken snakke om hva skrift kan brukes til, få hjelp til å skrive ned noe de sier eller forteller, og oppleve at det er sammenheng mellom tale og skrift, samtale om tekstene de har skapt, og om hva de liker i tekstene til de andre møte symboler, bokstaver/ skrifttegn, tall og skrift i klasserommet, for eksempel på plakater, på oppslag og i bøker, og ta i bruk bokstavene/ skrifttegnene i eget tempo møte og oppleve et rikt utvalg av tekster der både jenter og gutter spiller viktige roller, og samtale om tekster de hører eller ser bruke erfaringer fra for eksempel ekskursjoner og andre aktiviteter til å uttrykke seg skriftlig Kunnskap om språk i opplæringen skal elevene: bli kjent med regler for samtaler og erfare hvorfor det er viktig å lytte til hverandre delta i enkle samtaler om noen sider ved skriftlig og muntlig bruk av språk møte skrift og symboler som bokstaver og tall utenfor klasserommet bli kjent med noe likheter og forskjeller i morsmålet og norsk og snakke om hva skrift kan brukes til Kultur, samhandling og egen språklæring snakke om ulike former for samhandling, for eksempel i familien, blant venner, på skolen og i nærmiljøet snakke om språk, hva det kan brukes til, hvor ulike språk kan være, og hvordan deres eget språk har utviklet seg fra de var små

14 14 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Norsk som andrespråk for språklige minoriteter mål 1. klasse Lytte og tale i opplæringen skal elevene: utfolde seg gjennom allsidig lek, delta i regellek og få erfaring med å ta og svare på initiativ og være akrive i leik og spill på norsk synge barnesanger og leke sangleiker bli kjent med norske betegnelser på noen grunnbegreper, feks farge, mengde, størrelse og plassering, og kunne spørre om hva ting betyr på norsk delta i ekskursjoner til ulike natur og/ eller bymiljøer og bruke disse erfaringene i arbeidet med å lære norsk arbeide med begreper og ordforråd knyttet til egen hverdag i hjem, skole og fritid og til emner fra klassens temaarbeid lytte til eventyr og andre fortellinger med støtte i for eksempel bildebøker og delta i dramatisering av innhold bli sett og lyttet til i faste fortellerstunder. Få erfaring med å beskrive, sammenligne eller fortelle andre om noe de har sett, hørt eller opplevd, og med å gi uttrykk for egne ønsker venne seg til å delta på møter, vente på tur, ta ordet og gi det fra seg arbeide med uttale gjennom leik med språket, feks ved å bruke ellinger, rim og regler og dermed vinne erfaring med at takespråket kan deles i mindre enheter som ord, stavelser og lyder møte eventyr eller fortellinger på film og snakke om det de ser og hører Lese og skrive i opplæringen skal elevene: lære å lese og skrive delta i skriftspråkstimulerende leik og gjøre erfaringer med skriving som en del av leiken møte et skriftmiljø i klasserommet hvor både norsk og morsmålet blir brukt, ta i bruk skrifttegn og bokstaver i egen takt gjennom leik med skriftsspråket og møte et utvalg av bildebøker fra ulike kulturer og bildebøker der både jenter og gutter spiller en sentral rolle. Snakke om tekstene de hører, og om det de ser i bildebøkene. få hjelp til å skrive ned noe de sier, få teksten opplest og erfare at det er sammenheng mellom tale og skrift, og snakke om det de har skrevet Kunnskap om språk i opplæringen skal elevene: bli kjent med regler for samtaler og erfare hvorfor det er viktig å lytte til hverandre møte skrift og symboler som bokstaver og tall i og utenfor klasserommet og snakke om hva skrift kan brukes til sammenligne skrift på morsmålet og norsk, feks i bøker og aviser og på plakater og skilt besøke og gjøre seg kjent på biblioteket, låne bøker, gjerne også bøker på morsmålet Kunnskap om egen språklæring i opplæringen skal elevene: bli kjent med hvordan et utvalg av begreper benevnes ulikt på morsmålet og på norsk delta i enkle samtaler om språk feks bruk av morsmål og norsk

15 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 15 Morsmålets betydning hvordan lærer barn språk Litteraturlisten inneholder en liste over anbefalt litteratur knyttet til dette temaet. For å få en utfyllende forståelse bør det derfor søkes mer kunnskap enn det som oppsummeres i dette kapittelet! Det kan skilles mellom to stadier når det gjelder utvikling av andrespråk: 1. Situasjonsavhengig språk: I løpet av et par år lærer barn gjerne et enkelt, uformelt dagligspråk, knyttet til aktiviteter som foregår her og nå. Det er konkrete ting det ofte snakkes om. Denne språkforståelsen er avhengig av signaler fra omverdnen. Når det hevdes at barn lærer språk raskt, er det denne språkkompetansen det snakkes om. Barna kan ha utviklet et langt mer avansert morsmål, samtidig som de snakker et enkelt, situasjonsavhengig og flytende norsk. Selv om barn bruker noen få år på å snakke norsk flytende med god uttale og god ordstilling, kan det ta opp til 6-9 år før norsk fungerer godt nok som redskap for læring. 2. Situasjonsuavhengig språk: Skolens undervisningsspråk er et mer formelt, akademisk språk. Det forutsetter at det grunnleggende uformelle dagligspråket allerede er godt utviklet. Formell språkkompetanse er situasjonsuavhengig. Denne språkkompetansen er sentral for at barn skal forstå og gi uttrykk for meningsinnhold bare gjennom språket. Barnet møter også det abstrakte, situasjonsuavhengige språket i barnehagen, for eksempel ved å lytte til høytlesing eller ved å fortelle om noe som ikke er her-og-nå. (Kilde: «Hørt på maken tospråklig assistanse i barnehagen») Det å være to- eller flerspråklig er ingen språkforstyrrelse. Forskning viser at barn fint kan lære to eller flere språk parallelt. Barns morsmål er vanligvis etablert i 3-års alderen. For noen tospråklige barn som lærer flere språk samtidig før de er 3 år, kan det ta litt lengre tid å etablere språkene sine. Det er normalt at språkutviklingen kan være noe forsinket for noen barn. For å mestre dagliglivet som 6-åring bør ordforrådet være på ca 6000 ord. For å klare seg i skolehverdagen regner man med at ordforrådet til 6-åringen bør være på ca ord. Det å få et ordforråd er ikke bare å si ordene. Barn må lære hva ordene betyr, og hva de står for. ( Sitat fra veiledningen til «Snakkepakka») En viktig forutsetning for at barn lærer språk er at de opplever et trygt og stimulerende miljø i barnehagen. Å lære handler om å oppleve mestring, og det er derfor viktig at de voksne i barnehagen tilrettelegger for mestringsorientert læring som er tilpasset det enkelte barns utvikling. For barn som i liten grad snakker norsk og ikke møter sitt morsmål i barnehagen, blir det viktig at personalet tilrettelegger for gode mestringsopplevelser. Man kan for eksempel legge til rette for lek og aktiviteter som synliggjør barnets ressurser framfor barnets manglende norskspråklige ferdigheter. Når barn lærer norsk i en andrespråkssituasjon er det viktig å være klar over at ulike barn lærer ulikt. Noen barn kaster seg ut i det nye språket (norsk) med

16 16 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen en gang, og prøver og feiler. Andre barn sier lite på det nye språket og kan gå inn i en «taus periode». Barna «lytter seg inn i andrespråket» og kan ha et stort passivt ordforråd selv om de ikke ytrer seg så mye på det nye språket. Disse barna trenger likevel å få mulighet til å vise at de forstår selv om de ikke er klare for å uttrykke seg verbalt på norsk ennå. Dette kan være aktiviteter hvor barna kan vise med handling at de forstår; eks. «Kan du gi meg melk?» «Kan du legge den røde ballen oppi kurven?» «Kan du sitte/ligge/hoppe/hinke?». Slike aktiviteter kan legges opp som en lek, kan implementeres i dagligdagse situasjoner eller kan benyttes i formelle læringssituasjoner som samlingsstund. (Kilde: James Asher: Total physical Response). Mange foreldre med minoritetsbakgrunn er usikre i forhold til hva som er best for barnet når det gjelder å lære norsk. Noen foreldre velger å snakke norsk med barnet sitt hjemme, og ønsker at barnet også kun skal snakke norsk i barnehagen. Dette kan få svært uheldige konsekvenser for barnets språkutvikling. Forskning viser at barn helt fint klarer å lære to eller flere språk samtidig. Det er viktig at foreldre snakker det språket de behersker best med barnet sitt altså morsmålet. Det at barna utvikler et godt fundament i morsmålet gjør at de har bedre forutsetninger for å tilegne seg andrespråket (norsk). De to språkene utfyller og beriker hverandre. Det at barna snakker morsmålet sitt hjemme (og eventuelt i barnehagen) er altså ikke til hinder for den norskspråklige utviklingen. (Kilde: Engen og Kulbrandstad 2000). Det er viktig å ikke se språk som en løsrevet del av barnets utvikling. Språket er nært knyttet til barnets identitet og følelsesmessig og sosial utvikling. Det er derfor viktig å se morsmålets betydning i relasjonen mellom barnet og foreldrene og familien. I tabellen under skisseres språkutviklingen skjematisk fra barnet er nyfødt til og med 6 7 års alder. Denne progresjonen gjelder for språkutvikling generelt, uansett språk. I tabellen har vi tatt utgangspunkt i «Plan for språkopplæring i barnehage, leseopplæring i skolen og helestasjonene kartlegging av barna språkutvikling» utarbeidet av Sande kommune i Vestfold (PP-tjenesten). Se også boka «Barn, språk og kultur» (ref. litteraturlisten)

17 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 17 Alder Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter 0 2/3 år babler, lytter og gjentar med varierende tonefall setter ord på ting og personer bruker ord som symbol- når tingen ikke er til stede ord betyr flere ting ord tolkes som en hel setning forstår flere ord enn det bruker to-ordssetninger bruker flest substantiv, verb, noen preposisjoner, adverb, adjektiv og påpekende pronomen spørreord svarer med ja/nei forstår lengre setninger enn de produserer selv tre- og fireordssetninger skiller mellom nåtid og fortid høytlesning lek og samspill lære og forstå nye ord (overordnede som kroppsdeler, leker, klær, mat, kjøretøy, dyr, familien, møbler osv.. se tema) sanger og fingerleiker barnerim eventyr bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, snakkepakka..) Da gjør du «usynlige» ord synlig, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samspill og lek Fokuser på hvordan du som voksen bruker språket Vær bevisst taletempo og uttale Utnytt alle rutine-situasjoner, stelle-situasjoner, av- og påkledning, måltider.. til å snakke med barnet sett navn på det du gjør sammen med barna vær viss på at barnet forstår hva ordet betyr

18 18 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Alder Kjennetegn språkferdighet Tips språktrening Alder Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter 3 4 år skiller mellom entall og flertall av substantiv bruker noen overbegreper barnet behersker de fleste språklydene setningsoppbygging er stort sett riktig forstår motsatte analogier peker på absurditeter på bilder sortere i kategorier kan begreper som: høy/lav, stor/liten osv kan følge høytlesning forteller hvordan ting blir brukt forteller om opplevelser i nåtid og fortid forteller om to opplevelser i riktig rekkefølge utfører forskjellige beskjeder bruk av smågrupper for å lage gode muligheter til samtale med barna rolleleik høytlesning/ medlesning/ øve gjenfortelling men husk:forståelse er viktig! Det fungerer svært dårlig å sette seg ned for å lese en bok for et barn med dårlig språkforståelse eventyr trening på begrepene farge, klassifisering, sortering, preposisjoner motorisk trening bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, snakkepakka..) Da gjør du «usynlige» ord synlig, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samspill og lek Vær aktiv samtalepartner med barnet bruk spill og puslespill for å lære begreper og øke språk-forståelsen snakk i fullstendig setninger, bruk adjektiv, prep. og navngi farger stim. til samtale utover «her og nå» sit.,fortid og fremtidige hendelser utvide samtalen og gi samtalen mer innh. ved å ta med fakta, sammen-ligne og reflektere over ulike opplevelser

19 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen 19 Alder Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Alder Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter 4 5/6 år kan peke på: minst, få..etc sier adressen, telefon-nummer hjemme forteller historier uten billedstøtte fortelle enkle vitser kan si om ord rimer eller ikke lese bøker som øver barna til gjenfortelling i neste lesestund øve konsentrasjon og utholdenhet tegneferdigheter lek med språket, rim og regler gi barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket ta initiativ og legg til rette for opplevelser og nye erfaringer bruk gjerne smågrupper forventer korrekt uttale skape tekst med barna setningsbygging (8 10 ord) den gramatiske oppbyggingen blir mer og mer korrekt arbeide med geometriske figurer oppmuntre til å lekeskrive, bokstaver og tall vektlegge godt blyantgrep bruk trekantblyant gjøre barna kjent emd formsiden av språket ord som kan bety flere ting, eks ring, tog, blad bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, snakkepakka..)..) Da gjør du «usynlige» ord synlig, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samspill og lek

20 20 Veileder. tospråklig opplæring i barnehagen Alder Kjennetegn språkferdigheter Tips til språktrening Alder Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter 6 7 år (1. klasse) husker 2 3 regler utenat kan rime på egenhånd kan klappe stavelser i ord vet hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er kan uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon finner frem første lyd i en ord finner frem siste lyd i et ord kan si lydene i 2- og 3- lydsord kan sette sammen lyder til 2- og 3- lydsord forstår at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skriftsspråket kan uttrykke seg sammenhengende muntlig En slik utviklingstabell kan være nyttig for å øke personalets kunnskaper om generell språkutvikling. Dette kan også være et nyttig redskap i samarbeid med tospråklig personale i barnehagen, slik at man kan kartlegge barnets utvikling på morsmålet. Man må likevel være bevisst de begrensningene dette kan gi. Hvis vi observerer en tospråklig 5-åring sine norskspråklige ferdigheter, kan det hende at vi ser at hans norskspråklige nivå er som en 3-åring med norsk som morsmål. Dette kan derfor gi et feilaktig bilde av barnets helhetlige ressurser og kompetanse. Kunnskap om barnets morsmålskompetanse kan gi et mer utfyllende og rettferdig bilde av barnet. Det er likevel viktig at vi gir 5-åringen opplevelser og utfordringer som er tilpasset hans interesser og kognitive utvikling aldersadekvat tilrettelegging.