Årsmøte Oppland Arbeiderparti mars 2015

Transkript

1 Årsmøte Oppland Arbeiderparti mars 2015

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Kjøreplan årsmøte s. 6 Dagsorden s. 7 Forretningsorden s. 7 Fullmakter s. 7 Funksjonærer s. 8 Innkomne forslag s. 9 Politiske forslag s. 9 Miljø/klima og energi s. 10 Offentlege bilar s. 10 Ladestasjonar til hybrid- og elbilar s. 10 Møt fosforkrisa tidlig s. 11 Kunnskap Utdanning s. 12 Oppretting av eit statleg ekskursjonsfond for norske skuler s. 12 Revisjon av sidemålsundervisningen i norsk skole s. 12 En utvidet grunnskole s. 13 Barn i skolen med funksjonsnedsettelser s. 14 Bedre kår for privatister s. 14 Elevmentorer på VGS s. 15 Utvida Hadeland vidaregåande skule s. 15 Elevmentorer på VGS s. 16 Utvida Hadeland vidaregåande skule s. 16 Lærlingeordning s. 17 Gratis skolemat s. 18 Samarbeid skole og industri s. 18 Opplæring og kompetanse s. 19 Skole / Heldagsskole s. 20 Utdanningsprogram ved Valdres VDGS s. 20 Helse s. 21 Gratis augelege s. 21 Offentleg tannhelseteneste s. 21 Psykisk helse i skolen s. 22 Fjern klasseskillet i tannhelsen! s. 23 3

4 Psykisk helse i skolen s. 23 Fleksibilitet i pasienttransport s. 24 Samhandlingsreformen s. 24 Styrking av kompetanse i barnevern s. 25 Styrking og bedre kontroll av sykehjemsbeboernes rettigheter s. 25 Helse s. 26 Opprettholdelse av rehabiliterings - og habilitetsplasser i Oppland s. 26 Øke og øremerke det statlige tilskudd til psykisk helsearbeid s. 27 Samferdsel s. 28 Utredninger om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet s. 28 Samferdsel s. 29 De fleste Opplendingene som skal til Oslo med tog bruker Gjøvikbanen s. 31 Bompengefinansiering s. 32 Pendlerbuss s. 32 Bedre og billigere kollektivtilbud til Gardermoen s. 33 Gjøvikbanen s. 33 RV4 Hadeland over Lygna via Gjøvik til Mjøsbrua s. 34 Bedring av kollektivtilbudet mellom mjøsbyene s. 35 Fire-felts RV4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua s. 35 Beredskapsvei for E6 i Rosten må på plass s. 36 Sammenhengende utbygging av ny E6 Ringebu (Elstad) Otta s. 37 Bygging av ny tunnel på Rv 15 Strynefjellet s. 37 Kultur s. 38 Sikring av et profesjonelt symfonisk orkester for Innlandet s. 38 Arbeid/Næring s. 39 Forsvar arbeidsmiljøloven s. 39 Arrangementsfylke Oppland s. 39 Cyberforsvaret s. 41 Forsvar Arbeidsmiljøloven s. 41 Såkornfond med risikokapital for bedrifter i vekst s. 42 Næringsutvikling i næringssvake områder s. 43 Endring arbeidsgiveravgift s. 44 Stopp privatiseringen Statsskog s. 44 Nei til sal av Statskog s. 45 4

5 Innlandsindustrien s. 45 En mer offensiv nærings og boligpolitikk opp mot Øvre Romerike s. 46 Tiltak mot sosial dumping s. 47 Arbeidsliv s. 48 Landbruk s. 51 Nei til oppheving av konsesjonsloven og boplikt s. 51 Aktiv oppfølging av rovviltforliket s. 51 Integrering/Asyl s. 52 Stopp diskriminering av muslimer! s. 52 Økt fokus på jobbfremskaffing i integreringsprogrammet s. 53 Mulighetenes Oppland - et åpent, tolerant og innvandringsvennlig fylke s. 53 Justis s. 54 Bevare og utvikle Vest-Oppland fengsel, avdeling Slidreøya s. 54 Statlig beredskapssenter s. 55 Beredskaps sikring s. 55 Internasjonalt s. 57 Georgia s. 57 Bistå i oppbyggingen av det sosialdemokratiske partiet i Hviterussland s. 57 Anerkjenn Palestina som en selvstendig stat s. 58 Fridom for Vest-Sahara s. 58 Andre politiske saker s. 59 Dobbelt statsborgerskap s. 59 Revisjon av formueskatten s. 60 «Barnetrygden en universell velferdsordning» s. 60 Stopp overføring av skatteoppkreving til skatteetaten s. 61 Taxfreesalg s. 62 Endring av kommunereform s. 63 Nasjonal satsing på vann/avløp og drenering av overflatevann s. 63 Organisatoriske forslag s. 64 Praktisering av 50/50 representasjon s. 64 Vedtekter s. 65 Valgkomiteens innstilling s. 66 Beretning for s. 69 Sanger s. 94 5

6 Kjøreplan årsmøtet 2015 Lørdag 7. mars 09:00 Ankomst / registrering kaffe og rundstykker 10:00 Møtestart Kulturelt innslag Åpningstale v/ leder i Oppland Arbeiderparti Frode Jahren Minnetale Hilsningstale gjester Konstituering Godkjenning av innkallingen Godkjenning av dagsorden Godkjenning av forretningsorden Styrets vedtak fullmakter til årsmøtet Valg av funksjonærer Vedtekter Innkomne forslag - behandlingsmåte Valg Beretning :00 Politisk innledning v/ Trond Giske 13:00 Lunsj 14:00 Generell politisk debatt Kaffepause Debatten fortsetter 18:00 Avslutning dag 1 20:00 Årsmøtemiddag Søndag 8. mars 09:00 Møtestart 10:00 Behandling av innstilling fra redaksjonskomiteen 11:30 Pause, med utsjekking av rom 12:00 Behandling av innstilling fra redaksjonskomiteen fortsetter Avslutning v/ Frode Jahren 13:30 Lunsj 6

7 : Dagsorden til dagsorden er i tråd med Oppland Arbeiderpartis vedtekter Åpning, konstituering. Herunder valg av redaksjonskomiteer. 2. Beretning for foregående kalender år. 3. Vedtektsendringer. 4. Innledning og debatt om aktuelle organisatoriske og politiske spørsmål. 5. Redaksjonskomiteens innstilling på innkomne forslag og saker fremmet i årsmøte. 6. Valg. 7. Avslutning. Forretningsorden 1. Møtetiden er lørdag fra kl til kl Møtetiden søndag er fra kl til kl , eller til sakslista er ferdig behandlet. 2. Taletiden er gjennomgående 3 minutter for alle, utenom innledningsforedragene. Fylkesordfører, AUF-leder, en ordførerkandidat fra hver region (6 regioner) og en av stortingsrepresentantene har 5 minutters taletid på sine innledningsforedrag. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger til samme sak. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensning av taletiden, og framsette forslag om strek ved de inntegnede talere. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang og taletiden er inntil 2 minutter. Det åpnes ikke for replikker. Talere skal tale fra hertil bestemt sted i lokalet. 3. Det velges 2 dirigenter til å lede årsmøtets forhandlinger og 2 sekretærer til å føre protokollen. I protokollen innføres saker som behandles, alle forslag, vedtak, avstemninger ved vedtak og hvem som har ordet til saken. Alle forslag framlegges skriftlig til dirigentene undertegnet av forslagstiller. Etter at det er vedtatt å sette strek kan nye forslag ikke framsettes. Dersom noen krever det skal valgene foregå ved skriftlig avstemning. Andre avstemninger foregår ved håndsopprekning. 4. Protokollen godkjennes av fylkespartistyret. Fullmakter Det er levert inn fullmakter for 133 delegater for årsmøtet. Oppland Arbeiderparti`s vedtekter 3.3: «Fullmaktsfristen er 5 uker. For sent innkomne fullmakter avvises.» Kommunepartier har fått møte med talerett ved for sent innkomne fullmakter ved tidligere årsmøter. Styret gjorde slik vedtak 6. februar: 1. Innsendte fullmakter godkjennes 2. Styret forutsetter at kommunepartiene har sjekket at alle valgte representanter og vara har gyldig kontingent. 7

8 Funksjonærer : Dirigenter: Tore Hagebakken Stortingsbenken Iselin Jonassen Vågå Sekretærer: Knut Arne Vassdokken Partikontoret Gina Roen Lunner Redaksjonskomitè politiske saker Leder: Dag Erik Pryhn Styret Medlemmer: Kjersti Stenseng Lillehammer Anne Thoresen Vestre Toten Lars Erik Flatø Gran Trine Adde Hansebakken Sør-Aurdal Jan Halvor Vaag Endrerud AUF Even Aleksander Hagen Fylkestingsgruppa Iver Erling Støen LO Rigmor Aasrud Stortingsgruppa Redaksjonskomite organisatoriske saker Leder: Jan Torkehagen Gjøvik Medlemmer: Toril Grønbrekk Etnedal Petter Pettersen AUF Guri Bråthen Østre Toten Kari Ramen Lom Tellekorps Leder: Jonny Rye Nord-Aurdal Medlemmer: Per Gunnar Hagelien Sør-Fron Trine Lise Olsson Jevnaker Even Solhaug Gjøvik Trine Plassen Lillehammer Innregistrering (valgt av styret) Leder Sissel Solum Styret Medlemmer: Steinar Tronhus Styret Astrid Bergum Topp Partikontoret 8

9 Innkomne forslag Politiske og organisatoriske saker 9

10 Miljø/klima og energi nr. 1 AUF i Oppland Offentlege bilar Alle statlege og kommunale bilar skal vere bilar med nullutsleppsteknologi. I Noreg er det i dag 428 kommunar. I kvar av desse kommunane er det kommunale og statlege bilar bilar eigd og køyrd av kommuna, staten og deira ansette. Om ein seier at kvar kommune har omtrent 6 kommunale bilar i snitt, endar ein opp med eit samla tal på 2568 bilar. Av desse bilane, er eit mindretal el- eller hybridbilar. I tillegg kjem dei statlege bilane. Ved å krevje at alle kommunale, eller statseigde, bilar skal vere lav- eller nullutsleppsbilar vil ein sjå gevinst på fleire plan. Reint utsleppsmessig, vil desse hyppig brukte bilane sleppe ut mindre co2. I tillegg vil dei vere eit tydelig standpunkt frå kommuna og staten si side, som vil kunne stimulera til meir el- og hybridbilar og i privat sektor. I 2015 vil ein oppleve ei av dei største anbudsutlysningane i nyare tid. Då vil Oslo Kommune gjennomføre ein omstillingsprosess frå diesel- og bensinbilar, til nullutsleppsbilar. Oppland Arbeidarparti meiner at resten av Noreg bør fylgje Oslo Kommune si omstilling. Transportsektoren står for en stor andel av utslippene. Derfor vil vi beholde og videreutvikle et avgiftssystem som stimulerer til bruk av miljøvennlige biler og arbeide for bedre tog- og busstilbud. I all arealplanlegging må man arbeide for å redusere transportbehovet. Årsmøtet i Oppland Arbeiderparti vedtok i 2014: Det må stilles krav til alle kommuner om tilrettelegging for klimabiler, og Oppland Arbeiderparti mener at alle offentlige bygg skal ha en ladestasjon for elbiler. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 2 AUF i Oppland Ladestasjonar til hybrid- og elbilar Å leggje til rette for økt el- og hybridbilbruk er eit godt samfunnstiltak og miljøtiltak. At kvar kommune skal ha minimum eit ladepunkt per tusande innbyggjarar. I fylgje ein artikkel publisert av Ladestasjonar.no i starten av 2014, er det 4642 ladepunkt i Noreg. For å kunne ha råd til å bruke bilar med nullutsleppsteknologi, er det naudsynt med gode kommunale tilbod på desse punkta. Å køyre bil med nullutsleppsteknologi skal vere mogleg og økonomisk forsvarleg for kvar og ein av Noregs innbyggjarar. 10

11 4642 er eit lågt tal, i førehald til innbyggjartalet i Noreg. I fylgje den same artikkelen som nemnt over, er det berre fem av fylka i Noreg som har minimum eit ladepunkt per tusande innbyggjarar. Oppland Arbeidarparti ynskjer at kvar kommune i Noreg skal ha minst eit ladepunkt per tusande innbyggjarar. Styret viser til vedtatt program for perioden : Lademuligheter for elbiler skal være inkludert i alle nye veiprosjekter, og et krav hos alle offentlige bygg. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 3 AUF i Oppland Møt fosforkrisa tidlig Norske myndighetene tar initiativ til en nasjonal fosforplattform som forener offentlige etater, privat næringsliv og forskningsmiljøer, med hensikt å samkjøre forskningen og tiltakene knyttet til forvaltningen av fosforressursene i Norge. Øke støtten til forskningsmiljøene i Norge som forsker på resirkulering av fosfor. UD tar initiativ til internasjonal kartlegging og overvåkning av gjenværende reserver av fosfatstein. Alt liv og all matproduksjon er avhengig av grunnstoffet fosfor. For at generasjonene som kommer etter oss skal kunne produsere nok mat, må fosforet som er i omløp globalt og nasjonalt forvaltes langt bedre. Norske myndigheter må sette et mål for hvor mye av fosforet i organisk avfall som skal føres tilbake til landbruket. Store deler av den industrielle matproduksjonen internasjonalt er i dag basert på bruk av mineralgjødsel. Verdens tilgjengelige reserver av fosfatstein går tomme. Etterspørselen av fosfor vil kunne overgå produksjonen allerede innen utgangen av dette århundret. Det vil gi økte matvarepriser. 80 % av alt fosforet som tas ut av fosfatsteinreservene forsvinner i produksjonen. Det meste renner ut i elver og hav fra åkrene. Det finnes ingen helhetlig strategi på fosforspørsmålet i Norge, og sentrale etater gjør ikke mye med det. Å resirkulere fosforet som allerede er i omløp er den beste strategien for at reservene som allerede finnes skal vare lengst mulig. Forskning viser at det også vil være den beste støtten til verdens fattige bønder. Å være tidlig ute i forskningen på temaet vil kunne åpne betydelige muligheter for norsk næringsliv. Styret viser til at Forskning.no skriver at australske forskere har funnet ut at verden om noen tiår begynner å gå tom for fosfor. Fosformangelen blir sammenlignet med alvoret rundt peak-oil-problematikken. Info: e24.no/energi/fosforkrise-kan-gi-matkrise/ og no/mat-landbruk-naturressursforvaltning-miljoteknologi/2008/12/fosforkrisen-er-her Styret støtter intensjonen i forslaget. 11

12 et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Kunnskap/Kompetanse nr. 4 AUF i Oppland Oppretting av eit statleg ekskursjonsfond for norske skuler Det skal verte oppretta eit statleg fond, kor kommunar og fylkar skal kunne søkje tilskot i førebinding med ekskursjonar i regi av skulane. Grunngjeving Ekskursjonar er eit viktig supplement til den vanlege undervisninga i skulen, men på grunn av at det fort kan koste mykje, hender det at ekskursjonar vert nedprioritert eller droppa heilt. Alternativet er å la elevane betale sin del av turen, eller ha eit alternativt opplegg for dei som ikkje vil eller ikkje har råd. Oppland AP likar ikkje at utviklinga har gått denne vegen. Ekskursjonar kan bidra til å gjere undervisninga meir spanande, og det er mykje ein kan lære på ein ekskursjon som ein ikkje kan lære føre tavla i eit klasserom. For å hindre at eigenbetaling skal verte nødvendig, og for å skåne den einskilde skule sin økonomi, ønskjer difor AUF i Oppland at det skal verte oppretta eit statleg fond, kor kommunar og fylkar skal kunne søkje tilskot i førebinding med ekskursjonar i regi av skulane. Den einskilde skule kan søkje dette fondet om å dekke alle eller nokre av kostnadane til ein ekskursjon. Fondet skal verte finansiert over statsbudsjettet. Å opprette eit slikt fond vil også vere viktig med tanke på å jamne ut økonomiske skilnader mellom norske kommunar og fylkeskommunar, slik at også dei med dårleg råd kan arrangere ekskursjonar for elevane sine. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 5 AUF i Oppland Revisjon av sidemålsundervisningen i norsk skole Sidemålsundervisningen skal fordeles likt med hovedmålundervisningen i skolen fra de første årene på skole. Det er et faktum at mange norske elever har et dårlig forhold til sidemål. Ved at elevene har slike holdninger kan dette føre til negative innvirkninger på karakteren. Vi mener derfor at undervisningen i norsk skole skulle vært endret. Det er en bedre løsning enn å fjerne det helt eller å gjøre dette frivillig. Synet på dette blant unge kan forandres ved at når eleven har blitt god nok til å lese, kan hun eller han få prøve å lese flere ulike tekster på sidemål som er tilpasset eleven. Dette vil gjøre at eleven får en mer fordelt undervisning, noe som vil gjøre at dette blir en vane og ikke 12

13 et negativt syn til videre skolegang. Elevene skal skrive sidemålstekster, men uten karakter. Det er et pedagogisk prinsipp at barn lærer språk best om de jobber med begge skriftspråkene samtidig. Derfor er dette noe som skal tas hensyn til i undervisningen. Det er viktig at undervisningen er tilpasset klassen, men vi mener det er viktig at sidemål blir benyttet i mange fag, ikke bare i norsk. Læreren kan f.eks. si at RLE leksa skal bli levert på sidemål. Her skal det ikke bli gitt karakter på språket, men en tilbakemelding. Ved at halvparten av bøkene som blir kjøpt inn er på sidemål, vil flere vende seg til denne skriveformen. Styret viser til vedtak i Oppland Arbeiderparti fra årsmøte 2014: Språkkompetanse er en viktig forutsetning for demokrati, fellesskap og inkludering. Derfor må vi ta på alvor de utfordringene mange har med sidemål, og vi må styrke norskfaget generelt. Særlig viktig er det å legge til rette for at elever som har nynorsk som hovedmål beholder det gjennom hele skoleløpet. Sidemål må være en naturlig del av undervisningen i flere fag på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Sidemålet må i større grad introduseres tidlig i skoleløpet. På eksamen i VG3, skal man bare bli trukket i en av målformene. For å få flere til å beholde nynorsk som hovedmål, vil vi gi ekstrapoeng til elever som har nynorsk som hovedmål i videregående skole. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 6 AUF i Oppland En utvidet grunnskole Utvide grunnskolen til å også gjelde videregående skole når nødvendige reformer for fleksibilitet, variasjon og oppfølging er gjennomført. Grunnmuren i velferdssamfunnet, er arbeid. Lav arbeidsløshet er nøkkelen til Norges suksess som velferdsstat, og nøkkelen til arbeid, er utdanning. Samfunnets behov for ufaglært arbeidskraft er på 3 % og det går stadig nedover. Ungdom som ikke fullfører videregående skole har større behov for ytelser fra staten senere i livet. Derfor er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere store summer for at flere skal fullføre og bestå videregående skole. I et velferdsperspektiv er derfor kampen mot frafall i videregående skole avgjørende. Oppland Arbeiderparti mener en reform for videregående er nødvendig og på tide. En av nøklene for videregående er et av svarene er å gjøre videregående obligatorisk. Dette gjør at skolen må ta mer hensyn til hvordan man skal fokusere på gjennomføring. Høyresidens svar på fremtidens velferdsutfordringer er å kutte i velferdstjenester. Vårt svar er hele folket i arbeid. Styret viser til vedtak i årsmøtet 2014: Samfunnet er avhengig av at det videregående opplæringstilbudet er tilpasset det framtidige arbeidslivet. Oppland Arbeiderparti mener det er viktig at elevene tilbys utdanningslin- 13

14 jer der hvor det er et behov i arbeidslivet i regionen. Dette betyr også at man må vurdere det gjeldende tilbud av linjer, men også vurdere etablering av nye linjer. En slik vurdering må gjøres sammen med arbeidslivets organisasjoner og regionene selv. Det er også viktig at studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet. Det er et mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Mestring og kompetanse på videregående skoles nivå er særlig viktig for tilknytningen til arbeidslivet, aktiv samfunnsdeltakelse, rekruttering til høyere utdanning og deltakelse i læringsaktiviteter. Frafall må forebygges gjennom ulike tiltak som støtter opp under et godt læringsmiljø og kvalitet i den individuelt tilpassete opplæringen. Yrkesretting av fellesfag vil være et viktig virkemiddel. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 7 AUF i Oppland Barn i skolen med funksjonsnedsettelser At adgangen til å etablere spesialskoler og forsterkede skoler for barn med nedsatt funksjonsevne begrenses og at det tilrettelegges for eleven på nærskolen I dag er det en utbredt praksis for norske skoler og sende elever med nedsatt funksjonsevne til spesialskoler for å ivareta elevens pedagogiske behov. Problemet med denne ordningen er at eleven blir skilt fra sitt nærmiljø og ikke møter mennesker i en normal livssituasjon og vil dermed bli lært allerede fra ung alder at noen ikke passer inn. Dette gjelder også for de såkalte normale barna som blir lært det samme. Derfor burde det satses på og opprettholde elevens pedagogiske behov på nærskolen og begrense muligheten til å starte nye spesialskoler. Styret støtter intensjonen i forslaget. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 8 AUF i Oppland Bedre kår for privatister Vi vil innføre billigere privatisteksamener, og ønsker at privatister kan følge undervisningen dersom de ønsker dette. Mange ungdommer velger å ta eksamen som privatist. Det kan være fordi de trenger et høyere karaktersnitt for å komme inn på høyere utdanning, eller fordi de ikke fullførte et fag i løpet av videregående. 14

15 I statsbudsjettet for 2015 er prisen nå satt opp fra 403 kr til 1000 kr for førstegangseksamener, og fra 826 kr til 2000 kr for å forbedre en karakter. Vi mener at å sette opp prisene er en lite effektiv måte å få opp oppmøtet på, fordi dette vil gå ut over elevene som møter opp. I tillegg vil denne endringen gjør det mer utfordrende for elever med svak økonomi å forbedre eget karaktersnitt. Dette vil også skape et større skille mellom rike og fattige i Norge. De som tar opp privatisteksamen burde også ha rett til å møte opp i undervisningen, noe som kan styrke oppmøtet når eksamen skal avholdes. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 9 AUF i Oppland Elevmentorer på VGS Det skal opprettes et prøveprosjekt med elevmentorer på noen VGS-skoler i Oppland Om det gir positive erfaringer skal det opprettes elevmentorer på alle videregående skoler i Oppland Fra skoleåret 14/15 får førsteklassinger ved Drømtorp VGS i Akershus en ekstra trygghet når de starter på ny skole. De får elevmentorer. De 25 elevmentorene ved Drømtorp VGS skal ta imot de nye førsteklassingene, være tilgjengelige for dem i skolegården og i klasserommet og hjelpe dem til å bli bedre kjent og få dem til å føle seg trygge. Det blir diverse leker og temadager som skal gjøre dem kjent med hverandre, som Free hugs day og speed-dating. Formålet med disse elevmentorene er å skape en ny trygghet hos førsteklassingene. Mentorene skal hjelpe dem med å skape nye relasjoner, dette forhindrer at noen blir alene og føler seg utenfor. Dette er også et viktig og godt tiltak mot mobbing i skolen. Oppland Arbeiderparti vil at det velges ut noen skoler i Oppland der man har et prøveprosjekt for elevmentorer. Og at det i etterkant innføres ved alle skoler i Oppland hvis tiltaket gir positive erfaringer. Styret støtter intensjonen i forslaget. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 10 AUF i Oppland Utvida Hadeland vidaregåande skule Oppland fylkeskommune og Gran kommune bør gå i dialog for å sjå på moglegheita til å utvide skulen, alternativt finne andre eigna lokale i Gran sentrum. 15

16 Hadeland vidaregåande skule har etter opninga i 2012 fått stadig fleire elevar. Frå fleire kantar har det vorte påpeika at skulen har vorte for liten. Det er venta befolkningsvekst på Hadeland i åra som kjem, og Oppland Arbeidarparti meiner difor at det er viktig at skulen er stor nok til å romme dei elevane som kjem om nokre år. Hadeland har eit stort potensiale, som ikkje bør verte avgrensa av noko så banalt som at den einaste vidaregåande skulen i regionen er for liten. et realitetsbehandles ikke i årsmøtet, men oversendes fylkestingsgruppa. et oversendes fylkestingsgruppa for oppfølging. nr. 11 Gran Arbeiderparti Elevmentorer på VGS Det skal opprettes et prøveprosjekt med elevmentorer på noen VGS-skoler i Oppland. Hvis det gir positive erfaringer skal det opprettes elevmentorer på alle videregående skoler i Oppland Fra skoleåret 14/15 får førsteklassinger ved Drømtorp VGS i Akershus en ekstra trygghet når de starter på ny skole. De får elevmentorer. De 25 elevmentorene ved Drømtorp VGS skal ta imot de nye førsteklassingene, være tilgjengelige for dem i skolegården og i klasserommet og hjelpe dem til å bli bedre kjent og få dem til å føle seg trygge. Det blir diverse leker og temadager som skal gjøre dem kjent med hverandre, som Free hugs day og speed-dating. Formålet med disse elevmentorene er å skape en ny trygghet hos førsteklassingene. Mentorene skal hjelpe dem med å skape nye relasjoner, dette forhindrer at noen blir alene og føler seg utenfor. Dette er et viktig og godt tiltak mot mobbing i skolen, og vil også være med på å forhindre frafall og fremme integrering i skolen. Oppland AP vil at det velges ut noen skoler i Oppland der man har et prøveprosjekt for elevmentorer. Og at det i etterkant innføres ved alle skoler i Oppland hvis tiltaket gir positive erfaringer. Styret viser til forslag nr. 9. nr. 12 Gran Arbeiderparti Utvida Hadeland vidaregåande skule Oppland fylkeskommune og Gran kommune bør gå i dialog for å sjå på moglegheita til å utvide skulen, alternativt finne andre eigna lokale i Gran sentrum. 16

17 Grunngjeving Hadeland vidaregåande skule har etter opninga i 2012 fått stadig fleire elevar. Frå fleire kantar har det vorte påpeika at skulen har vorte for liten. Det er venta befolkningsvekst på Hadeland i åra som kjem, og Oppland AP meiner difor at det er viktig at skulen er stor nok til å romme dei elevane som kjem om nokre år. Hadeland har eit stort potensiale, som ikkje bør verte avgrensa av noko så banalt som at den einaste vidaregåande skulen i regionen er for liten. Oppland AP meiner difor at Oppland fylkeskommune, som skuleeigar, bør gå i dialog med Gran kommune for å sjå nærare på moglegheitene for å utvide skulen. Eit alternativ kan vere å finne eigna lokale i Gran sentrum. Styret viser til forslag 10. nr. 13 Ringebu Arbeiderparti, Sør-Fron Arbeiderparti og Nord-Fron Arbeiderparti Lærlingeordning : Lærlingeordningen i videregående opplæring må tilpasses slik at elever kan ta læretida i bedrifter utenfor det fylket de går på videregående skole. : Det er ikke alltid at lokalt næringsliv klarer å skaffe nok læreplasser til elever på yrkesfag i vdg opplæring. Enkelte elever på yrkesfag velger å ta læretida i bedrifter utenfor det fylket som har ansvaret for skolen. Årsaken kan være at lokalt næringsliv ikke har nok plasser eller at eleven selv ønsker å ta læretida i andre deler av landet. Det bør legges til rette for at elever kan velge læreplasser andre steder i landet, da må også det godkjennes i oversikter/statistikk som føres ved den enkelte skole. En slik ordning vil gjøre at elever kan ta yrkesfag, selv om lokalt næringsliv ikke har tilstrekkelig med læreplasser. Samfunnet er avhengig av at det videregående opplæringstilbudet er tilpasset det framtidige arbeidslivet. Styret mener det er viktig at elevene tilbys utdanningslinjer der hvor det er et behov i arbeidslivet i regionen. Dette betyr også at man må vurdere det gjeldende tilbud av linjer, men også vurdere etablering av nye linjer. En slik vurdering må gjøres sammen med arbeidslivets organisasjoner og regionene selv. Det er også viktig at studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet. Læreplasser ses i sammenheng med skoletilbudet. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 17

18 nr. 14 Ringebu Arbeiderparti, Sør-Fron Arbeiderparti og Nord-Fron Arbeiderparti Gratis skolemat Alle skolebarn, fra barneskole til videregående skole, skal få et gratis skolemåltid hver dag. Det neste store løftet for det norske velferdssamfunnet bør bli mat i skolen, og det er mer enn nok forskning som dokumenterer at dette er positivt. Ikke bare for elevenes helse og prestasjonsevne, men også som bidrag til sosial utjevning. Kostholdet påvirker ikke bare den langsiktige helseutviklingen, men også den daglige formen og yteevnen. Det er mer enn nok forskning som underbygger dette, og i skolehverdagen er yteevnen, ved siden av trivsel, den viktigste forutsetningen for å lære. Vi vet også at mestring er en avgjørende faktor for å fullføre utdanningen. Når vi erkjenner sammenhengene mellom kosthold og helse, og helse og yteevne, må vi samtidig erkjenne at feil og mangelfullt kosthold vi begrense den enkeltes utviklingsmuligheter. Riktig kosthold er en forutsetning å skaffe seg utdanning, og utdanning vil være avgjørende for arbeid og økonomi. Spør derfor ikke hva skolemat koster, men se heller på kostnadene ved at ungdommen ikke utnytter sitt potensiale Folkehelsearbeidet skal blant annet bygge på sunt kosthold. Styret viser til vedtatt program for at Oppland Arbeiderparti vil skape helsefremmende videregående skoler gjennom sunne kantiner med frokostordning, fysisk aktivitet, tobakk- og rusforebyggende arbeid og psykisk helsevern. et er sendt landsmøtet og styret støtter forslaget. Oppland Arbeiderparti har sendt følgende forslag til landsmøtet: Arbeiderpartiet vil gjeninnføre og utvide skolefruktordningen som den mørkeblå regjeringen fjernet. I tillegg må Arbeiderpartiet sette seg mål om å innføre et sunt skolemåltid i grunnskolen, og frukt fra 1. til 13. trinn. et oversendes redaksjonskomiteen for politisk saker. nr. 15 Vestre Toten AP Samarbeid skole og industri Store norske teknologiprosjekt bør også engasjere norske skoler helt ned mot grunnskolen slik at vi pirrer elevenes nysgjerrighet og dermed sikrer at vi utdanner kreative og interesserte ingeniører, tar frem verdensledende teknologier, for derigjennom å etablere varige arbeidsplasser både innen utvikling og produksjon. Det er i dag et etablert samarbeid mellom skole og industri gjennom lærlingeordningen osv. Vi tror imidlertid at dette samarbeidet kan utvides. I Storbritannia pågår i dag et prosjekt som involverer 5000 skoleung- 18

19 dommer i Storbritannia og Sør-Afrika. Prosjektet går ut på å bygge en bil som skal sette ny verdensrekord ved at den kjører 1000 miles/h eller 1609 km/t, omtrent 1,5 ganger lydens hastighet. Målet er ikke verdensrekord - verdensrekorden er der for å skape interesse for realfag og ingeniørfag! Nammo på Raufoss er med i prosjektet. Motoren skal nemlig bestå av en jetmotor fra et jagerfly og en 12-sylindret Jaguar bilmotor som skal drive en drivstoffpumpe som skal levere drivstoff til Nammo s tre rakettmotorer. Hvorfor Nammo og ikke en engelsk bedrift? Jo fordi det er på Toten i Oppland at man finner verdens beste rakettmotorteknologi! Lignende prosjekt kan man etablere også i Norge. Skap engasjement som sikrer at Oppland er teknologifylket og Norge er en ledende teknologinasjon. Styret støtter intensjonen i forslaget. Styret viser til kunnskapsutvalgets forslag som drøftes i representantskapet i februar og i partiorganisasjonen fram til landsmøtet et sier bla at Utdanningsinstitusjoner, bedrifter, næringsliv og forskningsmiljø må veves tettere sammen. Mye kunnskap og kompetanse går tapt i manglende dialog mellom ulike aktører som arbeider innenfor tilstøtende områder. Staten, fylkeskommunen og kommunen må stimulere til at et slikt samarbeid kan forsterkes. Men også det enkelte forskningsmiljø og den enkelte bedrift og skole har et ansvar for å veve sin aktivitet sammen med naturlige lokale samarbeidspartnere. Skolen har et ansvar for at elevene får oppleve mulighetene som finnes i det lokale næringslivet. Lokale bedrifter og utdanningsinstitusjoner må ha en konstruktiv dialog på hvordan skolen og næringslivet bedre kan spille hverandre gode. Dette kan for eksempel gjøres ved å videreutvikle samarbeidet med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Dette kan for eksempel gjøres ved å videreutvikle samarbeidet med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Lokale støtteordninger som blant annet Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og Regionrådene kan være gode støttespillere og samarbeidspartnere med næringslivet for at det skal kunne satse sterkere på arbeidet med å øke interessen for realfag hos barn og unge gjennom deltagelser i utdanningsprogrammer som f.eks. Bloodhound SSC. et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 16 Nordre Land AP Opplæring og kompetanse. Nordre Land Arbeiderparti vil derfor at utdanningstilbudet innen restaurant- og matfag på Dokka videregående skole opprettholdes. Skolen har nyrenoverte lokaler og har god plass til både 1. og 2. klasse restaurant- og matfag. Det er god lokal søkning til restaurant- og matfag på Dokka. Gjennom en sterk offentlig skole og et desentralisert opplæringstilbud mener vi at den videregående skolen i Oppland kan møte flest elever på en profesjonelt god måte. Ved å ha mange opplæringssteder som faktisk gjenspeiler de faktiske behov i fylkes forskjellige regioner, vil Oppland fylke kunne gi et bedre skoletilbud ved å lette overgangen fra ungdoms- 19

20 til videregående skole og øke gjennomføringsgraden. Samfunnet er avhengig av at det videregående opplæringstilbudet er tilpasset det framtidige arbeidslivet. Styret mener det er viktig at elevene tilbys utdanningslinjer der hvor det er et behov i arbeidslivet i regionen. Dette betyr også at man må vurdere det gjeldende tilbud av linjer, men også vurdere etablering av nye linjer. En slik vurdering må gjøres sammen med arbeidslivets organisasjoner og regionene selv. Det er også viktig at studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet. et realitetsbehandles ikke i årsmøtet, men oversendes fylkestingsgruppa. et oversendes fylkestingsgruppa til oppfølging. nr. 17 Nord-Aurdal AP Skole / Heldagsskole Nord-Aurdal Arbeiderparti ønsker å arbeide for en bedre skole for både elever, foreldre og lærere. For å oppnå dette krever det at ungene har en skolehverdag uten stress og med gode pauser for mat, leksehjelp, kultur og musikkaktiviteter samt fysisk aktivitet daglig. Nord-Aurdal Arbeiderparti vil arbeide for en heldagsskole der skoleeier lager en plan for integrering av gode samhandlingsrutiner for lengden på skoledagen sammen med FAU og SU. Av innhold bør være skolemat, fysisk aktivitet, leksehjelp, kultur og musikkaktiviteter og om mulig legge SFO inntil skoledagen. Oppland Arbeiderparti vedtok i årsmøtet 2014: Arbeiderpartiet skal fortsette å utvikle en mer helhetlig skoledag, med flere timer, mer fysisk aktivitet, leksehjelp og påfyll med næring. Hvis kropp og hode skal fungere optimalt, må vi legge til rette med tiltak som vi vet fungerer. : et oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. nr. 18 Nord Aurdal AP Utdanningsprogram ved Valdres VDGS Utdanningsprogram service og samferdsel ved Valdres vidaregåande skule. En stor andel av næringslivet i Valdres er bedrifter som service og sam- 20