Saksfremlegg. Energi- og klimaplan for Sørum kommune vedtas som kommunedelplan med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-2 og

Transkript

1 Arkivsak: 09/ Sakstittel: K-kode: 140 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg ENERGI- OG KLIMAPLAN, KOMMUNEDELPLAN TIL SLUTTBEHANDLING Innstilling: Energi- og klimaplan for Sørum kommune vedtas som kommunedelplan med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-2 og Gode energi- og miljøløsninger skal alltid være en del av vurderingen ved kommunale innkjøp og investeringer. Planen omfatter både bruk av energi, klimagassutslipp og klimatilpasning. Den gir en oversikt over hvor mye energi som produseres og brukes i kommunen, fordelt på kommunen som geografisk område og kommunens egen virksomhet. Det samme gjelder utslipp av klimagasser. Den gir også oversikt over mål, gjennomførte og planlagte tiltak for å redusere energibruk og redusere utslipp av klimagasser. Planen beskriver en metode med prioriteringskriterier for vurdering av tiltak som reduserer utslipp og energiforbruk. Vedlegg: 1. Energi og klimaplan for Sørum kommune med 5 vedlegg 2. Høringsuttalelse fra statens vegvesen, Høringsuttalelse fra Ruter, Høringsuttalelse fra Folkeakademiet i Sørum, Høringsuttalelse fra Sørum økoforening, Høringsuttalelse fra Sørum SV, Høringsuttalelse fra Sørum KrF, Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune, Høringsuttalelse fra Svein Haagenrud på vegne av Sørumsand Rotaryklubb, Høringsuttalelse fra Erlend Edvardsen, Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter Saksutredning: Bakgrunn for saken: Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Planen viser hvordan Sørum skal redusere utslipp og tilpasse seg endringer i klima. I Akershus og Sørum vet vi at utslippene i hovedsak stammer fra transport, stasjonær energibruk (energibruk i bygg), landbruk og industriprosesser og avfallshåndtering.

2 Denne planen viser status for utslipp av klimagasser, forbruk av energi, kommunens handlingsrom og hvordan utslippene og energiforbruket kan reduseres. Den beskriver også forventede endringer i klima og hvordan kommunen skal tilpasse seg disse. Gjennomføring av tiltakene vil innarbeides i kommunens ordinære virksomhetsplaner. Saksopplysninger: Planen har status som kommunedelplan. Kommunen har fått tilsagn om kroner i støtte til planarbeidet fra Enova. Det er brukt konsulenter til å fremskaffe utslippsdata og som rådgivere i planarbeidet. Kommuneplanutvalget har vært styringsgruppe. Det har vært en administrativ arbeidsgruppe bestående av Helga Soldal, Inger Tveranger og Anita Veie. SKE KF og SKT KF har vært involvert sammen med seksjonene for øvrig. Planen avgrenses i forhold til omverdenen ved å fokusere på kommunens handlingsrom. Den viser status for utslipp i kommunen som helhet, men avgrenser for en stor del tiltakene til kommunen som virksomhet og områder hvor kommunen har stor påvirkningsmulighet. Planen har vært på høring i perioden juni til september 2010, 11 høringsuttalelser er mottatt. Høringsuttalelser til Energi- og klimaplan Ullensaker kommune, Har ingen merknader og ønsker lykke til med planarbeidet. Statens vegvesen, Det gis en gjennomgang av planforslaget, særlig areal- og transport planlegging blir trukket frem. Det legges vekt på transportbehov og trafikkbelastning som skapes ved endringer i arealbruk og etablering av næringsvirksomhet. Vegvesenet har ingen merknader til planen. Ruter AS, Ruter har fokusert på transport i sin uttalelse. De etterlyser mer konkrete tiltak for å nå målet om 20 % reduksjon i transport. Det stilles spørsmål om målet knyttet til egentransport gjelder all transport i kommunen eller kommunens egen transport. Om målet kun gjelder for kommunen selv, mener Ruter målet er for lite ambisiøst. Ruter anbefaler kommunen å få tak på informasjon om hvor mange som reiser kollektivt for å kunne prioritere tiltak rettet mot pendlere. Det påpekes at kriterier for valg av tiltak er rimelige, men med fare for at kost-nytte vurderingene fører til at få tiltak blir lønnsomme. Arealstrategien med fortetting i sentrale deler støttes. Rådmannens kommentar: Planen er en førstegenerasjonsplan som tar sikte på å etablere gode tiltak i kommunens egen virksomhet. Målet om redusert transport gjelder derfor kommunens virksomhet. Innspill til tiltak tas til vurdering. Folkeakademiet i Sørum, Planen kan bli et viktig styringsverktøy, men trenger å suppleres med konkrete tiltak og et kapittel som gir forslag til hva kommunen og innbyggerne kan gjøre. Holdningsskapende arbeid blant befolkningen er et ønsket tiltak. Folkeakademiet mener det er behov for et overordnet organ som samler informasjon og løpende foretar vurderinger og kontroller av resultatet av iverksatte tiltak og samarbeider med aktuelle organer/aktører om nye tiltak. Rådmannens kommentar: Planen vil i første omgang være rettet mot kommunens egen virksomhet. Det er ønske om å gjøre kommunens arbeid mer utadrettet etter hvert som det er mer erfaring på området. Ansvaret for gjennomføring av planen ligger fordelt på kommunens seksjoner, og rådmannen vil ha ansvaret for å formidle informasjon om arbeidet til politiske utvalg. Sørum økoforening, Sørum økoforening er glad for at planen kommer og at målene er plass, men savner mer konkrete og forpliktende tiltak for å oppnå målsetningene. De foreslår flere tiltak som bør inn i planen. Planen bør følges opp av en styringsgruppe som rapporterer kvartalsvis til et overordnet organ. Det bør vurderes å ansette en miljøkonsulent som driver oppfølgingsarbeid og informasjonsarbeid. Kommunen bør bygge

3 et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger, f.eks Blaker aldershjem eller Melvold Ungdomsskole. Alle ny kommunale bygg skal bygges etter passivhusstandard. Sørum kommune bør ha som mål å fullføre et prosjekt med miljøvennlig bygg innen Ved utskifting av biler skal el-biler velges. Det må etableres ladesteder for el-bil i Sørum. Kommunen må intensivere arbeidet med å legge til rette for miljøvennlig transport ved å utøve press for hyppigere avganger for tog, matebusser, bybuss mellom tettstedene i bygda, flere parkeringsplasser for pendlere. Planen bør inneholde flere konkrete forslag til hva skoler, barnehager, bedrifter og den enkelte innbygger kan bidra med. Kommunen kan opprette en klima- og miljøpris på kroner. Kommunen kan utvikle en nettside. Rådmannens kommentar: Innspill til organisering; se innspill over. Forslag til tiltak tas til vurdering i den enkelte seksjon. SKE vil gjøre en vurdering av synliggjøring av gode energiløsninger ved igangsetting av neste større byggeprosjekt. Sørum SV, Sørum SV ønsker flere konkrete tiltak som settes over minimumskravene som foreligger i lover og forskrifter. Det bør vurderes å opprette et kontroll- og oppfølgingsorgan. Tiltakene må bli mer forpliktende. Det ønskes mer konkrete tiltak for skoler og barnehager. Rådmannens kommentar: Innspill til organisering, se over. Øvrige innspill tas til vurdering. Aktiviteter som oppføring av bygg og tiltak knyttet til bygg og anlegg er i stor grad styrt av lovverk, tiltak som går lenger enn lovverket må baseres på frivillighet eller på er arealplan som angir hvilke hensyn som skal ivaretas. Veiledning under saksbehandling kan fremme frivillige tiltak, krav i arealplaner vurderes i hvert tilfelle. Det blir i stor grad fremmet oppstartssak før arbeidet med en arealplan starter, og miljø- og utviklingsutvalget har da mulighet for å gi føringer for planarbeidet. Sørum KrF, Sørum KrF har følgende punkter de mener bør inn i planen: Redusere energibruken i offentlige bygg med 10 kwh/kvm/år de neste 5 årene Planen må gjelde for kommunen, næringsliv, foreninger og husholdninger. Planens intensjon bør sikres i nye husholdninger via kommunale forskrifter, samt synliggjøre eksisterende husholdningers muligheter til forbedret energi og klimaforbruk. Kommune, næringsliv og foreninger oppretter en årlig Energidag. Kommunen vurderer nytten av å etablere et Energipanel sammen med næringsliv og foreninger. Kommunen etablerer en årlig Miljøpris. Kommunen utarbeider og deler ut et årlig energihefte til alle husholdninger, bedrifter og foreninger. Planen bør være mer konkret, viser til Aurskog-Hølands plan som eksempel. Handlingsdelen bør bli mer konkret. Rådmannens kommentar: Innspillet tas til vurdering, noen kommentarer; Målet for kommunens bygningsmasse er reduksjon på 18/kWh/m 2 de neste 5 år. Planen retter seg i første rekke mot kommunens egen virksomhet. Eksisterende husholdningers mulighet for forbedret energi og klimaforbruk er synliggjort gjennom en rekke nasjonale nettsteder, som Enova og Grønn hverdag. Planen oppgir nettadresse til flere slike steder. Det er mer hensiktsmessig at innbyggerne veiledes om informasjonskilder som blir kontinuerlig oppdatert i stedet for at kommunen bruker sine ressurser på å formidle den samme informasjonen på sine hjemmesider eller som trykt informasjon. Samarbeidsformer med næringslivet blir vurdert fremover. Akershus fylkeskommune, Fylkeskommunen gir innspill til hvordan overordnede føringer kan synliggjøres i planen, og råd om hvordan oppbygging av plandokumentet kan forbedres. Målkapittelet bør inneholde en diskusjon om hvordan utslipp påvirkes av befolkningsvekst. Målenes gjennomføringsperiode bør tidfestes og suppleres med etappemål. Under beskrivelse av kommunens rolle bør det suppleres med foregangsrollen for innbyggere og næringsliv. Kommunens påvirkningsmuligheter finnes også i regionalt samarbeid, spesielt er dette viktig i areal- og transportpolitikk. Mål for egen virksomhet er godt beskrevet, mens generelle utslippsmål mangler kostnadsbeskrivelse som grunnlag for prioritering. Fylkeskommunen berømmer Sørum på flere

4 punkter, tiltak i tråd med fylkeskommunens satsinger, EPC i kommunal bygningsmasse, kobling mellom klimatilpasning og ROS-analyser og oversikt over landbruk og skogbruk. Det anbefales mål om bruk av tre i bygningsmassen og økt bruk av biomasse til stasjonær energi. Det anbefales at Sørum overveier sertifisering etter ISO eller andre sertifiseringsordninger. Rapportering bør inngå i ordinære rapporteringsrutiner som årsmelding. Oppfølging av planen bør inngå som viktig element i kommunens plan- og budsjettprosesser. Det anbefales også jevnlig å løfte frem klima og energi som egen sak til politisk behandling. Rådmannens kommentar: Innspill til forbedring av plandokument er brukt i sluttbearbeiding av planen, innspill tas til vurdering. Sørumsand Rotaryklubb, Dokumentet vil være retningsgivende for kommunens arbeid på feltet de neste 10 år og er derfor viktig. Innspillet fokuserer på energieffektivisering av bygd miljø. Sørumsand Rotary er kritisk til planen på dette området, og mener den ikke er oppdatert verken faglig eller politisk. Det bør være mer fokus på energiforbruk/levert energi enn klimagassutslipp. Målene er for lave og lite ambisiøse, 10 % reduksjon i egen virksomhet er vel allerede nådd og det er ikke fastsatt mål for kommunenes boligbygging. Det vises til Oslo kommune som har vedtatt at all boligbygging skal ha passivhusstandard fra Rådmannens kommentar: Planen beskriver situasjonen hvor vi starter et systematisk arbeid på dette området. Den er ikke ambisiøs i den forstand at vi gaper over alle områder, men viser hvordan kommunen selv skal drive sin virksomhet. Det vil være behov for en revisjon av planen relativt raskt, hvor flere aktører i kommunen blir mer involvert. Kommunen ønsker å legge til rette for oppføring av bygg med lavere energibehov enn dagens byggeforskrifter, men oppføring av slike bygg må skje i forståelse med byggherre, dvs at det er frivillig og i egen interesse. Erland Edvarsen, Ønsker mer miljøvennlig transport ved økt bruk av sparkstøtting om vinteren. Det gjennomgås hvilke endringer i vegvedlikeholdet som må gjennomføres for å kunne bruke spark, samt fordeler ved bruk av sparkstøtting. Rådmannens kommentar: Sørum kommunalteknikk KF har vurdert innspillet og sier dette er teknisk mulig. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannens fagavdelinger har gått gjennom høringsutkastet og gir en oppsummert vurdering av planen i forhold til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Det gis også veiledning om hvor det finnes utfyllende informasjon på de enkelte tema. Fylkesmannen vurderer at kommunens utkast til klima og energiplan på en god måte følger opp planretningslinjen for klima- og energitilpasning i kommunene. Rådmannens kommentar: Uttalelsen tas til etterretning. Forhold til eksisterende plandokumenter: Kommuneplanens mål for natur- og miljøkapital: Evnen til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Forhold til gjeldende vedtak: Oppstartssak Energi- og klimaplan ble vedtatt av kommunestyret Planprogram ble fastsatt av miljø- og utviklingsutvalget i møte Planen er utarbeidet i henhold til føringer i disse to sakene. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Handlingsdelen inneholder tiltak som skal inngå i kommunens ordinære virksomhetsplaner. Kostnader knyttet til gjennomføring vil bli behandlet i forbindelse med handlingsprogram med

5 økonomiplan. Ved investeringer og innkjøp forøvrig skal alltid fremtidsrettede klima- og miljøløsninger være en del av vurderingen. Dette kan innbære at ikke alltid den økonomisk gunstigste løsningen blir valgt. Drift, vedlikehold: Tilpasning til et endret klima vil påvirke drift og vedlikehold. Bærekraftig utvikling: Utslipp av klimagasser og forurensing utgjør en trussel mot jordkloden. Sørum vil tenke globalt og handle lokalt, tenke forebyggende og vise hvordan denne trusselen kan møtes innenfor kommunens handlingsrom. Bemanningskonsekvenser: Ingen som direkte følge av vedtak av planen. Tiltak beskrevet i planen som har konsekvenser for bemanning, blir vurdert i den enkelte virksomhets økonomi- og virksomhetsplaner. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Styrene i de kommunale foretakene får saken til orientering. Alternative løsninger: Planen vedtas ikke, men sendes tilbake til administrasjonen med bestilling om endringer. Vurdering: Sørum kommune tar endringer i klima på alvor, og ønsker å gjøre tiltak i henhold til planen for å redusere energibruk, utslipp av klimagasser og tilpasse seg til endringer i lokalt klima. Det viktigste tiltaket er å planlegge og bygge ut kommunen på en bærekraftig måte som reduserer behovet for transport, og legger til rette for bruk av kollektive reisemidler. Dette er et langsiktig arbeid hvor kommunen har stor påvirkningsmulighet, og samarbeider med regionale aktører og nabokommuner for å finne gode regionale løsninger. Styring av arealpolitikken er kommunenes viktigste arena i et klimaperspektiv. Alle tiltak i planen skal gjennomføres innenfor rammene til dagens virksomhet, og ansvaret for gjennomføring ligger hos den enkelte seksjon. Det viser seg at denne måten å organisere arbeidet på, stiller store krav til seksjonene for å komme opp med tiltak som er effektive i forhold til målene kommunen har satt, og det blir viktig å etablere gode rapporteringsrutiner som synliggjør resultatene som oppnås. Et årlig klimaregnskap vil være en god måte å synliggjøre hvordan utviklingen i kommunen er over tid. Kommunens strategi er å gjøre tiltak som reduserer energibruk og utslipp av klimagasser som en del av andre forbedringer slik som at ved rehabilitering av et bygg. Energibruk og klimagassutslipp vektlegges og det velges løsninger som forbedrer situasjonen, også når disse koster noe mer enn andre løsninger. Det er ofte vanskelig å gjøre vurderinger som viser hvilken effekt tiltakene har i form av redusert utslipp av klimagass, eller redusert behov for energi. Det arbeides med å ta i bruk metoder som synliggjør dette på en bedre måte i åra som kommer. En livsløpsanalyse for et kommunalt byggeprosjekt, kan ta for seg alt fra energibruk i bygningen gjennom byggets levetid til hvor stor transport virksomheten her genererer. Dette vil bidra til å synliggjøre hvor viktig lokaliseringen av ulike funksjoner er for å redusere transportbehovet. Energiløsninger i samspill med nærliggende bebyggelse kan også være et moment i analysen. Kommunens langsiktige arealstrategi legger føringer for en utvikling av samfunnet i Sørum i en bærekraftig retning, med tettstedsfunksjoner rundt kollektivknutepunktene, og korte avstander til hverdagsfunksjonene. Et slikt samfunn gjør det mulig å

6 klare seg med mindre bruk av bil enn om man velger å legge funksjonene mer spredt. Transport er den store utfordringen for Sørum også, og alle tiltak som bidrar til reduksjon er nødvendige. Gjennomføring av planen skjer uten vedtak om økonomiske midler til tiltak. Det er et problem at det er gitt statlige føringer for utslippsreduksjoner i kommunene uten å se på den økonomiske siden av det. Kommunene vil ha et større handlingsrom om de fikk betalt for utslippsreduksjoner. I fall kommunene ikke gjennomfører utslippsreduksjonene, har staten forpliktet seg til å kjøpe klimakvoter for tilsvarende mengder. Det er beregnet at kommunesektoren kan bidra med 20 % av utslippsreduksjonene Norge har forpliktet seg til, og KS arbeider for å få til en ordning hvor staten kjøper klimakvoter i kommunene i stedet for i andre land. En slik ordning vil kunne øke kommunens handlingsrom. Administrasjonen deltar i klimanettverk der det bl.a. er kommet forslag om å vurdere samarbeid mellom kommunene på Romerike og Akershus fylkeskommune omkring finansieringsløsninger, siden flere kommuner ønsker løsninger som reduserer den økonomiske terskelen for innbyggerne til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Oslo kommune har et ENØK-fond som gir tilskudd fra renteinntektene på millioner av fondet på 650 millioner. Skalert ned til Sørums innbyggermasse vil det tilsvare et fond på nesten 18 millioner og renteinntekt på Dersom det blir aktuelt å etablere et regionalt fond med deltakelse fra kommunene, vil rådmannen komme tilbake med egen sak om det. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Planen blir tilgjengelig på kommunens nettsider. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger