HKH Kronprins Haakon ble møtt av applaus fra gjester og ansatte da han kom inn gjennom døra til kafeen Møtestedet lille julaften.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HKH Kronprins Haakon ble møtt av applaus fra gjester og ansatte da han kom inn gjennom døra til kafeen Møtestedet lille julaften."

Transkript

1

2 I rike Norge går diskusjonen høylydt om hvordan regjeringa bør gå fram for å fjerne fattigdommen. En er uenige om definisjoner, hvem de fattige er, samt hvilke tiltak som hjelper. De fleste er likevel enige om at det også i Norge lever mennesker som har vedvarende lav inntekt. Og Norge er et dyrt land. Derfor fører lav inntekt til at en del mennesker ikke har økonomisk mulighet til å delta i det dagliglivet som flertallet tar som en selvfølge. Frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner er viktige i arbeidet mot fattigdom. Derfor har Kirkens Bymisjon i Oslo gitt regjeringa klare råd om en del tiltak som er viktige i tiden som kommer. Arbeidslinja i fattigdomsbekjempelsen går ut på at flest mulig, gjennom målrettede tiltak, skal oppnå inntektsbringende arbeid. Dette er en god strategi for noen, men er helt utilstrekkelig for mange av dem som regnes som fattige. Garantert minsteinntekt. Hvis vi skal ta et skippertak i arbeidet mot fattigdom, er det mest effektive tiltaket å garantere alle innbyggere en minsteinntekt til å leve av. Dette forutsetter at regjeringa vil og tør bruke politiske virkemidler som ikke tidligere er tatt i bruk. Statlig minstenorm for sosiale ytelser. Kirkens Bymisjon møter daglig mennesker som mottar utilstrekkelig sosialhjelp. Mennesker blir mindre i stand til å endre sin situasjon når de lever i fattigdom og sosial nød. Slik nød fører ofte til at fysisk og psykisk helse forringes. Å legge til rette for mer mangfoldig sysselsetting/aktivitet/deltakelse. Gjennom samarbeid med ulike organisasjoner vil det være mulig å sikre at mange som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet kan drive med meningsfulle og samfunnsnyttige aktiviteter. Dette bør utløse rettigheter til inntekt som er til å leve av. Videre bør regjeringa sette inn tiltak for å stoppe den utstøtingen som skjer fra arbeidslivet. Stabil bolig er for de fleste en grunnpilar i et godt liv. Gi folk den oppfølging de trenger for å bli boende i sitt hjem. Flerkulturelt integreringsarbeid er en av nøklene til fattigdomsbekjempelse. Kirkens Bymisjon har gitt flere råd enn dette. Fattigdommen har også flere ansikter enn det mange tenker på. Dette nummeret av Bymisjon handler mye om vårt gatenære arbeid. Men fattigdom finnes i alle aldersgrupper, blant mennesker i ulike livssituasjoner. Fattigdom er både synlig og usynlig i vårt samfunn. Kirkens Bymisjon ønsker å bidra det vi kan for at fattigdommen utryddes. Det at Kirkens Bymisjon har mange gode støttespillere og samarbeidspartnere, øker muligheten for at vi kan gjøre en innsats som virkelig nytter. Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon Redaktør: Per Frogner Journalist: Atle Briseid Layout: Jorunn Waaler og Torstein Ihle Foto forside: Christian Brun Hjemmeside: E-post: Johannes Heggland konstituert generalsekretær Trykk: Glomvik trykkeri Opplag: NIK-kontrollerte innsamlingskonti: Post- og bankgiro 105 eller HKH Kronprins Haakon ble møtt av applaus fra gjester og ansatte da han kom inn gjennom døra til kafeen Møtestedet lille julaften. Besøket kom i stand på initiativ fra Kronprinsen selv, og var ikke varslet som et offisielt besøk. Det var ikke lagt opp til annet program enn at kronprinsen samtalte med gjestene ved bordene, og etter kort tid var stemningen i kafeen som den pleier. Flere fikk seg litt av en overraskelse da de tilfeldig slo seg ned ved kronprinsens bord og oppdaget hvem de satt ved siden av. Mange benyttet anledningen til å bli mobilfotografert sammen med den sjeldne gjesten, få kongelig autograf og julehilsen til familien eller til å fortelle om sin situasjon til en meget interessert og lyttende kronprins. Blant de mange saftige replikkene hørte vi: - Dette hadde ikke president Mitterand gjort! I dag har jeg forandret syn på kongehuset, jeg innrømmer det! Besøket var berammet til en halv time, men ble dobbelt så langt. -Dette var veldig meningsfullt og hyggelig. Det er viktig for meg å møte folk med mye livserfaring, sa Kronprins Haakon. På vei ut fikk han med seg den nye bymisjonsboka Rom for alle.

3 Sturla J. Stålsett er akademikeren som snakker og tenker praktisk. - Tro er en drivkraft som bare kommer til sin rett når den får et kroppsspråk. Den gode teologien springer ut av en praksis for livsmot og rettferdighet. Hele Bymisjonen er en bevegelse i den retningen, sier den nye generalsekretæren. Stålsett er allerede i gang med å innta rollen som generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Under en uke etter den enstemmige tilsettingen i styret, sitter han husvarm og avslappet i ett av Bymisjonens møterom og snakker i viform om Kirkens Bymisjons verdier og oppdrag. Gjennom flere medieoppslag er han allerede godt synlig som Helen Bjørnøys etterfølger. Han gleder seg etter 13 år med forskning og teologisk arbeid. - Jeg hadde lyst på denne jobben på grunn av det bildet som Bymisjonen gir. Jeg gjenkjenner verdiene, og har stor respekt for den kompetansen jeg vet finnes her. Jeg har alltid trivdes med å jobbe tett sammen med andre om målrettede prosjekter. I forskningsmiljøet blir man lett overlatt til sitt eget og litt isolert på sin egen teig. Nå gleder jeg meg til å skape resultater sammen med andre. Her vet jeg at vi må svare raskt på utfordringer. Jeg har tro på at jeg vil få nødvendig støtte fra erfarne læremestre og håper på en utvikling i mestring og trivsel. - Dette virker forlokkende, sier Sturla Stålsett og sier han er mer tiltrukket enn skremt av det store formatet med 1200 medarbeidere og neste 40 virksomheter i Oslo. Her skal han bruke sin solide teologiske ballast som frigjøringsteolog. Den nye generalsekretæren snakker rolig, presist og forståelig. Særlig om dette temaet. Hans doktorgrad i teologi handler nettopp om den såkalte frigjøringsteologien som særlig har røtter blant fattige og forfulgte kristne i Latin-Amerika der han har hatt flere studieopphold. Tro og praksis - Frigjøringsteologi er en praksis. Det er å la et samfunnsengasjement for verdighet og rettferd gi nytt perspektiv til kristentroen. Med utgangspunkt i en konkret livssituasjon får kjente bibeltekster nytt innhold og troen handling. - Tro, teori og praksis henger sammen? - Ja. Tro er for meg et inkluderende og åpent begrep. En eksistensiell drivkraft mer enn forestillinger og læresetninger. I mitt liv er denne kraften forankret i det kristne budskapet og tradisjonen, men den kommer bare til sin rett når den kommer ut i et kroppsspråk: Feiring av fellesskap, arbeid for rettferdighet, barmhjertighet, kritikk mot krefter som holder folk nede og utenfor. Tro uten et forhold til medmennesker og samfunn kan lett bli tom og kald. Det brennende hjertet, engasjementet for fellesskapet er alltid i slekt med det å tro. Troen hjelper oss til å ikke miste motet, sier presten Sturla.

4 Akademikeren Stålsett er opptatt av at frigjøringsteologien også inneholder en frigjøring av selve teologien: - Teologi og tro fanges gjerne i et filosofisk rom, i et individuelt bønnerom eller i en indre krets i kirken. Frigjøringsteologi på norsk må handle om en refleksjon over troen i lys av en jordnær eller skal vi si gatenær praksis for barmhjertighet. Hele Bymisjonen er en bevegelse i den retningen, og må fortsatt være det. Frigjort teologi kan være en form for nærsynthet som hever blikket og får øye på den andre i det daglige strevet for mer menneskeverdige livsvilkår. - Og frigjøringen av det enkelte menneske? - Det første er alltid det direkte møtet med enkeltmennesket og utfordringen det gir til kamp for verdighet og rettferdighet. Fra dette møtet, med fortellinger om maktovergrep, tortur og fortvilelse kommer spørsmålet: Hva betyr budskapet om oppstandelse og håp for oss i denne situasjonen? Erfaringer kaster lys. Teologen peker på at evangelieordene om frelse ikke bare handler om tilgivelse fra synd, men også om tilbud om fellesskap, helbredelse og endret hverdagspraksis en tilstand av aksept! By i forandring Sturla Stålsett er Oslogutt med deler av oppveksten på Elverum. Sine voksne år har han tilbrakt på Røa, Majorstua, St.Hanshaugen og Sagene. Han ser en by i endring på godt og vondt. Kontrastene er blitt større, mye nød er blitt synligere med tiggere, rusavhengige og internasjonal prostitusjonsvirksomhet. Men han merker også et varmere drag av forståelse fra folk flest, en slags mild aksept av at noen har det vanskelig. Han er opptatt av Bymisjonens oppdrag om å avdekke og endre forhold som skaper nøden. Han vil lede en organisasjon som sier: Vi er her sammen med deg, også når det vonde ikke endrer seg. Han ser på byens kulturskifter som en stor og spennende utfordring for Kirkens Bymisjon. - Vi ser gjerne på innvandrerkultur som noe annet og atskilt fra det norske. Sannheten er at byens kulturer påvirker hverandre hele tiden og skaper nye uttrykk, på tvers av aldersgrupper og nasjonaliteter. All kultur er i endring og det er en utfordring i å gå inn i møtestedene og smeltepunktene og delta i prosessen. Kultur er i seg selv et resultat av menneskelig utfoldelse, men kan også brukes til å gjøre liv bedre, fordi den både avdekker forhold i samfunnet og sørger for feiring av fellesskap. Nytt klasseskille Han ser et nytt klasseskille som utvikler seg, der kulturforskjellene ser ut til å sette grenser. - Vi har fått det som ser ut som en etnisk under-

5 klasse, men der problemene og utstøtingen følger et gammelt mønster: De som har lite, blir stigmatisert og marginalisert. Det er fattigdommens velkjente ansikt. Dialogpartner Han vil utvikle Kirkens Bymisjon som dialogpartner. Han har sett tall som viser at 20 år fram i tid vil hver tredje Oslo-innbygger ha ikke-vestlig bakgrunn. Han tror det vil føre til en identitetsendring også i norske miljøer, særlig blant unge. - Med åpenhet og respekt som verdier skapes det dialog, - både med brukere, næringsliv, medier og andre kulturer. Det er spennende både å lete etter noe sammen, og stå for noe og kritisere når det trengs, sier han - Blir Bymisjonen mer ideologisk med deg som leder? - Kirkens Bymisjon er allerede en solid kunnskapsbedrift med klare verdier. Men mye kan både hentes og formidles ut. Akademiske miljøer trenger å lære av Bymisjonens erfaringer, og organisasjonen kan ha viktige impulser å hente internasjonalt. Den mye omtalte globaliseringen innebærer at de problemene byfolk strever med blir mer og mer felles fra land til land. Lære av det gode Sturla Stålsett er allerede testet i spørsmålet: Hvordan vil du bruke ditt første halvår som generalsekretær? Svarene hans handler om å bli kjent med organisasjonen og å lære av det gode. - Jeg tror vi lærer mer av de gode erfaringene enn av våre feil, sier han. Kirkens Bymisjon har gjort mye klokt i mange år og har høy anseelse. Det er mye godt å lære av. Jeg gleder meg til å bli kjent med menneskene som er denne organisasjonen. Min ledelse blir avhengig av det jeg hører, og hva ansatte, frivillige og brukere trenger. Jeg ser det slik at jeg kommer på i fart! Her skjer det mye, det er høy endringsberedskap og jeg gleder meg til å komme rett inn i et stort strategiarbeid som pågår i organisasjonen. Far likner sønn Den nye generalsekretæren har også fått oppmerksomhet som rockegitarist en form for avslapning i et annet univers, som han sier. Han skriver også salmer når inspirasjonen kommer. Han beskriver seg selv som rastløs, men utmerker seg like mye med lavmælt ro. Han trives med å reise, og å ha mange oppgaver samtidig. På hjemmefronten har han gode samtalepartnere der kona Anne Veiteberg er idéhistoriker og Kirkens Nødhjelp-medarbeider, mor Unn er pedagog, søsteren Gry er psykolog og ja, han er sønn av biskop Gunnar Stålsett. Han tror far og sønn har lært mye av hverandre, og likte godt replikken som falt en gang far Gunnar besøkte en flyktningeleir i El Salvador, og noen sa: Du ligner på sønnen din! Tøyenkirken Herslebsgate 43, 0578 Oslo

6 I snart åtte måneder har Nadheim kvinnesenter arrangert norskkurs for utenlandske kvinner i prostitusjon. Hensikten er å gjøre dem rustet til å søke andre jobber. I august 2004 kom Elina til Norge fra Øst-Europa uten penger, bosted eller jobb. Resultatet ble prostitusjon. I den vanskelige tiden søkte hun støtte hos Nadheim, og etter et halvt år på gata klarte hun å skaffe seg en renholdsjobb. Der innså hun hvor viktig det er å kunne norsk for å delta i arbeidslivet. - Da Nadheim startet opp med norskkurs i mai 2005, fant jeg akkurat det jeg trengte, sier hun. Søker nye jobber Nå har Elina flyttet ut av Oslo og sluttet i renholdsjobben. Hun har fått seg både samboer og barn, men går fortsatt på norskkurset for å forberede seg til å gjenoppta arbeidskarrieren eller ta en utdannelse. Det samme målet har mange av de omkring 40 damene som har vært innom kurset siden oppstarten. Flere har lyktes i å skaffe seg jobb, blant annet på et meieri, som vaskehjelp eller i en restaurant. - Mange går på kurset fordi de ønsker seg en annen jobb. Andre vil lære norsk for å klare seg bedre i hverdagslivet, sier hun. Fordi Elina kommer fra et EU-land, må hun betale for å delta på norskkurs i regi av kommunen. På Nadheim er det gratis. Lærerne er frivillige og ubetalte, enten fra St. Hanshaugen frivillighetssentral eller fra Bymisjonens egne rekker. - Vi har gode lærere, får hjemmelekser og lærer masse. Jeg prøver å snakke norsk når jeg søker på jobber og går i butikken, sier hun. Inngangsport til samfunnet Andelen utenlandske kvinner på strøket i Oslo har eksplodert de siste årene. Tidligere var omkring 20 prosent av de besøkende på Nadheim fra utlandet i dag er andelen oppe i 70 prosent. - For å få kontakt med de utenlandske damene, måtte vi komme med mer konkrete tilbud. Det sosiale tilbudet på Nadheim appellerer ikke i samme grad til de utenlandske som til de norske. Vi jobber derfor med ideen om å arrangere jobbsøkerkurs, sier teamleder Solveig Holmedal Ottesen. Norskkurset på Nadheim har på mange måter blitt en inngangsport til det norske samfunnet. - I forbindelse med kurset får kvinnene også hjelp til boligleting, helseinformasjon, kontakt med politiet eller bare en prat og en kopp kaffe, sier Ottesen. Tre kurs Fra å være et nybegynnerkurs, har tilbudet etter hvert utviklet seg til også å omfatte et mellomtrinn, ett for viderekomne og ett for spansktalende. Undervisningen foregår én kveld i uka, og et kurs varer i 12 uker. Mange av damene har ikke mulighet til å delta på norskundervisning i regi av kommunen fordi det krever oppmøte flere ganger i uka og fordi kvinnene ofte er i landet kun i korte perioder ad gangen. - De fleste synes også at det er vanskelig å forklare overfor andre elever hva de driver med. Her på Nadheim kan de slappe av, for alle er i samme situasjon, sier hun. Åtte måneder etter oppstarten er lederne på Nadheim svært fornøyd med initiativet. - Vi mener selv at tiltaket har vært veldig vellykket. I tillegg til å lære norsk, får de også møte andre kvinner i samme situasjon og oppleve mestring. Noen av dem er bare så flinke, sier hun. Forestillingen om at innendørs prostitusjon er mindre belastende enn den som foregår på gata, er en myte. Skadevirkningene kan være like store, sier teamleder ved Nadheim Kvinnesenter Solveig Holmedal Ottesen. Sammen med prosjektleder Elisabet Maturana evaluerer hun nå Prosjekt Innendørs. Gateprostitusjon er synlig for alle. Den som foregår på massasjeinstitutter, utesteder, hoteller eller i leiligheter er mindre synlig - til tross for at den er dobbelt så stor i omfang. For tre år siden begynte Elisabet Maturana ved Nadheim kvinnesenter å kartlegge Oslos innendørsprostitusjon med midler fra Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Nå er prosjektet avsluttet, og rapporten er klar.

7 - Innendørsprostitusjonen er en mindre oversiktlig arena, særlig i forhold til å kunne oppdage menneskehandel og tvang, sier Ottesen. Massasjeinstitutter og utesteder Rapporten anslår at det finnes mellom 15 og 20 massasjeinstitutter som fungerer som arenaer for prostitusjon i Oslo. I tillegg driver mange hundre kvinner prostitusjon fra private leiligheter og hoteller. Maturana og Ottesen observerte også prostitusjonsaktivitet på fem utesteder og en strippeklubb, og hørte fra miljøet at det sporadisk foregikk slik aktivitet på 17 andre utesteder. Totalt regner de to med at mellom 1000 og 1500 kvinner er involvert i innendørs prostitusjon i Oslo i løpet av et år. De to sosialarbeiderne og deres kollegaer har besøkt mange av disse arenaene. De har ringt på hundrevis av annonser og oppsøkt kvinnene utenfor redaksjonene til byens tre annonseblader. I rapporten forteller de om mindre synlig rus og større grad av luksuspreg enn ute. Likevel konkluderer de med at likhetene mellom prosti(tusjon inne og ute er større enn ulikhetene. - De fysiske og psykiske skadene er like store. Kvinnene kan ha store økonomiske problemer og kanskje også rusproblemer, selv om det dreier seg om andre typer stoffer enn heroin. Det er en myte at kvinner som prostituerer seg innendørs gjør det fordi de vil. De har kommet i en vanskelig livssituasjon der prostitusjon blir sett på som eneste alternativ, sier hun. Skeptiske til hjelpeapparatet De norske kvinnene i miljøet føler seg annerledes enn de rusavhengige på gata og mener at hjelpeapparatet heller bør konsentrere seg om gateprostitusjonen. - Å etablere kontakt med kvinnene som jobber innendørs kan være vanskelig. Mange av kvinnene, spesielt de norske, er skeptiske til det offentlige hjelpeapparatet. De har mange dårlige erfaringer og føler at de aldri får hjelp, sier hun. Ifølge rapporten lever de fleste av kvinnene et dobbeltliv med hemmeligholdelse av prostitusjonen overfor venner, familie og resten av omverdenen. De vegrer seg for å gå ut i frykt for å bli gjenkjent av andre kvinner eller kunder. Dette fører til ensomhet og isolasjon. Mange lever med en dobbelhet også overfor seg selv. - I det ene øyeblikket er prostitusjon ok og problemløst, i det neste øyeblikket eller i den neste samtalen er det problematisk og vanskelig, står det skrevet i rapporten. Flest fra Thailand De utenlandske kvinnene, derimot, ser ikke den store forskjellen mellom prostitusjon ute og inne. Den største gruppa på innendørsmarkedet er fra Thailand. Deretter følger øst-europeiske, skandinaviske, latin-amerikanske og afrikanske kvinner. - Strømmen av utenlandske kvinner til Norge de siste årene har gjort konkurransen større og skillene mellom de forskjellige arenaene mindre, mener Ottesen. I tillegg har det ført til et større innslag av tvang, organisert prostitusjon og menneskehandel, særlig i de øst-europeiske og afrikanske miljøene. - Problemet er at de utenlandske kvinnene bærer med seg ting som er omfattende og vanskelige å gjøre noe med. Det bunner i fattigdom og tøffe forhold i hjemlandet, sier hun. - Er omfanget av menneskehandel blitt større som følge av innendørs prostitusjon? - Nei, menneskehandelen foregår i like stor grad både inne og ute. Det er økningen av utenlandske kvinner som har ført til økningen i menneskehandel i Norge, sier hun. Vil fortsette arbeidet Selv om innendørsprosjektet nå er avsluttet, har ikke Nadheim planer om å legge ned den oppsøkende virksomheten i miljøene. Mange av damene som jobber innendørs opplever ensomhet, og Nadheim mener å ha mye hjelp å tilby. - Vi må ikke glemme dem bort, selv om de ikke synes. Utfordringen i tiden fremover blir å integrere innendørsarbeidet i Nadheims rutiner ikke minst med tanke på å spre informasjon om helse og rettigheter sier hun, og legger til: - Vi må ikke gi oss selv om det er et vanskelig og til tider krevende arbeid!

8 Tiggere har yrkesstolthet. Riktignok føler de seg små i samfunnet, men de er stolte over at de ikke begår kriminelle handlinger, mener Camilla Lied. Hun har skrevet masteroppgave om tiggere i Oslo. Å tigge penger er en liten vitenskap. Gode tiggere er bevisste på hva de driver med. De er svært høflige og tar nei for et nei. Å huske igjen faste givere er en nyttig egenskap. Det samme er å vise takknemlighet når man får en gave. Den gode tiggeren inntar ikke en sløv eller sykelig pasientstilling, men er heller ikke for rett i ryggen bare sånn passe elendig. - De som har holdt på med det lenge, identifiserer seg med rollen. De har faste arbeidstider og tar seg fri på søndager. De har kunnskap om hva som er god markedsføring og er opptatte av å levere kvalitet, sier Lied. De fleste av tiggerne som Lied intervjuet, hadde et narkotikaproblem. Mange følte seg som samfunnets søppel, men var samtidig stolte over at de ikke begikk vinningsforbrytelser. - De ønsker ikke å ødelegge for andre og ser på tigging som den minst belastende måten å få tak i penger, sier hun. Ikke alle er selgere Oslos tiggere har i det siste fått to alternative måter å skaffe seg penger på, gjennom Lønn som fortjent eller ved å selge gatemagasinet =Oslo. Lied lovpriser tiltakene, men sier også at det ikke passer for alle. - Jeg vet om flere personer som solgte =Oslo i en periode, men som etter at nyhetsverdien var borte, gikk tilbake til å tigge. De uttrykte at de var for sjenerte til å være selgere. I stedet var det noen storselgere som tok hele markedet, sier hun. - Ønsker de heller å forbli i rollen som tigger? - Nei, de aller fleste ser på metadon som løsningen på situasjonen. Det er himmelen, sier hun. - Hvorfor blir noen tiggere? - Det har ofte sammenheng med hvilket syn de har på seg selv fra oppveksten. Den måten andre ser på deg, blir etter hvert slik du ser på deg selv. Ingen blir tiggere over natta - det er derfor det heller ikke går an å fjerne tigging over natta, sier hun. Fin symbolikk Fra nyttår ble løsgjengerloven fjernet, og for første gang på 105 år var det ikke lenger ulovlig å tigge på gata. Likevel tror ikke Lied at det vil føre til en stor forandring i praksis. - Det ligger en fin symbolikk i det at man ikke lenger kan arrestere personer for tigging, men hvis en politimann vil fjerne en tigger, kan han helt sikkert finne hjemler i andre lover, sier hun. - Hvordan blir tiggere behandlet av politiet? - Det er selvfølgelig forskjell på politifolk, men stort sett er de kjekke. Og ofte er det en jovial tone mellom tiggerne og vekterne som må fjerne dem. De har gjensidig respekt for hverandres oppgaver. Noen vektere gir penger til tiggerne, sier Lied. - Hvordan blir tiggerne behandlet av andre mennesker? - Flere tiggere ga uttrykk for at det var utrolig mange snille mennesker i byen. Men de var heller ikke fremmede for å bli spyttet i ansiktet, bli skjelt ut eller plaget, for eksempel ved at folk gikk forbi og raslet med penger i lommene. - Hvorfor reagerer folk så mye på å møte tiggere? - Noen blir lei seg fordi man blir minnet på at andre har er vanskelig liv. Andre blir irriterte og mener at alle i Norge har lik mulighet til skole og jobb, og at tiggeren derfor er skyld i egen ulykke, sier hun. - Er du enig i det? - Nei, jeg mener at Norge som likhetens land er en illusjon. Denne oppfatningen gir enkeltmennesker hele skylden for å ha kommet i en vanskelig livssituasjon, selv om det kanskje er samfunnet det er noe feil ved. En slik oppfatning undertrykker folk som har det vanskelig, sier hun. Øst-europeisk konkurranse I det siste har det blitt hardere kamp om tiggerkronene i Oslo. Øst-europeiske tiggere har strømmet inn i landet og overtatt deler av markedet.

9 Disse bruker en helt annen og mer direkte taktikk enn de norske. - Det er påfallende hvor mange øst-europeiske tiggere som er kommet. Det har rett og slett eksplodert. De sitter på kne og appellerer til den dårlige samvittigheten på en helt annen måte enn de norske. Det er uvant for mange, sier hun. - Er dette organiserte bander? - Jeg vil ikke si bastant at det er det, men det kan hende at det sitter noen lenger opp i systemet som krever en andel av inntektene, sier hun. Med hardere konkurranse er det også blitt større bevissthet på hva som er gode tiggerplasser og hvem som har rett på disse stedene. - De faste plassene blir veldig respektert innad i miljøet. Når eieren kommer, er det bare å flytte seg. Noen ganger hender det at tiggere låner bort sitt faste sted til andre som trenger det mer, for eksempel fordi de er abstinente. Og når noen blir lenge borte, blir de andre bekymret for om det er skjedd noe med dem, sier Lied. - Så det er et inkluderende miljø? - Nei, det vil jeg ikke si. Tiggermiljøet er preget av narkotikamiljøet. Det foregår mye bøffing og man stoler egentlig bare på seg selv, sier hun. - Blir tigging noensinne borte fra bybildet? - Nei, det tror jeg ikke. Det har vært tigging til alle tider. For å få til noe, må det skje på tiggernes premisser. Og det må være en åpen kommunikasjon og et godt samarbeid mellom kommunen og andre som jobber i disse miljøene, sier hun. Fra nyttår ble loven som forbød tigging opphevet. Gatejuristen feiret avgjørelsen med å brenne lovteksten. De fleste delene av løsgjengerloven har de siste årene vært såkalte sovende paragrafer. Den eneste bestemmelsen som i praksis er blitt håndhevet, omfattet ordensforstyrrelser i beruset tilstand. Etter forandringene av løsgjengerloven vil denne paragrafen ligge under straffelovens bestemmelse om ordensforstyrrelser. Det viktigste ved lovforandringen er at den såkalte betleriparagrafen, altså straffebudet mot tigging, er vedtatt opphevet. Ennå er ikke vedtaket iverksatt fordi det først må vurderes om det er behov for flere bortvisningshjemler. - Vi har verken gjort, eller kommer til å gjøre, noe med de som sitter fredelig på gata med koppen sin. Det er hvis noen løper etter folk eller på andre måter er ubehagelige, at vi griper inn. Da er det et ordensproblem, sier ordenssjef ved Sentrum politistasjon i Oslo, John Finsberg. Kirkens Bymisjon har lenge presset på for å fjerne denne paragrafen fordi stiftelsen mener at den pålegger et unødig press på mennesker som allerede er i en vanskelig situasjon. Da den nye loven trådte i kraft ved inngangen til 2006, feiret Gatejuristen, Bymisjonen/Fransiskushjelpens rettshjelpstiltak for rusmisbrukere, med å brenne lovteksten. - Kristian Andenæs (professor i rettssosiologi og frivillig i Gatejuristen, red.anm.) holdt en tale om løsgjengerloven og avsluttet seremonien med å tenne på loven, forteller daglig leder i Gatejuristen, Cathrine Moksness. Pengene klare Øke kunnskapen

10 - Jeg blir hoppende glad når folk klapper mellom satsene! sier Norges favorittfiolinist Arve Tellefsen. For da vet han at han spiller for noen som ikke tråkker ned dørstokkene i klassiske konsertsaler. Selvfølgelig er han glad for sitt store og trofaste publikum. Men denne klassiske musikkens fremste misjonær i Norge brenner for dem som ennå ikke har møtt musikkens glade budskap. Så hvis noen klapper når de ikke skal, med risiko for sure blikk fra kulturens finsmakere da kjenner konsertens hovedperson et lite støt av glede. Men du ser det ikke på ham når det skjer. Du ser bare et intenst konsentrert ansikt og et kroppspråk som forteller at denne mannen vil gi alt, der han står med føttene som støpt i podiet og fela under haken. Stor konsert for Kirkens Bymisjon I Arve Tellefsens almanakk er søndag 26. mars blinket ut. Da er han trekkplaster under en konsert som alle byens orkestre er gått sammen om til inntekt for Kirkens Bymisjon. Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkestret og Den Norske Operas orkester avgir sine beste musikere til en felles dugnad i Oslo Konserthus. Alle spiller gratis. Konserthuset tar ikke fem øre i leie. Alle inntekter går uavkortet til Bymisjonens innsats for Oslos vanskeligstilte. - Veldig bra! sier fiolinisten, som liker tanken på at grenser brytes ned mellom de tre orkestrene, som til daglig konkurrerer om publikums gunst og om offentlig midler og sponsorer. - Nye konstellasjoner får folk til å skjerpe seg. Man har godt av å komme ut av de vante rammene. Et slikt felles løft, det løfter oss som spiller også! Det gjør ikke oppdraget mindre attraktivt at han får spille midtsatsen fra en av sine yndlingskonserter: Sibelius fiolinkonsert. Alle som har hørt og sett Arve spille Sibelius vet at den griper ham på en egen måte. - Dette er musikk jeg har veldig kontakt med. Jeg har følt for fiolinkonserten hele mitt lange liv. Sibelius er en av de største komponister jeg vet om; spesielt symfoniene og fiolinkonserten tar tak i meg. Så jeg gleder meg! At han har spilt den ørten ganger, ødelegger ikke forventningene. Ingen konsert er helt lik. Den varierer med dagen og tiden og stedet og publi-

11 kum! Det som ikke varierer er innlevelsen Arve spiller Sibelius med. - Men du spiller bare midtsatsen? Mange kritikere griner på nesa når det spilles biter av et verk? - Jeg tror klassisk musikk har vært plaget av litt for stramme tradisjoner, som har bygget seg opp til noe helt annet enn det som var utgangspunktet. Beethoven og Brahms kunne gjenta en sats både to og tre ganger på samme konsert, dersom begeistringen var stor. På den tiden laget man programmer som vi ville synes var den reneste hummer-ogkanari-miks. Nå skal det være linje i programmet, gjerne en bestemt vinkling og malen er et innledende kort stykke, en instrumentalkonsert og en symfoni. Men hvorfor må det være slik? Vi er blitt så spesialiserte og har glemt at egentlig er musikk, sang, dans og bevegelse ett. Slik var det for lenge siden. Nå sitter alle musestille og lytter, og man må for all del ikke klappe mellom satsene. Jeg blir hoppende glad når noen gjør det! For da vet jeg at det sitter noen i salen som ikke pleier å gå på klassisk konsert. Det er flott! Vi kan lære av afrikanerne; de har ett ord for hele komplekset av musikk, sang, dans og rytme. Grensesprengende - Jeg liker det grensesprengende, sier Arve. - Noen vil helst lukke seg inne. Selv er jeg mest tiltalt av de åpne rom. Derfor har han i sitt lange musikerliv åpnet så mange dører som mulig. Gitt konserter med Knudsen & Ludvigsen; det resulterte blant annet i den populære platen Du milde Mozart. Jazzmusikeren Jan Garbarek er fast gjest på Arves Oslo Kammermusikk Festival. Der avvikles konserter med løs snipp og tilhørerne bys på overraskende programkombinasjoner. - Mitt ideal er et program som byr på noe kjent og noe ukjent. Hele tiden må man pirre nysgjerrigheten, sier fiolinisten. Da han dro i gang en konsert til inntekt for kurdernes sak for noen år siden, inviterte han artister innen pop og rock sammen med klassiske kollegaer. - Jeg har tatt initiativ til et par slike konserter. Det forferdelige er jo at katastrofer skjer hele tiden! Man kunne holde til-inntekt-for-konserter nesten uavbrutt. Arve er spent på tilstrømningen den 26. mars. - I Oslo skjer det så mye. Alle konkurrerer om publikum. Det gjelder å være synlig, sier han. Og så blir han plutselig taus. - Hva tenker du på nå? - Jeg tenker på at vi som deltar på konserter til inntekt for mennesker som er rammet av en katastrofe - en flom, et ras, eller personlig nød i en eller annen form, slik som for eksempel Bymisjonen tar fatt i at vi av og til beskyldes for å gjøre det for vår personlige vinnings skyld. For å drive PR for oss selv. Jeg synes det er latterlig! Nå er Arve ikke bare den avslappa, lune trønderen. Her sitter en engasjert og nesten sinna mann: - Saken er at vi artister er privilegerte ved at vi av og til får anledning til å bruke det vi kan til beste for andre. Vi står der på scenen og vet hva som har skjedd og hvem vi står der for: flomofre, rasofre, byens nødstedte. Vi håper at vi kan hjelpe litt. Og det er i alle fall mye bedre enn ingenting! slår fiolinisten fast. Fra hjerte til hjerte - Klassisk musikk er på mange måter abstrakt. Tall og linjer på et papir. Likevel kan den bli en bankende puls. Sette følelser i sving. I sine beste øyeblikk går den fra hjerte til hjerte. Men kan den uttrykke noe sosialt? Verdier? - Det kommer vel an på sammenhengen den fremføres i, mener Arve. Han spiller mye på sykehus og institusjoner for eldre; i snitt ganger i året. - Jeg gjør det nesten mest for min egen del. Å spille i en slik sammenheng kjennes annerledes, på en god måte. Jeg møter et publikum som ikke har anledning til å komme seg i en konsertsal. Den opplevelsen er veldig stor for meg. Og når jeg merker at de har glede av det, blir opplevelsen enda større. Det oppstår en gjensidig glede og kontakt, som er vanskelig å oppnå i en stor konsertsal. Man kommer veldig tett på og får svært direkte reaksjoner. Da jeg var professor ved Musikkhøgskolen i Oslo, prøvde jeg å få studentene mine med på slike konserter. Men de var ikke lette å overtale. De hadde dårlig tid, skulle øve mye, bli gode, gjøre karriere, smiler den forhenværende professoren, som ikke har tid til å ale opp nye musikere. I tillegg til sin omfattende solistkarriere har han i snart 20 år hatt sin egen Oslo Kammermusikk Festival. Og i en alder da menn normalt er bestefedre, ble han førstegangsfar. Nå har han to små jenter. - Å ligge på gulvet og leke med ungene er helt herlig! Barna forandret musikken - Har noe endret seg etter at du fikk barn? - Ja, jeg blir enda mer fortvilet over ting som skjer. I mediene ser man bare sykdom og død og vold. Før jeg fikk barn, så jeg jo også dette, men nå gjør det et helt annet inntrykk. Jeg skjønner, jeg føler, jeg vet hvor forsvarsløs man er når sykdom, sult og katastrofer rammer barn. De absolutt verste bildene jeg så fra flomkatastrofen i fjor var et bilde der tre, fire barn lekte på en strand. De ser en kjempebølge komme og vinker henrykt mot den. Det er tsunamien, men de vet det ikke. På det neste bildet blir de tatt av bølgen. Det er nesten ikke til å holde ut. Egentlig har alt fått et annet perspektiv etter at jeg fikk barn. All musikk ble annerledes! Jeg ble et annerledes menneske. Det har åpnet mange dører og porter. Mange følelser er kommet til, i tillegg til de jeg hadde fra før. Fortsatt er musikk veldig viktig. Men nå er det ting som er enda et hakk viktigere. Og det har gjort meg til et friere menneske.

12 Noe av det første jeg ønsket å gjøre etter at jeg ble statsråd for et nytt, stort og spennende arbeidsområde, var å møte og snakke med innvandrere. Grønland i Oslo utmerker seg som et av de områdene som til fulle viser mangfoldet i landet vårt. Bydelen Gamle Oslo, hvor Grønland ligger, har spor både fra den fjerne fortid, som den eldste delen av Oslo, og fra den nære fortid, særlig gjennom om lag 35 års innvandring. Mitt og regjeringas mål er et mer inkluderende samfunn. For å få til det, må vi få folk til å delta i det sosiale livet som omgir oss, og vi må motarbeide utstøting, isolasjon og diskriminering. I en slik sammenheng er møteplassene der folk kan treffes viktig. Ved mine besøk på Grønland har jeg opplevd noen av bydelens mange møtesteder. Folk som bor her treffes på torget, i kafeene, i butikkene og på steder for fritids- og kulturaktiviteter. Snart får bydelen også sin egen basarhall. Disse møteplassene bidrar til samhandling mellom mennesker. Det er nettopp derfor møtestedet er så viktig, kanskje særlig i storbyen, der de personlige nettverkene ofte ikke er så overlappende som på mindre steder. På ungdomshuset Riverside opplevde jeg at det var en viktig møteplass for mange unge, ikke bare for de som bor på Grønland, men for ungdom fra hele Oslo. Gjennom å skape en arena av ulike forebyggende og kompetansegivende tiltak, blant annet ved å gi råd og veiledning til ungdommer om personlige og praktiske utfordringer, gjennom internettkafeen og felles turer, bidrar Riverside til selvstendiggjøring av ungdom. Men viktigst av alt var å oppleve at ungdom på tvers av bosted og opprinnelse, snakker sammen, utveksler erfaringer og lærer av og om hverandre. Kirkens Bymisjon bidrar også til å skape møteplasser med sin virksomhet i Tøyenkirken, som er viktig for dem som vil bidra med sitt overskudd gjennom frivillig virke, og for dem som trenger en hjelpende hånd. Primærmedisinsk Verksted ligger også i bydelen og har en mangfoldig virksomhet med fokus på helsefremmende tiltak i forhold til enkelte innvandrergrupper. Et besøk på Grønland får samtidig fram de utfordringene vi står overfor i et mangfoldig Norge. På Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsindeks for 2005 for bydelene i Oslo, kommer bydel Gamle Oslo dårligst ut. Noe av forklaringen på dette er den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i bydelen; ca. 29 prosent av bydelens befolkning i Vi vet at innvandrere fra ikke-vestlige land har vanskeligere levekår enn befolkningen som helhet. Dette gjelder for eksempel i forhold til arbeidsmarkedet, generelt inntektsnivå og behovet for offentlige stønader. Etterkommere av innvandrere scorer også lavere på levekårsvariablene, selv om forskjellene her er mindre enn for innvandrere. Vi skal motarbeide dårlige levekår. Regjeringa retter nå innsatsen inn mot å sørge for at flere får brukt ressursene sine og delta i arbeidslivet, både innvandrere og andre som av ulike grunner ikke er i arbeid. Et mer inkluderende arbeidsliv er min første prioritet i innsatsen for et mer inkluderende samfunn. Men en annen viktig utfordring er å få flere til å delta i samfunnet generelt. Deltakelse i samfunnslivet i bred forstand er på mange måter det som utgjør limet i samfunnet vårt. I en slik sammenheng er møteplassene alfa og omega for å skape fellesskap. Jeg vil oppfordre leserne til å besøke Grønlands mange møteplasser og oppleve livet i bydelen. Vi bør alle være med å bidra til å utvikle møteplasser; steder hvor vi lærer om og av hverandre i vårt mangfoldige land.

13 Etter 42 år som tannlege solgte Sigmund Seland i fjor høst privatpraksisen sin. Nå vil han bruke tiden på å skape kunst og gi gratis tannlegebehandling til gatas folk. - Kommer det til å gjøre vondt, eller? Jeg har ei tann som er litte granne knekt, så det kan hende jeg må trekke, sier Knut med forsiktig stemme. Han har tannlegeskrekk og en tanngard som bærer preg av at det er lenge siden sist han satt i en tannlegestol. - Det var jammen forsiktig sagt. Denne ser mer ut som en gravstøtte, svarer Sigmund. Knut er første pasient og Sigmund Seland er første tannlege i det nye tannhelsetilbudet for rusavhengige som er kommet i stand i samarbeid mellom Oslo kommune, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. Forhåpentligvis skal det bli flere etter hvert, både av pasienter og tannleger. Det er i alle fall ingen tvil om at et slikt tilbud trengs. - Det er et ekstremt stort behov. De fleste som går på medikamenter har veldig dårlige tenner, men de har ikke mulighet til å koste på seg slik tannbehandling, sier Knut, som selv har vært rusfri i 18 måneder. Arbeider gratis Rusmiddeletaten ved Oslo Kommune har fått én million kroner over statsbudsjettet til å gjøre noe med dette. Pengene går i sin helhet til lavterskeltilbudet som ligger tilknyttet tannlegevakten på Tøyen. Ingenting går med til å lønne Sigmund. Etter 42 år som tannlege, solgte han i høst privatpraksisen sin og meldte seg som frivillig i Kirkens Bymisjon. Utover våren skal han betjene tannlegekontoret to dager i uka samtidig som han skal bruke mer tid på sin andre lidenskap kunsten. - Etter et langt yrkesliv fikk jeg lyst til å gjøre noe fornuftig og følte det naturlig å ta kontakt med Kirkens Bymisjon. Jeg er glad i mennesker, og får mye igjen ved å stelle med folk. Malingen er nok mer en egosentrisk greie, en slags terapi, sier han. Jage skrekken Knut slipper å trekke den vonde tanna i dag. Sigmund er nemlig av den pedagogiske, rolige typen som skjønner at det lureste er å ta noen bilder, rense litt og snakke mye for å jage tannlegeskrekken vekk. - Jeg synes ikke dette ser såverst ut, jeg. Du har mange tenner både oppe og nede som er fullt brukbare, sier han. Og sakte, men sikkert forsvinner redselen fra Knuts øyne. Når han mot slutten av timen skal gjøre en avtale for neste møte, setter han like godt opp en time for kona også. - Tannlegen var veldig flink og veldig forsiktig. Nå skal jeg ut og reklamere for dette tilbudet, sier Knut fornøyd og lettet på vei ut døra. Alle velkommen For å kunne benytte seg av gratistilbudet må man bli henvist fra feltpleien eller en av lavterskelstedene i byen. Meningen er at tilbudet først og fremst skal være en akutt-tjeneste, men så fremt han har tid, gyver Seland løs på alle slags tanngarder. - Jeg tar i utgangspunktet imot alt. Meningen er at jeg skal tilby nødvendig tannbehandling, og den definisjonen kan jeg jo strekke litt. Men det blir ikke aktuelt å sette inn implantater, sier han. Foreløpig er tilbudet åpent på torsdager og fredager. Hvis det blir behov, skal det utvides til å gjelde fem dager i uka. Kommunen har penger til å lønne flere tannleger, men Seland ønsker heller å rekruttere kolleger til frivillig arbeid. - Jeg håper å kunne formidle dette på en måte som interesserer andre tannleger. Her er det i alle fall faglige utfordringer i massevis, sier han. Førsteklasses behandling Overtannpleier i tannhelsetjenesten i Oslo, Hilde Vogt Toven, gjør det klart at det nå satses på tannhelse blant rusavhengige fra myndighetenes side. - Dette er absolutt en gruppe som trenger et tilrettelagt tilbud. Det er flott at vi kan være med og bedre livskvaliteten til noen som virkelig trenger det, sier hun. Tannlege Seland er i alle fall hundre prosent innstilt på at pasientene skal bli fornøyde. - Jeg har ett overordnet mål: alle som kommer inn denne døra skal få førsteklasses behandling, sier han.

14 Gatefest i august. Fotvasking fra en ekte prest (Helge Fisknes), mat, dans, velvære og konsert fylte Stortorget! Vinternattfestival og kulturmønstring: Kameratene Leif Ove Andsnes og Anders Rogg. Foto: Nils Vik

15 Verdens største lystenningssted samlet flere tusen lystennere under jubileumsfeiringen i Oslo spektrum 22. januar. Skuespiller Kristin Kajander reiste fra virksomhet til virksomhet i organsisasjonen i bymisjonspioneren Jenny Haugens skikkelse. Et levende og gripende møte med engasjement, raushet og verdier som ikke er gått av moten Jubileumsgudstjeneste! Dagen derpå den 23. januar var det nesten fullt i Oslo domkirke da biskop Gunnar Stålsett talte til en jubilerende forsamling med både Kronprins og regjeringsmedlemmer tilstede.

16 Ved AvtaleGiro er det banken som ordner alt det praktiske, og det eneste giveren trenger å gjøre er å fylle ut et skjema med opplysninger om hvor mye han/hun ønsker å gi, hvor ofte, fylle ut bankkontonummer og skrive under. Skjemaet sendes til Kirkens Bymisjon. Enkel måte å betale på - Først og fremst er fast giver-ordningen en lite arbeidskrevende ordning. Det er en enkel måte å betale på hvor giveren ikke behøver å tenke på betaling fra måned til måned. Det er lave gebyrer og ingen porto ved å bruke AvtaleGiro. Når du er fast giver får du heller ikke kampanjebrev fra oss. Det blir mindre post fra Kirkens Bymisjon, og vi sparer produksjonskostnader og porto på denne måten, forteller Torkildsen. Lettere å planlegge Torkildsen mener det blir lettere å planlegge både for den enkelte giver og for Kirkens Bymisjon når man bruker AvtaleGiro. Når man binder seg opp til en slik ordning har man bestemt seg for at dette er en sak man ønsker å støtte fast. Da er det lettere å vurdere forespørsler fra andre i tillegg. Man kan jo ikke gi til alt. Og for oss betyr flere faste givere større trygghet i forhold til å planlegge arbeidet for framtida, sier han. Trenger flere faste givere Faste givere betyr altså stabile og forutsigbare inntekter. Torkildsen understreker også verdien av å ha en langvarig relasjon til givere. Han erfarer at giverne setter pris på å få informasjon om arbeidet, og dermed økt kunnskap om situasjonen blant byenes vanskeligst stilte. Alle som mener at Kirkens Bymisjon gjør en viktig og riktig jobb i samfunnet bør bli faste givere, avslutter han. Konseptet er altså at musikere fra Oslo Filharmoniske Orkester, Den norske Operas orkester, Kringkastingsorkesteret og Det Norske Kammerorkester går sammen om å lage en vakker konsert. Programmet er satt sammen for anledningen, og inneholder blant annet stykker av Johan Svendsen, Gustav Mahler, Arne Nordheim og Antonin Dvorak. Denne gangen har musikerne fått med seg Eivind Aadland som dirigent, og Arve Tellefsen (fiolin) og Randi Stene (alt) som solister. Arrangørene sier dette om konserten: - I motsetning til fjorårets konsert etter tsunami-katastrofen prøver vi denne gang å holde et Oslo-relatert konsept, slik at vi som bor og lever på Oslos solside gjør noe for de som lever på Oslos skyggeside. Kirkens Bymisjon takker hjerteligst for engasjementet, og håper å se et fullstappet konserthus 26. mars! Les stort intervju med fiolinisten Arve Tellefsen på side 10 og 11.

17 2005 har vært et spennende år for Kirkens Bymisjon. 150-årsjubileet har gitt ekstra oppmerksomhet om arbeidet vårt, og vi tror vi har vært med på å sette fokus på viktige utfordringer i arbeidet for de som har det vanskelig i samfunnet. Vi er også veldig glade for at vi opplever god støtte fra giverne våre. Gaveinntektene ble bedre enn vi hadde forventet, og dette gir oss inspirasjon og nye muligheter i arbeidet vårt i Vi vil derfor takke alle som på ulike måter har støttet Kirkens Bymisjon i 2005! Budsjett 2005 akk Resultat 2005 Res 04 akk En fargerik og spennende utstilling åpnet torsdag 19. januar på Kirkwood.no Gallery The Third Step. Det alternative galleriet gir støtte til rusavhengige i samarbeid med Kirkens Bymisjon. I tillegg til den faste utstilleren, Peter Howson, stiller også kunstnere som Terje Roalkvam, Mai Bente Bonnevie, Gunnar Aune og Arne Bendik Sjur m.fl. ut sin kunst i en måned fremover. Utstillingen vil inneholde både malerier, trykk, fotografier, tegninger og skulpturer. Galleriet ligger i Seilduksgata 7 på Grünerløkka. 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jeg ønsker å bli med kr:... per: måned kvartal halvår år Porto er betalt Jeg vil betale gjennom: avtalegiro tilsendt giro Andre beskjeder til Kirkens Bymisjon: Ditt kontonummer ved avtalegiro (11 siffer): Jeg ønsker ikke bladet Bymisjon Svarsending tilsendt, men vil fortsette å være giver. Avtale nr /437 OMD Navn: Jeg ønsker å få tilsendt informasjon om: Kirkens Bymisjon (verdidokument) Adresse: Postnr.: Fast givertjeneste - LYSGLIMT Anledningsgaver Minnegaver Poststed: Underskrift: Testamentariske gaver Annet: SENTRUM Givernummer (fylles ut av Kirkens Bymisjon) Mottakers kontonummer: Oslo

18 Bymisjonsboka Rom for alle er kryssordpremie også i neste trekning. Mange har sendt inn sin svar på kryssordoppgaven i forrige nummer. Per J. Arnfinsen 1970 Hemnes Janne Myrvik 2014 Blystadlia Kjell Aage Sørensen 1390 Vollen

19 De 11 romslige ettromsleilighetene er et tilbud til beboere som er rusavhengige og har psykiske problemer. Den gamle bygården er moderne rehabilitert og ligger tilbaketrukket men meget sentralt plassert i Oslo sentrum, med både Trefoldighetskirken og Margaretakyrkan som nærmeste naboer. Det nye botiltaket er et bredt samarbeid mellom Oslo kommune (eier) både sentralt og gjennom tre sentrumsbydeler, Kirkens Bymisjon, Lovisenberg sykehus og Husbanken. Flere som hadde ordet fra trappa på åpningsdagen uttrykte mange og ambisiøse tanker om hvordan livet i den nyrehabiliterte bygården skal være. - Her skal folk få støtte i sine liv, ikke behandling, sa den nye sosialbyråden Sylvi Listhaug, da hun foretok den offisielle åpningen. Det er Kirkens Bymisjon som skal ha ansvaret for den daglige driften med oppfølging av enkeltbeboere. Flere av bymisjonslederne understreket også at ideen med huset er at folk her skal få ha en varig bolig med anledning til å være seg selv i sitt eget hjem. Ikke rent og stille Boligutvikler Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon sier det slik: -Det er vår utfordring å tilpasse boligene og tjenestene til menneskene og ikke omvendt. Dette skal være et tilbud for folk som ikke passer inn i andre tilbud. Stabilitet og trivsel skal være stikkord, og det skal være høy toleranse for individuelle særegenheter. Den dagen det er rent og pent og stille her, er det mer sannsynlig at det er vi som har hevet terskelen enn at folk har forandret seg! Stein Roald Rognmo, tidligere leder for Spireaveien Hybelhus er Bymisjonens full tids avdelingsleder for det nye huset, i nært samarbeid med flere kommunale tjenester innen psykiatri og rusomsorg. - Jeg er imponert over at kommunen har gått så høyt på banen med dette prosjektet, sa han ved nøkkeloverekkelsen. Møklebust har arbeidet i Oslo kommune siden 1988, og har de siste 8 årene vært ansatt i administrasjonen ved Bydel Grünerløkka. Han har hatt avdelingssjefstillinger med ansvar for bla bolig, rus, psykiatri, konkurranseutsetting, pleie, rehabilitering og omsorg. Han kommer nå fra stillingen som bestillersjef for sosiale tjenester i samarbeidet mellom bydelen og bla. frivillige organisasjoner. Han er utdannet sosionom, og har også utdanning i sosiologi, offentlig økonomi og ledelse. I sitt arbeid i bydel Grünerløkka har han hatt mye kontakt med Kirkens Bymisjon. Flere bymisjonvirksomheter holder til i denne bydelen, og Møklebust har møtt organisasjonen både i forhandlinger, besøk og markeringer. Jeg gleder meg til å jobbe i Kirkens Bymisjon, og er tiltrukket av den store bredden organisasjonen har. Jeg har møtt Bymisjonen som en veldrevet og profesjonell organisasjon som er opptatt av de svakest stilte. - Selv er jeg mer opptatt av å jobbe mer med individer og enkeltpersoner enn med systemer, sier Møklebust, og understreker at han kommer fra en bydelsledelse med klar verdiprofilering. Som bymisjonsleder går han over fra å være bestiller til å være utfører, og får det øverste faglige ansvaret for Kirkens Bymisjons virksomhet innen bla. rusbehandling, barnevern, boligutvikling og psykiatri.

20 B-PostAbonnement

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Siste nyhetsbrev før. vi setter i gang med et spennende rusprosjekt

Siste nyhetsbrev før. vi setter i gang med et spennende rusprosjekt Siste nyhetsbrev før Denne setningen gjelder for opptil flere hendelser som står for tur i vår lille familie. Så derfor setter vi i gang med en oppdatering på hva den lista inneholder. vi setter i gang

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Å kommunisere med trbmmer

Å kommunisere med trbmmer Å kommunisere med trbmmer Trommer gjør noe med mennesker, sier Bakary Conde, som brukte rytmeinstrumenter i kommunikasjonen med barna da han jobbet i barnehage. Nå trommer han på fulltid. 34 V e r k t

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og teks

Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og teks Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. «Kom mai du skjønne milde» synger vi på Sofienberghjemmet,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer