Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA i sone 4a (Bodø og Tromsø kommuner).

Transkript

1 Bodø kommune Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA i sone 4a (Bodø og Tromsø kommuner). Sannsynliggjøring av sammenheng mellom viktige utviklingstrender og endring av RDA Oppdragsnr.:

2 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet MOSEL Fagkontroll Gisle Solvoll Godkjent MOSEL Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 234, NO-8001 Bodø Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 2 av 72

3 Innhold 1 Innledning Grunnlag Bakgrunnsdokumenter Notat Brev fra næringsforeningene Bodø Næringsforum (BNF) og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) Problemstillinger 10 2 RDA og regionalpolitikken. År NOU-2012:2. Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU RDA i sammenheng med regionalpolitikken Nordområdestrategien Regionale strategier i Nordområdet Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Troms NSPA. Northern Sparsley Populated Areas Oversikt over NUTS-2 og NUTS-3 områder i Norge Sápmi. Urfolksdimensjonen i Nordområdet Arbeidsgiveravgift i andre land RDA i Bodø og Tromsø Hva har økt RDA kostet Bodø og Tromsø? Nye regler for statsstøtte Guidelines on regional state aid for Oppsummering kap Viktige trender og utfordringer i Nord-Norge i perspektiv år DEmografisk utvikling i Nord-Norge Befolkningsutvikling i Nord-Norge Folketilvekst i Nord-Norge Regional sentralisering Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge Næringsutvikling Sysselsetting i Nord-Norge etter arbeidssted Verdiskaping i Nord-Norge Kommunereformen Sterke kommuner for fremtiden Regioner og distrikt Storbyer Samer og nasjonale minoriteter Oppsummering kap Statistikkgrunnlag. Utviklingen i Tromsø og i Bodø sammenlignet med utviklingen i sammenlignbare byer i landet. År c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 3 av 72

4 4.1 Befolkningsutvikling i Tromsø og Bodø sammenlignet med andre byer Historiske tall år 2000 til Prognose Prognostisert Befolkningsutvikling i Bodø Prognostisert Befolkningsutvikling i Tromsø Prognostisert befolkningsutvikling i andre byer Sysselsettingsutvikling Sysselsettingsutvikling i Bodø Privat sektor Sysselsettingsutvikling i Tromsø Privat sektor Sysselsettingsutvikling i andre byer Privat sektor Oppsummering av kap 4. Befolkningsutvikling og sysselsetting 45 5 Spørreundersøkelse blant medlemmer i Bodø Næringsforum BNF og Næringsforeningen i Tromsøregionen NfTR Metodisk opplegg og datamateriale Konsekvenser av redusert arbeidsgiveravgift Virkning av redusert arbeidsgiveravgift på antall årsverk i bedriftene Virkning av redusert arbeidsgiveravgift på driftsresultatet Virkning av redusert arbeidsgiveravgift på lokaliseringsbeslutninger Konsekvenser av økt arbeidsgiveravgift Virkning av økt arbeidsgiveravgift på antall årsverk i bedriftene Virkning av økt arbeidsgiveravgift på driftsresultatet Virkning av økt arbeidsgiveravgift på lokaliseringsbeslutninger Oppsummering 56 6 Drøfting av materiale og konklusjoner Drøfting Konklusjoner 58 7 Vedlegg Prognostisert befolkningsutvikling i byer som er sammenlignbare med Bodø og Tromsø og i hele landet Sysselsettingsutvikling i byer som er sammenlignbare med Bodø og Tromsø og i hele landet Offentlig / Privat sektor Vedlegg: Skjema for spørreundersøkelsen. Kap Vedlegg: Kommmentarer fra respondentene 69 c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 4 av 72

5 Sammendrag Oppdraget Denne analysen har som oppgave å sannsynliggjøre om det er mulige sammenhenger mellom endringer i ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift RDA og den negative sysselsettingsutviklingen i Bodø og Tromsø. Det er vår hypotese at omleggingen av RDA i 2006 som medførte at mer enn 90% av bedriftene i Bodø og Tromsø fikk en faktisk økning i arbeidsgiveravgift innvirket negativt på viktige utviklingstrekk som sysselsettingen i disse to byene. For å analysere denne hypotesen har vi valgt tre hovedgrep; Hva er de viktigste trender innen RDA og regionalpolitikken i EU og nasjonalt i perioden år , og hva er de viktigste trendene i Nord- Norge? Et statistikkgrunnlag som dokumenterer befolkningsutviklingen og sysselsettingsutviklingen. En spørreundersøkelse blant bedrifter i Bodø og i Tromsø. Dette oppdraget er finansiert av Bodø og Tromsø kommuner. Ansvarlig for dette prosjektet er Norconsult AS ved oppdragsansvarlig Morten Selnes som har skrevet denne rapporten med unntak av kap 5. Oppdraget er gjennomført i et samarbeid mellom Bodø Næringsforum v/dir. Mariann Meby, Næringsforeningen i Tromsøregionen v/dir. Grete Kristoffersen og Bodø og Tromsø kommuner. Vår kontaktperson i forhold til kommunene har vært Politisk rådgiver Daniel Bjarmann Simonsen i Bodø kommune. Spørreundersøkelsen er gjennomført av Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) ved seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og forskningsleder Gisle Solvoll. Næringsforeningene har stilt sine medlemskartotek til disposisjon for spørreundersøkelsen. SIB AS har utformet skjema for spørreundersøkelsen og har skrevet kap 5. Konklusjoner Vekst i byer og tettsteder er i samsvar med regionpolitikken i EØS, i Nordområdet, i Norge og på fylkesnivå. Det er i regionalpolitikken og i det nye EØS-regelverket vanskelig å finne en begrunnelse for at private c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 5 av 72

6 bedrifter i byene skal skattelegges hardere på grunn av at byene vokser i samsvar med nasjonal / internasjonal policy. Befolkningsutviklingen i Nord-Norge er langt svakere enn landsgjennomsnittet. Befolkningsutviklingen i Bodø og Tromsø ligger omkring landsgjennomsnittet. Befolkningsutvikling i forhold til landsgjennomsnittet kan ikke lenger brukes som argument for økt arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø. Ut fra sysselsettingsutviklingen i Bodø og spørreundersøkelsens resultater fra Tromsø og Bodø, mener vi å ha sannsynliggjort at endringen i arbeidsgiveravgift i disse to byene (arbeidsgiveravgiftssone 4a) i år 2007, ga en negativ effekt på sysselsettingsutviklingen i disse to byene. Utvikling av arbeidsplasser er en meget viktig motivasjonsfaktor for tilflytting, og en drivkraft i den nye regionpolitikken / bypolitikken i EØS, i Norge, i Nordområdet og regionalt. I et slikt perspektiv var etableringen av sone 4a i år 2007 en feilslått politikk. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 6 av 72

7 1 Innledning 1.1 GRUNNLAG Siden siste revisjon av Regionalpolitikken i EØS-området og ordningen med Regionalt Differensiert arbeidsgiveravgift i år 2007, ble Bodø og Tromsø kommuner plassert i en egen sone (sone 4a) med 7,9% arbeidsgiveravgift. Resten av kommunene i Nordland fylke og hoveddelen av Troms fylke fikk 5,1% arbeidsgiveravgift. Nord-Troms og Finnmark fylke fikk beholde 0% arbeidsgiveravgift som før. Figur 1-1. Kart over Arbeidsgiveravgiftssoner Kilde: Regjeringen.no. Kommunal og Moderniseringsdepartementet Regionalpolitikken i EØS og ordningen med Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift skal nå revideres på nytt med virkedato fra 1. juli c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 7 av 72

8 1.2 BAKGRUNNSDOKUMENTER Notat Etter oppdrag fra Bodø Næringsforum (BNF) og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) utarbeidet Norconsult AS et notat datert : Sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i Bodø og i Tromsø i perioden år sett i forhold til ordningen med Regionalt Differensiert arbeidsgiveravgift RDA Konklusjonen fra dette notatet gjengis her: Byer er viktige elementer i den europeiske regionalpolitikken for å skape flere arbeidsplasser gjennom en høyere vekstrate. Byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon. I et slikt perspektiv mener BNF og NFTR at det er feil å pålegge private bedrifter en ekstra avgift som tydelig har hatt en negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og i Tromsø. Kravet om økt arbeidsgiveravgift fra det private næringslivet i Bodø og i Tromsø må ha en faktabasert legitimitet dersom ikke, blir dette kravet oppfattet som en feilslått politikk overfor bedriftene og de ansatte som må jobbe desto mer for å oppfylle kravet. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone 4. Det er de private bedriftene med unntak av bedrifter knyttet til primærnæringene som må betale økt arbeidsgiveravgift i sone 1a og 4a. Utviklingen innen sysselsetting i privat sektor ligger klart under landsgjennomsnittet i Bodø og Tromsø Befolkningsutviklingen i Bodø og Tromsø er middels sett i forhold til landsgjennomsnittet I kommende periode vil befolkningsutviklingen i Bodø og i Tromsø utfordres av eldrebølgen og den generelle demografiske utviklingen Det er en uttalt målsetting i EUs regionalpolitikk å satse på utvikling av byer som vekstmotorer i en region 1. Utviklingen i Tromsø og Bodø må sammenlignes med utviklingen i sammenlignbare bysamfunn. Det er faglig uholdbart å sammenligne utviklingen i Bodø og i Tromsø med småkommuner i midt- og sørnorge. 1 Europa kommissionen. Meddelelse fra kommissionen til Europa-parlamentet, Rådet, Det Europæiske økonomiske og sociale udvalg, regionsudlvalget og den Europæiske investeringsbank. Konklusionerne af den femte rapport om økonomisk, social og territoriale samhørighed: Samhørighedspolitikkens fremtid. KOM (2010) 642/3. «Der bør således udvikles en ambitiøs byagenda med en tydeligere identifikation af de finansielle ressourcer for at løse specifikke byproblemer, og bymyndighederne vil komme til at spille en større rolle i udformingen og gennomførelsen af byudviklingsstrategier.» c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 8 av 72

9 Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at utviklingen i Bodø og Tromsø er så sterk at disse byene må forskjellbehandles fra andre kommuner i landsdelen. Fra 2014 må Bodø og Tromsø likebehandles med andre tilsvarende byer i Nord-Norge og plasseres i Sone Brev fra næringsforeningene Bodø Næringsforum (BNF) og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) Bl.a på bakgrunn av dette notatet har Bodø Næringsforum og Næringsforeningen i Tromsøregionen i samarbeid med hovedorganisasjonen VIRKE, NHO Nordland, NHO Troms og Svalbard, NHO Finnmark og LO Nordland, Troms og Finnmark utarbeidet et brev til: KMD v/kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner FD v/finansminister Siv Jensen NFD v/ Næringsminister Monica Mæland UD v/ Utenriksminister Børge Brende EFTAs overvåkningsorgan ESA v/ Oda Sletnes Brevet er datert 28. januar Vi gjengir konklusjonen i dette brevet her: Bodø og Tromsø har en rekke av de samme likhetstrekkene innen befolknings-og sysselsettingsutvikling. Vi finner den relative sysselsettingsveksten i offentlig sektor, og det er dermed denne sektoren som «drar» sysselsettingsutviklingen og befolkningsutviklingen i de to byene. Vi har sett at sysselsettingsveksten i privat sektor gikk ned etter 2007, og det er dermed ikke faglig grunnlag for å forsvare en videreføring eller økning i dagens arbeidsgiveravgift på bakgrunn av sysselsettingsveksten etter Også den demografiske utviklingen er utfordrende ettersom både Bodø og Tromsø står overfor en eldrebølge. Vi opplever også nedgang i fødselsoverskuddet, noe som øker byenes avhengighet av tilflytning. Ettersom tilflytning i hovedsak skjer fra utlandet, og ikke kommunenes omland, skiller ikke Bodø og Tromsø seg fra andre norske byer av tilsvarende størrelse. Det er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å begrunne en videreføring eller økning av dagens avgiftsnivå som følge av befolkningsveksten i de to byene. Vi vet også at byer er viktige elementer både i norsk og europeisk regionalpolitikk i forhold til å skape nye arbeidsplasser og høyere vekstrate. Når byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon mener BNF og NFTR det blir feil å pålegge private bedrifter en ekstraavgift som tydelig har hatt negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og Tromsø. I pressemelding fra kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ( ) heter det at: [d]et viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape lønnsomme arbeidsplasser. De nye retningslinjene har stor betydning for norsk regionalpolitikk, fordi de påvirker rammebetingelsene for næringslivet. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 9 av 72

10 Vi mener en offensiv næringspolitikk hvor Regjeringen søker å legge til rette for fremtidsrettet næringsutvikling, må tilrettelegge for et bærekraftig næringsliv i nord -herunder også i Bodø og Tromsø. Dette gjøres ved å nyttiggjøre det mulighetsrommet som EØS-samarbeidet gir. Et velfungerende skatte-og avgiftssystem er et viktig fundament for videre nærings-og samfunnsutvikling i Nord. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone PROBLEMSTILLINGER Hva er sammenlignbare byer i forhold til Tromsø og Bodø, og hvordan kan man måle utviklingen i Bodø og Tromsø for å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen i Bodø og Tromsø? Er det avvik mellom utviklingen i Bodø og Tromsø sett i forhold til sammenlignbare byer, og er det sannsynlig at dette evt avviket skyldes endringer i arbeidsgiveravgiftsnivået? Utviklingstrekk i større byer vil være sammensatt av mange faktorer. Vi måler her utvikling i ti sammenlignbare byer ut fra befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling, og ser disse i forhold til internasjonale utviklingstrekk. Vi måler utviklingstrekk ved å spørre bedrifter i Bodø og i Tromsø. Det er vår hypotese at omleggingen av RDA i 2006 som medførte at mer enn 90% av bedriftene i Bodø og Tromsø fikk en faktisk økning i arbeidsgiveravgift 2 innvirket negativt på viktige utviklingstrekk som sysselsettingen i disse to byene. 2 Se kap 2.7. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 10 av 72

11 2 RDA og regionalpolitikken. År NOU-2012:2. UTENFOR OG INNENFOR. NORGES AVTALER MED EU 3 Allerede under medlemsskapsforhandlingene i , ga EU-Kommisjonen klare signaler om at den regionale transportstøtteordningen og den differensierte arbeidsgiveravgiften (RDA) var to norske distriktsstøtteordninger som måtte endres. Transportstøtteordningen ble endret, men RDA var fortsatt et uløst problem da forhandlingene om EØS startet. De norske myndighetene inntok tidlig den posisjonen at RDA var en del av norsk skatte- og avgiftspolitikk og derved ikke omfattet av EØS-avtalens regler om statsstøtte. RDA ble derfor ikke meldt inn (notifisert) til ESA i ESA på sin side startet en gransking av RDA i Den norske Regjeringen brakte RDA-saken inn for EFTA-Domstolen som i 1999 slo fast at ordningen i all hovedsak kunne opprettholdes, men at Norge hadde plikt til å gjøre de endringene som ESA hadde vedtatt, og å bringe ordningen med RDA «in accordance with» EØS-avtalen sregler om statsstøtte. Domstolen avviste at RDA var en del av norsk skatte- og avgiftspolitikk, og fastslo at RDA innebar statsstøtte i hht EØS-regelverket. Regjeringens forslag ble på bakgrunn av dette en gradvis avvikling av RDA (med unntak av Finnmark og Nord-Troms) over tre år (se tab 2-1). Parallelt med dette startet Kommisjonen arbeidet med et nytt regelverk for nasjonal regionalstøtte som skulle tre i kraft fra år I Kommisjonens høringsdokument (januar 2005) ble det foreslått å åpne for driftsstøtte i de minst befolkede regionene for å hindre eller redusere kontinuerlig befolkningsnedgang. Områdene måtte representere eller tilhøre regioner på landsdelsnivå (NUTS- 2 4 ) med en befolkningstetthet på inntil 8 innbyggere pr kvadratkilometer. Tilgrensende områder som oppfyller de samme kriteriene kunne også regnes med. Regjeringen sendte i juni 2006 notifikasjon til ESA for nytt regionalstøttekart (fig 1-1). 2.2 RDA I SAMMENHENG MED REGIONALPOLITIKKEN Lisboatraktaten fra år 2007 gjør territoriell samhørighet til et offisielt mål for EU. I Lisboatraktaten er det spesielt artikkel 174 som er interessant i denne sammenhengen. Her slås det fast at de nordlige regionene med meget lav befolkningstetthet, øyregioner, grenseregioner og fjellregioner skal ha en spesiell oppmerksomhet (vår utheving). 3 Se: NOU 2012:2. Utenfor og innenfor. Kap Se kap c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 11 av 72

12 På bakgrunn av Lisboa-traktaten har Kommisjonen arbeidet videre i forhold til å utvikle sin regionalpolitikk, I denne sammenheng er «5. kohesjonsdokument 5» viktig. Her heter det i kapittel 3.1. bl.a. at: Urban areas can be the engines of growth and hubs for creativity and innovation. Higher growth levels and new jobs can be created provided a critical mass of actors like companies, universities and researchers is established. Urban problems, whether related to environmental degradation or to social exclusion, call for a specific response and for direct involvement of the level of government concerned. Accordingly, an ambitious urban agenda should be developed where financial resources are identified more clearly to address urban issues and urban authorities would play a stronger role in designing and implementing urban development strategies. Urban action, the related resources and the cities concerned should be clearly identified in the programming documents. For the future, one aspect which should be examined is whether the regulatory architecture of cohesion policy should allow greater flexibility in organising operational programmes in order to reflect the nature and geography of development processes better. Programmes could then be designed and managed not only at national and regional levels, but also for example at the level of groups of towns or of river and sea basins. The report has shown that in some cases geographical or demographic features could intensify development problems. This is particularly true of the outermost regions but also of northernmost regions with very low population density and island, cross-border and mountain regions, as explicitly recognised by the Lisbon Treaty. It will be necessary to develop targeted provisions to reflect these specificities, without unnecessarily multiplying instruments and programmes. Territorial cohesion also means addressing urban-rural linkages in terms of access to affordable and quality infrastructures and services, and problems in regions with a high concentration of socially marginalised communities. 5. kohesjonsdokument understreker betydningen av sammenhengen (urban-rural linkages) mellom byområder og distriktene omkring, og at disse strukturene må betraktes som en helhet. Byområdene er viktige som «lokomotiver» om som utviklingsområder for innovasjon, kompetanse, service og vekstkraft i distriktene og i spredtbygde områder. Opprettholdelse av vekstkraften i de urbane byområdene blir i en slik strategi meget viktig for å opprettholde strukturene i spredtbygde områder og distrikter. 2.3 NORDOMRÅDESTRATEGIEN Regjeringen Solberg følger opp den forrige regjeringens Nordområdesatsing. I sin politiske plattform 6 (kap 17 Nordområdene) sier regjeringen bl.a.: 5 Communication from the Commission to the European parliament, The Council, The European economic and social committee, The Committee of the Regions and The European Investment Bank. Conclusions of the fifth report on economic, social and territorial cohesion; the future of cohesion policy. Brussels COM(2010) 642 final. 6 Sundvollen, 7. oktober 2013 c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 12 av 72

13 «Regjeringen vil føre en offensiv nordområdepolitikk, jf samarbeidsavtalen. Politikken skal bygge opp under næringsutvikling, ivaretakelse av norske interesser, styrket samarbeid med Russland og polarstatene, samt grunnlaget for aktivitet og bosetting i nord. Regjeringen har som mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Nordområdene har et stort potensial for verdiskaping og regjeringen vil bidra til at næringslivet i landsdelen kan realisere dette. Regjeringen vil legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene. Regjeringen vil (bl.a.): Sikre en sterk norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene, inkludert Svalbard. Sikre gode rammevilkår for å utvikle næringsklynger på fastlandet i nord, blant annet i forbindelse med utvinning av olje og gass i områder nord i Norskehavet og i Barentshavet. Dette må gjøres i samarbeid med de eksisterende kunnskaps- og forskningsmiljøene i landsdelen. Lage en helhetlig forvaltnings- og utviklingsplan fo ren bærekraftig utnytterlse av naturressursene i nordområdene. Legge til rette for privat eierskap i Nord-Norges næringsliv.» 2.4 REGIONALE STRATEGIER I NORDOMRÅDET Fylkesplan for Nordland I fylkesplan for Nordland ( ) er det et viktig mål at: Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessenteret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkningen velger i stadig større grad å bo i byene også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene. ( ) Bodø er fylkessenteret i Nordland. For at Bodø i større grad skal kunne ta på seg landsdelsdekkende, nasjonale og internasjonale oppgaver, må byen styrke sin rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen. ( ) Strategier 1 Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra 2 Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 13 av 72

14 2.4.2 Fylkesplan for Troms Ny fylkesplan for Troms er under utarbeidelse. I planprogrammet for ny fylkesplan heter det bl.a.: «Gjeldende fylkesplan er sektorovergripende. Fylkesrådet ønsker en mer spisset plan i tråd med rollen som regional utviklingsaktør. I Regional planstrategi for Troms er det slått fast at: «Fylkets unike plassering gjør at det gjennom regional utvikling i Troms er sentralt å ha fokus på å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning er av stor betydning for dette arbeidet. Nordområdesatsingen er viktig for lokalt, regionalt og sentralt nivå, og vil ligge til grunn i alt utviklingsarbeid.» Med bakgrunn i dette og i endringsprosesser i Troms, gjeldende fylkesplan og fylkeskommunale styringsdokumenter, samt innspillene i planstrategiprosessen, legger fylkesrådet til grunn at fire målområder vil være gjennomgående i ny fylkesplan for Troms: Nordområdene (herunder næringsstrategier) Kompetanse Senterstrategi Folkehelse» 2.5 NSPA. NORTHERN SPARSLEY POPULATED AREAS. NSPA representerer et samarbeid mellom de tre nordligste fylkene i Norge (Nord-Norge), de fire nordligste fylkene (län) i Nord-Sverige og de 7 nordligste og østligste län i Finland. Samarbeidet har et spesielt fokus på europeisk kohesjonspolitikk og regional utvikling. NSPA-området har en befolkningstetthet på 4,71 innbyggere pr kvadratkilometer. Gjennomsnittlig befolkningstetthet for EU27 er 114 innbyggere pr kvadratkilometer. Som det framgår av kartet (Figur 2-1 neste side), ligger hele området innen den sonen som har mindre enn 8 innbyggere pr kvadratkilometer, og området oppfyller derved kriteriet for å være spredtbebygget i hht Lisboatraktaten (kap 2.1). c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 14 av 72

15 Figur 2-1. Befolkningstetthet i Europa. NUTS-3-nivå. Kilde: Nordregio.se c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 15 av 72

16 2.5.1 Oversikt over NUTS-2 og NUTS-3 områder i Norge. Tabellen under viser folketall fordelt på fylker (NUTS-3) og regioner (NUTS-2) pr 1. januar NUTS 1 NUTS 2 NUTS 3 Folketall Areal Folketall / km2 NUTS 2 < 8/km2 NUTS 3 < 12,5/km2 NO0 Norge ,6 NO01 Oslo og Akershus ,9 NO011 Oslo ,4 NO012 Akershus ,9 NO02 Hedmark og Oppland ,2 * NO021 Hedmark ,1 * NO022 Oppland ,4 * NO03 Sør-Østlandet ,2 NO031 Østfold ,4 NO032 Buskerud ,0 NO033 Vestfold ,4 NO034 Telemark ,2 * NO04 Agder og Rogaland ,7 NO041 Aust-Agder ,3 * NO042 Vest-Agder ,2 NO043 Rogaland ,2 NO05 Vestlandet ,6 NO051 Hordaland ,2 NO052 Sogn og fjordane ,8 * NO053 Møre og Romsdal ,2 NO06 Trøndelag ,6 NO061 Sør-Trøndelag ,1 NO062 Nord-Trøndelag ,0 * NO07 Nord-Norge ,2 * NO071 Nordland ,2 * NO 072 Troms ,2 * NO073 Finnmark ,5 * Tabell 2-1. Oversikt over NUTS-2 og NUTS-3-områder i Norge. Kilde: SSB Tab Som vi ser av tabell 2-1, er det bare NO02 Hedmark og Oppland og NO07 Nord-Norge som oppfyller kriteriet om befolkningstetthet under 8 innbygger pr kvadradkilometer på NUTS-2-nivå. På NUTS-3-nivå er det 9 fylker som oppfyller kriteriet om en befolkningstetthet på mindre enn 12,5 innbyggere pr kvadratkilometer. Alle tre fylkene i Nord-Norge oppfyller i tillegg kriteriet om mindre enn 8 innbyggere pr kvadratkilometer. Her skiller Finnmark fylke seg spesielt ut med en befolkningstetthet på bare 1,5 innbygger pr kvadratkilometer Sápmi. Urfolksdimensjonen i Nordområdet De 14 fylkene som deltar i NSPA dekker i hovedsak det samiske området Sápmi i Nordområdet. Samene er den eneste folkegruppe i Norge som er anerkjent som urfolk etter den definisjon som er gitt i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Vi kjenner ikke til andre folk med tilsvarende urfolkstatus innen EØS-området. Romsa (Tromsø) og Bàddàdjo (Bodø) er i denne sammenheng viktige bysamfunn i Sápmi i forhold til forvaltning, forskning og utvikling innen språk og kultur. Bàddàdjo feirer samefolkets dag den 6. februar med samisk kulturuke i hele uke 6. Samisk uke i Romsa er et godt etablert kulturarrangement og har blitt arrangert i Tromsø siden Uka byr på et bredt spekter av samiske opplevelser i byen. Det er utformet en egen Sameavtale i Romsa. I denne avtalen forplikter Romsa seg til å legge til rette for utvikling av samisk språk og kultur i Romsa kommune. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 16 av 72

17 Figur 2-2: Kart over urfolkpopulasjoner i den arktiske regionen. Kilde: Nordregio.se c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 17 av 72

18 2.6 ARBEIDSGIVERAVGIFT I ANDRE LAND. KPMG International 7 har sammenlignet bl.a. nivået for arbeidsgiveravgift i 96 land over hele verden. Målt etter samlede ytelser til folketrygden (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) kommer Norge ut på en 22. plass med 14,1% arbeidsgiveravgift og 7,8% trygdeavgift. For å få sammenlignbare størrelser, regnes det her full arbeidsgiveravgift og ikke regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA). Frankrike er her på topp i Europa med hele 22% trygdeavgift og 36% arbeidsgiveravgift. Følgende tabell gir en oversikt over arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i noen utvalgte land og i Bodø og Tromsø: Land: Trygdeavgift % Arbeidsgiveravgift % Sum ytelser til folketrygden % Sverige 4,9 31,4 36,3 Finland 7,2 23,5 30,7 Norge 7,8 14,1 21,9 Tromsø 7,8 7,9 15,7 Bodø 7,8 7,9 15,7 USA 5,7 7,7 13,4 Island 0 8,7 8,7 Russland 0 5,7 5,7 Danmark 0,22 1,38 1,6 Tabell 2-2: Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i noen utvalgte land. Kilde KPMG-International Tabellen dokumenterer variasjonen i disse avgiftssatsene i våre naboland og viktige markedsland. Dette er prosentsatser i hovedsak av brutto lønn. Når vi vet at brutto lønn varierer i meget stor grad mellom disse landene, vil faktisk innbetalt bidrag til folketrygden i høy grad variere med brutto lønn. Lønnstallene fra OECD viser at norsk lønnsnivå er blant de høyeste i OECD. I OECD s statistikk er offentlig sektor utelatt lønnstallene er derved basert på i hovedsak privat sektor. 7 KPMG International. KPMG s Individual Income Tax and Social Security Rate Survey c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 18 av 72

19 En sammenligning av brutto lønn, gir følgende oversikt: Figur 2-3: Kilde: SSB. Den norske gjennomsnittslønna var i år 2013 på NOK (kilde: DN.no). Vi ser av figuren foran at gjennomsnittslønna f.eks i Sverige ligger på ca 67% av dette eller på ca NOK. I følgende tabell har vi så langt vi har tallmateriale sammenlignet land i EØS-området med Bodø og Tromsø sett i forhold til beregnet innbetalt arbeidsgiveravgift (basert på nominell valutakurs der Norge = 100): c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 19 av 72

20 EØS-Land + Tromsø og Bodø Arbeidsgiveravgift % Indeksert bruttolønn Bruttolønn NOK Beregnet arbeidsgiveravgift ut fra bruttolønn NOK Belgia Frankrike Sverige 31, Finland 23, Italia Norge 14, Østerrike Luxembourg 14, Tyskland Nederland 11, Storbritannia 12, Hellas 28, Bodø 7, Tromsø 7, Spania 17, Irland 10, Portugal 23, Tsjekkia Ungarn Island 8, Polen 9, Danmark 1, Bulgaria 3,3 0 0 Estland Kroatia 17,2 0 0 Kypros 8,8 0 0 Latvia 24,1 0 0 Lithauen 0 0 Malta 2,7 0 0 Romania 16,3 0 0 Slovenia 0 0 Slovakia 17,2 0 0 Liechtenstein 0 0 Tabell 2-3. Kalkulert faktisk innbetalt arbeidsgiveravgift i NOK i EØS-Området. Sortert etter beregnet arbeidsgiveravgift. Tabell 2-3 må leses med forbehold. Det er i enkelte land innført rabattordninger i forhold til arbeidsgiveravgift. I Sverige er det f.eks redusert arbeidsgiveravgift (15,5%) for arbeidstakere opp til 26 år i hele landet. Det er også lavere arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere. I tabellen er det ikke tatt høyde for slike rabattordninger 8. Som en forenkling har vi valgt gjennomsnittlig lønnsnivå i Tromsø og i Bodø. Vi vet imidlertid at inntektsnivået varierer regionalt i Norge, men det er ikke tatt høyde for dette her. Skatte- og avgiftssystemene mellom landene er ikke direkte sammenlignbare. Danmark f.eks har sammenlignet med andre land i Europa en meget høy personbeskatning. Norsk lønnsnivå ligger meget høyt i forhold til andre land i OECD. Dersom vi sammenligner med prisnivå (kjøpekraftsparitet), blir bildet noe annet. I tabell 2-3 har vi valgt å fokusere på arbeidsgiveravgift og forskjeller basert på beregnet gjennomsnittsinntekt i OECD basert på 8 Se: c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 20 av 72

21 nominell valutakurs. Dette gir et bilde av situasjonen, men dette bildet er ikke fullstendig og entydig. 2.7 RDA I BODØ OG TROMSØ Fra år hadde Tromsø og Bodø arbeidsgiveravgift 5,1% sammen med øvrige kommuner i Sone 4. Etter at Norge tapte saken om Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift i EFTA-domstolen, fikk Bodø og Tromsø (som alle andre kommuner) en gradvis opptrapping av arbeidsgiveravgiften fra 2004 til Her var hensikten at alle (med unntak av Finnmark og Nord- Troms) skulle betale lik arbeidsgiveravgift 14,1% fra og med år Tabell 2-1. Opptrappingen av RDA i perioden Kilde: Samtidig med at arbeidsgiveravgiften skulle gradvis trappes opp, ble det fra og med år 2004 innført et «minstefradrag» innen rammene av ordningen for «bagatellmessig støtte». For de første 3 mill kr i lønnskostnader kunne bedriftene i sone 4 betale 5,1% arbeidsgiveravgift som før. For overskytende lønnskostnader måtte bedriftene betale arbeidsgiveravgift etter gjeldende sats (7,3% i 2004, 9,5% i 2005 og 11,7% i 2006). Denne ordningen skjermet de minste bedriftene. Bedrifter med inntil 6-7 ansatte i sone 4 kunne derved betale 5,1% arbeidsgiveravgift som før omleggingen i år Under forhandlingene med ESA i 2006 ble ordningen fra år 2003 gjeninnført med noen unntak (bl.a. Bodø og Tromsø). Arbeidsgiveravgiften ble også lagt om fra å være knyttet til arbeidstakers bosted til å være knyttet til arbeidssted. Fra 2007 til 2013 har derved bedrifter med arbeidstakere med arbeidssted i Bodø og Tromsø betalt en høyere arbeidsgiveravgift 7,9%. Begrunnelsen for å gjøre unntak for Bodø og Tromsø var at befolkningsveksten i disse to byene lå godt over landsgjennomsnittet 9. Differansen mellom 7,9% og 5,1% ble kompensert gjennom de sk DA-midlene som skulle kompensere differansen mellom 5,1% og 7,9% i disse to byene. Bedrifter tilknyttet landbruks- og fiskerisektoren kunne betale 5,1% arbeidsgiveravgift som før i hele perioden. Fra år 2007 falt ordningen med «minstefradrag» bort, og alle bedrifter måtte betale gjeldende sats for arbeidsgiveravgift fra første krone. For de minste bedriftene (1-9 ansatte) innebar dette at kostnadene til arbeidsgiveravgift faktisk økte fra 5,1% til 7,9% fra år 2006 til år 2007, selv om prosentsatsen gikk ned. For mellomstore bedrifter ansatte, medførte denne omleggingen ingen større endring. For de største bedriftene var dette en gunstig omlegging de fikk en faktisk reduksjon fra 11,7% til 7,9% for alle ansatte over «3 mill grensen». 9 Finansminister Halvorsen. Redegjørelse for Stortinget 12. juni 2006 c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 21 av 72

22 De aller fleste bedrifter/foretak i Bodø og i Tromsø er små bedrifter. Tab SSB Foretak Foretak Foretak Foretak Foretak 1804 Bodø Alle størrelsesgrupper Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Tromsø Alle størrelsesgrupper Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Tabell 2-4. Oversikt over bedrifter (offentlige og private) i Bodø og Tromsø sortert på størrelse Vi ser av tabell 2-4 at 91,2% av bedriftene i Bodø har ingen eller inntil 9 ansatte, mens 92,4% av bedriftene i Tromsø har ingen eller inntil 9 ansatte. Næringslivet i Bodø og Tromsø domineres derved av mikro- og småbedrifter. De aller fleste (alle?) av disse mikro- og småbedriftene er privateide bedrifter som fikk en høyere arbeidsgiveravgift som følge av omleggingen i år Hva har økt RDA kostet Bodø og Tromsø? Møreforskning / Høgskolen i Molde har i en serie årlige arbeidsrapporter 10 fulgt utviklingen i merkostnader for privat sektor som følge av omleggingen av RDA i perioden En sammenstilling av data fra denne rapportserien gir følgende tabell for sone 4a dvs for privat næringsliv i med arbeidsstedsadresse i Bodø og Tromsø kommuner. Her er tallene for 2013 et estimat: 10 Mette Rye (2013). Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Arbeidsrapport M Møreforskning, Høgskolen i Molde. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 22 av 72

23 Merkostnader i privat sektor i sone 4a etter omlegging av RDA. Periode Tall i mill kr Sum Bodø 134,0 136,1 151,1 147,6 145,9 155,0 170, ,9 Tromsø 172,0 180,1 199,9 203,1 202,9 226,5 239, ,8 Sum DA 306,0 316,2 351,0 350,7 348,8 381,5 409, ,7 Kilde: Møreforskning / Høgskolen i Molde. Arbeidsrapporter Tabell 2-5: Merkostnad av økt RDA for Tromsø og Bodø. Perioden NYE REGLER FOR STATSSTØTTE GUIDELINES ON REGIONAL STATE AID FOR Det er utarbeidet utkast til nye regler for regionalstøtte i EØS-området 11. Regjeringen har i brev av 12. mars gitt sine kommentarer til dette dokumentet. Det er i all hovedsak Artikkel 107(3)(c) i EØS-avtalen som definerer områder med tillatt regional støtte i Norge sk c-områder. Som det framgår av paragrafene fra Guidelines referert her, er det befolkningstetthet som er det sentrale kriteriet for å fastsette slike c-områder The Commission also considers that each Member State concerned must have sufficient c coverage to be able to designate as c areas the regions that have a low population density Accordingly, the following areas will be considered as predefined c areas: (a) former a areas: NUTS 2 regions that were designated as a areas during the period ; (b) sparsely populated areas: NUTS 2 regions with less than 8 inhabitants per km² or NUTS 3 regions with less than 12.5 inhabitants per km² (based on Eurostat data on population density for 2010) Designation of predefined c areas 160. A Member State may designate as c areas the predefined c areas referred to in paragraph For sparsely populated areas, a Member State should in principle designate NUTS 2 regions with less than 8 inhabitants per km² or NUTS 3 regions with less than 12.5 inhabitants per km². However, a Member State may designate parts of NUTS 3 regions with less than 12.5 inhabitants per km² or other contiguous areas adjacent to those NUTS 3 regions, provided that the areas designated have less than 12.5 inhabitants per km² and that their designation does not exceed the specific allocation of c coverage referred to in paragraph Method for the allocation of non-predefined c coverage among Member States 11 Communication from the Commission. Guidelines on regional state aid for C(2013) 3769/4. 12 Royal Norwegian Ministry of government administration, reform and church affairs. Norwegian comments to the draft regional aid guidelines c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 23 av 72

24 162. The total coverage ceiling for non-predefined c areas in the Union is obtained by subtracting the population of the eligible a areas and of the predefined c areas from the overall coverage ceiling laid down in paragraph 148. The non-predefined c coverage is allocated among the Member States by applying the method set out in Annex II. For en fullstendig tekst her viser vi til Guidelines spesielt til kap 5. Regional Aid Maps. Det sentrale I EØS-regelverket er at hovedkriteriet for å definer c-områder er befolkningstetthet på NUTS-2-nivå (landsdel) eller på NUTS-3-nivå (fylke). Vi viser i denne sammenheng også til kap OPPSUMMERING KAP 2 I forhold til EØS-avtalen har det siden 1994 skjedd en gradvis avklaring av RDA som et regionalpolitisk virkemiddel i spredtbygde regioner «Sparsley populated regions». Det er et anerkjent premiss at spredtbygde områder i det nordlige Europa skal ha en spesiell oppmerksomhet i forhold til regionpolitikken. Det er overensstemmelse mellom regionpolitikken i EU og regionpolitikken i fylkene spesielt i Nordland - hva angår senter/bystrategiene. Det er utviklet et samarbeid NSPA mellom spredtbygde regioner i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord- og Øst-Finland. EU anerkjenner at spredtbygde regioner krever spesielle tiltak i forhold til regelverket om statsstøtte, og aksepterer at det gis driftsstøtte til næringslivet etter de retningslinjer som er gitt i Guidelines. Det er i dette regelverket (Guidelines) gitt kriterier for hva som aksepteres som spredtbygde regioner; o o o Mindre enn 8 innbyggere pr kvadratkilometer på NUTS-2-nivå (landsdelsnivå). Mindre enn 12,5 innbyggere pr kvadratkilometer på NUTS-3-nivå (fylkesnivå). Nord-Norge (NUTS-2) og fylkene Finnmark, Troms og Nordland (NUTS-3) oppfyller klart disse kriteriene. Sett I forhold til Bodø og Tromsø (arbeidsgiveravgiftssone 4a) ligger det i EØS-Regelverket / Guidelines ikke et hjemmelsgrunnlag for å direkte kunne definere c-områder på kommunenivå. Sett i forhold til regionalpolitikken ligger det ikke her et politisk grunnlag for å bruke virkemidler i den hensikt å bremse utviklingen i byene. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 24 av 72

25 Prosentvis endring Oppdragsnr.: Viktige trender og utfordringer i Nord-Norge i perspektiv år Vi vil i dette kapitlet gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene som har preget / vil prege Nord-Norge i perioden år Hensikten med dette er å dokumentere utviklingen på landsdelsnivå (NUTS-2) og på fylkesnivå (NUTS-3) j.fr. kap 2.5 og kap DEMOGRAFISK UTVIKLING I NORD-NORGE Befolkningsutvikling i Nord-Norge Befolkningsutviklingen i Nord-Norge i perioden år kan illustreres med følgende figur: 0,2500 Befolkningsutvikling i Nord-Norge år Prognose fra og med år 2014 etter alternativ MMMM. 0,2000 0,1500 0, Nordland 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Sum Nord-Norge Landet 0,0500 0, ,0500 Figur 3-1: Befolkningsutvikling i Nord-Norge år Faktiske tall for perioden Perioden er prognose etter alternativ MMMM. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 25 av 72

26 Antall personer Oppdragsnr.: Den samlede befolkningen i Nord-Norge gikk ned fra år 2000 til år 2008 med ca personer. Fra år 2008 og fram til 2013 økte befolkningen med ca personer. Fram mot år 2020 forventes det en ytterligere vekst med ca personer. Det er i første rekke Troms fylke som har vekst i perioden. Befolkningsutviklingen i Nord-Norge viser i hele perioden en vekstrate som ligger langt under landsgjennomsnittet. I år 2000 bodde 10,4% av landets befolkning i Nord-Norge. I år 2013 var denne andelen sunket til 9,4%. I år 2020 kan denne andelen synke ytterligere til 8,9%. Selv om befolkningen i Nord-Norge faktisk øker i antall (fra og med år 2009), er befolkningen i Nord-Norge inne i en vedvarende relativ nedgang sammenlignet med resten av landet. Dette er en demografisk utfordring og samtidig en demokratisk utfordring i forhold til en uttalt vilje til å satse tungt på Nordområdene (kap 2.3.). Den politiske utfordringen ligger i at de som bor i Nordområdet og som skal gjennomføre den nasjonale viljen i Nordområdet, får en stadig svakere stemme i forhold til beslutningstakerne i Oslo Folketilvekst i Nord-Norge Folketilveksten er et uttrykk for Fødselsoverskudd (antallet fødte antallet døde) og Nettoflytting (innenlands og utenlands inn og utflytting) Folkevekst (Fødselsoverskudd + nettoflytting) i Nord-Norge. År Fødselsoverskot Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst Figur 3-2. Folketilvekst i Nord-Norge. Kilde: SSB tabell Vi ser av denne figuren at fødselsoverskuddet i Nord-Norge går ned. Dette er et uttrykk for en stadig eldre befolkning der en økende andel av befolkningen er ikke-reproduktiv. I år 2000 var fødselsoverskuddet i Nord-Norge på personer. I år 2012 var dette sunket til 749 personer dvs nesten halvert på 12 år. I år 2012 var fødselsoverskuddet i Nordland fylke på bare 59 personer. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 26 av 72

27 På grunn av et stadig svakere fødselsoverskudd, er det i dagens situasjon i økende grad nettoflyttingen som bestemmer folketilveksten i Nord-Norge. Folketilveksten var negativ fram til år 2008 dvs det var flere utflyttinger enn innflyttinger til Nord-Norge. Fra år 2008 er denne utviklingen positiv, og det var i år 2012 en nettoflytting på personer til Nord-Norge. Dette er en positiv utvikling, men som vist i kap er dette på langt nær tilstrekkelig til at Nord-Norge skal kunne holde følge med landsgjennomsnittet. I økonomiske nedgangstider er det en historisk erfaring at folketallet i Nord-Norge stabiliseres eller øker. Dette skyldes i hovedsak at flyttestrømmen fra Nord-Norge bremses opp på grunn av at utsiktene til bedre jobber i Sør-Norge blir innskrenket og/eller vanskeligere. Det blir mer attraktivt å gå arbeidsledig / ta småjobber og bo billig i Nord-Norge. Økningen i folketilvekst etter år 2006 er derved både et uttrykk for økt tilflytting til Nord-Norge, men også et uttrykk for en oppbremsing av fraflyttingen. I Nordland fylke ser vi dette ved at innenlands tilflytting økte med 461 personer i perioden , mens innenlands fraflytting ble redusert med 740 personer. Oppbremsing av fraflytting er derved en viktigere funksjon enn tilflytting i denne perioden, og samfunn som kan forsterke denne oppbremsingseffekten er derved meget viktige Regional sentralisering Det pågår en regional sentralisering i hele landsdelen. Dette innebærer at en stadig økende andel av befolkningen bor i byer og tettsteder, mens en tilsvarende synkende andel bor i distriktskommunene. Denne prosessen er mer eller mindre tydelig i hele landsdelen. Vi illustrerer dette ved å vise befolkningsutviklingen i Saltenregionen (regionen omkring Bodø) i perioden : 120 Befolkningsutvikling i Saltenkommunene år Fordeling av befokningen pr kommune i % av befolkningen i Saltenregionen Hamarøy 1848 Steigen 1845 Sørfold 1842 Skjerstad (t.o.m. 2004) 1841 Fauske 1840 Saltdal 1839 Beiarn 1838 Gildeskål 1837 Meløy 1804 Bodø Figur 3-2. Regional sentralisering i Salten-regionen. År I løpet av perioden år økte befolkningen i Bodø med innbyggere tilsvarende en vekst på 18,9%. Øvrige kommuner i Saltenregionen hadde befolkningsnedgang i perioden. Bodøs andel av befolkningen i regionen økte fra 55,3% til 61,9% i perioden. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 27 av 72

28 % annual change Oppdragsnr.: Regional sentralisering innebærer ikke at befolkningen i distriktskommunene samler seg i byene / tettstedene i regionen. Hovedflyttestrømmen fra distriktskommunene går mot Oslo og andre større befolkningssentra nasjonalt. Bodø og andre regionale byer / tettsteder fungerer derved som en «buffer» som demmer opp for en flyttestrøm som uten denne byfunksjonen ville være langt mer negativ for Nord-Norge. Dette er en prosess som styrker byenes og tettstedenes betydning, og er i overensstemmelse med en regionalpolitikk som ønsker å styrke byene som «lokomotiver» (kap 2.2. og 2.4). På den andre siden vil man på sikt få et demografisk problem i distriktskommunene på grunn av at byene i nord ikke er sterke nok til å fange opp hovedflyttestrømmen som går ut av distriktskommunene og landsdelen Nord-Norge. Vi dokumenterer dette i kap Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge Figur 3-3 viser befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge i perioden ,1000 Population development. Towns and villages in Northern Norway; Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007 = 0 0,0800 0,0600 0,0400 0,0200 0,0000-0, Bodø 1805 Narvik 1813 Brønnøy 1820 Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana 1841 Fauske 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 1901 Harstad 1902 Tromsø 1924 Målselv 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2012 Alta 2030 Sør-Varanger Norway -0,0400 Figur 3-3: Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge sammenlignet med landsgjennomsnittet. År Vi ser av figur 3-3- at det kun er 4 byer/tettsteder i landsdelen som greier å holde følge med befolkningsutviklingen på landsbasis på rundt 8% i perioden. Disse byene / tettstedene er; Tromsø, Alta, Bodø og Hammerfest. Vi har ingen byer i Nord-Norge som har en tydelig sterkere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Dette illustrerer at flyttestrømmen i hovedsak går sørover, og at byene generelt ikke er sterke nok til å «demme opp for» flyttestrømmen. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 28 av 72

29 Byene / tettstedene Sør-Varanger (Kirkenes), Harstad, Brønnøy (Brønnøysund), Lenvik og Sortland har en middels svak vekst omkring 4% i perioden. Her må det bemerkes at veksten i Harstad fra skyldes i hovedsak en kommunesammenslåing med Bjarkøy. Øvrige tettsteder har en svak vekstrate på 0-2% i perioden. Vefsn (Mosjøen) og Balsfjord har en negativ vekstrate i perioden. Byer og tettsteder i Nord-Norge er i hovedsak de kommunene som «løfter» befolkningsutviklingen i landsdelen. Det finnes noen meget gode unntak, men distriktskommunene i landsdelen har i hovedsak en negativ / sterkt negativ befolkningsutvikling i perioden. De positive unntakene er i regelen relativt små kommuner som tross vekst ikke greier å «løfte» befolkningsutviklingen i landsdelen som helhet. Byene i Nord-Norge er gjennomgående for svake til å kunne «demme opp» flyttestrømmen fra distriktene. Tilgang på relevante arbeidsplasser er den sterkeste flytte- og etableringsmotivator. Skal man lykkes med en vekststrategi som kan løfte veksten i landsdelen opp mot landsgjennomsnittet, må man satse på næringsutvikling og utvikling av relevante arbeidsplasser i byene/tettstedene. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 29 av 72

30 Prosentvis endring Oppdragsnr.: NÆRINGSUTVIKLING Sysselsetting i Nord-Norge etter arbeidssted. Figuren under viser utviklingen i sysselsetting etter arbeidssted innen alle sektorer (offentlig og privat) i fylkene i Nord-Norge. 0,1600 Sysselsatte i Nord-Norge etter arbeidssted. Alle sektorer. År ,1400 0,1200 0,1000 0,0800 0, Nordland 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Sum Nord-Norge Landet 0,0400 0,0200 0, ,0200 Figur 3-4: Sysselsettingsutvikling i Nord-Norge i perioden Alle sektorer (offentlig + privat). Vi ser av figur 3-4 at sysselsettingsutviklingen i Nord-Norge i hovedtrekk har fulgt utviklingen på landsbasis fram til år Etter år 2007 har sysselsettingsutviklingen i Nord-Norge fulgt en langt svakere utviklingsbane enn landet som helhet. Unntaket her er Finnmark som har en god sysselsettingsutvikling etter år Troms og Nordland har en langt svakere utviklingsbane, og vi ser at sysselsettingsutviklingen i Nordland opplever et nytt fall fra 2011 til Vekstraten i Nordland over perioden er på 6,8%. Denne vekstraten er under halvparten så sterk som vekstraten på landsbasis (14,5%). Av fylkene i Nord-Norge har Finnmark den sterkeste vekstraten over perioden på 10,7%. Finnmark hadde heller ingen merkbar nedgang i sysselsettingen under finanskrisen i Dette kan skyldes at Finnmark har en relativ høy sysselsetting innen offentlig sektor, som er langt mindre konjunkturfølsom enn eksportrettet industri. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 30 av 72

31 3.2.2 Verdiskaping i Nord-Norge Vi bygger her på Konjunkturbarometer for Nord-Norge vår Alle figurer i dette kapitlet (3.2.2.) er hentet fra denne publikasjonen. Vi ser av figur 3-5 at Nord-Norges andel av økonomisk aktivitet i Norge har falt fra år , bortsett fra «verdiskaping» der det har vært en svak økning. Spesielt innen «investeringer» og «sysselsetting» har reduksjonen vært stor. Med unntak av Finnmark, har verdiskapingen i Nordland og Troms vært omtrent på samme nivå eller noe under verdiskapingen i Fastlands-Norge sett under ett. Fig 3-5. Verdiskaping i Nord-Norge i forhold til Fastlands-Norge, og Nord-Norges andel av økonomisk aktivitet i Norge. Kilde: Konjunkturbarometer Nord- Norge. Vår Figur 3-6 gir et bilde av hva som er det viktigste sektorene for verdiskaping og sysselsetting i Nord- Norge. Sektorene Gruve- og mineral og Sjømat skiller seg klart ut som de viktigste. Andre viktigee sektorer er Reiseliv, Fornybar energi / miljø, Offentlig forvaltning, Prosessindustri, Bygg og anlegg og Handelsnæringen. I korthet handler Nord-Norsk næringsliv om eksport av fisk, mineraler, energi og industriprodukter og «import» av turister. Nord-Norsk næringsliv er eksportrettet og derved eksponert for markedsmessige endringer. Veksten i Troms og Finnmark etter år 2008 er tydelig påvirket av oljeog gassvirksomheten, og høyere volumer og gode priser innen fiskerisektoren. Nordland har i de senere årene vært det fylket i Nord-Norge med svakest vekst noe som har sammenheng med svekket industrieksport. 13 Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Vår Egne prognoser for nordnorsk økonomi. Utgitt av SpareBank1 Nord-Norge i samarbeid med Innovasjon Norge. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 31 av 72

32 Figur 3-6. Sektorvis vekst i sysselsetting og verdiskaping i Nord- Norge. Kilde; Konjunkturbarometer Nord-Norge vår KOMMUNEREFORMEN Regjeringen Solberg har i sin regjeringserklæring foreslått en omfattende kommunereform for å skape en mer robust kommunestruktur Sterke kommuner for fremtiden Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf samarbeidsavtalen. En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune. Det vil være en fordel for eksempel i vanskelige barnevernssaker, for ressurskrevende tjenester og for en bedre ledelse og utvikling av omsorgs- og utdanningstjenestene. Regjeringen vil invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. 14 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Sundvollen, 7. oktober Kap 10 Kommunal. c:\users\25855\documents\diff arbavg\ rapport regionalt differensiert.docx Side 32 av 72