et kritisk blikk basert påp

Transkript

1 D H R L Vurdering og læreplan l et kritisk blikk basert påp FoU prosjekter med lærere l og skoleledere V V R Astrid Birgitte Eggen, jan

2 We live in testing times, but we need not be at the mercy of them. (Stobart,, G. 2008)

3 Beskrivelse av av Tilstand = dokumentasjon Utfordring Vurdering = tolkning av av tilstandens verdi verdi Vilje Vilje og og evne evne til til å iverksette endringut ut fra fra tolkning og og verdisetting av av tilstanden Læreplanteori Motivasjonspsykologi Evalueringsteori Kunnskapsteori Læringsteori Astrid Birgitte Eggen, jan

4 Målanalyse Elevanalyse Innholdsanalyse Situasjonsanalyse Tilrettelegging og gjennomføring Vurdering Astrid Birgitte Eggen, jan

5 Ideologisk Formell Samfunnsmessig Institusjonelt Undervisningsmessig Personlig Oppfattet Iverksatt Erfart Astrid Birgitte Eggen, jan

6 Jeg misliker å sortere elever og det er det vi til en viss grad er satt til å gjøre. Det er mandatet vårt. På den ene siden er vi oppdragere og på den andre siden er vi slaktere. Hensikter Gyldighet Sant 2 Validitet og reliabilitet Innhold og konsekvenser Hvilken referanse vi bruker angir hva utsagnet Astrid Birgitte Eggen, er jan 2009 gyldig i forhold til

7 Vurdering FOR læring Vurderinger gjøres som kan være v individ sent. eller kriterium sentrert Bruker metoder der gyldighet i forhold til et individ (ipsativ( ipsativ) ) er viktigere enn gyldighet i forhold til en gruppe eller nasjonale kriterier Involverer elevene i fastsetting av kriterier Fører til nye handlinger på basis av analyser og tolkning av tidligere vurderinger. Som en del av all undervisning Pålitelig i forhold til eleven. Gyldighet bundet til en kontekst Vurdering AV læring. Forekommer ved spesielle milepæler ler Forholder seg til kriterier fastlagt nasjonalt eller for en gruppe Betydning av kvalitetssikring Pålitelighet i forhold til mål m l for en gruppe blir viktigst Pålitelighet i forhold til sammenligninger. Til bruk for ansvarliggjøring ring Gyldig påp tvers av kontekster Astrid Birgitte Eggen, jan

8 Beskrivelse av av Tilstand = dokumentasjon Utfordring Vurdering = tolkning av av tilstandens verdi verdi Vilje Vilje og og evne evne til til å iverksette endringut ut fra fra tolkning og og verdisetting av av tilstanden Hvilke Hvilke beskrivelser gjøres gjøres gyldige? På Påhvilke områder forekommer det det beskrivelser? Hva Hva omfatter disse disse beskrivelsene? Ideologisk, læringsteoretisk. Hvilke Hvilke stemmer kommer til til orde orde og og hvilke hvilke tillegges vekt? vekt? Hvem Hvem gis gis rom rom til til åytre seg? seg? Hvem Hvem er er publikum eller eller adressat? Hvilke Hvilke konsekvenser konsekvenser får får ytringene? ytringene? Lokale Lokale tolkninger tolkninger og og verdi verdi settinger settinger Ressurser, Ressurser, rammer rammer og og organisasjon organisasjon Engasjement, Engasjement, ønske ønske og og vilje vilje til til endring endring og og bruk bruk av av dokumenta. dokumenta. for for endring endring Astrid Birgitte Eggen 8

9 Retning på ansvarsplikten ---. Det man vet er faktisk faktorene som virker i lokalmiljøet. i hvilken retning har de sin lojalitet. Det må de føle seg dratt til. Det dilemma der må du leve med. Du får ikke løst det. Du har en lojalitet til de som betaler ut lønnen din. Du utfører Demokrati, et oppdrag og får penger til det. Ikke bare til ansvar elever og og lærere. Vil si jeg vil ha begge deler og vurdering at det dilemmaet må vi leve med. Skolen er for viktig attpåtil at den skal hemmeligholdes. Det er noe med en offentliggjøring, et innsyn og en sammenligning med andre land som jeg tenker at er en viktig faktor i seg selv. Men vi må ha begge deler. (rådmann) Astrid Birgitte Eggen 9

10 Vi har elevinspektørene. De får vi ikke brukt det er for mange spørsmål. Foreldreundersøkelsen på 10 trinn går akkurat nå. Men vi har brukt den som utgangspunkt for samarbeid med FAU og se på medvirkningsaspektet og v jobber med det. Vi har spurt på FAU om de har gode innfall til det. De Medvirkning: ønsker at det konkrete skal tas tak i og det blir jo gjort. Innflytelse, Nå har vi holdt på med dette foreldre samarbeidet stemme, i et og et halvt rom år og og da kan du si at brukerundersøkelsen adressat. da for to år siden pekte pilen ned på medvirkning og et resultat er dette trinnmøte og ledermøte. Et av tiltakene er faglærere møter foreldre fo tinnet og så vil vi se om det er effekt i det å bygge åpne kanaler og gode relasjoner slik. Så får vi se om det virker. Vi får se om svarene blir mer positivt. Det kan være at spørsmålene er Astrid feil Birgitte Eggen stilt. Hva ligger i dem? 10 Hvilken type påvirkning skal foreldre? (Rektor)

11 SUMMATIV Rasjonelle vurderingsmodeller der vurdering er synonymt med målinger der ideologien er bundet i markedsøkonomisk konomisk modernisering Lærere og lederens ansvar er bundet til resultater og budsjett Gyldig og pålitelig eksternt Et demokrati for folket astrid birgitte eggen FORMATIV Responsive vurderingsmodeller med vekt på vurdering som verdiuttrykk for fag, læring og meningsskaping i fellesskap Læreres og lederes ansvar er bundet til profesjon og personlige prioriteringer Gyldig og pålitelig internt Et demokrati med og av folket 11

12 En valgt posisjon! Vurdering er sterkt influert av politikk og verdier utenfor en profesjonell praksis, men også at det overraskende er at de fleste evaluatorer fremdeles forfekter det synspunkt at de er isolert fra politisk press (E. House, 2006). Jeg vil se påp evaluering som produksjon av kunnskap som innebærer sosiale relasjoner. Dette innebærer spenninger. Et forsøk k påp å adoptere eller tilpasse prosedyrer, slik som testing eller skole baserte tilnærminger, krever overveielser om makt relasjoner. (Popkewitz,, 1990) Astrid Birgitte Eggen, jan

13 Læreplanens funksjoner Juridisk (foreskrivende) Kunnskaper er presisert,, men ikke organisering og metoder Formidlende (innholdsstyrende) Vektlegger grunnleggende prinsipper, struktur og undervisningsmetoder. Styrende (målspesifikk)/politisk normerende Elevenes resultater er I fokus Desentralisering til lokale og regionale nivåer Standariserende (resultatorientert) Sentral for evaluering av utdanning Ansvarliggjøring ring/accountability Astrid Birgitte Eggen, jan

14 Læreplan og vurdering Vurdering gjennom måling Kvantifisering Målpresisering Testkonstruksjon Spørreskjema Læreplanen som resultat Vurdering ved verdsetting Beskrivelser Tolkning Observajson Intuitiv vurdering Den iverksatte læreplanen i klasserommet Anerkjennende vurdering Kvaliteter I fenomener og aktiviteter i forhold til indikatorer og verdier Læreplan i samfunn og historisk sammenheng Astrid Birgitte Eggen, jan

15 Basert på fagdisipliner Innholdspesifikke planer Kunnskapsproduserende planer Basert på Samfunns Utfordringer (integrerte) Astrid Birgitte Eggen, jan

16 USA- NAEP (NCLB og læreplaner l i USA) England National assessment and national curriculum Lærere og skoler stilles til ansvar nasjonalt Nasjonalt kvalitets Vurderingssystem Norge??? New Zealand- NEMP og læreplaner her Kun resultater på nasjonalt nivå Astrid Birgitte Eggen, jan

17 Nasjonale rammer; Kunnskapsløftet Læreplanene; Generell del, læringsplakaten l og fagplaner. Formål Hovedområder, der, Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Bestemmelser for sluttvurdering Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem; Formål l er kvalitetsutvikling påp alle nivå i utdanningssystemet Innsamling av ulik type info om den enkelte skole og skoleeier Presentasjon påp skoleporten Veiledningsinformasjon for skolens personale og foreldre Vurderingsforskrift som del av opplæringsloven Rettledning elev-vurdering vurdering; Hvordan og hvorfor og også noe om hva vi skal vurdere! NY vurderingsforskrift til høring! h NB. Astrid Birgitte Eggen, jan

18 Tiltak Diagnostisk materiell Karakter- og læringsstøttendettende prøver Veiledningsmateriell Nasjonale prøver Avgangsprøve ve og eksamen/fag /fag- og svenneprøve Internasjonale studier Formål Evaluering blir en del av fordeling av makt og sosial kontroll som gjør evaluering til et betydningsfullt instrument for styring av utdanning. (Karlsson, 2007) * Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Instrumenter slik som storskala internasjonale og nasjonale elevvurderinger er ikke nøytrale n vurderinger for overførignrign av data, men selv produsenter a * Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre. Goodhart s lov: Når målingen blir definert som MÅLET slutter det å være * Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere innsamling kan utnytte systemet eller pedagogisk overf * Kartlegge elevenes kompetanse i grunnleggende ferdigheter en god kunnskap måling. om Enhver de fenomener * Grunnlag for som kvalitetsutvikling de representerer på lokalt og (Westbury nasjonalt observert nivå 2007) statistisk regularitet vil kollapse når * Avsluttende vurdering som har til formål å informere den samfunnet, blir gjennomført arbeidslivet og aktuelle for utdanningsinstitusjoner (arvtakere) om den kompetansen den enkelte elev/læring har oppnådd dd. kontroll hensikter. * Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land * Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming Astrid Birgitte Eggen, jan

19 Underveis og sluttvurdering som utfordring! Ved fastsettelse av standpunktkarakterer er det ( )( viktig å holde fast ved at denne vurderingen skal være v standardbasert og at karakteren skal uttrykke grad av måloppnåelse. else. (St.meld. nr. 30 ( ):40). 2004):40). «Eventuelle avvik i gjennomsnittskarakterer skal ideelt sett synliggjøre forskjeller i oppnådd kompetanse for et helt kull [ ].[ For å bidra til dette vil departementet sørge s for at det utvikles nødvendige redskaper for at standpunktvurderingen i størst mulig grad skal være v standardbasert» (St.meld. nr. 30 ( ):40). 2004):40). Astrid Birgitte Eggen, jan

20 S F F S Vurdering S årshjul F F Standpunkt=S Astrid Birgitte Eggen, ILS 20

21 3-11: Undervegsvurdering U skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, l grunnlag for tilpasse opplæring og bidra til at eleven, lærlingen l og lærekandidaten betrar kompetansen sin i fag U skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. U skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen l og lærekandidaten l og skal givast som meldingar med sikte påp fagleg utvikling. Meldingane skal gi retteiing om korleis eleven, lærlingen l og lærekandidaten l kan auke kompetansen sin i faget. Læraren eller instruktøren ren skal som ein del av underveisvurderinga ein gong kvart halvår r gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen l og lærekandidaten l om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget. Astrid Birgitte Eggen, jan

22 3-13; Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal beskrive kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i Læreplanverket L for Kunnskapsløftet. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan betre kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. ringa. Frå 8. årstrinn skal eleven ha halvårsvurdering både b utan og med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd n ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Astrid Birgitte Eggen, jan

23 3-17 Sluttvurdering i fag: S skal gi informasjon om måloppnm loppnåinga til eleven, lærlingen l og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i Læreplanverket L for Kunnskapsløftet jf 3-3- S i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. S i videregåeande eande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveinepr /sveineprøve og kompetanseprøve. S er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglene i kap : Standpunktkarakteren måm baserast påp eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf Eleven skal ha høve h til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken skal sikrast ved at eleven blir gjort kjend med kva det er lagt vekt påp i fastsetjinga av hennar eller han sine standpunktkarakterar. Astrid Birgitte Eggen, jan

24 Vurdering Elev på elevnivå TILTAK 1 Utfordring/ problemstilling/ Fokus/hensikt Vurdering på lærernivå TILTAK 2 Innhold, hensikt Arena astrid birgitte eggen Prosess og produkt dokumentasjon, Systematisk, diskusjon om tolkning og nye 24 tiltak

25 CONTEKST EVALUERING MÅL PLANER INPUT EVALUERING Verdier UTBYTTE HANDLINGER PRODUKT EVALUERING PROSESS EVALUERING

26 We can make trains run on time, but if they do not go where we want them to go, why bother? Neil Postman

27 Dobsen,, S., Smith K. & Eggen A.B. (kommer mai 2009): Vurdering, prinsipper ipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og lærlingevurdering. Gyldendal Akademisk. Black, P., & Wiliam,, D. (1998d). Inside the Black Box; Raising Standards Through Classroom Assessment. Phi Delta Kappan. Black, P. J., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B., & Wiliam,, D. (2003). Assessment for Learning. Putting it into practice. Maidenhead: Open University Press. Dahler-Larsen, P. (2006). Evalueringskultur- et begreb bliver til. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Eggen,, A. B. (2004a). Alfa and Omega in Student Assessment; Exploring Identities of Secondary School Science Teachers: : University of Oslo: Unipub Eggen,, A. B. (2007). Vurderingskompetanse og definisjonsmakt. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Eggen,, A. B. (2008). Demokrati, vurdering og validitet. Diskurser og praksiser som omhandler skolevurdering og elev-vurdering vurdering.. In The school as a learning organization. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer. Forsberg, E. (2007). Curriculum Theory Revisited.. Uppsala: Uppsala University. Gardner, J. (2006). Assessment and Learning.. London: SAGE Publications. House, E. (2006). Democracy and Evaluation. Evaluation, 12(1), Karlsson,, O. (2003). Evaluation Politics in Europe: Trends and Tendencies. Studies in Educational Policy and Educational Philosophy, 2003(1).

28 Lundgren, U. P. (2006). Political Governing and Curriculum Change- From Active to Reactive Curriculum Reforms. The need for a reorientation ion of Curriculum Theory. Studies in Educational Policy and Educational Philosophy, 2006(1), (1), Lundy, L. (2007). 'Voice' is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research Journal, 33(6), Popkewitz,, T. S. (1990). Some problems and problematics in the production of evaluation. In M. Granheim,, M. Kogan & U. Lundgren (Eds.), Evaluation as Policymaking. London: Jessica Kingsley Publishers. Sivesind,, K. (2008). Reformulating reform: curriculum history revisited.. Oslo: University of Oslo. Sivesind,, K., Bachmann, K., & Afsar,, A. (2003). Nordiske læreplanerl replaner.. Oslo: Læringssenteret. Stobart,, G. (2008). Testing Times. The uses and abuses of assessment. London: Routledge. Strufflebeam,, D. L. (2003). The CIPP Model for Evaluation. In T. Kellaghan & D. L. Strufflebeam (Eds.), International Handbook of Educational Evaluation. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. Wiliam,, D. (2008). Balancing dilemmas. Traditional theories and new applications. In A. Havnes & L. McDowell (Eds.), Balancing Dilemmas in Assessment and Learning in Contemporary Education. New York: Routledge.