Sluttrapport Helsedialog 2012

Transkript

1 Sluttrapport Helsedialog 2012 Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet: Helseinformasjon og helsedialog på radio et lavterskeltilbud 1. mai 2012 Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Oslo universitetssykehus HF Oslo kommune Bydeler i Oslo 1

2 Prosjektinformasjon Navn på tiltaket Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet: Helseinformasjon og helsedialog på radio et lavterskeltilbud Prosjektet er en del av samhandlingsprosjektet Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet Mai 2011 fikk prosjektet Helseinformasjon og helsedialog på radio et lavterskeltilbud tildelt kr av Samarbeidsutvalget (Helse Sør-Øst RHF/Oslo kommune). Deltakende parter Fra Oslo kommune / bydelene i Oslo Helseinstitusjoner i bydeler i Oslo med stor andel befolkning med minoritetsspråklig bakgrunn Representanter fra Helse- og velferdsetaten / Tannhelsetjenesten Helseforetak Andre Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg diakonale sykehus Vestre Viken HF Representanter fra Pak Radio Voice of Oslo og Radio Samadoon Brukerrepresentanter med flerkulturell bakgrunn (innvandrerorganisasjoner) Representanter for arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgruppen: Prosjektleder Aleksandra Bartoszko (Seksjon for likeverdig helsetjeneste, Oslo universitetssykehus) Hanne Undlien (Fastlege og praksiskonsulent, Oslo universitetssykehus) Eline Rostad (Brystdiagnostisk senter, Oslo universitetssykehus) Maria Santos Haugen (Oslo Tannhelsetjeneste) Samarbeidspartner: Pak Radio Voice of Oslo og Radio Samadoon Kontaktperson Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko, Oslo universitetssykehus, Seksjon for likeverdig helsetjeneste Tlf , aleksandra.bartoszko@ous-hf.no 2

3 Bakgrunn for prosjektet Norge har blitt et land med en mangfoldig befolkning, noe som også gjenspeiles i helsevesenet. Per 2011 bor det om lag mennesker som har innvandret til Norge eller som er født i Norge med innvandrerforeldre. Dette utgjør totalt 12,2 % av den samlede befolkningen 1. Av disse bor 70 % i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde. Innvandrertettheten varierer sterkt, men med en betydelig konsentrasjon i sykehusområdene Oslo, Akershus og Vestre Viken. En stor andel i denne gruppen snakker ikke norsk eller behersker ikke norsk på høyt nok nivå høyt nok nivå for hva?. Prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet (prosjektbeskrivelse vedlagt) er et overordnet samhandlingsprosjekt med aktører fra fem sykehus samt institusjoner fra Oslo kommune / bydelene i Oslo. Prosjektet innbefatter en rekke større og mindre tiltak og er en forlengelse av Prosjekt likeverdige helsetjenester ledet av Helse Sør-Øst RHF i , og følger opp vedtak fattet i dertil relaterte styresaker i Helse Sør-Øst RHF i Det arbeides for at helsetjenesten skal tilrettelegges i henhold til Helse Sør-Østs visjon: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisk bakgrunn. Tilgang til helseinformasjon og nye muligheter I helsevesenet opplever vi utfordringer knyttet til det å nå målgruppene. En del pasienter (eller potensielle pasienter) kan ikke norsk godt nok og/eller er analfabeter. I forhold til minoritetsspråklige er det tidligere blitt konkludert at mange av dem ikke leser aviser, bøker eller brosjyrer som er publisert med tanke på helseopplysning. Det viser seg samtidig at minoritetsspråklige grupper i Norge er hyppige brukere av radio som kringkaster programmer på gruppens eget morsmål. Derfor, på bakgrunn av behovet for å benytte oss av alternative formidlingskanaler for å spre helseinformasjon til vår målgruppe, landet vi på radio som et egnet medium. Mål med prosjektet Prosjektet var i samsvar med delmål som er definert i prosjektbeskrivelsen til Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet : 1. Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp 2. Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid. Målet var å bidra til aktivt informasjonsarbeid tilpasset de respektive målgruppene; styrke befolkningens kjennskap til eksisterende helsetilbud, og lærings- og mestringstilbud, tilrettelegge i større grad for brukermedvirkning, forbedre kommunikasjonen mellom pasient/pårørende, helsearbeider og helseinstitusjon samt styrke helsefremmende arbeid med fokus på ulike gruppers spesifikke helseplager og sykdomsmønster. Videre var målet å bidra med bedre tilgjengelig helseinformasjon og dialog, som på sikt vil føre til styrket forebyggende arbeid, mer bevisste holdninger til helse og helsetjenesten og dermed bedre helsesituasjon hos befolkningen. 1 (08.mars 2011). 3

4 Målgruppe Pasienter og pårørende generelt, med særlig fokus på befolkning med innvandrerbakgrunn. Prosjektet er spesielt rettet mot analfabeter og personer med begrensede norsk kunnskaper, som man kan ha vansker med å nå via tradisjonelle kanaler for spredning av helseinformasjon som brosjyrer, bøker, nyhetsbrev etc. Prosjektets gjennomføring Vi har valgt to måter å formidle informasjon på i dette prosjektet: 1) En serie radioprogrammer der vi inviterte fagfolk (fra både primær- og spesialisttjenesten) til å diskutere ulike definerte helsetemaer. Under sendingene kunne lytterne ringe inn og stille spørsmål knyttet til tema, som ble besvart av fagpersonene. Lytterne kunne også sende inn , sms eller melding på facebook hvis de ikke ønsket å snakke på radio. Vi hadde til sammen 18 programmer (oversikt følger under). 2) Korte radiospotter (ca 30 sekunder) med informasjon om utvalgte helsetemaer kombinert med annonsering av kommende program. Vi har produsert til sammen 14 spotter. Alle programmer og spotter ble sendt på urdu, arabisk og somalisk. Forberedelser av sendinger Valg at tema: Kriterier for valg av tema: - erfart behov meldt av helsepersonell og fagfolk i arbeidsgruppen; - behov meldt av brukerne/lytterne som kom med innspill til radio; - kompetanse i arbeidsgruppen; - tilgjengelige fagpersoner. I to tilfeller var det behov for justering av opprinnelige temaer: en gang grunnet mangel på kompetent fagperson som snakket somalisk ( syke barn ble dermed byttet med svangerskap og fødsel ). Et annet tilfelle var tilleggskompetanse hos fagperson som snakket somalisk (programmet ble utvidet med infeksjonssykdommer). Forberedende møter: Før hvert program arrangerte vi forberedende møter der prosjektleder, arbeidsgruppen (fagansvarlig for tema), journalister og inviterte fagpersoner var til stedet. På disse møtene gikk vi gjennom opplegget for programmet, lagde spørsmål til journalister og forberedte informasjonsmaterialet, drøftet utfordringer knyttet til målgruppa, kultur, forutsetninger, sendingens tidsskjema etc. Møtene var også nyttige for at journalister og fagpersoner skulle bli litt kjent med hverandre før programmet gikk på lufta. Sendinger: Sendinger var live. De ble sendt fra radioens lokaler på Mortensrud. Programmer ble sendt på Pak Radio Voice of Oslo FM 99,3. Lytterne kunne også følge sendingene på internett: og Programmer er også lagt ut på radioens nettside: De somaliske sendingene ligger i tillegg her: Sendingene vurderes å bli lagt ut på et felles nettsted. 4

5 Fortløpende evalueringer: Etter hver sending kom journalister og gjester med tilbakemeldinger om programmet. Erfaringer ble tatt med til neste program. Oversikt over programmer Tidspunkter for sendinger: Urdu: Lørdag kl Arabisk: Søndag kl Somalisk: Søndag kl Tema Språk Dato og klokkeslett Diabetes, ernæring og fedme Urdu Lørdag 17.9 kl Somalisk Søndag 18.9 kl Arabisk Søndag 18.9 kl Syke barn Urdu Lørdag 1.10 kl Arabisk Søndag 2.10 kl Svangerskap og fødsel Somalisk Søndag 2.10 kl Psykisk helse Urdu Lørdag 8.10 kl Somalisk Søndag kl Arabisk Søndag kl Brystkreft og kvinnehelse Urdu Lørdag kl Somalisk Søndag kl Arabisk Søndag kl Tannhelse og munnhygiene Urdu Lørdag kl Somalisk Søndag kl Arabisk Søndag kl Hjerte- og karsykdommer Urdu Lørdag kl (brukerdefinert) Arabisk Søndag kl Hjerte- og karsykdommer (brukerdefinert) og Infeksjonssykdommer Somalisk Søndag kl

6 Inviterte fagpersoner Tema Språk Navn Yrke/spesialisering Arbeidssted Diabetes, ernæring og fedme Syke barn Urdu Wasim Zahid Lege Oslo universitetssykehus Somalisk Faduma Hassan Abdi Sykepleier Arabisk Intesar Al-Atabi Gynekolog Diabetesforbundet Helseforum for kvinner Urdu Faraz Afzal Lege Oslo universitetssykehus Arabisk Abbas Faris Fastlege Gleng Legesenter Svangerskap og fødsel Somalisk Asha Barre Sykepleier, jordmor Akershus universitetssykehus Psykisk helse Brystkreft og kvinnehelse Tannhelse og munnhygiene Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer og Infeksjonssykdommer Urdu Mohammad Yousaf Psykiater Somalisk Jama Yusuf Elmi Psykiater Arabisk Seham Naseh Kathem Psykiater Oslo universitetssykehus Sykehuset Østfold Lovisenberg Diakonale Sykehus Urdu Rubab Shah Fastlege Slependen Legesenter, Bærum Somalisk Halima Farhia Ali Kreftsykepleier Arabisk Janette Kouhury Gynekolog Urdu Zarina Rashid Javeria Khalil Tannpleier Tannlege Oslo universitetssykehus Bryn Medisinske Senter Oslo Tannhelsetjeneste Somalisk Abshir A. Jama Tannlege Privat praksis Arabisk Nadia Bendriss Tannpleier Oslo Tannhelsetjeneste Urdu Umer Sheikh Lege Vikariat allmennpraksis og legevaktslege Arabisk Hamza Nahoui Lege Nyutdannet lege Somalisk Maryan Ali Lege Bærum sykehus 6

7 Erfaringer og evaluering: Det er fire tilnærminger vi har brukt til å evaluere prosjektet: Kvantitativt: 1) Statistikker: antall innringere og antall besøk av nettsider med opptak fra programmer 2) Evalueringsskjema journalister og gjester Kvalitativt: 3) Fokusgrupper 4) Transkripsjon og oversettelse av programmer Noen statistikker Urdu Innringere satt over til lufta Internettbesøk av opptak pr Tema Kvinner Menn Diabetes Barn Psykisk helse Kvinnehelse Tannhelse Hjerte- og kar Arabisk Innringere satt over til lufta Internettbesøk av opptak pr Tema Kvinner Menn Diabetes Barn Psykisk helse Kvinnehelse Tannhelse Hjerte- og kar Somalisk Innringere satt over til lufta Tema Kvinner Menn Diabetes 0 2 Svangerskap og fødsel 0 0 Psykisk helse 0 0 Kvinnehelse 0 3 Tannhelse 0 3 Hjerte- og kar 2 4 7

8 I tillegg til spørsmålene lytterne ringte inn med, melder radiopersonellet om et betydelig antall telefoner der folk stilte helsespørsmål utenfor dagens tema. Telefonene ble også mottatt før, under og etter programmene. Spørsmålene kom også på , sms og via facebook (ikke inkludert i statistikken over). Antall spørsmål varierte og var mellom 5 og 15 per program. Evaluering; journalister og inviterte fagpersoner Fra evalueringen kommer det frem at både journalister og fagpersoner (programgjester) mener at det var et nyttig tiltak. Begge grupper er fornøyde med prosjektets gjennomføring både i forhold til det faglige (kvalitet og nivå på sendinger) og det praktiske rundt sendinger. Evalueringen viser at den største utfordring lå i å forklare helsespørsmål på en enkel og forståelig måte. I noen tilfeller skulle derfor fagpersoner ha ønsket seg litt mer tid til forberedelser. Det var også utfordrende å svare på spørsmål som ble stilt på lufta og som var utenfor fagpersonens kompetanse eller dagens tema. Dette tilsier at journalister som satt ved telefonen burde opplæres bedre i siling av spørsmål. Denne tilbakemeldingen tar vi med oss til eventuelle fremtidige sendinger. Journalistene vurderte fagpersonenes pedagogiske kompetanse som veldig høy, noe som betyr mye for at informasjon gitt på radio når frem til målgruppen. Fagpersoner vurderte også programlederes kompetanse ganske høyt (gjennomsnitt 4,5 på en skala fra 1-6, der 6 er høyest). De mente at spørsmålene de stilte var gode, og de bidro til god dialog og flyt i sendingen. Resultater fra evalueringsskjema er vedlagt. Evaluering; fokusgrupper Vi har kombinert evaluering med helseundervisning. Gjennomføringen av fokusgruppeevalueringene viste seg å fungere som et forebyggende tiltak. Vi lyttet til programmer sammen i grupper som snakket de ulike språkene og etterpå hadde vi en dialog der brukerne evaluerte programopplegget, tema, brukervennlighet av språk og begreper, samt evaluerte journalister og helsepersonellets pedagogiske evner. En tolk som ikke hadde tilknytning til radioprogrammene ble brukt ved behov. 12 fokusgrupper ble arrangert i følgende institusjoner: 2 Senter for flyktninger og innvandrere Gamle Byen (5 deltakere per gruppe) 7 "Quo Vadis?" - et vekst- og produksjonssenter for innvandrerkvinner, Lakkegata (ca 20 deltakere per gruppe) 2 Rosenhoff Voksenopplæring, Storgata (ca 10 deltakere per gruppe) 1 Ny sjanse NAV Frogner, v/ Stiftelsen Amathea (8 deltakere) Tilbakemeldinger fra deltakerne i fokusgruppene var at programmene tok opp viktige temaer, temaer som de trenger informasjon om. De mente at programopplegget der legen snakket med journalist, dvs. dialogformen, var interessant og informasjonen ble dermed lettere fordøyelig enn foredrag, i og med at journalistene stilte interessante spørsmål, nyttige spørsmål, legene var flinke til å gi forklaring om sykdommer osv. Brukerne mente også at muligheten for å ringe inn var meget nyttig. De mente at folk da kunne få svar på det de lurte på, og at mange av spørsmålene som ble stilt var spørsmål som de selv lurte på. Både helsepersonell og journalister brukte av og til norske begreper. I evalueringssamtalen med brukerne viste det seg ikke å være problematisk, så lenge de etterpå fikk forklaring av begrepet på sitt eget språk. Og det fikk de hver gang legen sa noe på norsk, forklarte 8

9 han/hun eller journalisten med en gang hva det betød. Dette var viktig for å unngå misforståelser. Som en av brukerne sa: Nå skjønte jeg forskjell mellom fastlege og legevakt. Det var dermed viktig at det i programmer også ble brukt norske begreper på institusjoner og aktører i helsevesenet. En annen positiv side ved bruk av fremmedspråklige radiokanaler viste seg å være trygghet og tillitt som ble skapt ved å få informasjon fra sin egen gruppe, på sitt eget språk. Tillit er en grunnleggende faktor i kunnskapsformidling generelt, og spesielt i kommunikasjon i en helsekontekst. Dette var også noe som brukerne kommenterte på. Som mange av dem sa: For han somaliske legen, han skjønner oss. Det ble derfor et riktig valg å bruke disse radiokanalene til formidling av helseinformasjon og det ble også en gunstig arena for dialog mellom lekfolk og fagfolk. Fokusgruppene hadde også en annen gevinst. De var med på å avlive noen myter. Temaer som ble ansett som sensitive av prosjektgruppen, fagpersoner eller radiopersonell, ble ikke oppfattet på samme måte av målgruppen. Fokusgrupper avslørte blant annet at temaer som abort er etterspurt blant kvinner og ikke alltid er et tabuområde. Dette beviser viktigheten av å ha brukerrepresentanter i prosjektutvikling og å foreta et grundig forarbeid. Samtidig som man må øke oppmerksomhet rundt nøkkelpersoner i noen miljøer eller personer som kan virke som portvoktere i for eksempel kunnskapsformidling (radiopersonell for eksempel). De kan ofte ha en annen oppfatning av ulike fenomener enn folk flest. Identifisering og vurdering av portvoktere i ulike miljøer som ofte gir tilgang, men også begrenser den (eller gir en type informasjon mens de utelukker en annen etc) er derfor et viktig moment i alle prosjekter. Transkripsjon og oversettelse av programmer Vi har transkribert og oversatt ti utvalgte programmer til norsk for å få innsikt og kunne vurdere innholdet. Oversettelsen var også nødvendig for å kunne si om samarbeidende fagpersoner kan brukes ved eventuell videreføring av prosjektet. Arbeidsgruppen planlegger å skrive en fagartikkel basert på funnene i dette materialet. Faglig vurdering av kvaliteten på innholdet og anbefalinger Oversettelsen avslørte noe varierende kvalitet på innholdet i programmer, men stort sett hadde sendingene god og nyttig informasjon. Helseinformasjon presentert i programmene var grunnleggende og nyttig, og strukturert rundt fire områder: årsaker, symptomer, forebygging og behandling. Årsaker og forebygging har fått mest plass i programmene. Fagpersoner brukte stort sett forståelig og enkelt språk. Framstillingen var også strukturert og enkel, og de faglig viktigste momentene ble vektlagt og kommer godt fram. Noen programmer mangler en klar struktur og dette må ivaretas bedre gjennom ytterligere forberedelser ved eventuell videreføring. Utfordringen for denne typen prosjekter er hvordan man kan kvalitetssikre informasjon som gis av fagpersoner under live-sendinger. For eventuell videreføring av prosjektet kreves det at man merker seg de gode fagpersonene og bruker disse aktivt også fremover. Derfor blir det viktig å få oversatt de resterende programmene. Noe mer forarbeid kan nok også være lurt, særlig kontakt mellom fagperson og journalist (ikke bare gjennomgang i fellesmøter). Det er også nødvendig med bedre pedagogisk forberedelse av både programledere og fagpersoner. Det anbefales gjennomgang av problemstillinger som: svar på spørsmål man ikke er 9

10 kompetent til å svare; svar til innringere når tiden er over; balanse mellom teoretiske perspektiver og nyttig praktisk helseinformasjon etc. Bevaring av Helsedialogs programområder gjennom prosjektet I henhold til Helsedialogs program for samhandling i helsetjenesten, vil vi kort beskrive områder hvor prosjektet sammenfaller med Helsedialogs definerte områder. Likeverdighet og helsetjenester For å oppnå likeverdige helsetjenester trengs bedre tilgang til informasjon. Mange i vår målgruppe har ikke mulighet til å vite om tilbudene som finnes. Det er vanskelig for dem å opprettholde god helse. Samtidig er det en utfordring for helseforetakene å imøtekomme kravene om å yte gode tjenester. Prosjektet bidro til tilpasset helseinformasjon til vår målgruppe. Samhandling, brukermedvirkning og dialog Dette prosjektet inkluderte deltakere fra ulike helseinstitusjoner, både i primær- og spesialisthelsetjenesten og på den måten har prosjektet ivaretatt samhandlingsaspektet. Prosjektet styrket også en annen dimensjon av samhandling, nemlig samhandling og dialog mellom fagfolk og (potensielle) pasienter. Aktiv deltakelse og bevisste bidrag til egen helsesituasjon er en viktig suksessfaktor for norsk helsepolitikk. Vi har også inkludert målgruppen i utforming av opplegget. Radio Voice of Oslo bistod i å kartlegge hvilke temaer som målgruppen ønsket å diskutere/ få mer informasjon om. Disse ønskene var utgangspunkt for vinkling i programmer samt valg av tema til siste sending. For å oppnå best mulig resultat, er det også viktig med åpen og tillitsfull dialog mellom de ulike partene. Gjensidig respekt er også av vesenlig betydning for å lykkes i denne typen prosjekt/formidling. Dialog på tvers av helseforetak, kommunale helseinstitusjoner og brukerorganisasjoner bidro til nettverkbygging og kreativ idéutveksling. Dette kan høste frukter på lengre sikt. Vi har allerede fått mange henvendelser fra ulike parter som har gitt innspill til temaer og som ønsker samarbeid ved eventuelle fremtidige sendinger (for eksempel Senter for sjeldne diagnoser, Nasjonalforening for folkehelse, Kreftforening, Helseog sosialombudet). Nytteverdi av prosjektet Bedre tilgang på helseinformasjon og mulighet for dialog fører til styrket forebyggende arbeid, mer bevisste holdninger til egen/familiens helse og helsetjenesten generelt, og bidrar dermed til å bedre helsesituasjon hos innvandrerbefolkningen. Kostnader knyttet til produksjon av radioprogrammer og forebyggende arbeid kan ikke sammenlignes med kostnader brukt til behandling av en dårlig informert befolkning (helseanalfabeter). Ved å rette fokus på dialog og tilgjengelighet mener vi at vi har bidratt til at noen faktorer som hindrer tilgang identifiseres og fjernes. Bevisst satsing på dette feltet kan resultere i færre uheldige hendelser, økt pasientsikkerhet, økt pasienttilfredshet, økt egenomsorg hos pasienten, færre unødvendige (re)-innleggelser og/eller konsultasjoner, noe som var prosjektets mål. På lang sikt, og i tråd med fokus på forebyggende arbeid og tilrettelagt behandling, er det sannsynlig at prosjektet har bidratt til reduserte samfunnskostnader. 10

11 Prosjektet hadde også ambisjoner om å bli et fast lavterskeltilbud. Dette vurderes av arbeidsgruppen som eventuelt skal jobbe videre med tilbudet. Dersom det opprettes et Ressurssenter for migrasjonshelse på Samhandlingsarena Aker, vil dette også være en oppgave/tilbud de kan drifte. Overføringsverdi prosjektet kan ha for andre kommuner/regioner Prosjektet har også hatt en spredningseffekt. Informasjonen som ble formidlet til lytterne av programmet ble med stor sannsynlighet formidlet videre til personer i deres miljøer. På evalueringsmøter ble det ofte kommentert: Dette må vi fortelle til våre døtre eller Jeg må fortelle andre at de skal høre på dette programmet. Prosjektet har også vært av stor nytte for andre enn innbyggere i Oslo-området (kart over dekningsområdet for FM99,3 vedlagt). Programmer og radiospotter var sendt på internett, ble tatt opp og er nå tilgjengelige på nettet. Disse nyttegjøres nå av brukerne, men også av helsepersonell når de skal henvise folk med manglende norske leseferdigheter til hvor de kan finne mer helseinformasjon. Vi har også blitt kontaktet av ulike organisasjoner og institusjoner i Norge og utlandet som ønsker å bruke våre opptak til undervisning (for eksempel voksenopplæringssentre, asylmottak, introduksjonsprogrammet med mer). Mediedekning Prosjektet har fått en betydelig oppmerksomhet i Oslo og Norge samt i utlandet. Oversikt over dekningen er vedlagt. Generelle utfordringer og anbefalinger Den største utfordringen besto i å finne fagpersoner som snakker de ulike språkene, som har kompetanse på de ulike områdene og som hadde mulighet til å stille opp på de forhåndsdefinerte datoene. Siden det ikke finnes noe register over bakgrunn/språkkunnskaper til helsepersonell i Norge, tok det en del tid å komme frem til aktuelle bidragsytere. Vi har kun hatt 1 frafall i siste liten uten at vi hadde reserverperson på forhånd. Vi har riktignok funnet erstatter, men det anbefales å ha reservepersoner på plass i god tid før programmer. Vi startet sendingene i september Dette var ikke et gunstig tidspunkt i og med at forberedelser krevde en del møter og kommunikasjon/avklaringer, som i vårt tilfelle ble avholdt sent på sommeren. Dette medførte en ekstra intensiv innsats før de første sendingene. Utfordringen besto spesielt i samarbeidet med frivillig sektor, da pilotprosjektet krevde litt mer arbeid enn antatt. Det var utfordrende å få alle språkseksjoner i radioen til å stille opp på forholdsvis kort varsel. Det var også komplisert å få til felles møter, siden deltakere fra radioen, som gjør radiojobben på frivillig basis, bare kunne stille opp etter ordinære arbeidstider, altså om kvelder, mens inviterte fagpersoner foretrakk å stille opp i løpet av arbeidsdagen. Dette var ikke umulig å gjennomføre, men koordinering av møtene ble dertil mer tidkrevende. Forberedelsestiden ble med andre ord litt for kort og burde strekke seg litt i tid. Vi er generelt fornøyde med den tekniske kvaliteten på radioprogrammene, mens kvaliteten på opptak (podcaster) er ikke helt tilfredsstillende. Dette skyldes ulike faktorer, men primært utstyret brukt av radioen. Dårlig kvalitet ble oppdaget etter at de første opptakene var lagt ut på internett, noe som medfører litt ekstra arbeid for arbeidsgruppen (noen filer må renses, musikkpauser må kuttes ut etc). Prøveopptak og dobbeltsjekk av radioens tekniske muligheter er derfor anbefalt. 11

12 Regnskap Faktura utstedt/ utbetalt Vil faktureres/ utbetales Midler innvilget Gjenstår å betale Radiospotter Sending av spotter Produksjon av programmer Programlederhonorar Markedsføring og kartlegging (plakater, flyers) Fagfolkhonorar/ personalkostnader Tolk Administrative kostnader (egenfinansiering) Arbeidsgruppe deltakelse frikjøp av ansattes tid (egenfinansiering) Møtemat, drosje etc , ,5 Evaluering (transkripsjoner + oversettelse) * Totalt , * ,5** * Estimert beløp (fakturaer for oversettelser ventes) ** Resterende midler vil bli brukt til formidlingsarbeid Vi fikk bevilget kr. Største kostnaden viste seg å bli selve evalueringen. Vi har brukt mindre penger til personalkostnader og tolk enn budsjettert i søknaden. Tolk ble ikke brukt under sending, da vi fikk morsmålstalende fagperson til alle våre programmer. Disse midlene ble flyttet til evalueringsposten. Siden dette var første gang et slikt prosjekt gjennomføres i Norge (og Norden, så vidt vi vet) var det meget viktig å gjøre en grundig evaluering. Største kostnad i evalueringen gikk til oversettelse av transkriberte radioprogrammer. Dette vurderte arbeidsgruppen som en viktig investering og ressursbruk. Fagpersoner fra arbeidsgruppen har sett på innholdet av programmene, og evaluert kvalitet i henhold til faglige kriterier (se tidligere avsnitt, s. 9). Dette er et viktig utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med dette eller lignende prosjekter. Oversettelsen var også nødvendig for å kunne si om samarbeidende fagpersoner kan brukes ved eventuell videreføring av prosjektet. Arbeidsgruppen planlegger å bruke evalueringen og særlig oversettelse som rådata til å skrive en fagartikkel. Vedlegg Nettside for prosjektet: Radioens nettside: Somalisk seksjon sine nettsider: Kart over dekningsområdet for FM99,3 Oversikt over prosjektets mediedekning Nettside med prosjektbeskrivelse til hovedprosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet : 12

13 Kart over dekningsområdet for FM99,3 13

14 Radioprosjektets mediedekning og markedsføring: Pågående NRK Østlandssendingen har tatt kontakt med seksjon for likeverdig helsetjeneste og Aziz Rehman og lager nettsak. Radio Norge Daglig leder Pak radio Voice of Oslo Aziz Rehman har vært intervjuet 16/9 NRK P2 - Radio Migrapolis Prosjektleder Aleksandra Bartoszko har blitt intervjuet, søndag 18/9 kl. 13:03 (spol frem til 6:20) Pak Radio Voice of Oslo: OUS - nettsak: OUS Programoversikt (Hovedstadsprosjektet): Fastlegenytt, No genytt_04_2011.pdf Utrop: Minotenk: Organisasjon mot offentlig diskriminering: Helse medisinsk teknikk, nr 5/ Farmasiliv nr 5/ Akershus universitetssykehus: Helsedirektoratet: 14

15 radio Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM): Oslo kommune: Helse og velferdsetaten: Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi): Regionalt ressurssenter for forebygging av traumelidelser og selvmord (RVTS): Helse Vest: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI): Lovisenberg diakonale sykehus: aytype=2&imenuid=0 Helse Sør-Øst: Helse Fonna: Vestre Viken HF: Norsk forening for psykisk helsearbeid: Blogg: A dedicated follower of Abup. (Abup = Avdeling for barn og unges psykiske helse, u/ Sørlandet sykehus HF). Dagens Medisin: Helse og sosialombudet: 15

16 Bydel Vestre Aker: Diabetesforbundet: Harstadtannlegene: 16