Kapittel 5 Vegfundament (arbeidsdok., oppdat , forslag/endringer i forhold til utgave januar 2005)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 5 Vegfundament (arbeidsdok., oppdat. 10.06.2009, forslag/endringer i forhold til utgave januar 2005)"

Transkript

1 RED : Fargekode. Rosa evt. grå bakgrunn: Ny/endret tekst (hovedsakelig forslag v/konsulent) Gul bakgrunn: Ny/endret tekst (stort sett interne forslag Vegdir./Teknologi, Nils+Øystein) Tekst med gjennomstreking: Gammel tekst som skal utgå. Grønn bakgrunn: Diskusjonsstoff (v/konsulent m.fl.), uavklarte forhold og Red.merknader Blå bakgrunn: Kommentarer mv. fra Red. (ØM) 52. Materialer og utførelse 520. Generelt Kvalitetssikring Generelt Entreprenøren skal for alle arbeider utarbeide en detaljert kvalitetsplan. Kvalitetsplanen skal være forelagt byggherren før arbeidene påbegynnes, se ref. 20. Følgende element vurderes spesielt: Tilpasning til produksjonsplanleggingen For å oppnå kvalitetskravene skal følgende forhold i produksjonsplanleggingen tillegges stor vekt: materialvalg tidspunkt for utførelse utstyr tilpasset materialer og årstid Tilsyn Overbygningsarbeidene skal ha kontinuerlig tilsyn, slik at avvik/mistanke om avvik umiddelbart blir kontrollert og rettet opp. Før neste lag legges ut, skal alltid laget under være kontrollert og godkjent. Materialkvalitet Alle materialer i vegfundamentet skal være ikke telefarlige (T1-materialer), dette gjelder ikke for bitumen- og sementstabiliserte materialer. For enkelte arbeider kan det på forhånd avtales trekkregler for kvalitet som avviker fra kravene. Steinmaterialet skal tilfredsstille krav til mekanisk styrke, kornform og kornfordeling som gitt i figurene for materialkrav i kap. 52 og vedlegg 3. Utfyllende beskrivelse er gitt i vedlegg 3. RED./intern Vi vil inntil videre bruke telefarlighetskravet, men supplere med vannømfintlighet. Se også Steinm.kom. må diskutere dette Definisjon av telefarlighet, se kap RED./intern MÅ JOBBE MED VEDLEGG 3. Lite ønskelig at vedlegget skal gjelde som krav. om = dersom Funksjonskrav Materialene i overbygningen skal ha en slik kvalitet og lagtykkelse at det ikke oppstår deformasjoner, sprekker eller andre skader i vegdekket i løpet av vegens dimensjoneringsperiode. Denne kvaliteten vil normalt oppnås om materialkravene i denne normalen overholdes Om bruk av data fra nedbøyningsmålinger, se vedlegg 6. Håndbok 018 Vegbygging 225

2 Se også kap. 03. Med leverandørens lager menes i denne sammenheng både produksjonssted og evt. mellomlager, avhengig av hvordan leverandøren har organisert sin materiallogistikk. RED./intern Bør skille klarere mellom produsentens obligatoriske dokumentasjonsplikt for levert produkt, kontra entreprenørens drifts- og utførelseskontroll av ferdig lag. Hva vil Steinm.komiteen foreslå her? Bør det sies noe konkret om attestasjonssystem 4 kontra 2+? Når brukes hva? Det enkelte lags lastfordelende evne kan dokumenteres gjennom tilbakeregning av nedbøyningsmålinger (fallodd). Falloddmålinger bør da utføres også på det tidspunktet vegen normalt har dårligst bæreevne. Sammenhengen mellom elastisitetsmodul og lastfordelingskoeffisient er gitt i likning Kontrollomfang og toleranser Generelt Entreprenørens kontrollomfang skal være så stort at kvaliteten blir dokumentert på en tilfredsstillende måte. Kontrollomfanget og toleranser ved oppbygging av vegfundamentet skal minst være som er beskrevet for hver materialtype. For materialer som omfattes av Byggevaredirektivets krav om samsvarserklæringer, aksepteres det at produsentens produksjonskontoll er en del av det totale kontrollomfang. Kvalitetskontroll av materialer kan utføres ved inspeksjon og analyser av prøver fra materialene på leverandørens lager eller på materialene ferdig utlagt. For kvalitetsparametrene Los Angeles-verdi, mølleverdi, micro-deval, andelen knuste korn og flisighetsindeks kan det aksepteres at kvalitetskontrollen fra leverandørens lager gjøres gjeldende for materialet på vegen. For de øvrige kvalitetsparametrene forutsettes det at kvalitetskontrollen utføres på prøver uttatt fra veg, resp. målinger utført på veg. Generelt aksepteres for prøver uttatt på veg materialer som ikke omfattes av NS-EN og NS-EN 13285, at 1 av 5 prøver (20 %) kan avvike fra gjeldende krav, men ingen prøver skal avvike mer enn angitt maksimalt avvik. Kontrollomfanget skal være så stort at kvaliteten blir dokumentert på en tilfredsstillende måte. Hvilke parametrer som skal kontrolleres er angitt i figur og 520.2, og kontrollomfanget er gitt i beskrivelsen av de enkelte materialtypene. Angitt kontrollomfang gjelder er minstekrav til utførendes driftskontroll. Oppstartkontroll vil normalt være mer omfattende og omfanget vil være avhengig av materiale og produksjonsutstyr. Byggherren skal vurdere behovet for stikkprøvekontroll i hvert enkelt tilfelle. 226 Håndbok 018 Vegbygging

3 Forsterkningslag Mek. stab. Bærelag av bitumenstabiliserte materialer 1) Gjb I bærelag Gjb II Kontroll av S/G P/K SS Gk Fk Fp Ag As Ap Pp Eg Ep Sg Bg Ak Materialegenskaper Los Angeles-verdi X X X X X X X X X X X X X X flisighetsindeks X X X X X X X X X X X mølleverdi 2) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) (X) micro-deval-koeffisient X X X X X X X X X X X X X X andel knuste korn X X X X bindemiddelkvalitet X X X X X X X X sammensetning (inkl renhet) X 3) X 4) Korngradering kornfordeling X X X X X X X X X X X X X X X maks. steinstørrelse X X X X Vannømfintlighet X X X X X X X Telefarlighet X X X X X X X Bindemiddelmengde X X X X X X X X Asfalttemperatur materialproduksjon utlagt materiale X X X X X X X Marshallmetoden X 2) X 2) Komprimering X X X X X X X X X X Forbruk X X X X X X X X Indirekte strekkstyrke X X X X X Sammensetning (renhet) X X 1) S/G betyr sand/grus; P/K betyr pukk/kult; SS betyr sprengt stein 2) Krav ved proporsjoneringkullemølleverdien tillates brukt i produksjonskontrollen som et alternativ til kontroll av micro Deval 3) Krav, se pkt ) Krav, se pkt Figur Kvalitetskrav, forsterkningslag og bærelag Kontroll av Cg Cp Materialegenskaper Los Angeles-verdi X flisighetsindeks X Figur Kvalitetskrav, bærelag av sementstabilisert materiale Kontrollomfang og toleranser geometri, jevnhet, lagtykkelser For kontroll av høyde skal minste antall punkter i tverrprofilet være 3 (1 prøve = 1 profil, dvs. minst 3 målepunkter). Figur angir kontrollomfanget, mens figur angir toleranser. Lag Vegtype Hoved- og samleveg Atkomstveg Frostsikringslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Forsterkningslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Bærelag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Figur Kontrollomfang (minste antall prøver) for geometrisk kontroll og jevnhet. RED./intern Aktuelt å dele opp figur (egen tabell for forst.lag?) evt se nærmere på avkryssingen mht. vannømfintlighet Håndbok 018 Vegbygging 227

4 RED ALFRED er på vei ut. Målesystemet ViaPPS overtar. Se omtale i kap. 6 Toleranse for Traubunn/ planum på løsmasse 1) Traubunn/planum på steinfylling/fjellskjæring 1) Frostsikringslag/ drenslag 2) Forsterkningslag (ferdig avrettet) Jevnhet 3 m rettholt når overliggende lag er: bituminøst bærelag mekanisk stab. bærelag Bærelag 5) Jevnhet 3 m rettholt 3) Bredde alle lag 4) maks. min. maks. min. maks. min. maks. min. maks. maks. maks. min. maks. maks. min ± Hoved- og samleveger (H, S) Enkeltverdverdi Middel Andre veger (A, G/S) Enkeltverdverdi Middel ± ) Gjelder enkeltpunkt i tverrprofilet/middelverdier pr. 500 m 2) Ved bruk av isolasjonsplater må underlaget være så jevnt at platene ligger stabilt og ikke knekker 3) Jevnhetsmåling med målebilen ALFRED kan være et alternativ for bærelag 4) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene 5) For krav til underkant betongdekke henvises det til krav i figur Figur Toleranser i mm for geometriske krav (høyde og bredde) og jevnhet pr. 500 m tofelts veg eventuelt 1000 m enfelts veg Innmålte punkter i profilet skal registreres med tverrprofilnummer og x-, y- og z-koordinater og dokumenteres mot tilsvarende prosjekterte punkter. Differansen mellom det målte og prosjekterte skal framkomme og avvik synliggjøres. Geometrikontroll kan utføres ved hjelp av totalstasjon, nivellering eller parallell og oppsatte høydefliser. Krav til lagtykkelser vist i figur skal være oppfylt for alle lag i vegoverbygningen. Toleranse for Frostsikringslag maks. økning av lagtykkelsen maks. reduksjon av lagtykkelsen Forsterkningslag maks. økning av lagtykkelsen maks. reduksjon av lagtykkelsen Bærelag maks. økning av lagtykkelsen maks. reduksjon av lagtykkelsen Hoved- og samleveg (H, S) Enkelt- Middelverdi Verdi +20 % -10 % -5 % +20 % -15 % -5 % +20 % -10 % -5 % Enkeltverdi Andre veger (A, G/S) Middelverdi +20 % -15 % -10 % +30 % -20 % -10 % +30 % -15 % -10 % Figur Toleranser for lagtykkelser 228 Håndbok 018 Vegbygging

5 RED Kan være aktuelt å dele inn kap etter hovedtyper av materialer slik det er foreslått i pkt ? Krav og metode for komprimeringskontroll avhenger av materialtypen Kontrollomfang og toleranser, komprimering. Komprimering toleranser, krav og anbefalinger til utstyr og antall passeringer For mekanisk stabiliserte materialer med øvre siktstørrelse 6332 mm og velgradert/tett kornkurve er det vanligvis mulig å måle kan komprimeringsgraden vanligvis(?) uttrykkes som tørr densitet i felt i forhold til tørr densitet målt ved Modifisert Proctor. Krav til komprimeringsgraddensitet i forhold til Modifisert Proctor er angitt i figur Bestemmelse av optimal tørr densitet skal utføres med minst to laboratorieforsøk for hver m 3 materiale. Store materialvariasjoner krever flere laboratorieforsøk. Dette kravet gjelder både for forsterkningslag og bærelag. Lag Mindre enn Dimensjonerende 5 prøver eller flere 5 prøver krav Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi Forsterkningslag 95 % 96 % 91 % 94 % Bærelag 98 % 99 % 94 % 97 % Figur Toleranser for komprimering (Modifisert Proctor) Store variasjoner i materialkvalitet gjør Modifisert Proctor mindre egnet til kontroll av komprimeringen. Under slike forhold bør platebelastning eller fallodd benyttes. Ved registrert store variasjoner i materialkvalitet bør materialets egnethet i vegoverbygningen vurderes nøye. For materialer med største steinstørrelse 150 mm kan platebelastning benyttes for å fastlegge valseprogram og kontrollere komprimeringen. Veiledende verdier Kravene er gitt i figur bør da være oppfylt. Tilfredsstillende komprimering forutsetter at både kravet til E 2 /E 1 og til E 2 er oppfylt. Lag E 2 / E 1 E 2 (MPa) Forsterkningslag 2,5 > 150 Fylling, øverste 3 m 3,5 > 120 Fylling, under 3 m dybde 3,5 > 90 Figur Veiledende verdier for Krav til komprimering målt ved statisk platebelastning, 300 mm plate For lagtykkelser 300 mm kan nivellement benyttes til kontroll av komprimeringen av grovere materialer med største steinstørrelse 150 mm. For materialer med største steinstørrelse > 150 mm og lagtykkelser 300 mm bør nivellement benyttes. Som alternativ til statisk platebelastning kan fallodd eller minifallodd benyttes dersom byggherren godkjenner dette. Dette krever at det foreligger en kalibrering av det aktuelle utstyret mot statisk platebelastning. Det skal utarbeides valseprogram (komprimeringsresept) ved bruk av grovere materialer (øvre siktstørrelse > 6332 mm), i materialer hvor krav i henhold til Egnet måleutstyr til bestemmelse av densitet kan være: isotopmåler sandvolumeter vannvolumeter [Disse metodene egner seg bare for relativt finkornige jordarter] Ved bruk av isotopmåler er det en forutsetning at kalibrering for vanninnholdsbestemmelse er utført. For materialer med største steinstørrelse opp til 150 mm kan det være aktuelt å kontrollere komprimeringen ved platebelastningsforsøk eller fallodd. For arbeider av noen størrelse bør detdet kan være rasjonelt å utarbeides et valseprogram en komprimeringsresept ved oppstart av arbeidet. Antall passeringer og lagtykkelser blir bestemt ut fra virkelig oppnådd komprimeringsresultat. Mange valsetyper har i dag mulighet til å variere amplituden (høy og lav). Lav amplitude brukes ved lagtykkelser opp til 400 mm. Ved større lagtykkelser kjøres de første passeringene med høy amplitude, de siste passeringene kjøres med lav amplitude. Komprimering skal alltid avsluttes med to statiske passeringer for å oppnå en fast overflate. Anbefalt kjørehastighet er 5-6 km/time. Mange valsetyper har i dag påmontert komprimeter som kan være et godt hjelpemiddel for å oppnå homogen komprimering. Verdiene fra komprimeteret kan ofte være påvirket av undergrunnens bæreevne. Bruk av komprimeteret for direkte komprimeringskontroll bør man derfor være ytterst forsiktig med. Arbeidsfrekvensen bør være mellom 18 og 30 Hz, og P e bør være minimum 120 kn/m. Tallet 1500 er uttrykk for den minste komprimeringsenergi laget bør tilføres. Se også ref. 22, 23 og 24 RED./intern OBS: Ny standard for Proctortesting NS-EN medfører at vi må sjekke Proctorkravene inkl. de norske variantene av testmetodene (014). Aktuelt å endre tallverdier? Håndbok 018 Vegbygging 229

6 For svært grove materialer I de tilfeller hvor forsterkningslaget blir definert som en del av en steinfylling (største steinstørrelse opp til ca 750 mm), kan følgende formel brukes for å bestemme antall passeringer, hastighet og maksimal lagtykkelse (minimum 50 cm): h v n 1500 P e hvor n = antall passeringer h = lagtykkelsen i meter v = valsens hastighet i meter/sek. P e = den totale statiske og dynamiske kraft pr. m (kn/m) overført fra vibrasjonsvalsen angitt som arbeidsfrekvens fra forhandler RED./intern NØDVENDIG OPPDATERING Tabellene og bør ses gjennom av utstyrsleverandører mht. om angitte valsetyper er riktige i forhold til det som er på markedet. Dessuten bør utstyrslev., som antas å ha greie på dette, vurdere angitte lagtykkelser og antall passeringet. OBS-OBS: I figur må det sjekkes om tallverdiene for total vekt på gummihjulsvals egentlig skulle stått under statisk lineær vekt (tallverdiene virker urimelig høye til å gjelde totalvekt). Ønskelig at utstyrslev. også ser på terminologien antall passeringer og om mulig forbedring av fotnote 2). REDAKSJONELT: 1) Tabellene er laget på nytt slik at de skal være mer stabile dvs. mindre bruk av linjeskift, og skriften kommer ut i riktig høyde i forhold til skrift i nabokolonner. Grå skravur i blikker som vist vil forhåpentligvis forbedre lesbarheten. 2) I figur har kolonnene for total vekt og statisk lineær vekt byttet plass, slik at dette blir likt med figur Modifisert Proctor ikke lar seg bestemme og med lagtykkelser større enn 300 mm. Programmet kan fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profil pr. homogen seksjon (1 profil=1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste passering av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. For lagtykkelser inntil 300 mm er bruk av nivellement lite hensiktsmessig. For disse lagtykkelsene skal For arbeider hvor ingen av de tre metodene for kontroll av komprimering er egnet, kan oppnådd komprimering vurderes ut fra antall passeringer etter figur og benyttes. Dette forutsetter at valsenes utstyr for innstilling av vibrering (bl.a. frekvens og amplitude) utnyttes optimalt i forhold til materialer, lagtykkelser, underliggende lag, etc., samt at valsehastigheten ikke overstiget 6 km/t. Figur gir veiledning for valg av komprimeringsutstyr, lagtykkelser og antatt minste antall passeringer. [Forslag til oppdat. av tabellen foreligger. Avventer flere før det tas inn.] Komprimeringsutstyr Uknuste materialer Sand, grus Knuste materialer 4) Grus, pukk, kult, Sprengt stein Valsetype Vibrerende slepevals Selvgående vibrovals Tandemvals 3) Total Statisk vekt lineær (tonn) vekt (kg/cm) 1) > 8 > > 13 > (15-25) x (15-25) x Lagtykk. (mm) Min. antall passeringer 2) gjenbruksbetong Lagtykk. Min. antall (mm) passeringer 2) (25-35) Lagtykk. (mm) Min. antall passeringer 2) Håndbok 018 Vegbygging

7 x ) Vekt på valseenheten regnet pr cm valsebredde pr valsetrommel. 2) Fram og tilbake i samme spor = 2 passeringer. 3) Tandemvals er ikke egnet til komprimering av forsterkningslag. 4) På særlig svake materialer må komprimeringsmengden vurderes mht. faren for nedknusning. Figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall passeringer. For forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk er det ikke mulig å måle komprimeringen som for velgraderte materialer. Disse materialene skal komprimeres i henhold til kravene gitt i figur Steinmaterialet skal være fuktig ved komprimering. Ved komprimering av pukk skal man etter to passeringer (tykkelser mm), eventuelt tre passeringer (tykkelser >100 mm), forvisse seg om at materialet ikke knuses unødvendig ned (visuell inspeksjon), før man eventuelt fortsetter komprimeringen. Komprimeringsutstyr Forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk Valsetype Total vekt (tonn) Statisk lineær vekt Lagtykkelse (mm) Min. antall passeringer Maks. antall passeringer (kg/cm) Vibrerende slepevals Selvgående vibrovals Tandemvals 2-4 (15-25) x (15-25) x (25-35) x Gummihjulsvals > RED./intern I tabellene og har konsulenten (RE) strøket x 2 på tandemvalser. Parentesen skal også fjernes. RED. ønsker at definisjon av antall passeringer med tandemvals innarbeides i fotnote 2. (Tandemvals = vals med to tromler, med vekt omtrent likt fordelt på hver trommel??) ØM hadde tidligere noen kommentarer til det som Nils hadde skrevet om komprimering og som antas å være innarbeidet her nå. Er noe av ØM s kommentarer også tatt hensynt til. Evt. restanser? Håndbok 018 Vegbygging 231

8 Figur Krav til komprimeringsarbeid for forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk For dokumentasjon av For bituminøse bærelag stilles egne krav til komprimering og disse er homogeniteten i oppnådd komrimering, kan kontinuerlig beskrevet for hver materialtype. dokumentasjon basert på registreringsutstyr montert på Krav til dokumentasjon av oppnådd komprimering er gitt i figur valsene benyttes. Den kontinuerlige dokumentasjon skal da inngå i den Dette er samtidig et minstekrav til kontrollomfanget. totale dokumentasjon sammen med målinger og analyser av uttatte Minste antall prøver pr Minimum 1 prøve pr lag og mengdeenhet prøver. Det er viktig å være lag og vegstrekning uten kontinuerlig med kontinuerlig oppmerksom på at resultatende fra slike målinger kan være påvirket av dokumentasjon dokumentasjon Bærelag andre forhold enn den komprimering 3 prøver 25 meter tofelts veg 100 meter tofelts veg Forsterkningslag man ønsker å registrere. 3 prøver 50 meter tofelts veg 200 meter tofelts veg Frostsikringslag Se også ref 25 og 26. RED./intern Pkt må sjekkes mht. moderne krav til dokumentasjon og dataflyt, jfr. Figur Krav til dokumentasjon av komprimeringsarbeid for mekanisk stabiliserte materialer Med 1 prøve menes i figur densitetsmålinger med tre paralleller, en platebelastning eller nivellement i 5 tverrprofiler. For å bli aksepter som kontinuerlig dokumentasjon fra utstyr montert på valsen, skal resultatene foreligge digitalt eller på papir, og alle resultater være stedfestet (inklusive angivelse av lag). De steder hvor det er foretatt målinger etter figur , skal være stedsangitt og nummerert på dokumentasjonen fra valsen. Det skal også foreligge en kalibrering av målingene med utstyr på valsen basert på det materialet som kalibreringen gjøres gjeldende for Dokumentasjon av utført kvalitet Entreprenøren er ansvarlig for all dokumentasjon av utført kvalitet. Dette gjelder også dokumentasjon av kvalitet på produkter/varer fra ulike underleverandører. arbeidet med hb 138(?) ved Dokumentasjon av utført kvalitet skal minst omfatte følgende: Utbyggingsavd. rapportering av kontrollomfang (antall målinger, tester av uttatte Kontakt: Odd Barstad og Thor prøver etc.) i forhold til utført arbeid. Sigurd Thorsen. oversiktlige presentasjoner av måle- og analyseresultatene. Presentasjonene skal tydelig vise gjennomsnittsverdier og variasjonene i resultater, antall prøver utenfor krav skal spesielt fremgå. avviksbehandling alle endringer i forhold til planene registreres (det bør alltid lages ferdigtegninger) spesielle løsninger og forhold Dokumentasjon av utført kvalitet omfatter både periodisk rapportering og en sluttrapportering når arbeidene er ferdig utført. Dokumentasjon av utført kvalitet skal så langt det er praktisk mulig, baseres på en oppfølging av utført arbeid på veg. 232 Håndbok 018 Vegbygging

9 Etter at vegen er satt under drift, vil tilstanden gradvis reduseres som følge av nedbrytning fra trafikkbelastning og klima. Materialer i og utførelsen av overbygningen skal være slik at denne nedbrytningen ikke går raskere enn forutsatt ved dimensjonering. Dette skal dokumenteres gjennom årlige målinger av spor og jevnhet samt manuell registrering av andre skadetyper. Funksjonsegenskapene kan også dokumenteres ved måling av bæreevnen ved bruk av nedbøyningsmålinger. Målingene bør utføres i den perioden hvor vegen har lavest bæreevne; dvs. som regel i teleløsningsperioden. Tilbakeregning av nedbøyningsmålingene bør benyttes for å dokumentere stivheten av de enkelte lagene i vegoverbygningen. Håndbok 018 Vegbygging 233

10 234 Håndbok 018 Vegbygging

11 RED./intern 1) Det ser ut til at kons. (RE) har fjernet referansen til internrapport nr. 1991, og det kan være like greit? Den referansen Kapittel handlet 5 Vegfundament for øvrig ikke (arbeidsdok., om fiberduk oppdat. til separasjon, , men til forslag/endringer armering (som behandles i forhold til på utgave annet januar sted i 2005) boka). 2) Det kan imidlertid være behov for oppdatering av Ref. 12. Må sjekke status på dette (SINTEF v/arnstein Watn og Hanne Louise Moe). Det bør vurderes å ta inn en mer standardisert (!) omtale av krav til efenskaper og dokumentasjon for fiberduk, jfr. Ref. 12. Evt. et konsentrat av de viktigste krav???? (ØM har for en tid siden påbegynt et notat om dette.) Duker til separasjon skal i utg.pkt. tilfr.stille NS-EN 13249, men standarden fastlegger ikke klasser eller kravnivå slik vi ønsker. Det er derfor at Ref. 12 har blitt til. 3) Regler for entreprenørens prøvetaking/driftskontroll og dokumentasjon bør vurderes I de fleste tilfeller vil fiberduk med 521. Separasjonslag og filterlag fordel kunne benyttes som filter i stedet for filterlag av sand/grus. De konvensjonelle filterkriteriene kan i så fall fravikes, og tykkelsen på sand/gruslaget erstattes av andre overbygningsmaterialer Generelt Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og i forsterkningslaget er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i forsterkningslaget og gjøre dette mindre bæredyktig, er det nødvendig med filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller filterkriteriene, kan også brukes Fiberduk Generelt Fiberduker (geotekstiler) klassifiseres etter bruksklasse i et felles nordisk system, NorGeoSpec 2002 (Ref. 12). Det skal foreligge produktsertifikat eller CE-dokumentasjon som dokumentasjon på fiberdukens egenskaper Fiberduk med hovedsakelig separasjonsfunksjon Generelt I en vegoverbygning brukes i hovedsak fiberduk for separering av undergrunnsmaterialer og forsterkningslagsmaterialer. Det kan også være behov for å separere undergrunnsmaterialer fra frostsikringslag eller lag for grunnforsterkning. Materialkrav Krav til fiberdukens styrkeegenskaper vil avhenge av bruksområdet, dvs. hvilke materialer som ligger inntil fiberduken, trafikkmengde og undergrunnens fasthet. Krav til bruksklasse er vist i figur For hver bruksklasse er det satt krav til bl.a. strekkstyrke, forlengelse og motstand mot gjennomhulling (Ref. 12). Undergrunn Trafikkmengde, Maks. steinstørrelse mot duken, mm D Maks 63 63<D Maks <D Maks 500 D Maks >500 ÅDT Meget bløt > Su 25 kpa Bløt/middels > Su > 25 kpa Figur Valg av bruksklasse avhengig av bruksområde Ved annen bløt undergrunn, eller undergrunn som vanskeliggjør anleggstrafikk, bør man gå opp en bruksklasse. Ved spesielt bløt undergrunn bør det vurderes å legge nettarmering oppå fiberduken for å sikre framkommelighet ved utlegging av forsterkningslaget. Ved forsterkningslag av sprengt stein eller pukk bør fiberduk brukes som filter Fiberduk er framstilt av plastfibre. Fiberduk er råtemotstandig overfor de forhold som er vanlige i en vegkonstruksjon, men enkelte typer svekkes ved lagring i sollys over flere måneder. Dukenes strekk-styrke og elastiske egenskaper varierer med fabrikasjonsmetoden. De fleste fiberduker har stor bruddtøyning. I mange tilfeller, spesielt på svak grunn, kan det være ønskelig med en fiberduk med høy tøyelighet framfor en med stor bruddstyrke På bløt grunn anbefales bruk av fiberduk. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon kan fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk leveres i bredder opptil ca. 5 m. Utover bruksklasse 5 kan det velges en sterkere duk, men da grenser det mer til en grunnforsterkning/armering. Grunnforsterkning er omhandlet i kap. 2. Armering er omhandlet i kap. 235 og kap På bløt grunn anbefales bruk av fiberduk. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon kan fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk leveres i bredder opptil ca. 5 m. Utover bruksklasse 5 kan det velges en sterkere duk, men da grenser det mer til en grunnforsterkning/- armering. Grunnforsterkning er omhandlet i kap. 2. Armering er omhandlet i kap. 235 og kap Kons. Merknad: harmonerer skillet ved 500 i ÅDT med High og Normal i NorGeoSpec? Slakke krav ved D Maks > 200? RED.: Skillet ved ÅDT 500 harmonerer ikke nødv.vis med det som er anbefalt i NorGeoSpec-rapporten. Vegdirektoratet tolker NorGeoSpec-rapporten til å bestå av 3 hoveddeler: Første del er de kriterier som gjelder Håndbok for å få 018 duken Vegbygging plassert i de ulike klassene. Andre del gjelder kvalitetkontroll/dokumentasjon. Disse to delene 235 følger vi så godt vi kan. Den tredje delen gjelder guidelines for valg av klasser til ulike bruksområder. Dette anser vi kun som en anbefaling, og slik at de ulike vegmyndigheter (Finland, Sverige, Norge) velger selv om de følger anbef.

12 RED.: Sjekke status på NS 3420 I4, Den er trolig erstattet av noe nyere. (Er den nye strukturen (2 bokstavers betegnelse på kapitlene) trådt i kraft? Hvilken del erstatter i så fall I4, og er det noen innholdsmessige endringer i NS 3420? Utførelse Duken kan legges i flere bredder med overlapp på 0,5-1,5 m. Dukens overlapping er avhengig av bæreevnen i grunnen, jo dårligere bæreevne, desto større overlapp. Et alternativ til overlapping kan være sveising eller sying. Det bør ikke kjøres på duken før det er lagt minimum 40 cm forsterkningslagsmasser over duken Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon Generelt Ved bruk av fiberduk til filter, for eksempel rundt drensgrøfter, der det er spesielt viktig at duken ikke tettes til av finstoff, skal duken velges ut fra filteregenskaper og evne til å motstå gjentetting, i tillegg til at duken skal oppfylle nødvendige mekaniske egenskaper. For vurdering av nødvendige filteregenskaper i forhold til jordartene, se diagram i figur Forklaring: 1 Filterteknisk vanskelig grunn 2 Grenseområder Filter mot materialer med korngradering som faller innenfor grensekurvene i kornfordelingskurven (område II), skal dimensjoneres spesielt. Figur Grensekurver for materiale med spesielle krav til dimensjonering av fiberdukfilter (etter NS 3420 I4 : 1999). Materialkrav Område I og III i figur er kornfordelingsområder som filterteknisk er enkle, mens område II stiller større krav til fiberduken. Område I omfatter kohesiv jord (leire, leirig silt, kohesiv blandingsjord) og kohesjonen hindrer i stor grad gjennomgangen av finstoff. I tillegg er vanngjennomgangen som oftest lav i disse jordartene. Område II (silt, sandig silt, finsand og blandede friksjonsjordarter) er filterteknisk vanskelige jordarter, som er ustabile og ikke bygger opp et naturlig filterlag. Disse jordartene er erosjonsfarlige, spesielt dersom de er ensgraderte. For å sikre filterstabilitet bør de gitte kriteriene holdes strengt, se figur 521.3, dersom det ikke kan verifiseres gjennom forsøk at fravik kan tillates. 236 Håndbok 018 Vegbygging

13 Område III omfatter grus og grovsand som stort sett er lite erosjonsfarlige, da de grove kornene i disse materialene kan bygge et filterfast kornskjelett. Filterkriteriene for de enkelte kornfordelingsområdene er gitt i figur Materiale Kornfordelingsområde Hydrauliske krav til fiberduk Poreåpning, O 90 Hastighetsindeks, VI H50 (mm) (m/s) O 90 < 0,15 > 0,003 Område I Kohesiv jord (leire, leirig silt, kohesiv blandingsjord) Område III Grus og grovsand O 90 < 0,15 > 0,003 Område II Leire O 90 < 10d 50 og O 90 < 2d 90 > 0,003 Silt O 90 <d 90 > 0,003 Annet 1) 2) O 90 < 10d 50 og O 90 < 2d 90 > 0,003 1) For jordarter med kornkurve som er oppadrettet konkav anbefales O 90 < d 30 2) For gap-graderte jordarter anbefales O 90 < d g, der d g er minste kornstørrelse i fraksjonen som mangler Forklaring: O 90 er dukens karakteristiske åpningsstørrelse målt i henhold til NS-EN ISO d 50 er den kornstørrelse som 50 % av jordprøven passerer d 90 er den kornstørrelse som 90 % av jordprøven passerer Figur Filterkriterier for fiberduk (etter Ref. 13) Ved jordarter i kornkurveområdene I og III vil filterfunksjon og gjentettingsmotstand normalt tilfredsstilles med fiberduk som oppfyller de generelle kravene for duker klassifisert etter NorGeoSpec, hvor de hydrauliske egenskapene skal være som følger: For å sikre mekanisk filterstabilitet ved statisk filterbelastning og små gradienter brukes ofte geotekstiler med svært stor poreåpning. O 90 < 0,20 mm (bruksklasse 1, 2 og 3) evt. O 90 < 0,15 mm (klasse 4 og 5) Gap-graderte jordarter er jordarter Hastighetsindeks VI H50 > 0,003 m/s (alle bruksklasser) Valg av duk skal også foretas ut fra inntilliggende massetyper. Dersom duken ikke utsettes for dynamisk trafikkbelastning (for eksempel duk rundt en drensgrøft) kan det benyttes en bruksklasse lavere enn det som er angitt i figur 521.1, men ikke lavere enn bruksklasse 2. Utførelse Fiberduker til filter skal ikke legges i flere lag eller med unødig mye overlapp. Utlegging av duken og påfylling/ifylling av masser skal skje slik at det ikke oppstår rifter eller hull i duken Sand/grus Generelt Filterlag av sand/grus blir lite benyttet i dagens vegbygging, men kan i enkelte tilfeller være et alternativ. Dette er aktuelt der det er god tilgang på sand med riktig kvalitet og der filterlaget kan inngå som en del av et frostsikringslag (se kap. 524). hvor en eller flere fraksjoner mangler (kornkurve med partikkelsprang ). Håndbok 018 Vegbygging 237

14 521.2 Består forsterkningslaget av sand eller grus, vil disse materialene ofte tilfredsstille filterkriteriet mot grunnen. Filterlag er da unødvendig. Maskinkult og sprengt stein gir et åpent forsterkningslag. Filterlaget må da være grusig og velgradert. Fiberduk bør her med fordel kunne benyttes i stedet. Se kap For å kontrollere om materialet i forsterkningslaget tilfredsstiller filterkriteriet kan filterlaget betraktes som undergrunn. Ved en kornstørrelse d 50 > 2 mm vil filterlaget normalt tilfredsstille kravet mot grunnen og overliggende lag. d 15 betyr den maskevidde (kornstørrelse) som 15 % av materialet passerer. Den kalles også materialets 15 %-størrelse. På samme måte er d 50 = 50 %-størrelse og d 85 = 85 %-størrelse. Materialkrav/filterkriterier Filterlag av sand og grus skal tilfredsstille filterkriteriene både mot materialet i grunnen og mot overliggende lag og skal ha maks. 8 % mindre enn 0,063 mm (regnet av materiale mindre enn 20 mm) dersom filterlaget skal regnes som en del av forsterkningslaget. Består grunnen av silt, kan det være nødvendig å bruke et filter med høyere finstoffinnhold for å oppfylle filterkriteriene (filterlaget regnes da ikke med i overbygningstykkelsen). Består grunnen av leire eller siltig leire, er faren for inntrengning i filterlaget mindre. For slike materialer kan filterlagets d 15 være opptil 0,6 mm. Filterlaget skal normalt oppfylle følgende kriterier, se også figur 521.4: d d 15, filtermateriale 85, undergrunn 5 d 50, filtermateriale og 25 d 50, undergrunn For at filtermaterialet skal være vesentlig bedre drenerende enn materialet i grunnen, gjelder d d 15, filtermateriale 15, undergrunn 5 og minst 50 % av filtermaterialet bør være større enn 2 mm. Figur Valg av filtermateriale ut fra filterkriteriene. Utførelse På ferdig planert underlag skal filterlaget være minst 15 cm tykt. Maks. steinstørrelsen skal ikke overstige halve lagtykkelsen. Komprimeringsgraden skal være minimum 93 % Modifisert Proctor. Dette kravet kan fravikes ved bløt undergrunn. 238 Håndbok 018 Vegbygging

15 Håndbok 018 Vegbygging 239

16 RED./intern Kapittel Vegfundament (arbeidsdok., oppdat , forslag/endringer i forhold til utgave januar 2005) Innledningen Ikke begrense dokplikten til bare det som er mindre enn 90mm. Også kult (dvs. D<300) skal dokumenteres etter NS-EN Sprengstein er noe vanskeligere å dokumentere, men også viktig. Her er det imidlertid aktuelt å diskutere om sprengstein kun skal benyttes i fylling (som i visse tilfelle kan erstatte forst.lag) Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et mer stabilt og bæredyktig lag enn sand og grus, og er ikke i samme grad utsatt for spordannelse, nedkjørte skuldre og erosjon. Ved bruk av sprengt stein vil det av hensyn til forholdet steinstørrelse/- lagtykkelse normalt være nødvendig å øke lagtykkelsen. Ressursmessig vil det ofte være riktig å bruke fjellmasser i stedet for sand eller grus. Mulighet for bruk av resirkulert tilslag (gjenbruksbetong m.v.) bør også vurderes Materialer i vegfundamentet skal med noen unntak være ikke telefarlige (T1), se punkt Tunnelmasse har normalt høyere finstoffinnhold enn masse fra dagbrudd. Dette problemet øker ved fullprofilboring. Ved planting av trær langs gater og veger kan det være aktuelt å tilføre sand med et lite innslag av humus i forsterkningslag som har et åpent steinskjelett. Trærne vil da få bedre tilgang på vann og næring. Mengden sand og organisk materiale skal ikke være så stor at steinskjelettet sprenges og stabiliteten blir redusert. Innblandingen av sand gjøres kun for treets rotsystem. En slik løsning er bare aktuell under fortau, g/s-veger og andre områder med liten belastning. Om prøvetaking av materialer, se Håndbok 015 (Ref. 1). Om analyse av materialprøver, se Håndbok 014 (Ref. 6). RED.: Tekst som må vurderes nærmere. Mye av analysene foregår jo nå etter NS-EN i stedet for Forsterkningslag Generelt Materialtyper og dimensjonering Om dimensjonering, se kap. 51. Sprengt stein, kult eller pukk benyttes normalt til forsterkningslag. Sand og grus samt gjenbruksmaterialer kan også benyttes. Aktuelle gjenbruksmaterialer er asfaltgranulat og knust betong og tegl. [ØM Inn her: Avsnitt som sier noe om fylling av sprengstein som kan erstatte forsterkningslag (Nils sin tekst ). Beskrives kort nedenfor, og mer fyldig i kap. 2 pkt. 255 og 256.] For å oppnå maksimal utnyttelse av materialene ved tykke forsterkningslag er det skilt mellom øvre og nedre forsterkningslag. Tykkelsen på øvre forsterkningslag skal være min. 15 cm Funksjonskrav Forsterkningslagets funksjon er å fordele trafikkbelastningene mot undergrunnen på en slik måte at det ikke oppstår deformasjoner i undergrunnen som kan medføre ujevnheter i vegens overflate. Forsterkningslaget skal også bestå av så sterke og stabile materialer, og være utført på en slik måte, at heller ikke nedknusing eller deformasjoner i forsterkningslaget medfører redusert kjørekomfort i dimensjoneringsperioden Krav til materialet Sand, ggrus knust fjell, pukk, kult og sprengt stein og knust betong [ knust asfalt, står det i 018/2005] Generelt For materialer til forsterkningslag med øvre siktstørrelse D 90 mm skal leverandøren ha kvalitetssikring og samsvarserklæringer for materialene i henhold til de krav som er gitt i NS-EN For materialer med øvre siktstørrelse > 90 mm, gjelder ikke kravene i NS-EN Se merknad Største steinstørrelse i materialet D Maks skal ikke være større enn 2/3 av prosjektert lagtykkelse. Dette vil normalt bety at øvre siktstørrelse D ikke er større enn halve lagtykkelsen. Dersom grunnen består av materialer i bæreevnegrunne 4 eller dårligere, skal største steinstørrelse ikke være større enn halve prosjekterte lagtykkelse. Samfengt materiale RED.: Samfengt betyr iht. NS-EN en blanding av grovt og fint matr. Samfengt Samfengt materiale til forsterkningslag med øvre siktstørrelse D 90 mm skal tilfredsstille graderingen i figur Kons. Merknad: dersom lastfordelingskoeffisient 240 Håndbok 018 Vegbygging 0,75 skal gjelde for sprengt stein ved D maks > ½ av lagtykkelsen, bør det presiseres her

17 Gjennomgang i masseprosent Sikt 0/32 0/45 0/63 0/ mm mm mm mm ,5 mm mm mm mm Figur Krav til korngradering for samfengte materialer til forsterkningslag En grafisk presentasjon av kravene til korngradering er vist som grensekurver i figur Figur Grensekurver for samfengt materiale til forsterkningslag Materialet skal i tillegg ha finstoffinnhold som ikke overstiger 7% regnet i forhold til mengden materiale mindre enn 22,4 mm, og et graderingstall C u som er minst 15 for øvre forsterkningslag og minst 5 for nedre forsterkningslag. Merknad: I forhold til grensekurvene er det ikke naturlig å sette krav om Cu > 15 Forsterkningslaget skal bygges opp av materialer som tilfredsstiller kravene i figur Sand/grus Sand/grus til forsterkningslag skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm ved prøving etter glødetapsmetoden (Ref. 6). Har forsterkningslaget et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein og/eller er godt drenerende, stilles det ikke krav til humusinnhold. Kons.: Groveste sortering foreslås endret til 0/90. Se merknad forrige side. RED.: Tabell og diagram er nye i 018-sammenheng. Grønn tekst under figur er konsulentens. Ang. gulmerket K-tekst nedenfor: Har konsulenten ment at den skal fjernes, omarbeides, tas inn som N- tekst eller hva? Dersom materialet har høyt kalkog/eller glimmerinnhold vil materialet ha lav slitasjemotstand, men tilsynelatende god nedknusningsmotstand (målt med Los Angeles-metoden). Micro-Deval er standardisert metode for bestemmelse av slitasjemotstand på materialer til mekanisk stabilisering, men metoden er ikke i bruk her i landet. Den lignende kulemøllemetoden benyttes normalt kun for å måle dekkematerialers slitasjemotstand, men kan også brukes for vurdering av materialer (med høyt kalk-/glimmerinnhold) til forsterkningslag. Materialet kan brukes dersom mølleverdien (A N ) er mindre enn 19.? Håndbok 018 Vegbygging 241

18 Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. Kravene i håndbok 018 er basert på en inndeling av sprengt stein i kvaliteter som angitt nedenfor. Sprengt stein, D maks 500 Sprengt stein, D maks 350 Sortert sprengt stein, D maks 500 Sortert sprengt stein, D maks 350 RED./intern Diagrammet til høyre er hentet fra ATB Väg (2005?). Gulmerket tekst over og under diagrammet er forslag fra Nils. Kult (evt. også sprengstein) Teksten må tilpasses beskrivelse av sprengsteinsfylling, og maskinkult som eget forsterk.lag. Se over, se også kap. 2 pkt 255/256. For forsterkningslag av sprengt stein eller kult/pukk og som har et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, stilles det ingen krav til maksimum andel materiale < 63 µm. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter skal forsterkningslaget inneholde maksimum 87 % materiale < 63 µm av materiale mindre enn 22,4 mm. Det samme krav gjelder for forsterkningslag av sand/grus. Den øverste meteren av steinfylling kan erstatte forsterkningslaget om materialene tilfredsstiller kravene til forsterkningslaget. Se kap. 255 og 256. ØM: Beholde henvisningen til kap. 2 pkt. 255/256 For å unngå oppmetningen av finstoff i forsterkningslag av sprengt stein kan det velges sortert sprengt stein. Med sortert sprengt stein menes det godt gradert sprengt stein uten innhold av bruddsubus. I sortert sprengt stein skal andelen materiale mindre enn 31,5 mm ikke overstige 40%.eller 30%? Nils forslag (hentet fra ATB Väg 2005) gjelder sortert sprengt stein, men vi mangler noe tilsvarende for kult (masse med D < 300 = knust sprengstein ifølge ATB Väg, som har egen grensekurve) Korngradering sortert sprengtstein skal tilfredsstille grensekurven figur?? Figur?? Korngradering sortert sprengtstein Dokumentasjon /kontroll at sprengtstein/sortert sprengtstein tilfredsstiller kraven til største steinstørrelse og gradering kan utføres gjennom: Visuell befaring/kontroll Kontroll/dokumentasjon av største steinstørrelse kan utføres gjennom stikkprøvemåling 242 Håndbok 018 Vegbygging

19 Knust asfalt [bør få en fyldigere omtale, balansert mot andre matr.] Knust asfalt kan også benyttes som forsterkningslag og bør helst benyttes som øvre forsterkningslag eller avrettingslag. Det vises til kapittel Materialkrav og kontrollomfang (avsnittet flyttes til et mer egnet sted) Materialkrav og kontrollomfang er gitt i figur for de ulike typene forsterkningslag. Med Toleranse i figuren menes hvor stor prosentandel av enkeltprøvene som kan avvike fra gitte krav. 20 % tilsvarer 1 av 5 prøver. Maks. tillatt avvik gjelder for prøver som ikke oppfyller kravene. ØM: Kravene i dette lille avsnittet gjelder ikke for sprengt stein (se avsnitt forrige side). Gjelder heller ikke for knust asfalt, eller hva? RED.: Ryddet hit Øvrige deler er hentet inn, dvs. at hele pkt. 522 er på plass, men ikke ferdig ryddet. Kap og er tatt inn tidligere, men er foreløpig bare grovryddet. Håndbok 018 Vegbygging 243

20 244 Håndbok 018 Vegbygging

21 Krav til mekanisk styrke Krav Krav til mekaniske egenskaper Los Angeles-verdi, øvre forst.lag 35 2) Los Angeles-verdi, nedre forst.lag 40 Micro-Deval-verdi, øvre forst.lag 11) 15 Micro-Deval-verdi, nedre forst.lag 11) 20 Mølleverdi, øvre forst.lag 11) 19 Mølleverdi, øvre forst.lag 11) 25 Krav til korngradering og knust andel og komprimering Velgraderte materialer (D 90 mm) Kornfordeling - Graderingkategori (NS-EN 13285) - Sikterenhet (maks. andel overstørrelse) - Maks. andel mat. < 63 µm av materiale < 22,4 mm Andel knuste korn Største steinstørrelse Komprimering (Modifisert Proctor) Sand/grus (D > 80 mm) Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm Graderingstall Cu øvre forsterkn.lag Graderingstall Cu nedre forsterkn.lag Største steinstørrelse Komprimering (Modifisert Proctor) Pukk/kult 9) Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,4 mm Maks andel overkorn Maks andel underkorn - pukk Største steinstørrelse 14) Komprimering (Nivellement) Sprengt stein Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,4 mm Største steinstørrelse 14) Komprimering (Nivellement) Sortert sprengt stein Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,4 mm Maks pass 31,5 mm 15 % 7 % LA35 LA40 MD15 12) MD20 13) AN19 12) AN25 13) Figur GE OC85 CIK/50 2/3 av lagtykkelsen, maks. 125 mm Figur % 8) 15 1) 5 2/3 av lagtykkelsen, maks. 125 mm Figur % 8) 20% 20% 2/3 av lagtykkelse 3) maks. 250 mm Gj.snitt siste setning < 10% av total setn. 87 % 8) 2/3 av lagtykkelse 3) Gj.snitt siste setning < 10% av total setn. 7% 40% Kvalitetskrav Toleranser 5) Maks. avvik 20 % +2% Fig % 20 % 20 % Fig % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20% 20% +2 % mm 95 % +2 % +5% +5% 30 mm + 1 % +2 % 30 mm +1 % +2% +5% Kontrollomfang Min. 1 prøve for hver mengdeenhet m 3 6) m 3 6) m 3 6) m 3 6) m 3 6) m 3 6) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 5000 m 3 7) 1000 m 3 7) 100 m veg 4) 10) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 100 m veg 4) 10) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 1000 m 3 7) 100 m veg 4) 10) 2000 m 3 7) 100 m veg 4) 2000 m 3 7) 2000 m 3 7) 1) Cu 10 kan benyttes for atkomstveger 2) For atkomstveger, P-plasser og G/S-veger kan materialer med LA 40 benyttes som øvre forsterkningslag. 3) Største steinstørrelse skal ikke byggevære mer enn ½ lagtykkelse ved bæreevnegruppe 4 eller dårligere. 4) For atkomstveger økes lengden til 250 m. 5) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav) 6) Produsentens produksjonskontroll i henhold til aktuell standard kan inngå i dokumentasjonen dersom materialet hentes fra en forekomst med kjent og stabil kvalitet 7) Prøver for korngradering skal tas på veg. 8) Finstoff (matr. < 63 μm) regnes av andel matr. < 22,4 mm, se kap ) Omfatter også samfengt knust tilslag med største siktstørrelse mm. 10) Kontrollomfanget gjelder måling på vegen med isotopmåler. 11) Micro-Deval er referansemetoden. Mølleverdi kan benyttes ved praktisk oppfølging, men micro-deval skal benyttes når det er tvil om materialet oppfyller kravene. Håndbok 018 Vegbygging 245

22 Massesammensetnings bestemmes ut fra NS-EN Dette må omgjøres til N-tekst 12) For trafikkgruppe A og B kan kravet til nedre forstekningslag benyttes dersom lag ikke er utsatt for anleggstrafikk. 13) Utsettes forsterkningslaget for anleggstrafikk, skal kravet til øvre forsterkningslag benyttes Figur Krav til forsterkningslag, ferdig utlagt ØM: Etterfølgende avsnitt om gjenbruksbetong, samt tabellene for renhet, må flyttes sammen med de øvrige forsterkn.lag-materialer og tilpasses disse (se foran. Renhetstabellen må sjekkes nærmere bl.a. iht. NS-EN ) Gjenbruksmaterialer av betong og tegl Gjenbruksbetong i forsterkningslag kan være knust betong (Gjb I) eller knust betong med noe innslag av tegl og andre materialer (Gjb II). Krav til materialsammensetning er gitt i figur Krav til kornfordeling for gjenbruksmaterialer er som for øvrige materialer brukt til samme formål. Materialkrav og krav til kontrollomfang er gitt i figur Om dokumentasjon og deklarasjon av resirkulert tilslag, se vedlegg 3. Materialkrav Krav til Los Angeles-verdi, øvre forst.lag Los Angeles-verdi, nedre forst.lag Micro-Deval-verdi, øvre forst.lag 3) Micro-Deval-verdi, nedre forst.lag 3) Mølleverdi, øvre forst.lag 3) Mølleverdi, øvre forst.lag 3) Maks. pass. 63 µm av mat. < 22,5 mm Graderingstall Cu øvre forst.lag Graderingstall Cu nedre forst..lag Største steinstørrelse Komprimering (Modifisert Proctor) Krav 35 2) % 8) LA35 LA40 MD15 4) MD20 5) AN19 4) AN25 5) 15 1) mm Figur Materialer Hoveddelmateriale: Knust betong R C Knust betong, naturtilslag og glass R C + R U + R G Kvalitetskrav Toleranser 5) 20 % Maks. avvik +2 % 20 % % % 20 mm Fig. 95 % Gjb I Knust betong Andre granulære delmaterialer: Knust murverk R B 10 % Knust gjenbruksasfalt R A 5 % Ikke-mineralsk innhold: Glass R G 2 % Treverk, papir, metall,plast, gummi, annet, X 1 % Kontrollomfang Min. 1 prøve for hver mengdeenhet m m m m m m m 3 6) 1000 m 3 6) 1000 m 3 6) 1000 m 3 6) 100 m veg 7) 8) Gjb II Blandet masse 90 % 50 % 1) 50 % 1) 50 % 5 % 2 % 1 % Flytende partikler 5 cm 3 /kg 5 cm 3 /kg Densitet: 2) Ovnstørr Vannmettet overflatetørr > 2000 kg/m 3 > 2100 kg/m 3 > 1500 kg/m 3 > 1800 kg/m 3 Vannabsorpsjon < 10 % < 20 % 1) For bruksområder der det stilles andre krav til resirkulert tilslag enn renhetskrav anbefales det å holde andelen av ren betong på minimum 80 %. 2) Utføres i henhold til NS-EN (Ref. 2), som angir flere målemetoder (densitet i ovnstørr evt. vannmettet/overflatetørr tilstand). Kravet skal oppfylles for minst en av metodene. 3) Micro-Deval er referansemetoden. Mølleverdi kan benyttes ved praktisk oppfølging, men micro-deval skal benyttes når det er tvil om materialet oppfyller kravene. 4) For trafikkgruppe A og B kan kravet til nedre forstekningslag benyttes. 246 Håndbok 018 Vegbygging

23 5) Utsettes forsterkningslaget for anleggstrafikk skal kravet til øvre forsterkningslag benyttes 6) Prøver for korngradering skal tas på veg. 7) For atkomstveger økes lengden til 250 m. 8) Kontrollomfanget gjelder måling på vegen med isotopmåler. Figur ubunden bruk Krav til massesammensetning for gjenbruksmaterialer for Avretting av forsterkningslagetslag Dersom krav til For å sikre tilfredsstillende teoretisk høyde og jevnhet ikke oppnås, bør kan det være behov for avretting av forsterkningslaget med mer finkronige masserjusteres med et avrettingslag. Avrettingslaget kan legges ut samtidig med nedre bærelag når bærelaget består av mekanisk stabiliserte materialer. Det er samme krav til avrettingsmaterialer som til materialene i øvre forsterkningslag. Se figur For trafikkgruppe B t.o.m. F og for stamveger skal materialene tilfredsstille krav til bærelag. Materialets kornfordeling skal oppfylle filterkriteriene i forhold til forsterkingslag, og i forhold til bærelag hvis dette består av mekanisk stabiliserte materialer, se pkt Dette må vi se nærmere på. Ikke nok å se på filterkrav. Kravene må prinsipielt vurderes som om avrettingen er enten en del av forsterkningslag eller del av bærelag (fortrinnsvis bærelagskrav?) for å unngå problemer ved nedknusing el. variasjon i massen. Også se på innspill fra Jostein Myre. Avrettingslag er en viktig del av konstruksjonen. Noen ønsker å bruke kun bituminøse masser dvs. asfalt el. fresemasse for å redusere el. eliminere finstoffproblematikk. Avretting kan også utføres med et kombinert øvre forsterkningslag og nedre bærelag av kult, f.eks. sortering 0/22 eller 0/32 mm over sortering 0/120 mm, 22/120 mm eller tilsvarende.. Brukes sorteringen 0/22 mm, skal største tykkelse ikke overstige 100 mm. Kombineres øvre forsterkningslag og nedre bærelag på denne måten skal materialkravene til bærelag være oppfylt Krav til utførelse Utlegging og transport Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår sporkjøring eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Det bør unngås at forsterkningslaget slites ned eller tilsøles i anleggsperioden. Utlegging skal foregå slik at forsterkningslaget blir mest mulig homogent. Forsterkningslag av stein tippes på planert lag og skyves ut. Kontrollomfang og toleranser for geometri er vist i figurene Forsterkningslag av sprengt stein er vanskelig å planere etter kravene til teoretisk høyde, og man bør på et tidlig stadium vurdere hvordan arbeidet skal legges opp og hva slags masser som bør brukes til avretting. Valg av arbeidsopplegg er avhengig av faktorer som: hvilken jevnhet man kan regne med å oppnå på forsterkningslaget type bærelag, og om en ev. avretting kan inngå i dette hvilke avrettingsmasser som er tilgjengelige tykkelse av avrettingslag åpen steinfylling med fare for at finere masse forsvinner i åpne steinlag stabilitet med tanke på videre arbeid med bærelag. Når forsterkningslaget består av sprengt stein, må oppfyllelsen av filterkriteriene ofte baseres på mer skjønnsmessige vurderinger Dersom underlaget er så lite bæredyktig at det er fare for skader i anleggsfasen, bør det sikres mot dette med spesielle tiltak, for eksempel ved å: øke lagtykkelsen bruke geonett/fiberduk o.l. bruke bakhunved foreta dreneringstiltak Se forøvrig kap. 23, Grunnforsterkning. Forsterkningslaget kan beskyttes ved at det f.eks. etableres midlertidig anleggsveg som senere fjernes. Forsterkningslaget kan også legges ut i et tykkere lag på deler av vegen for senere å fjerne det øverste laget som er tilsølt. Håndbok 018 Vegbygging 247

52. Materialer og utførelse

52. Materialer og utførelse 52. Materialer og utførelse 520. Generelt 520.1 Kvalitetssikring 520.11 Generelt Entreprenøren skal for alle arbeider utarbeide en detaljert kvalitetsplan. Kvalitetsplanen skal være forelagt byggherren

Detaljer

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold

Detaljer

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til

Detaljer

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar

Detaljer

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: 10. september 2007 1000-1500 Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg 73 95 46 73 Vår dato 2007-09-10 Vår referanse: brysni Referat

Detaljer

20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no

20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no 1 www.tjervag.no Bruk av Håndbok N200 Krav til steinmaterialer til ubunden bruk 2 Tjervåg AS Laboratorie og konsulentfirma Dannet i 2013 Heistad i Porsgrunn kommune 5 ansatte i 100% stilling Sertifisert

Detaljer

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side 02-1 Kapittel: 02 Fjernvarme 02.1.17 FS2.333199122A UTLEGGING AV LØSMASSER I LAG - VOLUM Prosjektert anbrakt volum m 3 500 Type lag: Bærelag av knust grus, gk

Detaljer

Frostsikring - Dimensjonering

Frostsikring - Dimensjonering Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne

Detaljer

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,

Detaljer

D2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør

D2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør Statens vegvesen Region vest D2-6 Fv. 556 Hjellestadvegen. Gang- og sykkelveg. Blomsterdalen - Ådlandstraumen D2-6 Mal for kontrollplan 2016-12-01 D2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør Statens vegvesen

Detaljer

Beskrivelse av fylling i sjø. Lundessvingene

Beskrivelse av fylling i sjø. Lundessvingene Til: Fra: Anders Jamne Gunvar Mjølhus Dato 2017-01-27 Beskrivelse av fylling i sjø. Lundessvingene Dette notat omhandler en beskrivelse av fylling i sjø for veiprosjektet «Lundssvingene». Beskrivelse av

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov

Detaljer

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet

Detaljer

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS Per Helge Ollestad Dimensjon Rådgivning AS Hva er konsulentens oppgave? Utarbeide robuste og kostnadseffektive planer for våre oppdragsgivere Må ha kjennskap til normer og bransjestandarder for å kjenne

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn

Detaljer

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid!

Detaljer

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll RAPPORT TeTe k n ote Nr. 2560 Dato: 2010-02-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2560 Tittel Vegdirektoratet Minimumskontroll for målekort teknisk

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,

Detaljer

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER 7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9).

Detaljer

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første

Detaljer

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.

Detaljer

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link: Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200

Detaljer

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. Vegkonstruksjon Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2012017911-2 Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2012-04-20 Oppdragsrapport

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Steinmaterialer Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Teknologidagene Seminar Varige veger 24. oktober 2013 Håndbok 018 Vegbygging Ny

Detaljer

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg Side: 1 / 8 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg Side: 2 / 8 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...

Detaljer

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115

Detaljer

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer

Detaljer

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE 1 GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE RAGNHILD NORDMELAN RAMBØLL GARDERMOEN 16. MARS 2011 NOEN HOVEDGRUPPER AV GEOSYNTETER Geotekstiler- Membraner- separasjon tetthet Erosjonsikring- motstand mot erosjon

Detaljer

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk 3/5 3/5/0 05/36/0 Tegneforklaring og informasjon : Rekkverk Venstre siden Profil : Bredde 55. 0.000 60. 0.750 72. 0.750 92.499 0.750 92. 0. 25.000 0. 25.00 0.750 65.000 0.750 77.000 0.750 82.000 0.000

Detaljer

Vegteknologi 2012. Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS

Vegteknologi 2012. Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS Vegteknologi 2012 Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS Tema Produksjon av asfalt NS-EN13108-21 Produsert kvalitet kvalitet på veg Entreprenørens dokumentasjon Byggherrens

Detaljer

I det etterfølgende er det vist v.h.a. kornfordelingskurver hvordan krav til bærelagsgrus i HB018 kan tilpasses NS-EN

I det etterfølgende er det vist v.h.a. kornfordelingskurver hvordan krav til bærelagsgrus i HB018 kan tilpasses NS-EN NOTAT/INFORMASJON STED/DATO : Oslo, 13.8.29 VEDRØRENDE : Konvertering av dagens krav til kornkurver for Gk og Fk til NS-EN 13285 TIL : Steinmaterialkomiteen KOPI : FRA : Geir Berntsen Innledning I det

Detaljer

Oppdatering av Prosesskoden

Oppdatering av Prosesskoden Oppdatering av Prosesskoden Innlegg på MEF sin «Vegbyggerdag» Gardermoen, 23. januar 2013 Rolf Johansen Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Formål med Prosesskoden Prosesskoden «gjør virkelighet av» Statens

Detaljer

Vedlikehold av grusveger

Vedlikehold av grusveger Vedlikehold av grusveger Kurs i drift og vedlikehold Scandic Nidelven Trondheim, 2.november 2016 Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Vegtilstand

Detaljer

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Katrine Johannesen, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 24.06.2016 Vår referanse:

Detaljer

Behov for synliggjøring og oppfølging av kontrollplan i konkurransegrunnlaget

Behov for synliggjøring og oppfølging av kontrollplan i konkurransegrunnlaget Behov for synliggjøring og oppfølging av kontrollplan i konkurransegrunnlaget Fagseminar Teknisk kvalitetskontroll Teknologidagene Trondheim 11.10.2011 Knut Aaness, Statens vegvesen Region Midt Teknisk

Detaljer

Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram

Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram Sentrale tekniske og geometriske krav i Normaler for landbruksveier er presentert som tabeller og diagram for den enkelte veiklasse. Tallene som kan

Detaljer

del III: Utførelse teknikk

del III: Utførelse teknikk Ill.: Aaltvedt Stein Belegningsstein og heller i betong del III: Utførelse Basert på heftet «Belegningsstein og heller i betong en veiledning» utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Bærelag Det finnes

Detaljer

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Mari Rørlien Øyen Gregory Sargeant Saksbehandler/innvalgsnr: Gregory James Sargeant - 51911473 Vår dato: 08.06.2012 Vår referanse: 2011/078120-009 2011078120 E16

Detaljer

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet

Detaljer

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens

Detaljer

Utfordringer for vedlikehold av veier og potensiale for geosynteter

Utfordringer for vedlikehold av veier og potensiale for geosynteter Utfordringer for vedlikehold av veier og potensiale for geosynteter Carl Christian Thodesen, PhD Forsker, SINTEF Byggforsk 360 o Symposium Gardermoen 28-2-2012 Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Sweco Norge AS 04.03.2013 Prosjekt: IKEA RINGSAKER Side E2.1

Sweco Norge AS 04.03.2013 Prosjekt: IKEA RINGSAKER Side E2.1 Prosjekt: IKEA RINGSAKER Side E2.1 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 2 SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.3 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord Omfatter fjerning

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av gjenbruksmaterialer brukt i forsøksfelt på E6 Klemetsrud. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad

Laboratorieundersøkelser av gjenbruksmaterialer brukt i forsøksfelt på E6 Klemetsrud. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad STF50 A05061 Åpen RAPPORT Laboratorieundersøkelser av gjenbruksmaterialer brukt i forsøksfelt på E6 Klemetsrud Joralf Aurstad SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og jernbaneteknikk April 2005 2 English summary

Detaljer

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen Frostsikring -nye krav og bestemmelser Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen Aftenposten 01.10.12 Aftenposten 27.03.11 Når kreves frostsikring? Frostsikring ÅDT Ant. kjørefelt Telefarlighetsklasse

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER Denne presentasjonen er laget av 3 byggeledere på byggherreseksjonen i Midtre Hålogaland distrikt: Jon-Roger Sørvang Magne Berg Kristoffer Angell Presentasjonen tar for

Detaljer

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Februar 2014 Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 284 Foto:

Detaljer

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Ragnar Evensen Dimensjonering, andre forutsetninger «Andre forutsetninger» er begrenset til : andre forutsetninger med hensyn til belastninger Mindre

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Overingeniør Per Otto Aursand Ressursavdelingen, Geo- og lab. Statens vegvesen Asfaltdagen 19.01.2012 Innhold Tilstanden på vegnettet i

Detaljer

Notat 01. Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering. 0 Innledning og generelt

Notat 01. Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering. 0 Innledning og generelt Notat 01 Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering Til: Roger Holgersen, Nordplan AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Dato: 12-03-2009 Rev.: 0 Innledning

Detaljer

Utbedringer og forsterkningstiltak

Utbedringer og forsterkningstiltak Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata Bestemme

Detaljer

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09 Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09 Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17 Frost Side: 1 av 17 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FROST... 3 2.1 Telefarlighet... 3 2.2 Dimensjonerende frostmengde... 4 3 FROSTSIKRINGSLAG... 6 3.1 Frostsikringslagets funksjoner... 6 3.2 Materialer i frostsikringslaget...

Detaljer

Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr Arne Instanes

Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr Arne Instanes Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr. 2065 Arne Instanes Notat nr. IPAS 2065-1 Dato: 29.november 2012 Prosjekt Prosjektnr. 2065 Saksbehandler Arne Instanes Til Kopi til Sammendrag:

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Asfaltdekker; materialer, produksjon, utførelse, krav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Vegnettet Veger i Norge 10 500 km Riksveger, hvor 100% er asfaltdekker 44 000 km Fylkesveger,

Detaljer

«Best praksis» for belegninger av stein. René Kierstein Rådgiver

«Best praksis» for belegninger av stein. René Kierstein Rådgiver «Best praksis» for belegninger av stein René Kierstein Rådgiver «Autobahn» fra 1934 med Basalt- smågatestein Storgatestein i bærelaget under smågatesteinsdekke i trafikkert hovedvei! Kun ulike sandfraksjoner

Detaljer

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Håndbøker fra Statens vegvesen Nytt nummersystem Fra 1. juni 2014 fikk alle håndbøker fra Statens vegvesen nytt nummer. For de fleste

Detaljer

Permeable dekker av stein i urbant utemiljø

Permeable dekker av stein i urbant utemiljø Permeable dekker av stein i urbant utemiljø Planlegging Anvendelse Drift/Vedlikehold - Muligheter René Kierstein Rådgiver Gråblågrønne løsninger- Permeable dekker av stein - Bindeledd mellom overvannshåndtering

Detaljer

Grunnforhold og teleproblematikk

Grunnforhold og teleproblematikk Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk

Detaljer

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

FROST Tekna-kurs Vegteknologi FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD... Ballast Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 PROFILER...3 2.1 Profiler for enkeltspor...3 2.2 Profiler for dobbeltspor...4 2.3 Profiler i tunnel og skjæring på hardt underlag...7 2.4 Profiler i skarpe

Detaljer

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) Hensikten med denne veilederen er å gi informasjon til produsenter av asfalt om regelverk og bestemmelser som gjelder

Detaljer

Datagrunnlag for målekort

Datagrunnlag for målekort Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Tunnel og betong Februar 2014 Datagrunnlag for målekort Teknisk kvalitet Revisjon 3 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 274 Foto: Ivar Horvli,

Detaljer

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Fv 32 omkjøringsvei. Sted : Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.

Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Fv 32 omkjøringsvei. Sted : Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. Side E1 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og

Detaljer

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil 3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det

Detaljer

Installasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann

Installasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann Installasjonsveiledning VA-systemer AS, 2680 Vågå e-mail: va-systemer@va-systemer.no, www.va-systemer.no Før du begynner Nødvendig materiale og utstyr:

Detaljer

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil 3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen

Detaljer

Forsterkning i praksis

Forsterkning i praksis Forsterkning i praksis Eksempel fra Fv 82 Sortland -Risøyhamn Region nord Kai-Frode Solbakk, Geo- og lab seksjonen Teknologidagene 2013 24.10.13 Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Smale veger

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Generelle tekniske krav Side: 1 av 10

Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 INNLEDNING...2 2 MINERALSKE JORDARTER...3 2.1 Fraksjonsinndeling...3 2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse...3 2.2.1 Etter leirinnhold... 3 2.2.2 Etter innhold

Detaljer

Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth

Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth Formål Studere forbedring i bæreevne for forsterkningslag/anleggsveger på bløt grunn armert med ulike typer geosynteter 5 ulike produkt er testet som armering mellom

Detaljer

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper

Detaljer

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen.

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen. 7 UTENDØRS 7.0 GENERELT 7.0.1 Landskapsarbeider Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen. Arbeidet omfatter foruten grunn-, terreng- og plassarbeider

Detaljer

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren Veileder i gjenbruk Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren Ve VEILEDER I ASFALTGJENVINNING: DEL A: En enkel beskrivelse for personer uten inngående kjennskap til gjenbruk av asfalt. DEL B: En detaljert

Detaljer

SCANDINAVIAN TERRA TEC. Fiberduk. Nålefiltet fiberduk. Spesialduker som filter. Nålefiltede beskyttelsesduker. TERRA TEX Quality geosynthetics

SCANDINAVIAN TERRA TEC. Fiberduk. Nålefiltet fiberduk. Spesialduker som filter. Nålefiltede beskyttelsesduker. TERRA TEX Quality geosynthetics SCANDINAVIAN TEC Fiberduk Nålefiltet fiberduk Spesialduker som filter Nålefiltede beskyttelsesduker TEX FIBERDUKER Funksjoner og egenskaper Generelt Fiberduker eller geotekstiler er en fellesbetegnelse

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: Frost Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 PLANLEGGING AV FROSTSIKRING...3 3 TRESVILLER SOM FROSTSIKRING...4 4 FROSTSIKRING MED ISOLASJONSMATERIALER...5 4.1 Utførelse...7 5 SPORLØFTING...8 6 BALLASTRENSING...9

Detaljer

Permeable dekker av stein i bystrøk

Permeable dekker av stein i bystrøk Permeable dekker av stein i bystrøk Planlegging Anvendelse Drift/Vedlikehold - Muligheter René Kierstein Rådgiver Fortetting = Ubalanse Natur Jordbruk Forsteder Bykjerne Kilde: Veiledning i bruk av permeable

Detaljer

Armering i vegkonstruksjoner

Armering i vegkonstruksjoner Armering i vegkonstruksjoner Stein H. Stokkebø, Siv.Ing. fagsjef avd. GEOPRO, Ahlsell Norge AS Avd. GEOPRO Veiarmering Generelt Prosjekt Øra Prosjekt Fv 228 Fræna Prosjekt Sandøy Armering i vegkonstruksjoner

Detaljer

Rapport. Boligfelt Kjelstad. Block Watne AS. Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Dato: 3. januar 2014 DOKUMENTKODE: 813966-RIG-RAP-01 OPPDRAGSGIVER

Rapport. Boligfelt Kjelstad. Block Watne AS. Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Dato: 3. januar 2014 DOKUMENTKODE: 813966-RIG-RAP-01 OPPDRAGSGIVER Rapport Boligfelt Kjelstad OPPDRAGSGIVER Block Watne AS EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Dato: 3. januar 2014 DOKUMENTKODE: 813966-RIG-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle

Detaljer

NADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi

NADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi NADim 2017 30. november Den nye N200 Vegbygging Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi Gjeldende N200 Vegbygging Utgitt/revidert 1. juni 2014 520 sider Mye veiledningsstoff

Detaljer

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning

Detaljer

Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn.

Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn. GEOPRO Geonett gjør det mulig å bygge kvalitetskonstruksjoner på bløt og ustabil undergrunn. Geonett låser påførte masser i en stiv rutestruktur Tåler dynamiske belastninger svært godt Øker bæreevnen

Detaljer