Forskningsnettverket Barnelitteraturens kunstneriske verdi inviterer til

Transkript

1 Forskningsnettverket Barnelitteraturens kunstneriske verdi inviterer til ESTETIKK-SYMPOSIUM oktober 2010 Norsk barnebokinstitutt, 6. etasje i Nasjonalbiblioteket Henrik Ibsens gt. 110, Oslo Barnelitteraturens kunstneriske verdi er et forskningsnettverk som vil undersøke hvordan barnelitteratur tillegges kunstnerisk verdi i samspillet mellom kunstprosjekt, kulturpolitikk, og offentlig og akademisk interesse. Kunstfeltets diskurser og normsystemer legger føringer på definisjonen av kunst, men når det gjelder kunst for barn vil synet på hva barn er og hvordan barn oppfatter kunst få betydning. Én tese er at autonomiestetikken og de estetiske fagenes disiplinorientering har vært til hinder for å oppdage barnelitteraturens kunstneriske verdi. Mens en estetikk som betrakter estetiske uttrykk som samhandlinger mellom ulike kunstarter og medieuttrykk kan føre til en oppvurdering av barnelitteraturens kunstneriske verdi. Det er denne tesen vi hermed inviterer til drøfting av. Hvordan forholder samtidens barnelitteratur seg til samtidskunsten og samtidens estetiske tendenser? Hvilken funksjon har de estetiske kategoriene rom og tid i samtidskunsten og i samtidens visuelle og verbale barnelitteratur? Hvilken funksjon har rom og tid i ulike estetiske retninger, så som autonomiestetikk, performativ estetikk, relasjonell estetikk og kontekstuell estetikk? Hovedforedragsholderne representerer ulike estetiske posisjoner og kunstretninger. De vil innlede til drøfting ut fra sine pågående akademiske og kunstneriske arbeider: Ph.d. og førstelektor Inger Østenstad: Samtidens barn, kunst og barnelitteratur Ph.d. og lektor Bodil Marie Stavning Thomsen: Performativ virkelighed og nye medier Bildekunstner Vibeke Tandberg: Ord som bilde Bildebokkunstner Øyvind Torseter presenterer bildebøker Forskningsnettverkets medlemmer vil presentere sitt pågående arbeid og har invitert en museumsintendant til å formidle noen erfaringer fra møtet mellom kunst, bok og museumsvegg. Påmelding til post@barnebokinstiuttet.no innen 1. oktober

2 Arrangører er forskningsnettverket Barnelitteraturens kunstneriske verdi ved Norsk barnebokinstitutt, Høgskolen i Bergen og Stockholms universitet. Symposiet er støttet av Kunstløftet, som er et initiativ fra Norsk kulturråd for å øke kvaliteten på kunst og kultur for barn og unge og stimulere til forskning på og formidling av ny kunnskap om kunst for barn. For mer informasjon, kontakt: Kristin Ørjasæter: kristin.orjasater@barnebokinstituttet.no Nina Goga: nina.goga@hib.no Ingeborg Mjør: ingeborg.mjor@hib.no Elina Druker: elina.druker@littvet.su.se Foreløpig program: Torsdag 21.oktober: Velkommen og presentasjon av intensjon og ambisjoner Inger Østenstad: Samtidens barn, kunst og barnelitteratur Lunsj blir servert Bodil Marie Stavning Thomsen: Performativ virkelighed og nye medier Kaffepause Vibeke Tandberg: Ord som bilde Pause Kristin Ørjasæter: Mot en performativ barnelitterær estetikk? Slutt for dagen Fredag 22. oktober Nina Goga: Kritikken og det sublime Annika Gunnarsson: Det är väl ingen konst!? Om synen på bilderbokens estetiska funktion Elina Druker: Digitala tekniker i bilderböcker Kaffepause Øyvind Torseter presenterer bildebøker Lunsj blir servert

3 Hovedforedragsholdere Ph.d og førstelektor Inger Østenstad, Universitetet i Oslo: Samtidens barn, kunst og barnelitteratur Kunsten, barnelitteraturen og samtiden utgjør et flerdimensjonalt problemfelt som krever fordomsfri og inngående undersøkelse. I denne skissen til en slik undersøkelse handler den første dimensjonen om barns evne til estetisk erfaring og til kunstneriske erfaring. Er det gitt at disse er ett og det samme? Den andre handler om kunst for barn, dens eventuelle forskjell eller likhet til kunst (kort og godt) og den relative statusforskjell dem imellom. Er kunst for barn virkelig mulig? Den tredje er kunstbegrepets historiske kompleksitet og sosiale virkemåte og dets utvikling i og med samtidskunstens overskridelser og institusjonskritikk. I den fjerde er det litteraturen generelt og barnelitteraturen spesielt som undersøkes som et alderstegent medium som utfordres av nye medier. Mens den femte handler om barnekulturens voksende kommersielle betydning. Deltakerne vil bli bedt om å lese Østenstads artikkel Barnelitteratur og forestillingen om kunstens autonomi (2002) på forhånd. Inger Østenstad avla doktorgraden på avhandlingen Hvorfor så stor? En litterær diskursanalyse av Dag Solstads forfatterskap i Hun forsker på estetiske grunnlagsproblemer i litteraturfeltet, er redaktør for og har vært aktiv barnebokkritiker i en årrekke. Sentrale publikasjoner er Quelle importance a le nom de l auteur? ( Literary Worldmaking i Ways of Worldmaking, De Greyter 2010, Autonomiestetikk. Litteraturvitenskapens norm i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, Ph.d., lektor Bodil Marie Stavning Thomsen, Aarhus Universitet: Performativ virkelighed og nye medier Med afsæt i forskellige nye medieformer, der alle indeholder live-elementet eller forskellige former for interfaces diskuteres det, hvilke nye former for oplevelser og refleksioner, som en global medievirkelighed inviterer til. Foredraget vil dels relatere sig til, hvordan denne medievirkelighed adskiller sig fra en klassisk, repræsentativ måde at anskue medie- og kunstproduktioner på, dels relatere sig til begrebet 'begivenhed', der vinder mere og mere indpas, hvad enten diskussionen drejer sig om kulturelle oplevelser eller æstetiske sansninger. Deltakerne vil bli bedt om å lese hennes artikkel Performativ virkelighed. Om begivenheder og nye medier (2010) på forhånd.

4 Bodil Marie Stavning Thomsen forsker på visuell kunst i digitale medier. Hun er leder for Globaliseringen, Norden og kunstens former, et nordisk undervisningsmobilitetsprosjekt i regi av NordPlus. Hun har tidligere vært leder for det danske forskningsprosjektet Realitet, realisme, det reelle i visuell optikk, og deltaker i Interfacekulturens æstetik. Bildekunstner Vibeke Tandberg: Ord som bilde Jeg har valgt ut forskjellige arbeider jeg har gjort de siste årene innenfor temaet 'Ord som bilde'. Det overordnete utgangspunktet for det meste av mine arbeider er fremstillinger av subjektivitet, noe jeg har jobbet lenge med også i andre medier tidligere, gjennom blant annet selvportrettering. De siste årene har jeg med samme utgangspunkt jobbet med tekster. Dette har blitt til forskjellige typer arbeider film, collage og maleri. Jeg er opptatt av ordets visuelle utforming så vel som dets betydning når jeg jobber med ord. Arbeidene jeg skal snakke om omhandler hvordan ord/bokstaver fungerer som visuelle tegn og hvordan dette forholder seg til innholdet de peker mot. Vibeke Tandberg er billedkunstner og bor og jobber i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthåndverkskolen i Bergen, BA, og ved Fotohøgskolen i Gøteborg, MA. Hun stiller ut regelmessig i Norge og utlandet, og arbeidene hennes er representert i flere offentlige samlinger deriblant Musée d?art Moderne de la Ville, Paris, Moderna Museet, Stockholm, Astrup Fearnley Museum of Modern Art, Oslo, Guggenheim Collection, New York, og Stedelijk Museum, Amsterdam. Bildebokkunstner Øyvind Torseter presenterer bildebøker Øyvind Torseter vil vise bøker og snakke om sine erfaringer med å lage bildebøker, både på egen hånd og i samarbeid med forfattere, og snakke litt om utprøving av bildebokformatet. Øyvind Torseter har illustrasjonsutdannelse fra Kent Institute of Art and Design i England. Siden 1998 har han bodd og jobbet som freelance illustratør i Oslo. Han har også hatt flere utstillinger og jobbet med utsmykningsoppdrag. Han har laget flere prisbelønte bildebøker, både egne og i samarbeid med forskjellige forfattere. I 2008 mottok han Bologna Ragazzi Award for bildeboken Avstikkere.

5 Presentasjon av forskningsnettverkets egne bidrag Ph.d. førsteamanuensis Nina Goga, Høgskolen i Bergen: Kritikken og det sublime Med utgangspunkt i et utvalg anmeldelser av bildeboken Arkimedes og brødskiva (2000) av Hans Sande (tekst) og Gry Moursund (ill.) vil Nina Goga diskutere hvordan et begrep som det sublime kan være produktivt analytisk og estetikkteoretisk i møte med nyere norsk barnelitteratur. Innlegget baserer seg på en mer omfattende studie av den estetiske tenkningen i bildebokanmeldelser av prisbelønte norske bildebøker i perioden Annika Gunnarsson, intendant, Moderna Museet: Det är väl ingen konst!? Om synen på bilderbokens estetiska funktion Den nya, så kallat postmoderna bilderboken, beskrivs som ett verk där populär kultur samsas med finkultur i ett gränslöst förhållande. Den postmoderna bilderboken sägs vara mångbottnad, självrefererande, subversiv och en semiotisk lekplats. Fredric Jameson skriver att postmodernismen: [ ] carry a whole freight of pop nostalgia images. Och frågan är om inte bilderboken som sådan hamnar i ett nostalgiskt förhållande till analysen av den, när den betraktas i ljuset av mer allmänna teorier, vilka förhåller sig på olika sätt till sina respektive områden. Låt oss leka med tanken att bilderboken inte är en konstform och på så sätt definiera gränserna för dess estetiska varande. Vilka kriterier måste då uppfyllas för att bilderboken ska betraktas som konst i visuell mening? För mitt resonemang utgår jag ifrån tre kriterier: tid, bild och barn. Ph.d. Elina Druker, Stockholms universitet: Digitala tekniker i bilderböcker Till skillnad från en traditionell konstbild är bilderboken ett objekt som kan öppnas, bläddras i och laboreras med. Hur fotografiska och digitala tekniker används i förhållande till bilderbokens materiella egenskaper diskuteras genom nedslag i såväl avantgardets fotografiska konstnärsböcker, mekaniska teaterböcker och nutida digitala bilderböcker av bland annat Øyvind Torseter och Lotta Geffenblad.

6 Dr.art, direktør og adjungeret lektor Kristin Ørjasæter, Norsk barnebokinstitutt: Mot en performativ barnelitterær estetikk? Tradisjonell estetikk er basert på et klart skille mellom produksjon av kunst, verket, og resepsjonen av det. I Ästhetik des Performativen (2004) hevder Erika FischerLichte at en slik estetikk er foreldet fordi samtidskunsten forutsetter at produksjon og resepsjon fullføres gjennom én og samme performative begivenhet. I dette paperet vil Kristin Ørjasæter presentere én autonomiestetisk og én performativ analyse av Stian Holes Garmann-trilogi, og drøfte barnelitteraturens potensial i forhold til utviklingen av en performativ estetikk.