Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008

Transkript

1 Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008

2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (3/10/2001) Sykefraværet skal reduseres med minst 20% Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid Den reelle pensjoneringsalderen skal økes

3 Er norsk arbeidsliv inkluderende?

4

5 Sosiale ulikheter i helse: Helse i barneårene og senere deltakelse i arbeidslivet Tor Bjerkedal, Militærmedisinsk epidemiologi, FSAN Hans Magne Gravseth, Statens arbeidsmiljøinstitutt Petter Kristensen, Statens arbeidsmiljøinstitutt

6 William Shakespeare: The Seven Ages of Man Petit, 1525

7 Design Basert på kobling av data i flere nasjonale registere Individdata på alle levendefødte i Norge, ( Indekspersoner, N= ) (32-41 år i 2008) Historikk (årlige data) på flere variabler knyttet til helse og sosial funksjon opp gjennom livsløpet for indekspersoner og deres foreldre

8 Helse i barneårene og senere deltakelse i arbeidslivet Medisinsk fødselsregister (Levendefødte ) NAV Pensjonsgivende årsinntekt NAV Sykefravær NAV Pensjonsytelser Statistisk sentralbyrå Utdanningsregister Forsvarets sanitet Testresultat ved sesjon og førstegangstjeneste Sentrale personsregister Død/emigrasjon/sivilstatus/ bosted etc FD trygd Dødsårsaksregisteret Kreftregisteret

9 Formål Beskrive funksjon i arbeidslivet for unge voksne i Norge i dag med kvantitative data Hvor mye betyr det å tilhøre utsatte grupper fra fødselen av? Stønad i barnealder (6597 (2.2%) kvinner; 7767 (2.4%) menn) (Fødselsvekt) Utfall Utdanning Arbeidsdeltakelse, inntekt Uførepensjonering Sykefravær

10 Utdanning

11 Utdanningsnivå ved 28 års alder, etter stønadskategori (alder 0-16). Kvinner 0,6 0,5 0,4 Ikke stønad Grunnstønad Hjelpestønad Andel 0,3 0,2 0,1 0,0 Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

12 Utdanningsnivå ved 28 års alder, etter stønadskategori (alder 0-16). Menn 0,6 0,5 0,4 Ikke stønad Grunnstønad Hjelpestønad Andel 0,3 0,2 0,1 0,0 Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

13 Utdanningsnivå ved 28 års alder, etter stønadsdiagnose (alder 0-16). Kvinner 0,7 0,6 0,5 Ingen stønad Rheumatoid arthritt Astma CP Diabetes Malabsorpsjon Andel 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

14 Utdanningsnivå ved 28 års alder, etter stønadsdiagnose (alder 0-16). Menn 0,7 0,6 0,5 Ingen stønad Rheumatoid arthritt Astma CP Diabetes Malabsorpsjon Andel 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

15 Gjennomsnitts utdanningsvarighet for menn etter evnenivå ved sesjon og stønad i barnealder* *Utdanningsvarighet det året de fylte 28 blant menn født , med bosted i riket samme år Utdanningsvarighet i år (95% KI) Ikke stønad Stønad Allmennt evnenivå (stanine skåre)

16 Deltakelse i arbeidslivet, inntektsnivå

17 Andel yrkesaktive 28-åringer*, etter utdanning, kjønn og barn * Fødte i Norge bosatt i riket i året de fylte 28, og som da var ferdig med utdanning og som ikke hadde uførepensjon 1,0 Andel i arbeid (95% KI) 0,9 0,8 0,7 Menn uten barn ved fylte 29 Menn med barn ved fylte 29 Kvinner uten barn ved fylte 29 Kvinner med barn ved fylte 29 Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

18 Andel yrkesaktive 28-åringer*, etter utdanning, stønad og kjønn * Fødte i Norge bosatt i riket i året de fylte 28, og som da var ferdig med utdanning og som ikke hadde uførepensjon 1,0 0,9 0,8 Andel i arbeid (95% KI) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Menn uten stønad Menn med stønad Kvinner uten stønad Kvinner med stønad Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

19 Andel yrkesaktive 28-åringer*, etter utdanning, kjønn og barn * Fødte i Norge bosatt i riket i året de fylte 28, og som da var ferdig med utdanning og som ikke hadde uførepensjon 1,0 0,9 0,8 Andel i arbeid (95% KI) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Menn uten barn ved fylte 29 Menn med barn ved fylte 29 Kvinner uten barn ved fylte 29 Kvinner med barn ved fylte 29 Ungdomsskole eller lavere Videregående VKI Videregående VKII Høgskole Universitet Høyeste utdanningsnivå

20 Fordeling av pensjonsgivende inntekt hos 29-årige kvinner som ble født , gruppert etter stønadskategori i barnealder (0-16 år) Ikke stønad Grunnstønad Hjelpestønad 70 Prosent Inntekt (i G)

21 Inntekt hos menn, gruppert etter stønadskategori Ikke stønad Grunnstønad Hjelpestønad Prosent Inntekt (i G)

22 Inntekt hos kvinner, gruppert etter diagnose for grunn/hjelpestønad Ikke stønad Cerebral parese Epilepsi Psykisk utviklingshemmet Prosent Inntekt (i G)

23 Inntekt hos menn, gruppert etter diagnose for grunn/hjelpestønad Ikke stønad Cerebral parese Epilepsi Psykisk utviklingshemmet Inntekt (i G)

24 Inntekt hos kvinner, gruppert etter diagnose for grunn/hjelpestønad Ikke stønad Nedsatt hørsel Diabetes Prosent

25 Inntekt hos menn, gruppert etter diagnose for grunn/hjelpestønad Ikke stønad Nedsatt hørsel Diabetes 70 Prosent Inntekt (i G)

26 Inntekt hos kvinner, gruppert etter diagnose for grunn/hjelpestønad 100 Prosent Ikke stønad Astma Eksem Malabsorpsjon

27 Inntekt hos menn, gruppert etter diagnose for grunn/hjelpestønad 100 Prosent Ikke stønad Astma Eksem Malabsorpsjon

28 Prosent ledighet ved 29 års alder, kvinner Ikke vanskelige oppvekstvilkår Vanskelige oppvekstvilkår Prosent ledige Fødselsvekt (i standardavvik fra gjennomsnitt)

29 Prosent ledighet ved 29 års alder, menn Ikke vanskelige oppvekstvilkår Vanskelige oppvekstvilkår Prosent ledige Fødselsvekt (i standardavvik fra gjennomsnitt)

30 Fordeling av evnenivå ved sesjon blant menn født , fordelt på fire kategorier av fødselsvekt 25 Over gjennomsnitt (3571 g) < 1 SD (541 g) under gjennomsnitt < 2 SD under gjennomsnitt 2 SD eller mer under gjennomsnitt Prosent Lavt Høyt Evnenivå

31

32 Effekten på ledighet (inntekt < 0.5G) som kan tilskrives stønad i barnealder eller lav utdanning, menn født Forskjell (prosentpoeng) Inntektsår Lav utdanning Stønad Resultatene er justert for pågående utdanning, fødselsår og vanskelige sosiale oppvekstvilkår, uførepensjonerte er ikke inkludert

33 Prosent uten arbeid ved 29 års alder (inntekt <0,5G) blant fødte i Norge , gruppert etter diagnose Prosent uten arbeid Stønad 0-6 år Hodeskade ved fødsel Andre fødselsskader Medfødt misdannelse Andre Diagnosegruppe

34 Uførepensjon

35 Andel uføre i 2003 etter utdanningnivå ved 20 års alder og stønadskategori (alder 0-16) Andel uføre 0,2 0,1 Menn, ingen stønad Menn, grunnstønad Menn, hjelpestønad utd3_28 vs kv_ston0 utd3_28 vs kv_grst utd3_28 vs kv_hjst 0,0 Ikke fullført VKII Fullført VKII Utdanningsnivå ved alder 20 år

36 Prosent uførepensjonerte blant fødte i Norge , som var bosatt i landet ved fylte 27 år, gruppert etter stønadsdiagnose gitt i alderen 0-16 år Kvinner Menn Prosent uføre Psykiatrisk Nevrologisk Sanseorgan Misdannelser Ikke stønad Diagnosegruppe

37 Assosiasjon (hasardratio) mellom fødselsvekt og uførepensjon blant fødte i Norge med oppfølging ut 2003, gruppert etter kjønn og fullført videregående utdanning 2,0 1,8 Kvinner, lav utd. Kvinner, høy utd. Menn, lav utd. Menn, høy utd. Hasard ratio 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 <3 SD under gjsnitt 2-3 SD under gjsnitt 1-2 SD under gjsnitt 0-1 SD under gjsnitt 0-1 SD over gjsnitt 1-2 SD over gjsnitt >2 SD over gjsnitt Fødselsvekt (z-skåre) Hasardratio justert for fødselsår, paritet, stønadskategori, mors sivilstatus, mors og fars uførestatus, foreldres utdanningsnivå

38 Sykefravær

39 Sykefravær Stønad betyr lite Risiko for langtids muskelskjelettsykefravær : De med grunnstønad i barnealder har ikke høyere risiko enn de uten stønad De med hjelpestønad i barnealder har 20% høyere risiko enn de uten stønad Risiko for langtids psykisk sykefravær : De med grunnstønad i barnealder har ikke høyere risiko enn de uten stønad De med hjelpestønad i barnealder har 40% høyere risiko enn de uten stønad

40 Oppsummering Stønadsgruppene markant dårligere stilt med hensyn til Utdanningsnivå Arbeidsdeltakelse Inntektsnivå Uførerisiko Hjelpestønadsgruppen vanskeligere stilt enn grunnstønad Store forskjeller mellom diagnosegruppene Forskjell i arbeidsdeltakelse/uførhet minst for stønadsgrupper med god utdanning Overrisiko i stønadsgruppene størst i dårlige tider Stønad utgjør ikke overrisiko for sykefravær hos de som er i arbeid Sosiale oppvekstvilkår av stor betydning, også for unge funksjonshemmede

41 Publikasjoner Bjerkedal T, Kristensen P. Helse i barneårene og deltagelse i arbeidslivet i 29-års alder noen foreløpige resultater. I: Berg O, Søgaard AJ, Selikowitz H-S, Aasland OG: Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60- årsdag. Oslo: Unipub forlag, ISBN: Pp Kristensen P, Bjerkedal T, Irgens LM. Birthweight and work participation in adulthood. Int J Epidemiol 2004;33: Kristensen P, Bjerkedal T. Periodetrender i unge menns arbeidsdeltakelse : Betydningen av kronisk sykdom i barnealder og utdanningsnivå. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Kristensen P, Bjerkedal T, Irgens LM, Gravseth HM, Brevik JI. Impact of life course determinants on work participation among young Norwegian men. Norsk Epidemiologi 2005; 15(1): Bjerkedal T, Kristensen P, Skjeret GA, Brevik JI. Oppfølging av personer som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad som barn. Tidsskr Nor Lægeforen, 2006; 126: Bjerkedal T, Kristensen P. Barnetallets betydning for utdanning og yrkesaktivitet: En analyse av kvinner og menn født i Norge i fulgt opp til fylte 30 år. I: Leira HL (red.). Ingen kommer undan politiken. Festskrift til Ebba Wergeland på sekstiårsdagen. Trondheim: Transit, pp Gravseth HM, Bjerkedal T, Irgens LM, Aalen OO, Selmer R, Kristensen P. Life course determinants for early disability pension: a follow-up of Norwegian men and women born Eur J Epidemiol 2007; 22: Kristensen P, Bjerkedal T, Irgens LM. Early life determinants of musculoskeletal sickness absence in a cohort of Norwegians born in Soc Sci Med 2007; 64: Bjerkedal T, Kristensen P. Fødte i Norge med diagnosen Down syndrom: En registerstudie. Nor J Epidemiol 2007; 17(2): Gravseth HM, Bjerkedal T, Irgens LM, Aalen OO, Selmer R, Kristensen P. Influence of physical, mental and intellectual development on disability in young Norwegian men. Eur J Public Health 2008; doi: /eurpub/ckn055