Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2011

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 3/2011

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Rådgivning på tørt og vått Etter en ekstraordinær sommer på alle måter er høsten her og denne høsten er ingen «Indian Summer». I stedet er det åpne sluser fra svart himmel. Valget er også over og de «2 store» stakk av med seieren. Enten vi er Big4 eller Big15, og enten vi jobber som advokater eller revisorer, starter vi nå opp en ny sesong som rådgivere for våre kunder og forbindelser. Rådgivning skjer både innenfor obligatoriske rammer (jf. revisjonsplikten som nylig er myket opp) og på fullstendig frivillig basis. I siste tilfelle er rådgivningen simpelthen basert på at man kan noe bedre enn andre eller fordi andre finner det mer regningssvarende at du bruker tid på det i stedet for dem. Underforstått at de har bedre ting (i hvert fall økonomisk) å gjøre. Gode revisorer beholdes fordi de faktisk viste seg å ha en verdi utover kontrollfunksjonen. God rådgivning vil ofte være basert på spisskompetanse. Hvis spesialiseringen blir for stor øker dette på den annen side risikoen for at totalresultatet av rådgivningen blir mangelfull, villedende og noen ganger livsfarlig. Svært spesialisert kompetanse må derfor kompenseres med mange (og dyre) spesialister som jobber sammen. Generalister som kan se sammenhengen og konsekvensene av «ekspertenes» enkeltresonnementer er svært viktige. Kvaliteten på rådgivning er i liten grad resultat av vanskelighetsgraden på de temaene det gis råd om. Hvor reglene selv er enkle blir forskjellen mellom god og dårlig rådgivning ofte vag. Som eksempel skal aksjelovgivningen nå forenkles. Dette betyr at de gode rådgiverne, f.eks. i forhold til valg av organisasjonsform, vil hente erfaring og kunnskap også utenfor selve aksjelovgivningen for å skille seg ut i rådgivningsjungelen. Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: oslo@grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver Camilla Brunfelt Utgivelsesplan 2011 Nr. 1 - Onsdag 16. februar Nr. 2 - Fredag 3. juni Nr. 3 - Mandag 3. oktober Nr. 4 - Onsdag 30. november Produksjon 07 Gruppen a.s. Mange ser på markedsplasser og tjenester/kunder som «kaker» av fast størrelse som skal fordeles mellom en flokk av salgshungrige rådgivere og konsulenter. Vår oppfatning er i stedet at kaken er fleksibel i størrelse og at det alltid er kake igjen til de rådgiverne som har kreativitet, bredde og erfaring, også utover den rene regelkunnskapen. God lesning og god rådgivning! Geir Peter Hole Partner - Grant Thornton Law

3 AKTUELLE DATOER 10. oktober Terminoppgave og betaling av moms. 19. oktober Skatteoppgjørene sendes ut (personlige skattytere og selskaper). 9. november Frist for betaling av restskatt 1. termin. 15. november Betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere. Levering av terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. INNHOLD>03>2011 De beste frynsegodene Side 4 Forskuddsfakturering ved utleie av stands Side 13 Aktuelle satser Side 14 Deltidsansattes rettigheter Side 16 Innstramming i reglene om offentliggjøring av skattelistene Side november Klagefrist skatteoppgjøret. 12. desember Terminoppgave og betaling av moms. 14. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin. Regler som gjelder for små aksjeselskaper som velger bort revisjon Side 10 Endringer i arveavgiftsloven Side 12 Frivillig registrering av utleier av fast eiendom Side 20 Evaluering av skattereformen Side 22 Når ulovlig utbytte tilbakebetales Side 24 Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Side 25 Ikke la deg lure av phishing Side 26 03:2011 > Side 3

4 De beste frynsegodene Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Frynsegoder eller naturalytelser er i utgangspunktet skattepliktige og skal verdsettes til virkelig verdi. For en rekke naturalytelser er det imidlertid gunstige regler for verdsettelse eller gunstige skatteregler. Vi skal her se nærmere på noen av de gunstigste frynsegodene. Utdanning Om arbeidsgiver betaler din utdanning, kan dette være svært lønnsomt. Fordelen kan være skattefri for deg og selskapet har krav på fradrag for kostnaden. Selskapet betaler heller ikke arbeidsgiveravgift. Innenfor bestemmelsene om arbeidsgiverfinansiert utdanning dekkes all utdanning som gir kompetanse i arbeidsforholdet. Utdanningen kan begrense seg til et enkelt kurs eller den kan være så omfattende som en mastergrad. Hva som skal anses å gi kompetanse i et ansettelsesforhold, favner vidt. Utdanningen som dekkes, kan være normert opp til fire semester (maksimalt 20 måneder). Foruten kostnader til skolepenger og skolebøker kan reise og opphold dekkes skattefritt. Kravene er videre at det foreligger en avtale med deg og arbeidsgiveren og at du har arbeidet der i minst et år før utdanningen starter. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig slik at det eksempelvis i en 50 % stilling kreves en arbeidsperiode på to år for utdanning utover to måneder. For intern utdanning gjelder ikke noe krav om arbeidsperiode. Arbeidsgiver kan oppstille krav til arbeidstakere som får sin utdanning finansiert. Det typiske er at det avtales en viss bindingstid i forbindelse med finansieringen av utdanningen. Slik bindingstid har ingen betydning for vurderingen av skattefriheten. I forhold til skattefritaket er det ingen øvre beløpsgrense for hva utdanningen kan koste. Som det fremgår er ordningen med arbeidsgiverfinansiert utdanning svært gunstig. Betingelsene for å oppnå skattefrihet hos arbeidsgiveren er ikke mange, men konsekvensene av å trå feil er at hele finansieringen/ytelsen anses som lønn. Går man etter avtale med arbeidsgiver inn på en ordning om redusert lønn og finansiert utdanning, har man ved fortsatt heltidsstilling selv finansiert (deler av) utdanningen. Det kan da reises spørsmål om man er utenfor skattefriheten. Reduseres samtidig stillingen forholdsmessig for at arbeidstaker skal få mer tid til utdanningen, antas man å være innenfor ordningen. Problemstillingen med redusert lønn og velferdstiltak er generell se for eksempel BFU (bindende forhåndsuttalelse) 08/05 og Finansdepartementets uttalelse 14. mai For øvrig er det viktig å passe på at man ved ekstern utdanning har arbeidet tilstrekkelig lenge hos den arbeidsgiveren som yter finansieringen og at legitimasjonskravene for øvrig er oppfylt. Når det gjelder legitimasjonskravene, skal arbeidstaker utarbeide og under- Side 4 > 03:2011

5 skrive en oppgave til arbeidsgiveren over kostnadenes størrelse og art. Utbetaler arbeidsgiveren godtgjørelsen forskuddsvis, må arbeidstakeren levere et anslag over størrelse og art av forventede kostnader. Senere, når kostnadene er pådratt, må endelig oppgave leveres arbeidsgiveren. Barnehage Om arbeidsgiver gjennom tilskudd til drift av barnehage stiller plasser til disposisjon for deg, kan dette være skattefritt. Forutsetningene for skattefritaket er at arbeidsgiveren gjennom eierandeler eller kapitaltilskudd disponerer reserverte barnehageplasser til bruk for sine ansatte. Arbeidsgiveren må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barne hageplasser og innflytelse på driften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/kapitalinnskuddet på lik linje med andre andelshavere. Arbeidsgivers navn og antall disponible plasser må gå direkte frem av barne hagens vedtekter. Det er ikke tilstrekkelig at dette nevnes i vedlegg til vedtektene. Arbeidsgiver kan alternativt eie og drive hele barnehagen. Er det derimot slik at arbeidsgiver alternativt tilbyr dekning av barnehageplass eller tilsvarende lønnsøkning, er det ikke lenger gunstig. Regnestykket I dette regnestykket må det også sees hen til at man går glipp av pensjonspoeng og feriepenger ved å motta en naturalytelse. Videre er barnehageutgifter fradragsberettiget med inntil kroner pr. barn (med økning på 5000 kroner for ytterligere barn). Det man her går direkte glipp av er 28 % av fradragsbeløpet. Hvis den ansatte får valget mellom å få dekket kostnader til barnehageplass på 2330 kroner (makspris) x 11 mnd. = kroner eller tilsvarende lønnsøkning, blir forskjellen slik: Lønnsøkning kr skatt (47,8 %) kr økt feriepengegrunnlag (12 %) (fradratt 47,8 % skatt) kr opptjeningen i folketrygden (fradratt 44,7 % skatt) 1 kr OTP ( minimum 2 % (kr 574) fradratt 47,8 % skatt ) kr 317 Med denne forutsetningen gir lønnsøkningen den ansatte netto kroner. I praksis vil mange betale mindre enn 44,7 prosent skatt på pensjon når denne kommer til utbetaling. Dekker den ansatte barnehagekostnadene selv, gir dette et 7176 kroner ( x 28 %) mindre i skatt. Netto koster barnehageplassen derfor den ansatte kroner. Arbeidstaker sparer da kun 280 kroner ( ) ved å velge lønnsøkning og deretter dekke barnehageutgiftene selv. Velger han å avstå fra lønnsøkningen og heller velger å få dekket barnehageutgiftene, vil dette være skattefritt og ellers ikke koste den ansatte noe. Med denne forutsetningen er ikke ordningen særlig gunstig. Arbeidsgiver er den av partene som sparer mest på at den ansatte velger å få barnehageutgiftene dekket. Hvis tilbudet er en fast ordning hos arbeidsgiver som et tilbud til ansatte med barn, er dette et svært gunstig frynsegode. Fordelen er skattefri og kan som i eksempelet under netto utgjøre kroner. Når en barnehageplass er skattefri, vil ikke arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av ytelsen. Arbeidsgiver sparer dermed 4047 kroner i arbeidsgiveravgift (14,1 % av kroner) og 3075 kroner i feriepenger) og 574 kroner i OTP ved å tilby barnehageplass fremfor lønnsøkning. Netto etter skatt er besparelsen for arbeidsgiver kroner. 1 (18,1 % av kr inkl. feriepenger ). Opptjeningen i folketrygden gjelder for inntekt opp til 7,1 G, kroner basert på G pr :2011 > Side 5

6 Det er derfor verdt å merke seg dette ved forhandlinger om lønn hvor dekning av barnehagekostnader er et alternativ. Kjøp av aksjer hos arbeidsgiver Hvis du blir tilbudt å kjøpe aksjer hos din arbeidsgiver, vil differansen mellom antatt omsetningsverdi og hva du betaler for aksjene bli å anse som lønn for deg. Dette fordi fordelen anses utledet av arbeidsforholdet. Hvis det derimot ikke finnes et marked for aksjene eller det ikke kan påvises kjøp og salg i senere tid til uavhengige parter, må omsetningsverdien fastsettes ut i fra alminnelige verdsettelsesmetoder. Hva verdien på selskapet er og hva markedsverdien på en mindre aksjepost er, må som all verdsettelse bli skjønnsmessig. Finansdepartementet har i forskrift fastsatt at om aksjens reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes, kan den beregnes ut i fra selskapets fulle skattemessige formuesverdi. Dette er skattemessig verdi av alle eiendelene selskapet eier pr. 1. januar året før ligningsåret fordelt delt på antall aksjer. Denne verdien kan ofte være lav. Hvor langt bestemmelsen rekker, er noe uklart. Om slikt kjøp gjennomføres og skattemessig formuesverdi legges til grunn, bør det derfor vurderes å gi nærmere opplysninger om kjøpet og verdsettelsen i din selvangivelse. Det er verdt å merke seg at når alle ansatte tilbys aksjer etter en generell ordning i bedriften, kan aksjen selges til den ansatte for omsetningsverdi redusert med 20 % og rabatten/fordelen vil omfattes av skattefritaket i 5-14 (1) bokstav a. Den skattefrie fordelen kan ikke utgjøre mer enn 1500 kroner pr. år. Det følger også av samme ledd i forskriften at øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin, regnes som tjenstlig bruk. Selv om øvelsesbruken ikke leder til leveranser av produkter som nevnt ovenfor, vil slik bruk være tilstrekkelig når arbeidstakeren har et jobbrelatert behov for slik opplæring. Den økte kompetansen skal komme arbeidsgiver til nytte i arbeidstakerens nåværende stilling eller ny stilling i bedriften, dersom dette er avtalt. Vær oppmerksom på at om du kjøper en PC rimelig av din arbeidsgiver, vil differansen mellom markedsverdi og hva du betaler, kunne bli en skattepliktig fordel for deg. Markedsverdi bør derfor dokumenteres ved en verdivurdering/ takst. Om ikke vil du f.eks. ved et bokettersyn hos din arbeids giver, risikere at følgende verdi legges til grunn (Takseringsreglene ): utstyr som er mindre enn 1 år gammelt 100 % av opprinnelig kostpris utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt 60 % av opprinnelig kostpris utstyr som er mellom 2og 3 år gammelt 30 % av opprinnelig kostpris utstyr som er 3 år og eldre 1000 kroner (inkl. mva) Tidligere bruttotrekksordning, der arbeidsgiver finansierte datautstyr som var utplassert hos arbeidstaker, ble opphevet med virkning fra og med 13. oktober Nye avtaler etter denne dato er ikke skattefrie. Pensjonsforsikring Ved obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er arbeidsgivers minsteinnskudd 2 %, men arbeidsgiver kan på visse vilkår betale inn 5 % av lønnen og opptil 8 % av lønnen mellom 6 G og 12 G (mellom og kroner basert på G pr ). Du får økt pensjon og det er skattefritt inntil du når pensjonsalder og får det utbetalt. Tjenestepensjonsordningen kan variere og innenfor ordningene kan det også være uføreforsikring, barnepensjon og ektefellepensjon som også kan være dekket skattefritt. Lån av PC Arbeidsgiver vil kunne kjøpe og låne ut datautstyr til deg uten at privat fordel av dette blir skattepliktig. Det er et vilkår at utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. Det stilles ikke strenge krav til tjenstlig bruk. I Finansdepartementets forskrift (2) er tjenstlig bruk nærmere definert. Dette omfatter all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiver. Side 6 > 03:2011

7 Firmabil Holder arbeidsgiver deg med firmabil, er dette skattepliktig etter egne satser. Om det vil være lønnsomt med firmabil i forhold til annen bilordning, vil bero på en konkret vurdering. Kjører du mange kilometer privat, vil du med en firmabilordning kunne få et rimeligere bilhold enn hvis du selv skulle eie bilen og bære alle kostnader selv. Mottar du i dag kilometergodtgjørelse fra arbeidsgiver for bruk av egen bil, må bortfall av dette også vurderes i regnestykket. Det finnes såkalte «firmabilkalkulatorer» på nettet som blant annet tar hensyn til slike forhold. Se for eksempel: Telefon/Mobil/Bredbånd Slike tjenester kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver med 1000 kroner pr. år. Får du dekket mer, er de neste 4000 kroner skattepliktig om det gjelder en elektronisk tjeneste. Dekkes to eller flere tjenester, blir du skattepliktig for 6000 kroner. Kan du sannsynliggjøre behov for en tredje elektronisk tjeneste, er denne altså skattefri. Lån Fordelen ved et rentefritt lån eller lån under markedsrente fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder imidlertid ikke i de tilfellene arbeidsgiver ville ha lånt ut penger på samme vilkår til ikke-ansatte som for eksempel Husbanklån eller fastrentelån i bank til markedsvilkår. Det er videre skattefritak for mindre rentefrie lån når: Avis Dekker arbeidsgiver en avis og denne leveres hjem, vil fordelen bli skattlagt som lønn. Dette gjelder ikke om du holder en avis selv. Har du et arbeidsmessig behov for å få dekket flere aviser, vil fordelen ved disse ikke bli skattepliktig. Tidsskrifter som du får tilsendt hjem, blir skattepliktige. Leveres disse derimot på arbeidsstedet, vil de ikke være skattepliktige. lånebeløpet ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet på utbetalingstidspunktet (G = kroner pr. 1. mai 2011) og avtalt tilbakebetalingstid og reell tilbakebetaling skjer innen ett år. For andre rentefrie lån og for lån hvor renten ligger under statens normrente som for tiden er 2,75 % (pr. 1. juli 2011), innebærer dette skatteplikt for differansen (fordelen) mellom normrenten og hva den ansatte betaler. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet seks ganger pr. år. Skattepliktig fordel må beregnes av arbeidsgiver for de enkelte månedene lånet løper og ut i fra den gjeldende normrenten for disse månedene. 03:2011 > Side 7

8 Parkeringsplass Får du dekket dette av arbeidsgiver, er det skattefritt. Dette gjelder uansett om det er en innendørs og kostbar garasjeplass eller en biloppstillingsplass ute. Skattefriheten vil gjelde om plassen er på arbeidsstedet, men det kan ikke utelukkes at skattefritaket også vil gjelde om plassen er på den ansattes bosted. Det har i den senere tid vært diskutert om dette skal skattlegges. Gaver Du kan motta skattefrie gaver av arbeidsgiver. Dette gjelder for tjenestetid ved bedriften, jubileums- eller oppmerksomhetsgave, du gifter deg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år, eller går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst ti år i bedriften. Videre kan det ytes gave (f.eks. julekurv, gavekort som ikke kan innløses i kontanter) når verdien ikke overstiger 1000 kroner i løpet av inntektsåret, og bedriften ikke fradragsfører kostnaden. Overstiger gaven 1000 kroner, skattlegges det overskytende. lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid arbeidsgiveren har ikke annet kontor i området Momentene er ikke uttømmende. Reiser Når det gjelder reiser som skattefritt velferdstiltak, er det viktig at tilbudet rettes til alle ansatte og at slike reiser i tid ikke strekker seg over to overnattinger. Det er ikke av betyd ning om overnattingene knytter seg til helg eller virke dager. Et opphold i forbindelse med seminar/kurs vil være skattefritt for den ansatte forutsatt at det oppfyller krav til faglig innhold. Gaver kan gis etter flere alternativer til samme skattyter i samme år. Hjemmekontor Det kan innrømmes et standardfradrag på 1500 kroner for hjemmekontor i egen bolig. Fradraget inngår i minstefradraget når bruken er knyttet til lønnsinntekt. Hvis den ansatte får arbeidsgiver til å betale for leie av kontor i den ansattes egen bolig, kan dette være en skattefri inntekt for den ansatte, jf. skatteloven 7-2. For at utleieforholdet skal anses som et reelt leieforhold og ikke som lønn for den ansatte, er det i blant annet Lignings-ABCen listet opp momenter som taler for å anse forholdet som et reelt leieforhold: det foreligger en skriftlig leieavtale arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til l okalene omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver i lokalene står i forhold til leiekostnadene lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers formål og kan ikke lett ominnredes til boligformål mv. arbeidsgiver eier inventar og driftsmidler av betydning i lokalene som f.eks. faks, datamaskin, eller bruker lokalene som lager i noe omfang lokalene brukes faktisk av andre som er ansatt hos arbeids giveren lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kunder eller utlevere varer lokalene er markert utad f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalog eller oppføring på arbeidsgivers brevark Lignings-ABCen (2010/11 s pkt. 2.15) gir et eksempel på en reise med flere formål: «Eksempel: De ansatte i en mindre bedrift er på en tur til et høyfjellshotell som varer fra mandag morgen til fredag kveld. Arbeidsdagene mandag, tirsdag og onsdag består av et fagseminar. Onsdag kveld, torsdag og fredag deltar de ansatte på et sosialt arrangement. Dersom kravene til skatte fritak for henholdsvis velferdstiltaket og fagseminaret er oppfylt, vil hele turen være skattefri.» Bedriftshytte Boligen kan være en hytte, et hus eller en leilighet og må være ment til de ansattes fritidsbruk. Den kan ligge i Norge eller utlandet. Skattefriheten gjelder ikke om det er færre enn ti ansatte. Flere bedrifter kan imidlertid gå sammen om bruken for å oppfylle dette kravet. Det bør foreligge vedtekter for bru- Side 8 > 03:2011

9 ken og dokumentasjon som viser oversikt over faktisk bruk. Skattefriheten er videre betinget av at tilgang fremstår som et rimelig velferdstiltak. Dette utelukker ikke at de ansattes bruk av kostbare fritidsboliger likevel faller inn under skatte friheten. Andre frynsegoder Ytterligere frynsegoder kan være for eksempel bedriftshelsetjeneste, personalrabatter, subsidiert kantine og trening i egne lokaler. Hvordan skaffe seg frynsegoder? For enkelte frynsegoder er den gunstige skattemessige behandlingen betinget av at arbeidsgiver tilbyr ordningen til alle de ansatte eller en betydelig andel av de ansatte. Dette vil typisk gjelde rimelige velferdstiltak som bedriftskantine, bedriftshytte og felles arrangementer med de ansatte. Skal den ansatte kunne nyttegjøre seg den skattefrie rabatten på 1500 kroner for kjøp av aksjer og opsjoner i arbeidsforhold, må tilbudet være en generell ordning i bedriften. Når det gjelder denne typen frynsegoder, kan slike ordninger dels initieres av de ansatte, men det er arbeidsgiver som må vurdere kostnaden og eventuelt utforme tiltakene. Andre frynsegoder som eksempelvis firmabil og utdanning kan ha mer preg av behov og individuell avlønning. Slike goder vil typisk kunne være en del av forhandlingene ved ansettelsen eller ved senere lønnsforhandlinger. Mange revisorer tar ut autorisasjon som regnskapsfører Hvilken aksje er gitt som gave? Eier man flere aksjer i samme selskap og disse har forskjellig inngangsverdi, må man bestemme hvilke av aksjene som er overført eller overdratt dersom man skal realisere eller gi bort noen av aksjene, men ikke alle. Ved realisasjon av aksjer gjelder FIFU-prinsippet («først inn først ut»). FIFU-prinsippet innebærer at de aksjene som først ble ervervet også anses realisert først. Det er ikke mulig å plukke de aksjene som har høyest inngangsverdi og hevde at det er de som er realisert, for dermed å få lavest mulig skattepliktig gevinst hvis disse aksjene ble ervervet sist. Gave Gave regnes ikke som realisasjon og gir ikke grunnlag for skattepliktig gevinst eller tap. Finansdepartementet uttalte i 2006 at FIFU-prinsippet er et generelt prinsipp som gjelder for alle typer overdragelser av aksjer, herunder gaveoverføringer. I en dom fra oktober 2010 kom imidlertid Stavanger tingrett til at FIFU-prinsippet ikke har tilstrekkelig lovmessig forankring ved gavetransaksjoner og at skattyter derfor måtte stå fritt til å velge hvilke aksjer han ønsket å gi bort til en stiftelse. Det var derfor ikke noe i veien for å gi bort de aksjene som har den laveste inngangsverdien selv om de var ervervet sist. Dette er bakgrunnen for at loven er endret slik at det nå klart fremgår at FIFU-prinsippet også gjelder i gavetilfeller. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra 13. mai 2011, datoen da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem. Det har vært en klar økning i antallet godkjente revisorer som også er autoriserte regnskapsførere etter at det ble klart at de minste aksjeselskapene kan velge bort revisjon. Pr. 6. juni 2011 var det 1440 godkjente revisorer som også var autoriserte regnskapsførere, en økning på om lag 500 siden slutten av :2011 > Side 9

10 Regler som gjelder Registrert revisor RuneTystad, Revisorforeningen Selv om et aksjeselskap har valgt bort revisjon av sine regnskaper, må det fortsatt bokføre, spesifisere, dokumentere og oppbevare regnskapsopplysninger etter bokføringsloven samtidig som det har plikt til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Små aksjeselskaper kan fra og med regnskapsåret 2011 velge bort revisjon. Dette betyr ikke at reglene om regnskap og bokføring også bortfaller. Alle aksjeselskaper har fortsatt plikt til å bokføre, spesifisere, dokumentere og oppbevare regnskapsopplysninger etter bokføringsloven og plikt til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Bokføringsreglene er i første rekke utformet for å ivareta eksterne informasjons- og kontrollbehov, der skatte- og avgiftsmyndighetene er en sentral interessent. Plikten til å avlegge årsregnskap er blant annet gitt for at interessenter skal få innsyn i regnskapet. I denne artikkelen gjengis en del sentrale krav som må følges etter bokførings- og regnskapslovgivningen. Løpende ajourhold Alle aksjeselskaper har plikt til å foreta løpende bokføring av transaksjoner og BORTFALLER IKKE: Å velge bort revisjon betyr ikke at reglene om regnskap og bokføring bortfaller. andre disposisjoner. De bokførte opplysningene danner grunnlaget for utarbeidelse av forskjellige spesifikasjoner som bokføringsspesifikasjoner og konto spesifikasjoner. Kravene til disse spesifikasjonene tilsier at følgende opplysninger må bokføres: Beløp Dokumentasjonsdato (dato for utstedelse av dokumentasjonen, eksempelvis fakturadato) Dokumentasjonshenvisning (bilagsnummer) Tilordningskoder (kontokoder, kunde- og leverandørkoder mv.) Andre relevante behandlingskoder (MVA-koder) Bokføringsloven har klare krav til når opplysningene må bokføres. Hovedregelen for ajourhold er knyttet til pliktig regnskapsrapportering, og må skje senest hver fjerde måned. Med pliktig regnskapsrapportering menes blant annet rapportering av merverdiavgift. Dersom selskapet leverer tomånedlige terminoppgaver, må bokføringen være à jour hver annen måned og innen fristene for levering av oppgavene. For bokføringspliktige som leverer årsoppgave for merverdiavgift eller som ikke driver avgiftspliktig virksomhet, vil ajourhold hver fjerde måned gjelde. For selskaper med få transaksjoner, dvs. under 300 bilag i året, og som ikke har pliktig regnskapsrapportering gjennom året, er det tilstrekkelig å ajourføre bokføringen én gang i året. Dokumentasjon Etter bokføringsloven skal dokumentasjon utstedes med et korrekt og fullstendig innhold som viser de bokførte opplysningenes berettigelse. Et salgsdokument skal inneholde følgende opplysninger: Side 10 > 03:2011

11 for små aksjeselskaper som velger bort revisjon Nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen Angivelse av partene Ytelsens art og omfang Tidspunkt og sted for levering av ytelsen Vederlag og betalingsforfall Eventuell merverdiavgift i NOK og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Bokføringsforskriften har detaljerte krav knyttet til blant annet angivelse av partene og nummerering av salgsdokumentet. Dokumentasjon av kjøp skal være salgsdokumentasjonen selger har utstedt (salgsdokument). Ved utarbeidelse av årsregnskap skal alle vesentlige balanseposter være dokumentert med bilag som bekrefter eksistens og verdsettelse. Både regnskapsmessige og skattemessige verdier skal fremgå av dokumentasjonen. Oppbevaring Bokføringspliktige har plikt til å oppbevare regnskapsmateriale i ti år etter regnskapsåret. Sekundærdokumentasjon som gir tilleggsopplysninger til dokumentasjon av bokførte opplysninger, skal oppbevares i 3,5 år. Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale er: Årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning for de som fortsatt har revisor (ti år) Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering (ti år) Dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, regnskapssystem og balanse (ti år) Nummererte brev fra revisor, for de som fortsatt har revisor (ti år) Avtaler som gjelder virksomheten og som ikke er av mindre betydning (3,5 år) Korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon til en bokført opplysning (3,5 år) Utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir på leveringstidspunktet (3,5 år) Prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift (3,5 år) Bokføringsloven stiller ikke krav til i hvilket format regnskapsmaterialet skal oppbevares. Det vil si at et salgsdokument som er utstedt ved hjelp av et elektronisk faktureringssystem, enten kan oppbevares elektronisk eller skrives ut og oppbevares på papir. Regnskapsplikt Alle aksjeselskaper, uansett om de har valgt bort revisjon, har plikt til å avlegge regnskap innen seks måneder etter regnskapsåret. Alle selskaper som har muligheten for å velge bort revisjon, vil kunne følge regnskapsreglene for små foretak, jf. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. En måned etter avleggelsen skal årsregnskapet og årsberetning sendes inn til Regnskapsregisteret. Dersom dokumentene ikke er innsendt innen fristen, vil det påløpe et forsinkelsesgebyr. Etterbetalinger i samvirkeforetak Etterbetalinger (bonus) fra samvirkeforetak regnes ikke som utbytte og er ikke skattepliktig inntekt utenfor næring. Dette gjelder uavhengig av om utbetalingen er fradragsberettiget for samvirkeforetaket eller ikke. Dette slår Finansdepartementet fast i en prinsipputtalelse fra 24. juni Departementet har dermed endret standpunktet de ga uttrykk for i et høringsnotat fra 2007 der de la til grunn at unntaket fra utbyttebeskatning bare omfatter etterbetalinger som er fradragsberettiget. 03:2011 > Side 11

12 MISFORSTÅELSER: Arveavgiftsloven er blitt endret blant annet for å unngå misforståelser. To fribeløp ved utdeling fra uskiftebo til barnebarn: Endringer i arveavgiftsloven For å unngå misforståelser er arveavgiftsloven endret slik at utdeling fra gjenlevende ektefelles uskiftebo til noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge ektefellene, ved arveavgiftsberegningen blir ansett å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Lovendring gjør at utdelinger fra uskiftebo til felles livsarvinger regnes å komme fra begge ektefellene, og dermed gir rett til to fribeløp. For 2011 utgjør to fribeløp kroner (og ett er kroner). Utdeling fra uskiftebo til barnebarn har frem til 1. juli i år blitt regnet som gave fra den lengstlevende besteforelderen og dermed gitt rett til bare ett fribeløp. Ved utdeling fra uskiftebo til «felles arvinger» av giver, regulerte loven at man ved arveavgiftsberegningen skulle anse gaven for å komme med en halvpart fra hver av ektefellene i uskifteboet. Dermed fikk gavemottaker i slike situasjoner to fribeløp. Begrepet «felles arvinger» har etter fast praksis blitt tolket til å gjelde personer som ved utdelingen var givers nærmeste arving etter loven. Så lenge «mellomgenerasjonen» levde og man delte ut midler til barnebarna, ble ikke disse ansett for å være «felles arvinger» og dermed fikk de kun ett fribeløp fordi gaven ble ansett for kun å komme fra lengstlevende i uskifteboet. Regelen har opp gjennom årene skapt mange misforståelser og medført mange klagesaker vedrørende arveavgiften. Man kunne også tidligere ved gave fra uskifteboet til barnebarn få to fribeløp, hvis man sørget for at «mellomgenerasjonen» ga avkall på ventende arv. Da ville barnebarnet bli sett på som «felles arvinger» og dermed ble gaven ansett for å komme med en halvpart fra hver av besteforeldrene. Et slikt avkall på ventende arv måtte imidlertid gis senest samtidig med utdeling av midlene og innen fristen for innsending av gavemeldingen til myndighetene. Utdeling fra samboer som sitter i uskifte Fra 1. januar 2009 har gjenlevende samboer rett til å sitte i uskifte med noen eiendeler som avdøde eide. Det dreier seg om felles bolig og innbo samt bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk for samboerne. I tillegg kan gjenlevende sitte i uskifte med andre eiendeler hvis det er bestemt i testament eller at arvingene samtykker. Til nå har det ikke vært lovregulert hvordan midlene som deles ut fra Side 12 > 03:2011

13 lengstlevende, skal fordeles ved arveavgiftsberegningen. I motsetning til ektefeller har ikke samboere felleseie. De har hver sin formue, men eier ofte gjenstander i sameie. Reglene som gjelder ektefeller, vil dermed ikke kunne benyttes for samboere som sitter i uskifte. Arving etter begge samboerne Denne situasjonen er nå regulert ved at utdeling fra gjenlevende samboers uskiftebo til noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge samboerne, anses ved arveavgiftsberegningen å komme fra hver av samboerne forholdsmessig etter nettoverdien av deres eiendeler i uskifteboet på den tiden da uskiftet tok til. Det blir på samme måte som for ektefeller i uskifte, men fordelingen blir annerledes siden beløpene regnes å komme fra hver av samboerne etter deres forholdsmessige nettoverdier av eiendelene i uskifteboet. På samme måte som for ektefeller, er det heller ikke i disse tilfellene nødvendig å kreve arvefrafall fra «mellomgenerasjonen» for at andre livsarvinger skal dra nytte av to fribeløp. Arving bare etter først avdøde Hvis mottakeren bare er arving etter først avdøde samboer, skal utdeling fra uskifteboet ved arveavgiftsberegningen fullt ut regnes for å komme som arv fra først avdøde, om ikke mottakeren godtgjør at utdelingen overstiger avdødes del av boet. Arving bare etter lengstlevende Hvis mottakeren ikke er arving etter først avdøde samboer, vil hele utdelingen bli regnet for å komme som gave fra lengstlevende, hvis gaven er arveavgiftspliktig. Arveavgift og rådighet over arven Arveavgiftsloven fastsetter at rådig heten over arven ikke regnes som ervervet så lenge gjenlevende ektefelle sitter med midler i uskifte. Det utsetter arveavgiftsberegningen for de arvingene som ellers er avgiftspliktige. Først ved utdeling fra uskifteboet utløses arveavgiftsberegningen. Det er nå lovregulert at denne forutsetningen også skal gjelde for uskifte mellom samboere. Forskuddsfakturering ved utleie av stands Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Skattedirektoratet legger til grunn at leiebegrepet i bokføringsforskriften inkluderer alle former for utleie av fast eiendom, ikke bare overnattingstjenester (utleie av rom) 1. Således vil for eksempel den som er frivillig registrert for utleie av fast eiendom 2 kunne fakturere husleien inkl. merverdiavgift på forskudd. Tilsvarende legges det til grunn at annen utleie av fast eiendom som er avgiftspliktig gjennom unntaksbestemmelser i merverdiavgiftsloven 3-11 annet ledd, vil kunne faktureres på forskudd. Betaling for avgrenset areal Uttalelsen bygger på at standsleien ved messen kun gjelder betaling for å disponere et avgrenset areal. Avgiftsplikt for slik standsleie 3 er ett av 1 Jf. merverdiavgiftsloven 3-11 annet ledd bokstav a. 2 Jf. merverdiavgiftsloven 3-11 annet ledd bokstav k. 3 Merverdiavgiftsloven 3-11 annet ledd bokstav d (omsetning av rett til å disponere plass for reklame). I forbindelse med en dispensasjonssøknad har Skattedirektoratet kommet til at utleie av stands på en messe er å anse som leie som kan forskuddsfaktureres med merverdiavgift. unntakene fra hovedregelen om at omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt fra loven. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at utleie av stands som omtalt i denne saken, er en form for utleie av fast eiendom. Standsleien kan dermed forskuddsfaktureres med tillegg av merverdiavgift. Salgsdokumentet skal så vidt mulig utstedes innenfor det kalenderår levering finner sted. Andre ytelser Skattedirektoratet understreker at dersom det inngås avtale om levering av andre typer ytelser, og det er ønskelig å fakturere også dette på forskudd med tillegg av merverdiavgift, må det vurderes konkret om disse faller innenfor eller utenfor unntaket i bokføringsforskriften :2011 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr kr BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) Fra til Fra til ,00 % p.a. 9,25 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt. Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 3,0 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 2,0 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2011 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 270 Over 12 timer: kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232 (40 %), middag kr 290 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 291 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse km kr 3,65 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 3,65 uansett kjørelengde. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2010 og 2011 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2010) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 3,15 3,20 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 03:2011

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrente satsen offentliggjøres på Skatte direktoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr pr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 2,00 % 2,75 % Mars og april 2,25 % 2,75 % Mai og juni 2,50 % 2,75 % Juli og august 2,50 % 2,75 % September og oktober 2,75 % 2,75 % November og desember 2,75 % 2,75 % Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mars april 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mai juni 1,6 % 1,6 % 2,2 % Juli august 1,6 % 1,6 % 2,2 % September oktober 1,6 % 1,6 % 2,2 % November desember 1,6 % fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER Etter ferieloven: (4 uker Med 5 uker og en dag) ferie Personer under 60 år 10,2 % 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % 14,3 % For inntekt utover 6 G 10,2 % 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 = kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2010 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings - inntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 4,7 % Toppskatt Innslagspunkt trinn 1, sats 9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr Nedtrapping 15,3 % fra kr Nedtrapping 6,0 % fra kr Minstefradrag Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Minimum kr kr Maksimum kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 10 % 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 03:2011 > Side 15

16 Deltidsansattes rettigheter Advokat Marit Bonnevie Wollebæk, Advokatfirmaet Haavind AS Uavhengig av stillingsbrøk nyter deltidsansatte samme vern etter arbeidsmiljøloven som fulltidsansatte. Det er for eksempel ikke enklere å si opp deltidsansatte enn fulltidsansatte. Det kan være mange grunner til at en person jobber deltid. Det kan være ut fra eget ønske for eksempel for å tjene litt ekstra ved siden av studier eller for å ha bedre tid til å ta seg av barna i en småbarnsperiode. Deltid kan også være en uønsket situasjon. De fleste har vel fått med seg medieoppslagene om hvordan dagens turnusordninger medfører uønsket deltid i helsesektoren. Uavhengig av om deltidsjobben er frivillig eller ufrivillig, utgjør noen få timer pr. uke eller tilnærmet full stilling, er det noen felles regler det kan være greit å kjenne til for alle deltidsansatte og deres arbeidsgivere. Forbud mot diskriminering av deltidsansatte Deltidsansatte er fast ansatte bare med en lavere stillingsprosent enn fulltidsansatte. Selv om en deltidsansatt har det samme vernet etter arbeidsmiljøloven som ansatte på full tid, viser det seg i praksis at deltidsansatte ikke sjelden opplever forskjellsbehandling i forhold til heltidsansatte. Blant annet for å tydeliggjøre at slik forskjellsbehandling ikke er lovlig, er det i arbeidsmiljøloven gitt et generelt forbud mot diskriminering av deltidsansatte. Brudd på diskrimineringsforbudet kan medføre erstatningsansvar eller krav på oppreisning. Forbudet gjelder hele arbeidsforholdet fra stillingen lyses ut, ved ansettelsen, under det løpende ansettelsesforholdet til arbeids forholdet avsluttes gjennom oppsigelse eller pensjon. Diskrimineringsforbudet innebærer for eksempel at arbeidsgiver ikke kan prioritere heltidsansattes ferieønsker fremfor deltidsansattes ønsker. Deltidsansatte har rett til samme timelønn som fulltidsansatte, dvs. at en lavere stillingsprosent ikke kan begrunne lavere timelønn. En annen ting er at lavere stillingsbrøk naturlig vil gi lavere inntekt, noe som i sin tur vil påvirke deltidsansattes pensjonsrettigheter. Deltid vil gi lavere pensjon Pensjon regnes nå i hovedsak ut fra inntekt og omsorgspoeng gjennom et helt livsløp. Det er ikke lenger slik at det er de 20 beste inntektsårene som skal legges til grunn ved beregning av pensjonen. Det betyr at studenten som jobber ved siden av studiene, tjener opp pensjonspoeng. På den annen side er det ikke lenger mulig å jobbe deltid noen år, typisk for å være hjemme med barn, og samtidig oppnå full pensjonsuttelling. Det ligger i dette at heltidsarbeid generelt vil gi høyere pensjon enn deltidsarbeid. Side 16 > 03:2011

17 STILLINGSPROSENT: Deltidsansatte er fast ansatte bare med en lavere stillingsprosent enn fulltidsansatte. For å begrense skadevirkningene på pensjonen for foreldre som velger å jobbe deltid frem til barna begynner på skolen, gis det pensjonsopptjening basert på en inntekt på ca. kr (4,5G) selv om den faktiske inntekten er lavere. Hvis den som er hjemme med barna tjener mer enn kr i full stilling, vil det også i forhold til pensjonsopptjening lønne seg å jobbe. Fortrinnsrett til økt stilling Regjeringen har varslet at den vil vurdere pensjonsopptjening også for ansatte som jobber ufrivillig deltid. Pr. i dag er imidlertid ikke dette en realitet, men deltidsansatte har fortrinnsrett til økt stilling. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan foreta nye ansettelser hvis det allerede finnes kvalifiserte deltidsansatte i virksomheten som ønsker økt stillingsbrøk. I vurderingen av om arbeidstaker er kvalifisert, kan det tas hensyn til både faglige og personlige forutsetninger og kvalifikasjoner. Det stilles ikke krav om at den deltidsansatte er den best kvalifiserte søkeren til stillingen. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke velge å ansette en bedre kvalifisert ekstern søker. Er den deltidsansatte kvalifisert, skal han/hun ha stillingen. Ikke automatisk overtid ved arbeid ut over egen stillingsbrøk Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Dette betyr blant annet at deltidsansatte ikke regelmessig kan arbeide utover avtalt arbeidstid. Merarbeid vil typisk kunne finne sted når uforutsette hendelser eller forfall blant de ansatte forstyrrer eller truer med å forstyrre den jevne driften eller når slikt arbeid er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner og produkter skal ta skade. Merarbeid kan også pålegges når det er oppstått uventet arbeidspress, men kan ikke gjennomføres som en permanent ordning. Arbeid ut over avtalt stillingsprosent betyr imidlertid ikke at deltidsansatte har krav på overtidsgodtgjørelse. Alt arbeid ut over avtalt stillingsprosent er å anse som merarbeid med rett til ordinær lønn, men det er bare arbeid ut over ni timer i døgnet eller 40 timer i løpet av en uke (syv dager) som i utgangspunktet regnes som overtidsarbeid med rett til overtidsgodtgjørelse. En deltidsstilling er som nevnt en fast ansettelse og deltidsansatte har det samme vernet etter arbeidsmiljøloven som fulltidsansatte. Noe annet kan være tilfelle for ulike former for midlertidig ansatte, vikariater, engasjementsstillinger mv., der andre regler gjelder. Det får bli tema i en annen artikkel. Automatisk utsendelse av utkast til skatte vedtak Tidligere måtte skattyter selv be om innsyn i skattekontorets utkast til vedtak i skatteklagenemnda. Nå skal imidlertid skattekontoret automatisk sende utkastet til skattyter som så får en frist for å komme med eventuelle merknader til utkastet. Dette skal bidra til å styrke skattyters rettssikkerhet. For å få en riktig avgjørelse er det viktig at saken er så godt opplyst som mulig. Den nye ordningen gir skattyteren en klar oppfordring om å sikre at alle faktiske opplysninger som kan ha betydning for saken er kommet med når den legges frem for nemnda, skriver Skattedirektoratet i en pressemelding om saken. Automatisk utsendelse vil føre til at saksbehandlingen kan ta noe lengre tid. Utkast til vedtak i saker der det innstilles på fullt medhold for skattyter, vil derfor ikke bli sendt ut automatisk. EU-unntak for mikroforetak Det er politisk enighet om et forslag til endring av regnskapsdirektivet som åpner for til dels vesentlige forenklinger for mikroforetakene, bl.a. unntak fra krav om årsberetning og de fleste notekravene. Direktivendringene har direkte betydning for muligheten til å fastsette forenklede regnskapsregler for mikroforetak i Norge. Rådet mener grensene for mikroforetak bør settes til mindre enn (to av tre) i omsetning, i balansesum og ti ansatte. Beløpsgrensene er halvert i forhold til EU-kommisjonens forslag og EU-parlamentets vedtak i første runde. 03:2011 > Side 17

18 Innstramming i reglene om offentliggjøring av Skattelistene skal fremdeles være offentlig tilgjengelige på Internett, men bare på Skatteetatens nettsider. For å forhindre at noen laster ned hele eller deler av listene, må man logge seg på med MinId for å søke i dem. Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Dette er hovedpunktene i den nye ordningen for offentliggjøring av skatte listene som ble vedtatt av Stortinget i juni. De nye reglene trer i kraft fra skatteoppgjøret for 2010 som offentliggjøres 19. oktober Bakgrunnen Den norske ordningen med offentliggjøring av skattelistene har vært omstridt. Dette gjelder særlig etter at pressen fra 2007 har hatt tilgang til listene i elektronisk form og har kunnet gjøre skattelistene søkbare på sine egne nettsider. På mange av disse sidene har det vært mulig å søke på grupper av skattytere, for eksempel de ti med høyest inntekt i en gate eller bydel, og ikke bare begrenset til en og en skattyter om gangen. Noen nettsteder har også tilbudt søketjenester som kobler skattelistene opp mot personer på Facebook eller opp mot GPStjenester. Mens skattelistene har ligget offentlig tilgjengelige på skatteetatens hjemmesider i tre uker, har det ikke vært noen regler for hvor lenge pressen har kunnet offentliggjøre listene. Hvem som helst har kunnet søke på hvem som helst i disse listene som har vært offentlig tilgjengelige i flere år. Det har vært variabelt i hvilken grad pressen har oppdatert listene med oppdaterte tall etter endring av ligningen. Kritikken mot offentliggjøringen har økt de senere årene. Kritikerne har bl.a. pekt på fare for id-tyveri, at skatte listene kan brukes ved organisert tyveri og at det har vært eksempler på at barn av foreldre med lav inntekt i skattelistene har blitt mobbet. Også generelle personvernhensyn har vært trukket frem. Også regjeringen så at dagens ordning har betenkelige sider og sendte derfor ut et forslag til nye, strammere regler på høring i januar Det er dette forslaget som nå er vedtatt. Publikums tilgang til skattelistene Skattelistene skal fremdeles offentliggjøres. Regjeringen mener at informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktige for samfunnsdebatten og at åpenhet om disse opplysningene er viktige for å styrke den kritiske debatten om skattesystemet fungerer godt nok og om kontrollen som gjøres av skatteetaten er god nok. I motsetning til tidligere skal skattelistene fra neste skatteoppgjør bare være tilgjengelige for publikum på skatteetatens internettsider. For å hindre massenedlasting av skattelistene må man i det minste kjenne navnet til skattyteren man søker på. Videre må man logge seg inn med MinId. Det vil ikke gå noen melding til den skattyteren man har søkt på, slik tilfellet er for eksempel ved kredittsjekk og som enkelte har ment også bør gjelde ved søk i skatte - listene. I dag fjerner Skatteetaten skattelistene på sine internettsider etter tre uker. Det har imidlertid ikke vært noen grense for hvor lenge pressen har kunnet la sine søkbare lister bli liggende ute. For ikke å innskrenke publikums tilgang til skattelistene for mye når pressen ikke lenger får offentliggjøre dem, vil listene være tilgjengelige på skatteetatens internettsider i ett år før de fjernes. Da erstattes de med skattelistene for neste inntektsår. Ordningen med at skattelistene også legges ut til gjennomsyn for publikum på papir på skattekontoret, avvikles. Av hensyn til de som eventuelt ikke har tilgang til PC og Internett skal skattekontoret sette frem en PC i utleggsperioden (tre uker fra ligningen legges ut) som publikum kan benytte. De ansatte ved skattekontoret skal gi teknisk assistanse til dem som trenger det. Pressens tilgang til skattelistene Pressen skal fortsatt få en elektronisk kopi av skattelistene, men må inngå en avtale med Skattedirektoratet der de frasier seg retten til å publisere hele eller deler av skattelistene i søkbar form for publikum. Pressen kan dermed selv fortsatt bruke skattelistene som grunnlag for granskende journalistikk og ikke bare i forbindelse med offentliggjøringen i oktober, men gjennom hele året. Det vil også være en mulighet for pressen å publisere søkefunksjoner på Internett som gjør Side 18 > 03:2011

19 GAPESTOKK: Vet du hva han tjener, eller? skattelistene det mulig for publikum å gjøre egne statistiske undersøkelser så lenge søkene ikke gir treff på individnivå. Dette kan for eksempel være sammenligninger av inntektsnivå i ulike kommuner eller fylker. Mediebedrifter som bryter vilkårene og publiserer fullstendig skatteliste, vil ikke få tilgang til senere års lister. Med «pressen» menes massemedia som aviser, magasiner og ukepresse uavhengig av om de utgis på papir eller Internett, samt TV og radio. Inter nettportaler og startsider som ikke selv driver journalistisk virksomhet, faller utenfor, selv om de formidler nyheter på sine sider. Heller ikke frilansjournalister vil få utlevert skatte listene. Opplysninger om barn og avdøde Opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret skal ikke fremgå av skattelistene. Det samme gjelder informasjon om avdøde personer. Dette kommer i tillegg til reglene om at skattelistene ikke skal inneholde opplysninger om personer med sperret adresse, personer uten fast bopel og personer der opplysningene som inngår i skattelistene kan røpe et klientforhold. Opplysninger som kan røpe et klientforhold er for eksempel opplysninger om personer som bor på psykiatriske institusjoner eller som er i fengsel. Opplysninger om selskaper Personvernhensyn har ikke samme tyngde ved publisering av opplysninger om selskaper som for personlige skattytere. Skatteetaten vil publisere opplysningene for selskaper på samme måte som for personlige skattytere. For selskaper blir det imidlertid ikke innført begrensninger i pressens adgang til å publisere opplysningene om selskaper. Dette skal fremgå av avtalene som skal inngås mellom skatte etaten og pressen. Mva på utleie av fritidseiendom Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om avgrensning av merverdiavgiftsplikten for utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i og utenfor næringsvirksomhet. Forslaget går ut på at det settes som vilkår for avgiftsplikt at det leies ut minst fire utleieenheter eller at samlet utleid areal utgjør minst 400 kvm. Høringsfristen var 15. september :2011 > Side 19

20 Frivillig registrering av utleier av fast eiendom Rådgiver merverdiavgift Camilla Brunfelt, Revisorforeningen Et selskap som driver med utleie av fast eiendom, må søke om frivillig registrering for å få fradragsrett for inngående avgift på kostnader som gjelder den faste eiendommen. Dette gjelder selv om selskapet allerede er mva-registrert for annen avgiftspliktig virksomhet. I forbindelse med omorganisering er det viktig å være klar over avgiftsforhold som gjelder fast eiendom. Ofte etablerer hovedselskapet datterselskaper og legger driften inn i disse. Etter omorganiseringen skal hovedselskapet (morselskapet) leie ut driftsmidler og fast eiendom til datterselskapene. Morselskapet er gjerne registrert fra før for sin avgiftspliktige virksomhet (driften). Morselskapet har dermed tidligere hatt fradragsrett for inngående avgift på kostnader til den faste eiendommen, da denne har vært til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Nå som morselskapet skal leie ut den faste eiendommen til datterselskapene, endrer avgiftsforholdene seg vesentlig. Utleie av fast eiendom er virksomhet som faller utenfor merverdiavgiftsloven. 1 Det oppnås dermed ikke fradragsrett for inngående avgift på 1 Jf. merverdiavgiftsloven 3-11 (1). kostnader som gjelder den faste eiendommen. Utleien skal ikke faktureres med avgift. For å oppnå fradragsrett må det foretas en frivillig registrering. 2 På dette området er praksis svært streng. Det er ikke nok at utleier har forholdt seg som om han var frivillig registrert gjennom å oppkreve merverdiavgift på utleievederlagene. Det er et absolutt krav at den frivillige registreringen er brakt i orden. Søknad om frivillig registrering For å bli frivillig registrert for utleie av fast eiendom må Samordnet registermelding del 2 fylles ut. I denne må det krysses av i punkt 5 frivillig registrering. I praksis vil man ofte alle rede være registrert i merverdi avgiftsregisteret når man søker om frivillig registrering. I andre tilfeller vil 2 Jf. merverdiavgiftsloven 2-3 (1). søknaden gjelde både en ordinær registrering og en frivillig registrering. Det er i begge tilfeller svært viktig at man faktisk krysser av for at søknaden gjelder frivillig registrering. I motsatt fall vil registreringen i utgangspunktet bli å anse som en ordinær registrering. Uheldige følger av manglende søknad Det kan få svært uheldige følger for avgiftspliktige om det ikke fremgår av registermeldingen at registreringen gjelder frivillig registrering. I en konkret sak kom Skattedirektoratet frem til at den frivillige registreringen ikke var brakt i orden. Avgiftspliktige hadde ikke krysset av for frivillig registrering i registermeldingen. avgiftspliktige hadde heller ikke ellers gitt opplysninger i registermeldingen som tilsa at det gjaldt en frivillig registrering. Konsekvensen var at Side 20 > 03:2011