Seksjon for Regulering og teknisk drift. vedtatt. Handlingsplan og Budsjett 2013

Transkript

1 Seksjon for Regulering og teknisk drift vedtatt Handlingsplan og Budsjett 2013 Teknisk utvalg, 6. desember 2012

2

3 INNHOLD SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 1 Økonomitabell for virksomhetene...12 Virksomhet Bygg og eiendom...13 Virksomhet Bolig...15 Virksomhet Maskinsentralen...16 Fredrikstad brann- og redningskorps...17 Virksomhet Renovasjon...18 Virksomhet PVVA Park, Vei, Vann og Avløp...19 Virksomhet Parkering...21 Prosjektadministrasjonen...22 Virksomhet Regulering og byggesak...23 Administrativ stab RTD...23 VEDLEGG 1. Detaljoversikt kommunens totale investeringer 2. Beregningsgrunnlag for selvkostområdene.

4

5 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg, kommunalt eide boliger, grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming forvaltning, drift og vedlikehold av grøntområder og kommunalteknisk infrastruktur som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser parkering og fergedrift omfatter også parkeringshus, torgdrift og toaletter prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Organisering Seksjonen er organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk infrastruktur og syv virksomheter som er: Bygg og eiendom, Maskinsentralen, Renovasjon, Brann og feier, PVVA Park, Vei, Vann og avløp, Parkering og transport og Regulering og byggesak. Ny organisering av bygg og eiendom skal etableres fra 1. januar 2013 og boligforvaltning skal da organiseres som egen virksomhet. Fra og med 2012 er Fredrikstad vertskommune for Østfold Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Nye lover og forskrifter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Forskriften krever at det foreligger energiattest for yrkesbygg over m 2. Forskriften trådte i kraft 1. januar Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ilegge overtredelsesgebyr. Per august 2012 er det ikke igangsatt tiltak i Fredrikstad kommune. Det er avsatt investeringsmidler til å gjennomføre kartleggingen i løpet av Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. Forskriften gir kommunen som anleggseier ansvar for tiltak mot støy fra kommunale veier. Rapport om strategisk støykartlegging var ferdig i juni 2012 og på grunnlag av dette utarbeides handlingsplan mot støy. Det er satt av midler til å starte opp tiltak i NVE har med hjemmel i energilovforskriften og kontrollforskriften fattet vedtak om måling- og tarifferingspraksis av veilys. NVE slår fast at det ikke er lov å avregne veilys uten at det måles og at nettselskapet har lov til å stille krav om at eier av veilysanlegget dekker kostnader knyttet til tilrettelegging for måling av forbruk. Vedtaket er påklaget av 19 kommuner, men ble stadfestet av Oljeog energidepartementet 14. april Vedtaket betyr at Fredrikstad kommune har et investeringsbehov for ombygging av eksisterende anlegg på totalt 14 millioner kroner i handlingsplanperioden. Ny parkeringsforskrift har lenge vært varslet, men er ennå ikke vedtatt. Foreløpig er det derfor ikke nødvendig å vurdere omorganisering av parkeringstjenesten som følge av forskriftsendring. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 1

6 Andre styringssignaler og rammebetingelser Statlige føringer innenfor plan- og bygningsloven hvor tematilsyn på energikrav og universell utforming skal prioriteres i handlingsplanperioden. Prioriterte områder I 2014 skal Fredrikstad være vertskommune for Tall Ships Races og det er 200-årsjubileum for Norges grunnlov. Tiltak for forskjønnelse må i stor grad gjennomføres i 2013 for at byen skal fremstå som vi ønsker i Eksisterende anlegg må vedlikeholdes og nye tiltak settes i gang. Det vil bli prioritert tiltak som gjør at uteområder, parker, veier og kommunale bygg er med på å gjøre byen attraktiv og kan gi rammer for gode levekår. I forbindelse med økonomiske prioriteringer må det alltid tas hensyn til sikkerhet og beredskap - og nødvendig dekning av driftskostnader for seksjonens ansvarsområder. Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for å få fortgang i utbygging av kollektivtiltak og gang- og sykkelveier. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Dagens virkelighet og utviklingstrekk Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår. Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg kanskje burde fått større oppmerksomhet. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier som anslås til 346 millioner kroner for bygg og boliger og 253 millioner kroner på vei. For å stanse og redusere etterslepet trengs drifts- og vedlikeholdsmidler, investeringsmidler til rehabilitering og investeringsmidler til nyasfaltering av veier. Vedlikeholdsetterslepet blir også redusert når bygg og boliger preget av manglende vedlikehold blir erstattet av nybygg. De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift og utvikling i en organisasjon. Det gjelder for tekniske områder som for all annen kommunal virksomhet. Det er ingeniørmangel i Norge. Det er anslått at landet mangler ingeniører. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til dels høy gjennomsnittsalder og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder. Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal m 2 per Eide bygg Innleid areal Sum Eide bygg Innleid areal Sum Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Sum utvalgte formålsbygg Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til Kostra. Areal øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostrarapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Kommunens bygningsmasse omfatter 31 grunnskoler, 19 barnehager, 9 sykehjem, kommunale idrettsanlegg, kommunale administrasjonsbygg og kulturbygg. Sykehjemmene har full døgndrift. Skoler brukes både til vanlig skolevirksomhet og leies ut på kveldstid. Utleiefrekvensen er stor i idrettsanlegg og kulturbygg. Sagabakken skole (erstatning for Nabbetorp skole), flerbrukshall ved Sagabakken skole og Vestbygda skole (erstatning for Gaustad ungdomsskole) er ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av Samlet arealøkning utgjør m 2. Det prosjekteres nytt sykehjem på Østsiden og flerbrukshall ved Nøkleby skole, begge er planlagt ferdigstilt i løpet av Det vil videre være oppstart for ny Borge ungdomsskole Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 2

7 primo Fra og med fjerde kvartal 2013 kommer innleie av nytt helsehus, og økte leiearealer for kulturskole. Netto innleid areal øker med over m 2 i løpet av Et økende antall hjemmeboende eldre aktualiserer et sterkere fokus på mer målrettet forebyggende arbeid i forhold til denne målgruppen. Gruppen eldre over 70 år utgjør cirka prosent av antall omkomne i brann de senere årene. I klimaplanen fokuseres det på økt kildesortering og gjenvinning. Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. Hytter blir brukt mer og av flere, noe som genererer mer avfall. Avfallsmengden ved Frevars gjenvinningsstasjon (GVS) har økt de siste årene. GVS skal motta avfall fra private husholdninger. Næringsavfall skal leveres til Østfold Gjenvinning. Det er grunn til å tro at det blir levert næringsavfall til GVS og at man mottar mye avfall fra husholdninger i nabokommunene. Årsaken er at fra 2007 har personbiler og varebiler med privat avfall kunnet levere avfall til GVS uten betaling. Priser og leveringsbetingelser ved GVS er også gunstigere enn i nabokommunene. Det er stor oppmerksomhet rundt vedlikehold av parker og grøntområder, og store forventninger til omfang og kvalitet på tjenestene som leveres. Lokalsamfunnsutvalg og foreninger ønsker i større grad å bidra med midler og dugnadsinnsats på grøntområdet. Tiltaksplan for lekeplasser på kommunale friområder ble vedtatt i Dette er en plan som er laget for å kunne tilfredsstille krav om sikkerhet og lagt inn investeringsmilder i handlingsplanen. Hovedveinettet i Fredrikstad er overbelastet, noe som medfører større belastning på det kommunale veinettet som blir brukt til avlastningsnettet. Flere år med begrensede økonomiske rammer har resultert i at kommunen har store utfordringer i form av etterslep på veivedlikehold. Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008 og Fredrikstad kommune er godt i gang med utskifting av vann- og avløpsnettet. Det skiftes ut i gjennomsnitt 17 kilometer per år. En ny motorvei for avløp er åpnet gjennom Værste-området og kloakken fra sentrum nord er nå ledet utenom et overbelastet avløpsnett i sentrum. Overløpsmengden fra avløp er redusert og det har blitt økt kapasitet på avløpsnettet. Det er avsatt økte ressurser på lekkasjesøking på vannledningsnettet. Dette har gitt resultater og døgnforbruket for vann er redusert. Økt nedbørsintensitet fører til stadige kjelleroversvømmelser. Sikring av flomveier og åpning av vassdrag blir et stadig mer aktuelt tema. Hyppige skader som følge av oversvømmelser fremtvinger behovet for å sikre flomveier. Det er anlagt mange og til dels store private vann og avløp anlegg (VA-anlegg) i hytteområder i kommunen. Selv om anleggene er private trenger kommunen en bedre oversikt og kontroll med disse. Miljøaspektet får stadig større fokus når det gjelder parkeringstjeneste og fergedrift. Det planlegges å fjerne parkeringsarealer på plasser, torg og gategrunn i sentrum i planperioden. Det er en økonomisk utfordring at parkeringsplasser med høyt belegg og progressive parkeringssatser blir fjernet. Parkeringshus har fortsatt ledig kapasitet. Parkering og fergedrift Antall Parkeringsplasser totalt 1) Parkeringsplasser for forflytningshemmede Fast utleide betalingsplasser Parkeringsplasser med gratis parkering 2) Antall passasjerer på ferge*** Note: 1) Mangler pålitelige tall for Økning 2011 skyldes nye p-plasser Værste. 2) Økning skyldes gratisplasser i Gamlebyen, som ikke har vært med i tallmaterialet tidligere. 3) Mangler pålitelige tall for Nedgang 2011 skyldes skade på fergeleie i Sammenligning gebyrer plan- og byggesak Beløp i kroner Fredrikstad Sarpsborg Moss Plangebyr for arealer mindre enn m Maksimalgebyr planbehandling Saksbehandling enebolig Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 3

8 Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSSkommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Det er etablert ASSS-nettverk for eiendomsforvaltning og byggesak. Tjenesteprofil for eiendom omfatter formålsbygg, det vil si skoler, administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. Boliger og lokaler for helse- og sosialtjenester utenfor institusjon inngår ikke i tjenesteprofilen. Sammenlignet med ASSS-nettverket har Fredrikstad følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for eiendom: Fredrikstad hadde samlet mindre utgifter per kvadratmeter og per innbygger enn gjennomsnittet i nettverket i Investeringsnivået på formålsbygg var lavere (74 prosent) enn snittet i 2011 og gjennomsnittet av siste fem års investeringer var også lavere enn snitt for nettverket i samme periode (79 prosent av snittet). Kommunen har færre kvadratmeter formålsbygg per innbygger enn snittet. Samlede utgifter per kvadratmeter formålsbygg utgjorde 89 prosent av snittet i ASSS-nettverket i Fredrikstad bruker som snittet i nettverket på drift, 83 prosent av snittet på forvaltning og bare 8 prosent av snittet på vedlikehold av formålsbyggene. Energikostnadene var 12 prosent høyere enn snittet i Note: Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 4

9 Sammenlignet med ASSS-nettverket har vår kommune følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for byggesak: Antall nye søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker per innbyggere var nest høyest i ASSS-nettverket. Fredrikstad gjennomførte ikke tilsyn med nye byggesaker i Ressursbruk både målt i årsverk- og brutto driftsutgifter per ny søknad for bygge-, dele- og seksjoneringssaker var nest lavest i nettverket. Selvkostgraden var på 96 prosent, rett under snitt i ASSS siste år. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsb Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/-inntekter pr innb - Utvalgte formålsbygg 1) Kommunalt disponerte boliger 2) Brannvern Netto driftsutgifter pr innbygger Kommunale veier og gater Netto driftsutgifter pr innbygger Vann Gebyrgrunnlag pr innb 3) Avløp Gebyrgrunnlag pr innb Renovasjon Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger Regulering og byggesak Gjennomsnittlig sakbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner byggesak med 12 ukers frist byggesak med 3 ukers frist Noter: 1) Netto kostnad inkludert avskrivninger, for administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. 2) Netto kostnad utleieboliger inklusiv boligkontor. Negative tall er netto inntekt. 3) Gebyrgrunnlaget viser årets kostnader. Størrelsen på gebyrene vil også avhenge av bruk av fond. 4) Indikatorene er nye fra Tall fra Sandnes mangler i ASSS-gjennomsnittet. Kostra nøkkeltall for eiendomsforvaltning, brannvern og vei viser at Fredrikstad ligger lavt i forhold til kommuner vi sammenligner oss med. Tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning viser det samme. Netto driftsutgifter for eiendomsforvaltning viser en liten økning i forhold til 2010 og skyldes økte avskrivninger. Utgiftsøkning for vei skyldes dels økte driftsrammer og dels økte avskrivninger. Gebyrgrunnlag per innbygger for vann og avløp ligger forholdsvis høyt fordi Fredrikstad kommune gjennomfører store investeringer i sitt vann- og avløpsnett. Gebyrgrunnlaget for renovasjon ligger lavt, noe som er en indikasjon på at kommunen har en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 5

10 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet Status siste måling 4,07 Mål ,2 4,2 Skala 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 90,8 4,27 92,0 4,27 92,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 3,91 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem - Budsjettavvik brutto utgifter 4,65-2,80 4,7 0,0 4,7 0,0 1-5 % Økonomi God økonomistyring - Budsjettavvik brutto inntekter 2,60 0,0 0,0 % Note: - Budsjettavvik netto ramme -3,40 0,0 0,0 % 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten Mål og strategier i planperioden Viktige planer for tjenesteproduksjonen er: Boligsosialt utviklingsprogram, program- og aktivitetsplan (2012) Trafikksikkerhetsplan (2011) Sykkelhovedplan (2009) Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011) Hovedplan for vann og avløp (2008) Overvannsrammeplan (2007) Avfallsplan (2003). Et vakrere Fredrikstad Byen fremstår slik vi ønsker før gjennomføring til Tall Ships Races og jubileumsmarkering Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med investeringstiltak for bedre bymiljø. Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning for bygge- og plansaker inngår også i arbeidet for et vakrere Fredrikstad. Et tryggere Fredrikstad I strategier for et tryggere Fredrikstad inngår blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier og sykkelveier og vedlikehold av sikring av lekeplasser. Et sikrere Fredrikstad Et sikrere Fredrikstad forutsetter brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps. Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp er også sentral for sikker vannforsyning og avløpshåndtering. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til aktivitet, lek og læring. Bedre folkehelse og gode levekår Brøyting og strøing av fortau, veier og gangveier. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 6

11 Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og kommunale bygg er viktig for å ivareta bedre folkehelse. Boligsosial handlingsplan skal gjennomføres. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg er strategier for involvering i lokalsamfunnene. Sikre klima og miljø Strategier for å sikre klima og miljø er utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde. Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp. Rasjonell og kostnadseffektiv drift Rasjonell og kostnadseffektiv drift med god utnytting av ressurser skal oppnås ved å sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr og maskiner. Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det hensyntas behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold. Økonomi Tall i tusen kroner 1) (I 2013-kroner) Vedtatt ramme Netto endring i vedtatt HP Økt vedlikehold Netto rammeendring Helsehus husleie Økte arealer 2) Sum rådmannens budsjettforslag Endringer plangebyrer Vedlikehold Glommastien Gratis ferge, eksisterende rutetilbud Lisleby-Selbak, nytt gratis fergetilbud Rammeøkning Netto ramme Bystyrets vedtak Noter: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Økte arealer omfatter blant annet Sagabakken og Vestbygda skole samt Kulturskolen. Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2013-kroner)1) Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent Netto ramme for 2013 er økt med nærmere 35 millioner kroner i forhold til I rådmannens budsjettforslag var det lagt inn en rammeøkning på 28,3 millioner kroner. Netto ramme etter Bystyrets vedtak er økt med ytterligere 6,85 millioner kroner. Denne økningen er disponert slik: Økt kommunalt tilskudd plansaksbehandling kroner Vedlikehold Glommastien 400 kroner Gratis ferge, eksisterende rutetilbud - 4 millioner kroner Fergedrift Lisleby-Selbak - 1,6 millioner kroner i ,4 millioner kroner Disponering av rest rammeøkning, kroner, utsettes til behandling av første tertialrapport. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 7

12 Rammeøkninger knyttet til økte arealer utgjør 10,4 millioner kroner. I forbindelse med etableringen av helsehus er det lagt inn kostnader for fire måneders husleie og drift i 2013 med helårsvirkning fra Øvrige rammeendring for arealer gjelder utvidet leieareal for kulturskolen og helårseffekt for økte arealer ved nye skoler. Rammeendring for økte arealer er korrigert for innsparinger ved reduserte arealer. Fra 2015 er det lagt inn en rammeøkning på 5,3 millioner kroner for driftskostnader til nytt sykehjem. Bygningsmessige driftskostnader for fylkeskulturscene er ikke innarbeidet i seksjonens rammer. Det er også justert for generell rammereduksjon og sentralisering av arkivet. Rammeøkning for 2013, ut over midler til drift av økte arealer og formannskapet styrking, utgjør totalt 18,4 millioner. Midlene er disponert til styrking av driftsbudsjetter for eiendomsforvaltning, boligforvaltning, vei og park. I forhold til justert budsjett for 2012 utgjør det en økning på 9,5 millioner kroner i forhold til justert budsjett Eiendomsforvaltning og boligforvaltning styrkes med 13,4 millioner kroner. Grøntvedlikehold ved kommunale bygg skal styrkes. Ekstra oppvarming av utebasseng ved Kongstenanlegget videreføres. Det er satt av midler til utskifting av renholdsutstyr og lønnsmidler til nyopprettet stilling som leder av boligforvaltning. Ut over dette skal midlene tilføres drift og vedlikehold av bygg og boliger. Park og vei styrkes med 5 millioner kroner. Av sikkerhetshensyn må det settes av midler til gjennomføring av tiltak i henhold til Handlingsplan for lekeplasser og tiltak for trær i sentrumsparker. Det vil også bli nødvendig å avsette midler til prosjektering og gjennomføring av lovpålagte tiltak mot innendørs støy. Ut over dette skal midlene tilføres grøntvedlikehold og veivedlikehold. Sentrum og Gamlebyen prioriteres. Kalkulatoriske poster for 2013 (eiendom og parkering) er budsjettert med 3,2 prosent rente. Utarbeidelse av ny/oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til brannlovens 9 og dokumentasjon av brannvesenet skal innarbeides. Teknisk utvalg ba rådmannen i sak 13/2012 om å gjøre ytterligere vurderinger for å finne midler og arealer til en sentrumsnær hundegård. Det skal arbeides videre med å finne en egnet plass til hundepark i sentrum. Salderingsbehov for 2013 Utgiftsøkninger uten aktivitetsøkning Netto økning parkeringsinntekter HiØ/ØF og Borg havn Salderingsbehov -3,4 millioner kroner 0,7 millioner kroner - 2,7 millioner kroner Sentralt lønnsoppgjør i 2012 har medført 1,1 millioner kroner mer lønnsvekst enn forutsatt. Andre utgiftssøkninger uten aktivitetsendring gjelder økt leie og kapitalkostnader innen parkering på 1,5 million kroner og 0,8 millioner kroner vedrørende blant annet forsikring for ny ferge og økte kostnader for ny vaktordning i parkeringshus. Totalt salderingsbehov for seksjonen på 2,7 millioner kroner dekkes inn ved økning av parkeringsinntektene. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Trafikkplanlegging. Et minimumsnivå burde vært én stilling avsatt til trafikkplanlegging. Anslått kostnad 0,8 millioner kroner. Det er avsatt investeringsmidler til ny isflate i sentrum. Eventuelle driftsutgifter i 2013 skal løses gjennom egen sak. Selvkostområde byggesak er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer. Selvkostområde plansak er budsjettert med 62 prosent kostnadsdekning, med kalkulert kommunalt tilskudd 1,7 millioner kroner. I kalkyler for selvkostområdene byggesak og plansak inngår direkte kostnader ved Seksjon for regulering og teknisk drift, Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Vann, avløp, renovasjon, slam og feier (VARF) er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning. I kalkyler for VARF inngår direkte kostnader kun fra Seksjon regulering og teknisk drift. Kapitalkostnader beregnes med rente for tre års statsobligasjoner med tillegg på en prosent. Kalkylerenter fremgår av vedlegg. Over- og underskudd blir avregnet mot bundet selvkostfond. Sum selvkostfond per 31. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 8

13 desember 2011 var 58 millioner kroner, prognose for 2012 er 50 millioner kroner. Fondene er budsjettert brukt opp i løpet av handlingsplanperioden Selvkostfond kr Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond Feiing Investeringer Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner Netto Netto Netto Netto Brannpålegg, eget underlag 3,0 10,0 2,0 1,0 Rehabilitering bygg, uspesifisert 1,0 8,0 13,0 14,0 Borge sykehjem, oppgradering pasientrom 2.etg (USK). 1,0 Solliheimen, oppgradering pasientrom 2.etg 2,0 Bruksendring/inneklima personalbaser omsorgsboliger 2,0 Fjeldberg sykehjem, oppgradering utvendig tak 1,5 Fredenlund, rehabilitering av gulv 2,0 Gaustadhallen, ventilasjon og dusjanlegg, garderobeanlegg kjeller 1,5 Borge skole, oppgradering dusj/garderobeanlegg 1,0 Gressvik u.skole, oppgradering svømmehallbygget dusj/vegger 3,0 Tomteveien 30, driftsbygg kjøling 1,0 Ventilasjon/avtrekk/oppgradering i kommunale boliger 1,5 Rolvsøy sykehjem, bygningsm. Oppgradering 2,0 Kongstenhallen, ventilasjon idrettshallene (A,B og C) 15,0 SUM Rehabilitering og brannpålegg 20,5 20,0 30,0 15,0 Energimerking kommunale bygg 1,5 Veier, nye dekker 5,0 10,0 10,0 10,0 Trafikksikring, sikring av skoleveier 1) 1,9 1,9 1,9 1,9 Gatelys, pålegg om utskifting 3,0 3,0 4,0 4,0 Gatelys, investeringer initiert av utbygging 1,0 1,0 1,0 1,0 SUM Trafikksikring og gatelys 1) 5,9 5,9 6,9 6,9 Biler, maskiner 8,3 6,9 7,9 8,4 Legionellatiltak /radonsanering 1,0 1,0 1,0 0,0 Sikring og rehabilitering av kaier og brygger 1,0 1,0 1,0 1,0 Rehabilitering Molvigkaia 6,5 Seutelven, rehabilitering gangbro, forprosjekt 0,4 Sikring av elvebredder, Prestelandet og Nøkledypet 7,0 Sikring av elvebredder, Cicignon, Phønix, Tollboden 0,8 10,0 10,0 SUM Sikring av elvebredder (ink. Nøkledypet) 9,2 11,0 11,0 7,5 SD-anlegg og ENØK 3,0 3,0 3,0 0,0 Grøntområder Minnestøtta/Kråkerøyv 1,0 1,0 Oppgradering Cicignonparken 0,8 Rehabilitering og sikring av lekeplasser 0,4 Anlegge nye bydelslekeplasser 1,5 1,5 1,5 1,5 Oppgradering Glommastien 2) 1,0 Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 9

14 Tall i millioner kroner Netto Netto Netto Netto SUM Parker, grøntområder og lekeplasser 3,7 2,5 1,5 2,5 Bryggeriveien, oppgradering gågate, samkjøring med VA 3,8 Gunnar Nilsens gate, oppgradering, samkjøring med VA 2,0 Holmengata og Veumbekken, planarbeid 1,2 Dampskipsbrygga, opprusting av plassen 0,7 12,0 Rehabilitering Stortorvet Tollbodplassen/bryggepromenaden, opprusting 0,7 Stortorvet 15,0 3,0 Innfart til Gamlebyen, rehabilitering av veidekke 2,0 Oppgradering av Blomstertorvet 2,5 SUM Gater, torg og byutvikling 22,1 20,8 Fergeleier Lisleby og Sellebakk 5,0 Sykkelplan 6,0 6,0 6,0 6,0 Sum investeringer 91,6 87,1 77,3 56,3 Noter: 1) I tillegg budsjetteres med årlig tilskudd 0,4 millioner kroner for trafikksikring 2) Oppgradering Glommastien er forutsatt videreført i 2017 Følgende kriterier er lagt til grunn ved prioritering av rammefinansierte investeringer: Gjennomføring av lovpålagte tiltak og pålegg fra offentlige myndigheter: Brannpålegg, legionellasanering og tiltak mot radon, energimerking av kommunale bygg, pålegg om utskifting av gatelys og sikring av lekeplasser. Verdibevaring og hensyn til levekår, folkehelse og sikkerhet: Rehabilitering av bygg, asfaltering, trafikksikring, gatelys, nye lekeplasser, oppgradering av grøntområder og Glommastien, rehabilitering og sikring av elvebredder, kaier, brygger og broer. Dette inkluderer rehabilitering av Stortorvet innenfor en ramme på 18 millioner kroner (15 millioner kroner i 2013 og 3 millioner kroner i 2014). I tillegg kommer fond fra tidligere års avsetning med rest 6,7 millioner kroner (opprinnelig 8,3 millioner kroner). Klima og miljø: Energiøkonomisering, anlegg for sentral driftsstyring (SD-anlegg) og sykkelplan. Biler og maskiner som er nødvendig for at seksjonen skal kunne ivareta sine driftsoppgaver. De største endringene fra vedtatt investeringsplan gjelder rehabilitering og brannpålegg, energimerking, pålegg om utskifting av gatelys, sikring av lekeplasser og sentrumstiltak. Det er lagt vekt på at sentrumstiltak i størst mulig grad gjennomføres slik at anleggene kan stå ferdige til planlagte arrangementer i Det avsettes 2,5 millioner kroner til å dekke kommunens utgifter knyttet til oppgradering av Blomstertorvet. Det skal også gjøres en fornyet vurdering av kost/nytte knyttet til bygging av nytt administrasjonsbygg i Nygaardsgata 17. (Tomt etter Mother India). Gebyrfinansierte og selvfinansierte Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Vann 11,0 0,0 11,0 55,0 0,0 55,0 38,0 0,0 38,0 35,0 0,0 35,0 Avløp 0,0 0,0 0,0 66,0 0,0 66,0 72,0 0,0 72,0 72,0 0,0 72,0 Fellesinvesteringer vann og avløp 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Renovasjon 4,3 0,0 4,3 4,5 0,0 4,5 3,5 0,0 3,5 3,0 0,0 3,0 Feier 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 Sum VARF 19,6 0,0 19,6 129,8 0,0 129,8 117,8 0,0 117,8 114,3 0,0 114,3 Parkeringsteknisk utstyr 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum parkering og transport 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nybygg boliger 22,1 4,4 17,7 25,7 5,1 20,6 69,0 13,8 55,2 11,9 2,4 9,5 Kjøp av boliger 10,0 2,0 8,0 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 Omsorgs- og utleieboliger 32,1 6,4 25,7 31,7 6,3 25,4 75,0 15,0 60,0 17,9 3,6 14,3 Sum investeringer 53,2 6,4 46,8 163,0 6,3 156,7 192,8 15,0 177,8 132,2 3,6 128,6 Investeringer for vann og avløp gjennomføres i henhold til hovedplan for vann og avløp. Planen ble vedtatt i 2008 og har et 20-årsperspektiv. Hovedplanen er under rullering og vil bli lagt frem til politisk behandling i løpet av Med dagens fornyelsestakt vil alt gammelt fellessystem være fornyet innen 30 år. VARFinvesteringene omfatter også biler og maskiner for VARF-området. Ny standard for parkeringsteknisk utstyr Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 10

15 gjør det nødvendig med parkeringstekniske investeringer. Investeringer knyttet til boligsosialt utviklingsprogram er omtalt under Seksjon for helse og velferd. Eiendomsinvesteringer Tall i millioner kroner Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Boligarealer for salg 3,0-0,15 2,85 2,0-0,15 1,85 2,0-0,15 1,85 2,0 0,0 2,0 Næringsarealer for salg 13,3-19,5-6,2 29,8-23,0 6,8 23,8-29,6-5,8 7,4-27,0-19,6 Strategisk eiendomsutvik (SMS) 1,5 0,0 1,5 1,2-2,0-0,8 2,2-2,0 0,2 0,0-1,1-1,1 Sum investeringer 17,8-19,6-1,85 33,0-25,1 7,85 28,0-31,7-3,75 9,4-28,1-18,7 Note: Negative tall er inntekter/fondsavsetning Eiendomsinvesteringer omfatter utbyggingsprosjekter og tomtesalg for prosjekter på Langøya, Lisleby bruk, Øra felt I, Bråthen felt F1 og F2, Brønnerødlia, Himmelfjell, Manstad, Slevik hyttefelt og Rekustad, samt diversesalg og innløsing av bolig- og næringstomter. Egenbetalinger og gebyrer Parkering får mindre prisøkninger. Dagparkering øker med ti kroner i parkeringshus og på langtidsplasser. Timeparkering på dagtid i parkeringshus og gate får samme pris, 16 kroner per time som er en økning på 1 krone per time. Progressive parkeringssatser øker med to kroner per time og starter på 19 kroner. Det blir fortsatt rimeligere å parkere på kvelds- og nattid, men satsene økes med 3 og 4 kroner per time. Med bakgrunn tidligere vedtak i Bystyret utvides grensen for boligsoneparkering rundt sentrum og flere blir pålagt å betale for å ha bilen stående på gategrunn utenfor egen bolig. Billettavgifter på byfergene fjernes. Det innføres gratis ferge for alle. Plansak- og byggesakgebyrene i Fredrikstad ligger gjennomgående høyere enn i nabokommunene. Byggesakgebyrene og plansakgebyrene beholdes på nivå fra Gebyr for bygge- og delesaker, punkt C6, får nytt punkt for boligbebyggelse. Vedsanering av punktutslipp frafalles gebyr. Ved behandling av ny graveinstruks ble det påpekt at satsene for verdiforringelse ved graving i offentlig grunn per 2012 er så lave at de ikke står i forhold til skader veiene blir påført i ettertid. Disse satsene økes med 23 prosent. Satser for behandlingsgebyr, kontrollgebyr og leie av grunn beholdes uendret fra Gebyrene for renovasjon og avløp øker, gebyrer for vann og feier går ned. Reduksjonen skyldes hovedsakelig bruk av fond. Gebyrøkning videre i handlingsplanperioden skyldes at fondene vil være brukt opp, at kapitalkostnader øker som følge av planlagte investeringer og at det er budsjettert med høyere rentenivå videre i planperioden. Renovasjonsgebyrene øker med gjennomsnittlig 0,6 prosent. Betalingssatsene ved FREVARs gjenvinningsstasjon endres ikke. Normalgebyr for vann, avløp, renovasjon og feier er beregnet som gebyr for en enebolig på 120 m 2 uten vannmåler, med 140 liter renovasjonsdunk og ét pipeløp. Gebyrøkningen fra 2012 til 2013 utgjør 2,2 prosent. Hele kr Normalgebyr ekskl. mva Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 11

16 Økonomitabell for virksomhetene 2012-tall 2013-tall justert budsjett 2012 budsjett 2013 Tall i tusen kroner utgifter inntekter netto 1) utgifter inntekter netto 1) Bygg og eiendom (BE) Adm FDV-avdeling Renhold Utbygging Grunneiendom RTD Bolig Maskinsentralen RTD Adm ledelse Adm ledelse Overføringer Annen tertialrapport Brann og feier Brann avd Fredrikstad Brann avd Hvaler Feier IUA Renovasjon Næringsrenovasjon Husholdningsren/slam PVVA Vei og park Vann og avløp Parkering Parkering Ferge Bro, off.eiendom Prosjektadministrasjon Drift prosjektadm Tilskudd prosj VA Regulering og byggesak Sum Note: 1) Negative tall er netto inntekt. Boligforvaltning har fått eget driftsbudsjett, finansiert med leieinntekter fra boliger. På grunn av omorganisering ved virksomhet BE vil avdelingsbudsjetter for BE ikke foreligger før i januar. Bruttotall for BE er derfor anslag. Rammefordeling mellom Bolig og vil bli vurdert i løpet av Eventuelle endringsbehov vil bli lagt frem ved tertialrapportering. Udisponert rammeøkning, kroner, er lagt til ansvar administrativ ledelse. For selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier er det gjort budsjettekniske endringer i forhold til Indirekte kostnader for områdene fremstår som et inntektskrav. Frem til 2012 har dette vært budsjettert og regnskapsført som interne overføringer til RTD Stab. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 12

17 Virksomhet Bygg og eiendom Ny organisering Boligforvaltningen i Bygg og eiendom blir skilt ut som egen virksomhet fra 1/ Samtidig vil Bygg og eiendom omorganiseres fra samme tidspunkt. Hovedtrekkene i endringen er at forvaltning og drift skilles ut som egne avdelinger, samt at det opprettes en egen stabsfunksjon for ENØK og brannsikring. Bygg- og eiendomssjef ENØK Brannteknisk Forvaltning grunneiendom Forvaltning formålsbygg Driftsavdeling Utbygging Renhold Grunneiendom Avdelingens primære oppgaver er å forvalte den kommunale grunneiendomsmassen, herunder forvaltning av både inn- og bortfestekontrakter. I 2012 ble en større grunnbyrde innløst noe som vil medføre at man i 2013 og årene fremover får en besparelse på kr ,- pr år. Avdelingen har stadig henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe bolig- og næringstomter. I 2013 vil arbeidene på boligfeltet Manstad 3 bli ferdigstilt. Her vil kommunen kunne tilby 38 boligtomter. Disse antas solgt i siste halvdel av Kommunen har ikke pr. i dag tilgjengelig næringstomter. Kommunen har imidlertid rettigheter til å kjøpe tilbake noen ubebygde tomter på Øra øst. Erfaringsvis har kommunen ikke benyttet seg av denne retten. Med bakgrunn i stadig henvendelser vil avdelingen, sammen med Seksjon for miljø og samfunnsutvikling, vurdere behovet for å benytte denne retten mer aktivt. Etter en tid med en ubesatt stilling er nå alle av avdelingens stillinger besatt. Dette vil hjelpe oss med å redusere saksbehandlingstiden. I tillegg vil det forhåpentligvis frigjøres mer tid til ledelses- og administrasjonsarbeid. Det er for eksempel behov å revidere rutiner/maler/faktureringsløsninger etc. Avdelingen er i gang med å implementere kommunens festekontrakter inn i nytt forvaltningssystem; ISYeiendom. Målet er at systemet skal være operativt i løpet av Kommunen eier ca daa dyrket mark. Dette er bortleid. Deler av jordene har variabel grøftekvalitet. Tiltak bør derfor gjøres på visse steder. Det er avsatt noen midler for dette i På enkelte av kommunens eiendommer er man plaget av at det henlegges søppel. Sammen med kommunens avdeling for Miljø og landbruk vil søppel bli ryddet så langt avsatte midler rekker. I 2012 sank en skøyte på Glombo. Avdeling Grunneiendom foresto, i nært samarbeid med Borg havn IKS, opprydding av denne. I kjølevannet av dette har man sett behov for å se på ansvarsforholdet mellom de enkelte avdelinger og ulike type eiendommer mot sjøen. Arbeidet med dette er startet opp. Samtidig vil man se på mulighet for å overføre forvaltningsansvaret for deler av kommunens eiendommer mot sjø (i all hovedsak kaier etc.) til Borg havn IKS. I tillegg til å se på ansvarfordeling er det et ønske å heve en del vrak (ca. 20 stk) som ligger rundt omkring i kommunen. Noen av disse ligger antakelig på kommunal eiendom. Det er behov for å registrere omfanget og kostnader ifm. opprydding av disse. Forvaltning formålsbygg og Driftsavdeling (tidligere FDV-avdelingen) Den tidligere FDV-avdelingen får ny organisering fra Bolig vil fra være egen virksomhet i tillegg til at drift og forvaltning blir egne avdelinger under bygg- og eiendomssjef. Videre vil de enkelte driftsavdelinger rapportere direkte til leder av driftsavdelingen. Hovedfokus vil være å få de to nye avdelingene operative snarest mulig på nyåret. Det blir også viktig å finne gode samarbeidsrutiner mellom Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 13

18 avdelingene, dette er viktig både for bygg og eiendom og for våre leietagere. Videre må vi holde fokus på planlagt vedlikehold. Til dette har vi kjøpt inn et verktøy, ISY-systemet, som skal innføres for fullt i løpet av Dette må prioriteres og vil kreve stor innsats og bruk av ressurser fra den enkelte forvalter. De tiltakene som allerede er planlagt utført i løpet av 2013, vil utføres i tett samarbeid med utbyggingsavdelingen. På driftssiden er vi klare for å ta i bruk vår nye driftssentral i nye lokaler. Her er to personer ansatt for å overvåke SD-anlegg ved våre bygg. Dette vil optimalisere driften av alle typer tekniske anlegg i våre kommunale bygg, som er en fordel både driftsmessig og økonomisk for kommunen. De samme personene skal også administrere adgangssystemer, ITV med mere. Renhold Planer og utfordringer for 2013: Fortsette kursing av renholdere for tynnklient tilgang. Mål: alle renholdere tilgang i løpet av Ansvarsnummer til hver sone, hensikt: mer oversikt/kontroll på økonomi Oppgradere og bytte ut gamle renholdsmaskiner. (Samt utprøve/investere i selvgående renholdsmaskiner i idrettshallene) Fortsette tett oppfølgning og tiltak for å opprettholde lavt sykefravær i avdelingen. Effektivisere arbeidsdagen til soneledere ved bruk av nettbrett som arbeidsverktøy Det er heller ikke i 2013 avsatt midler i budsjettet til utvendig renhold av vinduer på virksomhetene/kommunale bygg Utfordring å finne midler til oppgradering/utbytting av renholdsutstyr, HMS og kurs tiltak (sykefravær, trivsel, økt kompetanse og utvikling av avdelingen) og datautstyr til ansatte. Utbygging Avdelingens hovedoppgave er gjennomføring av prosjekter innen nybygg og rehabilitering. Rehabiliteringsoppdrag har i en periode ligget under FDV-avdelingen. Som en del av omorganisering er rehabiliteringsoppdrag flyttet over til utbyggingsavdelingen. Utbyggingsavdelingen har nå ansvar for gjennomføring av alle investeringsprosjekt som iverksettes og bestilles gjennom Plan- og byggekomiteen. Avdelingens portefølje for 2013 er: Nytt sykehjem på Østsiden. med et areal på ca m2 og en budsjettramme på 232 mill. kroner. Prosjektet antatt ferdig desember Ny Borge ungdomsskole med et areal på ca m2 og en budsjettramme på 224 mill. kroner. Prosjektet antatt ferdig desember Flerbrukshall/skole/SFO med et samlet areal på ca m2 og en budsjettramme på 65,5 mill. kroner for flerbrukshallen og skole/sfo på 21,5 mill. kroner. Prosjektet antatt ferdig Traraveien 19 boliger for midlertidig husvære med et areal på ca m2 og en budsjettramme på 30 mill. kroner. Prosjektet antas ferdig desember Botilbud Bråten/Begby psykiatriboliger med et areal på ca m2 og en budsjettramme på 23 mill. kroner. Prosjektet antas ferdig medio Rehabiliteringsprosjekt: Rødsmyra skole rehabilitering av nytt ventilasjonsanlegg, utbedringer brann samt nytt tilbygg til gymsal. Prosjektet antas ferdig desember Trara skole total rehabilitering av 1940 bygget med nytt tak, nye vinduer og dører, ventilasjonsanlegg, utbedringer brann, solavskjerming etc. Prosjektet antas ferdig februar Nøkleby skole totalrehabilitering SFO samt utvidelse av eksisterende bygg. Prosjektet antas ferdig mars Nabbetorp barnehage totalrehabilitering samt utvidelse av eksisterende bygg. Prosjektet antas ferdig juni St. Hansfjellet totalrehabilitering av betongdekker i parkeringshus. Antas ferdig januar Nallad Mineberget totalrehabilitering og utvidelse av nybygg på ca. 300 m2 som en del av Råkolllen skole. Prosjektet antas ferdig desember Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 14

19 Organisering og kjerneoppgaver Virksomhet Bolig Forvaltning av utleieboliger etableres som egen virksomhet fra januar Virksomhetens kjerneoppgaver vil bli forvaltning, drift og utvikling av kommunens utleieboliger vil bli et oppstartår, hvor det vil bli sentralt å utvikle gode samarbeidsformer både internt i seksjon RTD og med seksjonene som tildeler kommunale boliger og har tjenestetilbud knyttet til kommunale boliger. Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) Fredrikstad kommune deltar i boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken, for perioden Det er utarbeidet og vedtatt en program- og aktivitetsplan som skal legge grunnlaget for utarbeidelsen av en helhetlig boligsosial strategi- og handlingsplan. Denne planen skal ferdigstilles i løpet av Planarbeidet vil foregå ved seksjon Helse og velferd, i samarbeid med RTD og virksomhet Bolig. Investeringer Det vil i HP-perioden bli gjennomført store investeringer innenfor eierstrategiprosjektet. Flere prosjekter har ikke blitt realisert i opprinnelige år, og det er foretatt en forskyving og justering både med henhold til år og kostnad. Det kan påregnes at samlede investeringer for perioden , blir selvfinansierte gjennom boligtilskudd, husleie og investeringsfond/egenkapital. Investeringer etter 2014 vil ikke være selvfinansierte, så fremt det ikke foretas nye regulering av eksisterende kontrakter til gjengs leie og økt kostnadsdekning ved fastsettelse av husleie i nye boliger eller salg av ytterligere boliger. Investeringer boliger Tall i millioner kroner Antall Total kostnader prosjekt Brutto kostnad per år boliger Brutto Tilsk 1) Netto Gamle prosjekter justert Traraveien ,0 12,0 20,0 1,0 14,0 17,0 Sorgenfri I og II 11,7 10,0 Bråten Begby felt ,2 5,0 20,2 0,4 6,7 18,1 Lavterskel (Løkkeberg) 20 36,0 7,2 28,8 0,5 29,5 6,0 Hørra 14 30,0 6,0 24,0 2,0 23,0 5,0 Rekustadåsen 12 22,4 4,5 17,9 10,0 12,4 Brønnerødlia 12 22,4 4,5 17,9 10,0 12,4 Ikke lokaliserte prosjekter 6 10,0 2,0 8,0 10,0 Sum ,7 45,2 154,2 1,9 34,4 117,6 35,8 10,0 Kjøpsprosjekter Kjøp av boliger til vanskeligstilte ,6 30,4 10,0 10,0 6,0 6,0 6,0 Vedtatt igangsatt utredning Autistboliger 16 36,0 7,2 28,8 3,0 33,0 Nye prosjekter forslag Torsnesveien/Oldenborgveien 20 30,0 6,0 24,0 30,0 Manstad 4 15,6 3,1 12,5 15,6 Gamle Kirkevei (fortetting) 4 5,6 1,1 4,5 5,6 Gunnesvei (fortetting) 4 8,0 1,6 6,4 0,5 7,5 Kreutzgate 6 8,8 1,8 7,0 0,4 8,4 Område syd for Nøysom gård 6 6,0 1,2 4,8 6,0 Bråten Begby felt 6 II 2) 6,8 1,4 5,4 6,8 Sorgenfri I og II, videreført 2) 11,9 2,4 9,5 11,9 Sum ,4 78,9 287,5 11,9 66,5 149,3 110,8 27,9 Noter: 1) Det er lagt inn forventet tilskudd 20 prosent fra Husbanken på alle prosjekter. Innvilget tilskudd for Traraveien 19 er beregnet til 12,0 millioner kroner (40 prosent). 2) Ikke selvfinansiert. Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 15

20 Virksomhet Maskinsentralen Kjerneoppgaver Maskinsentralen ved RTD har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: - forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark Organisering Organisering for Maskinsentralen er ikke endret siden forrige HP Endrede styringssignaler/rammebetingelser. Ingen kjente. Prioriterte områder Maskinsentralen vil i planperioden prioritere innkjøp av biler og maskiner med miljøvennlig drivstoff. Dagens virkelighet/ utviklingstrekk Bil og maskinparken tilhørende Fredrikstad kommune bruker i hovedsak fossilt drivstoff. Vi har i dag to renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler på biogass. Vi vil i stor grad dreie innkjøp av biler og maskiner over på miljøvennlig drivstoff som el- og biogass. Nye rammeavtaler og anbudsspesifikasjoner vil styre dette. Vi regner med at det kommer ytterligere krav om reduserte utslipp av klimagasser fra sentrale myndigheter. Budsjettrammer. Maskinsentralen finansieres av brukerne. Driften i 2012 dannet grunnlag for at vi ikke får påslag i prisene til brukerne i Investeringsrammene er blitt jamne og forutsigbare over flere år. Dette har gitt forutsetning for å foreta en nøktern og god planlegging av investeringene i bil- og maskinparken. Planlagte investeringer biler og maskiner Investeringsplan rammefinansierte 2013 Investeringsplan avgiftskapittel 2013 Traktor (stor gressklipper) Servicebil stor BE MD nr 2013 MD nr 1600 Servicebil stor (VA) Kombi / komprimatorbil Lastebil stor Vei Lastebil Vintervedlikeholdsutstyr 500 Servicebil feiervesen Servicebil liten BE 1200 Sum Lastebil liten Gressklipper Redskapsbærer Sum Seksjon RTD. Forslag til HP og Budsjett 2013 side 16