Sykler, svømmer og løper til topps

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykler, svømmer og løper til topps"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Advokat Line Foss deltar i Norseman Sykler, svømmer og løper til topps Kjemper for embetet // Vanskelig lovspråk // Grunnlovens farfar 100 års stemmerett // Norsk dommer i Chicago // Kamp mot vold

2 Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA Ta med Akademikerkortet på ferie Oppgrader medlemskortet ditt i dag! I disse dager mottar du medlemskort fra Norges Juristforbund. Du kan allerede nå oppgradere dette kortet til et medlemskort med MasterCard Akademikerkortet. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis sms-varsling av transaksjoner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Eff. rente 29,2 %, ,- o/12 mnd. totalt ,- Kundeservice

3 Innhold Line Foss Siden sist FOKUS og Juristforbundet 6 Line Foss Advokat Line Foss har et tøft mål årets Norseman. 18 Kandidatundersøkelse Grunnlovsforskning Tor Bertelsen Sporveien i Oslo 14 Mot vold Gro Lindstad i FOKUS og Juristforbundet vil bekjempe vold mot kvinner. 33 Prosessordningen 34 Lovspråket års kvinnekamp Perry Gulbrandsen 20 Grunnloven Ola Mestad har funnet Grunnlovens ukjente farfar. 41 De historiske dokumentene 42 Fagartikkel Doktorgrader Curt A. Lier mener Bokanmeldelse 28 Sporveien Juristene i Sporveien Oslo er med og holde kollektivtrafikken på skinner. 48 Arbeidslivet Juss-Buss kommenterer Meninger Stilling ledig 36 Den første Norske Elise Sem var Europas første kvinnelige advokat. 66 Nytt om navn Alene på bakgrunn av befolkningsutviklingen, særlig i sentrale strøk, forventes en sterk økning i domstolenes sakstilfang frem mot 2030 Håvard Holm, side 52

4 KOMBINER JOBB OG STUDIER NY LEDERKOMPETANSE FOR JURISTER Med Executive Master of Management får du ny kompetanse på ett år. Undervisningen foregår over 4-6 samlinger og kan kombineres med jobb. Du kan velge blant 40 programmer. Økonomisk kriminalitet, ledelse og samfunnsansvar Økonomisk kriminalitet fører til store skadevirkninger for samfunnet, for virksomheter og for enkeltmennesker. Programmet fokuserer på å forebygge og avsløre økonomisk kriminalitet i virksomheter, samt virksomhetens samfunnsansvar bi.no/mmc7 Forhandlinger En forutsetning for å lykkes i forhandlinger er systematisk forberedelse, og utvikling av en gjennomtenkt strategi for gjennomføring av prosessen. Programmet gir deg konkrete og praktiske verktøy som du kan anvende i ulike forhandlingssituasjoner. Du vil lære planlegging av forhandlingsstrategi og kartlegging av partenes interesser. bi.no/mm88 ANDRE RELEVANTE TILBUD FRA BI EXECUTIVE: Korte kurs uten studiepoeng bi.no/esp Eierne, styret og ledelsen: Corporate governance i Norge 22. oktober Forhandlingskompetanse for ledere november Kurs med studiepoeng bi.no/spesialkurs Arbeidsrett Forretningsjus Grunnutdanning i ledelse Styrekompetanse Executive Master of Management bi.no/mm Intern revisjon Personal- og arbeidsjus Prosjektledelse Påvirkning og innflytelse i organisasjoner Selskapsrett Teamledelse bi.no/videre TYNGDEN DU TRENGER

5 100 år med stemmerett år er det hundre år siden norske I kvinner fikk stemmerett og i den anledning har vi i denne utgaven sett nærmere på noen av de kvinnene som banet vei for likestilling på jusfeltet. Da kvinner i 1913 fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn, fantes det ikke mange kvinnelige jurister her i landet. Marie Cathrine Dahl var Norges første kvinnelige jurist og avla juridisk embetseksamen i 1890, men hun fikk aldri jobb som jurist. Norges første kvinnelige advokat var Elise Sem. Hun ble i 1904 Norges og Europas første overrettssakfører med egen forretning og høyesterettsadvokat i D et tok enda en del år før vi fikk landets første kvinnelige dommer, det var Sofie Conradine Schjøtt i Og en kvinne i Høyesterett tok det enda lenger tid å få. Det skjedde da Lilly Bølviken ble utnevnt i Ellen Holager Andenæs og Ann-Kristin Olsen er to av juristene som banet vei i nyere tid. De ble henholdsvis første kvinnelige statsadvokat og første kvinnelige politimester i I advokatbransjen har kvinner som Susanne Munch Thore vært viktig hun ble ledende partner i advokatfirmaet Wikborg Rein i 2011, etter å ha vært firmaets første kvinnelige partner i Det har altså vært en lang vei for kvinnelige jurister, men i de siste årene har det skjedd en revolusjon: I dag er kvinner i flertall på jusstudiet, andelen kvinner i advokatbransjen har økt til en tredjedel, 55 prosent av advokatfullmektigene er kvinner og over halvparten av dommere utnevnt til de alminnelige domstolene i fjor var kvinner. Selv om kvinner fortsatt er i mindretall blant partnere i advokatfirmaene og som domstolsledere. At kvinner er overalt på jusfeltet og alle andre steder i arbeidslivet skulle bare mangle ved stemme rettsjubileet. For det burde ikke være så spesielt å være kvinnelig jurist i 2013, heller ikke i en maktposisjon. Likevel eksisterer det kvinnenettverk, mentorordninger for kvinnelige studenter osv. Er det fortsatt behov for det, eller finnes det mest av gammel vane? Er det siste for mye å håpe på? God sommer Det er innspurt før sommerferien, med skoleavslutninger og sommerfest på jobb. Foran oss ligger fridager og et velkomment pusterom bort fra karrieremål eller karakterpress. For alt handler ikke om å prestere på jobb, noen setter seg mer personlige mål. En av dem er Line Foss, som du møter i denne utgaven. Denne sommeren skal hun delta i den norske Ironman-konkurransen Norseman. Konkurransen innebærer svømming i Hardangerfjorden, sykkel over Hardangervidda, løping mot Rjukan og deretter rett opp Gaustadtoppen. Målet er ikke mindre imponerende når vi vet at hun i fjor satt lenge i rullestol etter en hudkreftoperasjon i foten. Du behøver selvfølgelig ikke å trene på elitenivå for å koble av fra jobb eller for å tenke gjennom noen personlige mål i sommer, men bruk fridagene godt og nyt livet. Vi ønsker deg en god sommer! Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 12. august Redaksjonen avsluttet 10. juni Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Kjemper i en av Advokat og triathlon-utøver Line Foss kaster seg på svøm. Hun trener timer i uka ved siden av advokatjobben. Et av målene for sesongen er den norske Ironman- konkurransen Norseman i august kanskje verdens tøffeste Ironman som blant annet inkluderer å løpe rett opp Gaustadtoppen. Men fjor satt hun i rullestol etter en kreftoperasjon. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt

7 verdens tøffeste idretter Juristkontakt

8 Mange jurister trener ved siden av jobb, men få slår Line Foss. Før hun går på jobb som personerstatningsadvokat tar hun ofte en joggetur på halvannen time. Deretter er hun på plass på jobb i god tid før klokken åtte. Etter jobb tar hun så en minst like lang joggetur eller kanskje en enda lenger sykkeltur. Så svømmer hun gjerne noen kilometer. Det er ikke få juridiske problemstillinger jeg har gått gjennom i hodet mens jeg løper, og mange problemer er blitt løst mens jeg trener, sier Line Foss til Juristkontakt da vi følger henne på en treningsøkt. Hun driver egen advokatvirksomhet, med ett kontor i Oslo og ett i Lillehammer i kontorfellesskap med sin far, Svein-Harald Foss, under navnet Advokatene Foss. Jeg finner en fin balanse mellom det å jobbe og det å trene. Det å ta en løpetur om morgenen, gir masse overskudd og energi på jobb. Jeg føler at treningen gir meg utrolig mye. Etter en arbeidsdag er det godt å få litt avkobling, legge fra seg pennen og ta på seg løpesko, sier hun. Hun er ikke alene om å finne avkobling og overskudd i fysisk aktivitet. Selv om få trener like hardt som henne, er det mange jurister som er opptatt av trening. Jeg har inntrykk av at det er ganske mange spreke jurister og advoka- Line Foss 34 år, cand. jur i 2004, advokat i Advokatfirmaet Line Foss Syklist, triatlet og tidligere skøyteløper. Har en rekke topplasseringer i duatlon, halv-ironman og Ironman Flere sykkelmedaljer, blant annet NM-gull i lagtempo i Har syklet profesjonelt for franske sykkellag Ironman og Norseman Ironman er en spesielt hard form for thriathlon-konkurranse, det vil si en kombinasjon av svømming, løping og sykling. Norseman er en årlig Ironman-triathlon i Norge, anerkjent som verdens hardeste Ironman-distanse. Foregår 3. august i år. Løpet starter med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden fra en ferge inn til Eidfjord, deretter 180 kilometer på sykkel over Hardangervidda mot Geilo og videre til Austbygde ved Tinnsjøen. Der starter løpeetappen på 42,2 kilometer mot Rjukan og opp til toppen av Gaustadtoppen på 1883 moh. ter rundt omkring. Det er flere i triathlon-miljøet som er jurister, sier hun. Det er jo blitt en slags trend, som man blant annet ser på Birken og andre renn og ritt. Det holder ikke lenger bare å ha høy utdanning, man skal gjøre det bra fysisk også. Men det er ikke min motivasjon. For meg handler det om å ha det gøy, holde seg i form og møte mennesker, sier hun. Men hun trener ikke timer i uka bare for avkobling og for å tenke klart over juridiske problemstillinger. Målet er å fullføre og vinne Ironman; sportskonkurransen som av mange regnes som verdens tøffeste. Et Ironman-løp består av nesten 4 kilometer svømming, 180 mil sykling og 4 mil løping og det gjennomføres på vel 14 timer. Rett opp Gaustadtoppen I mai vant Line Foss sin klasse i et spansk Ironman på Lanzarote og et halv-ironman på Mallorca. Dermed kvalifiserte hun seg til Ironman-VM 8 Juristkontakt

9 på Hawaii i oktober og VM i halv-ironman i Las Vegas i september. Dermed er det ingen overdrivelse å kalle henne en av verdens beste triathlon-utøvere. Men advokatens fremst mål for sesongen er likevel å gjøre det godt i den norske Ironman-konkurransen Norseman verdens tøffeste Ironman, fordi de fire milene løping inkluderer 17 kilometer rett opp til Gaustadtoppens 1883 meter over havet. Hun har trent hele vinteren og våren med det for øyet. 3. august braker det løs. Klokken fem om morgenen hopper alle deltakerne ut i Eidfjord fra en ferje, svømmer inn til land der de setter seg på sykkel og kjører opp til Dyranut, over Hardangervidda og ned til Austbygde. Der skifter man til løp og løper til Rjukan, rundt Tinnsjøen. Klokken fem om morgenen hopper alle deltakerne ut i fjorden og svømmer inn til land der de setter seg på sykkel Så er det løping opp Gaustadtoppen, 17 kilometer rett opp, forteller Foss. Treningen er tidkrevende på toppen av en fulltidsjobb. Det er mest løp og sykkel. Svømming er min svakeste gren, så jeg prøver å få trent mer på det for tiden, sier hun. Selv i begynnelsen av mai svømmer hun utendørs i vann som bare holder grader. Men vi bruker våtdrakt, sier hun. Som regel er det Bogstadvannet i Oslo hun trener ved, eller hun løper til og rundt Ullevålseter eller til Tryvannstua. Der treffer hun få andre mennesker på sin økt før klokken åtte om morgenen. Om vinteren trener hun på Domus Athletica ved Ullevål i Oslo, går på ski og sykler på innendørssykkel Hva er det som driver deg? At man har det gøy. Jeg liker utfordringer og å se resultater av treningen. Utmattende Hun tilpasser treningen etter når hun har konkurranser. Etter en utmattende konkurranse trapper hun litt ned. Da sykler hun ikke kortere turer men bare med litt lavere takt, så puls og hjertefrekvens ikke blir for høy. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker. PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom. RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: Juristkontakt

10 Hvordan gjennomfører man en Norseman? I en Ironman må man disponere kreftene riktig og gjøre fornuftige valg. Man må være god på overgangene fra den ene utøverformen til den andre og bevisst på å spare på kreftene. Det er veldig utmattende, så en må sørge for å være i god form før en starter og få i seg nok mat og drikke underveis, sier hun. Mat underveis kan være energibarer, loffskiver og vafler. Samt energidrikker, smoothier og vann. Under løping er det fokus på å få i seg nok vann, og gjerne også noe sukker som for eksempel Coca. Det hele er svært utmattende og man risikerer å kollapse hvis man ikke er forberedt. Også på jobb handler det om risk. Jeg jobber primært med personskaderett og bistår skadede etter en trafikkulykke, yrkesulykke eller pasientskade. I tillegg er jeg forsvarer og bistandsadvokat i både Oslo og Lillehammer, forteller hun. Det var faren, som også er advokat, som penset henne inn på jussen. Men triathlon kom som en følge av å alltid ha vært aktiv og drevet mye trening på både skøyter, turn, fotball og sykkel. Foss tok deler av utdanningen i Frankrike, og var i flere år aktiv på profesjonelle sykkellag der etter at hun var ferdig utdannet jurist. Hun sluttet med syklingen fordi konkurransene krevde for mange helger og ferier borte fra venner og familie. Selv om trening fortsatt krever sitt, har Foss heldigvis en samboer som også trener Ironman, og som hun trener 5 treningsråd Line Foss har fem råd for deg som vil trene mer: Finn en aktivitet som du trives med Sett av tid. Bestem gjerne dagen i forveien, da er det lettere å få til trening Sett deg mål Varier treningen Avtal gjerne trening med andre 5 råd om Ironman Line Foss har disse rådene til den som vil trene til Ironman: Finn hvilke mål du har. Hva du vil med konkurransen: gjennomføre, klare det på en viss tid eller ta topplassering Tren på alle grenene, ikke bare det du synes er mest artig. Det er tøft å både sykle, løpe og svømme Tren på overgangen mellom typene. Det er forskjellige muskelgrupper Tren jevnt. Ha et godt grunnlag før du gjennomfører konkurransen Tren på å spise under trening. Det er viktig å få i seg nok næring underveis og i forkant med. Hvis ikke, hadde de ikke hatt mye tid igjen til hverandre. Er han også jurist? Nei, ler hun, han er revisor. Og langrennsløper. Jeg stod klar til å reise da legene sa jeg måtte hasteinnlegges og opereres med én gang I år går sommerferien til høydesamling i Alpene, etter et norgesmesterskap i duathlon (sykkel og løp) og et norgemesterskap i halv-ironman i Hagesund 8. juli. 10 Juristkontakt

11 Synes familie og venner det er litt ekstremt det du driver med? Ja, det synes de, men de skjønner også at det er en del av min livsstil, smiler hun. De som kjenner henne, vet også hvor ekstra imponerende det vil være når hun står på ferja og kaster seg ut i Eidsfjord natt til 3. august i år. På samme tid i fjor satt hun nemlig i rullestol etter en hudkreftoperasjon. En flekk på foten min hadde utviklet seg, vokst og blitt større uten at den plaget meg. Jeg hadde bare tenkt å få den fjernet, da legene fortalte meg at det var ondartet, forteller hun om det som skjedde våren Da hadde jeg meldt meg på både Norseman og Ironman på Mallorca. Jeg stod klar til å reise til Mallorca da legene sa jeg måtte hasteinn- legges og opereres med én gang, sier hun. Dermed bar det rett inn på sykehus og etter operasjonen måtte hun sitte i ro i to måneder. Først måtte jeg ligge helt stille på sykehuset i en uke. Deretter kjørte jeg rundt i en rullestol og trente på gange bare noen minutter per dag. Du kan tenke deg hvor vanskelig det var for en som er vant til å røre så mye på seg som jeg, sier hun. Hun takker den gode formen hun var i på forhånd for at hun kom seg så raskt igjen etterpå. Er du like tøff som advokat som triathloner? Vel. Erfaringen fra triathlon kommer jo godt med, man får stor selvtillit. Nye bøker Øyvind Ravna Finnmarksloven - og retten til jorden i Finnmark ISBN Steinar Fredriksen Innføring i straffeprosess ISBN Ernst Moe Praktisk tvangsfullbyrdelse ISBN Asbjørn Kjønstad Nye trender i rettsvitenskapen ISBN Pris 750,- Pris 499,- Pris 980,- Pris 280,- For bestilling av bøker: Juristkontakt

12 Massiv overvåkingsskandale i USA De siste ukene er det blitt avslørt at amerikanske myndigheter har drevet hemmelig overvåking av nettjenester, blant annet Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. Den britiske avisen The Guardian var først ute med avsløringene om at den militære etterretningstjenesten NSA hadde fått tilgang til opplysninger om teletrafikken til flere millioner kunder hos selskapet Verizon. Siden fulgte avsløring om flere selskaper. NSA og Foto: Pete Souza Rådgiver for Jo Nesbø Juristforbundets president Curt A. Lier, som har bakgrunn fra Oslo-politiet, har i 11 år vært krimekspert for bok-suksessen til forfatter Jo Nesbø, som skriver om den fiktive og alkoholiserte Oslo-politimannen Harry Hole. Det er helt konkrete faglige problemstillinger det dreier seg om hver gang. Noen FBI skal ifølge påstandene hatt direkte adgang til flere servere som gjør at de kan spore og ha kjennskap til så å si alt en person gjør på nettet. Dette gjelder både lyd, video, fotografier, e-poster og nettlogger. Overvåkingen er en del av et program for antiterrorisme kalt PRISM. Lekkasjen kommer fra NSA-agenten Edward Snowden, som i juni søkte tilflukt i Hong Kong i Kina. USAs president Barack Obama har forsøkt å tone ned omfanget. Ingen lytter på telefonsamtalene dine. Det etterretningsmiljøet gjør er å se på telefonnumre og samtalens varighet. De ser ikke på navn eller innhold, sa Obama på en pressekonferanse. Peter Schaar, EUs kommissær for datasikkerhet og informasjonsfrihet, kaller overvåkingen for monstrøs. ganger handler det om juss, andre ganger mer tekniske spørsmål, sier Lier i et intervju med Dagbladet. Originalene i norsk politi er på vei ut, sier Lier; Mye er blitt bedre, men noen ganger tenker jeg at byråkratiet har tatt litt over. At etterforskerne er blitt litt likere oss jurister. Mener domstolene må frakobles Justisdepartementet Førstelagmann Aage Rundberget i Frostating lagmannsrett mener Domstoladministrasjonens budsjett bør fastsettes av Stortinget og ikke inngå som en post i Justisdepartementets budsjett. Det skriver dommeren i en kronikk i Adresseavisen, der han mener domstolen er en egen statsmakt, hvis uavhengighet er en forutsetning for rettsstaten, og at den økonomiske bindingen til Justisdepartementet er konstitusjonelt uheldig. Jusutdanning i arv Ifølge Akademikernes årlige medlemsundersøkelse svarer 43% av juristene at enten en eller begge foreldre har tilsvarende utdanningsnivå. Svært mange jurister har ifølge undersøkelsen foreldre som også er jurister. Vil helst jobbe i det private Juristene vurderer sine muligheter på arbeidsmarkedet som svært gode. Det viser Akademikernes nyeste medlemsundersøkelse. I likhet med profesjonsutdanningene lege og psykolog, synes over 80 prosent av juristene at deres muligheter er «svært gode». Til sammenlikning mener bare 30 prosent av samfunnsviterne det samme. Private bedrifter er mest populært. Minst populært er det å jobbe som saksbehandler i NAV, bare 3% av juristene synes dette er attraktivt, mot 17 prosent av samfunnsviterne. 19 prosent av juristene finner det dessuten svært attraktivt å jobbe som lærer i videregående. Iran endrer lov om steining for utroskap I Iran er en lov om henrettelse ved steining for ekteskapelig utroskap endret nå kan også andre henrettelsesmetoder tas i bruk. I landets nye straffelov heter det at «hvis muligheten for å utføre steining ikke eksisterer», så kan dommeren beordre en annen form for henrettelse. Det melder nyhetsbyrået Ritzau. Steining har utløst massiv kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige land. Rettighetsgruppen Den internasjonale komite mot steining, sier til AFP at lovendringen viser at internasjonalt press har hatt effekt. Samtidig fordømmer gruppen den reviderte lovparagrafen for fortsatt å være barbarisk. Kraftig vekst i utenlandske fanger I fjor var 32,3 prosent av innsatte i norske fengsler utlendinger, ifølge tall fra Kriminalomsorgen. Tallet har økt kraftig de siste 15 årene, fra 13 prosent i 2000 til 20 prosent i De fire mest representerte landene i norske fengsler er Polen, Litauen, Romania og Nigeria. 12 prosent av alle anmeldelser i 2011 inkluderte utenlandske statsborgere. I 2011 hadde Oslo fengsel rundt 60 prosent innsatte med utenlandsk statsborgerskap. 12 Juristkontakt

13 Arbeidsrettsjurister: Freden i Europa i fare Stein Evju (Foto: UiO) 549 fremstående europeiske arbeidsrettsjurister har undertegnet et opprop som protesterer mot kutt i faglige og sosiale rettigheter i kjølvannet av den økonomiske krisen i Europa, melder LO-Aktuelt. Blant de norske underskriverne er Stein Evju, professor i offentlig rett. Den såkalte troikaen EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet har ifølge 81-årig jurist tar doktorgrad I juni disputerte jurist Rigmor Diseth som dr. philos med en avhandling om rettssikkerhet for psykiatriske pasienter. Diseth er 81 år og tok sin cand. jur da hun var i 50-årene. Hun ble siden administrativ leder for universitetspsykiatrien i Oslo. Hun begynte underskriverne gått for langt i å sette inn tiltak som truer den sosiale modellen i Europa. «På sikt settes freden i Europa i fare», heter det i oppropet. Ja, jeg er bekymret for utviklingen, sier Stein Evju til frifagbevegelse.no. Han viser til situasjonen i for eksempel Hellas, men også at EU-kommisjonen har foreslått å sette et tak på hvilke rettigheter et land kan gjøre gjeldende for utenlandske arbeidstakere. I oppropet heter det også at «det foregår et systematisk angrep på retten til kollektive forhandlinger» og at «folk vender seg bort fra EU-prosjektet og til økt fremmedfiendtlighet, som i økende grad rammer minoriteter». Beredskapen ikke vesentlig forsterket etter 22. juli Sigve Bolstad (Foto: Svend Bjelland) Den nye lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, støtter utspillet fra beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen om at beredskapen i Norge har stått stille siden 22. juli. Det oppleves ikke ute i distriktene at beredskapen, hverdagsberedskapen og det lokale forankret politiet som vi er opptatt av, er blitt vesentlig forsterket i de to årene som har gått siden det tragiske i 2011, sier Sigve Bolstad til NRK. Justisminister Grete Faremo (Ap) avviser dette overfor NTB, og hevder at beredskapen har blitt bedre. Sigve Bolstad overtok som leder av Politiets Fellesforbund i mai, etter at Arne Johannessen trakk seg etter 13 år i vervet. Jeg vil jobbe for et lokalt forankret politi og en god hverdagsberedskap, sa Bolstad til NRK etter ledervalget. på doktorgraden etter at hun ble pensjonert som 70-åring. Avhandlingen peker blant annet på at personer som blir tvangsinnlagt ofte er helt alene og ikke får mulighet til å protestere mot tvangsinnleggelsen før det har gått et par døgn. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «FAD har i rundskriv meddelt at det for fremtiden ikke skal forlanges generell helseattest ved ansettelse i staten.» (Skal kun kreves ved spesielle stillinger) Juristkontakt for 30 år siden «Høyesterettsdommen er av den største betydning for advokatstanden som helhet. Den fastslår at taushetsplikten er et grunnleggende prinsipp, som slår gjennom i alle forhold, unntatt der hvor loven selv gjør uttrykkelig inngrep i den.» (Gjaldt krav fra bestyrerne av Hilmar Rekstens konkursbo mot to advokater i Bergen) Juristkontakt for 20 år siden «Direktør Sophie Solheim i Høyesterett går av med pensjon i januar neste år, og justitiarius Carsten Smith har allerede startet arbeidet med å finne etterfølgeren som Høyesteretts administrative leder. Når Solheim blir pensjonist, kan hun se tilbake på nærmere 40 års tjeneste ved vår øverste domstol.» (Høyesterett skal ha ny direktør) Juristkontakt for 10 år siden «Det har aldri blitt reagert med straff. Selv ikke der det har blitt satt opp helt åpenbart ulovlige stengsler. Jeg spør hvorfor verken politi eller kommuner anmelder slikt, dette kan oppfattes som klassejustis.» (Førstestatsadvokat Rune B. Hansen i Økokrim om brudd på friluftsloven) 180x33 annonse_layout Side 1 VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Juristforbundet med nytt humanitært samarbeid: Vold og overgrep mot kvinner får for lite oppmerksomhet I Sør-Afrika støtter FOKUS organisasjonen Masimanyane. kvinnene deltar på et kurs for unge jenter som heter «Leaders of tomorrow» hvor de også lærer selvforsvar. (Foto: Mette Moberg) Juristforbundet har inngått humanitært samarbeid med organisasjonen Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS). Vi har godt av å løfte blikket og se hva jussen handler om, sier Curt A. Lier, president i Juristforbundet. Av Ole-Martin Gangnes FOKUS Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål er et «kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål», og arbeider med informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS består av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, og ulike organisasjoner og er Juristforbundets nye humanitære samarbeidspartner. Samarbeidet innebærer blant annet et årlig økonomisk bidrag fra Juristforbundet på kroner. Paraplyorganisasjonen, som også er nasjonalkomite for FNs kvinneorganisasjon UN Women, har blant annet Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Norske Kvinnelige Juristers Forening (NKJF) blant medlemmene. JURK var for øvrig en av vinnerne av Rettssikkerhetsprisen i fjor. FOKUS sier i sin presentasjon at organisasjonens overordnede mål er å «bidra til å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt». Fra Juristforbundet er vi særlig opptatt av deres arbeid for å stoppe vold mot kvinner, sier Curt A. Lier, president i Juristforbundet. Juristforbundet har godt av å løfte blikket og se hva jussen handler 14 Juristkontakt

15 Arbeidet vårt har mange koblinger til jus og juridisk bistand om. Jus kan brukes til å beskytte grupper som er utsatt for overgrep. Nå har vi en samarbeidspartner både internasjonalt og nasjonalt i disse spørsmålene. Pengene vi bidrar med er ikke det viktige her; det viktige er at vi kan hjelpe til med å skape enda mer oppmerksomhet om dette. Vold og overgrep mot kvinner er et problem som får for lite oppmerksomhet, sier han til Juristkontakt da vi møter ham på Juristenes Hus sammen med Gro Lindstad, generalsekretær i FOKUS. I Guatemala støtter FOKUS enkeorganisasjonen Conavigua, som blant annet jobber med å få de som stod bak massakrene på 1980-tallet dømt. De jobber også for at de såkalte «halvenkene» skal få status som enker selv om likene av deres ektemenn ikke er funnet. Her er fra en minnestund etter ofre for massakre. (Foto: Mette Moberg) Rettigheter Å jobbe med bekjempelse av vold har en effekt for hele familiers liv. I en rekke andre land knyttes det også til muligheten for kvinner til å kunne være i arbeid, bidra til egen vekst og barns mulighet til bedre liv, sier Lindstad. Vi må øke oppmerksomhet rundt kvinner og likestilling globalt og FOKUS jobber på mange ulike måter med dette. Vi er en paraplyorganisasjon og hver av våre medlemsorganisasjoner har sine områder. FOKUS samarbeider med organisasjoner i 16 land. Arbeidet vårt har i mange tilfeller koblinger til jus og juridisk bistand. Det kan dreie seg om press for å skape ny lovgivning eller for å implementere eksisterende, sier Lindstad. Kvinner i mange land har ikke eiendomsrettigheter eller rettigheter til arv. Mange steder er det nesten umulig å anmelde vold mot kvinner. Andre steder får far automatisk rett til barna ved en skilsmisse. Mye av arbeidet handler altså om juridiske rettigheter. Derfor synes hun samarbeidet med Juristforbundet er spennende; Dette partnerskapet er en særdeles god match med mange muligheter for fremtidig samarbeid, sier Gro Lindstad. Juristforbundets Curt A. Lier og Gro Lindstad fra FOKUS Curt A. Lier sier samarbeidet er i startgropa. Dette vil nok utvikle seg og bli bredere over tid. Jurister har mye å bidra med her og vi har sterk kompetanse blant medlemmene våre. Vi tenker også at vi kan engasjere studentmedlemmene våre i dette arbeidet, sier han. Langt igjen FOKUS arbeider både nasjonalt og internasjonalt. I Sør-Afrika er det en kvinne som blir utsatt for vold hvert annet minutt. Og det er store skjevheter i rettssystemet. Men også i Norge er det mye å gjøre. Vi har plikter opp mot internasjonalt regelverk og gjennom FN-arbeidet vårt ser vi at Norge har langt igjen, sier Gro Lindstad. Også i Norge er vold mot kvinner, familievold og overgrepssaker et stort problem, sier Curt A. Lier, som har mange års bakgrunn fra politiet. Se på sakene med menneskesmugling til Norge kan vi leve med at noen holdes som slaver her i landet? I vår globaliserte verden kommer det også mennesker hit som har vært utsatt for overgrep. Her har vi et moralsk ansvar, sier han. Vi kan også lære av andre land. Et eksempel på at land lærer av hverandre, har vi sett i Østkappkysten i Afrika. Det har man utviklet et samarbeid med politiet om vold mot kvinner som vi nå arbeider med å eksportere til Guatemala. Vi holder på med å oversette manualer også videre til spansk nå, sier Gro Lindstad. Hun tror globale likestillingsspørsmål vil få mye oppmerksomhet i årene som kommer. Den største befolkningsveksten i verden er kvinner. Men kvinner er også de fattigste og eier kun en prosent av eiendom i verden, sier hun. Når det gjelder jurister, peker Lier på at kvinneandelen på studiet har vært i flertall gjennom flere år nå. Det kan også bidra til at disse spørsmålene får mer oppmerksomhet, sier han. Juristkontakt

16 Arbeidsgivernes råd til studenter om jobbintervju Jeg har vært borte i folk som ser ut som om de nettopp har stått opp om morgenen når de kommer til et jobbintervju, sier administrerende direktør Pål Steffensen. Av Ole-Martin Gangnes Mange studenter hadde funnet veien til Juristenes Hus da Juristforbundet holdt karriereseminar for avgangsstudenter i Oslo som et tilbud i overgangen fra student til yrkesaktiv jurist. Tre arbeidsgivere var invitert for å fortelle om hva de legger vekt på under et jobbintervju. Det var avdelingsdirektør Bente Kraugerud i Justisdepartementet, administrerende direktør Pål Steffensen i Norske arkitekters landsforbund og HR Manager Elin Veiteberg i Arntzen de Besche. Dette med selve intervjuet hausses ofte litt opp. Vi tar imot folk på en hyggelig måte. Det vi ønsker er å få kontakt med personen. Senk skuldrene litt. Det skal være en samtale for å bli kjent, sier Veiteberg. Pål Steffensen har likevel en del konkrete råd: Vær oppmerksom på hvordan du fremstår. Det gjelder både klær, håndtrykk og blikk-kontakt. Kroppsspråk er også med å danne et førsteinntrykk. Jeg har vært borte i folk som ser ut som om de nettopp har stått opp om morgenen når de kommer til intervju. Vær pyntet, men ikke overpyntet, sier han. F.v. avdelingsdirektør Bente Kraugerud i Justisdepartementet, administrerende direktør Pål Steffensen i Norske arkitekters landsforbund og HR Manager Elin Veiteberg i Arntzen de Besche. Vi tar imot folk på en hyggelig måte Og kom for all del tidsnok, sier Bente Kraugerud. Det dummeste du kan gjøre er å komme for sent. Da virker man rett og slett litt uinteressert. Men når det gjelder selve intervjuet; husk at vi er interessert i deg når vi først har valgt å invitere deg til et intervju. Vi ønsker jo også å selge oss inn. For oss er det viktig å opptre skikkelig overfor alle også de som ikke får jobben er ambassadører for vår arbeidsplass, sier hun. Ja, er man innkalt så er man kvalifisert. Men ring gjerne i forkant av intervjuet. Eller før du søker. Det er alltid en fordel å ha hørt en stemme på telefonen, sier Pål Steffensen. Hva kreves her? Elin Veiteberg sier at man i Arntzen de Besche har veldig strukturerte intervjuer. Du må kunne fortelle om deg selv. Vi spør gjerne litt om studiet. Hvordan jobber du? Hva motiverer deg? Hvilke evner har du? Husk at når vi på slutten spør om du selv har noen spørsmål: Ikke svar nei på det. Du må sette deg litt inn i selskapet på forhånd. Bente Kraugerud er enig. Hva kreves for å lykkes her?, kan være et godt spørsmål. Og sett deg inn i ting på forhånd. Under intervjuet vil vi også finne ut litt om hvordan du takler å jobbe under tidspress og har gjerne noen konkrete spørsmål om det. Vi spør også om master- 16 Juristkontakt

17 oppgaven din. Den bør man kunne snakke om, sier hun. Elin Veiteberg forteller at de ikke har en masse caser som skal løses eller at de lager ekstremsituasjoner under intervjuet. Vi vil at personen skal få vist seg fram. Men på annengangsintervjuet borer vi litt dypere og vi vil bli enda mer kjent med personen, sier hun. Hva skal til for i det hele tatt komme på intervju? Som arbeidsgiver må jeg fatte interesse for akkurat din søknad. Ikke lag en klønete søknad og luk ut skrivefeil. Bruk tid på CVen, men også på selve søknaden. Husk å svare på det det spørres etter i stillingsannonsen, sier Pål Steffensen. Under møtet med studentene fikk de tre mange spørsmål om karakterer. Der ikke til å komme fra at det er viktig i vår bransje. Du må ha det faglige i bunn og vi ønsker et best mulig fundament. Det handler ikke bare om karakterer vi ser også på andre ting. Men vi kan ikke underslå at det er et nåløye, sier Elin Veiteberg i Arntzen de Besche. Det er en del av målestokken. I deler av departementet, som lovavdelingen, er det avgjørende for i det hele tatt å komme i betraktning. Og det er jo tross alt et objektivt kriterium, sier Bente Kraugerud i Justisdepartementet. Sosiale medier De tre legger heller ikke skjul på at de sjekker om kandidater er å finne på sosiale medier. Vi sjekker på sosiale medier og nettet. Jeg har faktisk opplevd et tilfelle der en person falt ut etter en slik sjekk, forteller Pål Steffensen. Vi sjekker også litt på sosiale medier osv. Mitt inntrykk er at jusstudentene er veldig skikkelige, men jeg vil absolutt oppfordre til å tenke på hvordan man fremstår også på nettet. Det kan gi en magefølelse om personen, sier Elin Veiteberg. Bente Kraugerud sier: Som offentlig virksomhet må vi være litt varsomme og vi sjekker ikke slikt systematisk. Men Linkedin ser vi på. Når det gjelder tiden etter intervjuet, sier Pål Steffensen at det ikke er bra å ringe og mase for tidlig. Forhold deg til det som blir fortalt. Men etterlys hvis det går lenger tid en det som loves om tilbakemelding. Og ta kontakt hvis du sitter med andre tilbud. Det kan hende at vi er interessert i å konkurrere om deg. Si også ifra hvis du ikke lenger er aktuell for jobben. Da er man ryddig, sier Bente Kraugerud. Får du et avslag kan det handle om at timingen var feil. Det behøver ikke være noe galt med deg som søker. Gå ut av prosessen med hevet hode uansett, sier Elin Veiteberg. Planla ikke karrieren Avdelingsdirektør Bente Kraugerud i Justisdepartementet, administrerende direktør Pål Steffensen i Norske arkitekters landsforbund og HR Manager Elin Veiteberg i Arntzen de Besche forteller at de aldri hadde klare karriereplaner da de selv skulle ut i arbeidslivet. Mitt karriereråd er å hoppe på de togene som virker interessante. Det er vanskelig å planlegge, sier Bente Kraugerud. Pål Steffensen er jurist og arbeider i en organisasjon for arkitekter Norske arkitekters landsforbund. Det er litt tilfeldig at jeg arbeider akkurat der, men det er ikke tilfeldig at jeg arbeider med ledelse. Jeg fikk interesse for det blant annet gjennom å være tillitsvalgt. Flere jurister bør tenke på det som en karrierevei, sier han. Juristkontakt

18 Studentene i Oslo misfornøyd med veiledning Jusstudentene i Oslo er fornøyd med det faglige nivået på studiet, men lite fornøyd med veiledning og tilbakemeldinger. For mange studenter per lærer, sier Oslo-dekanen. Et varselsignal, sier Juristforbundets studentleder. Av Henrik Pryser Libell Funnene kommer fram i en undersøkelse gjennomført av Juristforbundet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Dette er absolutt et varselsignal til både studentforeningen og universitetet om at man må sette i gang noen tiltak, sier leder av Juristforbundet-Student, Amie Sørensen til Juristkontakt om kandidatundersøkelsen. Undersøkelsen viser at 47% av jusstudentene som ble uteksaminert i Oslo i fjor vår var misfornøyd med veiledning og tilbakemelding. 38% var middels fornøyd og bare 9% var svært fornøyd med dette. Sørensen som selv er student i Oslo på fjerde året, men tok de tre første årene i Tromsø forteller at hun selv ikke har negativ erfaring. Selv opplever jeg det som lett å ha kontakt med lærere i Oslo, men det slår meg jo at terskelen for å gå til en professors kontor er høyere i Oslo enn for eksempel i Tromsø. I Oslo har man større klasser med flere studenter og Oslo-professorene har store 47% av jusstudentene som ble uteksaminert i Oslo i fjor vår var misfornøyd med veiledning og tilbakemelding Terskelen for å gå til en professors kontor er høyere i Oslo flotte kontorer som gjør at det nok er litt mer sperre for å ta kontakt, sier hun. Sørensen sier at «alle vet at man i Oslo er litt mer overlatt til seg selv enn i for eksempel Bergen hvor det er obligatorisk undervisning og arbeidskrav i form av oppgaveinnlevering», men at det ikke er nok til å forklare funnet i undersøkelsen. Det mener også nestleder i Juristforbundet-Student, Vegard Lauvdahl, som er student på tredje avdeling ved Universitetet i Tromsø. Han synes ikke funnet av utbredt misnøye over lærerkontakten i Oslo er overraskende. Graden av misnøye var kanskje overraskende, men vi er kjent i Juristforbundet-Student med at det er forskjeller mellom studiestedene. Det er også et konkurransepreg i Oslo, som man ikke ser på samme måte i Bergen og Tromsø. Fakultetet i Bergen har veldig fokus på samarbeid og det kan ha gitt utslag i undersøkelsen, sier Lauvdahl. Nitti prosent fornøyd I undersøkelsen er det et utvalg av 108 jusstudenter som ble uteksaminert i fjor vår som har svart seks måneder etter eksamen. Til tross for utilfredshet med veiledning og tilbakemelding, totalt sett er 65% middels godt fornøyd med studiet og 25% er svært godt fornøyd. Det legger dekanen ved fakultetet i Oslo vekt på; Vi får være glad for at tilsammen nitti prosent er middels eller svært godt fornøyd med studiet, sier fungerende dekan Kåre Lilleholt til Juristkontakt. 18 Juristkontakt

19 Det mest alvorlige funnet er imidlertid at så mange er misfornøyd med veiledning og tilbakemelding. Generelt er det et problem at vi har langt flere studenter per lærer enn de fleste andre fakultet. Virksomheten er dessuten spredd på så mange bygg rundt i sentrum, og det er få samlingspunkter for studenter og lærere. Vi håper på at planene om nybygg i Tullin-kvartalet kan realiseres, først og fremst med tanke på studiekvalitet, sier Lilleholt. Ifølge dekanen har fakultetet de siste årene hatt basisgrupper for første- og tredjeårsstudentene for å få bedre lærerkontakt, og Lilleholt vurderer å ta enda sterkere grep; Vi vurderer også nye former for tilbakemeldinger, sier han, men understreker at han tviler på om undervisningen er dårligere i Oslo enn andre steder, i alle fall korrigert for antallet lærere per student og for romsituasjonen ved fakultetet. I Oslo har man større klasser med flere studenter, sier Amie Sørensen, leder av Juristforbundet-Student. Misliker karakterpresset 57 prosent av jusstudenter i Oslo, sier de opplever et negativt konkurranseforhold mellom studentene. I kandidatundersøkelsen Juristforbundet og Det juridiske fakultet i Oslo har samarbeidet om, oppgir 57% av Oslo-studentene at opplever et «negativt konkurranseforhold mellom studentene». Særlig er jentene kritiske, 67% av dem mener at det er et negativt konkurranseforhold. Konkurransen oppleves mest negativt blant kandidater som fikk C til eksamen, og i minst grad blant kandidater som fikk A. Leder av Juristforbundet-Student, Amie Sørensen, sier til Juristkontakt at hun ikke er overrasket over at undersøkelsen avdekker konkurranse og høyt karakterpress. Sørensen sier hun kjenner folk som har opplevd å få forelesningsnotater stjålet og lovsamlingen sin skrevet i, slik at den risikerer å bli inndratt ved eksamen. Årsakene til karakterpresset på jussen er nok sammensatt. Studentene er som regel ambisiøse personer som stiller høye krav til seg selv, sier hun. Studentlederen presiserer at innsikt i juristenes varierte arbeidsmulig- Vi har langt flere studenter per lærer enn de fleste andre fakultet. Dessuten er virksomheten spredd på så mange bygg rundt i sentrum, sier dekan Kåre Lilleholt. heter etter endt jusstudium kan hjelpe på presset. Studentene får et skjevt bilde av arbeidslivet. De arbeidsgiverne som bruker tid og ressurser på å komme i kontakt med studentene, er gjerne de som stiller krav om beste karakter. Flere muligheter De store advokatfirmaene søker kontakt med studentene i form av foredrag, kurs, og ulike events, sier Sørensen og forteller at hun har hørt at man til enkelte av arrangementene må sende inn karakterer for å få delta. Arbeidsgivere fra kommunal- og statlig sektor er ikke særlig synlige på fakultetet, og studentene får generelt lite innsikt i hvilke muligheter som finnes her, sier hun. Dette har Juristforbundet forsøkt å bøte på, ved blant annet å arrangere foredrag for studentene om karrieremuligheter i de ulike sektorene, sier hun. Fakultetet gjør seg samme tanker. Blant annet på bakgrunn av at negativ konkurranse var et funn også i en nylig studentmiljøundersøkelse, har fakultetet aktiv søkt å informere studentene om at det finnes mange andre attraktive arbeidsgivere for jurister enn de store advokatfirmaene, som er kjent for å stille svært høye karakterkrav, sier fungerende dekan ved Det juridiske fakultet i Oslo, Kåre Lilleholt. På den måten håper vi gjøre vårt for å dempe noe av karakterpresset, sier han. Juristkontakt

20 Det er uvant radikalt i sin samtid, selv om det bare ga stemmerett til en tredjedel av befolkningen Ola Mestad 20 Juristkontakt

21 Grunnlovsjubileet 2014 Juristene på Eidsvoll lærte grunnlovsskriving på jusstudiet «Hvordan danne folkeforsamlinger» var pensum for de norske juristene som ble utdannet i København før Det kommer frem i den første boka av seks bind om Grunnloven. Mer enn hver femte Eidsvollsmann var jurist. Av Henrik Pryser Libell Jusprofessor Ola Mestad har det siste året ledet arbeidet med Grunnlovsjubileets forskningssatsning, og har holdt hus i den ærverdige bygningen til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo som leder av en særlig forskningsgruppe ved Senter for grunnforskning. I 2010 ble det satt av 40 millioner kroner til en serie med grunnlovsprosjekter. To av forskningsprosjektene er en historisk gjennomgang av forholdet mellom Grunnloven og velferdsstaten, ledet av jusprofessor Henriette Sinding Aasen i Bergen, og en historisk gjennomgang av dens tilblivelse og utvikling, ledet av jusprofessor Dag Michalsen. Den historiske gjennomgangen Michalsen leder, skal resultere i seks bøker. Første bind ut i serien er «Frihetens forskole» som ble lansert 7. juni. Boken handler om tiden før 1814, ikke minst om hva de ledende juristene i Eidsvollsmennenes samtid var utdannet til og hva samtidens juridiske debatt gikk om, forteller Ola Mestad, som har redigert verket. I boka kommer det blant annet fram at Norges grunnlov ikke bare er skapt med fransk og amerikansk grunnlov som forbilde, men at også grunnlover fra ulike amerikanske delstater, Holland i 1811, Sverige i 1809 og Danmark selv i 1812 var andre momenter i debatten om hva som skulle være grunnlov i Norge. Forfatteren av «Frihetens forskole sier boka prøver beskrive og forstå hvilken samtid som formet Eidsvollsmennene. Her er miljøet ved universitetet i København sentralt. 54 av de 112 som møtte på Riksforsamlingen i Eidsvoll i 1814 var utdannet i København, og 26 av de 112 var jurister. I tillegg til Københavnstudentene hadde mange på Eidsvoll også sin utdanning fra universitetet i Göttingen (i dagens Tyskland), den gang underlagt den engelske kongen. Grunnlover og folkeforsamlinger var ikke helt nytt stoff for disse kullene. Viktige felleserfaringer for mange av Købehavn-studentene var blant annet nærheten i tid til den franske revolusjon som mange beundret ideene til, men som mange også visste gikk grunnleggende galt inspirasjon fra John Locke og naturfilosofien, det britiske bombardementet av København i 1807 under Napoleonskrigen og en sentral lærer kalt Schlegel, forteller Mestad. Temaet «Hvordan danne folkeforsamlinger» var faktisk pensum i dansk-norsk jus i årene før Under dette temaet ble det blant annet anbefalt at man burde få grunnlover skrevet av borgerforsamlinger der alle var likestilt i stedet for forsamlinger inndelt etter klasse, slik Frankrike hadde. Moderat revolusjon Norge fikk, i internasjonal sammenheng, en «moderat revolusjonær» grunnlov, ifølge Mestad. Det mest revolusjonære ved Eidsvoll-erklæringen var at den ga stemmerett ikke bare til jordeiere, men også til leilendinger, sier Mestad. Det er uvant radikalt i sin samtid, selv om det bare ga stemmerett til en tredjedel av befolkningen. Menn fikk allmenn stemmerett i 1898 og kvinner fikk stemmerett i Interessant er det også at Grunnloven ble mer radikal i løpet av dagene på Eidsvoll enn det opprinnelige utkastet som jurist og sorenskriver Christian Magnus Falsen forfattet, sier Mestad. Ideen om et overhus eller senat i Stortinget falt også ut. Juristkontakt

22 Et overhus var tenkte å bestå av de best utdannede, «de mest opplyste», sier Mestad. Det betød i praksis i stor grad jurister og andre grupper av embetsmenn, og det ville gitt juristene en helt annen styring med det unge Norge. Overhusideen ble i stedet til Lagtinget, som siden er oppløst. Lagtinget ble vedtatt i 1814, men fordi sakene til slutt ved uenighet skulle behandles i plenum spilte dets rolle ingen vesentlig betydning likevel, sier Mestad. Professoren forteller om kildene at ettertiden har flere etterlatte grunnlovsutkast, men dessverre få notater fra selve debatten på Eidsvoll i april I stedet har vi dagbøker fra de deltakende, og skrevne taler som er lagt ved utkastet og voteringsprotokollene, sier han. Det opprinnelige utkastet, det «Adler-Falsenske utkast», var på hele 235 paragrafer. Det vedtatte på 110. En av grunnene til avkortingen er nok juristen Christian Adolf Diriks. Diriks var en skikkelig juridisk nerd, og gikk for å være et levende leksikon på konstitusjoner. Han er Grunnlovens skjulte far, sier Mestad. Hans tilnærming var teknisk og typisk juridisk. De endelige bestemmelsene er mer tekniske og rett på sak enn de opprinnelige 235. Jeg tror nok at Diriks og mange av juristene gikk for praktiske vendinger, som «statens tarv» der Falsen brukte ord som «retten til fruktene av sitt arbeids flid», sier han. Konsekvenser Sorenskriver Falsens utkast hadde forøvrig også en lang rekke regler om rettsvesenet, blant annet forslag om voldgiftsdomstoler og om at dommerne måtte lese opp dommene med en begrunnelse. Mange av hans foreslått regler er innført, men i prosesslovgivningen eller i andre lover, sier Mestad. Han utelukker ikke at forskningen kan få konsekvenser for Grunnloven som rettskilde. Det kan tenkes. I saken mellom kirken og staten om benefiserte gods, Schlegel var den sentrale læreren for alle juristene som ble utdannet i København på denne tida, forteller Ola Mestad. var forarbeidet til Grunnloven en del av det totale kildegrunnlaget som ble trukket frem. Så det kan tenkes at noe vi vet om lovgivers intensjon kan få betydning. Men i det store og det hele tror jeg forskningen vi gjør i forbindelse med jubileet først fremst handler å få opplyst Grunnlovens forhistorie, historie og fremtid, svarer Mestad. Neste bind i serien «Nye perspektiver på Grunnloven» er ventet til høsten. De kommende bind heter foreløpig «Kodifikasjon og konstitusjon. Grunnlovens paragraf 94», av Dag Michaelsen og Hilde Sandvik, «Tolkning av av Grunnlova. Om forfatningsutviklingen», av Eirik Holmøyvik, «Unntakstilstand og for- fatning», av Dag Michalsen, «Grunnlovas borger» av Nils Rune Langeland og «Constitutionalism Before 1798», av Jørn Øyrhagen Sunde. Neste år kommer også et verk om resultatene fra et eget forskningsprosjekt, der man ser den norske grunnloven med folkerettens øyne, forteller Mestad. Prosjektet «Transformation of International Law and Norwegian Sovereignty in 1814» tar opp sentrale spørsmål for eksempel om den danske krone overhodet hadde rettslig forankring til å avstå Norge, hvilken rolle Kiel-traktaten spilte og hvilken rolle St Petersburg-traktaten av 1812 og Stockholmtraktaten av 1813 spilte. Grunnlovsforskningskalender Norges forskningsråd arrangerer konferansen «200 år med Grunnloven» i Operaen i Oslo om hovedfunn i jubileets forskning Grunnlovsuke ved UiO mars 2014 Flere faglige konferanser og seminarer innen rett, historie og samfunn, i tillegg til festmøte i Universitetets aula. Juridisk og Humanistisk fakultet er arrangør International Association of Constitutional Law (IACL) arrangerer i samarbeid med Universitetet i Oslo og Institutt for offentlig rett verdenskongressen i konstitusjonell rett Professor Eivind Smith er prosjektleder. Åpne sesjoner 16. juni og 18. juni Fagseminar om grunnlov og rettsutvikling i Danmark og Norge med festmiddag på Lysebu. Åpent seminar i den gamle stortingssalen ved Norsk Folkemuseum. 22 Juristkontakt

23 Grunnlovsjubileet 2014 Jusprofessor Johan Schlegel Grunnlovens ukjente farfar Ola Mestad kaller den relativt ukjente danske juristen Johan Fredrik Wilhelm Schlegel for «1814-grunnlovens farfar». Schlegel inspirerte en hel generasjon jurister. Ettertiden har glemt ham, men i sin samtid var det få jurister som kom utenom tenkeren og juristen J.F.W Schlegel, professor i jus og statslære ved Universitetet i København på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. I boka «Frihetens forskole», redigert av jusprofessor Ola Mestad, skriver Mestad selv, Dag Michaelsen, Eirik Holmøyvik, Håkon Evju, Ditlev Tamm og Lars Bjørne om Schlegels tenkning og lære, og hvorfor denne danske juristen spilte en indirekte men avgjørende rolle for Grunnloven av Schlegel levde fra 1765 til 1835 og var selv utdannet ved det liberale universitetet i Göttingen, i det som da var engelsk-kontrollert del av dagens Tyskland. Schlegel var den sentrale læreren for alle juristene som ble utdannet i København på denne tida og han foreleste i statsrett, sier Mestad. Når man ser på pensum for hva jurister lærte i København, finner man ikke bare Locke og Montesqu- I sin samtid var det få jurister som kom utenom tenkeren og juristen J.F.W schlegel, professor i jus og statslære ved Universitetet i København. ieu, men også egne skandinaviske tenkere på feltet, sier Mestad. Schlegel skrev til og med selv et utkast til den norske grunnloven, selv om det ikke ble brukt, sier professor Ola Mestad, som ikke utelukker at dette utkastet vel så mye kan ha vært en prøveklut for å lage en mer liberal grunnlov i Danmark selv, og ikke bare en håndsrekning til Norge. Juristkontakt

24 Vil bruke jubileet til å se fremover Folkefest og 17 mai-feiring på Eidsvoll, verdenskongress om grunnlover og omfattende grunnlovsforskning er blant de mange måtene Stortinget skal feire at Grunnloven blir 200 år. Dessuten kan du få vite om du nedstammer fra Eidsvollsmennene. Grunnlovsjubileets to store hovedarrangementene skjer på Eidsvoll den 16. februar og den 17. mai Grunnlovsjubileet er viktig fordi Grunnloven er fundamentet for hele vårt demokrati, sier jurist og stortingspolitiker Olemic Thommessen (H) til Juristkontakt. Thommessen er medlem av Stortingets jubileumskomite for Grunnlovens 200 års-jubileum, som ledes av stortingspresident Dag Terje Andersen. Komiteen vil bruke jubileet «til å se både fremover og bakover». På Jeg håper mange vil løfte nesetippen og diskutere det prinsipielle i Grunnloven, sier Olemic Thommessen. jubileets nettside heter det at «Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret» og «bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet». Jurister har et spesielt forhold til flere av rettighetene i Grunnloven, ikke minst rettsikkerheten og ytringsfriheten, sier Thommessen, og oppfordrer alle jurister til å delta i debatten om den. Hvor er Grunnloven? Det faktiske dokumentet som inneholder Grunnloven av 17. mai 1814 oppbevares i Stortingsarkivet. Ifølge Stortinget ligger dokumentet «bak tykke murer og tunge dører», i et rom med stabil temperatur og luftfuktighet. Dokumentet er gjort digitalt tilgjengelig på nett. Teksten ble skrevet med jerngallusblekk, et blekk som kan overleve fukt og vannskader og som er umulig å skrape bort uten å lage spor. Det skal være ført i pennen av trønderen Johan Matthæus Buschmann. Dokumentet er satt sammen av 12 ark, heftet sammen til 24 blad, altså 48 sider selv om de ikke er nummerert. De to første og seks siste er tomme. Dokumentet er forseglet med en silkesnor gjennom alle sidene og et lakksegl på siste side. Papiret er håndlaget klutepapir, et trefritt papir laget av gjenbruk av stoffer som lin, jute og hamp. Dokumentet har ennå fingermerker etter representanter i Riksforsamlingen. 24 Juristkontakt

25 Grunnlovsjubileet 2014 Slik markeres de historiske hendelsene 16. februar 1814 Stormannsmøtet på Eidsvoll Den danske tronfølger Christian Frederik innkalte 21 fremstående menn til Eidsvoll for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten der Danmark sa fra seg Norge til Sverige og bli konge selv. Men et stort flertall av de fremmøtte mente suvereniteten falt tilbake til det norske folk. Planen om å utarbeide en konstitusjon og deretter velge en konge ble vedtatt, med prinsens godkjenning. 16. februar 2014 Offisiell jubileumsåpning på Eidsvoll Den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet skjer 200 år etter Notabelmøtet (Stormannsmøtet) der det ble bestemt at det skulle velges en grunnlovgivende forsamling som skulle møtes på Eidsvoll innen åtte uker. Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen overleveres fra Statsbygg til Kulturdepartementet. Større folkefest i parken på kvelden. 10. april 1814 Riksforsamlingen møtes 112 representanter møtes på Eidsvoll med fullmakter fra valgdistrikter. Det var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. 10. april 2014 Ungdommens Storting Stortinget i samarbeid med Eidsvoll 1814 og Norsk folkemuseum arrangerer «Ungdommens Storting» på Stortinget og i Eidsvollsbygningen. 17. mai 1814 Grunnloven dateres Riksforsamlingen daterer Grunnloven og velger Christian Fredrik som konge. Det dannet seg derfor to hovedgrupperinger i riksforsamlingen: den som ønsket selvstendighet og en mulig gjenforening med Danmark og den som ønsket selvstendighet i union med Sverige. 17. mai 2014 Spesiell syttende mai feiring Det nasjonale hovedarrangementet på grunnlovsdagen skjer på Eidsvollsbygningen og inkluderer offisielle representanter fra kongefamilien, Stortinget og Regjeringen. 7. oktober 1814 Det første overordentlige storting møtes Forsamlingen på i alt 79 representanter betegnes offisielt som det første overordentlige storting i Norges historie. I realiteten var det en ny grunnlovgivende forsamling, som skrev om 17-mai-grunnloven for å tilpasses fredsavtalen mellom Norge og Sverige, undertegnet i Moss i august etter en kort krig sommeren oktober 2014 Den første stortingssalen Markeres av Stortinget og Norsk Folkemuseum i stortingssalen på Norsk Folkemuseum. Tale ved Stortingets president, foredrag ved historikere og visning av utstillingen «Grunnlovens beskytter stortingssalen ». 4. november 1814 Revidert grunnlov vedtas Den nye grunnloven var ikke en revisjon av eidsvollsgrunnloven, men en ny grunnlov datert 4. november. I den nye grunnloven er Stortinget og de fleste paragrafer fra 17-mai-grunnloven intakt, men Norges statsoverhode er den svenske kongen. 4. november 2014 Avslutning Et jubileumsmøte i Stortinget er Stortingets hovedavslutning for grunnlovsjubileet. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: Juristkontakt

26 Kjemper for dommerjobben Tingrettsdommer Tor Bertelsen kjemper for å beholde jobben. I månedsskiftet kommer dommen. Av Ole-Martin Gangnes Avskjedssaken mot dommer Tor Bertelsen gikk i Oslo tingrett over to uker i mai Bertelsens egen arbeidsplass Bergen tingrett er inhabil. 58-åringen har vært tingrettsdommer ved Bergen tingrett siden slutten av Dommen i avskjedssaken er ventet i månedsskiftet juni/juli. Det var i fjor sommer Justisdepartementet varslet avskjedssak mot Bertelsen og både Domstoladministrasjonen og Tilsynsutvalget for dommere mener han er uegnet som dommer. Konflikten har pågått i svært mange år med ulik intensitet. I Oslo tingrett møtte Bertelsen og hans advokat Sigurd-Øyvind Kambestad fra LO regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Hverken staten eller jeg personlig har med glede fremmet denne saken. Uansett utfall er dette en trist sak for norsk rettsvesen, sa Fagernæs i innledningsforedraget. Staten mener Bertelsen ikke har levd opp til de lovfestede kravene til en dommer og at han ikke har oppfylt krav til tillitt og respekt. Fagernæs pekte på Bertelsens saksforberedelser og gjennomføring av hovedforhandlinger, som ifølge regjeringsadvokaten viser en dommer som ikke opptrer upartisk og får mange klager av «åpenbare grunner». Ifølge regjeringsadvokaten har han også forsømt pliktene sine som arbeidstaker og vært «en ustabil del av dommerkollegiet» som ikke har stilt til rett tid og gitt beskjed om fravær. Tor Bertelsen (t.h.) og hans advokat Sigurd-Øyvind Kambestad (Foto: Thomas Haugersveen) Sterkt vern Han viste også til det han kalte supplerende grunner, som blant annet «dårlig skjønn», politianmeldelse av sin egen leder, at han har brakt domstolen inn i en rekke habilitetssaker og har «generert uheldige medieoppslag». Overvåkingsvideo av den såkalte dytte-episoden, der Bertelsen dytter borti sjefen sin under en diskusjon, ble for øvrig vist i retten. Dommere har et spesielt sterkt oppsigelsesvern som er nedfelt i Grunnloven. Det nærmeste man kommer denne saken skriver seg helt tilbake til 1820-tallet. Tor Bertelsen og hans advokat Sigurd-Øyvind Kambestad avviste regjeringsadvokatens fremstilling av Bertelsen som dommer og arbeidstaker. Bevisene er lite konkrete i hva misligholdet skal ha vært. Hva måles Bertelsen mot?, spurte Kambestad og sa at det ikke hadde kommet fram noe som etter hans oppfatning var nok til å gi Bertelsen avskjed. Det var litt uvant å sitte her nede Partene gikk gjennom alle episoder Staten mener er avskjedsgrunner kronologisk og i detalj. Det ble også ført en rekke vitner for begge parter, både andre dommere, advokater og politijurister. Hvis vi skal sparke dommere, tror jeg ikke vi bør begynne med Bertelsen, sa politiadvokat Harald Bilberg. Et annet vitne var Erik Elstad, tidligere sorenskriver i Bergen tingrett. Det var litt uvant å sitte her nede, sa Elstad da han var ferdig i vitneboksen. Vi får håpe det blir en stund til neste gang, repliserte sakens administrator, tingrettsdommer Torkjel Nesheim. 26 Juristkontakt

27 Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli I denne utgaven omhandles også GRS ved at sentrale forskjeller mellom IFRS og NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert mars 2010) kommenteres gjennom boken, og omtales særskilt i eget kapittel. Boken er derfor relevant både for selskaper som anvender IFRS og norsk god regnskapsskikk. Boken er anvendelig for praktiserende revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskapsstandardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. Forfatterne er statsautoriserte revisorer, alle med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper. Anders Gøbel og Kjetil Rimstad er partnere i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i PricewaterhouseCoopers AS. ISBN For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt. Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis. En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken. Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad Torill H. Aamelfot Stig I. Bjørken Sylvi Bjørnslett Kirsten L. Jacobsen Odd Erik Johansen Gunlaug N. Wilter kurs KonsernregnsKap Kurset går over to dager. Første dag er felles, andre dag kan du velge mellom to parallelle kurs. Dag 1: Kurset gjennomgår grunnprinsippene et konsern regnskap bygger på, og viser hvordan disse anvendes på de vanligste problem stillingene. 2a er praktisk rettet med oppgaveløsning, og 2b tar opp spesielt avanserte problem stillinger. Kurset og materialet vil være på norsk. Målgruppe Både produsenter og brukere av regnskapet vil ha nytte av kurset. Obligatorisk etterutdanning Revisorer: Vurderes som 7 eller 14 timer regnskap Regnskapsførere: Vurderes som 7 eller 14 timer finansregnskap Kurset går over to dager 16. oktober kl og 17. oktober kl Konsernregnskap Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no Aktuell bok ny utgave høsten 2013 Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Sted Thon Hotel Opera, Oslo Forelesere Statsautoriserte revisorer Bjørn Einar Strandberg, Ronny Skuggedal, Erik Torgersen, Stig Arild Lund og Vibeke Krogh, alle PwC kurs Fusjon og Fisjon selskapsrett, skatt, regnskap Kurset vil gi en praktisk gjennomgåelse av hovedreglene for fusjon og fisjon i AS og ASA, med fokus på kritiske områder for gjennomføring av fusjonen og fisjonen. Det blir lagt vekt på en integrert presentasjon av de selskapsrettslige, skatterettslige og regnskaps messige reglene. Problemstillinger vil bli illustrert med praktiske eksempler. Gjennomgåelsen tar utgangspunkt i norsk god regnskapsskikk. I tillegg vil for holdet til IFRS (International Financial Reporting Standards) bli berørt. Fore slåtte endringer i høringsutkast til revidert NRS(F) Fisjon vil også bli gjennomgått. Målgruppe Økonomi- og regnskapsansvarlige, revisorer og jurister. Obligatorisk etterutdanning Revisorer: Vurderes som 8 timer regnskap og 7 timer skatterett Regnskapsførere: Vurderes som 8 timer finansregnskap og 7 timer skatterett/avgiftsrett fusjon og fisjon skatt, regnskap, selskapsrett Aktuell bok Fusjon og fisjon skatt, regnskap, selskapsrett Kurset går over to dager 23. oktober kl og 24. oktober kl Sted Thon Hotel Opera, Oslo Forelesere Advokat Stig Ingve Bjørken, Deloitte Advokatfirma Advokat (h) Ulf Werner Andersen og Cecilie Aa. Dyrnes, Advokatfirmaet Arntzen de Besche Statsautoriserte revisorer Gunlaug Nordheim Wilter og Sylvi Bjørnslett, Deloitte Scan qr-koden for mer informasjon og kurspåmelding

28 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Jus langs Sporveksler, reléer, boggie, ballast og pukk. Juristene i selskapet som driver Oslos t-baner og trikker kan en del de fleste jurister ikke kan. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 28 Juristkontakt

29 Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt skinnegangen Ingen i Oslo er likegyldig til T-banen og trikken Juristkontakt

30 Min arbeidsplass Det som er sikkert er at ingen er likegyldige til T-banen og trikken her i Oslo Vi får høre både ris og ros, sier advokatfullmektig Solfrid Aga i Konsernanskaffelser i Sporveien Oslo AS. I Oslo er kollektivtransporten som «været og veiene» noe alle er opptatt av. Spesielt når de ikke kjører som de skal. Ifølge avdelingsleder og jurist Håvard Hordvik forteller kundetilfredshetsundersøkelser at trafikantene i det store fornøyd med tjenesten, selv om selskapet «fort blir skyteskive dersom noe går galt». Tross alt står de for 220 millioner reiser årlig, og er dermed Norges største leverandør av kollektivtransport målt i antall reiser. Det var muligheten til å jobbe med anskaffelser som fikk Iren Marugg til å komme til Sporveiene for tre år siden, fra en stilling som advokatfullmektig i DLA Piper. Også der jobbet hun med anskaffelser. Jeg søkte meg til Sporveien for å jobbe spisset mot spesialfeltet mitt, men i en flerfaglig organisasjon, sier Marugg. Noe av merverdien med å jobbe her, er at man i tillegg til å være involvert på strategisk plan også er involvert på et teknisk plan. En jurist hos skal ikke bare være jurist, men også en sparringpartner for folk i organisasjonen, for mekanikere, togførerne, ingeniørene og økonomene, forteller hun, og sier at juristene holder «kontakt med alt fra toppledelsen til de som skrur i graven under en T-bane. Også avdelingens nyansatte leder, Håvard Hordvik, kom til Sporveien fra DLA Piper, der han jobbet som advokat i åtte år. Han startet i den nye jobben i mars. Kombinasjonen mellom ledelse av en juridisk avdeling, tradisjonelt juridisk arbeid, og forretningsdrift, appellerte veldig til meg, og er blant grunnene til at jeg er i Sporveien nå. Men like viktig er Sporveiens samfunnsmessige betydning og muligheten til å jobbe i et foroverlent og dynamisk konsern, sier han om valget. Samfunnsansvar Hordvik leder nå seks jurister i en virksomhet med over 3700 ansatte. Siden 2007 har konsernets juridiske kompetanse vært samlet i avdelingen kalt Konsernanskaffelser. Dersom noe svikter i systemet, oppstår problemer umiddelbart og tusenvis av mennesker berøres. Det oppleves som et stort samfunnsansvar, sier jurist Solfrid Aga. Svært mange anskaffelser dreier seg om driftskritiske innkjøp. Mangler en leveranse, så stopper trikken eller T-banen, og det får store konsekvenser for mange. I avdeling for konsernanskaffelser i Sporveien jobber (f.v) Iren Marugg, Mette Borchgrevink, Håvard Hordvik, Ole Kvåle, Ragnhild Nordlund, Anni Merete Benonisen og Solfrid Aga. Tøyen er nærmeste T-bane stasjon for Sporveiens hovedkontor i Oslo. 30 Juristkontakt

31 Min arbeidsplass Aga kom til Sporveien rett fra jusstudiet for tre og et halvt år siden. Oppgavene hennes dekker alt fra anskaffelsesregelverk, entrepriserett og kontraktsrett, til spørsmål knyttet til offentlighetsloven, forvaltningsrett og arbeidsrett. Hun og kollegene beskriver avdelingen som en typisk kontraktsavdeling, hvor det jobbes med kartlegging av markedssituasjon, kontraktsstrategi, utferdigelse og oppfølging av kontrakter og sluttoppgjør. I tillegg kommer håndteringen av eventuelle tvister som måtte dukke opp underveis i kontraktsgjennomføringen, sier Hordvik. Forhandlinger om kontrakter og avtaler tilhører også juristhverdagen i selskapet, og det er en ekstra utfordring når man snakker med eneleverandører. I tillegg er vi førstelinjetjeneste for alle mulige juridiske problemstil- Sporveien Oslo AS Eies 100 prosent av Oslo kommune, og «produserer kollektivtrafikk». Det innebærer drift og vedlikehold av buss, trikk og T-bane. I tillegg eier, forvalter, bygger ut og vedlikeholder Sporveien infrastrukturen for de skinnegående transportformene samt en større eiendomsmasse. Antall ansatte: ca Antall jurister: 8 Omsetning 2012: ca 3,4 mrd kroner Hva gjorde du før lunsj? Håvard Hordvik Jeg var på lederutviklingsseminar. Det er en del av løftet i hele konsernet frem mot 2015 å ha et mer bevisst forhold til ledelse, selv om vi alt har flere veldig dyktige ledere og fagpersoner. Solfrid Aga Jeg deltok på et oppfølgingsmøte med en rammeavtaleleverandør og i internt møte om operativt innkjøp om hvordan vi best mulig måte skal utnytte ressursene. Jeg var også på et oppstartsmøte i forhold til en ny kontrakt. Iren Marugg Jeg satt med en intern utredning. Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: Juristkontakt

32 Min arbeidsplass bakgrunn, og i tillegg til steder som allerede er nevnt, har avdelingens jurister bakgrunn fra blant annet advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, kommuneadvokaten i Oslo, Jernbaneverket og Oslo lufthavn. Håvard Hordvik er advokat og kontraktsjef i Sporveien AS. linger som dukker opp i konsernet, forklarer Hordvik. I rute Alle de syv juristene er involvert i flere prosesser, hvor det er enkelte som er mer profilerte enn andre. Aga har for eksempel spesielt ansvar for ombyggingen av Kolsåsbanen, T-banelinjen fra Oslo sentrum til Kolsås i Bærum, samt byggingen av Avløs driftsbase, Lambertseterbanen og infrastrukturen på Ensjø og Løren. Per i dag går Kolsåsbanen til Gjønnes. Jeg føler litt personlig ansvar for den banen, vedgår Aga. Sist hun var på Tøyen stasjon, som er nærmeste stopp for Sporveiens hovedkontor, merket hun seg for eksempel om linje 2 til Gjønnes faktisk gikk, og om den var i rute. Minimum en dag hver uke jobber hun på prosjektkontoret til Kolsåsbanen i Bærum. De neste stasjonene på Kolsåsbanen som er under bygging er Haslum, Avløs, Gjettum, Hauger og Kolsås. Hver stasjon er sin entreprise, forklarer Aga, og til hver stasjon kreves et stort antall anskaffelser fra grunnarbeider, prefabrikkerte betongelementer til stasjonsbelysning og spor. Selv de gule linjene på stasjonene, som kalles taktil merking, er en anskaffelse. Det ligger mye arbeid i en T-banestasjon. Og når den er bygd, ligger det mye arbeid i å holde den i drift. Marugg jobber primært med kontrakter vedrørende drift og vedlikehold. En del av utfordringen vi som jurister har i Sporveien, er balansen mellom det kommersielle på den ene siden, og rammeverket som anskaffelsesregelverket gir oss på den andre siden. Her ligger det betydelige problemstillinger. Juristene i Sporveien har allsidig Trikken Avdelingen er for øyeblikket også i en rekrutteringsprosess, hvor det skal ansettes ytterligere tre jurister. Kontrakter og entrepriser er brorparten av arbeidet for juristene her. Men hvilke andre problemstillinger dukker opp? Dokumenthåndtering, innsynsbegjæringer, datatilsynsrevisjon, arbeidsrett, selskapets forsikringsavtaler, strømavtaler og spørsmål rundt håndtering av eiendomsrett, nevner Hordvik. Datatilsynet rutinesjekker blant annet personinformasjonen fra billettkontroller og bruken av kameraer på stasjonene. Avdelingslederen sier at oppgavene er komplekse og det blir ikke lettere av at resultatet ofte er i offentlighetens søkelys. Det gjelder ikke minst innkjøpet av sporvogner. Selv om Sporveien har fått mye skryt for de MX-vognene, dvs. de hvite T-banevognene som Oslo nå har 100 av, har det vanket kritikk for anskaffelsen av den italienske trikken SL95. SL95 er de karakteristiske blå trikkene som ble satt inn på slutten av 1990-tallet. De ble kalt Oslos nye «flaggskip» da de kom. Men allerede etter noen uker i drift, hadde trikkene problemer. Først med høstløvet, så med snøen. I år ble 30 av trikkene tatt ut av drift. Det har ført til en debatt om Oslo i man hele tatt har råd til trikkedriften og om ikke buss er en bedre løsning. Juristene vil ikke blande seg i den politiske debatten, men forteller at de naturligvis har vært involvert i kontraktoppfølgingen med den italienske leverandøren av SL95. Svikt i leveransen fra en leverandør påvirker dessuten et utall av andre underleverandører, forklarer Marugg. 32 Juristkontakt

33 Debatt om prosessordning Den «svenske modellen» klinger ikke godt i norske dommerører Dommerforeningen er åpne for å diskutere prosessuelle reformer, men ønsker ikke at en slik utredning knyttes til den såkalte «svenske modellen» for behandling av saker i ankeinstansen, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. I en kommentar i forrige utgave av Juristkontakt, skrev Juristforbundets president Curt A. Lier at forbundet ønsker en utredning av ankesystemet i norske domstoler. Et system som baserer seg på overprøving i stedet for full ny prøving i ankeomgangen har så mange fordeler at man snarlig bør utrede om man skal følge svenskenes eksempel. De er i hvert fall svært godt fornøyd med sitt system. Da de for en tid siden evaluerte reformen, ble det konkludert med at den hadde vært svært vellykket, skrev Lier og viser til en svensk domstolsreform fra 2008 kalt «En Modernare Rättegång». Dommerforeningens leder, lagdommer Håvard Holm, skriver i et innlegg i denne utgaven av Juristkontakt at dommerne er med på å diskutere prosessuelle reformer, men at de ikke ønsker en svensk modell. Etter vårt syn er det klart uheldig om en slik utredning skulle ta utgangspunkt i eller knyttes til den såkalte «svenske modellen» for behandling av saker i ankeinstansen. Modellen representerer en prosessordning som radikalt bryter med norsk rettstradisjon, og som ville innebære en endring av arbeidsformen i lagmannsrettene som det på flere plan er vanskelig å overskue konsekvensene av, skriver Holm, som Håvard Holm også er medlem av Juristforbundets hovedstyre. Den «svenske modellen» klinger ikke godt i norske dommerører og, så langt vi har erfart, heller ikke i så mange andre dommeres ører, skriver han. Effekt av opptak «Alle» er imidlertid enig i at det må innføres lyd- og bildeopptak i norske domstoler. Særlig hensynet til rettssikkerhet, herunder i forbindelse med ankesiling, men også effektivitetshensyn, tilsier at det nå må bevilges nødvendige midler til anskaffelser og drift av slikt utstyr, skriver Holm og sier videre at «Dommerforeningen mener også at det kan være grunn til å utrede eventuelle prosessuelle reformer, herunder endringer i ankeadgangen.» Men altså ikke etter svensk modell. En slik modell er etter vårt syn ikke nødvendig for å få den ønskede effekt av innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene. Eksistensen av slike opptak vil sannsynligvis i seg selv kunne bidra til færre anker, idet tilpassede eller endrede forklaringer i ankeinstansen vil Curt A. Lier En prosessordning som radikalt bryter med norsk rettstradisjon kunne avdekkes på en helt annen måte enn i dag, skriver Holm. Den svenske reformen fra 2008 har fått størst betydning for ankesaker og de fleste vitneforklaringer gjennomføres for tingretten. Under ankebehandling forholder retten seg stort sett til avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingretten. Svenskene har gått ifra at ankeinstansen prøver hele saken på nytt til at man nå kun overprøver tingrettens avgjørelse. Den svenske modellen er svært ressursbesparende i forhold til den norske ordningen, skriver Curt A. Lier. Dommerforeningen mener dette ville få negative konsekvenser for rekruttering til lagmannsrettene. Det er etter Dommerforeningens syn ikke tvilsomt at innføring av den svenske modellen, vil gjøre lagmannsretten mindre attraktiv som arbeidsplass, skriver Håvard Holm. Les Håvard Holm innlegg på side 52. Juristkontakt

34 Til kamp mot uklart lovspråk Men er det realistisk med lett forståelig jusspråk? Av Ole-Martin Gangnes Det er ikke bra når juristene lager seg sin helt egen spesialforståelse av ord eller utrykk. Fagterminologien skal selvfølgelig juristene få ha, men det bør ryddes opp i de rene stilmarkeringene som gjør tekster unødvendig vanskelig å forstå. Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap, viste flere eksempler på det hun kalte språklige stilmarkeringer og «kansellisløyfer» i juridiske tekster under et seminar om lovspråk på Litteraturhuset i Oslo nylig. Møtet avsluttet seminarrekken «Lovlig uklart?» og ble arrangert av Juristforbundet, Juridisk- og Humanistisk fakultet ved UiO, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Tema var lovtekster og hvorfor de ofte er så vanskelig å forstå. Det er en tendens til at man «pynter litt i hjørnene» på språket og lager såkalte kansellisløyfer på det. Og selv om alle er enige om at det er dumt, er vi litt dobbeltmoralske her; allerede på skolen blir man belønnet når man skriver i denne stilen, sier Ruth Vatvedt Fjeld. En undersøkelse utført av Difi, viser at 34 prosent av befolkningen har lest en lovtekst eller forskrift det siste året og 38 prosent av dem oppgir at de syntes teksten var vanskelig å forstå. Difi har også spurt de som sitter på den andre siden, de som utformer tekstene, om opplevelsen av arbeidet som gjøres. Her viser undersøkelsen Det er en tendens til at jurister «pynter litt i hjørnene» på språket og lager såkalte kansellisløyfer på det, sier Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap. Johan Tønnesson, professor i sakprosa, var møteleder under seminaret på Litteraturhuset i Oslo. Ofte er det ikke et ja- elle nei-svar på spørsmålet som stilles blant annet mangelfull språkbevissthet og kompetanse, at tidspress ofte hindrer kvalitetssikring, at man ikke er konsekvent når man bruker ord og utrykk i tekster og at det ikke er noen brukermedvirkning underveis i prosessen. En tsunami Og de juridiske tekstene har det blitt svært mange av etter hvert. Tone Sverdrup, professor i familie- og arverett, beskriver det som en tsunami. Det gjelder ikke bare lover og forskrifter. På 1950-tallet ble alle utgitte jusbøker pensum på universitetet. I dag er det en latterlig tanke selvsagt; produksjonen er enorm. I tillegg kommer alle doktorgradene og en stor mengde artikler. Når det gjelder lovene, er de laget så komplisert at også juristene har vanskelig for å skjønne dem, sier hun. På seminaret tok hun til orde for at det må tenkes nytt rundt dette. Kanskje burde man ha et innledningskapittel foran en lov, som forklarer grunnreglene i den aktuelle loven osv. Jurist og seksjonssjef Haakon Hertzberg i NAVs kunnskapsstab arbeider med politikk og regelutforming. Han sier at nødvendig fleksibilitet i regelverket gjør det komplisert. Det kan også handle om politisk vilje i noen tilfeller. Lager man en regel for enkel og generell på vårt område kan det plutselig omfatte langt flere enn det man har beregnet. Da vil det gå utover statsfinansene. Advokat Jon Wessel-Aas deltok også på seminaret: Lettere forståelige lovtekster? Gjerne det, men ofte er det ikke et jaelle nei-svar på spørsmålet som stilles, sier han. 34 Juristkontakt

35 Under seminaret viste han hvor komplisert for eksempel et spørsmål om man kan publisere et fotografi kan være. Ting har ikke blitt enklere når man også må ta i betraktning internasjonale konvensjoner og tekster som kanskje ikke en gang foreligger på norsk. I mange tilfeller er det lite sannsynlig at man klarer å lage noe som er lettlest og lett forståelig. Dessuten kan forståelsen ofte kreve høy abstraksjonsevne, særlig innen rettighetsjus. Stortingsrepresentant og jurist Michael Tetzschner (H) etterlyser mer rettspolitisk debatt på Stortinget. Man spør for sjelden om reglene er hensiktsmessige eller om lovgivning er løsningen. Dessuten har departementene blitt mer og mer sekretariat for politisk ledelse, noe jeg mener går utover lovgivningen og dermed respekten for den. Gratis Lovdata til folket Sosiale medier kan bidra til forståelse og formidling av jus, sier advokat Jon wessel-aas Han lanserte disse tre forslagene under seminaret på Litteraturhuset: Gi gratis fullfunksjon «Lovdata» til folket. På den måten kan alle få lettere tilgang til også forarbeider, relevante dommer, artikler osv. Alle offentlige avgjørelsesorganer bør eventuelt med sentral koordinering spre sine viktige avgjørelser via sosiale medier. Det er ikke nok med «passiv» nettpublisering. Forvaltningen bør aktivt spre kunngjøring om alle nye høringer i lovog forskriftsaker via sosiale medier. I mange tilfeller er det lite sann synlig at man klarer å lage noe som er lettlest og lett forståelig, sier advokat Jon Wessel-Aas. Men han tror sosiale medier kan være viktige for forståelse og formidling av jus. JUS-kurs i Lofoten EU/EØS-basert arbeidsrett august Det årlige familie- og arverettskurset september To kurs på idylliske Svinøya Se for program og påmelding. Begrenset antall plasser, påmelding snarest. Alle våre øvrige kurs for høsten 2013 ligger nå ute for påmelding. Alltid oppdatert på Svinøya Rorbuer Fotograf: Trym Ivar Bergsmo Juristkontakt

36 100 år med kvinnekamp også blant juristene I år er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. I 1913 fantes det knapt kvinnelige advokater og ingen dommere. I dag øker kvinneandelen i alle juristyrkene Juristkontakt har sett på noen av dem som gikk i bresjen. 11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Men derfra til å bekle jussens embeter og yrker var veien lang, fra den første kvinnelige advokaten til den første kvinnelige dommeren, statsadvokaten, høyesterettsdommeren og partneren i et stort firma. Her er noen av kvinnene som gikk foran. Demonstrasjonstog i New York, Norske kvinner i kampanje for at amerikanske kvinner skal få full stemmerett, slik de selv fikk i Martine Amundsen Gran fra Mandal var med i toget (Foto: Arthur Gran / Norsk Folkemuseum) Marie Cathrine Dahl Norges første kvinnelige jurist Dahl ble i 1890, 35 år gammel, den første kvinne til å avlegge juridisk embetseksamen. Hun fikk laud. Likevel endte hun som lærer, jobb som jurist fikk hun aldri. Hun ble avvist ganske kontant da hun forsøkt å bli jurist i departementene: Ja nu skal jo damer blive alt mulig, nu skal de blive embedsmænd ogsaa, jeg finder imidlertid at det er en uting», skrev mannen som avviste Maren Cathrine Dahls søknad, ifølge Dahls egen beretning om dette i tidsskriftet Nylænderne. «Ja, damer i den slags stillinger her kan De knapt gjøre Dem noget haab; men De faar søge i de andre departementer», lød det i avslaget, i følge Dahl. Juristjobb hun aldri. «Saavidt vites gjorde hun ingen anvendelse av sin eksamen, men fik ansætelse som folkeskolelærerinde i Kristiania, hvor hun døde ugift 5. juni 1906», er den korte kommentaren om henne i «Studentene fra 1885», en årbok utgitt i Hennes professor var Francis Hagerup, som hadde holdt flere foredrag om kvinnesaken. Dahl var datter av sakføreren Jakob Nikolay Dahl fra Kongsvinger, senere dommer i Oslo tingrett. Elise Sem Europas første kvinnelige advokat Elise Sem ble Norges første høyesterettsadvokat i 1912 og i 1904 ble hun Norges og Europas første overrettssakfører med egen forretning. Hun var advokatfullmektig hos overrettssakfører Thorstein Diesen og dom- Kvinner i jus Jusstudiet har nå flertall av kvinnelige studenter De siste åtte årene har andelen kvinner i advokatbransjen økt til en tredjedel, viser Advokatforeningens bransjeundersøkelse fra prosent av landets advokatfullmektiger er kvinner. 52 prosent av dommere utnevnt til de alminnelige domstolene i 2012 var kvinner, ifølge domstol.no. merfullmektig i Kristiania skifterett fra 1903 til Juristkontakt

37 Lilly Bølviken (Foto: NTB Scanpix) Sems far og bestefar var begge jurister, og hun var 31 år da hun tok juridisk embetseksamen i Hun ble advokat etter en lov i 1904 som åpnet for å tillate kvinnelige sakførere. Loven fikk navnet Lex Elisiana». Samme dag åpnet Elise Sem advokatkontor i Karl Johansgate i Oslo. Ifølge Norsk biografisk leksikon, skildret Sem møtet med jussen i en artikkel i Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift i Reaksjonene fra mannlige kolleger var positive, og hun skriver at hun jobbet med både sivilsaker, i kriminalsektoren, med forretningsjus og familiesaker. Hun nevner spesielt skilsmissesaker, hvor hennes standpunkt er at praksis «tiltrenger offentlighedens lys til garanti for at den svageres ret ikke lider skade». I 1905 ble Elise Sem den første kvinnelige aktor i Norge, da hun i Kristiania meddomsrett førte og vant en overgrepssak mot en politioverkonstabel som hadde forbrutt seg mot en prostituert kvinne. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og satt i organisasjonens første styre. Hun bodde det meste av sitt voksne liv sammen med moren og to ugifte søstre, fra 1916 i villaen Furulund i Holmenkollen, som hun hadde bygget for familien. Ann-Kristin Olsen (Foto: Stig M Weston) Sofie Conradine Schjøtt Norges første kvinnelige dommer Sofie Conradine Schjøtt ble i 1926 innsatt som Norges første kvinnelige dommer, i Kristiania byrett. Schjøtt ble cand. jur i 1896, som en av 59 juridiske kandidater, og fikk umiddelbart jobb i Forsvarsdepartementet etter eksamen som ekstraskriver. Først fra 1903 ble hun «sekretær av 1. klasse» ved Marinestyrelsen. «Hun er en flink og interessert jurist med et hurtig og skarpt omdømme», skrev sjefen hennes i yrkesattesten. Først i 1912 fikk kvinner adgang til embeter og syv år etter, i 1919, begynte Schjøtt som dommerfullmektig hos sorenskriveren på Tynset. Embetsansettelsen var vanskelig å få til, og først fikk hun «bare» jobb i Lovavdelingen i Justisdepartementet, men i 1926 ble hun endelig innsatt som dommer. På 60-årsdagen hennes, skrev avisen Tidens Tegn at «Frøken Schjøtts utnevnelse ble møtt med adskillig skepsis, det var endog konservative jurister som mente at det var å nedbryte aktelsen for domstolen». Men avisen konkluderte med at kvinnemotstanderne tok helt feil: «Frøken Schjøtt har reddet både sin egen og domstolenes posisjon». Hun døde i Elise Sem (Foto: Oslo Museum) Lilly Bølviken Norges første høyesterettsdommer Lilly Helena Bølviken ble i 1968 Norges første høyesterettsdommer, 54 år gammel. Hun var dommer i Høyesterett til 1984 og formann av Ekteskapslovutvalget som i 1986 la frem forslag til nye lovregler om inngåelse og oppløsning av ekteskap. Hun døde i Ellen Holager Andenæs - Norges første kvinnelige statsadvokat Ellen Holager Andenæs ble i 1983 Norges første kvinnelige statsadvokat (Statsadvokatene i Eidsivating) Ann-Kristin Olsen Norges første kvinnelige politimester Ann-Kristin Olsen ble i 1983 utnevnt til Norge første kvinnelige politimester, med tjenestested i Halden. Susanne Munch Thore - Norges første kvinnelige toppsjef i et av de fire store» advokatfirmaene Susanne Munch Thore ble ledende partner i advokatfirmaet Wikborg Rein i 2011, etter å ha blitt Wikborg Reins første kvinnelige partner i Juristkontakt

38 Chicagos «norske» dommer Perry Gulbrandsen er Chicagos «norske» dommer. Den 72 år gamle norskamerikanerens karriere som jurist og dommer er et monument over den amerikanske drømmen nordmenn som utvandret tidlig på 1900-tallet hadde. Av Henrik Pryser Libell «The Honorary Judge» Perry Gulbrandsen er sønn av Peer Gulbrandsen fra Elverum. Faren reiste fra Norge til USA på slutten av 1920-tallet for å finne arbeid. Han arbeidet som maler, først på universitetet og deretter ved Chicagos store privatsykehus, Norwegian-American Hospital, der søstrene hans arbeidet på kjøkkenet. Med Esther Kallestad, datter av en emigrert sjømann fra Kristiansand, fikk han sønnen Perry. Perry Gulbrandsen studerte jus og endte altså som dommer. Og som et symbol på farens lange reise fra Elverum og den amerikanske drømmen for familien: Perry var styreformann for sykehuset der faren jobbet, da sykehuset på 1990-tallet ga faren en gullklokke for lang og tro tjeneste. Men sykehuset der faren i sin tid arbeidet er ikke den eneste «norske» institusjonen den nå pensjonerte dommeren har hatt verv for. Han har vært president for Chicagos Nordic Law Club og styremedlem i Chicago Torskeklubb, Friends of the Viking Ship, The Lutefisk Golf Outing, Norwegian National League, Norwegian American Chamber of Commerce, The Norwegian Old Peoples Home, Minnekirken og The Norwegian Pioneer Social Club. Særlig Pioneers Club regnes som en eksklusiv forening; Den har bare tolv medlemmer, som alle sitter på livstid og peker ut sine arvtakere. Kriteriet for å 38 Juristkontakt

39 Jeg så henne ikke igjen før tre år senere på platecoveret til The Mamas & the Papas velges er at man har vært en «self-made» suksess, og deretter delt av sin suksess gjennom filantropi og veldedig arbeid. Noe av det han er stolt av som engasjert norsk-amerikaner, er bidraget til å redde det store vikingskipet som Norge i 1893 sendte til verdensutstillingen i Chicago. Skipet var i ferd med å bli ødelagt, forteller Gulbrandsen om skipet som har gått i glemmeboka både i Norge og USA, etter en eventyrlig reise fra Bergen til Chicago i 1893, over havet og gjennom kanalene ned til «The Great Lakes». Etter verdensutstillingen ble det stående på et lager, frem til Gulbrandsen og en stiftelse fikk reddet det. Dommervalg Jeg har engasjert meg i det norske miljøet fordi norskhet var en viktig del av oppveksten min, sier Gulbrandsen, som vokste opp nord i Chicago, i et hjem der det ble snakket norsk, og der man regelmessig gikk i Minnekirken Chicagos norske kirke. Perry Gulbrandsens stilling som samfunnsstøtte blant norsk-amerikanerne tok imidlertid først til da han i 1989 ble utnevnt som dommer i Cook County. Da haglet det med forespørsler om å sitte i styrer og utvalg. Det kommer nok av at å være dommer er en respektert posisjon i USA og i Chicago. Det kreves en del å bli valgt. Det foregår en viss siling og det er på et vis en ganske politisk jobb. Glem ikke at mange jurister ofte blir politikere i USA, sier han og nevner blant annet Kennedy, Lyndon B. Johnson og Bill Clinton. Gulbrandsens dommerstilling har vært såkalt «associate judge». Det er den ene av det amerikanske domstolvesenets to dommerstillinger. Den andre er «circuit judge». I Illinois blir de sistnevnte valgt i politiske valg, for seks år av gangen. Å bli valgt krever minst 60 prosents oppslutning, forklarer Gulbrandsen. Associate judges» blir i sin tur valgt av de folkevalgte dommerne, på åremål for fire år av gangen, selv om man i praksis kan sitte på livstid når man først er utnevnt med mindre man bryter «kontrakten», ved for eksempel å begå lovbrudd eller misbruke embetet. Lang prosess Før utnevnelsene er det mye spill i kulissene, forteller Gulbrandsen. I Cook County er utnevnelsessystemet tett forbundet med politikk. Etnisitet, kjønn, seksuell orientering og politisk tilhørighet er alt sammen en del av valgprosessen for begge typer dommere, sier han. Dommere som er folkevalgt har ikke andre formelle krav for å velges enn at de er praktiserende advokater. Når det gjelder «associate judges», må de legge frem CVen sin for flere paneler. Først og fremst for den lokale advokatforeningen, men i Chicago går man også runder i «sin» respektive sektor-advokatforening, enten det er advokatforeningen for afrikansk-amerikanere, kvinnelige advokater eller, i Gulbrandsens tilfelle, den nordiske advokatforeningen i Chicago. Valgkomiteene vurderer om du har en god CV, hva slags saker du har ført og hvem du har representert. De vurderer din personlighet, om du har de nødvendige juridiske kunnskapene, om du som advokat har representert klienten rettferdig også videre, forklarer dommeren om prosessen. Av et par hundre kandidater til én stilling, velges rundt tjue egnede kandidater. Disse stilles foran en valgkomite for siste siling. Det var intervjuere fra advokatforeningen som spurte meg ut, erindrer Gudbrandsen. Da han stilte til valg hadde han vært advokat siden 1973, og tidvis også hatt oppdrag som megler for Illinois Industrial Commission. Gitar med Cass Elliot Perry Gulbrandsen studerte jus ved det prestisjetunge DePaul University. For å finansiere jusstudiene jobbet jeg kveldsskift i Chicago-kloakken. Jobben min var å fjerne ting som tettet kloakkrørene. En gang måtte jeg skyte en rotte så stor som et brød. Jeg drepte rotta, men det smalt så jeg i mange minutter ikke kunne høre noe som helst, humrer han. Den unge jusstudenten gikk vakter fra ti om kvelden til seks om morgenen, og studerte om dagen. Studiene ble imidlertid avbrutt av Vietnamkrigen. Gulbrandsen var i Vietnam fra 1965 til 1966, og kom hjem som US Marine kaptein. Han kunne fort valgt en militær karriere, men det kunne også blitt musikken. I 1963 møtte Perry en ung jente på en fest, som overtalte ham til å spille gitar mens hun sang på en visesangklubb, der alle de store viseikonene på den tida var, blant annet Woody Guthrie. Vi opptrådte flere ganger. Noen uker etter sa hun at hun hadde et Juristkontakt

40 band. Jeg kunne bli med dem og de skulle på turne tvers over hele USA, erindrer Gulbrandsen. Han sa nei, og så henne ikke igjen før tre år senere på platecoveret til «The Mamas & the Papas». Den unge damen var ingen ringere enn Cass Elliot, ler han. Men Cass Elliot var ikke det viktigste møtet i hans liv. Det sier han er kona Kathleen. Hun arbeidet som flyvertinne i SAS da de to møttes under julegudstjenesten i den «norske» Minnekirken. Jeg hadde en eks-kone, men ingen barn. Kathleen hadde en eks-mann og fire barn. Så nå har jeg fire stebarn og enda flere barnebarn, smiler han. Etnisitet, kjønn, seksuell orientering og politisk tilhørighet er en del av valgprosessen Vil legalisere narkotika Fra sin pensjonerte dommertilværelse kan Perry Guldbrandsen se tilbake på et langt liv som jurist. Det er en stor forskjell på hva en advokat var på 1970-tallet, og hva det er nå. De er mer «leiesoldater» nå. En advokats eller et vitnes ord pleide å være viktigere enn det er i dag. I dag er ikke ord nok, og advokatfirmaer er ikke lenger bare basert på advokatenes integritet. De er mer resultatdrevne firmaer, sier han. Som dommer jobbet han i mange år med straffesaker. Chicago var på og 1990-tallet beryktet for høye drapstall og gjengkriminalitet. Fram til 1990 ble nesten tusen mennesker drept i Chicago hvert eneste år. Selv i fjor, etter en markant nedgang, ble over 400 mennesker drept. Etter et langt liv som dommer har jeg kommet til at vi må legalisere narkotika. «War on drugs» har feilet fullstendig, og basert på egen erfaring vil jeg anta at minst 60 prosent av kriminaliteten i USA i dag skyldes narkotika enten det er drap, innbrudd eller overfall for å skaffe penger til narkotika eller krig mellom gjenger som driver handel med det. Drapsstatistikken ville reduseres kraftig hvis narkotika ble gjort lovlig, skattlagt og behandlet som et medisinsk problem og ikke et kriminelt. Mange av mine kolleger deler denne oppfatningen, sier han. Han tror også Norge, til tross for at det er langt fredeligere enn både USA og Chicago, må forberede seg på dårligere tider. Etterhvert som det norske samfunnet blir mer voldelig, som det er nødt til å bli etterhvert som demografien i Norge endrer seg, blir politiet nødt til å væpne seg på en daglig basis. Norske Swat-team er vel bevæpnet, men det må nok også politiet i det daglige bli, tror Gulbrandsen. Norsk justispolitikk virker noe naiv for mange amerikanere, sier han, men han tror at fremtiden vil gi noen innstramminger også i den norske justispolitikken. Breivik-saken fikk tydelig frem kontrasten mellom det amerikanske og det norske rettsvesenet. For mange i USA var det helt ufattelig å se den moderne fengelscellen med tv, og en dom på 21 år. I USA ville han høyst sannsynlig vært henrettet, og amerikanere forventer at en straff står i stil med ugjerningen, sier han. 40 Juristkontakt

41 Svart på hvitt de historiske dokumentene I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene og dokumentene som skapte juridisk historie Avskrifter av Magnus Lagabøtes lov fra 1590 åra Magnus Lagabøtes lov er blant de første lovverkene i Norge og blant de første nasjonale lovverk i Europa overhodet. Loven kom i 1274, og bygd på lagtinglovene Gulatingloven, Frostatingloven, Eidsivatingloven og Borgertinglova. I 1276 ble den utvidet med en egen Bylov. Under danskene ble de skriftlige norske lovene lite endret. En revisjon ble gjort etter at Kong Christian 4de i 1591 ba om at de norske lovene ble samlet og trykket opp. Stattholderen fikk oppgaven, sammen en gruppe lagmenn. Gruppen gikk gjennom eldre lover og kom med forslag til endringer. En ferdig lovbok ble til sist sendt ut til landets tolv lagdømmer i Neste revidering kom ikke før under Christian 5te i 1687, begynnelsen på lovboken vi kjenner i dag. Lovverket, ofte kalt «landsloven», er grunnen til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte», «den som forbedrer loven». Utarbeidelsen av en felles lov styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at kongen også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom kongen på den ene side og kirken på den andre siden, som endte med et forlik og et kompromiss, kalt «Sættargjerden», i Tønsberg Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken skattefradrag og større juridiske privilegier. Riksarkivreferanse: Manuskriptsamlingen Kilde: Wikipedia og Riksarkivet & Statsarkivene Juristkontakt

42 Fagartikkel Selger holdt ansvarlig for boligen på «gul liste» Står boligen din på Byantikvarens «gule liste? I så fall kan du bli holdt ansvarlig dersom du ikke opplyser om dette ved salg av boligen. Senioradvokat Roar R. Lillebergen og advokat Ulrik Rød Karlsson i Føyen Advokatfirma Det er konklusjonen i en dom fra Borgarting lagmannsrett avsagt i Selgerne av en villa i Holmenkollen opplyste ikke til kjøper at boligen sto på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Dette oppdaget kjøperne en måned etter overtagelse. Betegnelsen «gul liste» brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som Byantikvaren anser som verneverdig. Mangel men ikke grunnlag for heving Oppføringen på den gule listen satte en stopper for kjøpernes ønske om ombygging og utvikling av eiendommen. Kjøperne hevet derfor kjøpet. Selgerne foretok et nytt salg («dekningssalg») av eiendommen for kr 1,5 millioner mindre enn hva de opprinnelige kjøperne betalte. Dette tapet krevde selgerne erstattet, og tok ut søksmål mot kjøperne. Hovedspørsmålet i saken var om kjøperne hadde grunnlag for å heve kjøpet, fordi selgerne ikke hadde opplyst om eiendommens status hos Byantikvaren. Lagmannsretten konkluderte med at det var grovt uaktsomt av selgerne å ikke opplyse om Roar R. Lillebergen Ulrik Rød Karlsson eiendommens status, men kom likevel til at opplysningssvikten ikke var å anse som et vesentlig kontraktsbrudd som ga grunnlag for å heve kjøpet. Lagmannsretten fremhevet at oppføring på «gul liste» i seg selv ikke utgjør en vesentlig mangel ved en eiendom, og at det ikke var ført bevis for at utbyggingsmuligheten hadde hatt vesentlig betydning for eiendommens verdi. Retten la også vekt på at oppføring på «gul liste» ikke innebærer et absolutt forbud mot om bygging av eiendommen. Det Lagmannsretten vektla mest var imidlertid hvorvidt kjøperne hadde synliggjort sine planer om ombygging og utvikling av eiendommen for selgerne i forbindelse med salget eller ikke. Lagmannsretten fant at så ikke var tilfellet, og konkluderte med at hevingen var uberettiget. Som følge av den uberettigede hevingen ble kjøperne dømt til å erstatte det fortjenestetapet selgerne ble påført ved dekningssalget. I tillegg ble de dømt til å betale selgernes saksomkostninger. Streng opplysningsplikt for selger I rettslig sammenheng foreligger det grov uaktsomhet når noen handler sterkt klanderverdig og handlingen gir grunnlag for sterk bebreidelse på grunn av mangel på aktsomhet. Lagmannsretten fant altså at selgerne var sterkt å bebreide fordi de ikke hadde nærmere avklart og opplyst selger om at eiendommen sto på «gul liste». Vi vil fremheve at en slik opplysningsplikt etter lagmannsrettens syn foreligger uavhengig av om en megler bistår med salget. Vi antar at de færreste boligselgere vet hva «gul liste» faktisk er, med mindre man selv har vurdert utbyggingsmulighetene for eiendommen. At en eiendom står på «gul liste» fremkommer ikke i reguleringsplaner eller andre steder enn på Byantikvarens nettsider. Det avgjørende for lagmannsrettens konklusjon var imidlertid at selgerne hadde fått indikasjoner på dette når de i sin tid kjøpte eiendommen, og at de dermed hadde en oppfordring til å avklare forholdet nærmere. Det er ut fra dette en forholdsvis streng opplysningsplikt lagmannsretten pålegger selger i forhold til offentlige forhold som kan være av betydning for selger. Det er neppe noen grunn til å sondre mellom opplysninger om «gul liste» og andre offentlige forhold som for eksempel opplysninger om registrerte kulturminner. Selgere bør derfor nøye gjennomgå hvilke opplysninger han har mottatt, og vurdere om dette gir indikasjoner på forhold som det bør opplyses om. Som regel er det bedre å gi for mange opplysninger enn for få. Kjøperne anket saken til Høyesterett, men anken ble ikke tillatt fremmet. 42 Juristkontakt

43 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Peder Østbye Konkurranserettslige beslutninger på sviktende grunnlag? I avhandlingen «Rational Antitrust Analysis: An inquiry into antitrust assessment principles and procedures» blir det funnet at det er vesentlige svakheter knyttet til vurderingen av økonomiske modeller i konkurranserettslig analyse. Disse hindrer en rasjonell vurdering av økonomiske modeller. Peder Østbye har i sin avhandling undersøkt rasjonaliteten i konkurranserettslig analyse i EU og USA. Konkurranserettslig analyse består av å fastsette rettsregler og vurdere bevis når konkrete saker skal avgjøres etter konkurransereglene. Hovedtemaet i avhandlingen er om beslutningsprinsippene og beslutningsprosessene i anvendelsen av konkurransereglene gir rasjonelle beslutninger. Forholdet mellom beslutningsprinsippene og den prosessuelle konteksten prinsippene anvendes, står sentralt i avhandlingen. Særlig undersøkes betydningen av om prosessen følger et inkvisisjonsprinsipp eller partsprinsipp. Politikkanbefalinger for hvordan rasjonaliteten i konkurranserettslig analyse kan styrkes følger gjennomgående i avhandlingen. Peder Østbye (Foto: Simonsen Advokatfirma) Avhandlingen angir hvordan rasjonalitetsprinsipper kan veilede når innholdet i konkurransereglene skal fastlegges. I avhandlingen vises det at det er sannsynlig at de kriteriene som vektlegges i fastleggingen av konkurransereglene er for snevre til å gi rasjonalitet. Det er også sannsynlig at imperfeksjoner slik som feil bruk av analogi, baneavhengighet, og organisasjonsvikt utgjør hindringer for at konkurransereglene utvikler seg til rasjonelle regler. Avhandlingen angir hvordan bevisvurderinger rasjonelt bør gjennomføres i konkurranseretten. Disse føringene sammenlignes med hvor- dan bevisvurderinger faktisk gjennomføres. Flere kilder til imperfeksjoner i faktisk bevisvurdering identifiseres. Betydningen av disse imperfeksjonene belyses ytterligere med økonomiske modeller. I avhandlingen konkluderes det med at det vil ha stor betydning om prosessen er organisert etter et inkvisisjonsprinsipp eller et partsprinsipp. Det er fordeler og ulemper med begge prosessformene. I avhandlingen vurderes partsprinsippet som en bedre prosessform for å oppnå rasjonelle bevisvurderinger. Økonomiske modeller står sentralt i konkurranserettslig analyse. I avhandlingen spørres det om de mest informative modellene blir generert i prosessen og hvorvidt det er sannsynlig at modellene vektes etter sin informative verdi. Etablerte metoder for modellvalg blir brukt for å vurdere hva som er riktig informativ verdi for modeller. I avhandlingen blir det funnet at det er vesentlige svakheter knyttet til vurderingen av økonomiske modeller i konkurranserettslig analyse. Disse hindrer en rasjonell vurdering av økonomiske modeller. Peder Østbye disputerte 5. mars 2013 med «Rational Antitrust Analysis: An inquiry into antitrust assessment principles and procedures» Juristkontakt

44 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Juristforbundet løfter blikket Manglende rettsvern for kvinner og barn er et stort internasjonalt samfunnsproblem. I en rekke land er kvinnene så økonomisk avhengig av mannlige slektninger eller ektemenn at deres tilværelse har mye til felles med den slaver har. I dag regner man med at 70 % av de mest fattige i verden er kvinner. Kvinner og barns svake stilling i mange samfunn gjør dem også utsatte for vold og seksuelle overgrep. Hvis vi ønsker å arbeide for at verden skal bli et bedre sted, er noe av det viktigste vi kan gjøre å arbeide for kvinner og barns rettssikkerhet og økonomiske stilling. Men i Norge er vel ikke dette et problem? Vi er stolte av å være et land hvor rettsikkerhet står sterkt, der mange mener at kampen for å oppnå likestilling mellom kjønnene er vunnet for lenge siden. Dessverre er ikke dette riktig. Selv om vi har kommet mye lenger enn mange land både hva angår likestilling og rettsikkerhet for alle samfunnsgrupper, har vi også en rekke uløste utfordringer. Et eksempel på dette er familievold. Til tross for årelang satsing mot dette problemet utsettes fortsatt mange kvinner og barn for vold og overgrep på den arena som skulle være deres tryggeste, nemlig hjemmet. Det er videre slik at politi og påtalemyndighet har store utfordringer med å angripe dette saksfeltet. Menneskesmugling er et annet eksempel på uløste utfordringer. Du skal ikke bevege deg mye rundt i bakgatene i Oslo sentrum før du treffer unge kvinner som åpenbart kommer fra andre steder i verden og livnærer seg av prostitusjon. Mange av dem har vært utsatt for menneskesmugling, noe som innebærer at de i realiteten er seksuelle slaver. Dette vet vi godt, men er likevel ute av stand til å få stoppet virksomheten. Nå må jeg ikke misforstås dithen at jeg mener det er enkelt å gjøre noe med dette. De organiserte kriminelle som har tvunget kvinnene ut i prostitusjon, hindrer dem i å snakke med politiet ved å true med straff mot familien deres i hjemlandet. Likevel stiller jeg spørsmålet om vi gjør nok eller om dette blir nedprioritert til fordel for andre ting? Det er dessuten en kjensgjerning at familievold og seksuelle overgrep, som hovedsakelig rammer kvinner og barn, syntes å ha liten straffverdighet i likestillingslandet Norge. Den såkalte «Øygardsaken» kan tjene som eksempel på dette. Her dreide det seg om en person som ble domfelt i Lagmannsretten for inntil 50 seksuelle overgrep mot ei jente mens hun var 14 og 15 år. Det var i tillegg en rekke skjerpende omstendigheter i saken som retten la til grunn. For dette ble den tiltalte idømt en straff på 15 måneders fengsel. Dommen er i skrivende stund fortsatt ikke rettskraftig. Til sammenligning kan det opplyses at oppbevaring av ca. 450 gram amfetamin normalt gir en straff på ca. to år (jf. Rt side 492 blant flere). Et hjemmeran av en eldre person, uttaler Høyesterett i Rt side 283, vil gi fengsel i tre og et halvt år. Begge disse eksemplene gjelder alvorlig kriminalitet, men sammenlignet med systematiske overgrep mot et barn i to år er forskjellene i straffeutmåling vanskelige å forstå. Hvor ligger så problemet? 44 Juristkontakt

45 For det første kan man sikkert argumentere med at strafferammene for seksuelle overgrep mot kvinner og barn er for lave. På den annen side er strafferammen seks år for det Rune Øygard er dømt for. Tross alle sakens skjerpende omstendigheter blir han bare idømt mindre enn en fjerdedel av dette. I det hele tatt benytter ikke domstolene strafferammene i overgrepssaker. Den grusomme «Alvdalsaken», som dreide seg om systematisk seksuelt misbruk av fire barn gjennom mange år, er beskrevet som Norgeshistoriens mest alvorlige overgrepssak. Selv her ble hovedtiltalte kun idømte 13 års forvaring, til tross for at det han ble dømt for, har en strafferamme på 21 år. Man kan spørre seg hva som skal til for at seksuelle overgrep mot barn skal kunne kvalifisere til lovens strengeste straff? Juristforbun- det mener at straffenivået i volds- og sedelighetssaker må opp, særlig i saker som gjelder overgrep mot barn. Dette må hovedsakelig skje gjennom at domstolene benytter de strafferammer som lovgivende myndighet har satt. Juristforbundet skal være en garantist for rettssikkerheten i Norge. Nå ved 100 års jubileet for alminnelig stemmerett er det derfor naturlig for oss å ha et spesielt fokus på rettsikkerheten for kvinner og beskyttelse av barn vil alltid være viktig for oss. Vi kan imidlertid ikke nøye oss med det. I en stadig mer globalisert verden kan ikke vi i Norge lukke øynene for overgrep og grusomheter som begås andre steder. Noen av dem som har blitt utsatt for dette, kommer dessuten til oss som asylsøkere og flyktninger, med all den bagasje overgrepene medfører. Juristforbundets hovedstyre har derfor besluttet å samarbeide med organisasjonen FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, en paraplyorganisasjon for 75 organisasjoner som på forskjellig vis arbeider med kvinners rettsstilling nasjonalt og internasjonalt. Vi vil videre samarbeide fra sak til sak med organisasjoner som Redd Barna og Barneombudet. Også i fortsettelsen vil Juristforbundet først og fremst arbeide for våre medlemmer og deres interesser. Hvis vi skal være en garantist for rettssikkerheten, må vi imidlertid også engasjere oss for å bidra til en bedre fremtid for utsatte grupper. Det er på tide å løfte blikket. Curt A. Lier Sett av datoen for: Rettssikkerhetskonferansen 2013 Tirsdag 15. oktober kl i Gamle Logen, Oslo Møt bl.a: Barneombud Anne Lindboe, lege, forsker og sakkyndig for politiet. Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen. Professor dr. philos Inga Bostad, prorektor ved Universitetet i Oslo og påtroppende direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg institutet för mänskliga rättigheter och humanitär rätt, Lunds Universitet, Sverige. Rettssikkerhetsprisen Juristkontakt

Sykler, svømmer og løper til topps

Sykler, svømmer og løper til topps JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 5 2013 47. ÅRGANG Advokat Line Foss deltar i Norseman Sykler, svømmer og løper til topps Kjemper for embetet // Vanskelig lovspråk // Grunnlovens

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

Utveksling ved Universitetet i København

Utveksling ved Universitetet i København Utveksling ved Universitetet i København Av Kristian Fredheim København, også kjent som Kongens by, er hovedstaden i Danmark og er den nest største byen i Norden med sine 1,2 millioner innbyggere. Jeg

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER:

DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER: DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER: GRUNNLOVEN DOMMERNE OG DOMSTOLENE Når vi feirer 200-årsjubileum for Grunnloven, er det gjerne Grunnlovens politiske og historiske betydning som er i fokus

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

BESVARELSER, GRUPPE 1

BESVARELSER, GRUPPE 1 BESVARELSER, GRUPPE Distriktsrepresentant Merete Tore Per E Åse Sven Reijo Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 4 9 9 3 Fin 3 2 3 Jan Nils Ivar Alle forslag. Oppgave A + A2 (oppgave A3 +

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold»

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» (Med forbehold om endringer). 15 studiepoeng. Første samling: 24.-26. september 2014 Onsdag 24.9.2014: Kl. 09.00: Velkommen ved prosjektleder

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Rettspolitisk forening

Rettspolitisk forening Rettspolitisk forening INNKALLING TIL ÅRSMØTE OG FOREDRAG I RETTSPOLITISK FORENING Tid: Torsdag 11. mars kl. 18.00 foredrag kl. 19.00 Sted: Urbygningen, auditorium 5 Årsmøtet begynner kl. 18.00, og kl.

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009 Den internasjonale karrieredagen 29. april 2009 Velkommen Er du reiselysten? Kan du tenke deg å ta deler av utdanningen din i utlandet? Høres det spennende ut med en internasjonal karriere? På den internasjonale

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liv Margrethe Hansen Medlem Studentrepresentant

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liv Margrethe Hansen Medlem Studentrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Studieutvalget ved Det juridiske fakultet Møtested: 4.445 (styrerommet), Det juridiske fakultet Møtedato: 19.11.2014 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015 på Quality hotell & resort Fagernes

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015 på Quality hotell & resort Fagernes FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Kort presentasjon av seminarets forelesere Ole Hope, administrerende direktør i Business Region Bergen kom dit fra

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016

Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016 Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016 Leadership by Heart Coachutdannelse går over 10 måneder. Vi har som målsetning å sette deg i stand til å løfte andre igjennom deres utviklingsprosess.

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Forord. Gratulerer med 20-årsdagen til alle tidligere og nåværende medarbeidere ved Jusshjelpa

Forord. Gratulerer med 20-årsdagen til alle tidligere og nåværende medarbeidere ved Jusshjelpa Forord Gratulerer med 20-årsdagen til alle tidligere og nåværende medarbeidere ved Jusshjelpa i Nord-Norge! Sammen har om lag 300 medarbeidere hjulpet befolkningen i Nord-Norge med juridiske problemer,

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Protokoll fra styremøte 5/2015

Protokoll fra styremøte 5/2015 Til hovedstyret i Norges Juristforbund Revisor Kjetil Andersen og Øystein Olsrud JUS v/daglig leder Seksjonsstyrene Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer