Tilrettelegging for friluftsliv i Nordreisa nasjonalparkommune

Transkript

1 Tilrettelegging for friluftsliv i Nordreisa nasjonalparkommune Veileder Anbefalinger og design for skilting, merking, informasjon, bålplasser mv Revidert versjon Juli

2 2 Innhold 1 Om denne veilederen Tilrettelegging i korte trekk hva og hvorfor? Informasjonstavler Hovedinformasjonstavler Temainformasjonstavler / informasjonsbukk Portaler Informasjonsplakater, logoer mv Standardplakater Hvordan få laget plakatene Merking av stier og løyper Skiltpekere/retningsvisere med symboler Løypemerking Merking av andre typer ruter Turmålet rasteplasser, bålplasser og bygg Bålplassen Bord og benker Gapahuker/shelterbu Hytter/Kvilebu/nødbu Toalett Diverse tiltak Naturvandring.no Vil du bidra? Eksempel på turbeskrivelse Forebygge eller reparere slitasje i terrenget Forsterkning Kanalisering Drift og vedlikehold Kontakter Noen aktuelle nettsider Vedlegg. Kartleggingsskjema for turløyper

3 3 1 Om denne veilederen Dette dokumentet inngår som et ledd i å øke kvaliteten på tilretteleggingen som gjøres i naturen for friluftsliv. Nordreisa kommune ønsker å bidra til å skape gode rammer rundt naturopplevelser i kommunens naturområder og bedre muligheten for besøkende og innbyggere til å oppleve naturen. Dette som ledd i å gi et innhold til begrepet nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby. Vi håper dette kan være et godt verktøy for de som planlegger og gjennomfører tilretteleggingstiltak i kommunen. Det å ha en felles skilt- og merkemal når man skal tilrettelegge friluftsområder i kommunen er et viktig verktøy for å få en mest mulig ensartet kvalitet og standard på de tiltakene som gjøres, uavhengig av tilakshaver. Kommunen har ingen ønske om å tvinge grendelag, idrettslag til å bruke de løsningene som presenteres her, men snarere gi tips og anbefalinger for tilretteleggingstiltak. Vi tror alle er tjent med å følge opp denne, både grunneiere, brukere og tilretteleggere. Den reviderte versjonen erstatter tidligere utgaver av dokumentet. 1.1 Tilrettelegging i korte trekk hva og hvorfor? Tilrettelegging i naturområder gjøres i hovedsak for å stimulere til økt bruk av naturen til opplevelse og fysisk aktivitet. Med økt bruk menes både økt antall brukere (flere i aktivitet) men også flere brukergrupper, f.eks at flere personer med bevegelseshemminger eller begrensninger får mulighet til å ta del i slike aktiviteter. Med tilrettelegging menes; 1. Fysiske tilretteleggingstiltak eks merking, bygging av bålplasser, gapahuker, bruer, klopper mv 2. Informasjonstiltak ute i terrenget, på nettsider o.l eller i senter (eks Halti) Tilrettelegging har flere positive effekter, direkte eller indirekte; - Helse: Flere blir fysisk aktiv og får naturopplevelser som styrker både sinn og skinn - Trivsel: Bedre kjennskap til sitt eget nærområde gir stolthet og identitet knyttet til stedet og egen kommune. - Næringsliv: Naturopplevelser er kjernen i mange reiselivsprodukter. Bedre tilrettelegging gir rom for flere brukere og dermed flere kunder for lokalt næringsliv. Riktig tilrettelegging kan være med på å øke attraksjonskraften til et område eller sted. - Miljøkvalitet og sikkerhet: Et typisk tilretteleggingstiltak er med på å skåne naturområder for unødig slitasje. Samtidig er det med på å trygge brukere og å sette fokus på sammenhengen mellom menneske og miljø. All tilrettelegging i naturen må planlegges godt og det må tas hensyn til annen bruk av naturen (eks beitebruk). 3

4 4 2 Informasjonstavler En informasjonstavle er rammeverket som informasjonsplakatene (se kap 3) monteres på. Informasjonstavler har sin funksjon som blikkfang og informasjonspunkt ved innfallsport til et turområde, ved løypestart og ved sentrale knutepunkter i et område. Vi skiller her mellom hovedinformasjonstavler og temainformasjonstavler. 2.1 Hovedinformasjonstavler Denne tavletypen brukes først og fremst i innfallsporter til et turområde. Tavlene kan monteres enkeltvis eller flere sammen. Formen på tavla må ses i sammenheng med hvilken plakatstørrelse en tenker å bruke. Her beskrives en størrelse tilpasset 2 stk plakater B70 x H50 cm. Visflaten, dvs der plakaten skal monteres på tavla, må da være B72 X H102 cm (se også varianter under) Visflate Bredde: 72 cm Høyde: 102 cm (Tilpasset 2 plakater B70 xh50 cm) Tavla monteres i pute av betong eller på søylesko satt i betong. Det kan være nødvendig med støtter i bakkant for ekstra sikring Kultursymbolet (Stakebåten) er valgt som np-landsbyens merke. Denne er produsert i rustfritt stål og plasseres som vist på tegningen. Det er ikke utarbeidet mal for andre kultursymboler, men det er en tanke at andre områder av kommunen har sitt symbol. Hvis en ikke har kultursymbol så står sidefeltet åpent. Logo øverst på navnefeltet kan står valgt logo, fortrinnsvis nplandsby og kommune logo. Øvrige logoer plasseres på plakatene. Navnefelt: lages av blank aluminiumsplate med sort eller hvit skrift. Her står navnet på stedet. Materialliste : 7 lm 36x196 cm, 13 lm 48x98, 1,5 lm 23x146, 4 lm 23x48 (anbef impr) Farger: Rødbrun eller lys tjærefarge. Eksempel Høstglød Navnefelt mv: Kan eks kjøpes hos Yttregaard reklame Kostnad: 4

5 Varianter av hovedinformasjonstavlen Beskrivelsen over gir veiledning for en std hovedinformasjonstavle. Det er viktig at hovedinformasjonstavlen tilpasses til stedet den skal stå på og formålet, så det er av og til nødvendig å tenke tilpasninger eller varianter av den standardtavlen som er beskrevet. Noen eksempler følger under. Standardtavle: Tilpasset to plakater størrelse 70 x 50 cm Standard tavle fra Kvænnes. Tilpasset 2 plakater med str 70 x 50 (liggende) Navnefelt og logo mangler Variant 1: Dobbelttavler tilpasset 4 plakater størrelse bredde 70 x høyde 50 cm (liggende) tavla til høyre. Dobbelt tavle fra Kvænnes. Sidefelt med kultursymbol plasseres på høyre side. To visflater med plass til i alt 4 plakater str 70 x 50 (liggende) Navnefelt og logo mangler 5

6 6 Variant 2: Enkelt eller flere tavler tilpasset plakat bredde 90 x høyde 70 cm Bobbelt tavle fra uteområdet ved Halti. Sidefelt utelatt fordi tavla står i et miljø med flere tavler. Variant 3: Enkelttavle tilpasset en plakat størrelse bredde 70 x 50 cm Som standardtavle, med kortere sidefelt og visflate tilpasset en plakat i stedet for 2. 6

7 7 2.2 Temainformasjonstavler / informasjonsbukk Temainformasjon omfatter eks beskrivelse av en turløype, informasjon om natur og kultur eller annet av interesse for brukerne. Normalt kan en enkelt hovedinformasjonstavle (se over) også brukes som temainformasjonstavler. Vi anbefaler allikevel at disse bukkene brukes som standard. Kultursymbolet / Logo Stakebåten er valgt som np-landsbyens merke. På bildet til venstre er denne erstattet med 10 på topp logo. Stakebåten er bruk på eksempelet under til høyre. Visflate bredde 105cm høyde 80cm Navnefelt: Brukes normalt ikke på denne varianten. Kan plasseres på stolpen bak etter ønske. Høyde front cm 55 cm 65 cm Høyde kasse bak 90 cm Total høyde 195 cm Plakater: Denne varianten er tilpasset en plakat med bredde 90 cm x høyde 70 cm. Evnt kan brukes to plakater med bredde 50 x høyde 70 (stående). Montering: Kassen bygges rundt et leca pipeelement eller fylles med stein på stedet. Settes for øvrig rett på bakken. Kan flyttes. Materialliste (): Farger: Navnefelt mv: Kostnad: Rødbrun eller lys tjærefarge. Eksempel Høstglød Kan eks kjøpes hos Yttregaard reklame 7

8 8 2.3 Portaler I noen områder er det behov for å markere ankomst til et område, uten at det gis ytterligere informasjon på plakater mv. Det kan være i tilfeller hvor det er naturlig å ha informasjonspunkt på annet sted enn den første ankomsten. I slike tilfeller anbefaler vi bruk av portaler. Kultursymbolet : Stakebåten er valgt som np-landsbyens merke. På bildet til venstre vises hvordan denne skal monteres. Monteres med ½ - 1 cm avstand til materialet bak. Navnefelt: Tilpasses portalens dimensjon. Merk bruk av logo og tekstretning. Monteres med ½ - 1 cm avstand til materialet bak. Montering: Portalen graves ned i bakken, gjerne i en pute av betong eller på søylesko. Skråstøtte bak kan være nødvendig. Informasjonsplakater Materialliste: Farger: Navnefelt mv: Kostnad: 1, 7 lm 48 X 196mm, 2,6 + 2 lm 48x98mm(impregnert) Rødbrun eller lys tjærefarge. Eksempel Høstglød Kan eks kjøpes hos Yttregaard reklame 8

9 9 3 Informasjonsplakater, logoer mv Nordreisa kommune har status hhv som nasjonalparkkommune og som nasjonalparklandsby. Vi har derfor valgt å bruke de plakatmalene som er utarbeidet i dette samarbeidet. Maler, design, logoer mv er tilgjengelig for nedlasting på Kommunene og samarbeidspartnere har rettigheter til bruk av dette materialet, men det eies formelt av Direktoratet for naturforvaltning. Hvis du er i tvil om bruken så kontaktes kommunen for nærmere avklaring. Selv om plakatene normalt er til lokal bruk så anbefaler vi at teksten også oversettes til engelsk. Dette for å imøtekomme stadig større besøkstall fra utlandet. Det handler i grove trekk om å være et godt vertskap. 3.1 Standardplakater Standardplakaten (under) er tilpasset trykk i størrelse hhv bredde 90 cm x høyde 70 cm og bredde 70 cm x 50 cm. Den / de som informerer, dvs som eier plakaten, skal ha sin logo øverst til venstre Varianter Selv om det ikke er tilrådelig så har vi åpnet for å justere malen for plakatene. Dette i tilfeller hvor vi allerede har tavler som har andre mål enn standard. Se for øvrig diskusjon under pkt informasjonstavler. 9

10 10 Figur 1: Over: Eksempel på design for plakat b 90 x h 40 cm, under plakat b 90 x h 100 cm Egen design for verneområder Informasjonsplakater for og om verneområde har sin egen designmal. Vernemyndighet (eks verneområdestyret for Reisa nasjonalpark og eller Direktoratet for naturforvaltning) forvalter disse malene. 3.2 Hvordan få laget plakatene Normalt vil produksjonsløypa for informasjonsplakater være som følger; 1. Plakateier utarbeider tekst og bilder for det de vil informere om. Kommunen er behjelpelig med å lage kartutsnitt. 2. Materialet oversendes grafisk konsulent som kan sette opp plakaten iht. standard (eks Bjerkli bilde og design v/ Evald Bjerkli eller Slett og rett v/ Edward Reibo. Evnt oversetting til engelsk. 3. Grafisk konsulent sender plakat til trykking (eks Yttregaard reklame). Kostnad: Plakater har normalt en kostnad på mellom kr 2300,- og kr 2800,- avhengig av str og mengde konsulentbistand ( pr juli 2011). 10

11 11 4 Merking av stier og løyper Det finnes mange stier og tråkk rundt om i kommunen som har utstrakt bruk. Noen av disse kan være gunstig og fornuftig å merke. Til merking anbefaler vi at det brukes hhv skiltpekere/ retningsvisere og løypemerker. 4.1 Skiltpekere/retningsvisere med symboler Skilt med retningsvisere blir brukt til å anvise retning, og ofte også avstander til et sted. Steder blir angitt med navn og antall kilometer til målet i tillegg til retningspil. I tillegg bør det være symboler på skiltene som sier litt om hvilken type frilufts/naturkvalitet skiltet opplyser om. Vi har valgt å følge standard utarbeidet i prosjektet Innovativ fjellturisme som etter hvert trolig får status som nasjonal standard. For mer info se; aspx eller informasjonshefte og merking og gradering Skiltet : Viser retning og avstand til et sted. Fargen er Fjellgrå og brukes bla av Nasjonalparkriket i Oppland. Grønn variant kan også brukes, men vi anbefaler den valgte fargen til bruk i Nordreisa. Piktogram: Plastmerke som skrus/spikres på skiltet og som viser formål. Montering: Skiltet skrus fast i stolper eller trær i stikryss eller på annet egnet sted. Det skal normalt ikke brukes svært mange slike skilt på en tursti. Antall vurderes i hvert tilfelle. Bestilling: Farger: Pris: Kan bestilles hos Kåfjord vekst AS tlf Finnes også andre leverandører Nasjonalpark grå Normalt mellom Kr 400,- og 450,- avhengig av bla tekstmengde 11

12 Piktogram / symboler Det er svært nyttig å kunne markere hvilken type bruk stien er tilrettelagt for (vandring, sykkel, skitrase - ved helårsmerking). Det er en enkel måte å informere om hvilke turmål eller fasiliteter man kan vente seg på et vis som man kan forstå uavhengig av hvilket land man er i fra. Figur til venstre: Piktogram av en vandrer som kan brukes til å markere at dette er en fottursti Figurer til høyre:liste over noen av de tilgjengelige symbolene, fra øverst til venstre: Parkering, Rullestoltilpasset sti/område, informasjon, vandrerute, bålsted, syklerute, severdighet/utkikkspunkt, ridetrase, åpen hytte/utleiehytte, hvilebenk/bord og benker. Det er også mulighet å få laget symboler for båndtvang, båltenning ulovlig, fiske ulovlig, fiskested m.m. Piktogrammer til bruk på skilt kan bestilles bla hos Yttregaard Reklame AS Pris: Piktogram vil normalt koste mellom Kr 25,- og Kr 45,- avhengig av antall Gradering Tidligere nevnte standard for merking og gradering legger opp til bruk av fargekoder som angir vanskelighetsgrad på stier og løyper hhv sort, rød, blå og grønn, fra vanskeligst til lettest. Vi har valgt å ikke anbefale dette systemet, men det er ingenting i veien for at private, grendelag, idrettslag mv i Nordreisa bruker denne standarden. Piktogrammene over kommer da i de nevnte fargene. Se for 12

13 13 øvrig malen fra Innovativ fjellturisme. Hvis gradering ikke brukes kommer symbolene i sort på hvit bakgrunn som vist over Løypemerking Dagens status i Nordreisa og ellers er preget av kaotisk og lite sammenhengende merking av stier. Det er flere måter å gjøre merking på, men vi har falt ned på en metode som vi ønsker brukt i vår kommune. Det som står her kommer i tillegg til bruk av merkeskilt (se over). Vi anbefaler at løyper i Nordreisa merkes med plastmerke som vist under. Nordreisa kommune kan være behjelpelig med å skaffe slike merker. Merkene brukes som følger; 1. På egne stolper eller merking på trær i skogsterreng. Rydding kan være nødvendig. 2. På varder eller stolper i fjellterreng med bruk av merker. Ved bruk i varder kan to merker festes sammen med tråd eller vaier og forankres i en varde. Det må merkes tett ved utydelig sti og mindre tett jo tydeligere stien/rutefølgeren er. Husk at merkingen skal synes fra begge retninger. 13

14 Merking av andre typer ruter Det kan være behov for å merke andre typer ruter enn vandring (som vist over) eller flerbruksruter. Vi anbefaler at det brukes samme type merke, med andre eller evnt. uten spesifikt symbol. Se for øvrig avsnitt om symboler/piktogram for flere symboler. For skiruter bør det vurderes å merke sesongmessig med kvister. Fast merking av ski- eller scooterløyper er ikke avklart gjennom denne malen. 5 Turmålet rasteplasser, bålplasser og bygg Turmålet kan være så mangt! En kasse i en varde, en fjelltopp, en bålplass eller et tilrettelagt opparbeidet sted. Tilretteleggingsgraden tilpasses selvfølgelig bruksomfang og type turmål. Vi gir her anbefalinger og erfaringer for bygg, anlegg som kan finnes på et tilrettelagt turmål. 5.1 Bålplassen En fast bålplass som har et visst bruksomfang bør tilrettelegges. I sin enkleste form er det bare selve bålet. Vi har erfaring med at bålet bør heves over terrenget cm for å forebygge utflytende bål og for brannsikring. Denne metoden kan også brukes til fjells, men krever selvfølgelig litt planlegging og utstyr. Disse bålene er laget med betongring som forblendes med stein i betong på utsiden. Ringen fylles delvis opp med masser som drenerer vann i grunnen. På innsiden forblendes de øvre cm med ildfast stein. Dette for å hindre oppsprekking av betongringen eller forblendingsstein. Det er mulig å bruke annet enn betongring som forskaling, men vi har gode erfaringer med dette. 14

15 Bord og benker Sitteplassene bør være i en treutforming, helst i massivt tre som har vekt som gjør flytting vanskelig. Krever tilsyn og vedlikehold. Beises i samme farge som nevnt for tavlene. Alternativ vises på bildene over. Øverst til høyre vises benker med en planke som er forankret i steiner med gjengestål eller liknende. Dette kan også fungere som avgrensning av en rasteplass/bålplass. Normalt sett er det lurt å legge impregnert plank på den delen av bordet/benken som står i bakken. Dette forlenger levetiden. 5.3 Gapahuker/shelterbu Nordreisa kommune har fått utarbeidet et forslag til mal for særegne gapahuker. Vi har i dette arbeidet fokusert på brukervennlighet, produksjon og estetikk. To prototyper av gapahukene står på Kvænnes. Gapahuk: Prototype av Reisahuken (??) på Kvænnes. Integrert bord og benker. Gapahuken på bildet er levert i 7 elementer og satt opp på stedet av 3 mann. Det tar 5-6 timer å sette opp en slik. Produsert av Betongsservice AS. Kostnad: Varianten på bildet har materialkostnad ca Kr ,-. Levert som element ca Kr ,- 15

16 Varianter av gapahuken Prototypene av gapahukene/shelterbu viser kun en av flere mulige varianter; - Høyden i front kan være mellom 2,8 meter og ned til ca 1,90 meter. Bildet under viser variant med høyde 1,9 meter. - Panel kan være liggende eller stående - Det kan settes opp tette sidevegger helt frem til fronten (figur 2 under) og med betydelig mindre lysåpning i front. Dette for plassering på værharde steder. - Total størrelse kan økes eller minskes etter eget behov. Figur 2Eksempel med tettere front 16

17 Hytter/Kvilebu/nødbu På noen steder/ turmål kan det være behov eller ønske om å ha et shelter som har høyere kvalitet enn en åpen gapahuk. Hytten har mange alternative bruksområder. Nordreisa kommune har fått utarbeidet skisser til slike hytter. Hytten kan produseres i moduler som forenkler transport utenfor bilvei. Skissene er utarbeidet av Helt Grønn AS v/ Håkon Bøe. Over: To varianter av samme hytte. Spoileren på tegningen til høyre skal være med å holde inngangspartiet rent for snø. Legg også merke til løsning for mellomlagring av vedstranger. Under: Plantegninger for hytte med spoiler og vedlagring. Bestilling: Kan bestilles fra eks Betongservice AS Sørkjosen eller andre Farger: Jordfarge Pris: Isolert, produsert i elementer ca Kr ,- inkl mva (2011) 17

18 Toalett De fleste turmål med et visst besøksomfang bør ha tilgang til toalett. Nettopp bruksomfang er utgangspunkt for valg av praktisk driftsløsning, fortrinnsvis tømming. Ved lite bruk kan naturlig kompostering være fornuftig. Ved behov for tømming jevnlig gjøre at andre løsninger bør vurderes. I Elveparken og på Kvænnes har vi valgt en snurredass løsning. Dvs en stor kum med flere kammer som dreies når ett kammer er fullt. Hygienisk og enkel drift. Bygningen har samme grunndesign som gapahuker og hytter vist tidligere. Over: Skissetegninger av toalettbygg (se tegningshefte 3) Under: Bilde av toalettbygg på Kvænnes. Til høyre ses snurrekum med enkel tilgang for tømming. Bestilling: Eks over. Bygg fra Betongservice AS Sørkjosen og toalett fra hyttetorget.no Farger: Jordfarge Pris: Bygg ca kr ,- Toalettløsning ca kr ,- inkl mva (pr 2011) 18

19 Diverse tiltak Under følger eksempler på andre tiltak som kan være av interesse RYDDIG VEDSTABEL Hvorfor ikke legge vedstrangene i en pen haug som her? Er lagt slik at den ikke ligger på bakken. Sag, vedøks og hoggstabbe på stedet. Låst med kjetting Lek og moro (over) Her eksempel på klatreapparat og balanse stolpe laget av rundstokk. Fornuft (til høyre) Eget staiv for engangsgrill eller bålkjele. Kanskje den ikke settes på trebordet? 19

20 20 6 Naturvandring.no Nordreisa kommune og Halti nasjonalparksenter samarbeider om drift og utvikling av løsning for turkart og friluftsinformasjon på nett. Portalen heter Denne igjen er koblet til karttjenesten via link. En kan søke direkte på turkartet også via link Denne løsningen gir kvalitetsikret informasjon til brukere av naturen i Nordreisa og andre deler av Nord-Troms. Det finnes mange funksjoner og my informasjon i løsningen bla kan nevnes; nedlasting av GPS logger, 3d visning på flybilder, nedlasting av info brosjyrer (botanikk, fugleliv, sikkerhet i fjellet), kartutskrift mv 6.1 Vil du bidra? Det er et mål å få ut informasjon om som mange forskjellige turløyper og turområder som mulig. For å fylle opp med informasjon vil vi trenge bidra fra innbyggere og andre til dette. Slik går du frem; 1. Turområdet, turløypa mv kartlegges og beskrives ved utfylling av skjema (se vedlegg). Hvis mulig er det svært ønskelig med en GPS logg i tillegg. Bilder er en fordel. 2. Materialet sendes til Halti nasjonalparksenter eller Nordreisa kommune hvor data legges inn i løsningen. 20

21 Eksempel på turbeskrivelse En turbeskrivelse eller beskrivelse av et område skal være kortfattet og så enkelt forståelig som mulig. Her følger eksempel fra naturvandring.no Turen opp til Jyppyrä byr på en flott fjellvandring i kupert terreng. Turen starter i innkjøringa til Lundefjellvegen. Følg Dalavegen 150 meter ned til svingen. Ta av og følg traktorvegen opp langs grustaket til grinda. Traktorvegen går østover inn gjennom skogen. Ved bunnen av bakken går den over i en sti som fortsetter opp igjennom et granfelt. Videre svinger stien seg opp lia helt opp til skoggrensa. Derfra flater det litt ut, og du følger stien nordøstover helt til du runder fjellfoten av Jyppyrä. Stien svinger nå sørøst og du starter på stigningen opp til Jyppyräs sørøstlige rygg, som man følger i en slak bue opp mot selve toppen og fram til varden 876 m.o.h. Der venter en fantastisk utsikt. Total lengde på turen opp er ca 6 7 km, og den tar ca. to timer. Baiskivarden (Andrevarden) Turen opp til Andrevarden og Jyppyrä starter i avkjøringa til det gamle steinbruddet. Stien slynger seg opp i den nordlige delen av steinbruddet, langs en tydelig opptråkket trase som er delvis merket. Noe bratt i starten, deretter mer småkupert opp langs fjellryggene. Etter vel en kilometer passerer man vannet Gemammeri og Førstevarden, og fortsetter østover og opp mot Andrevarden som ligger på en høyde ovenfor Baiskivannene. Fra Andrevarden kan man fortsette turen mot Jyppyrä ved å gå østover og ned til Baiski, passere mellom vannene og fortsette videre østover til der bekken kommer fra Lullisvannene. Herfra følger man bekken helt opp til det største vannet, og tar deretter opp skaret i sørlig retning. Vel oppe av skaret kommer man opp på Jyppyräs sørøstlige rygg, som man følger i en slak bue opp mot selve toppen og fram til varden 876 m.o.h. Total lengde på turen opp er ca 7 8 km. Se kartutsnitt for omtrentlig beskrivelse av løype. Løypa er merket/delvis merket, men du må følge med på kartet og gjøre egne vegvalg! De andre opplysningene som ligger i skjema (vedlagt) brukes dels til kartdelen og dels som bakgrunnsinformasjon. 21

22 22 7 Forebygge eller reparere slitasje i terrenget Utstrakt bruk av naturområdene vil i noen tilfeller føre til slitasje på vegetasjon langs en sti/løype og/eller ved en rasteplass / bålplass. Graden av slitasje vil avhenge av bruksomfang og av hvilke type vegetasjon som er i området. I hellinger og bakker vil det kunne medføre erosjon. Helt lokalt er slik slitasje uheldig biologisk og økologisk, men det har kanskje størst betydning for det visuelle og av og til for brukskvaliteten i det aktuelle området. I området hvor det fremkommer slitasje eller at en forventer slitasje pga stor antall brukere kan det være hensiktsmessig å gjøre tiltak. Bildene over viser to grader av slitasje på Kvænnes. Til høyre vises det hvordan lyngvegetasjonen blir tråkket ned etter en sesong. Til høyre hvordan vegetasjonen blir slitt vekk etter flere år med tråkk. Hvis stien flyter ut bør det vurderes å iverksette kanaliserings- eller forsterkningstiltak. Under følger kort beskrivelse av tiltak for å forebygge eller reparer slitasje i terrenget. 22

23 Forsterkning Hvis det er oppstått eller fare for slitasje på et sted er det normalt tre muligheter som forsterkningstiltak. Egnet metode må vurderes ut fra det enkelte området; 1. Treklopper. Bruk av tre for å hindre videre slitasje på underlaget. Er lettvint å transportere og enkel å montere. Begrenset levetid. (bilde under til høyre) 2. Steinlegging. Arbeidskrevende, men veldig holdbart. (Bilde under til venstre). 3. Grus. Mest aktuelt der det er mulig å kjøre til med bil. Vurder fiberduk i bunnen. (Bilde over ) 7.2 Kanalisering Kanalisering handler om å lede bruken bort fra sårbare områder. I noen tilfeller gjøres dette bare ved å tilrettelegge på de stedene en ønsker bruk, mens det andre steder også blir satt opp hindringer for å hindre bruk. Skilting er et viktig bidrag til kanalisering av bruk. 8 Drift og vedlikehold Alle tilretteleggingstiltak medfører et visst behov for løpende og periodiske vedlikeholdsoppgaver. Som tommelfingerregel kan en regne at mellom 4-10% av investeringskostnaden som vedlikeholdskostnad pr år. Arbeidskrevende vedlikehold er ofte dyrere enn bare materielt vedlikehold. Anbefalingen er at det tenkes gjennom hvem som skal ha ansvar for vedlikehold og hvordan dette skal finansieres og organiseres. 23

24 24 9 Kontakter Følgende personer kan kontaktes for spørsmål eller råd ifht denne veilederen. Vi vil bistå så langt det er mulig. Nordreisa kommune Rune Benonisen, utviklingsavdelingen. Tlf Rune.benonisen@nordreisa.kommune.no Roy Hansen, teknisk avdeling. Tlf Roy.hansen@mail.nordreisa.no Dag Funderud, utviklingsavdelingen. Tlf Dag.funderud@nordreisa.kommune.no Halti Nasjonalparksenter Odd Rudberg. Tlf nasjonalparksenter@halti.no 9.1 Noen aktuelle nettsider Friluftsinfo på nett Halti nasjonalparksenter Nordreisa kommune Informasjonsplakater Skilter Bygg 24

25 25 10 Vedlegg. Kartleggingsskjema for turløyper KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper NØKKELINFORMASJON NAVN på løype Koordinat UTM WGS 84 Startsted Sluttsted Ligger i område Hvordan komme til start Hvem har kartlagt Navn: Dato: Vedlikeholdsansvarlig Navn: Tlf: Kontaktperson EIERFORHOLD Hvem Offentlig (kommune, stat) Privat Gnr: Bnr: Har grunneier (e) blitt informert om at informasjon om ruten kan legges ut til offentlig bruk? JA NEI Generell beskrivelse: Veivalg: Severdigheter: 25

26 26 FASILITETER langs ruta Ja/Nei Koordinat UTM WGS 84 Parkeringsplass Antall plasser: Toalett Infotavler Tema: Rasteplasser (bålplass, Antall: bord/benker) Hytter / hvilebuer: Gapahuk: Annet: RUTE MERKING Sett x Hvordan (varder, maling, annet-beskriv) Merket Permanent merket Sesongmerket/kvistet Ikke merket UNDERLAGSTYPE Fra Til Asfalt/betong strekningen har fast dekke av asfalt eller betong Grus strekningen har grusdekke Naturlig grunn strekningen går ikke på opparbeidet grunn, men på sti, over fjell, myrpartier el. Annet underlag strekningen har annen type underlag enn de nevnte PREPARERING - SKILØYPER Periode Hvor ofte Preparert løype Maskinpreparert Snøscooterpreparert Upreparert eller lite preparert løype SIKKERHET Beskrivelse Koordinat UTM WGS 84 Særlig bratte partier Andre vanskelige partier GSM dekning Skredfare- hvor Behov for sikringstiltak 26

27 27 VURDERING AV FOTRUTE / INFORMASJON TIL BRUKERE Ferdigheter Stitype Annet Høydemeter mindre enn 200 meter Tidsbruk frem og tilbake normalt inn til / under 2 timer Nybegynner, Krever ingen spesielle ferdigheter, Skal kunne gjennomføres av alle I hovedsak kortere turer Asfalt, grus, skogsvei og gode stier Underlaget er jevnt og uten hindringer Moderate stigninger, men ingen bratte eller vanskelige parti Høydemeter mindre enn 400 meter Tidsbruk under 4 timer Nybegynnere Middels godt trente turgåere Grunnleggende ferdigheter Som grønn løype, men kan ha mer krevende partier De fleste stigningene er moderate, men kan inneholde korte, bratte partier Høydemeter under 800 meter Tidsbruk under 6 timer Erfarne turgåere God utholdenhet Krever godt turustyr Sti, åpent terreng, sten, ur og snaufjell Kryssing av bekkefar, traversering av bratte helninger og lengre områder med både løs stein og myr Flere typer stigninger og utfordringer Flere eksponerte strekninger Kan inneholde tekniske utfordringer Høydemeter over 800 meter Tidsbruk over 6 timer Erfarne fjellfolk God utholdenhet Krever godt turustyr Kunnskap om kart og kompass Lengre og/eller mer tekniske løyper enn middels Typiske turer vil være lengre toppturer med bratte stigninger og ujevnt underlag Kan ha partier som er meget eksponert Smale egger, sva, ur, etc. Vanskelighetsgrad er vurdert av: Tlf: e-post: 27

28 28 VURDERING AV SKILØYPER/ INFORMASJON TIL BRUKERE Høydem/tid Sett x Generelt Høydemeter mindre enn 100 meter Lengde under 5 km Høydemeter mindre enn 300 meter Lengde under 10 km Høydemeter mindre enn 600 meter Lengde under 20 km Korte løyper uten plogbakker eller fiskebeinsbakker Dersom løypen er skuterkjørt bør den være tilnærmet helt flat Maks lengde ca 5 km, men kan være lengre dersom andre grønne løyper gjør det mulig å komme tilbake til utgangspunktet på under 5 km. Må ligge i beskyttet terreng - ikke over tregrensen Mer krevende løyper i skogsterreng Dersom løypen er skuterkjørt må traseen legges slik at alle nedoverbakker kan kjøres uten store krav til skiferdigheter Kan gå over tregrensen, men ikke værutsatt over lengre strekk. I slike områder må løypen i så fall merkes ekstra godt. Løyper i høyfjellsterreng og lange, krevende løyper Løypene kan ligge i fjellområder uten mobildekning Løypene kan være upreparerte Sett x Annet Nybegynnere Krever ingen spesielle ferdigheter Middels godt trente skiløpere Grunnleggende skiferdigheter Erfarne og godt trente skiløpere Krever godt utstyr og god utholdenhet Sett x Kunnskap om kart og kompass Høydemeter over 600 meter Lengde over 20 km Lengre og mer krevende løyper enn rød Konkurranseløyper i henhold til FIS standard Erfarne og godt trente skiløpere Krever godt utstyr og god utholdenhet Kunnskap om kart og kompass Vanskelighetsgrad er vurdert av: Tlf: e-post: 28

29 29 PRAKTISKE FORHOLD / FORBEHOLD Skjema leveres i utfylt stand på e-post til nasjonalparksenter@halti.no GPS ruter / punkt leveres i gpx format og/eller som garmin filer med filnavn tilsvarende løypenavn eller punktnavn. Ruter logges med innstilling automatisk og mest ofte. Bilder: Det legges ved 1-2 bilder fra ruta. Fotograf oppgis. Bildene er til fri bruk tilknyttet formålet og for utlegging på nett. Kvalitetssikring: Ved tilbakemeldinger på feil vil ruta bli slettet fra nettkart og fra tilknytta informasjonssider. Vi forbeholder oss rett til å endre ruter hvis forhold om sikkerhet eller annet krever det. Ansvar: Ansvarlig kartlegger er personlig ansvarlig for at informasjon gitt i skjema er riktig. Bruk av data: Brukes for markering av løyper, ruter i nettkartløsning og for mer informasjon på sideordnede nettsteder. Kartleggingsskjema er gyldig og vedtatt brukt for mangfoldiggjøring av informasjon om friluftsliv i kommunene Nordreisa, 29