Begrenset Fortrolig. Arne Mikal Enoksen

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ExxonMobils HMS-styring av bore- og brønnaktiviteter på innretningen Ringhorne Aktivitetsnummer 12/789 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T3 Deltakere i revisjonslaget Grete Løland, Eirik Vaktdal, Mette Elise Vintermyr, Arne M. Enoksen Oppgaveleder Arne Mikal Enoksen Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) førte i perioden tilsyn med ExxonMobils (EM) HMSstyring av bore- og brønnaktiviteter, inklusivt arbeidsmiljøforhold. Tilsynet ble gjennomført med presentasjoner og intervju i selskapets lokaler på Forus og med verifikasjon på Ringhorne. 2 Bakgrunn Bakgrunnen for tilsynet var Ptils hovedprioritering om at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig. 3 Mål Målet var å føre tilsyn med HMS-styringen av bore- og brønnaktiviteter på Ringhorne, inkludert arbeidsmiljø. Blant annet for å få en oversikt over selskapets system og prosedyrer for landorganisasjonen og organisasjonen på Ringhorne. 4 Resultat Tilsynet ble gjennomført i henhold til plan og var godt tilrettelagt av EM. Ringhorne var preget av trivsel, orden og ryddighet. Det ble påvist ett avvik vedrørende mangelfull tilrettelegging av arbeidet i forbindelse med løfteoperasjoner. Videre ble det identifisert syv forbedringspunkter. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket.

2 2 Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Tilrettelegging av arbeid Avvik: Det var mangelfull tilrettelegging av arbeidet i forbindelse med løfteoperasjoner. 1. Borefase II dreier seg om langtrekkende brønnmål, noe som har medført økt antall kranløft i forhold til forrige borefase. Det ble også gjennomført mange småløft med kran. Begrenset areal på innretningen gjorde materialhåndtering og tilrettelegging av arbeidet krevende. Personellet som deltok i løfteoperasjonene, måtte gå mellom de ulike dekksnivåene for å håndtere lasten. Under intervjuene på Ringhorne kom det fram at denne trappegåingen var belastende for kroppen, og at enkelte var plaget med smerter i knær og rygg. 2. Det var tidligere identifisert et behov for alternative løsninger i forbindelse med tilrettelegging av arbeid ved håndtering av last. For å bedre arbeidsforholdene under løfteoperasjonene ble det tatt i bruk et elektronisk arbeidstillatelsessystem. Intensjonen var at dette skulle redusere trappegåing, men tiltakene var ikke tilstrekkelige. 3. I mottatt dokument Ergonomisk Risikoanalyse for Ringhorne av står det under konklusjon at Arbeidsgruppen konkluderte med at risikonivået for helse/sikkerhet til å ligge i området for høyere risiko for at arbeidsrelaterte skader kan utvikles over noen år... Det forutsettes at de risiko reduserende tiltakene nedenfor blir implementert for å sikre at risiko for helse/sikkerhet blir redusert til område for middels risiko. De 6 tiltakene som er foreslått er alle av lav kostnad og vil kanskje også ha redusert effektivitet, men summen av de 6 tiltakene vil være tilstrekkelig for å sikre eksponering i område for middels risiko. Risiko vil kunne reduseres ytterligere fra område middels risiko til lavere risiko dersom personheis eller vareheis installeres. 4. I 2010 tok vernetjenesten i KCA Deutag kontakt med Ptil og oversendte Rapport generell helserisikovurdering KCA Deutag drilling Ringhorne 28.november - 1.desember I sammendraget til rapporten står det: Mht ergonomi og tilrettelegging blir det svært mye trappegåing, til dels med bæring, for flere stillinger innen boring. Det er mange nivåer på plattformen, og man opplever slitasje på muskel/skjelettsystemet, særlig knær. Dette fremgår også av en spørreskjemaundersøkelse fra Esso.. Det er en del utfordringer enkelte steder på plattformen pga. trange områder og vanskelig tilkomst. Det er viktig å holde fokus på ergonomi ved jobbplanlegging og jobbutførelse. Etter henvendelsen fra vernetjenesten ble det arrangert et møte mellom KCA Deutag, ExxonMobil og Ptil. I omforent møtereferat står det at: Vernetjenesten uttrykte bekymring ved at det ikke er heis i uteområdet på Ringhorne. EM uttalte at det har vært et mål å få installert en personellheis før boreoperasjonene skulle igangsettes, men at de har møtt hindringer som har gjort det umulig å få den installert

3 3 i tide. Tilgang til heis kan spare de ansatte for slitasje forbundet med mye trappegange og en del mindre løft. Vårt saksnummer er 2010/ Under tilsynet mottok vi rapport fra spørreskjemakartlegging av Fysisk-kjemisk arbeidsmiljø Ringhorne, Oktober Mars Kartleggingen omfattet både EM-ansatte og kontraktører. Under punkt 2 står det at Generelt sett opplevde de ansatte om bord det fysisk-kjemiske arbeidsmiljøet som veldig bra. Kartleggingen viser at personellet opplever fysisk-kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø som utfordrende først og fremst i boremodulen - og da helst i form av mye trappegang. Aktivitetsforskriften 33 om tilrettelegging av arbeid og 34 om ergonomiske forhold, jamfør arbeidsmiljøloven 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Innretningsforskriften 82 nr. 2, jamfør forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten (sam-forskriften) om planløsning. 5.2 Forbedringspunkter Bemanning og kompetanse Tilgjengelig kapasitet i enkelte fagområder kan forbedres. Under tilsynet fikk vi opplyst at arbeidsbelastningen var høy for enkelte personer i prosessområdet som følge av stor aktivitet på innretningen. Det ble også opplyst at det var høy arbeidsbelastning i forbindelse med materialhåndtering. Arbeidsmengden medførte at oppgaver ble utsatt. Tidvis ble det lånt tjenester fra en annen avdeling. Det ble pekt på at arbeidsoppgavene innenfor drift og vedlikehold økte i omfang som følge av at innretningen ble eldre. Styringsforskriften 14 om bemanning og kompetanse Vedlikeholdsstyring Det var flere eksempler på at vedlikeholdet på innretningen kunne forbedres. 1. Det ble opplyst at vedlikehold av 50-tonnskran var utsatt til tross for lengre tids drift uten lastsyklusregistrering ( black box ). 2. På runden i uteområdene ble det observert rustangrep på konstruksjonen, deriblant helidekket. 3. I brønnhodeområdet ble det registrert rustangrep på rørovergangene for trykkmålere til ringrom C.

4 4 Aktivitetsforskriften 45 om vedlikehold Risikovurdering og kompetanse ved gjennomføring av boreaktiviteter Risikovurdering og kompetanse ved gjennomføring av boreaktiviteter kan forbedres. I intervjuene ble det opplyst at det var utført en samlet risikovurdering med alle leverandørene til stede i god tid før oppstart av boreaktiviteten (DWOP). Under pågående boreaktivitet har det imidlertid vært gjentatte hendelser med fastkjørt borestreng. Dette medførte økt arbeidsomfang og tilleggsrisiko under boreoperasjonen. EM kunne ikke dokumentere bruk av metoder for kontinuerlig oppfølging og forbedring av risikovurderingene i utførelsesfasen. Det ble heller ikke benyttet et risikoregister med kompenserende tiltak for å ivareta risikoforhold. I tilsynet fikk vi opplyst at det ble gjennomført årlig simulatortrening som en del av brønnkontrollopplæringen, men opplæringstiltak for å håndtere boretekniske utfordringene i de dypere formasjonslagene kunne ikke dokumenteres. Styringsforskriften 17 om risiko- og beredskapsanalyser Aktivitetsforskriften 21 om kompetanse og 23 om trening og øvelser Bore- og brønnhodeområdet Enkelte forhold i bore- og brønnhodeområdet kan forbedres. Vi fikk opplyst at det ble benyttet trillebår for fjerning av stålspon ved freseoperasjoner ( shakerområdet ) fordi arbeidsplassen ikke var innrettet for håndtering av denne typen avfall. Det ble benyttet målere med ulike trykkenheter for C-ringromstrykk i brønnhodeområdet (måleenhetene psi og bar). Innretningsforskriften 82 nr. 2, jamfør forskrift om bore- og brønnaktiviteter og om geologiske datainnsamling i petroleumsvirksomheten om krav til arbeidsområder Kjemisk helsefare Eksponering for kjemikalier i sekkekutterområdet kan reduseres. Både under verifikasjon og intervju kom det fram at personellet i sekkekutterområdet ble eksponert for kjemikalier. De måtte oppholde seg i området for å kutte sekker med glassfiber-

5 5 og plastikkmembran manuelt. Den automatiserte kuttefunksjonen til knivene fungerte ikke tilfredsstillende for storsekker og for sekker på 25 kg. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare Støy Det var behov for å bedre støyforholdene på enkelte områder på innretningen. Det ble uttalt at det var utfordringer med støy i krankabin (50 tonn) og knokkelkrankabin. Vi observerte både vibrasjonsstøy fra vibrerende sold ( shakere ) og støy som følge av lekkasje i dørpakning i kaksinjeksjonsenheten (CRI-enhet). Vi fikk opplyst at det var problemer med støy i området med vibrerende sold. Det var gjennomført målinger, men støykartene var ikke ferdigstilt. Det ble uttalt at det var problemer med støy i kontrollkabinen til sementeringsenheten. Aktivitetsforskriften 38 om støy Innretningsforskriften 82 nr. 2, jamfør forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten (sam-forskriften) om støy Inneklima Inneklima i kontrollkabinen til sementeringsenheten kan forbedres. Det ble observert rødfarget støv i kontrollkabinen til sementeringsenheten. Tidligere har rødfarget støv i boligområdet blitt omtalt i rapport om arbeidsmiljøtiltak (pkt 30 / 2011 PR HSE program ) uten videre aksjoner. Innretningsforskriften 82 nr. 2, jamfør forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten (sam-forskriften) 44 om inneklima Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet 6 Andre kommentarer Under tilsynet fikk vi opplyst at lasting og lossing mellom forsyningsskip og innretning kun ble utført med 50-tonnskranen fordi det var plassert en ny modul som hindret fri sikt fra kabinen i 20-tonnskranen. Som følge av dette var utsettingsarrangement for MOB-båt begrenset til ett system (50-tonnskranen).

6 6 Brønnserviceselskapene hadde en normal bemanning med 12 personer eller flere. Disse ble representert av verneombudet til boring. Det ble uttalt, både i boring og brønnservice, at HMS-møtene i liten grad omhandlet brønnservice. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Grete Løland fagområde arbeidsmiljø Eirik Vaktdal fagområde bore- og brønnteknologi Mette Elise Vintermyr fagområde bore- og brønnteknologi Arne M. Enoksen fagområde bore- og brønnteknologi, oppgaveleder 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet: Organisasjonskart Opplæringsmatrise Stillingsbeskrivelse for boreleder Opplæringsplan for boreleder Oversikt utført arbeidsmiljøkartlegging Ringhorne/boreområdet - HMS plan 2012 KCAD - HMS møtereferat datert og BOP test og Vedlikehold arbeidsordre , og Brønnkontrolltrening trip drill/hang off drill/choke drill/trip drill Daglig borerapport DWOP C-13B/C Pilot og producer Follow up actions Ringhorne phase II Drilling program risk assessment KCAD monthly management report KCAD detailed operation plan Presentasjoner gitt i møte EM/KCAD Forus Drilling and Completion Program KCA - Ringhorne main report Employer satisfaction Indikator 2011 Plan for resolution of outstanding RH working environment issues juni 2010 Ringhorne Ringhorne operations SSH & E plan - Safety Health Environment Materialhåndtering Ringhorne - Oppfølging etter Enermech rapport Ergonomisk Risikoanalyse for Ringhorne 2004 Rapport fra spørreskjema kartlegging av fysisk kjemisk arbeidsmiljø Ringhorne oktober mars 2011 Psykososial kartlegging Ringhorne Overview - HAMU Kartlegging med spørreskjema 2011 Safety health environment and security program ExxonMobil Ringhorne Phase II Drilling Verification report oil mist and oil vapour in shale shaker area, BA-51-11, Ringhorne

7 7 Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.