DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose"

Transkript

1 DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Nettverkssamling for sykehjemsleger, Bergen 10. Sept 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research

2 Kjennetegn ved den geriatriske pasienten Funksjonssvikt Fall Uspesifikke symptomer Akutt sykdom Delirium TBW2012 Komorbiditet og polyfarmasi Aldersforandringer

3 DSM-5 kriterier for delirium A Forstyrret oppmerksomhet (redusert evne til å fokusere, opprettholde og endre oppmerksomhet) og bevissthet (redusert orientering til miljøet omkring seg) B Forstyrrelsene utvikler seg i løpet av kort tid (vanligvis timer til noen få dager), representerer en endring fra vanlig oppmerksomhet og bevissthet, og har tendens til å fluktuere i grad av alvorlighet gjennom døgnet C Forstyrret kognisjon (f.eks. hukommelse, orientering, språk eller persepsjonsforstyrrelser) D Forstyrrelsene i kriteriene A og C blir ikke bedre forklart av en allerede kjent nevrokognitiv lidelse eller oppvåkningsfasen fra et koma Oppmerksomhet Bevissthet Rask utvikling Endring Fluktuasjon Kognisjon Persepsjonsforstyrrelser Eks ikke «bare» demens E Det er holdepunkter fra sykehistorie, klinisk undersøkelse eller laboratoriesvar for at forstyrrelsen er en direkte fysiologisk konsekvens av en annen medisinsk tilstand, forgiftning av kjemiske substanser (rusmidler eller legemidler), abstinens, annen toksisk påvirkning eller har multiple årsaker Infeksjon. Lårhalsbrudd. Hjerteinfarkt. Hjerneslag. Medikamenter + + +

4 Hyperaktiv Delirium undergrupper agitasjon, aggressivitet, hallusinasjoner, vrangforestillinger Hypoaktiv nedsatt reaksjonsevne, treg tale og langsomme motoriske funksjoner, mimikkfattig Blandet Subsyndromalt Persisterende

5 Start Delirium Demens Depresjon Rask Timer/dager Gradvis Måneder/år Gradvis Uker/måneder Utløsende hendelse Oppmerksomhet og bevissthet Svingende Sløv eller agitert Konsentrasjonsvansker Stabilt Oftest normal* Våken Oftest stabilt Kan ha konsentrasjonsvansker Søvn Forstyrret døgnrytme, uvanlig forvirring Kan være endret, habituell nattevandring Tidlig oppvåkning Tenkning Desorganisert Usammenhengende Særlig redusert korttidshukommelse Negative tanker, håpløshet, selvbebreidelse Persepsjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner Oftest normal Oftest normal Depresjon * Ofte redusert ved alvorlig demens Demens Delirium

6 Delirium Vanlig tilstand: Ved innleggelse i sykehus: 14-24% I løpet av sykehusoppholdet: 6-56 % Hoftebrudd: % Intensivavdelinger (ICU), insidens: % Hos terminale pasienter: 85-90% Pas med demens: 50% får delirium ifm sykehusinnleggelse På sykehjem..? Inouye, SK. Lancet Delirium in elderly people Breitbart, W. J Clin Oncol ( ) Delirium in patients with cancer

7 Vanlige risikofaktorer Høy alder Kognitiv svikt Depresjon Tidligere gjennomgått delirium Omfattende komorbiditet Sansesvikt Lav kroppsmasse Vanlige utløsende faktorer Hoftebrudd Kirurgiske inngrep Infeksjon Hjerneslag Akutt koronarsyndrom Dehydrering Metabolske forstyrrelser Smerter Hentet fra: Neerland, Watne, Wyller. Tidsskr Nor Legeforen 2013 Polyfarmasi og sederende medikamenter

8 Neerland, Watne, Wyller. Tidsskr Nor Legeforen 2013

9 Konsekvenser av delirium? Økt liggetid kostnader risiko for demens risiko for forverring av kjent demens risiko for å komme på institusjon risiko for funksjonstap dødelighet

10

11

12 Dato.. Pasientnummer MDAS - The Memorial Delirium Assessment Scale Breitbart et.al. J Pain Symptom Manage 1997; 13: Oversatt til norsk av V. Juliebø, K. Lerang, H. Skanke, M. Mowé, J.H. Loge, M.J. Hjermstad, og T.B. Wyller, januar Henvendelse: t.b.wyller@medisin.uio.no Test for alvorlighetsgraden av delirium. Testen forutsetter at diagnosen delirium allerede er stilt, f.eks. med utgangspunkt i ICD-10, DSM-IV eller The Confusion Assessment Method (CAM). Instruksjon: Grader alvorlighetsgraden av følgende symptomer på delirium, basert på samhandling med pasienten på undersøkelsestidspunktet eller på pasientens atferd eller opplevelser i løpet av timene før (se instruksjon under hvert enkelt punkt). 1. REDUSERT BEVISSTHETSNIVÅ Grader pasientens oppmerksomhet på og samhandling med omgivelsene (intervjuer eller andre personer i rommet). Be for eksempel pasienten om å beskrive omgivelsene. 0 Normalt bevissthetsnivå. Pasienten er bevisst på omgivelsene og samhandler adekvat. 1 Lett redusert bevissthetsnivå. Pasienten er uoppmerksom på enkelte elementer i omgivelsene, eller samhandler ikke umiddelbart adekvat med intervjuer. Ved sterk stimulering blir pasienten fullt bevisst på omgivelsene og samhandler adekvat. Intervjuet tar noe lengre tid, men lar seg gjennomføre uten alvorlige avbrytelser. 2 Moderat redusert bevissthetsnivå. Pasienten er uoppmerksom på noen av eller alle elementene i omgivelsene, eller samhandler ikke umiddelbart adekvat med intervjuer. Ved sterk stimulering blir han delvis oppmerksom på omgivelsene, og samhandler noe, men ikke adekvat. Intervjuet tar lengre tid, men lar seg gjennomføre uten alvorlige avbrytelser. 3 Alvorlig redusert bevissthetsnivå. Pasienten registrerer ingen elementer i omgivelsene og samhandler ikke spontant med intervjuer. Intervjuet er vanskelig eller umulig å gjennomføre selv ved maksimal stimulering. 2. DESORIENTERING Grader nåværende tilstand ved å spørre etter følgende orienterende opplysninger: dato, måned, dag, år, årstid, etasje, sykehusets navn, by, fylke, land. MDAS Pasientnummer 3. SVEKKET KORTTIDSHUKOMMELSE Grader nåværende tilstand ved å be om repetisjon og utsatt erindring av tre ord. Be pasienten om å gjenta ordene med en gang og å huske dem 5 minutter senere etter å ha utført en annen oppgave. Bruk forskjellige sett av tre ord for gjentatt testing (f.eks. eple, bord, i morgen og himmel, sigar, rettferdighet). 0 Normal korttidshukommelse. Gjentar og husker alle tre ordene. 1 Lett svekket korttidshukommelse. Gjentar alle tre ordene og husker to av dem. 2 Moderat svekket korttidshukommelse. Gjentar alle tre ordene, men husker bare ett eller ingen av dem. 3 Alvorlig svekket korttidshukommelse. Klarer ikke å gjenta alle tre ordene. 4. SVEKKET TALLHUKOMMELSE Grader nåværende tilstand ved å be pasienten om å gjenta først tre, så fire og så fem tall i presentert rekkefølge (forlengs), og deretter tre og så fire tall i omvendt rekkefølge (baklengs). Gå bare videre til neste nivå dersom pasienten klarer det foregående. 0 Normal tallhukommelse. Gjentar minst fem tall forlengs og fire tall baklengs. 1 Lett svekket tallhukommelse. Gjentar minst fem tall forlengs og tre tall baklengs. 2 Moderat svekket tallhukommelse. Gjentar minst fire tall forlengs, men klarer ikke gjenta tre tall baklengs. 3 Alvorlig svekket tallhukommelse. Klarer ikke å gjenta mer enn tre tall forlengs. 5. REDUSERT EVNE TIL Å OPPRETTHOLDE OG SKIFTE FOKUS FOR OPPMERKSOMHETEN Slik det kommer frem under intervjuet ved at spørsmål må omformuleres eller stilles på nytt fordi pasienten skifter fokus, mister tråden, blir distrahert av utenforstående stimuli eller blir for oppslukt i én oppgave. 0 Normal oppmerksomhet. Ingen av ovennevnte problemer. Normal evne til å opprettholde oppmerksomhet og skifte fokus.. 0 Ingen desorientering. Pasienten svarer korrekt på 9-10 spørsmål. 1 Lett desorientering. Pasienten svarer korrekt på 7-8 spørsmål. 2 Moderat desorientering. Pasienten svarer korrekt på 5-6 spørsmål. 3 Alvorlig desorientering. Pasienten svarer korrekt på 4 eller færre spørsmål. 1 Lett svekket oppmerksomhet. Problemene oppstår en eller to ganger uten å forlenge intervjuet. 2 Moderat svekket oppmerksomhet. Problemene oppstår ofte. Intervjuet tar noe lengre tid, men lar seg gjennomføre. 3 Alvorlig svekket oppmerksomhet. Problemene er til stede hele tiden. Intervjuet blir svært vanskelig eller umulig å gjennomføre.

13 6. DESORGANISERT TANKEGANG Slik det kommer frem under intervjuet i form av usammenhengende, irrelevant eller springende tale, eller digresjonspreget, omstendelig eller feilaktig resonnering. Still pasienten et noe komplisert spørsmål, som for eksempel å beskrive sin nåværende medisinske tilstand. 0 Ingen desorganisert tankegang. Pasientens tale er sammenhengende og målrettet. 1 Lett desorganisert tankegang. Talen kan være vanskelig å følge. Svarene er litt på siden uten at det forlenger intervjuet. 2 Moderat desorganisert tankegang. Desorganisert tenkning og tale er åpenbart til stede. Intervjuet tar noe lengre tid, men lar seg gjennomføre. 3 Alvorlig desorganisert tankegang. Gjør intervjuet svært vanskelig eller umulig å gjennomføre. 7. PERSEPSJONSFORSTYRRELSER Misoppfatninger, illusjoner eller hallusinasjoner som fremgår av pasientopplysninger eller inadekvat atferd under intervjuet, samt informasjon fra familie, helsepersonell og journalnotat basert på de siste timene før undersøkelsen eller i tiden siden forrige undersøkelse. 0 Ingen persepsjonsforstyrrelser. 1 Lette persepsjonsforstyrrelser. Misoppfatninger eller illusjoner i forbindelse med søvn. Forbigående hallusinasjoner ved et par anledninger uten avvikende atferd. 2 Moderate persepsjonsforstyrrelser. Hallusinasjoner eller hyppige illusjoner ved flere anledninger. Lite atferdsforstyrrelser, intervjuet lar seg gjennomføre. 3 Alvorlige persepsjonsforstyrrelser. Hyppige eller intense illusjoner eller hallusinasjoner med vedvarende atferdsforstyrrelser. Gjør at intervjuet blir umulig å gjennomføre eller forstyrrer den medisinske behandlingen. 8. VRANGFORESTILLINGER Angi graden av vrangforestillinger som fremgår av pasientopplysninger eller avvikende atferd under intervjuet, samt informasjon fra familie, helsepersonell og journalnotat basert på de siste timene før undersøkelsen eller i tiden siden forrige undersøkelse. 0 Ingen tegn til feiltolkninger eller vrangforestillinger. Pasientnummer 1 Lette vrangforestillinger. Feiltolkninger eller mistenksomhet uten sikre vrangforestillinger eller avvikende atferd. 2 Moderate vrangforestillinger. Vrangforestillinger som blir bekreftet av pasienten eller som fremgår av atferden under intervjuet, men som ikke fører til at intervjuet blir vesentlig forlenget eller forstyrrer medisinsk behandling og pleie. 3 Alvorlige vrangforestillinger. Vedvarende og/eller intense vrangforestillinger som fører til avvikende atferd, avbryter intervjuet eller i stor grad forstyrrer medisinsk behandling og pleie. 9. REDUSERT ELLER ØKT PSYKOMOTORISK AKTIVITET Grader det psykomotoriske aktivitetsnivået under intervjuet og i timene før ved å sette ring for A) hypoaktivitet, B) hyperaktivitet eller C) blanding av hyper- og hypoaktivitet. 0 Ingen endring. Normal psykomotorisk aktivitet. A B C 1 Noe endring i aktivitetsnivået. A: Hypoaktivitet er knapt merkbar og sees som lett motorisk treghet. B: Hyperaktivitet er knapt merkbar og sees som lett rastløshet. A B C 2 Moderat endring i aktivitetsnivået. A: Hypoaktivitet er tydelig med markert reduksjon i antall bevegelser eller betydelig langsommere bevegelser. Spontan tale eller bevegelse forekommer nesten ikke. B: Hyperaktivitet er tydelig. Pasienten er i nærmest konstant bevegelse. I begge tilfeller fører det til at intervjuet blir forlenget. A B C 3 Alvorlig endring i aktivitetsnivået. A: Alvorlig hypoaktivitet; Pasienten verken beveger seg eller snakker uten kraftig stimulering eller er kataton. B: Alvorlig hyperaktivitet; Pasienten er i konstant bevegelse, overreagerer på stimuli, trenger overvåkning og/eller må holdes tilbake. I begge tilfeller er det vanskelig eller umulig å gjennomføre testen. 10. FORSTYRRELSE AV SØVN-VÅKENHETSRYTMEN Grader pasientens evne til å sove eller holde seg våken til riktige tider. Benytt direkte observasjon under intervjuet samt opplysninger fra pasient, familie, helsepersonell og journalnotat som beskriver forstyrrelser av søvn-våkenhetsrytmen i løpet av de siste timene før undersøkelsen eller i tiden siden forrige undersøkelse. Opplysninger fra siste natt skal kun benyttes ved evaluering om morgenen. 0 Ingen forstyrrelse av søvn-våkenhetsrytmen. Sover godt om natten. Har ingen problemer med å holde seg våken på dagtid. 1 Lett forstyrrelse av søvn-våkenhetsrytmen. Vanskelig for å sovne eller forbigående nattlige oppvåkninger, trenger medisinering for å sove godt. Rapporterer om perioder med døsighet på dagtid, eller er døsig under intervjuet, men klarer å holde seg våken. 2 Moderat forstyrrelse av søvn-våkenhetsrytmen. Gjentatte og lange nattlige oppvåkninger. Hyppige og lange søvnperioder på dagtid, eller kan kun holdes våken ved sterke stimuli under intervjuet. 3 Alvorlig forstyrrelse av søvn-våkenhetsrytmen. Søvnløs om natten og sover mesteparten av dagen, eller kan ikke vekkes til full våkenhet under intervjuet selv ved sterke stimuli. SUMSKÅRE: 0 = Ingen symptomer på delirium 30 = Maksimale symptomer på delirium Type delirium (basert på spørsmål 9): Hyperaktivt Hypoaktivt Blandet Pasientnummer Draft Draft

14

15 BEHANDLING

16 Forebyggende tiltak Tidlig mobilisering Reorientering og aktivisering Forebygge dehydrering Hentet fra: Neerland, Watne, Wyller. Tidsskr Nor Legeforen 2013 Behandling Passe skjerming, rolige omgivelser, behagelig belysning Unngå unødige endringer i pas omgivelser og personale Reorientering Korreksjon av hypovolemi, hypoksi, anemi, feber Klokke og kalender Optimalisering av komorbide tilstander Tilstrekkelig smertelindring Forebygge søvndeprivasjon Forebygge obstipasjon Syn (briller) og hørsel (høreapparat) Tilstedeværelse av pårørende Øyekontakt, hyppig berøring, tydelig verbal kommunikasjon Unngå ubehagelig utstyr (iv-kanyler, urinkatetere) Grundig legemiddelgjennomgang - Seponere det som ikke er strengt nødvendig - Intensivere nødvendig behandling (utløsende/vedlikeholdende tilstander)

17 Tilnærming til pasienten med delirium Påvise og behandle utløsende årsak(er) Seponere alt (unødvendig) Men vurdere å starte/intensivere evt nødvendig behandling Generell homeostase

18 Passe skjerming, rolige omgivelser - Fastvakt? Pårørende? Unngå unødige endringer i pas omgivelser og personale Øyekontakt, berøring, tydelig verbal kommunikasjon Søvnhygiene Mobilisering og reorientering Syn (briller) og hørsel (høreapparat) Generelle tiltak ved delirium Grundig legemiddelgjennomgang - Seponere - Intensivere Korreksjon av hypovolemi, hypoksi, anemi, feber Optimalisering av komorbide tilstander Tilstrekkelig smertelindring Unngå ubehagelig utstyr (iv-kanyler, urinkatetere)

19 Risperdal Aricept Melatonin Men hva med medisiner?!? Sobril Haldol Seroquel Dexdor? Heminevrin Klonidin Imovane Zyprexa

20 Små og få studier Sammenlignet med andre tilsvarende hyppige og alvorlige tilstander er forskningsgrunnlaget spinkelt Små studier Metodologiske problemer Mangel på blinding Heterogent pasientmateriale Ulik diagnostikk/ evaluering av delirium

21 Tryptofan Tryptofan Dopamin Serotonin Acetylkolin Noradrenalin GABA Melatonin Typiske antipsykotika Atypiske antipsykotika Melatonin/ -agonist Kolinesterasehemmere Alfa2-reseptoragonister Forsterke GABAs hemmende effekt Haloperidol* Quietapin* Risperidone* Olanzapin* Melatonin* Ramelteon* Donepizil Rivastigmin Dexmedetomidin* Klonidin? Benzodiazepin Klometiazol 5HT-blokkere Ondansetron * *) effekt av profylakse og/eller terapeutisk behandling er vist i RCT

22 Antipsykotika Forebygging Behandling Studie Medikament N Populasjon Kaneko (1999) Kalisvaart (2005) Prakanrattana (2007) haloperidol vs placebo haloperidol vs placebo risperidone vs placebo 80 Ortopedi 430 Hoftekirurgi (akutt+ elektiv) 126 Hjertekirkurgi Larsen (2010) olanzapine vs placebo 400 Elektiv artroplastikk Wang (2012) Hakim (2012) haloperidol vs placebo risperidone vs placebo 457 Ikke-kardiell kirurgi 101 Hjertekirurgi Page (2013) haloperidol vs placebo 141 ICU

23 Antipsykotika Forebyggende Behandling Studie Medikament N Populasjon Breitbart (1996) haloperidol vs chlorpromazine vs lorazepam 30 AIDS Skrobik (2003) haloperidol vs olanzapine 73 ICU Han (2004) haloperidol vs risperidone 28 Mixed Lee (2005) amilsulpride vs quetiapine 40 Mixed Hu (2006) olanzapine vs haloperidole vs control 175 «senile delirium» Kim (2010) risperidone vs olanzapine 32 Mixed Tahir (2010) quetiapine vs placebo 42 Mixed Devlin (2010) quetiapine vs placebo 36 ICU Girard (2010) haloperidol vs ziprasidone 101 ICU Grover (2011) haloperidol vs risperidone vs olanzapine 64 Mixed Maneeton (2013) quetiapine vs haloperidol 52 Mixed

24 Ondansetron en 5HT 3 -blokker Tagarakis, J Cardiothorac.Surg HT3-blokker Forebygging Behandling 80 pas etter hjertekirurgi 8 mg ondansetron vs 5 mg haloperidol iv Ingen forskjell i effekt etter 10 minutter Papadopolous G, Minerva Anestesiol pas med hoftebrudd ondansetron 8 mg vs placebo daglig i 5 dg p.o. Redusert forekomst og varighet av delirium + bedre kognisjon 30 dg p.o 5HT3-blokker Forebygging Behandling

25 Melatonin/-agonist Forebyggende Behandling Studie Medikament N Populasjon Sultan (2010) Al-Aama (2010) De Jonhge (2014) Hatta (2014) melatonin vs midazolam vs clonidine vs placebo melatonin vs placebo melatonin vs placebo ramelteon vs placebo 203 Hofte artroplastikk 145 Generell medisin 452 Hoftebrudd 67 Medisinske pasienter (inklusiv intensiv avd)

26 Forebyggende behandling med melatonin Melatonin Forebygging Behandling Pasienter (n=452) med hoftebrudd Melatonin 3 mg kl 21 i 5 påfølgende dager, vs placebo Ingen effekt på forekomst (25-29%), varighet, eller alvorlighetsgrad av delirium De Jonghe medisinske pasienter Melatonin 0.5 mg daglig vs placebo Mindre delirium i melatoningruppen (12.0%) vs placebo (31.0%), p=0.014 Ikke forskjell i alvorlighetsgrad Al-Aama T 2011

27 Forebyggende behandling med tryptofan Tryptofan Forebygging Behandling RCT, >60 år (98% menn), elektiv kirurgi, n=325 L-tryptophan, 1gx3 p.o vs placebo ble gitt postop inntil 3 dg Forekomst av hyperaktivt/blandet delir: tryptofan 17%, placebo 9% Heller ingen gunstig effekt på varighet (ca 3 dg begge grupper) eller overall delirium (40% vs 37%) Robinson, JAGS 2014

28 Kolinesterasehemmere Forebyggende Behandling Studie Medikament N Populasjon Moretti (2004) Liptzin (2005) Sampson (2006) Gamberini (2009) Zaslavsky (2012) rivastigmine vs aspirine donepezil vs placebo donepezil vs placebo rivastigmine vs placebo rivastigmine vs placebo 246 Hjemmeboende med vaskulær demens 80 Elektiv protesekirurgi 33 Elektiv hofteprotese 120 Elektiv hjertekirurgi 28 Elektiv kirurgi med generell anestesi

29 Kolinesterasehemmere Forebyggende Behandling Studie Medikament N Populasjon Overshott (2010) Van Eijk (2010) rivastigmin vs placebo rivastigmin vs placebo 15 Generell medisin 104 Medisinsk/kirurgisk intensiv

30 Alfa2 reseptor agonister Forebyggende Behandling Studie Medikament N Populasjon Pandharipande (2007) Riker (2009) Maldonado (2009) Shebabi (2009) dexmedetomidine vs lorazepam dexmedetomidine vs midazolam dexmedetomidine vs propofol vs midazolam dexmedetomidine vs morphine 106 Kirurgisk/medisinsk intensiv. Mekanisk ventilasjon 375 Kirurgisk/medisinsk intensiv. Mekanisk ventilasjon forventet >24t 90 Kirurgisk ICU 299 Kirurgisk ICU

31 THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN ELDERLY PATIENTS WITH DELIRIUM LUCID Bjørn Erik Neerland, MD 1 ; Karen Roksund Hov, MD 1,2 ; Vegard Bruun Wyller, MD, PhD 3,4 ; Eirik Qvigstad, MD, PhD 5 ; Eva Skovlund, MSc, PhD 6 ; Alasdair MJ MacLullich, MRCP, PhD 7 ; Torgeir Bruun Wyller 1,2 1 Oslo Delirium Research Group, Department of Geriatric Medicine, University of Oslo 2 Department of Geriatric Medicine, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 3 Department of Pediatrics, Akershus University Hospital, Lørenskog, Norway 4 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 5 Department of Cardiology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 6 School of Pharmacy, University of Oslo, Oslo, Norway 7 Edinburgh Delirium Research Group, Geriatric Medicine, University of Edinburgh

32 THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN ELDERLY PATIENTS WITH DELIRIUM LUCID Dobbeltblindet Randomisert Kontrollert

33 Behandling av delirium med benzodiazepiner Forebygging Behandling Sove deliriet av seg? Kasuistiske erfaringer, men mangler studier Potensielt mye bivirkninger opprettholde delirium, falltendens Benzodoazepiner Cochrane 2009: «No adequately trials to support the use of bzd. ( ) cannot be recommended.» For klometiazol (Heminevrin) er det ingen studier hos pasienter med ikke-alkoholisk delirium Potensielt alvorlige bivirkninger Ikke kommentert i internasjonale oversiktsartikler

34 Delirium tremens..? Alkohol abstinens Delirium Autonom hyperaktivitet Tremor Insomnia Kvalme/oppkast Angst, agitasjon, hallusinasjoner GTK-kramper

35 Oppsummering - medikamentell håndtering av delirium Haloperidol Til utvalgte pasienter, lav dose, kortvarig Atypiske antipsykotika Olanzapin, risperidon, quietiapin kan være et alternativ OBS! Antipsykotika ved parkinsonistiske syndromer/ demens med Lewy-legemer Kolinesterasehemmere Benzodiazepiner/ klometiazol (heminevrin) Ondansetron Melatonin/-agonister Alfa2-adrengerge agonister (dexmedetomidin/klonidin) Vist å ikke ha effekt Ingen gode studier Antatt ugunstig hos de fleste Enkeltstudie (forebygge) Melatonin: Antakelig ingen effekt Ramelteon: redusert insidens (enkeltstudie) Lovende. Enkeltstudier

36 Diagnosis Small studies Variable methods/design Different drugs Outcome measures Dementia Depression Delirium Clinical expertise CGA Polypharmacy Vulnerable patient Atypical side-effects Efficacy BPSD Depression Harmful side-effects Best research evidence Patient values & preferences Setting and treatment goals? QoL? Functional independence?

37 Antipsykotika Noen behandlingsalternativer (basert på Breitbart 2012, J Clin Oncol: Evidence-based treatment of delirium in patients with cancer) Medikament Dose Kommentar Haloperidol 0.5-2mg hver 2-12.time «Gullstandard» Ekstrapyramidale bivirkninger (EPB) Forlenget QT-tid Olanzapine mg x 1-2 Dårligere respons hos gamle, demente(?) Risperidone mg x 1-2 EPB i høye doser Quetiapine mg x 1-2 Ortostatisk hypotensjon Sedasjon Ved parkinsonisme/lbd: Quetiapin er et alternativ. (Ligner klozapin [Leponex], som er anbefalt ved psykose hos pas med Mb Parkinson 1 ). 1 Rongve, Psykose ved Parkinsons sykdom, Tidsskr Nor Legeforen 2012

38 Til diskusjon «..hos oss» Oppdager vi delirium hos oss? Hvordan stiller vi diagnosen/hvem gjør det? Gjør vi egne tiltak hvis det kommer (nye) pasienter med delirium? Når bruker vi medikamenter og hvilke medikamenter bruker vi hos oss? Hvordan kan vi bli flinkere til å forebygge delirium hos oss? Tenk på delirium

39 Tidsskr Nor Legeforen nr 15, 2013

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen

Detaljer

DELIRIUM. Sørtrøndersk demensforum 15. mai 2014 Bjørn Erik Neerland. Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group

DELIRIUM. Sørtrøndersk demensforum 15. mai 2014 Bjørn Erik Neerland. Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group DELIRIUM Sørtrøndersk demensforum 15. mai 2014 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Læringsmål Kunne gjenkjenne symptomer på delirium og stille

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Kan vi behandle delirium medikamentelt?

Kan vi behandle delirium medikamentelt? Kan vi behandle delirium medikamentelt? Bjørn Erik Neerland Lege, klinisk stipendiat Geriatrisk avdeling Institutt for klinisk medisin, UiO Konsekvenser av delirium? (bilde lånt fra Maria Krogseth) Økt

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

DELIRIUM en vanlig og utfordrende tilstand

DELIRIUM en vanlig og utfordrende tilstand DELIRIUM en vanlig og utfordrende tilstand Solstrand 1.juni 2017 Bjørn Erik Neerland Konst. overlege, Geriatrisk avdeling, OUS PhD-stipendiat, UiO @beneerland Viktig Vanlig Opplevelsen Dårligere prognose

Detaljer

Delirium. Sondre Bøye

Delirium. Sondre Bøye Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn

Detaljer

DELIRIUM en viktig og utfordrende tilstand

DELIRIUM en viktig og utfordrende tilstand DELIRIUM en viktig og utfordrende tilstand Kongress for sykepleiere i ortopedi 27. April 2017 Bjørn Erik Neerland Konst. overlege, Geriatrisk avdeling OUS Stipendiat, UiO/Oslo Delirium Research Group @beneerland

Detaljer

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.

Detaljer

Delirium: Diagnostikk, behandling og patofysiologi. Leiv Otto Watne PhD student University of Oslo and Oslo University Hospital

Delirium: Diagnostikk, behandling og patofysiologi. Leiv Otto Watne PhD student University of Oslo and Oslo University Hospital Delirium: Diagnostikk, behandling og patofysiologi Leiv Otto Watne PhD student University of Oslo and Oslo University Hospital Disposisjon: 1. Introduksjon 2. Diagnostikk 3. Behandling 4. Patofysiologi

Detaljer

Delirium. Vanlig, farlig og oversett Mulig å forebygge, vanskelig å behandle. Geir Rørbakken. Grimstad april 2017

Delirium. Vanlig, farlig og oversett Mulig å forebygge, vanskelig å behandle. Geir Rørbakken. Grimstad april 2017 Delirium Vanlig, farlig og oversett Mulig å forebygge, vanskelig å behandle Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Sårbare eldre Reservekapasiteten er redusert i slik grad at kroppsfunksjoner er nær ved eller

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Demens kurs i utredning 15.6.2007

Demens kurs i utredning 15.6.2007 Demens kurs i utredning 15.6.2007 Hovedvekt på DELIR Samuel Hykkerud 1 Disposisjon Definisjon Kriterier Epidemiologi Differensialdiagnoser Utredningsverktøy Behandling 2 Definisjon Lira (alt) : akerfure,

Detaljer

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus.

Delirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus. Delirium Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett. Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus

Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett. Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus Photo: Rita Romskaug bjorn.erik@neerland.net Disposisjon 1.

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse

Detaljer

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes 26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/

Detaljer

Visitt ortopedisk avdeling, rom 131

Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne, opr. hoftefraktur 2 dager siden. I natt rebelsk, hallusinert, rev ut venflon og urinkateter, prøvde å klatre over sengegjerdet. Fikk til

Detaljer

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018

Delir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 Delir, sykepleietiltak Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører 18 km/t i en 80

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

DELIR. Eva Herløsund Søgnen Mars 2016

DELIR. Eva Herløsund Søgnen Mars 2016 DELIR Eva Herløsund Søgnen Mars 2016 DELIR Ein av dei første mentale tilstandane som er skildra i medisinsk litteratur, heilt tilbake til Hippokrates som levde for 2500 år sidan. Har hatt mange namn; intensiv

Detaljer

Disposisjon. Delirium blant kreft / palliative pasienter. Kasuistikk. Hva er delirium? Kasuistikk forts. Diagnose: Delirium hypoaktiv type

Disposisjon. Delirium blant kreft / palliative pasienter. Kasuistikk. Hva er delirium? Kasuistikk forts. Diagnose: Delirium hypoaktiv type Disposisjon Delirium blant kreft / palliative pasienter Jon Håvard Loge Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo Hva er delirium? Kasuistikk Diagnose-kriterier Forekomst Praktisk diagnostikk og

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.

Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN. Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN. Herr Holm 79 år Fall hoftebrudd innlegges sykehus Bor alene Først- urolig, forvirret og

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Delirium Hvordan organisere behandlingen?

Delirium Hvordan organisere behandlingen? Delirium Hvordan organisere behandlingen? GERIT 20.09.16. Karen Roksund Hov Stipendiat, Oslo Delirium Research Group Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Plan Hva er delirium? Etiologi og prognose

Detaljer

DELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS

DELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS DELIRIUM Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS Innhold Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Delirium ( akutt forvirringstilstand)

Detaljer

Jorunn O. Alvik Torgauten Seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling Divisjon psykisk helsevern. HUS. Delirium hos eldre. Psykiatriveka 2008

Jorunn O. Alvik Torgauten Seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling Divisjon psykisk helsevern. HUS. Delirium hos eldre. Psykiatriveka 2008 Jorunn O. Alvik Torgauten Seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling Divisjon psykisk helsevern. HUS Delirium hos eldre Psykiatriveka 2008 Hva feiler Anna Anna er 90 år, enke. Bor i egen bolig. Opplever

Detaljer

Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett. Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group University of Oslo and Oslo University Hospital

Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett. Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group University of Oslo and Oslo University Hospital Delirium: Vanleg og alvorleg, men ofte oversett Leiv Otto Watne Oslo Delirium Research Group University of Oslo and Oslo University Hospital Photo: Rita Romskaug bjorn.erik@neerland.net Disposisjon - Kva

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Laila Storesund Kongress NFSO april 2010

Laila Storesund Kongress NFSO april 2010 Kongress NFSO april 2010 Bakgrunn for valg av tema Erfaringer knyttet til min jobb ved ortopedisk post Delir er hyppig hos pasienter med fraktur colli femoris, 30% - 60% utvikler delir. Oppstart av ortogeriatrisk

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Hva skjer på demensområdet?

Hva skjer på demensområdet? Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Disposisjon. Hva er delirium? Forebygging. Håndtering. Prognose etter delirium. Forekomst Diagnostikk

Disposisjon. Hva er delirium? Forebygging. Håndtering. Prognose etter delirium. Forekomst Diagnostikk Delirium Disposisjon Hva er delirium? Forekomst Diagnostikk Forebygging Håndtering Prognose etter delirium Definisjon - delirium Akutt debut Endret bevissthetsnivå Oppmerksomhetssvikt Forstyrret hukommelse

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Bred geriatrisk utredning og behandling

Bred geriatrisk utredning og behandling Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

Delirium hos eldre pasienter

Delirium hos eldre pasienter Oversiktsartikkel Delirium hos eldre pasienter 1596 600 BAKGRUNN Delirium, «akutt forvirring», er en vanlig og alvorlig komplikasjon til akutt sykdom, særlig hos eldre. Belastningen er stor for pasient,

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Oppsummering fra EUGMS 2017

Oppsummering fra EUGMS 2017 Oppsummering fra EUGMS 2017 Nice 20. 22. september 1350 deltakarar frå 47 land 38 (?) frå Norge Neste møte: Oktober 10-12, 2018 i Berlin, Dagens plan Yngve Müller Seljeseth: ernæring, forebygging av kognitiv

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Rusmiddelforgiftninger på legevakt Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Delirium. Janecke Berle Thomsen Overlege geriatrisk avdeling, SUS

Delirium. Janecke Berle Thomsen Overlege geriatrisk avdeling, SUS Delirium Janecke Berle Thomsen Overlege geriatrisk avdeling, SUS 05.02.2018 Delirium- historikk En av de første mentale lidelsene som er beskrevet, sammen med mani og melankoli, av Hippokrates - 2500 år

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Delirium. Nanna Figved Overlege Alderspsykiatrisk Seksjon

Delirium. Nanna Figved Overlege Alderspsykiatrisk Seksjon Delirium Nanna Figved Overlege Alderspsykiatrisk Seksjon Innhold Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Delirium ( akutt

Detaljer

Delirium. Innhold. Delirium ( akutt forvirringstilstand)

Delirium. Innhold. Delirium ( akutt forvirringstilstand) Delirium Nanna Figved Overlege, PhD Alderspsykiatrisk Seksjon, SUS Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Innhold Delirium

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Delirium and dementia interrelations and consequences for treatment - sammenhenger og konsekvenser for behandling

Delirium and dementia interrelations and consequences for treatment - sammenhenger og konsekvenser for behandling TRIAL LECTURE Delirium and dementia interrelations and consequences for treatment - sammenhenger og konsekvenser for behandling Bjørn Erik Neerland (6 June 2018) 16 Oktober 2018 Ger-IT Oslo Delirium Research

Detaljer

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, 11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

DELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell

DELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell DELIR/AKUTT FORVIRRING hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling En veileder for helsepersonell Hva er delir? Delir, også kalt konfusjon eller akutt forvirring,

Detaljer

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo

Detaljer

Delir?? Delir - kriterier. omdiskutert... Bakgrunn. Delir er en tilstand som særlig rammer eldre

Delir?? Delir - kriterier. omdiskutert... Bakgrunn. Delir er en tilstand som særlig rammer eldre Delir er en tilstand som særlig rammer eldre Symptomene kommer akutt og forløpet er svingende. Delirium er tegn på overbelastning av hjernen, akutt hjernesvikt, og sees særlig ved akutte sykdommer og skader

Detaljer