Engasjement og belastninger hos fagpersoner som. kommunene: Bardu, Karlsøy, Loppa og Kautokeino

Transkript

1 Engasjement og belastninger hos fagpersoner som arbeider med barn og unge i kommunene: Bardu, Karlsøy, Loppa og Kautokeino RBUP Nord rapport

2 2 RBUP Nord rapport

3 RBUP Nord rapport Tittel Engasjement og belastninger hos fagpersoner som arbeider med barn og unge i kommunene Bardu, Karlsøy, Loppa og Kautokeino Prosjektleder Monica Martinussen Forfattere Monica Martinussen, Frode Adolfsen, Camilla Lauritzen Oppdragsgiver Helsedirektoratet Elektronisk arkivkode Antall sider 18 ISBN Dato Sammendrag Studien indikerte at gruppen skåret høyt på engasjement og var generelt positive til kvaliteten på tjenestene til barn og unge. Som viktigste ressurs for å kunne gjøre en bedre jobb for barn og unge, ble mer tid til hvert barn trukket fram. Om RBUP Nord Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) er et av fire regionale kompetansesentre, og har som oppgave å utvikle, kvalitetssikre og forvalte kunnskap om barn og unges psykiske helse. Senteret er tilknyttet Universitetet i Tromsø, og organisert under Institutt for klinisk medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Om Forebyggingsenheten Forebyggingsenheten er en enhet ved RBUP Nord. Enheten har som mål å bidra til økt kvalitet på helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge. Helsedirektoratet har gitt enheten i oppdrag å ha et særlig fokus på utvikling av intervensjonsstrategier som virker og formidle kunnskap om helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge. RBUP Nord rapport

4 innholdsfortegnelse Bakgrunn for prosjektet...5 Utbrenthet og engasjement...6 Jobbkrav og jobbressurser...7 Problemstillinger...7 Metode...8 Deltakere...8 Spørreskjema...9 Prosedyre...10 Resultater...11 Utbrenthet og engasjement...14 Samarbeid mellom tjenester...15 Diskusjon...16 Metodiske begrensninger...17 Oppsummering...18 Referanser RBUP Nord rapport

5 bakgrunn for prosjektet I kommunene er det en rekke fagfolk som arbeider med barn, unge og deres familier. Det kan eksempelvis være pedagoger, helsesøstre, jordmødre og ansatte i barnevernet. Studier fra utlandet peker på at viktige kriterier for en god helsetjeneste er godt samarbeid både mellom profesjoner og mellom organisasjoner (Bronstein, 2003; Sicotte, D Amour & Moreault, 2002), og at dårlig samarbeid kan være direkte helseskadelig for pasientene (se f.eks Fewster-Thuente, & Velsor-Friedrich. 2008). Dette er det imidlertid ikke alltid like lett å oppnå da de ulike aktørene primært er opplært i sine profesjoner og kun i liten grad i å samarbeide med andre fagpersoner. Med andre ord, på tross av helsereformer og politiske føringer om at samhandling og en bedre koordinering av tjenestene bør etterstrebes (Andersson & Ose, 2007), er det fremdeles lite kunnskap om faktorer og modeller som fremmer og hemmer samhandling, og som relaterer dette til barn og unges psykiske helse. Et betydelig antall barn og unge rapporterer om plager som kan tyde på psykiske problemer. Norske longitudinelle undersøkelser viser at mellom 10 % og 20 % av barn mellom 4 og 10 år har så vidt store psykiske problemer at det påvirker deres funksjonsnivå (Nærde & Neumer, 2003), og 7 % av 8-10 åringer oppfyller kriterier for en psykiatrisk diagnose (Heiervang et.al., 2007). En grunnleggende antakelse i vår studie er at både helsearbeidere og pedagoger spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å forebygge psykiske problemer hos barn og unge. På RBUP-Nord (Regionsenter for barn og unges psykiske helse) ønsket vi derfor å nærmere studere hvordan fagpersoner i kommune opplever samarbeidet mellom andre fagpersoner og etater, og hvordan de ser på tjenestene som ytes til barn og unge. I tillegg ønsket vi å undersøke hvordan de opplevde sin arbeidsdag, om stress og belastninger men også om engasjement i jobben. RBUP-Nord har gjennomført tilsvarende undersøkelser i flere kommuner, blant annet i seks kommuner i Nord-Troms som deltok i prosjektet Modelldistrikt (Adolfsen & Martinussen, 2009), og også i kommuner som har organisert sine tjenester til barn og unge i Familiesentre eller Familiens Hus (rapport under utarbeidelse), i tillegg til kommunene Bardu, Karlsøy, Loppa og Kautokeino. Denne rapporten omhandler noen av resultatene fra de siste fire kommunene og er ment som en tilbakemelding til de som deltok i studien og andre interesserte i kommunene. I tillegg vil noen flere resultater være presentert i rapporten om Modelldistrikt og etter hvert vil en engelskspråklig artikkel bli utformet der data fra flere av kommunene analyseres samlet. RBUP Nord rapport

6 Utbrenthet og engasjement Helsearbeidere, pedagoger og andre som yter omsorg til andre personer er en utsatt gruppe som i flere studier skårer høyt på belastninger og utbrenthet (Demerouti, Bakker, Nachreiner, & Schaufeli, 2000; Richardsen & Martinussen, 2004). Utbrenthet består av tre dimensjoner; som betegnes som utmattelse (Exhaustion), kynisme (Cynicism) og redusert effektivitet (Professional Efficacy). Den mest sentrale dimensjonen er opplevelsen av utmattelse, en følelse av å være forstrukket og tømt for fysiske og emosjonelle ressurser. Dette fører igjen til at personen distanserer seg fra jobben og personer der ved å utvikle en kynisk og upersonlig holdning. Den siste komponenten måler i hvilken grad man føler at man lykkes i jobben. Utbrenthet karakteriseres av høye skårer på utmattelse og kynisme og lave skårer på effektivitet. På den annen side vil økte ressurser, opplevd mestring og innflytelse på arbeidsdagen kunne motvirke disse negative konsekvensene og samtidig bidra til økt engasjement i jobben (Martinussen & Richardsen, 2006; 2007; Richardsen & Martinussen, 2008). Det er derfor viktig å studere arbeidsrelaterte faktorer som kan bidra til økt jobbengasjement, og dermed til bedre helse og økte arbeidsprestasjoner hos den enkelte arbeidstaker. Jobbengasjement er en relativt permanent positiv følelsesmessig tilstand som karakteriseres av vitalitet (Vigor), entusiasme (Dedication) og evne til fordypelse i arbeidet (Absorption) (Richardsen & Martinussen, 2008; Schaufeli et al., 2002). Vitalitet karakteriseres av et høyt energinivå, utholdenhet og vilje til å anstrenge seg i arbeidet. Entusiasme er beskrevet som en følelse av inspirasjon, stolthet, utfordring og en sterk identifisering med arbeidet, samt en følelse av at det en gjør er viktig. Den siste dimensjonen, Fordypning i arbeidet, karakteriseres av evnen til dyp konsentrasjon og det å være så opptatt av arbeidsoppgavene at en nesten ikke enser noe rundt seg eller at tiden flyr. 6 RBUP Nord rapport

7 Jobbkrav og jobbressurser Jobbkrav er definert som fysiske, psykologiske, sosiale eller organisatoriske aspekter av jobben som krever vedvarende innsats (Schaufeli & Bakker, 2004). Dette kan være høyt tidspress, behandling av barn og unge med store hjelpebehov eller konflikter på arbeidsplassen. Jobbressurser refererer seg til fysiske, psykologiske, sosiale eller organisatoriske aspekter av jobben som kan redusere jobbkrav, være funksjonelle med hensyn til å nå mål i arbeidet, eller stimulere til vekst, læring og utvikling (Schaufeli & Bakker, 2004). Eksempler på dette kan være god støtte fra kollegaer og sjef, god opplæring og vellykket samarbeide med andre etater. Nedenfor presenteres en modell for hvordan ressurser og krav henger sammen med både utbrenthet og engasjement. Figur 1 Jobbkrav-ressurs modellen (Demerouti, et al., 2001) Jobbkrav + Utbrenthet - Helse Jobbressurser + Engasjement + Organisatoriske konsekvenser Problemstillinger i denne studien I denne studien vil vi undersøke de ansattes opplevelse av samarbeid mellom etatene, ressurser i jobben, og hvordan de vurderer kvaliteten på de tjenestene som tilbys til barn, unge og deres familier. I tillegg vil vi kartlegge jobbkrav, jobbressurser, engasjement og utbrenthet. I tråd med jobbkrav-ressurs modellen forventet vi at høye jobbkrav og lite ressurser ville være forbundet med økt utbrenthet, mens god tilgang på jobbressurser ville være forbundet med økt engasjement. RBUP Nord rapport

8 metode Deltakere Til sammen fikk vi svar fra 58 personer fra kommunene Loppa og Kautokeino i Finmark fylke og Karlsøy og Bardu i Troms fylke. De fleste arbeidet i skole og barnehage (84 %), mens de øvrige arbeidet i barneverntjenesten, helsesøstertjenesten, BUP, PPT og andre tjenester som arbeider med barn og unge. Øvrige demografiske variabler er presentert i Tabell 1. I denne rapporten presenteres resultatene for disse fire kommunene samlet. Tabell 1 Oversikt over demografiske variabler for hele utvalget Kjønn Alder Sivilstatus Barn Arbeidstid Alle kommuner Kvinner 86 % 50 Menn 14 % 8 < 30 år 10 % år 31 % år 41 % år 17 % 10 Gift/samboende 79 % 46 Enslig 21 % 12 Bor med barn under18år 65 % 33 Heltid 90 % 52 Deltid 9 % 5 8 RBUP Nord rapport

9 Spørreskjema I spørreskjemaet ble følgende områder kartlagt: Demografiske variabler og aspekter ved arbeidsplassen. Alder, kjønn, sivilstatus, antall barn, og hvilken tjeneste de arbeidet i. I tillegg inngikk spørsmål om de arbeidet heltid eller deltid. Meninger om samarbeid. Ulike spørsmål om samarbeid og kommunikasjon mellom de ulike etatene samt hvilke ressurser som var viktige for å gjøre en god jobb ble kartlagt. De til sammen åtte spørsmålene om samarbeid ble slått sammen til en skala (samarbeid). Indre konsistens (Cronbachs alpha) for skalaen var.52. Spørsmålene er gjengitt i Tabell 2. Engasjement. For å måle engasjement ble Utrecht Work Engagement Scale (UWES-9) benyttet (Nerstad, Richardsen & Martinussen, 2010; Schaufeli, Bakker, & Salanova, 2006). Den består av tre skalaer; vitalitet, entusiasme og evne til fordypelse, men i denne studien ble kun totalskåren benyttet. Et eksempel på spørsmål er Jeg blir inspirert av jobben min. Spørsmålene besvares på en skala fra 0 som er aldri til 6 som er daglig. Indre konsistens (Cronbachs alpha) for skalaen var.92. Utbrenthet. Den norske utgaven av Maslach Burnout Inventory (GS) ble benyttet (Maslach, Jackson, & Leiter,1996; Richardsen & Martinussen, 2005). Måleinstrumentet består av tre dimensjoner; utmattelse, kynisme og effektivitet med til sammen 16 spørsmål. Et eksempel på spørsmål fra skalaen som måler utmattelse er Jeg føler meg oppbrukt ved slutten av arbeidsdagen. Spørsmålene besvares på en skala fra 0 som er aldri til 6 som er daglig. Indre konsistens (Cronbachs alpha) for de tre skalaene var henholdsvis.89,.74,.79. Jobbkrav. Jobbkrav ble kartlagt i form av opplevd arbeidsbelastning/tidspress med en skala hentet fra TAB (Total ArbeidsBelastning) (Østlyngen, Storjord, Stellander, & Martinussen, 2003). Et eksempel på spørsmål fra skalaen som kartlegger tidspress/ arbeidsbelastning er: Hvor ofte blir du avbrutt i dine arbeidsoppgaver i løpet av dagen. I tillegg ble antallet arbeidstimer per uke kartlagt. Grad av jobbkonflikt og jobb-hjem konflikt ble målt med til sammen fire spørsmål hentet fra McKeen og Burke (1991). RBUP Nord rapport

10 Indre konsistens var.75 for tidspress/arbeidsbelastning og.26 for skalaen jobbkonflikt og.90 for jobb - hjem konflikt. Siden skalaen for jobbkonflikt hadde svært dårlig indre konsistens ble den ikke inkludert i videre analyser. Jobbressurser. Autonomi på arbeidsplassen ble målt ved hjelp av en skala bestående av spørsmål hentet fra TAB (Østlyngen et. al., 2003) som ble besvart på en syvpunkts skala. Et eksempel er I hvilken grad har du direkte innflytelse på hva du gjør i jobben din?. Sosial støtte ble kartlagt ved hjelp av åtte spørsmål fra Himle, Jayaratne, og Thyness (1991) som inkluderte støtte, hjelp og anerkjennelse fra både kollegaer og sjef. Indre konsistens (Cronbachs alpha) for autonomi var.85 og sosial støtte.58. Kvalitet på tjenestene. Opplevd kvalitet på tjenestene ble kartlagt ved hjelp av to spørsmål tilpasset fra Rafferty, Ball og Aiken (2001), f. eks Kvaliteten på tjenestene som ytes til barn og unge er: Indre konsistens for indeksen kvalitet på tjenestene var.79. I tillegg ble deltakerne spurt om de hadde opplevd noen endring i kvaliteten på tjenestene det siste året. Prosedyre Et spørreskjema med informasjonsskriv ble sendt til helsearbeidere og pedagogisk personale som arbeidet i kommunene Bardu, Karlsøy, Loppa og Kautokeino. I forkant sendte vi ut informasjon om prosjektet til kommuneadministrasjonen i de aktuelle kommunene. Utvalget inkluderte personer som arbeidet i barneverntjenesten, helsestasjoner, oppvekstsenter, skole og barnehager. Totalt antall er anslått til ca 150 personer, men vi kan ikke vite sikkert om alle de ansatte mottok skjemaet. Det ferdig utfylte skjemaet ble returnert i en frankert svarkonvolutt direkte til RBUP Nord. 10 RBUP Nord rapport

11 resultater Et av spørsmålene i skjemaet gjaldt hvilke ressurser i jobben som var viktige for å kunne gjøre en god jobb i forhold til barn og unge (se Figur 2). Til sammen fem alternativer var listet og det som fikk høyest skåre var mer tid til hvert barn/ungdom. Figur 2 Oversikt over ønskede ressurser i jobben basert på hele utvalget (N = 58). Prosent Viktig i stor grad/svært stor grad Opplæring/kurs Veiledning Bedre samarbeid Mer tid til hvert barn Lavere arbeidsbelastning I forhold til vurdering av samarbeid mellom etater ble det formulert en rekke utsagn som er gjengitt i Tabell 2. For hvert delspørsmål er det angitt hvor mange som har svart at de er enig i stor eller svært stor grad. RBUP Nord rapport

12 Tabell 2 Synspunkter på samarbeid mellom etater (N = 56) Det er enkelt å få hjelp fra andre etater i arbeidet med barn/unge og deres familie Det er ofte ansvarsfraskrivelse mellom de ulike etatene. Det er mangler arenaer for tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon Det er enighet i problemforståelse og iverksetting av tiltak mellom de ulike etatene Ikke/i liten grad I noen grad Stor/svært stor grad 16 % 71 % 13 % 39 % 43 % 19 % 22 % 46 % 32 % 24 % 63 % 13 % De ulike instansene vet ikke hva de andre gjør 22 % 46 % 33 % Samarbeidet er vanskelig på grunn av ressursmangel De ulike profesjonene har god kunnskap om hverandres kompetanse Samarbeidet mellom etatene preges av gjensidig respekt 18 % 42 % 40 % 39 % 50 % 11 % 16 % 53 % 31 % Deltakerne ble også bedt om å vurdere kvaliteten på tjenestene og om tilbudet til barn og unge hadde endret seg siste året. Svarene er presentert i Figur 2 og Figur 3. Nesten 77 % mente at tjenestene til barn og unge var gode eller svært gode (Figur 2). 12 RBUP Nord rapport

13 Figur 3 Svarfordeling på spørsmålet om kvalitet på tjenestene (Kvaliteten på tjenestene som vår etat yter til barn og unge er: ) Dårlig Verken god el dårlig God Svært god Figur 4 Svarfordeling på spørsmålet om kvaliteten på tjenestene hadde endret seg siste året. Forverring Uforandret Bedring Betydelig bedring RBUP Nord rapport

14 Utbrenthet og engasjement Både engasjement og utbrenthet ble kartlagt og gjennomsnittskårene er presentert i Tabell 4. Tallene kan sammenlignes med tall fra andre norske studier. Resultatene er svært like de norske normene for utmattelse og jobbrelatert selvfølelse, mens utvalget skårer noe lavere på kynisme og høyere på engasjement enn de norske normene. Tabell 4 Gjennomsnittskårer for utbrenthet og engasjement Utvalg N = 58 Norske normer N = 694 Burnout a N = 1266 Engasjement b M SD M SD Utmattelse Kynisme Jobbrelatert selvfølelse Engasjement Note. Spørsmålene som inngår i både utbrenthet og engasjement skåres på en skala fra 0 = aldri til 6 daglig som angir hvor ofte personen opplever de ulike følelsene. a Richardsen og Martinussen, (2005). b Nerstad, Richardsen og Martinussen (2010). Vi har også studert hvilke ressurser og krav som henger sammen med utbrenthet og engasjement ved å beregne korrelasjoner. En korrelasjon (r) på.10 angir en svak sammenheng,.30 en middels sterk sammenheng og.50 er en sterk sammenheng (Cohen, 1988). Vi har valgt å fokusere på kjernedimensjonen i utbrenthet nemlig utmattelse Resultatene er presentert i Tabell RBUP Nord rapport

15 Tabell 5 Korrelasjoner mellom ressurser samt jobbkrav og utbrenthet og engasjement (N = 58) Utbrenthet Engasjement (utmattelse) r r Ressurser: Godt samarbeid mellom etater Autonomi -.34**.25 Sosial Støtte * Jobbkrav: Jobb-hjem konflikt Tidspress/arbeidsbelastning.49** -.06 Arbeidstimer pr uke Note: *p <.05. **p <.01 (to-halet test). Samarbeid mellom tjenester Vi undersøkte også om det var noen sammenheng mellom opplevd samarbeid og opplevelsen av kvaliteten på tjenestene. Det var en middels sterk sammenheng mellom samarbeid og vurdering av kvaliteten på tjenestene (r =.46, p <.001). Mao de som opplevde at samarbeidet mellom tjenestene var godt vurderte også kvaliteten på tjenestene som bedre. RBUP Nord rapport

16 diskusjon Helsepersonell og pedagogisk personale utgjør en viktig ressurs i det psykiske helsearbeidet blant barn, unge og deres familier. Denne studien har kartlagt hvordan de opplever sin arbeidsdag og hvordan de ser på samarbeid mellom andre etater som arbeider med barn og unge. Til sammen 58 personer besvarte spørreskjemaet fra fire nordnorske kommuner. De fleste arbeidet i barnehage og skole men også andre tjenester som helsesøstertjenesten og barneverntjenesten og PPT var representert. Utvalget er i stor grad kvinner (86 %) og dette er nok karakteristisk for disse arbeidsplassene. I forhold til ønskede ressurser var den enkeltfaktoren som fikk høyest skåre mer tid til hvert barn/ungdom der 90 % av de spurte svarte at dette var en ønsket ressurs som i stor grad eller svært stor grad ville være viktig for å gjøre en god jobb i forhold til barn og unge. I spørreskjemaet var det formulert en rekke påstander om samarbeid. Omtrent 40 % var enig i stor eller svært stor grad at samarbeidet var vanskelig pga ressursmangel og om lag en tredjedel sa seg enig i stor grad at de ulike instansene vet ikke hva de andre gjør. Samtidig mente over en tredjedel at samarbeidet i stor eller svært stor grad var preget av gjensidig respekt. Når det gjaldt vurdering av kvaliteten på tjenestene svarte flertallet av de spurte (77 %) at tjenestene til barn og unge var gode eller svært gode. I tråd med funn generelt var tidspress og høyt arbeidspress forbundet med høyere skårer på utmattelse som er kjernedimensjonen i utbrenthet. Autonomi i arbeidet ble definert som en ressurs og var forbundet med lavere skårer på utbrenthet. Altså de som opplevde en høy arbeidsbelastning og tidspress samt liten mulighet til å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon rapporterte større grad av utbrenthet. Engasjement var først og fremst forbundet med sosial støtte fra både kollegaer og sjef. 16 RBUP Nord rapport

17 Metodiske begrensninger En viktig metodisk begrensning ved denne studien er det lave antallet personer som er inkludert (N = 58) og resultatene må dermed fortolkes med forsiktighet. I tillegg er det alltid en fare for at de som velger å delta i slike studier skiller seg fra de som ikke deltar. Her er svarprosenten noe vanskelig å avgjøre siden vi ikke vet helt sikkert om alle de aktuelle personene faktisk mottok spørreskjemaet. Dersom vi antar at det samlet sett er omtrent 150 mulige deltakere i disse kommunene så vil svarprosenten være 58/150 = 39 % som må kunne sies å være noe lavt. Gjennomsnittlig svarprosent i slike studier er omtrent 50 % (van Horn, Green, & Martinussen, 2009). Antakelig har ikke alle de 150 personene mottatt forespørselen slik at den reelle svarprosenten nok er noe høyere. En siste begrensning ved denne studien som bør nevnes, er at både mål på engasjement, utbrenthet, jobbkrav og ressurser er innsamlet på et tidspunkt, og dermed kan vi strengt tatt ikke trekke noen sikre slutninger om årsak - virkning. For å bedre på dette problemet bør framtidige studier styrkes ved å inkludere longitudinelle data. Et annet viktig moment er at slike studier bør suppleres med brukervurderinger og objektive data på kvaliteten i tjenestene og ikke bare vurderinger fra de som yter tjenestene. RBUP Nord rapport

18 oppsummering Til sammen 58 personer, hvorav flertallet var pedagogisk personale deltok i denne studien fra fire nordnorske kommuner. Studien indikerte at gruppen skåret høyt på engasjement og var generelt positive til kvaliteten på tjenestene til barn og unge. Som viktigste ressurs for å kunne gjøre en bedre jobb for barn og unge, ble mer tid til hvert barn trukket fram. Resultatene fra både denne og andre undersøkelser (Demerouti et al., 2001) indikerer at det er viktig at personene disponerer over relevante jobbressurser som er nødvendig for å kunne mestre jobben og for å kunne opprettholde motivasjon og jobbengasjement. Dette kan innebære støtte i form av informasjon og praktisk assistanse, så vel som sosial støtte fra både medarbeidere og ledere, kontroll over eget arbeid og deltakelse i beslutningsprosesser. Samtidig tyder funnene på at en også bør rette tiltak mot for høy arbeidsbelastning/tidspress som også i denne studien var forbundet med økt utbrenthet. 18 RBUP Nord rapport

19 Referanser Adolfsen, F. & Martinussen, M. (2009) Modelldistrikt i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom RBUP-Nord og kommunene Skjervøy, Kåfjord, Kvænangen, Nordreisa, Storfjord og Lyngen. RBUP-Nord rapport nr 4. RBUP- Nord, Universitetet i Tromsø. Anderson, H. W., & Ose, S. O. (2007). Unmet mental health service needs among Norwegian children and adolescents. Child and Adolescent Mental Health, 12, Bronstein, L. R. (2003). A model for interdisciplinary collaboration. Social Work, 48, Cohen, J. (1988). Statistical power analysis for the behavioural sciences (2nd ed.). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Associates, Inc. Demerouti, E., Bakker, A. B., de Jonge, J., Janssen, P. P. M., & Schaufeli, W. B. (2001). Burnout and engagement at work as a function of demands and control. Scandinavian Journal for Work Environment and Health, 27, Demerouti, E., Bakker, A. B., Nachreiner, F., & Schaufeli, W. B. (2000). A model of burnout and life satisfaction amongst nurses. Journal of Advanced Nursing, 32, Fewster-Thuente, L., & Velsor-Friedrich, B. (2008). Interdisciplinary collaboration for healthcare professionals. Nursing Administration Quarterly, 32, Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M. B., Ullebø, A., Plessen, K., Bjelland, I., Lie, S., & Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8-to 10 year olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors and service use. American Academy of Child Adolescent Psychiatry, 46, Himle, D. P., Jayaratne, S. D., & Thyness, P. (1991). Buffering effects on four social support types on burnout among social workers. Social Work Research and Abstracts, 27, Martinussen, M., & Richardsen, A. M. (2006). Air traffic controller burnout: Survey responses regarding job demands, job resources and health. Aviation, Space, and Environmental Medicine, 77, Martinussen, M, Richardsen, A. M., & Burke, R. J. (2007). Job demands, job resources and burnout among police officers. Journal of Criminal Justice, 35, RBUP Nord rapport

20 Maslach, C. & Leiter, M. P. (1997). The truth about burnout. San Fransisco, CA: Jossey-Bass, Inc. Maslach, C. Jackson, S. E., & Leiter, M. P. (1996). Maslach Burnout Inventory Manual (3 rd Ed). Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press. McKeen, C. A., & Burke, R. J. (1991). Work experiences and career success of professional women: Study design and preliminary findings. Canadian Journal of Administrative Sciences, 8, Nerstad, C. G. L., Richardsen, A. M., & Martinussen, M. (2010). Factorial validity of the Utrecht Work Engagament Scale (UWES) across occupational groups in Norway. Scandinavian Journal of Psychology 51, Nærde, A., & Neumer S. P. (2003). Psykiske problemer blant barn og unge 0-12 år. Rapport 2003:10. Oslo: Folkehelseinstituttet. Rafferty, A. M., Ball, J., & Aiken, L. H. (2001). Are teamwork and professional autonomy compatible, and do they result in improved hospital care? Quality in Health Care, 10, Richardsen, A. M., & Martinussen, M. (2004). The factorial validity of the Maslach Burnout Inventory. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 77, Richardsen, A. M., & Martinussen, M. (2005). Factorial validity and consistency of the MBI-GS across occupational groups in Norway. International Journal of Stress Management, 12, Richardsen, A. M., & Martinussen, M. (2006). Måling av utbrenthet: Maslach Burnout Inventory. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, Richardsen, A. M., & Martinussen, M. (2008). Hva skal til for å øke arbeidsglede og motivasjon? En undersøkelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, Schaufeli, W. B., & Bakker, A.B. (2004). Job demands, job resources, and their relationship with burnout and engagement: A multi-sample study. Journal of Organizational Behavior, 25, RBUP Nord rapport

21 Schaufeli, W. B., Bakker, A.B., & Salanova, M. (2006). The measurement of work engagement with a short questionnaire. A cross-national study. Educational and Psychological Measurement, 66, Schaufeli, W. B., Salanova, M., González-Romá, V., & Bakker, A. B. (2002). The measurement of engagement and burnout: A two sample confirmatory factor analytic approach. Journal of Happiness Studies, 3, Sicotte, C., D Amour, D., & Moreault, M-P. (2002). Interdisciplinary collaboration within Quebec community health care centers. Social Sciences and Medicine, 55, Østlyngen, A., Storjord, T., Stellander, B., & Martinussen, M. (2003). En undersøkelse av total arbeidsbelastning og tilfredshet for psykologer i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, Van Horn, P., Green, K., & Martinussen, M. (2009). Survey response rates and survey administration in clinical and counseling psychology: A meta-analysis. Educational and Psychological Measurement, 69, RBUP Nord rapport

22 22 RBUP Nord rapport

23 RBUP Nord rapport

24 24 RBUP Nord rapport

25 Maldesign: Norbye & Konsepta AS Utgitt av RBUP Nord. Bestilling: Universitetet i Tromsø RBUP Nord 9037 Tromsø post.rbup@uit.no rbupnord.uit.no ISBN