Estetiske retningslinjer for Fornebu

Transkript

1 Estetiske retningslinjer for Fornebu Estetikk i plan og byggesaker FORNEBU UTVIKLING OG ETTERBRUK

2 Bærum kommune, Rådmannen, Fornebuprosjektet Postboks 23, 1301 Sandvika Telefon Telefax Henvendelser: Kommunegården v/ Planseksjonen, Fornebuavdelingen Postboks 124, 1301 Sandvika. Telefon: Telefax: E. post: Fotos forside: Stock photo Øvrige fotos der annet ikke er notert: Hildegunn Munch-Ellingsen Oktober 2001 Design: Tank Design AS Trykk: Printhouse AS

3 Forord «Før igangsetting av utbygging i de enkelte delområder skal det foreligge et forslag til formingsveileder for hele planområdet som fastsetter krav til utforming av de viktigste elementer i det offentlige uterom, for eksempel belysning, beplantning, skilting, materialvalg og tiltak av betydning for sikkerhet og tilgjengelighet.» Dette kravet er nedfelt i kommunedelplan 2 (KDP 2) for Fornebu, som ble vedtatt av kommunestyret den 16. juni 1999 og stadfestet av Miljøverndepartementet den 21. september Retningslinjene for Fornebu er en oppfølging av dette vedtaket. Retningslinjene skal benyttes i alle faser av utbyggingen. Sammen med KDP 2 og andre planforutsetninger skal den legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Videre skal den gi direkte føringer for prosjektering og behandling av byggesaker og utomhusplaner. Den skal legges til grunn for alle fysiske arbeider og detaljer, også tiltak unntatt saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene bygger på to konsulentrapporter som de opprinnelige grunneierne (Statsbygg og Oslo kommune) har fått utarbeidet i samarbeid med Bærum kommune: «Etterbruk av Fornebu Retningslinjer» utarbeidet av siv.ark Ellen de Vibe, landskapsarkitekt Arne Moen og siv. ark Tarald Lundevall datert «Retningslinjer for Fornebu, Håndbok» utarbeidet av Bovim-Fuglu-Svingen AS Arkitekter MNAL og 13.3 Landskapsarkitekter A/S datert Det har vært avholdt et fagseminar om forslag til retningslinjer hvor det ble gitt nyttige tilbakespill fra arkitektene Gisle Erlien, Fredrik Torp, Kari Nissen Brodtkorb og Entreprenørenes landsforening v/ Svein Nilsbakken. Retningslinjene er utarbeidet av Bærum kommune. Arbeidet har vært ledet av spesialrådgiver Pedro Ardila. Innholdet i de enkelte kapitler er utarbeidet av landskapsarkitekt Kjell Seberg og sivilarkitektene Marit Lefdal, Hildegunn Munch-Ellingsen og Jan Fredrik Rasmussen med sivilarkitekt Ragnhild Johansen som rådgiver. Estetiske retningslinjer (her kalt retningslinjer) ble vedtatt av formannskapet i Bærum kommune «Før igangsetting av utbygging i de enkelte delområder skal det foreligge et forslag til formingsveileder for hele planområdet som fastsetter krav til utforming av de viktigste elementer i det offentlige uterom, for eksempel belysning, beplantning, skilting, materialvalg og tiltak av betydning for sikkerhet og tilgjengelighet.» 3

4 Innhold BRUK AV RETNINGSLINJENE Retningslinjenes rolle i saksbehandlingen Krav til dokumentasjon Arkitektfaglig kompetanse Ansvar og oppgaver Utbyggingsavtaler Utbyggingsrekkefølgen i de enkelte byggeområdene Samtidig ferdigstillelse av bebyggelse og tilliggende arealer Riggområder og massedeponier 7 Dette digitale dokumentet er tilrettelagt med 9 linker i hver tittel. Leseren klikker på den aktuelle 9 understrekede linjen for å gå direkte dit BAKGRUNN, FORUTSETNINGER OG MÅL Statlige forutsetninger Bærum kommunes prioritering av estetikk Estetiske mål for Fornebu Helhetsplan RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV UTEROM Innledning Terrengforming Grøntstruktur Veisystem gaterom, plasser og torg Parkering RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV BEBYGGELSEN Innledning Føringer for bygningsvolumer Arkitektonisk utforming RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV MØBLERING/ DETALJER I UTEROM Innledning Belysning Møblering Skilting Mindre tekniske anlegg Belegg / overflate Mindre terrengmurer Vann Vegetasjon / planter Kunstnerisk utsmykning FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Innledning/generelle krav 54 Fornebu mot Lysakerfjorden. Foto: Fjellanger Widerøe.

5

6 Bruk av retningslinjene Retningslinjene fokuserer på de elementer som skal danne helhet og sammenheng på Fornebu og den skal sikre at intensjonene om god estetisk kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir ivaretatt i alle saker. 6

7 Retningslinjene er bygget opp på følgende måte: Hvorledes retningslinjene skal brukes og hvilken rolle den skal spille i saksbehandlingen. Bakgrunnen, forutsetningene og målsettingen med styring av estetisk kvalitet i Fornebuutbyggingen. Retningslinjer for utforming av alle typer uterom. Retningslinjer for utforming og tilpasning av bebyggelsen. Retningslinjer for utforming av inventar og detaljer i uterom. Forvaltning, drift, vedlikehold. Vedlegg. Veilederen skal suppleres med temahåndbøker for utforming og forvaltning av møblering/detaljer i uterom. RETNINGSLINJENES ROLLE I SAKSBEHANDLINGEN Retningslinjene skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen sammen med øvrige planforutsetninger. Videre gir den anvisninger for opparbeidelse av offentlige arealer og privat eide arealer som skal være tilgjengelige for allmennheten. Retningslinjene fokuserer på de elementer som skal danne helhet og sammenheng på Fornebu og den skal sikre at intensjonene om god estetisk kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir ivaretatt i alle saker. Retningslinjene skal sikre overordnede estetiske hensyn når det gjelder landskap, uterom og byplan, bebyggelse og elementer i uterommene. Innenfor denne helheten åpnes det for mangfold og variasjon mellom og innenfor de enkelte områder. Retningslinjene skal ikke hindre at gode og uventede løsninger kommer til utførelse. «Enhver som skal gjennomføre tiltak på Fornebu, må sette seg inn i veilederens innhold. Før arbeidet starter, bør forslagsstiller ta kontakt med plan- og bygningsmyndighetene i Bærum kommune for å avklare hvilke forutsetninger som gjelder. Krav til dokumentasjon vedrørende estetikk er angitt på neste side.» Utarbeidelse av reguleringsplan KDP 2 fastsetter at hvert enkelt område må behandles reguleringsmessig før utbygging kan finne sted. En reguleringsplan fastlegger i hovedsak arealbruk, bygge- 7

8

9 Et eksempel på kunstnerisk utsmykking. Tiltak som innfører en opplevelsesverdi mellom bygningene og i det offentlige rom. Krav til dokumentasjon vedrørende estetikk: Estetisk redegjørelse I alle plan- og byggesaker skal det, i tillegg til tegningsmateriale, utarbeides en skriftlig redegjørelse for hvorledes denne veilederens retningslinjer er fulgt opp. Vurderingen skal omfatte både tiltakets estetiske sider i seg selv og sett i forhold til omgivelsene. Forholdet til eksisterende situasjon Skriftlig redegjørelse og tegningsmateriale skal, i tillegg til å ta for seg ny bebyggelse, også redegjøre for eksisterende og planlagt situasjon (nabobebyggelse, landskap, grøntstruktur osv) som tiltaket skal settes inn i. Farger og materialbruk Det skal i alle saker redegjøres for farger og materialbruk, og for hvorledes disse skal forholde seg til omgivelsene. Modell For alle tiltak som innebærer vesentlige nye volumer, skal det leveres analoge og digitale modeller som tiltakshaver og planmyndigheten finner hensiktsmessig. I tillegg til andre modeller skal det leveres modell i målestokk 1:1000 som bidrag til en helhetlig modell for Fornebu. Parkering Det skal redegjøres for utforming av parkeringsplasser på terreng. Fotomontasjer For alle tiltak som innebærer vesentlige nye byggevolumer, som vil bli synlige i fjernvirkning eller som ligger nær landemerker eller kulturminner, skal det utarbeides fotomontasjer som viser både dagens situasjon og ny situasjon med foreslått bebyggelse lagt inn. Vegetasjon / beplantning Det skal redegjøres for eksisterende vegetasjon som bevares, eventuell vegetasjon som fjernes, og for nyplanting. Kulturminner og landemerker Ved tiltak nær landemerker eller verneverdig kulturminne skal det redegjøres for innvirkningen på disse. Viktige kulturminner er avmerket på kart side 14. volumer og atkomstforhold. Et reguleringsplanområde forutsettes å dekke arealer som funksjonelt og estetisk naturlig hører sammen. Det er utarbeidet en veileder for reguleringssaker i Bærum kommune. Det er også utarbeidet en mal for saksfremstilling og en mal for reguleringsbestemmelser. Veileder og maler skal følges ved utarbeidelse av reguleringsplan. Disse fåes ved henvendelse til Bærum kommune. Utarbeidelse av byggesøknad Rammene for utarbeidelse av melding og søknad om tiltak ligger i kommunedelplanen, i vedtatt regulering, i retningslinjene, samt i gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Bærum kommunes veiledningsmateriale for byggesaker kan fåes ved henvendelse til plan- og bygningsmyndighetene eller på internett KRAV TIL DOKUMENTASJON Estetisk redegjørelse med dokumentasjon skal utarbeides i alle plan- og byggesaker. Med hensyn til krav til dokumentasjon, se øverst denne side. ARKITEKTFAGLIG KOMPETANSE Planlegging og utforming av tiltak på Fornebu skal sikres ved høy faglig kompetanse. Arkitektkonkurranser forutsettes gjennomført før regulering av de enkelte områder. Konkurranser bør avholdes som åpne arkitektkonkurranser, alternativt som parallelloppdrag. Anbudskonkurranser prioriterer erfaringsmessig økonomi fremfor estetisk kvalitet, og anbefales derfor ikke. Krav om bruk av arkitektkonkurranser forutsettes nedfelt i salgskontrakter og utbyggingsavtaler. Det henvises til Norske arkitekters Landsforbund for utfyllende Informasjon. ANSVAR OG OPPGAVER For å oppnå målet om estetisk kvalitet skal: Bærum kommune følge opp retningslinjene i reguleringsog byggesaksbehandling og i utbyggingsavtaler. grunneierne stille krav til estetikk i forbindelse med salg av eiendommer. utbyggerne og fremtidige eiere legge retningslinjene til grunn for all planlegging og prosjektering av byggetiltak. 9

10 Telenor under bygging Kalvøya Kajakklubb. Oppført ca UTBYGGINGSAVTALER Det vil være behov for å nedfelle estetiske krav i utbyggingsavtaler mellom Bærum kommune og den enkelte grunneier/ utbygger. UTBYGGINGSREKKEFØLGEN I DE ENKELTE BYGGEOMRÅDENE For at de enkelte byggeområdene så tidlig som mulig skal fremstå som ferdig mot tilliggende allment tigjengelige uterom, skal bebyggelse og uteområder mot tilliggende veier, grøntområder og nabobebyggelse ferdigstilles først. SAMTIDIG FERDIGSTILLELSE AV BEBYGGELSE OG TILLIG- GENDE AREALER Tilliggende arealer som grøntområder, gater, plasser og torg skal opparbeides samtidig med, eller før, bebyggelsen av hensyn til de som skal bruke området. Dette kravet er nedfelt i de utfyllende bestemmelsene til Kommunedelplan 2. For å unngå at arealer blir liggende «brakk» i påvente av utbygging, skal disse gis en midlertidig opparbeidelse med tilsåing og beplantning eller annen opparbeidelse. Dette er særlig viktig for arealer som tas midlertidig i bruk eller som er synlige fra områder som er utbygget og tatt i bruk. Eksisterende bebyggelse; lagerbygg, hangarer, brakker med mer som det ikke kan finnes en fornuftig midlertidig bruk for, og som antas ikke å ville bli bevart, bør av hensyn til den estetiske helheten rives umiddelbart. RIGGOMRÅDER OG MASSEDEPONIER Riggområder må gis en estetisk god avskjerming mot omgivelsene. Massedeponier må begrenses i høyde slik at ikke utsikt, lys og åpenhet blir forstyrret. Midlertidig beplantning kan være nødvendig. 10

11

12 Bakgrunn, forutsetninger og mål Det har i de senere år vært en økt vektlegging av hensynet til estetisk kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen. Målsettinger om satsing på estetisk kvalitet er nedfelt både på statlig nivå, i Bærums kommuneplan og i KDP-2 for Fornebu. STATLIGE FORUTSETNINGER Stortinget vedtok i 1995 endringer i plan- og bygningsloven der estetikk vektlegges sterkere enn før, kfr den såkalte «skjønnhetsparagrafen» 74 nr. 2. «Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.» For å sikre god utforming, er det avgjørende at estetikk blir et tema tidlig i planarbeidet og videreføres ved prosjekteringen av det enkelte byggetiltak og i byggesaksbehandlingen. Kommunene kan med hjemmel i plan- og bygningsloven vedta estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen. Definisjon av estetikk hentet fra Miljøverndepartementets og Kommunal- og arbeidsdepartementets veileder 1997 (utdrag): «Begrepet estetikk gjelder våre sansede opplevelser. Estetisk kvaliteter er knyttet til egenskaper og kjennetegn ved for eksempel en bygning eller et anlegg som vi opplever gjennom våre sanser og følelser. God estetisk kvalitet knyttes til hva vi opplever som vakkert, ønskelig, verdifullt osv, og omhandler derfor verdier og ikke kvantitative egenskaper. Det er viktig å merke seg at den estetiske opplevelsen av et byggverk også påvirkes av omgivelsene og sammenhengen det opptrer i.» 12

13 Sandvika BÆRUM KOMMUNES PRIORITERING AV ESTETIKK Estetiske retningslinjer for Bærum Kommune Kommunestyret vedtok i 1997 egne estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen som del av Bærums kommuneplan. I denne veilederen er retningslinjene videre bearbeidet og tilpasset Fornebuutbyggingen. ESTETISKE MÅL FOR FORNEBU Kommunedelplan 2 Kommunedelplanen behandler estetisk kvalitet som eget tema, og gir overordnede retningslinjer for estetikk. Utfordringer Omdanningen av Fornebuområdet fra flyplass til et nytt lokalsamfunn i Bærum med boliger, arbeidsplasser og service vil strekke seg over mange år. Det er en forutsetning at tiltak i området utformes slik at hensyn til miljø, arkitektur og estetiske kvaliteter ivaretas gjennom hele utbyggingsperioden. Estetisk visjon Kommunedelplan 2 trekker opp følgende visjon for Fornebu: «Området skal utvikles i et langsiktig perspektiv slik at hensynet til kultur, miljø, arkitektur og kvalitet ivaretas. Kvalitet og krav til estetikk skal prege utviklingen av området.» Kommunedelplan 2, overordnede retningslinjer for estetikk, pkt. nr. 1: «Fornebuområdet skal ha et opplevelsesrikt miljø preget av nærhet til natur og høyverdig samtidsarkitektur. Byggeområdene kan ha ulikt preg, men skal enkeltvis og samlet ha høy arkitektonisk kvalitet. Bebyggelsesmønster og bygningsutforming skal sikre gode mikroklimaer, og det skal brukes sunne, miljøriktige og energisparende materialer og konstruksjoner.» 13

14 Kommunedelplan 2 (KDP 2) for Fornebu 14

15 Fra vernesonen på Fornebu HELHETSPLAN Fornebus helhetsgrep er fastlagt i kommunedelplan 2. Planen bygger på vinnerutkastet i en plankonkurranse (1998) utarbeidet av en gruppe ledet av det finske arkitektkontoret Helin og Siitonen. (Se plankart, KDP 2, side 14) Terrengforming På den nedlagte flyplassen skal tidligere planerte og asfalterte områder omdannes. Rester av opprinnelig landskap skal bevares, og nytt terreng skal formes ut fra en helhetlig landskapsplan. Hovedgrepet er at det bygges opp en rygg i nordøst slik at det skapes et «amfi» mot sentralparken og mot sydvest. Grøntstruktur Det skal etableres en sammenhengende grøntstruktur med en sentral park midt i det tidligere flyplassområdet. Fra sentralparken skal det etableres grøntkorridorer som fører ut til strandsonen og sjøen. Sett fra fjorden og det omkringliggende landskapet skal Fornebu fremstå som et grønt bolig- og næringsområde i harmoni med Bærums bølgende, grønne landskapskarakter. Rester av opprinnelig vegetasjon skal beholdes og innpasses i en ny, omfattende beplantning. Gaterom, plasser og torg Fornebuområdet skal fremstå med et hierarki av romlig klart definerte hovedveier, boligveier og samleveier. Gaterommene skal være sammenbindende strukturer som gir området en klar identitet. Det skal være lett å orientere seg. Veisystemet er lagt rundt sentralparken med en boligringvei innerst, og med en adkomst- og gjennomfartsvei (Ny Snarøyvei) for bolig og næring øst for denne. Bebyggelse Ny bebyggelse skal tilpasses Fornebus grønne landskap og ikke bryte åssilhuettene sett fra fjorden. Bebyggelsen skal være høyest i nordøst og trappes ned mot syd og vest. Byggeområdene skal ha god visuell og funksjonell kontakt både til grøntstruktur og veisystem. Et belte av næringsbebyggelse legges mot øst, og boligområder lokaliseres rundt sentralparken og mot syd og vest. Retningene på veisystem, grøntstruktur og byggeområder 15

16 Skisse av mulig fremtidig bebyggelse. Div.A Arkitekter Casinettobebyggelsen på Skøyen er blitt et frodig og attraktivt bomiljø. Telje - Torp - Aasen arkitektkontor AS. Oppført ca gis av terrengformingen og av planens sirkulære motiv. Dette gir planen en «organisk» karakter. Radiære grøntkorridorer og avtrappet bebyggelse gir god kontakt til fjorden fra uterom og bebyggelse. Det skal legges vekt på gode materialer og bevisst og helhetlig fargebruk. Parkering Parkering skal i størst mulig grad skje under terreng. Parkering på bakkeplan skal gis en god estetisk utforming. Inventar og detaljer i uterom Belysning, utemøblering, skilting, og valg av belegg / overflate skal sees i sammenheng for hele Fornebuområdet. Forvaltning, drift og vedlikehold Den fremtidige drift av området skal tillegges stor vekt. Ved valg av løsninger og produkter skal krav til robusthet og enkelt vedlikehold vektlegges. Parkering kan etableres på terreng og i bebyggelse over bakken dersom "grønne" parkeringsarealer og gode arkitektoniske helhetsløsninger etableres. Maxbo Stormarked på Alna i Groruddalen. Niels Torp Arkitekter AS. Oppført ca

17

18 Utforming av uterom Lysaker fjord Hundsund Koksakilen Holtekilen Storøykilen Fremtidige Fornebu - oversiktsillustrasjon Gode uterom er en viktig forutsetning for et velfungerende sosialt liv for beboere, arbeidstakere og andre brukere.

19 INNLEDNING I dette kapitlet gis retningslinjer for utforming av alle typer grøntområder, gater, parker og plasser og andre felles og private uterom, dvs alle arealer som ikke skal bebygges. Retningslinjene i dette kapittel er generelle og gjelder for alle områder. En del arealer i byggeområdene skal være tilgjengelige for allmennheten og opparbeides til grøntområder, gater, torg og plasser selv om de ikke erverves av Bærum kommune. Reguleringsformålet vil være byggeområde. Allmenn bruk forutsettes sikret gjennom avtaler. Kommunedelplan 2 har som mål at menneskers ønsker og behov, trivsel og trygghet settes i sentrum. Gode uterom er en viktig forutsetning for et velfungerende sosialt liv for beboere, arbeidstakere og andre brukere Generelle retningslinjer for uterom Uterom på Fornebu skal ha høy kvalitet. Overgangen mellom ulike uterom skal være klart definert. Utearealer som naturlig hører sammen, skal gis et samordnet estetisk uttrykk. TERRENGFORMING Beskrivelse av dagens terreng Ved etableringen av flyplassen ble det opprinnelige terrenget delvis sprengt ned og delvis fylt opp, bukter ble gjenfylt og opprinnelig vegetasjon gikk tapt. Langs sjøen og enkelte steder inne på området er imidlertid rester av opprinnelig terreng og vegetasjon bevart. Våtmarksområdene i Storøykilen og Koksa er vernet som naturreservater. Buffersoner for å beskytte reservatene er vist i kommunedelplan 2. Landskapsplan Statsbygg og Oslo kommune har sammen med Bærum kommune utarbeidet en egen landskapsplan for Fornebu, se kart neste side. Landskapsplanen ble vedtatt av Bærum formannskap i møte den 21. mars Den beskriver fremtidige høyder på terreng og prinsipper for vegetasjonsetablering. Endelige terrenghøyder vil imidlertid først bli fastsatt ved regulering av de enkelte områder. Gjennomføringen av landskapsplanen forutsetter et forpliktende samarbeid mellom grunneierne og utbyggerne blant annet når det gjelder rekkefølge for terrengforming, mellomlagring og gjenbruk av masser, samt vegetasjonsetablering innenfor de grønne områdene. Dette vil bli sikret gjennom utbyggingsavtaler. Beskrivelse av det nye Fornebulandskapet Landskapet skal bygge både på elementer fra det opprinnelige nordøst-sydvestgående foldelandskapet fra kambrosilur-tiden og på elementer fra dagens flate, åpne flyplasslandskap. Landformen vil bli karakterisert av et svakt hesteskoformet amfi i nordøst fallende mot sentrum og med åpning mot Storøykilen i sydvest. Landskapet vil gi det nye Fornebu en god visuell kontakt med fjorden. De bebygde områdene skal legges på lave høyderygger og «landtunger», mens grøntstrukturen skal ligge i forsenkninger med åpning mot fjorden. Det nye landskapet skal bidra til å gi Fornebu en egen identitet. Det er forutsatt at bebyggelse og vegetasjon skal forsterke og formidle dette særpreget. For forståelsen av det opprinnelige landskapet er det avgjørende at de gjenværende rester av opprinnelig terreng og vegetasjon bevares. Det er videre viktig å ta vare på enkelte karakteristiske landskapselementer fra flyplassperioden. Retningslinjer for terrengforming Når det gjelder høyder på fremtidig terreng, skal landskapet utformes i samsvar med landskapsplan vedtatt av Bærum formannskap 21. mars Fastsetting av endelige høyder innenfor de enkelte områder skal skje i reguleringsplan. I forbindelse med etablering av infrastruktur og utbygging av de enkelte områder skal landskapet formes i henhold til de høyder som er fastsatt i landskapsplanen. GRØNTSTRUKTUR Med grønstruktur menes her de grønne områdene mot sjøen, grøntkorridorene fra sjøen og inn mellom bebyggelsen og parker av forskjellig størrelse og utforming. Overordnete retningslinjer for grøntstrukturen Fornebu skal ha et grønt preg sett fra fjorden og det omkringliggende landskap. Den sammenbindende grøntstrukturen fra sentralparken og ut til sjøen skal fremstå som et overordnet visuelt element. Rester av opprinnelig terreng og vegetasjon skal tas vare på og innpasses som verdifulle elementer i den nye situasjonen. Grøntområdene skal gis en fullverdig beplantning. Det skal i hovedsak brukes stedegen vegetasjon for å sikre kontinuitet i landskapshistorien og slektskap med det omgivende landskap. 19

20 20 Grøntstruktur - vegetasjonsplan

21 21 Overordnet terrengplan, for arealene innenfor ytre ringvei

22 Ulike veityper Hovedvei Samlevei Adkomstvei Hovedsykkelvei Gang/sykkeølvei Gangforbindelse Grøntområdene langs sjøen Friluftsområdene langs sjøen vil være viktige rekreasjonsområder både for beboere og besøkende. Friluftsområdene langs Lysakerfjorden og på sydvestre del av Storøya og Lilleøya danner viktige områder for turgåing og bading. Naturvernområder (reservat for sjøfugl) er båndlagt i Koksabukta og Storøykilen. Buffersoner skal etableres som beskyttelse rundt naturvernområdene. Retningslinjer for grøntområdene langs sjøen Ved utforming og plassering av båthavner / marinaer, badeplasser, gang- og sykkelveier, stier med mer skal god landskapstilpasning vektlegges. Innenfor de større sammenhengende grøntområdene mot sjøen skal det etableres vegetasjon med skogkarakter. Ved enden av den gamle flystripen på Storøya, skal rester av flyplasslandskapet synliggjøres. Det skal ikke gjøres inngrep i naturvernområdene. Buffersoner skal opparbeides for å redusere ferdsel og beskytte naturvernområdene. Grøntkorridorer og parkrom Sentralparken ønskes opparbeidet som et samlende element i planen. Grøntkorridorene fra parken og ut til strandsonen rammes inn av den tilgrensende bolig- og næringsbebyggelse. Korridorene har varierende retning og bredde og åpner seg mot sjøen. 3 av korridorene (fra sentralparken mot nordøst, mot Storøykilen og mot Koksabukten) har en mer overordnet funksjon og er bredere, se kart side 20. Et grøntdrag går på tvers av de andre grøntdragene fra bunnen av Holtekilen i vest til Lysakerfjorden i øst. Retningslinjer for grøntkorridorer og parkrom Grøntkorridorer og parkrom skal opparbeides med gresskledd dekke, med en rik og variert busk- og treplanting med stor andel av stedlige arter og med vann som et viktig element. Det skal legges opp til overvannshåndtering på terreng med et system av rennende vann og dammer. Gangstier og turveier skal innpasses. Grøntkorridorer og parkrom skal ferdigstilles senest samtidig med tilliggende bebyggelse og veier. 22

23 Veiprofiler Hovedvei Samlevei Adkomstvei I Adkomstvei II Adkomstvei III Fellesarealer og private utearealer innenfor de enkelte delområder Dette er utomhusarealer innenfor byggeområdene som er forbeholdt beboere og brukere av bebyggelsen. Arealene omfatter både felles utearealer, f.eks. i blokkområder, og private utearealer, f.eks. i områder med tett / lav bebyggelse. Retningslinjer for fellesarealer og private utearealer i delområdene Opparbeidelse og beplantning skal forholde seg til tilliggende offentlige arealer. Fellesarealer og private arealer skal kun opparbeides frem til grensen mot tilliggende offentlige arealer. Dette for å hindre at offentlige arealer «privatiseres» og gjøres vanskelig tilgjengelig for allmennheten. VEISYSTEM - GATEROM, PLASSER OG TORG Gaterom er inndelt i følgende klasser: hovedvei, samlevei, adkomstvei, hovedsykkelvei, gang- og sykkelvei, gangforbindelse, plasser og torg. Det forutsettes at veier i samme kategori gis lik utforming. Hovedvei Ny Snarøyvei blir Fornebus nye hovedvei og danner østre innfallsport fra nord. Senere, i sammenheng med utvidelse av E18 og etablering av en ny tverrforbindelse til Bekkestua, vil det i tillegg bli bygget en forbindelse lenger vest. Nord for ekspedisjonsbygget danner veien grense mellom frittliggende næringsbebyggelse i parklandskap i øst og mer kvartalsmessig boligbebyggelse i vest. Videre sydvestover mellom IT-Fornebus område og områdesenteret vil veien få en mer urban karakter med bebyggelse på begge sider. Samlevei Indre ringgate og tverrforbindelser skal være samlevei med sykkelfelt og 2-sidig trebeplantning, i hovedsak med boliger på begge sider. Langs indre ring skal bebyggelsen være på 3 etasjer på innsiden og 3-4 etasjer på utsiden. 23

24 Gang- sykkelvei I Gang- sykkelvei II Snarvei/gangvei Perspektiv over gang- og sykkelvei under hovedveien. Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter. Atkomstvei Byggeområdene gir atkomstveier betjening av boliger og næring. Atkomstveiene vil gå inn i de enkelte byggeområdene. Trase og dimensjonering vil bli fastlagt i sammenheng med planleggingen av de enkelte områdene. Det er 3 klasser av adkomstveier: for stor, middels og liten trafikk. PARKERING For å oppnå et godt funksjonelt og visuelt miljø, stilles det krav til hvorledes parkering så vel på terreng som under terreng kan løses. Det er viktig at parkeringsanleggene plasseres bevisst i forhold til bebyggelse og øvrige utearealer. Gang- sykkelveier Gang- sykkelveier er vist i 2 varianter - en overordnet med egen sykkelbane atskilt fra gangtrafikken, og en lokal hvor gående og syklende blandes. Snarveier/gangveier I tillegg til ovennevnte vei- og gatestruktur kan det være behov for snarveier/»smett» som skaffer gangatkomster til og gjennom byggeområdene. Plasser og torg Plasser og torg danner rammen for det offentlige liv. Her møtes beboere, arbeidstakere og besøkende som benytter seg av tilbud som forretninger, serveringssteder osv. Retningslinjer for parkering Parkering på terreng skal i størst mulig grad begrenses. Maksimalt % av totalt antall parkeringsplasser tillates anlagt på terreng. Parkeringsanlegg på terreng skal opparbeides med høy estetisk kvalitet. Parkeringsarealet skal oppdeles, beplantes, og gis et belegg som gjør at det ikke oppleves som iøynefallende og dominerende. Kjøreatkomst til parkeringsanlegg under terreng skal utformes slik at ikke tilgrensende utearealer forringes. Der parkeringsanlegg ligger under bebyggelsen, bør innkjøring skje på gatenivå (1. etasje) og nedramping påbegynnes først inne i bebyggelsen. 24

25 Eksempel på 2-3 etasjers boligbebyggelse fra 80 årene i Amersfoort, Nederland. Foto: Pedro Ardila. Eksempel på 2-3 etasjers boligbebyggelse fra 80 årene i Amersfoort, Nederland. På Fornebu skal arkitektene utfordres til å tenke på nye og fremtidsrettede former via arkitektkonkurranser. Foto: Pedro Ardila.

26 Retningslinjer for utforming av bebyggelsen Soneinndeling Områdeinndeling INNLEDNING Inndelingsnivåer Utbyggingsarealet på Fornebu er inndelt i områder gitt i Kommunedelplan 2, se ill. «Områdeinndeling» over og kart KDP 2 i begynnelsen. Områdene inngår her i større soner som er avgrenset med utgangspunkt i fellestrekk når det gjelder beliggenhet og landskapsform, se ill. «Soneinndeling» og områdeinndeling over. Soneinndelingen er ment som et hjelpemiddel til å samle områder der fellestrekk i utforming av bygningsvolumer og fellestrekk innen områder mot viktige uterom osv, bør vurderes. Slektskap i volum og form kan være aktuelt også for tilgrensende soner. Det er ønskelig med en helhetlig bearbeiding av Fornebus arkitektoniske uttrykk. Bærum kommune kan benytte soneinndelingen til å definere arealer der det er aktuelt å kreve helhetsplaner. Områdene vil gjennom prosjekteringen bli delt inn i mindre kvartaler eller felt med interne bygg, uterom og atkomstveier, se ill. «Kvartaler», neste side. Soneinndeling: A. Sone mot Lysakerfjorden. B. Sone mot Koksa. C. Sone mot fjorden i vest. D. Sone mot Holtekilen. E. Sone mellom ytre og indre ringvei. F. Områdesenteret. G. Sone mot Sentralparken. H. Fornebu Nord. Portal- og fondmotiver Spesielle markeringspunkter som portalmotiver og fondmotiver kan være aktuelt både innenfor og mellom områder og soner, se ill. - «Kvartaler». Også dette bør vurderes gjennom helhetsplaner. Portalmotiv kan markeres ved like formelementer eller bygg på hver side av viktige passasjer. Et fondmotiv for enden av viktige akser eller siktlinjer kan markeres ved elementer eller bygg av spesiell karakter eller størrelse. En åpning i et bygg kan også være et fondmotiv. 26

27 Område 8.4 og 8.5 med forslag til inndeling i kvartaler med eksempler på gatenavn. Markeringspunktet bør vurderes. F - fondmotiver P - portalmotiver U - Fellestrekk i bebyggelsen mot viktige uterom Illustrasjon Div.A arkitekter. U U U F P P Kvartaler Bebyggelsen Et helhetlig visuelt bilde dannes i kombinasjon mellom det naturgitte og det bearbeidede miljø. Dette kapittelet omfatter bebyggelsen, som formgis gjennom arkitektonisk bearbeiding av volumer. Det gis retningslinjer for bygningsvolumer, og retningslinjer for arkitektonisk utforming. Føringer for bygningsvolumer er dessuten oppsummert på kart side 29 og i skjema for sone- og områdevise retningslinjer side 39. Føringer for bygningsvolumer gis vedr. utnyttelse og høyder, avgrensning mot omgivelsene og bygningenes formål. Retningslinjer for arkitektonisk utforming gis for bebyggelsens forhold til omgivelsene, bebyggelsens soner, bebyggelsens fasader og tak, bebyggelsens materialer og farger samt eksisterende bebyggelse. Retningslinjene gjelder alle bygningstiltak. FØRINGER FOR BYGNINGSVOLUMER Utnyttelse og høyder Bebyggelsens høyde skal forsterke og formidle Fornebus nye amfiformede terreng. Den høyeste og mest urbane bebyggelsen ligger i hovedsak på terrengets høyeste del, jfr. «Terrengforming» side 21. Byggehøyden avtar etter hvert som terrenget flater ut mot fjorden i vest. I lavere områder, mot Lysakerfjorden i øst, brytes dette prinsippet. Telenorbygget og annen fremtidig næringsbebyggelse i sone A vil her framstå som store volumer. Volumene etableres imidlertid i parkmessige omgivelser som gir en dempende virkning, se side 29. Miljøverndepartementet har vedtatt en utvidelse i utnyttelsen av arealet sammenlignet med kommunens opprinnelige ønsker i hht. KDP 2. Antall boliger er øket fra til minst 6.000, mens antall kontorarbeidsplasser beholdes som KDP 2. Konsekvensene av denne endringen er ikke nærmere utredet i retningslinjene. Hovedprinsippene for bebyggelsens volum i forhold til beliggenhet og terrengoppbygging vil imidlertid være den samme som oppsummert i KDP 2, idet konsekvensene i hovedsak vil være en generell utvidelse av hele bygningsmassens volum og høyde. Eventuelle avvik fra dette prinsippet for deler av bebyggelsen vil forårsake motsatt avvik, dvs. 27

28 Lamellbebyggelse fremstår her som byvillaer mot gaten. En klar avgrensning av uterommet kan oppnås visuelt selv om fasaden ikke er en sammenhengende tett vegg. Ark. Fritjof Reppen. Oppført i innskrenking eller utvidelse for andre deler. Helhetlige estetiske vurderinger vil være avgjørende for de valg man treffer. Avgrensing mot omgivelsene Bebyggelsen er med på å definere uterommets størrelse og karakter. KDP 2 legger stor vekt på at bebyggelsen skal fremstå med klare avgrensninger mot tilgrensende gater, uterom og landskapsrom. Visuelt kan dette oppnås selv om fasaden ikke er en sammenhengende tett vegg. Ulik tetthet/åpenhet i bygningsmassen vil være et virkemiddel for å oppnå variasjon og formmessig mangfold. Definert avgrensning må ivaretas gjennom fastsetting av byggelinjer ved regulering. Tetthet/åpenhet er i punktene 1 til 3 under, gitt i prosent i tre ulike tetthetsgrader. Dette er ikke ment som en absolutt forutsetning, men som en illustrasjon av intensjoner, se også kart neste side. 1. Tett avgrensning: Bebyggelsen opptar ca % av grensesnittet mot omgivelsene. Dette betyr sammenhengende blokkbebyggelse med forholdsvis store volumer i lamell- eller kvartalsstruktur, eventuelt med mindre gjennomgående åpninger mellom eller i bygningsmassen. 2. Delvis åpen avgrensning: Bebyggelsen opptar ca % av grensesnittet mot omgivelsene. Dette betyr mindre blokkbebyggelse organisert som lameller med «gavlflaten» mot den aktuelle siden eller byvillabebyggelse med begrensede volumer, se foto over. 3. Åpen avgrensning: Bebyggelsen opptar ca % av grensesnittet mot omgivelsene. Dette betyr tett/lav bebyggelse av ulik type. Bygg for ulike formål Ulike bygningstyper har ulike forutsetninger og tradisjoner når det gjelder utforming. Man kan gjennom erfaring ofte gjenkjenne et byggs formål og bruk. Slike forutsetninger og tradisjoner bør ivaretas. De ulike bygningers form og plassering bør gjenspeile et hierarki der noen bygg er viktigere for fellesskapet enn andre. Typiske formål på Fornebu er næringsbygg, offentlige og allmennyttige bygg og anlegg og boligbygg. 28

29 Kartet viser tetthet/åpenhet for bebyggelsens avgrensing mot omgivelsene samt formål, boligtyper osv. 29

30 Hegnars kontorbygg på Smedstad er næringsbebyggelse etablert i parkmessige omgivelser. Hovedfasaden ligger ut mot Smedstaddammen. Parken foran bygget er tilgjengelig for allment friluftsliv. Niels Torp AS Arkitekter. Oppført ca Næringsbygg Næringsbygg omfatter alle bygg og anlegg for kommersiell bruk, herunder kontor, hotell, industri, forretning, idrettsanlegg og bygg og anlegg for sjørelatert næringsvirksomhet, som moloanlegg, marinaanlegg osv. Etablering av boliger som en begrenset del av næringsbebyggelsen i egnede soner av bygget, kan være aktuelt i gitte områder. Næringsbygg skal i hovedsak preges av et rolig formspråk. Næringsbygg i parkmessige omgivelser kan vurderes utformet med større frihet fordi ulike bygninger vil ha større innbyrdes avstand og mindre avhengighet av hverandre. Områdesenteret vil inneholde utadvendte aktive funksjoner av stor betydning for fellesskapet, og må utformes med spesiell omtanke for sosiale og urbane kvaliteter. Offentlige og allmennyttige bygg og anlegg Offentlige og allmennyttige byggverk som skoler, grendesentre, barnehager, bibliotek, eldresentre, idrettsanlegg, kirke, gravplass osv. har spesiell betydning for fellesskapet. Etter særskilt vurdering kan slike bygg og anlegg gis en mer spesiell utforming, et større bygningsvolum eller en mer sentral plassering enn andre byggetiltak. Bygninger med symbolverdi av betydning for fellesskapet kan etter særskilt vurdering utformes som landemerker. Boliger og boligområder Det skal etableres ulike boligtyper med variert utforming og størrelse på Fornebu. Intensjonen er å etablere et fellesskap for mennesker i ulike livssituasjoner og aldersgrupper. I mer urbane soner bør det innpasses næringsfunksjoner i boligbebyggelsens 1. og 2. etasje. Boliger inndeles her i blokkbebyggelse, mindre frittstående blokkbebyggelse og tett/lav bebyggelse. Blokkbebyggelse vil si bygg for flere familier i 3 til 4 etasjer på Fornebu. Blokkbebyggelsen vil inneholde flere inngangssoner, hver med tilhørende interne vertikale trapp-/ heiseforbindelser, der hver trapp vanligvis betjener 2 til 4 leiligheter i hver etasje. Blokkbebyggelsen kan være organisert som lameller og karèer osv. Massiv blokkbebyggelse på Fornebu er ikke ønskelig. Volumene bør derfor begrenses. Mindre frittstående blokkbebyggelse vil si bygg for flere 30

31 Økologiboliger i tett/lav rekkebebyggelse. Økoprinsippets teknologi gjenspeiles i bebyggelsens orientering i forhold til sol og materialbruk. Glasset fanger varme. Varmen lagres i tungt teglmateriale. Kolding Danmark. Nielsen og Nielsen Arkitekter Danmark. Foto: Pedro Ardila. familier i 3 til 4 etasjer med 2 til 4 leiligheter i hver etasje. Bygget inneholder vanligvis én felles inngangssone og felles intern vertikal trapp/heis. Byvilla er et typisk eksempel på slik bebyggelse og en aktuell bygningstype i denne bygningskategorien. (Berlins «Internasjonale byggutstilling 1987» (IBA) har mange eksempler på byvillabebyggelse). Tett/lav bebyggelse vil si rekkehus og hus i kjeder og grupper, vanligvis i 2 eller 3 etasjer. Hovedinngangsdør og intern vertikal trappeforbindelse er vanligvis tilknyttet hver boenhet, men kan også betjene flere boenheter i mindre flerfamiliehus/ byvillabebyggelse. Parkeringshus Det er et overordnet mål ved alle byggeoppgaver på Fornebu at majoriteten av parkeringsplasser etableres inne i bygningsmassen, primært under bakken. Parkering kan etableres på terreng og i bebyggelse over bakken dersom dette bidrar til grønne parkeringsarealer av høy kvalitet og gode arkitektoniske helhetsløsninger. Det stilles samme estetiske krav til bygg for parkering som til bebyggelsen for øvrig, også for atkomstramper, porter osv. I tillegg til plass for biler bør parkeringshus ha egne definerte områder for sykkelparkering. Utforming av interiøret bør bidra til at parkeringsanlegg framstår som oversiktlige, trygge og tiltalende arealer å ferdes i, både som sjåfør og fotgjenger. Tekniske bygg og anlegg Tekniske anlegg vil forekomme både som frittstående bygg og som del av annen bygningsmasse, jfr. side 36, retningslinjer for «Fasader og tak». Provisoriske bygg Provisoriske tiltak kan godkjennes for et begrenset tidsrom. Det stilles estetiske krav også til provisoriske bygg og anlegg, jfr. side 36, retningslinjer for «Fasader og tak». Tilbygg/påbygg/ombygging Det vil i fremtiden bli behov for utvidelse og endring av Fornebus bygningsmasse. Det kan også være aktuelt å øke kapasiteten i bygningsmassen fra tiden før flyplassen ble nedlagt, jfr. side 36, retningslinjer for «Eksisterende bebyggelse» 31

32 Blokkbebyggelse organisert som karè langs kanalen i området Ruoholahti, Helsingfors. Gullichsen/ Kairamo/ Vormala ark. Offentlige og allmennyttige byggverk har betydning for fellesskapet og kan etter særlig vurdering bearbeides spesielt. Ved denne skolen i Helsingfors har man bl. a. benyttet spesielle farger og materialer. ARK-House Arkitekter. ARKITEKTONISK UTFORMING Bygningstiltak på Fornebu skal i hht. KDP 2 ha høy arkitektonisk kvalitet og være preget av høyverdig samtidsarkitektur. Som nevnt under «Arkitektfaglig kompetanse» side 9, forutsettes høy fagkompetanse og bruk av arkitektkonkurranser for å oppnå dette målet. Det er likevel fokusert spesielt på problemstillinger som erfaringsmessig viser seg vanskelig å styre. Med «høy arkitektonisk kvalitet» menes bygg og anlegg med høy teknisk, økologisk, sosial, funksjonell og estetisk kvalitet. Begrepet estetikk er, som nevnt under «Bakgrunn, forutsetninger og mål» side 12, knyttet til våre sanselige opplevelser og omfatter her visuelle kvaliteter i byggverk og omgivelser. I en historisk sammenheng bør vår samtidsarkitektur gjenspeile vår tids produksjons- og byggeteknikk. Dersom man ikke tar i bruk en byggeskikk som uttrykker samtidens formspråk, vil man ofte ende opp med dårlige kopier av eldre bebyggelse. Man oppnår heller ikke fruktbare kontraster mellom eksisterende bebyggelse og moderne arkitektur. Det er viktig å gi rom for nye uttrykksformer. Kvalitetskrav stilles til utformingsoppgaver på alle nivåer, så vel overordnet som detaljnivå. Forhold til omgivelsene Fornebus naturgitte forutsetninger, i kombinasjon med etablerte strukturer og bebyggelse fra før og etter nedleggelsen av flyplassen, vil til enhver tid være utgangspunktet for nye byggetiltak. Bebyggelsens tilpasning til eksisterende terreng har stor betydning for uterommets kvalitet. Høydenivåer både for ordinær bebyggelse og bebyggelse som i sin helhet ligger under bakken, vil ha konsekvenser for omgivelsenes kvalitet. For å oppnå en tilfredsstillende vegetasjon i uterom er minimum 1 m overdekkende jordsmonn nødvendig. 32

33 Bebyggelsen i Fürstlia faller godt inn i terrenget. Det skal legges stor vekt på god tilpasning mellom bygg og terreng. Siv. ark. Bengt Espen Knutsen. Oppført i Blokkbebyggelse organisert som karrè. Et fondmotiv er her etablert som en åpning i bygget. Boligblokk i utkanten av Berlin, ca Retningslinjer for bebyggelsens forhold til omgivelsene: Bebyggelsen skal ha god tilpasning til, og være utformet i samspill med, omkringliggende bebyggelse, gaterom, uterom og landskap. Nye tiltak skal bidra til en harmonisk utvikling for stedet og ikke svekke det positive og typiske. Viktige silhuettlinjer/horisontlinjer skal ikke brytes. Siktlinjer skal ivaretas slik at best mulig visuell kontakt opprettholdes og utvikles mot omkringliggende attraksjoner, verdifulle naturelementer og landemerker. Det skal legges stor vekt på god tilpasning mellom bygg og terreng. Høydenivå for bebyggelse som i sin helhet ligger under bakken, skal tilpasses en høyde for overdekkende jordsmonn som tilfredsstiller ønsket karakter og kvalitet for uterommet som etableres over. Soner Man vet foreløpig ikke hvor store arealer som blir regulert og bygget ut til samme tidspunkt på Fornebu. Retningslinjer for soner er inkludert i retningslinjene, slik at man ikke skal overse verdifulle eksisterende sammenhenger for større arealer. Eksisterende kvaliteter i beslektede områder kan være et viktig grunnlag ved prosjektering av nye tiltak. Arkitektonisk gevinst ved etablering av fellestrekk for bebyggelsen bør vurderes gjennom helhetsplan for soner og evt. også tilstøtende soner, se «Innledning» side 26. Aktuelle felt for helhetlig vurdering vil være bebyggelsen rundt Sentralparken og Rolfsbukta og husrekker langs gitte gaterom, uterom, strandsoner, osv. Også spesielle markeringspunkter bør vurderes gjennom helhetsplaner, se ill. «Kvartaler» side

34 3D.illustrasjon av Telenors anlegg mot Lysakerfjorden. En stor arkitektonisk utfordring resultat av en prosess med arkitekt konkurranse. Illustrasjon fra arkitektkontorer NBBJ/HUS/PKA. Datagrafikk: Knut Ramstad, Telenor. 34

35 Eksempler på 3-4 etasjers boligbebyggelse i Vauban, Freiburg, Tyskland. Miljø-økologisk tiltak er bra ivaretatt samt de estetiske kvaliteter. Bildene viser (venstre) håndtering av overvann på overflaten og (høyre) en farge skala med lyse farger i bakgrunn og innslag av kontrastfarger i mindre flater. Foto: Pedro Ardila. Retningslinjer for soner: Arkitektonisk gevinst ved etablering av fellestrekk i bygningstype, takform, gesimshøyder, mønehøyder, sokkelhøyder, horisontale linjeføringer, materialbruk, fargebruk, detaljering osv., skal vurderes gjennom helhetsplaner for soner og evt. tilstøtende soner, og legges til grunn ved prosjektering og utbygging. Arkitektonisk gevinst ved etablering av markeringer, som portalmotiver for viktige passasjer, og fondmotiver for enden av viktige akser og siktlinjer skal vurderes samlet for soner og evt. tilstøtende soner, og legges til grunn ved prosjektering og utbygging. Fasader og tak Bebyggelsens interne planorganisering er ikke særskilt behandlet i disse retningslinjene, men bør likevel tillegges stor vekt i den estetiske prosjekteringsprosessen. Et godt arkitektonisk resultat oppstår kun når den prosjekterende har klart å opprettholde en fruktbar og aktiv dialog gjennom hele prosessen, mellom en funksjonsdyktig planløsning og byggets fasader. Kommunikasjonssoner, oppholdssoner, tekniske soner og andre sentrale interne funksjoner bør utnyttes i byggets arkitektoniske fasadebearbeiding. Bebyggelsens primære bruk, også teknisk, samt ulike formål integrert i samme bygningsvolum, bør kunne identifiseres i byggets fasadeuttrykk. Bygninger danner fysiske, funksjonelle og estetiske rammer for menneskers liv og samhandling. Høy sosial kvalitet i form av tilrettelegging for trivsel og trygghet, mangfold, fellesskap og privatliv er en overordnet målsetting i KDP 2. Sosial kvalitet vil prege formuttrykket både for bebyggelse og uterom. Bebyggelsen skal, som byggeforskriftene krever, være tilgjengelig for alle, også orienterings- og bevegelseshemmede. 35

36 Tett/lav bebyggelse med et lyst og lett uttrykk. Myllytie Road, Helsingfors. Gullichsen/ Kairamo/ Vormala ark. Fasadene er bygningers ansikt mot omgivelsene. Fasadene langs offentlige ferdselsårer og i Fornebus sentrale strøk er spesielt viktige for fellesskapet. Fasadenes nederste etasjer oppleves i øyehøyde og er avgjørende for menneskers opplevelse av kvalitet, intimitet, liv og aktivitet. I allment tilgjengelige urbane områder bør denne sonen av bebyggelsen vies spesiell oppmerksomhet vedr. materialbruk og detaljering. Sonen bør forbeholdes funksjoner som egner seg for visuell eksponering i fasaden og som fremmer kontakt mellom inne og ute. Takene har betydning for omgivelsene og bebyggelsens helhetsuttrykk, og må betraktes som byggets femte fasade. Tekniske funksjoner som heis-, antenne- og ventilasjonsanlegg etableres ofte som takoppbygg, men skal på Fornebu primært inkorporeres i bygningsmassen. Andre løsninger kan vurderes på bakgrunn av helhetlig arkitektonisk kvalitet. Provisoriske bygg bør som hovedregel nedtones. Retningslinjer for planer, fasader og tak Samspill mellom interiørets funksjoner og fasaden skal karakterisere og berike bebyggelsens arkitektoniske uttrykk. Plassering og utforming av byggets interne funksjoner og inngangssoner i forhold til atkomst, ferdselssoner, oppholdssoner osv. i uterom, skal foretas med sikte på å oppfylle målet om sosial kvalitet. For fasader mot allment tilgjengelige områder skal det legges spesiell vekt på god, velegnet og robust detaljering og materialbruk for første og evt. andre etasje. Orden og ryddighet skal prege Fornebus taklandskap. Tekniske funksjoner skal primært inkorporeres i bygningsmassen. Eventuelle volumer som tillegg til byggets hovedform kan vurderes på bakgrunn av helhetlig arkitektonisk kvalitet. Provisoriske bygg og anlegg skal som hovedregel ha nøytrale og rolige fasader. 36

37 På Fornebu tenker man seg i hovedsak en lys fargeskala. Dette er lav byvillabebyggelse med 4 leiligheter i hvert bygg. Belle Colle Allè ved Rungsted kyst. Boje Lundgaard og Lene Tranberg arkitekter. Foto: Pedro Ardila. Fargeholdning for Fornebubebyggelsen. En lys fargeskala med fargesterke mindre bygningsdeler. Alternativt kan også viktige bygg følge den fargerike delen av fargekartet nedenfor. Materialer og farger Hovedtrekk i retningslinjer for farger og materialer gjelder også for «Utforming av møblering og detaljer i uterom» se side 40. Material- og fargebruken påvirker bygg og elementers visuelle uttrykk. Måten materialene er sammensatt på og den håndverksmessige utførelsen er med å prege formuttrykket. Det bør legges vekt på solid kvalitet. Materialer og detaljer må tåle den belastning de blir utsatt for slik at byggets estetiske uttrykk opprettholdes over tid. Bruk av få og gode materialer er å foretrekke fremfor et brokete utvalg. Materialene bør understreke bygningers og elementers konstruktive oppbygning og behandles på måter som framhever de naturlige egenskapene dersom annet ikke er godt begrunnet. Miljøhensyn skal ivaretas i hht. rapporten «Etterbruk av Fornebu, Miljøoppfølgingsprogram» og «Tekniske Forskrifter 1997». Det er et ønske at Fornebus helhetlige fasadeuttrykk i hovedsak skal være preget av et lett uttrykk i samspill med naturgitte kvaliteter som himmel og sjø. Et lett uttrykk kan formidles gjennom farger, materialer og arkitektonisk utforming hver for seg eller i kombinasjon. På Fornebu tenker man seg i hovedsak en lys fargeskala. Bygg eller bygningsdeler med tunge material- og fargeuttrykk kan innpasses som kontrast til og bekreftelse på det lyse lette preget. Bebyggelsens helhetlige fasadeuttrykk bør i sum likevel uttrykke letthet. Det vises til fargekart som illustrerer ønsket fargeholdning, se ovenfor. Retningslinjer for materialer og farger: Materialer og detaljer som benyttes på Fornebu skal være preget av høy visuell, økologisk, bruksmessig, håndverksmessig og vedlikeholdsmessig kvalitet. Byggets estetiske uttrykk skal være holdbart over tid. Farger og materialer skal brukes slik at det oppnås visuell harmoni og helhet innenfor de enkelte kvartaler, områder og soner. Fornebus helhetlige fasadeuttrykk skal ved farger, materialer og arkitektonisk utforming uttrykke letthet. 37

38 Norske Skogs nye kontorbygg på Lilleøya tilpasser seg i skala til det verneværdige gårdsanlegget Oxenøen Bruk. Hver tidsepoke formidler sitt eget klare formspråk. Magnus Poulsson og Lund Hagem arkitekter AS. Oppført ca 1924 og Eksisterende bebyggelse I hht. KDP 2 skal bebyggelse som bevares, gis en bruk og utforming som bidrar til å gi området høy funksjonell og estetisk kvalitet. Relevante retningslinjer foran gjelder også for eksisterende bebyggelse. Retningslinjene for til-/på-/ombygging gjelder all eksisterende bebyggelse på Fornebu til enhver tid, dvs. bygg både med og uten bevaringsstatus. Ved nybygg, tilbygg, påbygg og ombygging bør samspill mellom nytt og eksisterende etableres gjennom tidsmessig kontrast slik at ulike tidsepoker fremheves og kommer til sin rett. Opprinnelige byggs formuttrykk bør være gjenkjennelig etter at endringer er utført, dersom ikke annet er vel begrunnet. Samspill kan unntaksvis etableres gjennom kopi av eksisterende byggs formspråk. Dette kan være riktig angrepsvinkel for gitte arbeider, spesielt ved utbedring av bevaringsverdig eller fredet bebyggelse. Retningslinjer for eksisterende bebyggelse: Bevaringsverdig bebyggelse skal fremheves og fremstå som en visuelt viktig del av Fornebus fremtidige arkitektoniske uttrykk. Byggetiltak i tilknytning til eller nær verneverdig kulturminne skal ikke svekke eksisterende byggs særpreg. Til-/på-/ombygging av eksisterende bebyggelse skal som hovedregel underordnes hovedbygget i volum og form og inngå i et helhetlig samspill med opprinnelige bygg. Endringer kan gjennomføres dersom eksisterende byggs helhetsgrep og arkitektoniske kvalitet ikke svekkes. 38