Elevperspektiv på overgang til vidaregåande skule
|
|
- Jørn Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elevperspektiv på overgang til vidaregåande skule Om elevars opplevingar av val og overgangsprosessar Etterutdanning Rådgjevarar Hordaland fylkeskommune Ann Karin Sandal
2 PhD- prosjekt om Ungdom og utdanningsval 10. klassingar sine opplevingar av å velje vgs, yrkesfaglege program - Open spørjeundersøking i tre 10. klassar: 33 informantar som ville velje yrkesfagleg utdanning - Djubdeintervju med seks elevar (to frå kvar skule) Møtet med yrkesfagleg utdanning, 1. året i vgs - Djubdeintervju med seks elevar Formativ vurdering i faget Prosjekt til fordjuping og innverknad på val av vg 2 og framtidig yrke - fokusgruppeintervju med 12 elevar (i to grupper) på vg1 Helse og oppvekstfag
3 Ungdomsalderen Frå barndom gjennom ungdomstid til vaksenliv Utprøving av identitetar og tilhøyrsle til ulike sosiale fellesskap I møte med utdanningssystemet sin struktur kan behovet for utforsking og utprøving av eigne interesser, identitet og sosiale relasjonar skape spenningar og utfordre både elevane og utdanningssystemet
4 Det seinmoderne samfunnet Kulturell frisetjing Individualisering - svekka sosiale strukturar og tradisjonar - fridom til å velje utdanning og yrke Sjølvrefleksivitet Marginalisering
5 Kollektivitet - individualisering Skulen som institusjon speglar behovet for kollektive samfunnsinstitusjonar som sosialiserer barn og unge inn i kulturen sine kunnskapsformer og tradisjonar Samstundes opnar det seinmoderne samfunnet for eit mangfald av utdanningsval og livsvegar, noko som fordrar refleksivitet og sjølvstende for å kunne realisere eige liv
6 Kva verkar inn på utdanningsval Sosio-økonomiske forhold - foreldra si utdanning, yrke og inntekt - engasjement og identifisering med skule og utdanning - praktisk og emosjonell støtte til elevane Sosialt miljø, venner
7 Foreldra sin innverknad på yrkesval Foreldre har større innflytelse over yrkesval enn skulen Foreldre av same kjønn som eleven har større innverknad enn omvendt Relasjonar mellom foreldre og barn som er prega av openheit, emosjonell støtte og forståing Dess lenger opp i utdanningssystemet elevane kjem, dess mindre i stand vurderer foreldra seg sjølve til å hjelpe elevane med skulerelaterte spørsmål
8 Kjønn og utdanningsval Kjønnssegregeringa er størst i vidaregåande opplæring og avtar med aukande nivå på utdanninga Stud. spes. utd.program 55 % jenter Yrkesfagl. utd.program 33 % jenter BA og TIP høvesvis 4 og 11 % jenter DH og HO høvesvis 88 og 85 % jenter
9 Studien viser at utdanningsaspirasjonar varierer mellom jenter og gutar, der jenter har høgre aspirasjonar enn gutar. Vidare viser studien at elevar med foreldre i arbeidarklasseyrke har lægre aspirasjonar enn elevar med foreldre i middelklasseyrke, og at elevar med minoritetsbakrunn har høgre utdanningsaspirasjonar enn elevar med majoritetsbakgrunn. Eit interessant funn er òg at dei fleste elevane, med unnatak av majoritetsgutar med arbeidarbakgrunn, auka sine utdanningsaspirasjonar frå 9. til 10. klasse, og Hegna drøftar mellom anna informasjon og rådgjeving i 10. klasse som mogeleg forklaring på denne auken (Hegna, 2013).
10 Å vere moden for å velje Informasjon Vurdering Avgjersle/ bestemme seg Usikre elevar kan ha svakare utgangspunkt i sjølve valprosessen i høve til å skaffe seg informasjon, vurdere den og realisere sine utdanningsmål, og har dermed òg auka risiko for å velje feil
11 Korleis forstå overgang og val Utdanningsfase Utviklingsfase identitet og sjølvbilete Utdanning som lineær prosess? barndom ungdomsalder vaksenliv utdanningsinstitusjonar arbeidsliv
12 Overgang Endring, frå det kjende til noko nytt (og ukjend?) Frå ein fase i livet til ein ny livsfase Endringar sosialt innhald aktivitetar og arbeidsmåtar praktisk
13 Liminality Frå antropologi og etnologi Skildrar fasar og ritual knytt til overgangar mellom ulike sosiale roller, posisjonar og livsfasar Kan føregå over tid og «svinge» fram og tilbake Etterlikne åtferdsmønstre og haldningar knytt til vaksenliv utan at desse er ein integrert del av identiteten Irreversible prosessar
14 Dilemma Gjennom ti år i skulen - skulen sine mål, innhald og organisering - planlagt, bestemt og styrt av andre 10. klasse - forventningar til elevane om å kunne reflektere over og realisere personlege utdanningsplanar og mål
15 Overgangen krev Faglege tilpassingar - interesser Metodiske tilpassingar Medvit om kva ein vil og er interessert i og motivert for Sosiale tilpassingar Tiltru til eigne evner og mulegheiter for å meistre nye utfordringar (self- efficacy) Korleis opplever og erfarer ungdom dette?
16 Å velje i 10. klasse Grunngjevingar for val Motivasjon og interesser Læringserfaringar og meistringserfaringar i ungdomskulen Forventningar til vidaregåande skule Framtidsplanar
17 Grunngjevingar for val av yrkesfag Praktiske aktivitetar og arbeidsmåtar Meistring av praktiske ferdigheiter Det kroppslege, fysiske «bruke hendene» Kreativitet, vere skapande
18 Eg likar å arbeide. Å sitje på kontor å skrive, det er ikkje noko for meg. Eg er meir ein praktikar enn teoretikar for å seie det sånn Eg likar å bruke hendene mine til ting, likar å bruke verktøy og eg har alltid likt å spikre og bygge ting
19 Behov for mindre teori Ynskje om noko anna - fagleg innhald - arbeidsmåtar - andre læringsarenaer Eg er litt lei av vanleg skule. Skulen eg vil søkje på er ein yrkeskule og då kan eg få vere ute i vanlig arbeid og få prøve det.
20 Interesse og motivasjon Interesse for yrkesfag er utvikla - på fritida, gjennom sjølvregulerte fritidsaktivitetar - gjennom praktiske arbeidsmåtar i skulen Knytt til personlege interesser Indre motivasjon
21 Eg vil velje teknisk og industriell produksjon på vg1 og sannsynlegvis bilmekanikar, lette kjøretøy vg2, fordi eg elskar å mekke på bilar og er maksimalt interessert i bil og motor
22 Lærings- og meistringserfaringar i ungdomsskulen Elevar som er fagleg sterke vurderer gode faglege resultat som middel til å kome inn på det yrkesfaglege programmet dei ynskjer, meir enn som fagleg grunnlag for eit yrkesfag Få elevar ser fagleg nytte av faga i ungdomsskulen for framtidig utdanning og yrke Elevar med god meistring på kreativitet og praktiske ferdigheiter relaterer dette til yrkesfag som mogeleg utdannings- og yrkesveg
23 Når ein ikkje har noko val Elevar som er usikre på sine interesser og kva dei vil Elevar som er heilt sikre på at dei ikkje vil ta studiespesialisering! Val av yrkesfag eit «negativt» val?
24 Eigentleg vil eg ikkje nokon ting, eg synst ikkje det er noko som ser spennande ut, som er noko. Eg veit ikkje kva eg skal velje. Eg visste ikkje kva eg skulle velje, og ville helst at alle jentene skulle gå på det same, men det gjekk jo ikkje.
25 Andre faktorar Ein del elevar grunngjev utdanningsvalet med mulegheiter på arbeidsmarknaden, gjerne knytt til heimstaden Kjønnsskilnader - løn er viktigast for gutane - trivsel med arbeidsoppgåver og arbeidsmiljø er viktigast for jentene
26 Faget Utdanningsval Alle elevane var svært positive til både hospitering i vgs og til utplassering på arbeidsplassar - observere og snakke med andre elevar - gjere eigne erfaringar - møte med arbeidslivet og eit arbeidsmiljø - ynskje om lengre og fleire periodar/dagar
27 Dei tok veldig godt i mot oss då, dei hadde gjort ting klart og me fekk gjere kva me ville. Same kva me ville prøve så fekk me prøve det Me skulle hatt meir utplassering, det er dei kunne hatt ei utplassering som var over lengre tid, det hadde ikkje vore så dumt. For då kunne ein ha utforska fleire yrke, ikkje berre det som var
28 Støttespelarar Foreldre, familie Venner Skulen Sjølstende Det er mitt val, eg bestemmer Eg skal velje det som eg trivst med, og ikkje kva dei andre seier
29 Utvikle interesser og motivasjon Korleis kan skulen leggje til rette for å stimulere til interesse for yrkesfaglege program - gjennom innhald i teoretiske fag - gjennom arbeidsmetodar og læringsaktivitetar i ungdomsskulen? Korleis skape autentiske læringssituasjonar og læringsaktivitetar som kan skape ein kontekst for læring som gjev meining, òg utover den aktuelle situasjonen? Utfordrar vårt syn på kunnskap og læring
30 Utfordringar Behov for å synleggjere tradisjonelle skulefagas relevans for yrkesfagleg utdanning og for deltaking i framtidig arbeids- og samfunnsliv Behov for møteplassar mellom lærarar og mellom skule og lokalsamfunn/ arbeidsliv Behov for ei breiare tenking rundt yrkesorientering og utdanningsval som kan skape betre grunnlag for elevane sine val for elevane
31 Møte med yrkesfaglege program, vg1 Meistring Relasjonar Innhald og oppgåver i opplæringa som er direkte relatert til eit yrke Anerkjenning og medverknad
32 Læring i fellesfag Gjenkjenning Yrkesretting og praktisk retta Manglande yrkesretting svekke fagleg meistring og motivasjon Engasjerte lærarar Fagleg meistring
33 Dei faga som eg sleit med på ungdomsskulen dei har eg litt betre karakterar i no og det er betre, eg er meir fornøgd med dei. Og det er nok fordi eg likar lærarane mykje betre her ( ) måten dei undervise på og viss ein lærar ikkje er interessert eller konkret så gjev eg så lett opp i det faget. Og då misser den læraren tilliten, då gidd eg liksom ikkje.
34 Me lære jo mykje om kva som skjer på produksjonssida, kva skjer når du sveiser, og korleis det eigentleg skjer. Dette kunne me ha komme nærmare inn på i naturfag, kva som eigentleg skjer. Det hadde me fått bruk for vidare, i staden for å lære alt kvar for seg, og ting som me kanskje ikkje har bruk for.
35 Læring i programfaga (1) Nye fag og arbeidsmåtar Kreativitet Engasjerte lærarar som formidle praktiske og erfaringsbaserte kunnskapar Samarbeid om arbeidsoppgåver Stadfesting av forventningar og tilpassing til elevane sine interesser
36 Dei er jo forskjellige her òg. Men, dei bruke litt tid på oss, dei let oss bli med dei personleg òg, at ikkje det berre er fag, fag, fag heile tida. Og er liksom slik, då får ein meir tillit til dei og ein blir meir kjent med dei, og då er det enklare å jobbe òg. Når me har om eit tema så kan dei fortelje litt meir personleg om det, sine erfaringar på ein måte og det er fint
37 Læring i programfaga (2) Eg følte meg veldig styrt. Det er det verste eg veit! Når eg har ein idè så liker eg å få brukt den og ta den ut før eg gløymer den heilt. Det fekk eg ikkje gjere på den skulen. Der var det veldig strukturerte og faste opplegg som me måtte følgje, ein fast progresjon, og det synst eg var veldig frustrerande eigentleg. Når eg tok det opp med lærarane og skulen følte eg vel at eg vart veldig oversett. Det var eg som måtte tilpasse meg.
38 Prosjekt til fordjuping
39 Læringserfaringar på arbeidsplassar Autentiske arbeidsoppgåver Deltaking i arbeidsfellesskap»» Å få ansvar!
40 Læringserfaringar på arbeidsplassar Autentiske og varierte arbeidsoppgåver Umiddelbar og direkte respons Arbeidsmiljø og arbeidsfellesskap Sjå potensialet som ligg i praksisperiodar! Leggje til rette for elevane, t.d. gjennom rettleiing og instruksjon Mangfald, ikkje berre rutineprega arbeid
41 Identitet - anerkjenning Å bli sett og anerkjent eit grunnleggjande behov Skape sjølvrespekt, sjølvtillit Utforske sine evner og talent Eg lærte mykje på den arbeidsplassen. Eg fekk delta og det var fint. Du lære mykje og får det i hendene når du prøve sjølv.
42 Identitet utvikla gjennom tillitsmøte Sjølvtillit gjennom å meistre skulen Identitetskonstruksjon Å bli vist tillit på arbeidsplassen Tillitsrelasjonar til faglærar
43 Førebyggje fråfall Styrking av rådgjevingstenesta i ungdomsskulen og i den vidaregåande skulen Vektlegging på grunnleggjande ferdigheiter i opplæringa Innføring av faga Utdanningsval og Prosjekt til fordjuping Prosjektet Ny Giv (inkl. yrkesretting av fellesfaga)
44 Utdanningsval og Prosjekt til fordjuping Faga har mellom anna som føremål å gje elevane høve til å utforske sine eigne faglege interesser, bli kjende med arbeids- og yrkesliv og få god informasjon om både utdannings- og karrierevegar Gjennom hospitering i den vidaregåande skulen og på arbeidsplassar, arbeidslivserfaringar, informasjon og rettleiing er det eit mål at elevane skal få eit konkret erfaringsgrunnlag for å velje retning i vidaregåande opplæring og eit eventuelt framtidig yrke
45 Kva er viktig for elevane? Erfaring med autentiske arbeidsoppgåver og arbeidsmiljø og praktisk utprøving Gjer eigne erfaringar Å skape arenaer og rutinar og utvikle metodar for auka foreldreinvolvering og samarbeid vert understreka som viktig, både i det førebyggjande arbeidet, og som tiltak når elevar er i ferd med å falla ut av skulesystemet
46 Meld. St. 22 ( ): Motivasjon mestring - muligheter Praktisk opplæring - vere fysisk aktive (rollespel eller eksperiment) - prosjektarbeid eller gruppearbeid - praktiske aktivitetar - konkretisering Praktiske og estetiske fag si rolle Kvalitet, læringstrykk og vere kopla til læreplanmåla Abstrakt kunnskap praktisk kunnskap
47 Meld. St. 22 ( ), kap 1.3 En relevant opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at alle elever opplever at læringen er meningsfull, og at de kan relatere den til sitt eget liv. Opplæringen må også gi dem tro på at kompetansen de får, kan brukes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.
48 Det finnes lite forskning om hvilken effekt det har på motivasjon og læringsutbytte at en arbeidsform kan betegnes som praktisk. I motivasjonsforskningen trekkes imidlertid variasjon fram som viktig for elevenes motivasjon. Varierte arbeidsmåter vil i de fleste sammenhenger også innebære arbeidsmåter som kan betegnes som praktiske. I mange undersøkelser ser vi også at elevene selv sier at de foretrekker praktiske og varierte arbeidsmåter, og at det gjør dem mer motiverte for skolearbeidet
49 Meistringsforventningar (Bandura) Tiltru til eigne evner, til å meistre nye utfordringar i ein gjeven kontekst/ ny situasjon Grad av tru på eiga meistring og dei individuelle vurderingane av eigne føresetnader og kapasitetar til å lukkast med ei oppgåve har innverknad på aktivitetar og engasjement
50 Grunnlag for meistringsforventningar Tidlegare meistringserfaringar med liknande eller tilsvarande utfordringar Vurderingar av eigne kapasitetar Verdien av å få utført ei oppgåve Støtte frå andre og gode modellar
51 Meistringsforventningar i utdanningsval Realistiske vurderingar av eigne evner og interesser, evne til å setje seg mål, planlegge eit løp fram til målet og skaffe seg informasjon om utdanninga og yrket Korleis få høve til å utvikle (yrkes)interesser og bli motivert for framtidig yrkesutdanning og yrke? Gjere eigne erfaringar møte med arbeidslivet
52 Rekruttere til yrkesfag Nødvendig å oppretthalde ei høy rekruttering til yrkesfag Bidra til at langt fleire fullfører fagopplæringa Praktisk kunnskap må i større grad introduserast som likeverdig med akademisk kunnskap allereie på ungdomsteget for å heve status og interesse for yrkesfag
53 Fagleg interesse og identitet Gjennom utforsking og utprøvingar skape fagleg og yrkesmessig identifisering Få fram elevane sine læringserfaringar og tankar om faglege interesser og framtidig utdanning - oppleve relevans til sitt eige liv - som identitetsdanningsprosess
54 Førebuing til val Korleis ta refleksive val når ein har fylgd straumen i 10 år Autonomi og refleksivitet i møte med stram struktur og få alternative vegar gjennom utdanning til arbeidsliv
55 Kva skal eg bli kven skal eg vere Identitetsutvikling - oppleving av kven ein sjølv er - måten ein definerer seg sjølv på - kven ein ynskjer å vere
56 The Happenstance Learning Theory Kva er grunnlaget og målsetjinga for utdannings- og yrkesrettleiing av ungdom? Mykje av den rådgjevinga som vert gjennomført har som utgangspunkt at elevar skal gjennom eit strukturert utdanningsløp basert på rasjonelle val, og der rådgjevar si oppgåve er å hjelpe elevar til å kartleggje føresetnader og planlegge sin karriere
57 Er livet slik? Livet tek ofte uventa vendingar og dei fleste yrkeskarrierar er i stor grad resultat av ulike tilfeldigheiter Arbeide mot mål og ha planar for framtida, samstundes oppmuntre dei usikre til å definere si usikkerheit om til openheit og vere aktive og sjå mulegheiter Career counselors should be able to help people handle many transitions in Life, not just the transition from school to work (Krumboltz, 2008:142).
58 Kjelder Birkemo, A. (2007) Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Norsk Pedagogsisk Tidsskrift, 91(3), Giddens, A., & Schultz Jørgensen, S. (2006) Modernitet og selvidentitet: selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag. Keller, B. K., & Whiston, S. C. (2008) The Role of Parental Influences on Young Adolescents Career Development. Journal of Career Assessment, 16(2), Krumboltz, J. D. (2008) The Happenstance Learning Theory. Journal of Career Assessment, 17(2), Kunnskapsdepartementet (2011) Meld. St. 22 ( ) Motivasjon - mestring- Muligheter. Ungdomstrinnet. Nyen, T., & Tønder, A. H. (2012) Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføring av prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. FAFO- rapport 2012/47 Sandal, A. K., & Smith, K. (2010) Frå ungdomsskule til vidaregåande skule elevane si stemme Ungdom og val. Tidsskriftet FoU I Praksis, 4(2), Sandal, A. K., & Smith, K. (2012) Møte med yrkesfagleg utdanning i den norske vidaregåande skulen. Nordic Journal of Vovational Education and Training, 2(1), 1 17.
Vurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerMed mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole
Med mappe som møteplass Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Praksisrettet utdanningsforskning til nytte for hvem? 08.11.10 Sesjon D: Tilrettelegging for
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerMappe som møteplass i overgangen mellom ungdomsskule og vidaregåande opplæring
Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden
DetaljerStyrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Om videregående opplæring... 15 Veiledning og støtte i valget... 16 Praksisbrev og kompetansebevis... 18 Gjennomføring og avbrudd... 18 Bokas inndeling...
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerHospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerUtfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema
Utfordringa: Avgrensinga Ei ramme for å forstå felles utfordringar Pedagogisk skuleleiing Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Elevundersøkinga seier Forskning seier Samarbeidstema
DetaljerOpplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013
Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerFrå ungdomsskule til vidaregåande skule elevane si stemme
Frå ungdomsskule til vidaregåande skule elevane si stemme Ann Karin Sandal og Kari Smith Artikkelen er basert på ein kvalitativ studie av ungdomsskuleelevar sine opplevingar av overgangen til vidaregåande
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerDanning, retorikk og rådgjeving
Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe
DetaljerRådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.
Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerLindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013
Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland
DetaljerPå tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11
På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet
DetaljerOttar Bjørkedal Eid vgs
Prosjekt "betre formidlingsprosess til opplæring i bedrift" av Ottar Bjørkedal Eid vgs Loen 05.11.08 Kven har delteke i prosjektet? Alle elevane som skal ut i lære, frå vg2 sal, service og tryggleik våren
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerNy GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)
Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen
DetaljerUTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan.
FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND O S F UTDANNINGSVAL Lokal læreplan Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. Vedtatt i Styringsgruppa 24.6.16. 0 INNHALD 1 FORMÅL... 1 2 SÆRPREG
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerRådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma
Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
DetaljerMøte med yrkesfagleg utdanning i den norske vidaregåande skulen
Reviewed Article Møte med yrkesfagleg utdanning i den norske vidaregåande skulen Samandrag Ann Karin Sandal, Høgskulen i Sogn og Fjordane Kari Smith, Universitetet i Bergen Artikkelen byggjer på ein kvalitativ
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerKa vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet
Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerSauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter
Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerHandbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring
Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege
DetaljerPlassebakken Barnehage
Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen
DetaljerFrå tre små til ein stor.
Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi
DetaljerDitt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerHøyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet
Detaljer8 tema for godt samspel
PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings
DetaljerArne Roar Lier Høgskolen i Akershus
Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerPROGRAMFAG. TIL VAL PÅ UNGDOMSTRINNET (PTV) Utkast til lokal læreplan i utprøvingsperioden 2007/2008. Dette er FOS kommunane:
PROGRAMFAG TIL VAL PÅ UNGDOMSTRINNET (PTV) Utkast til lokal læreplan i utprøvingsperioden 2007/2008 Innhald: 1. Innleiing 2. Særpreg for faget 3. Kompetansemål 4. Grunnleggjande dugleikar 5. Forslag til
DetaljerNaturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse
Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerPÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerRådgjevarkonferansen november
Rådgjevarkonferansen 2013 5. november Gjennomsnittlige elevprestasjoner for 4. og 8. trinn i TIMSS over tid Gjennomsnittlige elevprestasjoner for 15 åringer i PISA over tid St.melding 20 PÅ RETT VEG 2012-13
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerMetodiske verktøy ved kursleiing
Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for
DetaljerVÅGE SKULE BESØKSSKULE
VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerIdear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime
Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla
Detaljer