Håndbok. For. Spesialpedagogiske tjenester

Transkript

1 Håndbok For Spesialpedagogiske tjenester 1

2 Innholdsliste 1. Barnehage 1.1 Spesialpedagogiske tiltak for barn uten IOP s Spesialpedagogiske tiltak for barn med IOP s Henvisning til PPT s Pedagogisk rapport s Periodeplan for førskolebarn s Individuell opplæringsplan for skolebarn med veiledning til utfylling s Halvårsrapport med veiledning til utfylling s Rutiner for overgangen mellom barnehage og skole s Skjema for overføring av informasjon mellom barnehage og skole s Retningslinjer: Styrkningsmidler for funksjonshemmede førskolebarn s Skole 2.1 Spesialpedagogiske tiltak for elever uten IOP s Spesialpedagogiske tiltak for elever med IOP s Henvisning til PPT s Pedagogisk rapport s Individuell opplæringsplan s Veiledning til utfylling av individuell opplæringsplan s Periodeplan s Veiledning til utfylling av halvårsrapport s Vurdering av elever med individuelle opplæringsplaner s Rutiner for overgangen til ungdomsskolen for elever med særskilt behov s. 50 2

3 3. Felles 3.1 Informasjon fra PPT ang. IOP og Periodeplan s Retningslinjer for ansvarsgrupper s Informasjon om individuell Plan s Rutiner utsatte barn og unge s Samtykkeskjema for registrering av opplysninger s. 66 3

4 1. BARNEHAGE Spesialpedagogiske tiltak for barn uten IOP Hva gjør vi? 1. Avdelingspersonale eller foresatte melder fra til leder for avdelingen. 2. Barnet blir drøftet på avdelingsmøte. 3. Enkel kartlegging og observasjon (TRAS og Alle med). 4. Informasjon om hvorfor en er bekymret. - til foresatte (muntlig). - til styrer (muntlig, etter utfylling av TRAS og Alle med). 5. Kartlegging/observasjon i barnehagen (for eksempel Askeladden). 6. Vurdere tiltak innenfor barnehagens egen ressursramme. 7. Utfylling av Periodeplan; med mål, tiltak og evalueringstidspunkt. 8. Evaluering og vurdering av videre tiltak. 9. Innhente skriftlig samtykke fra foresatte for å kunne drøfte saken med PPT (førhenvisningsnivå). 10. Samtale med PPT. Drøfte hvilke tiltak som skal settes i gang. Avklare om saken skal oppmeldes til PPT eller ikke 11. Drøftingsmøte mellom foresatte og barnehage. Oppsummering av resultater etter kartlegging. Avklaring av tiltak: Ingen tiltak Tiltak i barnehagen og eventuelt hjemme. Eventuell oppmelding til PP-tjenesten (foresatte skal skrive under). Gi nødvendige opplysninger til samarbeidspartnere. 12. Oppmelding til PP-tjenesten. Vedlegg aktuell informasjon. Ansvar Ped.leder/ Foresatte Ped.leder Ped.leder Ped.leder Ped.leder Ped.leder/Styrer Ped. leder/styrer Ped.leder/Styrer Ped.leder/ Styrer/ PPT Ped.leder/ Styrer Ped.leder/Styrer Styrer/Foresatte 4

5 13. PP-tjenesten gir en Sakkyndig vurdering av barnets behov. 14. Tilbakemelding/oppsummering fra PP-tjenesten, inkludert møte med foresatte og aktuelt personale. 15. Dersom tiltak blir spesialundervisning skal det utarbeides individuell opplæringsplan. Planen utarbeides i samarbeid med foresatte og det skal legges stor vekt på deres syn. PPT PPT Ped.leder/spesiallærer (Bruk retningslinjer for spesialpedagogiske tiltak) 5

6 BARNEHAGE Spesialpedagogiske tiltak for barn med IOP Tidspunkt Hva som må gjøres Ansvar Aug./Sept. Gjøre ferdig Individuell Opplæringsplan (IOP). Spesialpedagog/ IOP skal være ferdig, gjennomgått og underskrevet Ped.leder/Styrer av foresatte. Innen 15.september Styrer sender IOP til foresatte, barnehagen og kopi sendes skole og PPT. Styrer Innen 15. desember Innen 1.April Halvårsrapport lages ut ifra måloppnåelse i IOP. Halvårsrapport gjennomgås med foresatte. Halvårsrapporten ferdigstilles av XX og sendes; foresatte, barnehagen, skolen og PPT. Møte mellom PPT og spespedkoordinator ang. behov/tiltak for neste skoleår. Spesialpedagog/ Ped. Leder/Styrer PP-tjenesten Innen 1.mai. PPT skriver ny Sakkyndig vurdering for skolestartere. Denne gjennomgås med foresatte og sendes til foresatte, barnehage og skole. PP-tjenesten Innen 15.juni Juni Halvårsrapport lages ut ifra måloppnåelse i IOP. Halvårsrapport gjennomgås med foreldre. Halvårsrapporten ferdigstilles av XX og sendes; foresatte, barnehagen, skolen og PPT. Rektor skriver enkeltvedtak ut ifra PPTs tilrådning og eventuelt behov beskrevet i halvårsrapporter. Denne sendes til foresatte, barnehage og PPT. Spesialpedagog/ Ped. Leder/Styrer 6

7 HENVISNING TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Det ønskes hjelp angående: A: System B: Enkeltperson A: Systemisk hjelp Gruppe Nettverksarbeid Avdeling / klasse Kurs/ opplæring/ tema Klasse ledelse Prosjekt Skolemiljø Veiledning til foreldre/ foreldregruppe Mobbeproblematikk Veiledning til personell LP Annet B: Henvisningen gjelder Navn Adresse Født/personnr Gutt Jente Nasjonalitet Tlf/mobil Mor/foresatt (Adr. Fylles ut hvis ulikt det som er notert over) Navn Biologisk mor Foster-/adop.mor Stemor Adresse Far/foresatt (Adr. Fylles ut hvis ulikt det som er notert over) Navn Biologisk far Foster-/adop.far Stefar Adresse Andre omsorgspersoner Navn Adresse Født dato Tlf/mobil Tlf/mobil Relasjon Tlf/mobil Søsken /halvsøsken/andre i familiens omsorg Navn og fødselsår Barnehage / skole Navn på bh/ skole Avd.leder/kl.styrer Avd/klasse Tlf/mobil Er det behov for tolk? Ja Nei Hvilket språk: Beskrivelse av problem/henvisningsgrunn 7

8 Hva ønskes det hjelp til av PPT: Følgende tema drøftes med aktuelle team/foresatte: Henvis til pedagogisk rapport hvis noen av punktene er besvart der. Hjemmeforhold (eks: nettverk, leksesituasjon, boforhold, nærmiljø) Skolen (eks: relasjon til voksne og andre barn, struktur, klasseledelse, klassemiljø) Barnehagen (eks: relasjon til voksne og andre barn, struktur og miljø Fritid ( eks: venner, interesser, fysisk aktivitet, idrett, andre aktiviteter) Hvordan er utfordringen forsøkt løst tidligere innenfor ordinære rammer? Med hvilket resultat/konklusjon? Vedlegg (kryss av) Pedagogisk rapport Notat fra samtaler med barnet/foreldre Kartleggingsprøver i norsk og matematikk Observasjonsskjema (Tras/Askeladden etc) IOP / Periodeplan Fra helsestasjonen; Anamnese, resultat fra siste syns - og hørselstest, SATS/Språk4 Epikriser/ opplysninger om event. diagnose Andre instanser som er involvert: Helsestasjonen/skolehelsetjensten BUP 8

9 Fysio-/ergoterapitjenesten for barn Familiesenteret Barneverstjenesten Habiliteringstjenesten for Barn/voksne Annet Hvem?... Samtykke Undertegnede samtykker i at PPT samarbeider med skolen og gjør nødvendige undersøkelser, samt gir veiledning og rådgivning i saken. Vi er kjent med at personopplysninger blir oppbevart i PPTs arkiv, og at vi som foresatte har rett til innsyn i barnets mappe Sted/dato/underskrift/foresatte Skjema som ikke er fullstendig utfylt og/eller skjema uten vedlagt rapport vil bli sendt i retur. Når skjemaet sendes fra foreldre, skal barnehage/ skole bidra med pedagogisk rapport (kan etterspørres av PPT) Henvisende instans Foreldre/foresatte Dato Barnhage/ skole/ andre Dato Underskrift foreldre/foresatte Underskrift (faglig ansvarlig) KOPI: barnehage/skole/annen instans gir kopi til av dette skjemaet med vedlegg til foreldre/foresatte/elev over 15 år. 9

10 PEDAGOGISK RAPPORT FØRSKOLEBARN Pedagogisk kartlegging, mål og tiltak Alle utviklingsområder skal kartlegges. Tenk i forhold til punkter under hvert område. (Momentlisten kan senere benyttes i eventuell utarbeidning av Individuell Opplæringsplan) BARNETS STYRKER Hva er det barnet kan? Liker å holde på med? Interesser? Mestring? HJEMME-FORHOLD Boforhold Søsken Nærmiljø MEDISINSKE FORHOLD Syn Hørsel Diagnose, epikrise, utredninger. SPRÅK Språkforståelse Språklig bevissthet Ord og setningsprod. Uttale KOMMUNIKASJON Ikke-verbalt som mimikk, gester og lignende. Bruker språket relevant Dialog Alternativ kommunikasjon som bilder og lignende OPPMERKSOMHET Mot en oppgave 10

11 Bli lest for, sitte i ro, vente på tur Aktivitetsnivå Leike uten å bli forstyrret eller forstyrre andre Hukommelse SAMSPILL Initiativ, kreativitet Deltagelse, fellesleik/aleneleik Etablere positiv oppmerksomhet Rolleleik Voksenstyrt leik, regelleik EMOSJONELLE FORHOLD Trivsel Evne til å uttrykke følelser, atferdsutslag. ADL/SELVHJELP Spisesituasjoner Toalett Av og påkledning MOTORIKK Grovmotorikk Finmotorikk Sansing: taktil, kinestetisk, auditiv og visuell sans SAMARBEIDS- PARTNERE TIDLIGERE TILTAK Innenfor barnehagens ressurser, periodeplaner Evt. Tiltak på førhenvisningsnivå PPT 11

12 Effekt av tidligere tiltak EVENTUELT Andre områder som ikke dekkes av punktene over, og som har betydning BEHOV Trenger barnet ekstra støtte for å mestre ett eller flere områder i barnehagens hverdag. Beskriv hvilke behov som må dekkes for at barnet skal kunne fungere godt. Vurder faktorer som det fysiske miljøet, barnegruppa, struktur og tid, personalets kompetanse og lignende NB: Foresatte skal ha kopi av pedagogisk rapport Underskrift av den som har utarbeidet rapporten: Sted Dato Navn 12

13 PERIODEPLAN FØRSKOLEBARN 1. Saksopplysninger: Navn: Foreldre: Født: Adresse: Tlf: Barnehage: Avdeling: Rapporten er utarbeidet av: Dato:./ 2. Konkret beskrivelse av problemet/ utfordringen: Ta utgangspunkt i barnet, barnet i samhandling med andre barn/ voksne, barnets omgivelser/ systemet i barnehagen. 3. Hovedmål: Delmål: Tiltak: 13

14 4. Fastsette evalueringstidspunkt: Tiltakene skal prøves ut systematisk før de evalueres om. uker / mnd. Evalueringstid skal ikke overstige 3mnd. Neste møte: 5. Hvilke tiltak har fungert? EVALUERING 6. Hvilke mål er nådd? 7. Hvilke mål er ikke nådd? 8. Vurdering av videre arbeid? Evt. lage ny plan, oppfølging, videre tiltak. 14

15 Halvårsrapport Førskolebarn med Individuell Opplæringsplan Høst/Vår Navn: Foreldre: Født: Adresse: Tlf: Barnehage: Avdeling: Rapporten er utarbeidet av: Rapporten er gjennomgått med foresatte: Hemne / Tileggsressurser: Lærertimer Assistent Annet Sted/dato Enhetsleder Spesiallærer/Lærer Kopi sendt til: Foresatte Skole Barnehagen PPT 15

16 Del 2 Evaluering av mål og tiltak/organisering Høst/ Vår Språk Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: Kommunikasjon Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: Oppmerksomhet Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: Samspill Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: 16

17 Motorikk Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: ADL/Selvhjelp Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: Annet Hovedmål: Vurdering av målene i IOP: Evt. nytt hovedmål: Nye tiltak: Delmål: Nytt delmål: Behov for endringer for å fremme ønsket utvikling: Annet: 17

18 Veiledning til utfylling av Halvårsrapport for førskolebarn. Etter opplæringsloven 5.5 skal det utarbeides halvårsrapport for alle elever med spesialundervisning. Den skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. EVALUERING: Halvårsrapporten skal inneholde en vurdering av barnets utvikling i forhold til de målene som er satt i IOP. Det blir viktig å få med positive sider i barnets utvikling. Ved måloppnåelse settes eventuelt nye utviklingsmål/ delmål. Dersom målene ikke er oppnådd må tiltak og organisering vurderes, og det må settes nye realistiske og konkrete mål. Halvårsrapport skal også fungere som informasjon til rektor som setter enkeltvedtak i forhold til behov for spesialundervisning. Behovet for fortsatt spesialundervisning må derfor vurderes i halvårsrapport. SAMARBEID: Halvårsrapport utarbeides i fellesskap mellom spesiallærer og pedagogisk leder. Hvis spesiallærer lager rapport alene kan dette medføre at evalueringen ikke gir et helhetlig bilde på vurderingen av barnets utvikling. De som daglig arbeider med barnet kjenner dets utvikling og behov, og skal selv bidra til å gjennomføre den opplæringen som det legges opp til. Foreldre må informeres om innholdet i halvårsrapporten. ANNET: Det bør komme fram hvordan barnets motivasjon og innsats har vært, og hvordan dette har virket inn på arbeidet. I denne kolonnen er det åpent for å skrive andre ting som har hatt betydning for barnets utvikling. MER VEILEDNING TIL UTFYLLING: Hvis en har spørsmål angående utfylling av Halvårsrapport som ikke veiledningen dekker kan PPT kontaktes. 18

19 Delmål: Oppmerksomhet Hovedmål: Delmål: Tiltak/organisering: Samspill Hovedmål: Delmål: Tiltak/organisering: Motorikk Hovedmål: Delmål: Tiltak/organisering: ADL/Selvhjelp Hovedmål: Delmål: Tiltak/organisering: Annet Hovedmål: Delmål: Tiltak/organisering: 19

20 DEL 3 Veiledning til utfylling av Individuell Opplæringsplan (IOP) for førskolebarn. Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til slik hjelp 5.7 Opplæringsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innholdet for opplæringa og hvordan den skal drives. 5.5 Opplæringsloven. IOP skal bidra til å sikre elever med spesialundervisning et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Planen utarbeides på bakgrunn av Sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fra rektor. Det skal hvert halvår utarbeides skriftlig oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. MATERIALE FOR IOP INNEHOLDER: Del 1: Inneholder personopplysninger, opplysninger om barnehage, ansvarlige for IOP, ressurser og underskrift. Del 1 inneholder også Grundig vurdering der alle utviklingsområder kartlegges. Tenk i forhold til punkter under hvert område. Del 2: Inneholder hovedmål, delmål og tiltak. Del 3: Veiledning for utfylling av individuelle opplæringsplaner for førskolebarn PEDAGOGISK RAPPORT: Under kartlegging og utarbeidelse av mål og tiltak er det ekstra viktig å fokusere på og ta utgangspunkt i barnets mestring og sterke sider. Dette kan fremme lærelyst hos barnet og bidra til å bryte onde sirkler knyttet til manglende læring og nederlag. SAMARBEID: Individuell opplæringsplan utarbeides i fellesskap mellom spesiallærer og pedagogisk leder. Hvis spesiallærer lager planen alene kan dette medføre at planleggingen ikke godt nok ivaretar et helhetlig opplæringstilbud for barnet. De som daglig arbeider med barnet kjenner dets utvikling og behov, og skal selv bidra til å gjennomføre den opplæringen som planen legger opp til. 20

21 FORELDRERÅDGIVNING: Etter opplæringsloven 5-7 skal den spesialpedagogiske hjelpen omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Det er da viktig at spesiallærer og pedagogisk leder blir enige om hvem som skal gi dette tilbudet til foreldrene. Dette kan gjerne gjøres i forbindelse med foreldremøter ved gjennomgang av IOP og halvårsrapporter. MÅL: Mål i IOP bør bygges på barnas forutsetninger, slik at det blir balanse mellom disse og nye utfordringer. Målene må være realistiske, konkrete og formuleres slik at de blir enkle å evaluere hvert halvår. Da kan man lettere se fremgang eller vurdere stagnasjon og årsak til dette. OPPBEVARING: Ferdig utarbeidede opplæringsplaner skal oppbevares i barnets mappe nedlåst i barnehagen. IOP er unntatt offentligheten etter Forvaltningsloven, og skal behandles i tråd med gjeldende konsesjonsbestemmelser for barnehagen. Del 2 av IOP kopieres av pedagogisk leder og lærer med ansvar for undervisningen og brukes i det daglige arbeidet med barnet. MER VEILEDNING TIL UTFYLLING: Hvis en har spørsmål angående utfylling av IOP som ikke håndboka dekker kan PPT kontaktes. 21

22 BARNEHAGE Rutiner for overgangen barnehage - skole for barn med særskilte behov Tidspunkt Hva som må gjøres Ansvar Innen 15.desember Etter 15.desember Før innskriving Innen 1.mai Mai Mai/ juni 1. Møte mellom foresatte, barnehage, spesiallærer og andre aktuelle deltakere om hvilke opplysninger en skal gi skolen. Hva er det viktig å informere om? Styrker, ståsted og behov. Valg av mål for 1. skoleår. Behov for tilleggsressurser og organisering av disse. Samtykke underskrives for å føre opplysninger fra barnehage til skole. 2. PPT starter arbeidet med ny Sakkyndig vurdering i forbindelse med overgangen til skole. 3. Møte mellom PPT og skole for å informere om elever med særskilte behov som skal over til skolen. Drøft behov for tilvenning/ besøk. 4. Sakkyndig vurdering gjennomgås med foreldre og skole. 5. Førskoledager 6. Ved behov møte mellom PPT, foresatte, skole og barnehage. 7. Enkeltvedtak skriver ut ifra div. opplysninger og Sakkyndig vurdering Styrer/ Ped.leder PPT PPT PPT PPT Skolen PPT Rektor 22

23 BARNEHAGE Skjema for overføring av informasjon ved overgangen barnehage - skole Vi gir herved vårt samtykke til at følgende skriftlige dokumentasjon vedrørende navn født blir overført fra barnehage til elevmappen på skole Samtykket gjelder og muntlig informasjon som har betydning for fortsatt tilrettelagt opplæring. sted dato foresatte 23

24 FORKLARINGER TIL PUNKTER FOR PEDAGOGISK RAPPORT Nedenfor forklares hva som ligger i de ulike momentene i pedagogisk rapport. Læreren står selvsagt fritt til å trekke fra eller legge til i sin utfylling av den pedagogiske rapporten. Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie: Hvilke skoler har eleven gått på? Har det vært perioder med høyt fravær som følge av vegring eller sykdom? Har eleven vært i kontakt med hjelpeapparatet? Hvordan har eleven fungert på skolen? Problembeskrivelse: Hvilke vansker har eleven i skolesituasjonen / henvisningsgrunn? Forhold av særlig betydning for opplæringen: Ta med ting du mener vil være av betydning for elevens opplæringssituasjon. Hvordan er miljøet i klassen? Hvordan er det faglige nivået på trinnet og i gruppen? Er eleven frisk, går eleven på medisiner, virker eleven opplagt, eller er eleven trett og sliten / fravær? Opplysninger fra eleven og foreldrene kan også høre hjemme her. Elevens holdninger til skolen. Elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter (Både det eleven mestrer og det eleven ikke mestrer, skal beskrives) Interesser på skolen: Hva er eleven spesielt interessert i på skolen? Er eleven nysgjerrig, fysisk aktiv eller liker eleven seg best i friminuttene? Hvilke fag og aktiviteter liker eleven? Språklig: Beskriv elevens språklige fungering. Flerspråklige elever: Hvordan fungerer eleven på morsmålet? Er eleven dyktigere på morsmålet enn på norsk? Hvordan er uttalen? Hvordan er ordforrådet og begrepsforståelsen? Hvordan er elevens språklige utvikling? Faglig (i fag og deler av fag): Utgangspunktet Kunnskapsløftet Beskriv elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter innenfor ulike fag og fagområder hvor det ønskes en vurdering av behov for spesialundervisning. Eks.: Matematikk for ungdomstrinnet har følgende inndeling: Grunnleggende ferdigheter, tall og algebra, geometri, måling, statistikk, sannsynlighet og funksjoner. Vær nøye med å beskrive hvordan eleven fungerer innenfor hvert av disse fagområdene. Hva får eleven til med hjelp? Hva klarer eleven uten hjelp? I hvilken grad greier eleven å utnytte læreren som veileder, formidler og tilrettelegger? (se egne planer for skolen) Norsk: Elevens lesehastighet, skriveferdighet, lese- og lytteforståelse. Klassens generelle nivå. (se egne planer for skolen) Sosialt: Beskriv hva eleven mestrer av sosiale utfordringer. Vurder elevens sosiale kompetanse i forhold til opplæringens mål i læreplanens generelle del. Hvordan fungerer eleven sammen med jevnaldrende? Hvordan fungerer eleven sammen med voksne? Hvordan fungerer eleven i timene / friminuttene? Er vanskene grunnet i et samspillproblem, og i så fall hvordan kan de voksne på skolen medvirke til endring? Trivsel, motivasjon og læringsstratgier: Trives eleven på skolen? Er trivselen stabil, eller varierer den fra dag til dag? Hvordan er elevens motivasjon for læringsarbeidet og de sosiale utfordringene han / hun møter på skolen? 24

25 Gjør eleven en innsats fordi han / hun liker det, eller er det mer av plikt? Hvordan reagerer eleven på faglige og sosiale utfordringer: Trekker eleven seg unna? Liker eleven utfordringer? Varierer elevens atferd i ulike fag? Når fungerer eleven godt, og i hvilke situasjoner oppstår problemene? Evne til å jobbe målrettet i ulike sammenhenger: Setter eleven seg egne mål for læringsarbeidet? Hvor lenge kan eleven holde på med ulike typer læringsarbeid, slik som: 1. Individuell oppgaveløsning? 2. Selvvalgte læringsaktiviteter? 3. Lærerstyrte læringsaktiviteter? Hvor lenge kan eleven jobbe målrettet med andre i ei gruppe? Mestrer eleven dobbelttimer? Hvordan mestrer eleven overgangssituasjoner? Undersøkelser og vurderinger Kartleggingsprøver: Beskriv både kvalitative og kvantitative resultater. Oppgi poengsummer og se dette i forhold til de normer som finnes. Hvis mulig bør en oppgi resultater fra kartleggingsprøver fra både før og etter tiltak (gjerne den samme prøven). Formelle vurderinger: Oppgi elevens karakterer (gjelder fra og med 8. trinn). Observasjon: Hva ble observert? Hvilke funn ble gjort? Elevsamtalen: Elevens vurdering av egen situasjon faglig og sosialt Tiltak som er utprøvd i forkant av henvisnsingen Hva er prøvd? Beskriv tiltakene / metode Hvor lenge? Angi hvor lenge de ulike tiltakene har vært iverksatt. Hvordan var tiltakene organisert? I gruppe, som enetimer, som prosjekt, annet? Resultat? Bidro tiltakene til at elevens opplæringstilbud ble forsvarlig? Hva fungerte? Hva fungerte ikke? Hva ble gjort av endringer underveis? Hvorfor ble resultatet som det ble? Hvordan var elevens erfaring med tiltakene? *LP-modellen? Er problemet forsøkt løst med modellen, med hvilket resultat? Skolens forutsetninger for tilpasset opplæring Arbeidsmetoder: Gir lærernes / skolens arbeidsmetoder nok fleksibilitet for å gi elevene tilpasset opplæring? Læremidler: Beskriv hvilke læremidler skolen har til disposisjon. Eks.: Forenklede læreverk, lydbøker, pedagogisk programvare, internett med mer. Beskriv hvordan læremidlene brukes for å tilpasse opplæringen. Kompetanse: Beskriv lærernes kompetanse, erfaring og særlige kvalifikasjoner. Er den samlede kompetansen tilstrekkelig til å møte elevens behov? Beskriv hvordan lærernes kompetanse brukes for å tilpasse opplæringen. 25

26 Lærerdekning: Beskriv hvordan undervisningskreftene (inklusive eventuelle assistenter) brukes for å tilpasse opplæringen. Grupper: Eksisterer det grupper for tilpasset opplæring, alternative grupper og liknende? Beskriv hvordan gruppene brukes for å tilpasse opplæringen. Leksehjelp: Tilbyr skolen leksehjelp? Beskriv hvordan leksehjelpen foregår og i hvilket omfang. Samarbeid skole-hjem: Beskriv kvaliteter ved skole-hjem-samarbeidet. Eks.: Skolen er i god dialog med foreldrene og de gir hverandre nyttige innspill i forhold til elevens opplæringstilbud, faglig og sosialt. Foreldrene sier ifra når det blir for mye eller for vanskelige lekser. Fysisk tilrettelegging, organisert inne, ute Er skolens fysiske tilrettelegging (i utafor klasserommet) tilfredsstillende for å gi elevene tilpasset opplæring i den grad det er behov? Elevens utbytte av opplæringstilbudet Opplæringstilbudet og elevens utbytte: For å vurdere utbyttet av opplæringen må skolen gi en beskrivelse av lærernes undervisning (forrige hovedpunkt) og elevens læring. Hvordan har skolen klart å møte elevens behov, og hvordan har eleven klart å nyttiggjøre seg opplæringen? Fag / områder hvor utbyttet av opplæringen er forsvarlig: Beskriv ulike fag og områder hvor utbyttet av opplæringen er forsvarlig med de tilpasninger som er gjort. Bruk læreplanen når du beskriver dette. Vær konkret! Fag / områder hvor utbyttet av opplæringen ikke er forsvarlig: Beskriv ulike fag og områder hvor utbyttet av opplæringen ikke er forsvarlig til tross for de tilpasninger som er gjort. Bruk lærerplanen når du beskriver dette. Vær konkret! Lærernes vurdering av behov for avvik fra læreplanen Mål: Her skal du vurdere hva som er realistiske mål for opplæringen. Forhold deg til læreplanen. Må det settes andre mål for læringsarbeidet enn det som ligger innenfor den ordinære opplæringen? Innhold: Er det nødvendig å velge bort noe fra fagplanen? Må innholdet i opplæringen avvike fra det ordinære? Organisering: I hvilken form bør opplæringen gis? Har eleven behov for enetimer? I mindre grupper? Egen ukeplan? Kan hjelpen gis i stor gruppe / på trinnet, evt. annet? Arbeidsmåter: Elever kan ha behov for ulike arbeidsmåter for å nå opplæringsmålene. Noen elever vil hovedsakelig benytte seg av bestemte arbeidsmåter, som ikke alltid er de samme som den ordinære opplæringen for trinnet. Dette kan for eksempel gjelde ulike programmer og opplegg. 26

27 RETNINGSLINJER STYRKNINGSMIDLER FOR FUNKSJONSHEMMEDE FØRSKOLEBARN Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Tilskuddet er øremerket for tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Tilskuddet kan blant annet nyttes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnehagegruppens størrelse, gi tilskudd til eller dekke særlige skyssordninger, gi hel eller delvis dekning av friplass, benyttes til innkjøp av særskilt materiell eller finansiere utbedringer av barnehagens lokaler og uteområde som er påkrevd for å kunne gi barn med nedsatt funksjonsevne et godt tilbud. Midlene kan også nyttes til kortvarig opplæring i tegnspråk for personale i barnehager der en har døve eller sterkt hørselshemmede barn. Jf. Rundskriv F-02/2006 Statstilskudd til drift av barnehager SKRIV INN WEBADRESSE Tidspunkt: Hva gjøres: Ansvarlig: Innen 1.april Vurder hvilke behov barnehagen har for styrkningsmidler, se ovenfor. Samtale med PPT evt. andre samarbeidspartnere om søknad. Styrer Styrer Innen 15.april Gi skriftlig begrunnelse ut ifra behovet, til PPT evt. andre samarbeidspartnere dersom det er ønskelig med en uttale i forb. med søknaden. Styrer Innen 1. mai Skriv søknad: Gjør rede for og begrunn hvorfor behovet ikke dekkes av andre midler. Skriv ikke navn i søknaden, men beskriv behovene. Styrer Innen 1. mai PPT gir skriftlig uttalelse ut ifra de barnehagene som har uttrykt behov for dette. PPT Etter 1. mai Kommunen vurderer søknaden og fatter vedtak om tildeling. Pedagogisk Konsulent i Hemne kommune 27

28 2. SKOLE Retningslinjer spesialpedagogiske tiltak (for elever uten IOP) Tidspunkt Hva som må gjøres Ansvar Når bekymring oppstår Innen 15. desember Lærer/foresatte melder fra til kontaktlærer om elever de er bekymret for. Eleven blir drøftet i lærerteam. Drøft saken med Spes.ped.koordinator på skolen. Informasjon til rektor. Enkel kartlegging/observasjon som følge av drøftninger. Fordel arbeidsoppgaver. Drøftingsmøte mellom skole og foresatte. Oppsummering etter kartlegging. Avklaring av tiltak: 1. Ingen tiltak, evt. videre kartlegging på skolen 2. Tiltak innenfor skolens/klassens ramme. (lag Periodeplan). 3. Ta saken opp med andre instanser (eks: kjerneteam, PPT, helsestasjon, barnevern) Husk samtykke deling av opplysninger. 4. Henvisning til PP-tjenesten, ved behov for videre kartlegging og vurdering av spes.ped. ressurs. Saken må drøftes med PPT på førhenvisningsnivå før formell henvisning. Dette kan gjøres anonymt eller med navn hvis det foreligger samtykke fra foresatte. Kontaktlærer/ andre lærere/ foresatte Kontaktlærer Kontaktlærer/ Spes.ped. koordinator Kontaktlærer/ Spes.ped. koordinator Innen 1.april Henvisning til PP-tjenesten. Fyll ut Henvisningsskjema og Pedagogisk rapport. Kontaktlærer/ Spes.ped. koordinator/ Foresatte Innen 1.mai. PPT og ansvarlig spes.ped.koordinator møtes for å diskutere neste års ressurser PP-tjenesten 28

29 PPT foretar nødvendig kartlegging, oppgaver fordeles mellom skole og PPT. PPT skriver Sakkyndig vurdering som beskriver eventuelt behov for spesialundervisning. PP-tjenesten Innen 15.juni Juni Evaluering av måloppnåelse på Periodeplan. Periodeplan gjennomgås med foreldre. Periodeplan ferdigstilles og leveres spespedkoordinator som sender den til foresatte, skolen og PPT. Rektor fatter enkeltvedtak om tildeling av tilleggsressurser ut ifra PPTs tilrådning og eventuelt behov beskrevet i Periodeplan. Denne sendes til foresatte og PPT. Bruk nå retningslinjer for spesialpedagogiske tiltak for elever med IOP. Kontaktlærer Spesiallærer Rektor 29

30 Retningslinjer spesialpedagogiske tiltak (for elever med IOP) Tidspunkt Hva som må gjøres Ansvar August/sept. Utarbeide IOP for inneværende skoleår med utgangspunkt i Sakkyndig vurdering og evt. siste halvårsrapport.( se juni) Kontaktlærer / Spesiallærer Innen 15.sept Innen 15.des. Innen 15.des Innen 1. april Innen 1.mai Gjøre avtaler om fordeling av oppgaver, samarbeid og evaluering. Evt. Ta kontakt med PP-tjenesten. IOP skal være ferdig, gjennomgått og underskrevet av foreldrene. Leveres spespedkoordinator. IOP orginal sendes av skolen til foresatte, kopi til skole og PPT Siste frist for melding om elever som skolen mener bør ha ny sakkyndig vurdering. Halvårsrapport lages ut ifra måloppnåelse i IOP. Halvårsrapport gjennomgås med foreldre Halvårsrapport ferdigstilles Halvårsrapport sendes foresatte, skole og PPT PPT og ansvarlig spes.ped.koordinator møtes for å diskutere neste års behov/tiltak PPT skriver Sakkyndig vurdering for nye henviste saker og elever som skal starte i 1., 5. og 8.kl, samt elever med betydelige endringer i behov. Sakkyndige vurderinger gjennomgås med foresatte og sendes foresatte og skole. Kontaktlærer / Spesiallærer Kontaktlærer / Spesiallærer Rektor / spesped. Koordinator Kontaktlærer/ Spesped.koordi nator/ Rektor Kontaktlærer / Spesiallærer Spes.ped.koordinator PPT PPT PP-tjenesten Møter mellom PP-tjeneste og skole vedrørende PP-tjenesten 30

31 sakkyndig vurdering. Gjelder elever som skal starte i. 1., 5. og 8. klasse samt elever med betydelige. endringer i behov. Mai / juni Rektor gjennomgår alle nye Sakkyndige vurderinger sammen med spes.ped.koordinatorer Rektor Spes.ped. koordinator Innen 15.juni Halvårsrapport lages ut ifra måloppnåelse i IOP. Halvårsrapport ferdigstilles og sendes foresatte, skole, evt. ungdomsskole og PPT. Kontaktlærer / Spesiallærer Spes.ped.koordi nator Mai / juni Rektor ved hver enkelt skole fatter enkeltvedtak for neste skoleår ut ifra PPTs tilrådning og evt. behov beskrevet i halvårsrapporter. Enkeltvedtak sendes til foresatte, med kopi til PPT Rektor 31

32 HENVISNING TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Det ønskes hjelp angående: A: System B: Enkeltperson A: Systemisk hjelp Gruppe Nettverksarbeid Avdeling / klasse Kurs/ opplæring/ tema Klasse ledelse Prosjekt Skolemiljø Veiledning til foreldre/ foreldregruppe Mobbeproblematikk Veiledning til personell LP Annet B: Henvisningen gjelder Navn Adresse Født/personnr Gutt Jente Nasjonalitet Tlf/mobil Mor/foresatt (Adr. Fylles ut hvis ulikt det som er notert over) Navn Biologisk mor Foster-/adop.mor Stemor Adresse Far/foresatt (Adr. Fylles ut hvis ulikt det som er notert over) Navn Biologisk far Foster-/adop.far Stefar Adresse Andre omsorgspersoner Navn Adresse Født dato Tlf/mobil Tlf/mobil Relasjon Tlf/mobil Søsken /halvsøsken/andre i familiens omsorg Navn og fødselsår 32

33 Barnehage / skole Navn på bh/ skole Avd.leder/kl.styrer Avd/klasse Tlf/mobil Er det behov for tolk? Ja Nei Hvilket språk: Beskrivelse av problem/henvisningsgrunn Hva ønskes det hjelp til av PPT: Følgende tema drøftes med aktuelle team/foresatte: Henvis til pedagogisk rapport hvis noen av punktene er besvart der. Hjemmeforhold (eks: nettverk, leksesituasjon, boforhold, nærmiljø) Skolen (eks: relasjon til voksne og andre barn, struktur, klasseledelse, klassemiljø) Barnehagen (eks: relasjon til voksne og andre barn, struktur og miljø Fritid ( eks: venner, interesser, fysisk aktivitet, idrett, andre aktiviteter) Hvordan er utfordringen forsøkt løst tidligere innenfor ordinære rammer? Med hvilket resultat/konklusjon? 33

34 Vedlegg (kryss av) Pedagogisk rapport Notat fra samtaler med barnet/foreldre Kartleggingsprøver i norsk og matematikk Observasjonsskjema (Tras/Askeladden etc) IOP / Periodeplan Fra helsestasjonen; Anamnese, resultat fra siste syns - og hørselstest, SATS/Språk4 Epikriser/ opplysninger om event. diagnose Andre instanser som er involvert: Helsestasjonen/skolehelsetjensten Fysio-/ergoterapitjenesten for barn Familiesenteret Barneverstjenesten BUP Habiliteringstjenesten for Barn/voksne Annet Hvem?... Samtykke Undertegnede samtykker i at PPT samarbeider med skolen og gjør nødvendige undersøkelser, samt gir veiledning og rådgivning i saken. Vi er kjent med at personopplysninger blir oppbevart i PPTs arkiv, og at vi som foresatte har rett til innsyn i barnets mappe Sted/dato/underskrift/foresatte Skjema som ikke er fullstendig utfylt og/eller skjema uten vedlagt rapport vil bli sendt i retur. Når skjemaet sendes fra foreldre, skal barnehage/ skole bidra med pedagogisk rapport (kan etterspørres av PPT) Henvisende instans Foreldre/foresatte Dato Barnhage/ skole/ andre Dato Underskrift foreldre/foresatte Underskrift (faglig ansvarlig) KOPI: barnehage/skole/annen instans gir kopi til av dette skjemaet med vedlegg til foreldre/foresatte/elev over 15 år. 34

35 Mal for pedagogisk rapport (Se eget skjema med forklaringer til punkter) Navn: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Født: Trinn: Dato: Pedagogisk rapport skal inneholde: Bakgrunnsinnformasjon: Elevens skolehistorie Problem (beskrivelse) Forhold av særlig betydning for opplæringen Elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter: Interesser på skolen Språklig Faglig (i fag og deler av fag) Sosialt Trivsel, motivasjon og læringsstrategier Evnen til å arbeide målrettet i ulike skolesammenhenger Motorisk (fin / grov) Konsentrasjon og oppmerkosmhet Styrker Undersøkelser og vurderinger: kartleggingsprøver/tester (se blant annet info om dette i plan for lese- og skriveopplæring og plan for regneferdigheter) Formelle vurderinger (fra og med 8. trinn) Observasjoner Elevsamtaler Annet Tiltak som er utprøvd i forkant av henvisningen: I forhold til fagvansker, atferd eller sos.em. vansker) 35

36 Hva er prøvd? Hvor lenge? Hvordan var tiltakene organisert? Resultat Er saken prøvd løst ved bruk av LP-modellen? Skolens forutsetninger for å gi tilpasset undervisning: Arbeidsmetoder Læremidler Lærerens kompetanse Lærerdekning/assistent Grupper Leksehjelp Samarbeid mellom skole og hjem Fysiske tilrettelegginger Annet Elevens utbytte av opplæringstilbudet: Fag/områder hvor eleven mestrer trinnets læreplan Fag/områder hvor eleven ikke mestrer trinnets læreplan (prøv å angi hvilket trinn dette tilsvarer) Lærerens vurdering av behov for avvik fra lærerplanen: Mål Innhold Arbeidsmåter Organisering NB: Foresatte skal ha kopi av pedagogisk rapport Underskrift av den som har utarbeidet rapporten: Sted Dato Navn 36

37 INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN SKOLEÅRET 20 / NAVN: SKOLE: FØDT: KLASSE: PLANEN ER UTARBEIDET AV: SAMMEN MED: * (hovedansvarlig) FØRSTE OPPFØLGINGSMØTE MED EVALUERING, DATO: TILLEGGSRESSURSER: lærertimer assistent HALVÅRSRAPPORTER, DATOER: ANNEN BRUK AV PLANEN SETT, DATO: SETT, DATO: AV REKTOR: AV FORESATT: 37

38 ELEVENS TIME/FAGPLAN Time: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Merk av for organisering: 1 = enetimer 2 = timer i gruppe 3 = to-lærerordning A = assistent Fag/emner/områder der eleven: - følger klassen sin plan: - følger klassen sin plan med tilpasset opplegg: - har eget opplegg: 38

39 Skjema 1 - PEDAGOGISK KARTLEGGING 1.1 STYRKE SOSIALT: FAGLIG: INTERESSE- OMRÅDER: Tenkepunkter - Hva er det eleven kan godt? - Hva liker eleven å holde på med? - Hvilke fag liker eleven best, hva mestres? - Hvilke interesser har eleven? -Hvordan blir eleven motivert? 1.2 VANSKER 1.3 FAGLIG: SPRÅKLIG: MOTORISK: SOSIALT: Tenkepunkter : FAGLIG: Matematikk: begrepsforståelse, tallforståelse, hoderegningsferdigheter, fire regnearter Emneområder: mål, vekt, tid, geometri, brøk Norsk: Leseproblemer: artikulasjon/avkoding/teknisk leseferdighet, lesefart, leseforståelse Skriveproblemer: motorikk/skrivefart/skriftforming Rettskriving: grammatikk /skriftlig formuleringsevne Engelsk: muntlig bruk, skriftlig bruk, forståelse ANDRE VANSKER: Motivasjon Konsentrasjon/ oppmerksomhet Selvtillit BEHOV FYSISK MILJØ: MATERIELL: ORGANISERING: LÆRINGSMILJØ: PERSONAL- RESSURS: 39

40 Skjema 2 - MÅLFORMULERINGER OVERORDNEDE MÅLSETTINGER (langsiktige 2-3 år): FAGLIG: KONSENTRASJON/ OPPMERKSOMHET/ MOTIVASJON: SOSIALT: MÅLSETTINGER FOR DETTE HALVÅRET: FAGLIG: Tenkepunkter Konkrete og avgrensa mål for hvert fag/område. Målene må være målbare og skal evalueres og tilpasses i halvårsrapport. KONSENTRASJON/ OPPMERKSOMHET/ MOTIVASJON: Tenkepunkter Hvordan kan elevens interesser og styrker utnyttes i undervisningen. SOSIALT: Tenkepunkter Konkrete mål for samspill og utvikling av et positivt selvbilde og sosial rolle. 40

41 Skjema 3 EMNEPLAN FAG/EMNE:...(Lag en tiltaksplan for hvert fag/ område)... MÅL for faget/emnet: TENKEPUNKTER : Muntlig Skriftlig Forståelse Motivasjon Konsentrasjon Arbeidsmåter/ materiell: TENKEPUNKTER : INNHOLD /læringens faglige innhold, tilpassede fagplaner, utviklingsområder) ARBEIDSFORM/ METODEVALG (ut fra mål og læreforutsetninger) Organisering: F.eks 3-er gruppe/klasse Evaluering: HJELPEMIDLER (nødvendig materiell for å kunne gjennomføre planen) 41

42 SKOLE Veiledning til utfylling av individuelle opplæringsplaner. Hensikten med å bruke en individuell opplæringsplan er først og fremst å sikre at en elev med særskilte behov får en helhetlig opplæring. En individuell opplæringsplan skal derfor gi oversikt over hele opplæringen slik at det kan sikres at spesialundervisningen harmonerer med den øvrige opplæringen eleven får. IOP skal være målrettet i forhold til elevens behov og vansker, og vil på den måten være med på å sikre nødvendig kvalitet på den opplæringen som gis. I forslag til ny opplæringslov er det foreslått å lovfeste at alle elever som har spesialundervisning etter enkeltvedtak skal ha individuell opplæringsplan. IOP utarbeides i felleskap mellom spesiallærer og kontaktlærer. Hvis spesiallærer lager planen alene, kan dette medføre at planleggingen ikke godt nok ivaretar et helhetlig opplæringstilbud for barnet. De som samarbeider om eleven og kjenner dens utvikling og behov, bør bidra til å gjennomføre den opplæringen som planen legger opp til. Selv om det er skolen som har ansvar for å utvikle den individuelle opplæringsplanen, kan også andre aktører og instanser bidra til prosessen. Eleven/foresatte har en særlig kunnskap om elevens vansker og styrke, muligheter, interesser og behov og bør være med i prosessen. Side 1. Side en skal inneholde elevens navn, navn på de som har vært med å utarbeide planen med hvem som er hovedansvarlig for arbeidet. Tidspunktet for evaluering av planen skal være med. I tillegg bør det noteres hvilke ressurser eleven har til disposisjon gjennom skoleåret. Den individuelle opplæringsplanen gjennomgås med foresatte og skal være underskrevet av rektor og foresatte. Side 2. Elevens timeplan fylles ut, og det merkes av på denne hvordan undervisningen er organisert. Det vil og være nyttig å ha en oversikt over hvilke fag, emner og områder eleven følger klassen sin plan fullt ut, hvilke fag, emner og områder eleven følger klassens planer med et tilpasset opplegg og hvilke fag, emner og områder eleven har eget opplegg. På denne måten kan en få et rask overblikk over de fag, emner og områder der eleven skal ha egne mål og emneplaner (skjema 2 og 3). 42

43 Skjema 1. Styrke. Beskriv elevens sterke sider. Ta utgangspunkt i eleven selv, ikke det en vanligvis forventer av elever på samme alderstrinn. Hva kan eleven, hva er han interessert i og motivert for. Hva liker han å se, å høre osv. Det er elevens sterke sider som må være utgangspunktet for en stor del av det spesialpedagogiske arbeidet. Jfr grundig vurdering som er del av henvisning til PPT. Vansker. Beskriv her de vansker eleven har. Bruk eksempler fra ulike opplæringssituasjoner. Hvordan opplever eleven selv disse situasjonene. Foreldre kan beskrive situasjoner utenfor skolen bl.a. lekesituasjonen. Når det gjelder språklige vansker handler dette ikke bare om det eleven sier, men også hvordan han oppfatter ting som blir sagt. Behov. Det er din elevs særskilte behov som skal beskrives. Hvilke forutsetninger og rammebetingelser må være tilstede for at eleven skal fungere i den pedagogiske situasjonen, og ha utbytte av det opplæringstilbudet som gis. Tenk i forhold til LP modellen eks.; relasjoner mellom elev og lærer, mellom elevene, klassemiljø og klasseledelse. Skjema 2. Den pedagogiske kartleggingen danner utgangspunktet for de mål det er naturlig å sette for opplæringen til eleven. Det settes opp mål for både elevens faglige utvikling og elevens sosiale utvikling. For opplæring av elever med særskilte behov er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på det arbeidet som gjøres. De overordnede målene kan være mer generelt formulert, mens de kortsiktige målformuleringene skal gi uttrykk for de delmål som skal nås i løpet av året. Målformuleringene danner og utgangspunkt for evaluering av undervisningen og halvårsrapportene. Mål for dette halvåret må være konkrete slik at de kan evalueres i forhold til fremgang, stagnasjon og eventuelt etablering av nye delmål. Vær obs. på at tiltak kommer i skjema 3. Skjema 3. Emneplaner lages med utgangspunkt i både den pedagogiske kartleggingen og i målformuleringen. Emneplanene er en beskrivelse av et avgrenset område der eleven trenger ekstra øving, hjelp eller støtte. Det kan også være områder der eleven har et utviklingspotensiale faglig, sosialt eller personlighetsmessig. Som 43

44 oftest vil det være nødvendig å bruke flere emneplanskjema avhengig av sakens kompleksitet og omfang. Hver emneplan skal inneholde mål for det spesielle emnet/faget, de arbeidsmåter og materiell en har valgt. Hvordan opplæringen er organisert og en plan for evaluering av denne. Det er viktig å være oppmerksom på hva som fungerer og hva som ikke fungerer i det daglige arbeidet med eleven. Mål kan og nås raskere, eller være for ambisiøse, de må da justeres etter de praktiske erfaringer som gjøres underveis. Emneplanen er lærerens verktøy i den daglige undervisningsplanleggingen, og danner utgangspunkt for å lage dags- eller ukeplaner for eleven. Oppbevaring av IOP: Ferdig utarbeidede Individuelle opplæringsplaner skal oppbevares i elevens mappe, nedlåst på skolen. Kopi av IOP skal og journalføres og oppbevares hos PP-tjenesten. IOP er unntatt offentlighet etter reglene i Forvaltningsloven, og skal behandles i tråd med gjeldende konsesjonsbestemmelser for grunnskolen. Skjema 2 og 3 kan kopieres av kontaktlærer og spesiallærer/spesialpedagog. Skjema 3 skal brukes i det daglige arbeidet med eleven. 44

45 Periodeplan Enkeltfag/enkeltaktivitet Elev Fødselsdato Klasse Skoleår Foresatte Adresse Poststed Tilrettelagt undervisning: Organisering / omfang: Periode (anbefales 3 mnd.): Hovedmål Delmål Tiltak/ressurs/materiell Organisering Vurdering Oppfølging Sted/dato Sendt til: Underskrift 45

46 Veiledning til utfylling av halvårsrapport 1. Oversikt over elevens opplæring Organisering av spesialundervisninga: - i klasse med ekstra lærer - i gruppe - enetimer - eventuelt annet Prioriterte områder i forhold til IOP og Sakkyndig vurdering fra PPT: - Fylles ut dersom enkelte områder/deler av IOP eller Sakkyndig vurdering er mer prioritert enn andre. - Eks.: dersom sosial kompetanse eller lese- og skriveopplæring er prioritert i perioden, beskrives det under dette punktet. 2. Vurdering av elevens utvikling det siste halvåret: Elevens ståsted i fagene/områdene: - for eksempel i de enkelte fagene. - for eksempel ADL-trening - sosialt Hva kan eleven? Hva har eleven lært seg? Elevens innsats: motivasjon, deltakelse og interesse vurderes her. 46

47 Måloppnåelse: Hvordan har elevens utvikling vært sett i forhold til de oppsatte mål i IOP? Hvilke mål er nådd? Hvor mye står igjen før de nås? Målsettinger for neste halvår/endringer i elevens plan for å fremme ønsket utvikling: - Eks hvilket lærestoff skal eleven arbeide med? - Hvilke aktivitetsområder skal eleven ta del i? - Er de oppsatte målene fortsatt aktuelle, eller er det behov for å justere dem? - Bør det gjøres forandringer i tiltakene? - Punktet vil være til hjelp i forhold til IOP kladding/skriving. Endring i skolens system for å fremme utvikling: - Dette kan gjelde samarbeidsrutiner, ressursbehov, organisering av spes.ped ressurs og lignende. 47

48 VURDERING AV ELEVER MED INDIVIDUELLE OPPLÆRINGSPLANER Forskrift til opplæringsloven: 3-6. Fritak frå vurdering med karakter Når eleven får opplæring etter ein individuell opplæringsplan, avgjer foreldra eller dei føresette om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. Valretten gjeld berre i fag der eleven får opplæring etter slik plan. I særlege tilfelle kan rektor, etter søknad frå foreldra eller dei føresette, frita elevar som har individuell opplæringsplan frå vurdering med karakter i orden og i åtferd. I fag der det blir gitt både skriftleg og munnleg karakter, kan foreldra eller dei føresette til ein elev med individuell opplæringsplan i faget også velje om eleven skal ha berre munnleg eller skriftleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan da velje karakter i den eine eller begge målformene. Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra eller dei føresette får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan karakter inneber for vurderinga av eleven. Elevar som etter 1-11 er unnatekne frå kravet om opplæring i norsk sidemål, er også unnatekne frå kravet om vurdering. Også andre elevar med anna morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk, har i alle høve rett til fritak frå vurdering i norsk sidemål. 48

49 Rutiner for overgangen barneskole - ungdomsskole for elever med særskilte behov Tidspunkt Hva som må gjøres Ansvar Inntil 2 år før overgang til U.skole 1. Orientering om elever med stort hjelpebehov, der det bl.a. er behov for bygningsmessige endringer. Rektor Innen 1. april Innen 1. mai 2. PPT kaller inn til overføringsmøte mellom barneskole og ungdomsskole for å avklare følgende: *Elevens vansker og behov. *Valg av mål for neste skoleår *Behov for tilleggsressurser og organisering Av disse. -Hvilken dokumentasjon som skal oversendes u.skolen bør avklares med foresatte før møtet (Se eget skjema) Med på møtet: *Kontaktlærer/spes.ped.lærer b.skole *Rektor/spes.ped koordinator u.skole 3. PP-tjenesten gir en sakkyndig vurdering PPT PPT 4. Tildeling av spesialpedagogiske ressurser. Rektor fatter enkeltvedtak for kommende skoleår. Rektor 49

50 RUTINER OVERGANG GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE FOR ELEVER MED BEHOV FOR SPESIALUNDERVISNING Elever som har behov for oppfølging av PP-tjenesten blir overført til fylkeskommunal PP-tjeneste når de starter på videregående opplæring. 9.kl 10 kl. høst PPT vurderer behovet for nye utredninger/tester/kartlegging. Skolen orienterer elever og foresatte om rettigheter og valgmuligheter i forhold til overgangen til videregående opplæring. Skolens rådgiver og ansvarlig PP-rådgiver får opplæring i eventuelle nye gjeldende lover og retningslinjer for videregående opplæring til elever med behov for spesialundervisning. Skolens rådgiver drøfter med elev og foresatte behov for opptak på særskilt grunnlag. Skolens rådgiver og ansvarlig PP-rådgiver møter fylkeskommunal PP-tjeneste for å vurdere hvem som er aktuell for å søke på særskilt grunnlag. 10 kl. Innen 1 feb. PP-tjenesten utarbeider Sakkyndig vurdering som dokumenterer elevens behov. Sakkyndig vurdering skal gjennomgås med eleven og foresatte. PPT avklarer med foresatte og eleven behov for overføring fra kommunal PP-tjeneste til fylkeskommunal PPtjeneste ( bruk eget skjema fra Sør Trøndelag fylkeskommune). 10.kl Januar 10 kl. 1.februar Skolen bistår elever og foresatte med søknad, og fremskaffer nødvendig dokumentasjon. Søknadsfrist for elever med inntak på særskilt grunnlag. 50

51 10 kl. Februar/Mars 10.kl. Mars/April Den fylkeskommunale PP-tjenesten vurderer elevens behov for og rett til spesialundervisning i forhold til den skolen og det tilbudet det er søkt om. De deltar i den videregående skolens planlegging av det spesialpedagogiske tilbudet. Fylkeskommunen gir tilbakemelding til de elever som ikke oppfyller retten til særskilt inntak/spesialundervisning, men som vil få sine behov ivaretatt innen de ordinære rammene. De informerer om klageadgang. 10.kl. Juli Eleven får melding om skoleplass og studieretning. De informeres om klagegang. Den videregående skolen fatter vedtak om spesialundervisning/iop, og sender eleven melding om vedtak og klagegang. Elev/Foresatte må innen fristens utløp melde fra om skoleplassen og opplæringstilbudet aksepteres. 51

52 3. Felles Informasjon fra PPT ang IOP og periodeplaner. Sakkyndig vurdering ligger til grunn for IOP og periodeplaner. Sakkyndig vurdering er PPT sitt sluttdokument som beskriver elevenes styrker, lærevansker og behov. Sakkyndig vurdering ligger i elevens skolemappe. Skolenes spes.ped.koordinator har hovedansvar for å være behjelpelig med utforming av IOP, men PPT kan hjelpe til ved behov. Dersom eleven har vedtak om spesialundervisning, må det skrives IOP. Det er VIKTIG å sette seg godt inn i sakkyndig vurdering. Den skal ligge til grunn for IOP. Mal for IOP og periodeplaner finnes på fronter under spesped, og denne beskriver hva IOP inneholder. Den finnes også på noheks felles under Håndbok PPT. IOP skal utarbeides i samarbeid med kontaktlærer, foresatte og aktuelle lærere og assistenter som har ansvar for spesialundervisningen. Assistenter må få den veiledning de behøver for å bidra til måloppnåelse. For førskolebarn som har IOP, skal denne utarbeides i samarbeid med aktuell lærer, foresatte og pedagogisk leder. Husk at det også skal gis tilbud om foreldreveiledning for de barn som har IOP i førskolealder. Bli enige om hvem som skal gjør dette. Når det utarbeides mål er det viktig å huske at de skal være evaluerbare. Det skal settes realistiske opplæringsmål for de fag og ferdigheter eleven har vansker med. Disse målene må formuleres slik at de blir enkle å evaluere hvert halvår og at man ser fremgang og eventuell stagnasjon. EKS: Mål: eleven skal bli bedre til å lese. Et slikt mål vil ikke gi noe informasjon om hvordan det står til med elevens leseferdigheter. En må bryte ned målene og skrive f.eks: eleven bør lese 50 ord pr.min. 52