Semester oppgave i TPG 4140 Naturgass. Transport System for Natur Gass ved Ikke- Rørlednings-System. Karwan Rush. Dilan Rush

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Semester oppgave i TPG 4140 Naturgass. Transport System for Natur Gass ved Ikke- Rørlednings-System. Karwan Rush. Dilan Rush"

Transkript

1 Semester oppgave i TPG 4140 Naturgass Transport System for Natur Gass ved Ikke- Rørlednings-System Av Karwan Rush Og Dilan Rush

2 SAMMENDRAG Natur gass blir mer og mer en viktig kilde for verdens energi. Studier viser at forbruket og etterspørselen av natur gass kommer til dominere verdens marked ganske dramatisk i de kommende årene. Per dags dato blir natur gass i hovedsak transportert gjennom rørledninger. Likevel ser det ut som teknologien basert på andre metoder blir etter hvert mer attraktive med tanke på reduksjon i drifts kostnader og effektivitet. Denne oppgaven har basert seg på en diskusjon som tar aspekter ved diverse metoder for gass transport som ikke går gjennom rørledninger. LNG viser sin brukbarhet i gass levering som utgjør ca. 25% av verdens markedet. Effektiviteten ved LNG gjelder i hovedsak lengre avstander som overstiger 4000 km og større kapasiteter. Utfordringer som preger LNG teknologien er stort sett fasiliteter som skal være i umiddelbart nærhet av tank båtene, og drifts kostnader som først og fremst gjelder omformingen av gassen til væske form. Disse problemene begrenser kategorien av potensielle markeder og klienter. CNG teknologien gir en enklere, men mer begrenset kapasitet, natur gass levering til klienter enn hva LNG er i stand til. Teknologien baserer seg på komprimering av gassen under høyere temperatur forhold enn LNG. CNG blir i hovedsak inndelt i to metoder: Coselle og VOTRANS. Begrensningene er preget av laste kapasitet og kostnads drift under transport, siden gassen må holdes under høy trykk og i små konteinere. Fordelene med denne teknologien er lite krevende terminal kapasiteter, enten ved pålasting eller nedlasting og regassifisering.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING....1 Kap 1 LNG Prosessering av LNG Fordeler og ulemper med LNG. 3 Kap 2 CNG Utvikling av CNG teknologi Prosessering av CNG Fordeler og ulemper ved CNG. 8 Kap 3 Sammenligning: CNG vs. LNG.. 9 Kap 4 NGH Hydrat Anvendelser Tørt Hydrat Begrep (Fisibilitey Studium)..12 Konklusjon 12 Referanser

4 INNLEDNING I en verden der behovet for energi som er stadig vekk i økning, vil man veldig lett se viktigheten for natur gass. Natur gass er ikke bare en kilde som gir energi, men også den betraktes som en av de reneste og minst forurensende kildene med tanke på CO 2 utslipp og andre natur katastrofer, som bl.a. sjø forurensing og lignende. Slike forurensninger ved olje energi har forekommet flere ganger gjennom historien, der strender er blitt ødelagt og har videre påvirket det økologiske systemet. I denne oppgaven skal vi utrede og se gjennom studier der flere type transporterings metoder blir anvendt for natur gass. Dette gjelder i fra gass forekomstene til behandling og opplasting til transportering og nedlasting. I hovedsak blir to teknologier studert: LNG (Liquified Natural Gas) og CNG (Compressed Natural Gas). Vi skal også gå gjennom en del studier preget av NGH (Natural Gas Hydrates). Disse teknologiene er basert på non-pipeline industri, dvs. gass transport ved hjelp av andre midler (båt trafikk). Kap 1 LNG Anvendelsen av LNG ved transportering av natur gass fra produsent til bruker har vært revolusjonerende. Prosessen ved omdanning av natur gass til LNG fører til en volum reduksjon til 1/600 deler av standard form. For å oppnå denne statusen, må natur gass kjøles ned til -160 o C ved atmosfære trykk. Kortfattet, i en LNG prosess går gassen i flere faser fra produsent til bruker. Gassen blir omdannet til væske form, deretter lastes på spesiell strukturert tankbåt (LNG-båt). Videre blir LNG-en nedlastet ved spesiell designet marin kai og føres til terminaler hvor LNG-en blir regassifisert og transportert direkte til bruker markedet, FIG Prosessering av LNG I en typisk LNG anlegg blir gassen levert ved høy trykk, f.eks. 90 bar 4. Gassen går via linjer og gjennom konteinere der all kondensen blir fjernet. Deretter blir gassen behandlet for

5 fjerning av urenheter. Disse urenhetene kan bestå av komponenter som bl.a. CO 2, H 2 S, tyngre hydrokarbon komponenter, vann og kvikksølv. Deretter blir gassen omdannet til væske i et kjøle-system. Den resterende gass mengden skal inneholde mindre enn 0.1% mol av pentan og tyngre hydrokarbon komponenter. Videre blir gassen nedkjølt til -160 o C. LNG-en blir vedlikeholdt under denne temperatur forholdet ved atmosfære trykk, se FIG2. FIG1: Et typisk LNG-prosjekt Kilde: SPE FIG2: Skjematisk plan for et LNG-prosjekt Kilde: SPE Omdanningen av gass til væske er kanskje den viktigste delen og mest krevende teknologisk kunnskap. Væske danningen er basert på en nedkjølings syklus, der et kjøle system ekspanderer og kompresserer gassen ved et vekselvis lavere og høyere temperatur. Disse LNG anleggene består ofte av flere parallelle enheter som behandler og omdanner gassen til væske, og videre sender LNG-en til lagrings tanker. Det viser seg at kostnadene i en LNG

6 prosess er for det meste dominert av nedkjølings og omdanning til væske form prosessen, dette tilsvarer ca. 50% av total kostnader 2. Se FIG 3 FIG3: Driftskostnader for et LNG-prosjekt Denne kostnaden tilsvarer 25% til 35% av den totale kostnaden ved et LNG prosjekt, avhengig av prosjektets omfang og størrelse. De essensielle enhetene omfatter kompressorer som anvendes for sirkulering av nedkjølings materialer, kompressorer som brukes til varme forveksling slik at nedkjølingen finner sted mellom nedkjølings substanser. LNG blir omformet til gass ved en såkalte re-gassifisering ved spesielt bygde anlegg i mottagelses terminaler. Denne gassen blir videre distribuert til markedet gjennom rørledninger og distribusjons nettverk. 1.2 Fordeler og ulemper med LNG Det er ingen unntak med noen teknologier hvor man kan benytte seg av det uten å ha begrensninger eller utfordringer. Hittil har LNG vist viktighet av sin anvendelse ved flere aspekter, men samtidig er begrenset ved et visst nivå. Per dags dato ser man at LNG viser sin brukbarhet i gasslevering. LNG utgjør ca. 25% av verdens markedet 1. LNG er en meget effektiv måte å transportere gass på når det gjelder lengre avstander som overstiger 4000 km. Denne teknologien er blitt godt kjent for industrien

7 og er pålitelig. På en annen side, så har LNG sine utfordringer og begrensinger. Dette gjelder i hovedsak kostnader og fasiliteter som tilhører denne teknologien. P.g.a. en høy investering i LNG, må i hovedsak gass reservene være i nærheten av LNG fasiliteter, slik at et lignende prosjekt skal være gjengivende med hensyn til fortjenester. Et annet aspekt med dette omfatter begrensninger ved mottagelses terminaler. Dette gjelder bl.a. energi krav for regassifisering og distribuering. Dette krever en energi mengde på opp til 5000 MW (Oligney og Economides 2002). Man ser at nyere LNG prosjekter krever ca. 0.5 til 1 Bcf/d av gass for energi bruk ved prosessering. Dette fører dessverre til en begrenset mengde med nasjoner og lokaler som kan ha råd til å investere i et LNG prosjekt. FIG4: Verdi-givende kurve for LNG i forhold til avstand Som nevnt ovenfor, investering av utstyr er kostbare og ikke alle land har råd til det, ikke nok med det, krever LNG høy kvalitets kompetanse for bearbeiding og prosessering. Tidligere har vi nevnt at væske omformingen av gassen krever ca. 50% av kostnadene, dette utgjør 750 mil USD til 1250 mil USD 1,2 avhengig av prosjektets omfang. Avlastningen av LNG og regassifiseringen krever omtrent 11% som utgjør 500 USD til 550 USD, dette er også avhengig av størrelsen på prosjektet og terminal kapasiteten. Andre type kostnader er investering i spesielt bygde båter som kan variere mellom 0.41 USD/MMBtu til 1.5 USD/MMBtu for

8 avstander mellom 800 km til 8000 km. Dette viser en transport kostnad på omtrent 40% av det totale kostnad, se FIG4. Kap 2 CNG Dersom man skal beskrive CNG med noen korte ord, ville det bli beskrevet som en konkurrerende teknologi til LNG. CNG ble i utgangs punktet innført i gass markedet for å forsyne relativt små markeder som ikke befinner seg langt unna leverandører. I det siste har man kommet til antagelser der CNG viser seg å bli leveranse dyktig i framtiden til større og fjernere markeder med hensyn til kostnads effektivitet. 2.1 Utvikling av CNG teknologi En ny type av trykk-kontainere i en båt ble født i 1990-tallet, selv om ideen har eksistert helt siden 60-tallet. Disse type laste skipene blir kalt for Coselle (eng: coil in a carousel ), utviklet av Cran & Stenning, som gjør CNG tranporten mer attraktiv for industrien. Dette konseptet så lovende ut med tanke på reduksjon av kostnad ved produksjon av lagrings systemet. Her har man coiled tubing med små diameter (6 tommer) i en spyral i en karosell. I tillegg til Coselle, andre metoder er blitt utviklet og gitt produktive resultater, bl.a. VOTRANS (eng: Volume Optimixed Transportation and Storage ). Her blir natur gass komprimert og nedkjølt til en lavere temperatur. Dette fører til en reduksjon av volumet til den komprimerte gassen sammenlignet med bare komprimert gass under vanlig forhold, slik at gassen blir lettere å prosessere som for eksampel mellom -18 o C og -40 o 2.2 Prosessering av CNG I hovedsak blir gassen kompressert under en viss temperatur og trykk forhold til et høyere trykk. I en annen metode blir den komprimerte gassen nedkjølt og lastes på en spesiell designet båt som er utrustet med et konteiner system, og blir fraktet til bruker. Denne teknologien blir delt i tre stadier: kompresjon, nedkjøling og transportering. Coselle Ideen bak dette er å lage en stor og kompakt CNG lager, der systemet består av små rør. Dette inneholder mange kilometer rør med små diameter inn i en karusell. Mye av kostnadene i en CNG båt omfatter sikkerhet og gass kontroll under høy trykk, dermed blir sikkerheten ganske essensiell for økonomien ved transportering.

9 FIG5: Et typisk skjematisk modell av Coselle I en typisk Coselle CNG båt, finner man Cosellene i systematisk lagrings rom i 6 forskjellige høyder. Hvert nivå inneholder 18 lagrings rom av Coselle, dette gir 108 Coselle pr. skip. Hver Coselle rommer 3.2 MMcf av gass. Totalt vil en båt bære MMcf av natur gass. VOTRANS Som nevnt tidligere, VOTRANS er et alternativ til Coselle. Dette systemet er definert som det totale gass transport system. Disse båtene er utrustet med lange og stor-diameter rørsystem i en isolert og kjølig lagrings konteiner. Produsentene av disse skipene gir utvalget mellom horisontale og vertikale lagrings tanker som rommer mellom 300 og 2000 MMcf pr. skip 3. De horisontale tankene ser ut til å være mer attraktive når det gjelder lagrings kapasitet og lengre overfarts distanse. Ved anvendelse av VOTRANS trenges ikke mer enn en konvensjonell produserende felt som ligner en terminal for vanlig pipeline. Vanninnholdet ved lasting og lagring kan variere

10 mellom tre og seks lb/scf (= 48 til 96 kg/sm 3 ) avhengig av forurensninger i gassen, som bl.a. CO 2 og H 2 S. Ved anvendelse av CNG må gassen komprimeres for lagring i skipet. Når det gjelder VOTRANS tilfellet, blir behovet for trykket betraktelig redusert sammenlignet med andre CNG konsepter. Her blir det referert til et trykk på ca. 138 bar kontra 207 til 248 bar. FIG6: VOTRANS` modell FIG7: Et skjematisk modell av VOTRANS

11 2.3 Fordeler og ulemper ved CNG Siden behovet for gass forsyning øker verden over, blir CNG mer og mer attraktiv. CNG havner i en sone der rørledninger blir økonomisk udyktig p.g.a. sin lange avstand, også LNG blir ikke-givende prosjekt p.g.a. sin korte avstand. Økonomisk sett blir CNG-prosjekter en funksjon av produserings mengde og transport avstand. Dette gir et minus poeng til CNG i forhold til LNG, lengre avstander og større etterspørsel til natur gass blir mer attraktiv med LNG teknologi, der atskillig større kvantum kan bli fraktet og levert til bruker. Når det gjelder offshore kapasitet, har CNG et større overtak enn LNG. CNG kan anvendes under fattigere omstendigheter der behovet for større energi bruk ved nedkjøling, lasting og regassifisering ikke er så stort. Selv om CNG skal være kostnads krevende ved transportering FIG8: Drifts kostnader for et CNG-prosjekt (85% til 90% til kostnadene går til transport), blir CNG allikevel et interessant tema for forhold der pipeline blir teknologisk utfordrende p.g.a. bl.a. dypt vann. Et annet aspekt ved denne teknologien er dynamikken som kan forsyne både etterspørsels- og tilbuds marked under haste forhold. Dette gjøres simpelheten ved anvendelse av flere tankbåter og gir en rask levering, men dessverre til en høyere pris, siden mye av kostnadene ligger under

12 transporten. Nedenfor ser vi en tabell som viser antall lastebåter som kreves ved diverse leverings avstander. TAB1: Antall båt som kreves pr lengde enhet FIG9: Verdi-givende kurve for CNG i forhold til avstand Kap 3 Sammenligning: CNG vs. LNG De reelle volumetriske kapasitetene for LNG og CNG er det samme, altså volum gass per enhet i båtene. Men siden de totale enhetene for de ulike teknologiene er forskjellige, og

13 dermed leverings kapasitet er også forskjellige, en LNG transport gir eksempelvis 2.1 Bcf sammenlignet med en CNG transport som gir 1.2 Bcf 2. De direkte kostnadene i investeringer i tankbåter for de samme type leveransene som nevnt ovenfor, ville en CNG-båt koste omlag 230 mil USD, mens en LNG-båt ville koste omlag 160 mil USD. FIG10: Verdi-givende kurve for sammenligning av CNG og LNG i forhold til avstand For en typisk verdi og kostnads kjede pr. MMBtu, ville en LNG prosjekt ser ut som følgende: leting og produksjon; $ /MMBtu, omdanning til vøske form (liquifaction); $ /MMBtu, regassifisering og lagring; $ /MMBtu (SPE 92047). Dette gir en total kostnad på ca. $2 til $4.2 per MMBtu for avstander mellom 800 og 8000 km. For samme avstanden med CNG, ville kostnadene se omtrent slik ut: leting produksjon; $ /MMBtu, prosessering og transport; $ /MMBtu. Dette gir et resultat på drifts kostnader mellom $1.38 til $4.82 per MMBtu

14 Kap 4 NGH Naturgass hydrat (NGH) er et tiltrekkende alternativ teknologi i forhold til fanget gass tilknyttet på FPSO s for å løse gassproblemet i olje industrien. Basert på estimater for land fjernt fra gassanlegg og fasiliter er hovedkostnadene av hydratteknologi betydelig lavere enn LNG teknologier. Offshore basert hydratanlegg er også antatt til å være billigere. Rå/hydrat sement blandingsprosesser blir utviklet for bruk på FPSO s. NGH teknologi er et sikkert, miljøvennlig og lett målbar konsept. Et vanlig spørsmål i olje industrien er, hva skal man gjøre med den tilknyttete gassen i feltet der det ikke er noen gassrørledning. Olje industrien er sannsynligvis kommet til et punkt hvor ny-felt utvikling ikke blir foretatt hvis ikke det tilknyttete gass problemet er løst. Atskillige slike tilknyttet gass situasjoner kan bli identifisert. Terminologien fanget gass har blitt brukt i situasjoner der feltet er fjernt eller ligger på dypt vann. Terminologien marginal gass blir brukt i tilfeller der feltet er for liten til å videreutvikle og samtidig der man kan økonomisk ikke rettferdiggjøre en gassrørledning for langsiktig produksjon. Den felles praksisen, reinjection av gass tilstede og marginal gass blir i stigende grad betvilt. Måter blir undersøkt til å føre denne gassen til markedet. NGH gir et tiltrekkende alternativ teknologi ti å løse gass problemet i olje industrien. De solide hydratene former raskt på temperaturer under 20 o C og trykk som vanligvis blir funnet i rørledninger og prosessutstyr. Lagringen og transporten av gass som nedfryst hydrat under atmosfærisk trykk har blitt studert på NTNU siden Resultater har blitt rapportert av J. S. Gudmundsson (1994,1995, 1996), Barrehaug og J. S. Gudmundsson (1996) og J S. Gudmundsson (1997). 4.1 Hydrat Anvendelser Naturgass hydrater innehold 150 Sm3 (praktisk utvinnbart) av gass pr. m3 av hydrat og kan derfor bli brukt til å lagre og til å transportere naturgass. Gass innholdet av hydratene er avhengig av mange faktorer, ikke minst dannings trykk. Trykket som er passende for lagene av hydrater (danningstrykk) vil være i rekkevidden bar, som også er avhengig av

15 temperatur. Gasshydrater kan bli lagret på atmosfærisk trykk, hvis temperaturen er et par grader under frysepunktet for vann. Dette har åpnet for kostnad effektiv lagring og transport av tilknyttet gass i form av hydrat (Gudmundsson 1990, 1996). Hydratteknologi har potensielle anvendelser i følgende situasjoner: Lang avstandtransport av naturgassen Tørket hydrat begrep. I situasjoner hvor gassfeltet er plassert fjern fra gassmarkeder, kan naturgass bli omdannet til nedfryst tørt hydrat og transportert til markedet. Det fryste hydratet er sendt på atmosfærisk trykk i store bulkbud til å markedsføre, hvor hydratet blir smeltet og naturgassen gjenvunnet. Slik NGH (naturgass hydrat) teknologi kan konkurrere i det samme markedet som LNG teknologi. 4.2 Tørt Hydrat Begrep (Fisibilitey Studium) Hydrat teknologi kan bli brukt til å lagre og til å sende store volum av naturgassen under atmosfærisk trykk i konkurranse med LNG teknologi. Det tørre hydratet er produsert fra naturgass og nedkjølte til typisk -15 o C og da ført til lagrings tanker. Disse lagrings tanker tar det fryste hydratet til fjerne gassmarkeder hvor hydratet er smeltet og gassen gjenvunnet. Hydratet kan også bli lagret på andre temperaturer under frysepunktet av vannet Konklusjon I denne oppgaven har vi diskutert aspekter ved diverse metoder for gass transport som ikke går gjennom rørledninger. LNG viser sin brukbarhet i gass levering som utgjør ca. 25% av verdens markedet. Effektiviteten ved LNG gjelder i hovedsak lengre avstander som overstiger 4000 km og større kapasiteter. Utfordringer som preger LNG teknologien er stort sett fasiliteter som skal være i umiddelbart nærhet av tank båtene, og drifts kostnader som først og fremst gjelder omformingen av gassen til væske form. Disse problemene begrenser kategorien av potensielle markeder og klienter.

16 CNG teknologien gir en enklere, men mer begrenset kapasitet, natur gass levering til klienter enn hva LNG er i stand til. Teknologien baserer seg på komprimering av gassen under høyere temperatur forhold enn LNG. CNG blir i hovedsak inndelt i to metoder: Coselle og VOTRANS. Begrensningene er preget av laste kapasitet og kostnads drift under transport, siden gassen må holdes under høy trykk og i små konteinere. Fordelene med denne teknologien er lite krevende terminal kapasiteter, enten ved pålasting eller nedlasting og regassifisering. Referanser 1-Michael J. Economides, Kai Sun and Gloria Subero, Univesity of Houston Compressed Natural Gas (CNG): An Alternative to Liquefied Natural Gas (LNG), 2006, SPE 2-Michael J. Economides, Kai Sun and Gloria Subero, Univesity of Houston Compressed Natural Gas (CNG): An Alternative to Liquefied Natural Gas (LNG), 2005, SPE Jan V. Wagner/Fluor Canada Ltd./Calgary, Alberta, Canada and Steven van Wagensveld/Fluor Australia/Melbourne, Victoria, Australia Marine Transportation of Compressed Natural Gas A Viable Alternative to Pipeline or LNG, 2002, SPE S. Mokhatab, SPE, U. of Wyaoming, and M. J. Economides, SPE, U. of Houston Onshore LNG Production Process Selection, 2006, SPE Prof. Yuri F. Makogon, SPE, Texas A&M University, College Station, Texas Dr. Taras Y. Makogon, SPE, Mobil technology Company, Dallas, Texas Prof. Stephen A. Holditch, SPE, Texas A&M University, College Station Gas Hydrate Formation and Dissociation with Thermodynamic and Kinetic Inhibitors, 1999, SPE 56568

17 6-J. S. Gudmundsson, V. Andersson, O. I. Levik and M. Parlaktuna of Petroleum Engineering and Applied Geophysics, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim Hydrate Concept for Capturing Associated Gas, 1998, SPE Dale Berner / Ben C. Gerwick, Inc Hydrates for Transport of Stranded Natural Gas, 2003, SPE 84255

2+1 LNG. Knutsen OAS Shipping. 1 Coastal LNG

2+1 LNG. Knutsen OAS Shipping. 1 Coastal LNG 18+2 Shuttle Tankers 1 Offshore Unit 2+1 LNG Knutsen OAS Shipping 7+1 Product-/Chemical Tankers 5 Parcel Tankers 1 Coastal LNG Pressurised Natural Gas PNG Carriers Shipping kunnskap Rørledningskunnskap

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING

Detaljer

Gass til industrielt bruk (mineraler)

Gass til industrielt bruk (mineraler) Gass til industrielt bruk (mineraler) Utkast 19 sep 2013 November konferansen, 21 Nov 2013 Ross Wakelin Drivkraft for industrielle bruk av naturgass Stabil råvarer kvalitet Lavere forurensende elementer

Detaljer

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel Stavanger 11.10.2017 Miljødirektoratet, Oslo v/ Sjefingeniør Bjørn A. Christensen Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel VOCIC søker herved om at eksisterende

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2003

Gasskonferansen i Bergen 2003 Gasskonferansen i Bergen 2003 1 LNG er antagelig den mest effektive distribusjonsform for naturgass i Norge Terje Lillebjerka og Driftsdirektør Mo Industripark AS Hans Næss Olstad Vice President Norgas

Detaljer

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG AGA AS har med virkning fra 10.november 2016 overtatt virksomheten til tidligere

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Veien til LNG. Gassens vei gjennom prosessanlegget

Veien til LNG. Gassens vei gjennom prosessanlegget Veien til LNG Gassens vei gjennom prosessanlegget for Hammerfest LNG Side 1 av 15 Statoil 2005 I RESERVOARET Når vi borer produksjonsbrønner ned i reservoarene i undergrunnen, er det som å stikke hull

Detaljer

NABOINFORMASJON ØRA SKANGAS.COM

NABOINFORMASJON ØRA SKANGAS.COM NABOINFORMASJON ØRA SKANGAS.COM TIL VÅRE NABOER LNG (Liquefied Natural Gas) er naturgass i flytende form som lagres nedkjølt ved ca. -160 C. LNG/naturgass er en energibærer på lik linje med olje eller

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn KRISTIN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 1854729

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332779 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 20130 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Klimatiltak: CO 2 -lagring Klimatiltak: CO 2 -lagring Er det egentlig noe man bør satse på? Anne Schad Bergsaker Universitet i Oslo G LOBAL OPPVARMING OG DRIVHUSEFFEKT K ILDER TIL CO2 Kilde: CO2CRC CO2 - FANGST OG LAGRING KORT FORTALT

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug

Detaljer

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Gassforedling som alternativ til gasseksport. 28. mai 2009 John Magne Skjelvik

Gassforedling som alternativ til gasseksport. 28. mai 2009 John Magne Skjelvik Gassforedling som alternativ til gasseksport 28. mai 2009 John Magne Skjelvik Innhold Om oppdraget Grunnlaget for videreforedling av gass i Norge Videreforedlingsalternativer Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk

Detaljer

Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann

Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann Gasnor ASA Med gass fra naturen Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann Noen mål/utfordringer i Norsk Energiforsyning Norge går mot økende behov for import av elektrisk kraft. Det haster med en omlegging

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016 Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon

Detaljer

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS...3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT...5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING

Detaljer

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015 fra Nyhamna Landanlegg 2015 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn ORMEN LANGE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 2762452

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Statssekretær Anita Utseth, Næringskonferansen, Mongstad 4. september 2007 De store utfordringene Verden trenger mer energi samtidig øker utslippene

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Kjøling av restråstoff

Kjøling av restråstoff Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging Felt og prosjekt under utbygging Tune Huldra Gullfaks Sør Fase 2 Snorre B Grane Ringhorne Kvitebjørn Tambar Glitne Valhall Vanninjeksjon Tune Blokk og utvinnings- Blokk 30/5 - utvinningstillatelse 034.Tildelt

Detaljer

Hvis åpne og rene rør betyr noe for din prosesseffektivitet bør du lese mer om våre teknologier for rengjøring av prosessrør og rørsystemer!

Hvis åpne og rene rør betyr noe for din prosesseffektivitet bør du lese mer om våre teknologier for rengjøring av prosessrør og rørsystemer! Med vår Hydrokinetics og AquaMilling fjerner vi raskt og effektivt scale og belegg i rør, rørsystemer og varmevekslere. Tjenesten gir industrien et topp moderne og kostnadsbesparende verktøy for å bekjempe

Detaljer

Karbonfangst, transport og lagring

Karbonfangst, transport og lagring Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE

UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE NORSKEKYSTEN LNG PROSJEKT NORSKEKYSTEN LNG UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE En gjennomgang av status og utviklingstrekk i markedet for LNG som drivstoff med vekt på tilgjengelighet

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER

Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER 0 Til våre naboer Dette er sikkerhets- og beredskapsinformasjon til våre naboer. Dokumentet gir en beskrivelse av risikobildet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

SØKNAD OM ENDRING AV LØYVE FOR UTSLIPP TIL VANN. Tillatelses nr T. Anleggsnummer

SØKNAD OM ENDRING AV LØYVE FOR UTSLIPP TIL VANN. Tillatelses nr T. Anleggsnummer Fylkesmannen i Hordaland Att.: Henriette Ludvigsen Kaigaten 9 5015 Bergen DERES REF: Henriette Ludvigsen VÅR REF: Ole Døsvik Bergen, 03. oktober 2017 DOKUMENTKODE: 616730 RIV BRV 002 TILGJENGELIGHET: Åpen

Detaljer

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Dessverre er pris «høy» og tilgjengelighet lav foreløpig... NOx seminar, 6. september 2018 Karen Sund, Sund Energy

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 GENERELT... 4 EIERANDELER... 6 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 BRØNNSTATUS... 6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Fisk. Forskjellen ligger i teknologien

Fisk. Forskjellen ligger i teknologien Fisk Forskjellen ligger i teknologien Superkjøling av fersk fisk Superkjøling Superkjøling er lagring og transport av hel fisk og filet under produktets frysepunkt. Det vil si at man underkjøler produktet

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn SKARV Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår 1998 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Sandnessjøen NPDID for felt 4704482

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS

Detaljer

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster

Detaljer

Tolcon AS. Gassinstallasjon & utstyr. Svein Simonsen Daglig leder Stian Herrebrøden Markedssjef Carsten Steenmark - Salgssjef strålevarme

Tolcon AS. Gassinstallasjon & utstyr. Svein Simonsen Daglig leder Stian Herrebrøden Markedssjef Carsten Steenmark - Salgssjef strålevarme Gassinstallasjon & utstyr Svein Simonsen Daglig leder Stian Herrebrøden Markedssjef Carsten Steenmark - Salgssjef strålevarme Gassinstallasjon & utstyr Bedriften Tolcon AS: Tolcon AS ble etablert i 1993

Detaljer

Gjøa - framstår som ny, men klar for nye oppgaver Johannes Finborud, Chief Financial Officer

Gjøa - framstår som ny, men klar for nye oppgaver Johannes Finborud, Chief Financial Officer Gjøa - framstår som ny, men klar for nye oppgaver Johannes Finborud, Chief Financial Officer GDF SUEZ blant verdens største energiselskap Fem forretningsområder: GDF SUEZ Energy Europe GDF SUEZ Energy

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Amoniakk karbonfritt drivstoff Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas

Detaljer

Informasjon om flytende naturgass, LNG. Jan Hafsås Beredskapsleder Hydro Sunndal

Informasjon om flytende naturgass, LNG. Jan Hafsås Beredskapsleder Hydro Sunndal Informasjon om flytende naturgass, LNG Jan Hafsås Beredskapsleder Hydro Sunndal 04.2018 Til alle i Sunndal På vårt område ble det i 2003 tatt i bruk et tankanlegg for flytende naturgass (LNG Liquified

Detaljer

Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik. Last ned

Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik. Last ned Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik Last ned Forfatter: Helge Ryggvik ISBN: 9788205459977 Antall sider: 86 Format: PDF Filstørrelse:15.61 Mb Ny debattbok om norsk oljevirksomhet. Denne håndboka

Detaljer

Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk olje og klima Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk olje og klima Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik Last ned Forfatter: Helge Ryggvik ISBN: 9788205459977 Antall sider: 86 Format: PDF Filstørrelse: 15.74 Mb Ny debattbok om norsk oljevirksomhet. Denne håndboka

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

OPPFINNELSENS OMRÅDE TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

OPPFINNELSENS OMRÅDE TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN OPPFINNELSENS OMRÅDE Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt en fremgangsmåte og en apparatur for flow assurance (d.v.s. tiltak for å sikre god strømning) for strømbare hydrokarboner gjennom en rørledning,

Detaljer

NOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass

NOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass NOx fondets seminar 2018 Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass Innhold NOx utslipp fra norsk sokkel Virkemiddelapparatet Hvordan jobber selskapene sammen? Eksempler på tiltak Oppsummering NOx utslipp

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718 Generell informasjon navn SNORRE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår 1979 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43718 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14 Stirling-Motoren Demonstrer Stirling-motoren og forklar virkemåten. Drøft fordeler/ulemper ved bruk i fremdriftssystem og legg vekt på miljøgevinster. Jon Vegard Dagsland 1 Innledning I denne oppgaven

Detaljer

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk Fish and Ship Enovakonferansen 2018 Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk HAV LINE METODEN GJENNOM FÆRRE OPERASJONER OG REDUSERT TRANSPORT SKAPER MAN

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Classification: Authority report. Produksjon fra PL036 Vale-feltet 1.0 FELTETS STATUS... 3

Classification: Authority report. Produksjon fra PL036 Vale-feltet 1.0 FELTETS STATUS... 3 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Eierandeler... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4 etterlevelse av utslippstillatelse... 7 1.5 Status for nullutslippsarbeidet... 7 1.6 Brønnstatus...

Detaljer

VARM REGENERERT ADSORPSJONS TØRKE

VARM REGENERERT ADSORPSJONS TØRKE VARM REGENERERT ADSORPSJONS TØRKE REN LUFT MED ADSORPSJON TØRKE Betydningen av tørr og ren trykkluft I alle typer industri er trykkluft en av de mest uunnværlige mediene. Trykkluft brukes blant annet til

Detaljer

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe The natural gas value chain Innhold El-siden er godt presentert av Lasse og Atle Verdikjeden for naturgass Karakteristika Fleksibilitet

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 10. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Strategi Strategi Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse

Detaljer

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk HAV LINE METODEN GJENNOM FÆRRE OPERASJONER OG REDUSERT TRANSPORT SKAPER MAN BIOLOGISKE, - MILJØ OG KOSTNADSGEVINSTER

Detaljer

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden. Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være

Detaljer

Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A

Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A 998-4883_NO.indd 1 2012-08-27 15:51:32 Linergy Evolution gir deg siste nytt på teknologifronten 2

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

NABOINFORMASJON GLAVA SKANGAS.COM

NABOINFORMASJON GLAVA SKANGAS.COM NABOINFORMASJON GLAVA SKANGAS.COM TIL VÅRE NABOER LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass i flytende form som lagres nedkjølt ved ca. -160 C. LNG/naturgass er en energibærer på lik linje med olje eller

Detaljer

Besøk av EL-core 13. november 2012

Besøk av EL-core 13. november 2012 Besøk av EL-core 13. november 2012 Nøkkeltall (2012): Ca. 84 GWh leveranse Ca. 70 MW grunn/spiss produksjonskapasitet Ca. 20 MW reserve Ca. 18 km grøft (36 km rør) Ca. 185 kundesentraler Ca. 55 mill. kroner

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships

Detaljer

Beredskap for transportsektoren

Beredskap for transportsektoren Beredskap for transportsektoren Lastebiler, trucker, drivstoffanlegg, lagerhaller og farlig gods som f. Eks oljefat og andre kjemikalier er typiske risikoområder for utslipp og lekkasjer i transportsektoren.

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer