MARKANT AMPERT OM RDA JULEHANDEL PÅ LIV OG DØD CRUISER VINTEREN. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Bjørn Jarle Sørensen er det nærmeste du kommer en profesjonell julenisse. I tiden før jul er han en sentral del av bybildet i Tromsø. AMPERT OM RDA JULEHANDEL PÅ LIV OG DØD CRUISER VINTEREN

2 2 annonser annonser 3 GLED EN som GruEr seg til jul Gi 150 middager 6000,- Vårt mål er å gjøre verden litt bedre for våre gjester med god og næringsrik mat, respekt, tid og varme. DEN alternative julegaven fra DiN bedrift Går til KirKENs bymisjons arbeid i tromsø VÅR JANUAR Martyrer av Marius von Mayenburg 15.FEBRUAR Amadeus av Peter Shaffer 6.MARS Mannen som stoppa hurtigruta av Simone Grøtte Pedersen 24.APRIL Samfunnshuset av Jo Strømgren 6.MAI Den uendelige historie av Michael Ende bymisjon.no/tromso Følg oss på Kontonr: støtt juleaksjonen 2013 halogalandteater.no GLED_EN_KirkensBymisjon_Helside_TROMSØ.indd

3 4 5 INNHOLD Tar utfordringen Da Markant utfordret næringslivet om hva Tromsø trenger de neste ti årene, var en Bybane det mest håndfaste. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen tar utfordringen. Cruiser inn vinteren Cruiseanløp på vinteren blir mer vanlig, og allerede i løpet av to til tre år kan cruiseanløp være en helårsaktivitet i Tromsø med store økonomiske ringvirkninger. Ampert om RDA...10 Både næringsaktører og offentlig forvaltere ønsker 5,1 prosent arbeidsgiveravgift i Tromsø. Men det blir ampert når partene møtes for å diskutere strategien bak kravet. Nå eller aldri Inger Kristiansen gleder seg til høysesongen i handelen før jul, selv om det blir hektisk. Enkelte butikker henter så mye som 40 prosent av årsomsetningen på julehandelen sesongen der ALT skal skje. Møt også barnefamilien som i mange år har kjøpt og pakket inn 96 gaver til adventskalendere Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Produksjon: Krysspress Trykk: Lundblad media AS Annonsekontakt: Even Haugen even@medievekst.no Telefon: aktuelt reportasje folk Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 5/2013 Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Post@nftr.no Redaksjonen avsluttet: 25. november Kriger om fagfolk Håndverkere er i ferd med å bli mangelvare, og nå frykter den lokale bilbransjen at nyetablerte petroleums aktører skal tappe dem for mekanikere. Livet som bynisse I tiden frem til jul er aktivitetene i sentrum mange. Bjørn Jarle Sørensen er ofte fellesnevner i rollen som bynisse. Sentrumsveteran Gerhard Knudsen er spent, men ikke engstelig på sentrums vegne. Sentrum har opplevd mer dramatiske utfordringer tidligere. «Elektronisk» lunsj I databedriften Bed.sys. er det nettaviser som er lesestoffet i lunsjpausen Samarbeid i praksis Det er gledelig at stadig flere miljøer, medier og aktører tar til orde for økt samarbeid i nord. Mange vil trekke pusten og bemerke at ønsket om bedre samarbeid på tvers av fylkesgrenser, kommuner, næringsliv og kunnskapsmiljøer har hengt over Nord-Norge i mange år. Så kanskje er det nå på tide å fokusere litt mindre på stemmer og organisering, og mer konkret på innhold, sak og metode? Tromsø kan i sannhetens navn anses som et mini Nord-Norge med sine utfordringer og muligheter. Vi har vakker og utfordrende geografi, knapphet på infrastruktur og relativt gode samferdsels- og kollektivtilbud, og ikke minst knapphet på kompetent arbeidskraft. Tromsø har som resten av landsdelen en rekke fortrinn, ressurser og dyktige mennesker. Kan hende skiller vi oss ut ved at denne byen dessverre har hatt en hang til sololøp, omkamper og direkte «nedmuntring» av hverandre, som noen så pent har døpt øvelsen. Da er det ekstra gledelig at stadig flere Tromsø-bedrifter og miljøer nå tenker i nye baner og fremstår som best i klassen på samhandling. Næringsforeningen i Tromsøregionen har mer enn fordoblet medlemsmassen siden 2005, og er nå den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge. Det er både spennende og til tider utfordrende å arbeide for og med hele 850 medlemsbedrifter fra ulike næringer og bransjer. Alle har selvsagt sterkt fokus på utvikling av egen bedrift, og for tiden har mange mer enn nok med å skaffe kompetent arbeidskraft. Næringsforeningen tar jevnlig til orde for at flere bedrifter bør løfte blikket fra egen bunnlinje og ordrebok, for å oppdage nye muligheter for samarbeid. Det heter at det er en tid for alt - og nå er det tid for lønnsom samhandling. Det siste året har bevist at samarbeid er både ønskelig og nyttig, så lenge dette bygger på konkret innhold og relevante saker. Det hjelper lite å si samarbeid vi må gjøre samarbeid! Næringsforeningen fungerer som en åpen arena for kobling av aktører og kunnskapsdeling. Vi har flere eksempler på at samarbeid om konkrete saker virker. Prosjektet med å få etablert Tromsø International School er noe av det jeg er stolt av. Jeg er også glad for at vi lyktes i samarbeidet om å etablere en klynge for marin bioteknologi i Tromsø. Denne har alle forutsetninger til å bli en verdensledende aktør innen helse- og legemidler. Petroleumssatsingen er et annet eksempel på at samhandling fungerer. Konkrete effekter er etableringen av selskaper, men også utvikling av relevante studieretninger og forskning, samt etablering av nødvendig infrastruktur. Innen handelsnæringen har vi hatt massiv kapasitets økning og skarp konkurranse de siste årene. I år har vi likevel lyktes med å få de største aktørene, handelsområdene og de mange små bedriftene samlet rundt felles bord. Resultatet er blant annet felles markedsføring av Tromsø som en helt unik handels- og opplevelsesby både sommer og vinter. Gledelig er det at reiselivet, kultur- og utelivsbransjen også deltar i slike konkrete felles satsinger! Næringsforeningen og Visit Tromsø samarbeider tettere og bedre enn noensinne nok en gang fordi vi har konkrete saker og felles målbilder. Hotellnæringen bygger for å romme mange flere besøkende, og her finnes noen av de virkelig gode rollemodellene for raust og velfungerende samarbeid. I forrige Mmarkant kunne dere lese om starten på et spennende Petroleumssatsingen er et annet eksempel på at samhandling fungerer. arbeid for å stake ut kursen for fremtidens Tromsø. Kreativiteten var stor og forslagene til konkrete tiltak mange. Vi er godt fornøyd med at Tromsø kommune ved byrådsleder Øyvind Hilmarsen hilser initiativet velkommen og tar de adresserte utfordringene på strak arm. Dette borger for et godt og konkret samarbeid om nærings- og samfunnsutvikling i en av Norges mest spennende byer. I disse førjulsukene passer det å minne om at Tromsø faktisk er kåret til en av verdens vakreste julebyer, selvsagt godt hjulpet av ett av Nord-Norges felles fortrinn; nordlyset. Vi i Næringsforeningen vil gjerne takke alle som bidrar i det årlige dugnadsarbeidet det er å få pyntet byen vår til jul. I år er det ekstra artig at tusenvis av mennesker har tatt del i juleforberedelsene gjennom Facebooksiden «Jul i Tromsø.» Vi vil også sende en stor takk til alle våre medlemmer som spiller inn konkrete saker, gir oss en tilbakemelding eller en «likes» på stort og smått. Det betyr svært mye for oss å få innsikt i hverdagen til våre medlemmer og ikke minst få en pekepinn på om Næringsforeningen er nyttig for dere. Det er lurt å få med seg alt som skjer i Næringsforeningen på og følg oss gjerne på Facebook. Vi ønsker alle medlemmer, gamle som nye, en riktig fin førjulstid og etter hvert en God Jul. Grete Kristoffersen Direktør Næringsforeningen i Tromsøregionen

4 aktuelt aktuelt aktuelt 7 BYBANEN BOLIGMANGELEN SENTRUMS UTFORDRINGER TAR UTFORDRINGEN reportasje reportasje reportasje 4 Byen har passert innbyggere! 4De fleste bransjene preges av større og færre aktører! 4En bybane er etablert for å sikre effektiv trafikk! 4 En sterk kulturnæring sørger for opplevelser hele året! 4 Sterk vekst i de store næringene sikrer lønnsomhet i de små! De betrakter byen sin med et overordnet blikk, og de har de beste forutsetninger til å skue inn i fremtiden. Tromsøs fremtid. Din fremtid. Fem representanter for store bransjer som alle forventer en sterk vekst, møter fire representanter for fag og funksjoner som skal sikre at veksten kan gjennomføres smertefritt. I oktober samlet Markant representanter for de viktigste næringene i Tromsø for å diskutere muligheter og utfordringer de neste ti årene. Det mest konkrete ønsket: En bybane for å sørge for effektiv trafikkhåndtering. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen er innstilt på å følge opp ønsket om en effektiv og attraktiv kollektivtrafikk. Ord: Skjalg Andreassen Headhunteren frykter at manglende inkludering svekker attraktiviteten. Eiendomsmegleren frykter at mangel på boligbygging bremser veksten. Byplanleggeren mener kommunen har tilrettelagt areal nok til å tåle vekst. Bankdirektøren ser utfordringene, men kan ikke love at hans næring kan hjelpe. Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Egne traseer for kollektivtrafikk er helt avgjørende for at det skal bli attraktivt å reise kollektivt og for at vi skal få effektiv flyt i trafikken. Dette er noe vi jobber for, sier han. 115 millioner til Stakkevollveien For Hilmarsen er traseer for kollektivtrafikken det overordnede; valg av kjøretøy og materiell får komme i andre rekke enten det til slutt blir bane, t-bane, buss eller el-buss. Forutsetningen er at kjøretøyene er egnet til Tromsøs klima og topografi. Gjennom «Tromsøpakke 3» skal vi satse stort på kollektivtrafikk, og vi planlegger egen kollektivtrasé langs Stakkevollveien. 115 millioner skal vi bruke på dette. I tillegg har vi utfordringen mellom sentrum og Langnes. Den jobber vi med i forbindelse med areal- og områdeplanene, sier han. PRISLAPP PÅ FØRSTE UTRENING OM BYBANE: kr ! I forrige utgave av Markant ble representanter fra de viktigste bransjene invitert til en «rundebordskonferanse» for å drøfte Tromsøs utfordringer og muligheter de neste ti årene. Alle bransjene regner med sterk vekst, og press på både arbeidsmarked og boligmarked regnes som de fremste utfordringene. Og det En bybane er like mye et byutviklingsprosjekt som et trafikkprosjekt 15 mest konkrete ønsket for framtida er etablering av en bybane, som kan sørge for effektiv persontrafikk og skape bedre samhandling mellom sentrum og Langnes. Bergen er forbildet, som i 2010 kunne åpne sin bybane. Siden denne ble lansert som idé, og gjennom hele byggeperioden, var prosjektet kontroversielt. Men i dag er alle enige om at banen er en suksesshistorie. Det er høyt opp og langt fram før man kjenner kostnadene til en bane i Tromsø enten det gjelder planlegging eller bygging. En førsteutredning en «utredning light» vil koste rundt kroner. Kostnadene til å utrede et slikt spørsmål skikkelig er selvsagt mye høyere, og de millionene har vi ikke, erkjenner Hilmarsen. Bybane symbolsk Det å tenke tankene, er derimot ganske kostnadsfritt. Jeg har enorm respekt for de som tenker større og mer framsynt enn hva vi andre klarer å gjøre. Det var sånn Tromsø fikk både brua og tunnelsystemet. Tanken om en bybane er symbolsk i mer enn én forstand. En bybane er like mye et byutviklingsprosjekt som et trafikkprosjekt, fordi beslutningene om valg av trasé og plassering av stoppesteder vil påvirke attraktiviteten i de områdene der dette legges. Dette vil vi få merke i Tromsø også, når vi skal beslutte endelig løsning for en ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya, sier han. I Tromsø fremstår imidlertid det aller meste som attraktivt for tiden i overkant attraktivt der høyt press på boligmarkedet er en trussel for vekst. BENEKTER AT SENTRUM OPPLEVER NEGATIV UTVIKLING! Samfunnsmessig er utfordringene på boligmarkedet den aller viktigste utfordringen vår, enten det handler om at det ikke er boliger nok i forhold til etterspørselen, eller om ungdom som ikke kommer seg inn på markedet. Politisk er det begrenset hvor mye vi kan

5 8 aktuelt aktuelt pepperkakehus er målsettingen for pepperkakebyen, ifølge biblioteksjef Paul Henrik Kielland. I fjor kom tappet opp i 79, mens det var 57 i Til sammenlikning fikk pepperkakabyen Bergen inn nærmere i fjor. Magnus Carlsen: treff Usain Bolt: treff John Carew: treff Petter Northug: treff Ole Gunnar Solskjær: treff millioner er ventet årsomsetning for årets Gasellevinner i Troms, Vestlandshus Tromsø AS. Selskapet ble etablert på Finnsnes for ti år siden og har senere opplevd en eventyrlig vekst. Det er Dagens Næringsliv som står bak Gasellekåringen. Mellom 60 og 70 prosent av jordens befolkning bor i et land med interesser for arktiske spørsmål Direktør Magnus Johannesson, Arktisk råd påvirke markedet, men i Tromsø har vi tatt i bruk de viktigste verktøyene, sier han. Det handler om regulering og finansiering. Vi har holdt høyt tempo på regulering, slik at vi kan legge til rette for at det kan bygges og så har vi fått i stand store rammer til startlån, som er det virkemiddelet vi kan benytte som kommune, forteller han. Snakker sentrum ned! Problemet for kommunepolitikerne er at boligmarkedet hele tiden er i endring. Noe som derimot ikke ser ut til å endre seg, er trenden om at sentrum svekker sin posisjon i Tromsø. Alle hevder å ville ønske attraktive publikumsmagneter til sentrum, men velger selv å legge sine utenfor sentrum; kommunen ved å legge badelandet i skogen ved Templarheimen? Jeg er rett og slett ikke enig i påstanden om at sentrum svekkes i attraktivitet! Det investeres enormt i sentrum for tiden. Hotellbransjen er det klareste eksemplet. Et annet eksempel er Kystens hus, som realiseres med både opplevelsessenter og kompetansearbeidsplasser, og kommunen selv skal investere i et sårt tiltrengt parkeringshus. Det skjer mye, men sentrum er jo i endring. Over lang tid har vi sett en dreining fra handel og over til service, men jeg er ikke sikker på at dette er negativt med tanke på å gjøre sentrum attraktivt, mener han. Han sier seg lei på de dystre beskrivelsene av sentrum, og mener mange av de som står for disse beskrivelsene «snakker sentrum ned». Vi må dessuten endre vårt mentale bilde av hva sentrum er. Vi kommer til å se at det blir bygd både dypere og høyere i sentrum og at sentrum blir videre også. Sentrum strekker seg i dag sørover til Hålogaland Teater og nordover vil sentrum strekke seg til det nye politihuset Likevel har dere besluttet å gjemme badelandet i skogen? Badelandet kommer ikke til å bli gjemt på Templarheimen! Det vil være godt synlig for alle ungene som vil ta foreldrene sine med på en flott opplevelse Badelandet kommer ikke til å bli gjemt på Templarheimen! - Sentrum er i endring, men jeg er slett ikke sikker på at denne endringen er negativ, mener Øyvind Hilmarsen. Tar cruise-kontroll på vinteren Allerede i løpet av to år kan cruisesesongen i Tromsø strekke seg over alle årets tolv måneder. Ord: Skjalg Andreassen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Historikken er ikke så lang. Første vinteranløp kom så sent som i 2009, og siden har markedet opplevd sterk vekst. I år har vi hatt aktivitet i åtte av månedene, mens vi neste år vil økt til aktivitet i ti av månedene, forteller markedssjef Harriet Willassen i Tromsø havn. Potensialet er stort og spennende, for skip som anløper på vinteren ligger til havn lengre enn de som anløper på sommeren. Dermed er mulighetene for ringvirkninger store, mener hun. Stort potensial Alta har lenge satset på cruiseanløp vinterstid, og i løpet av 2014 er det ventet 14 cruiseanløp dit. De økonomiske ringvirkningene av dette er for Altas del beregnet til 15 millioner kroner fordelt på landturer, shopping, taxi, buss, havneavgifter og skatteinntekter. Også Tromsø venter 14 anløp i løpet av februar og mars, men her er det ikke utført tilsvarende ringvirkningsanalyser. For Tromsøs del består nøkkelen til å utnytte cruisetrafikken i å utvikle byen som snuhavn, og den kritiske faktoren for å få dette til, består i å utvide flyplassen. Synet av cruiseskip som anløper Tromsø vinterstid har blitt mer vanlig og utviklingen kommer til å fortsette i årene fremover. For 2015 har et spansk rederi pekt ut Lakselv og Bodø som snuhavner, fordi disse har flyplasser som er store nok. Med totalt fem reiser, og passasjerer på hver reise, blir det fort store størrelser. Det er veldig bra at reisene starter i Nord-Norge, men for oss hadde det selvsagt vært enda bedre om de startet i Tromsø, sier hun. Alle ønsker snuhavn Vi har jobbet med snuhavnalternativer i mange år, og dette er noe alle våre medlemmer langs hele kysten ønsker fordi det er lønnsomt, sier Erik Joachimsen i CNNS (Cruise Nord- Norge og Svalbard). Om det er noe område i Europa som burde satse på snuhavner, så er det Nord-Norge, fordi vi har så lang seilingsdistanse fra Europa, påpeker han. En kritisk faktor for å utnytte potensialet i vintercruise-trafikken til å gi økonomiske ringvirkninger lokalt, ligger i å utvikle gode opplevelsestilbud. Trond Øverås i Visit Tromsø hevder på sin side at Tromsø allerede har gode produkter og at utviklingen er stor. Vinteren 2005/06 hadde vi fem aktivitetsleverandører i Tromsø. Denne vinteren er antallet økt til 43! Vinteren 2005/06 hadde vi ni definerte vinteraktiviteter. I år er dette tallet økt til 111! Utviklingen er så sterk og tydelig at jeg mer enn gjerne omtaler Tromsø som hovedstad for vinteraktiviteter, sier Øverås. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen JUNI 2006 Ruster seg til cruise-kamp millioner på opprusting av Tromsø havn vil neppe være nok. - Dersom Tromsø skal bli snuhavn må flyplassen bygges ut til å kunne ta imot jumbojeter, sier Arthur Kordt i European Cruise Service Det blir i familien Side Må styres fra Tromsø Side Unge designere Side Side 8-11 NYTT MAGASIN I juni 2006 presenterte Markant den felles innsatsen reiselivet i Tromsø startet for å utvikle byen som snuhavn for cruisetrafikken. Harriet Willassen i Tromsø Havn. Erik Joachimsen i Cruise Nord-Norge og Svalbard). Trond Øverås i Visit Tromsø.

6 10 aktuelt aktuelt prosent av norske menn tror økonomien deres vil bli bedre i den nærmeste fremtid. Blant kvinnene er det bare 30 prosent som er optimister, viser en undersøkelse Danske Bank har foretatt. Høytlønte og ungdom skiller seg ut som særlig optimistisk. Vi snakker fortsatt om seilinger i sesongen. Trafikken gjennom Suezkanalen har mellom 18- og seilinger i året Paal Hilde, Institutt ved forsvarsstudier, om den nordlige seilingsruten 50,5 1/3 milliarder kroner vil årets julehandel ende på, ifølge beregningerutført av Virke. Dette er 2,5 prosent mer enn i forhold til i fjor, men mindre enn forventet. Netthandelen vil ende på 3,4 mrd, én av disse går til utenlandske nettbutikker. av alle søringer har aldri vært i Nord-Norge, viser en undersøkelse utørt for Nord-Norsk Reiseliv. Selv med tøff konkurranse fra billige sydenferier, anses nordmenn for å være den viktigste målgruppen for ferier i nord, ifølge Newswire. UTLUFTING OM RDA Bilbransje mot oljebransje Trude Wester visste ikke at hun hadde mottatt støtte fra RDA. Svein N. Thomassen forteller om bitterhet blant næringsaktørene. Utgangspunktet var ampert da forvaltere og næring møttes om RDA-ordningen. At Wester ikke visste at bedriftsrettede midler fra Innovasjon Norge var RDA-midler, mente de fleste var en illustrasjon på at informasjon og tydelighet er ett av mange ankepunkter i måten ordningen administreres på. Bitterhet For vår bedrift koster den forhøyede arbeidsgiveravgiften 1,2 millioner årlig. Vi ser at penger flyttes fra næringsliv til offentlig forvaltning. Dette betyr ikke at tiltakene som nyter godt av ordningen er dårlige, men bitter heten i næringslivet er likevel stor for de færreste som betaler inn ser noe igjen av dem, sier direktør Svein N. Thomassen i Tromsprodukt. I 2007 fikk Tromsø og Bodø forhøyet arbeidsgiveravgiften fra 5,1- til 7,9 prosent. Intensjonene har vært at merkostnaden skulle tilbakeføres næringslivet, «krone for krone», men dette har vist seg vanskelig i praksis, og de færreste bedriftene ser seg selv berettiget til å søke om midlene. Ønsker to tanker Byrådsleder Øyvind Hilmarsen bedyrer at hans mål er å gjeninnføre 5,1 prosent. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Hvis vi ikke også har et sekundærstandpunkt, risikerer vi i verste fall å få forhøyet arbeidsgiveravgiften til 14 prosent uten noen som helst kompensasjon. Det står millioner på spill her, som næringslivet faktisk nyter godt av i dag, påpeker han. Ja, jeg ser risikoen. Men vi kan heller ikke stille oss slik at vi vingler i hva som er hovedbudskapet: 5,1 prosent! Næringsforeningen har fått et tydelig mandat om å jobbe hardt for dette standpunktet, mener Thomassen. TIDSLINJE Viktigste hendelser i RDA-saken i høst: 17.10: Næringsforeningen i Tromsøregionen og Bodø Næringsforum møter Kommunaldepartementet (KRD). Presenterer statstikk som nyanserer den påståtte veksten i Tromsø og Bodø : ESA vedtar videreføring av retningslinjene; nasjonale myndigheter skal fastsette arbeidsgiveravgiften : Næringsforeningen møter Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Enighet om å arbeide aktivt for 5,1 % : Tromsø kommune møter politisk ledelse i KRD : Åpent medlemsmøte i Næringsforeningen om prosessen så langt : Møte mellom Næringsforeningen og byrådsleder Øyvind Hilmarsen i forkant av møtet med ESA. Trude Wester i Tromsø private omsorgstjeneste. Svein N. Thomassen forteller om bitterhet i næringslivet : Tromsø kommune, ved byråd Jonas Stein, møter ESA i Brüssel. Initiativtaker til møtet er Bodø kommune og Bodø Næringsforum. Den lokale bilbransjen frykter at de nye aktørene i oljebransjen skal tappe dem for bilmekanikere. Ord: Skjalg Andreassen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Frykten er jo på ingen måte ubegrunnet. Jeg har fått flere permisjonssøknader fra mekanikere som har fått tilbud fra oljebransjen, forteller daglig leder Tom Bendiksen i Bil i Nord. Unngår oppsigelsestid At petroleumsindustrien skulle tiltrekke seg arbeidskraft kommer neppe som noen overraskelse på noen, men mens de fleste så for seg at konkurransen skulle bli størst blant ingeniører, er det blant fagarbeidere at «krigen» nå står. Og konkurransen hardner til. For meg er det selvsagt ikke overraskende at gode mekanikere er ettertraktet. Men nå er det så tøft at jeg hører om bilmekanikere som sier opp faste stillinger for å være tilgjengelig når tilbudet fra oljebransjen dukker opp, forteller han. For Bendiksen representerer utviklingen både et konkurranse messig og samfunnsmessig problem. Det konkurransemessige består i press på marginer og priser. Oljebransjen betaler godt, og dersom vi skal være konkurransedyktig om arbeidskrafta, så betyr dette at folk må være forberedt på at regninga for å ha bil på verksted blir høyere, sier han. Tom Bendiksen merker negative konsekvenser av petroleumsindustriens etablering i nord, som stort sett applauderes av alle. Liten nyrekruttering Den samfunnsmessige utfordringen er mer alvorlig og langsiktig og handler om lav rekruttering til håndverkerfag som for eksempel mekanikere, elektrikere og rørleggere. Vi merker nå for alvor konsekvensen av at vi har vært for lite flinke til å rekruttere ungdom til å velge håndverksfag, og at næringslivet har vært for lite bevisste og for lite flinke til å ta inn lærlinger. Hos oss har vi hatt en bevissthet rundt dette, men jeg håper utfordringen Jeg hører om bil mekanikere som sier opp faste stillinger for å være tilgjengelig når tilbudet fra oljebransjen dukker opp Glenn-Tore Harila har også merket økt konkurranse. kan få større fokus. Og ikke minst håper jeg at også oljebransjen selv tar er ansvar her, og bidrar til å utdanne nye fagfolk, sier han. Konkurransen om fagarbeidere er ikke noe som har vært formelt tatt opp som tema i bransjen, men Bendiksen regner med at dette vil bli gjort. Også hos Harila er man oppmerksom på utviklingen, uten at den foreløpig karakteriseres som dramatisk. Det er åpenbart at oljebransjen har behov for gode håndverkere, og kanskje er det forståelig at bilmekanikere ønsker å prøve noe som fremstår nytt og spennende. Men foreløpig har ikke vi mistet mer enn én mekaniker, forteller daglig leder Glenn Tore Harila.

7 12 aktuelt aktuelt kr/kvm var gjennomsnittlig boligpris for omsatte boliger i Tromsø i oktober. Det er en nedgang på 0,8 % sist måned, men nedgangen i Tromsø er altså langt lavere enn for resten av landet. Prisveksten sammenliknet med i fjor er 7,7 %. Hurtigruten: likes Torghatten Nord: likes Bussring: likes Nobina: likes personer er registrert arbeidsledige i Troms ved utgangen av oktober 184 flere enn samme tid i fjor. Arbeidsledigheten i fylket er nå 2,1 prosent, men bare fire fylker har lavere arbeidsledighet enn det Troms har. Målet er å bli topp ti. Det mener jeg er realistisk, men det er veldig høyt Sjakk-legende Simen Agdestein foran neste års Sjakk- OL i Tromsø Lysende landemerker De lysende trærne kan om kort tid få selskap av flere. De to første kom på plass i forbindelse med tenningen av julegatene; ruvende og lysende. Det ene er plassert på Prostneset det andre på plassen mellom Rica og Radisson. De lysende trærne er godt synlig, fem meter høye og tilsvarende brede, og de vil fungere som landemerker for Tromsø, mener Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum. Selv om trærne ble tent samtidig som julegatene, og selv om det er «Julebyen Tromsø» som er trærnes formelle eier, så skal de i seg selv ikke bare være julepynt. De kommer til å stå lyssatt i god tid inn i det nye året, og ifølge Andreassen kan de i løpet av neste år få selskap av flere. Ja, det har vært interesse rundt dette; og få tilsvarende trær plassert på de viktigste knutepunktene i Tromsø Tromsdalen, Kvaløya og Langnes og Stakkevollveien, for eksempel for å markere Tromsø som handelsby og det særegne arktiske lyset. Men vi er jo avhengig av aktører som er villig til å delta i spleiselaget. Trærne koster over kroner stykket, og de første har vi fått på plass takket være hjelp av blant annet Tromsø havn og hotellene i byen, forteller han. Bjørn Jarle Sørensen er tilnærmet profesjonell julenisse. Mitt liv som bynisse En gang var han morsk vekter. Nå er han snill nisse. Selve bynissen. Ord: Skjalg Andrassen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Bjørn Jarle Sørensen er sentral i arrangementene i sentrum i førjulstiden, men veien frem til å bli bynisse har vært brolagt av tilfeldigheter. 40 nisseoppdrag Det begynte som en spøk. Jeg hadde takket nei til et tilbud fra en tidligere arbeidsgiver om å flytte til Oslo, og nevnte dette på Facebook. «Da får du jo begynne å jobbe som julenisse,» var det en som foreslo og sånn har det jo også blitt, forteller han. Sørensen etablerte «Gøy i byen», som leier ut alt du kan tenke deg til bursdagsarrangementer og firmaarrangementer, men i tida før jul er det ikke tvil om hva det meste av tiden går med til. Jeg har ikke full oversikt over hvor mange oppdrag en slik sesong innebærer, men jeg vil anslå at det Kjell Arvid Andreassen forteller om både tradisjonelle og nye arrangementer i sentrum i tiden før jul. Førjulstid i sentrum er snakk om oppdrag. Det er litt vanskelig å skille dem, for ofte blir det ene oppdraget avløst av det andre, forteller han. På med maske og drakt? Drakt og skjegg, men aldri maske! Aldri! Jobben som nisse er noe man skal ta på det største alvor, smiler han. Mange aktiviteter I ukene frem mot jul er det nok å gjøre i sentrum fra julehandelen «offisielt åpner» med tenning av julegran og julegater og til de siste gavene handles inn. Noen av arrangementene er jo virkelige tradisjoner. Tenningen av julegrana står jo i en særstilling, der det samler seg flere tusen mennesker på torget og der vi deler ut godteposer til de aller minste, forteller Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum. Men vi kommer også til å se arrangementer som ikke har like lang tradisjon. Nissetoget, for eksempel, som har blitt veldig populært, og der byens barnehager inviteres til å være med. Og de siste to lørdagene før jul blir det tur med hest og vogn i sentrumsgatene, forteller han : Tenning av julegatene 23.11: Bondens julemarked, Bynissen, Nisseorkester og teatervandring med «Vandre med Wanny» på russsisk : Åpning av Pepperkakebyen kl : Tenning av Julegrana på Stortorget kl med gaveutdeling og Bynissen 06.12: Nissetog fra torget til biblioteket med underholdning 07:12: Bondens julemarked, Vandre med Wanny m.m. 14:12: Bylørdag med mange aktiviteter. Her nevnes turer med hest og vogn, Dølan, Vandre med Wanny, Bynissen og mye mye mer. 21:12: Turer med hest og vogn m.m. Pepperkakebyen med premiering, musikk m.m. Jakter på ambassadører til sjakk-ol i Tromsø Nå kan du kjøpe deg en bonde til kroner. Med Magnus Carlsens verdensmesterskap herjer sjakk-feberen i hele Norge og i Tromsø jobber administrasjonen i neste års Sjakk-OL med å sy sammen sponsorbudsjettet i kjølvannet av feberen. Nå inviteres næringslivet i byen til å melde seg på som ambassadører, ved å kjøpe en sjakkbrikke og dermed signalisere engasjement for å gjøre Sjakk-OL til en suksess. Bonden koster kroner; springer og løper koster , tårnet mens dronninga og kongen er prissatt til kroner. Alle bedrifter som kjøper brikker blir offisielle ambassadører og synlige i våre kanaler, i tillegg til at de får en del fribilletter og offisielle produkter, forteller markedssjef Lene Hansen. Bedrifter som kjøper tårn, springer og løper får i tillegg VIP-billetter og fribilletter til åpnings- og avslutningsseremoni, mens de som kjøper konge eller dronning også får delta i sponsorkluster og i markedsrådet. Sjurelv AS og Brillehuset AS fortjener skryt for å være de to første bedriftene som grep sjansen til å bli ambassadører, sier Hansen. Markedssjef Lene Hansen i Sjakk- OL 2014.

8 reportasje reportasje reportasje 15 Julehandelen er sannhetens øyeblikk for handelsstanden. For alle er den viktig, for noen er den rett og slett vinn eller forsvinn og for enkelte butikker representerer julehandelen opp til 40 prosent av hele årsomsetningen. Vi gleder oss hver år til julehandelen. Det er den desidert morsomste tiden i hele året, sier Inger Kristiansen ved Gull Funn på Jekta. Ord: Skjalg Andreassen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen

9 16 reportasje reportasje 17 For oss representerer desember måned det samme i omsetning som tre-fire normalmåneder, og den siste uka før julaften tilsvarer en hel månedsomsetning. Da kan du tro vi har det artig her, smiler Inger Kristiansen. Store sesongsvingninger Hun er veteran i bransjen, og har drevet både i sentrum og på Jekta. Mekanismer og mønster er det samme, og en som en gaveforretning sier det seg selv hva som er høysesongene: Måneder som mai og juni bidrar fint, takket være konfirmasjoner og brylluper. Men ingenting kan måle seg med november og særlig desember selve konfekten i eska. Hun legger ikke skjul på at mange av de som handler julegavene hos gullsmedene er menn som kjøper gaven i siste liten. Mannfolk stønner og klager fælt på grunn av julehandelen, men når det kommer til stykket er det ofte bare én gave de har ansvar for, og det er den gaven de skal kjøpe til kona. Vi snakker litt om dette, og så innrømmer de at de egentlig ikke har så mye å klage over, smiler hun. Hun innrømmer at «mannfolk som handler i siste liten» er yndlingskundene hennes og hun har ikke behov for å raljere om disse. Nei, absolutt ikke! Mange av dem er fortvilte, for de er rett og slett ikke flink med gaver. Så de spør oss om hjelp, og vi hjelper så godt vi kan og blir møtt med stor takk nemlighet etterpå. Dét er noe av grunnen til at jeg omtaler dem som yndlingskunder, for det kjenner veldig meningsfullt å bidra med kunnskap og erfaring til kunder om ønsker hjelp, sier hun. Noen er likevel ekstra snåle? Jo, da. Det har hendt at noen har strukket begrepet «i siste liten» litt vel langt, og står her etter at vi har stengt og gitterporten er senket, og de undrer seg over at vi har stengt butikken så tidlig som klokka ett på julaften Da får de heller ikke handlet? jo, klart Det går ikke an å si nei til å hjelpe, gjør det vel? Men som sagt, det er ikke ofte at vi opplever slike episoder. Inger Kristiansen på Gull Funn har hektiske uke frem mot jul, men både hun og de ansatte stortrives i denne perioden. Senterleder Laila Myrvang på Jekta mener enkelte butikker er veldig avhengig av en god førjulssesong. Avhengig av jula Selv om julehandelen er veldig viktig for Gull Funn, så utgjør den ikke forskjellen på være eller ikke være. Nei, det er ikke sånn at vi har «røde tall» gjennom året, og så berger oss på julehandelen. Men julehandelen er selvsagt kjærkommen det er det jo ingen tvil om, sier hun. Det finnes en rekke aktører som ved hjelp av årets hektiske sluttspurt klarer å gjøre minus til pluss. «For enkelte butikker utgjør julehandelen opp til 40 prosent av hele årsomsetningen» Laila Myrvang, senterleder Jekta Det varierer jo veldig fra nisje til nisje og fra butikk til butikk, mener senterleder Laila Myrvang på Jekta. For enkelte butikker utgjør julehandelen opp til 40 prosent av hele årsomsetningen, og det er selvsagt en veldig høy andel. For Jekta totalt sett utgjør julehandelen 25 prosent av omsetningen i løpet av et år, forteller hun. Konkurrenten hennes på Nerstranda, Solveig Worum, har en lavere andel på julehandelen, men hun definerer begrepet litt annerledes. Det kan variere fra år til år når julehandelen kommer ordentlig i gang; noen ganger skjer dette først i slutten av november andre ganger midt i måneden men generelt anslår jeg julehandelen til å utføre prosent av den totale årsomsetningen hos oss, sier hun. Konkurransen er tøff. I fjor mistet Nerstranda 20 millioner på julehandelen, etter at nye Jekta åpnet, men Worum har forhåpninger om et langt sterkere «Det kan variere fra år til år når julehandelen kommer ordentlig i gang» Solveig Worum, senterleder nerstranda Stor julebordstrafikk Handelen er ikke den eneste bransjen som sikrer årsresultatene gjennom førjulssesongen. For hotell- og restaurantnæringen er julebordssesongen langt på vei like dominerende som julegavehandelen er for butikkene. Jeg vil anslå at november og desember utgjør 20 prosent av årsomsetningen vår og at en vellykket julebordssesong representerer det dobbelte av sommerturismen, forteller Rica-direktør Ulf Johansen. Julebordene er selvsagt en sterk tradisjon og representerer et stort marked, men Johansen har i løpet av de siste årene klart å «knekke en kode» i dette markedet. Tidligere var julebordene nesten utelukkende forbeholdt bedrifter, men i de siste årene har vi lyktes innfor personmarkedet også; vennegjenger legger julebord til hotellet vårt, sier han. Satsningen på julebord med attraktiv underholdning er spennende for flere enn de som serverer mat og teller penger på Rica også, fordi disse begivenhetene trekker gjester fra utenfor Tromsø også, og dermed bidrar til å styrke Tromsø som handelsby. «Tradisjoner alene er ikke nok. Det er veldig avgjørende hva vi serverer av underholdning også» Ulf Johansen, Rica-direktør Vi har gjort oss noen viktige erfaringer i løpet av de årene vi har holdt på med dette. Vi vet at tradisjoner er en sterk drivkraft, men tradisjoner alene er ikke nok. Det er veldig avgjørende hva vi serverer av underholdning også. I år har det vært ellevilt, med utsolgte hus og to bordsettinger daglig. Det er fordi Påtryneteatret og Holmen & Figenschow har slått vanvittig godt an. Tidligere har vi gjort stor suksess med Honningsvågrevyen. I fjor hadde vi derimot på langt nær like godt besøk, da vi skiltet med standup-show med nasjonale kjendiser, forteller han. Senterleder Solveig Worum på Nerstranda er klar på at julehandelen betyr veldig mye for hele handelsstanden. Direktør Ulf Johansen på Rica har lyktes med satsning på julebord også for privatkunder. Siste-liten -kunden Alle menn vil kjenne seg igjen, men her er Inger Kristiansens beskrivelse av kunden som gjør julehandel i gullsmedforretninger i siste liten formidlet med den største kjærlighet til de samme kundene. Menn? Ja! Det er stort sett menn Klassikeren: Sukker tungt allerede ved ankomst, og signaliserer effektivt med kroppsspråket at han har ansvar for én julegave i hele jula til kona. Han er klar på at denne gaven må være skikkelig, men han trenger hjelp Nybegynneren: Litt mindre tydelig i kroppsspråket. Er i villrede om hva han skal ha, og sier at han skal «se» seg om først. Egentlig hører han på hva andre kunder snakker om, for å finne ut hva som er trendy. Deretter spør han betjeningen om hjelp. Gjengangeren: Han fikk så flott respons på den gaven han kjøpte til kona i fjor at han egentlig kunne tenke seg å kjøpe akkurat den samme gaven i år også. I alle fall i samme eske. Han trenger hjelp til den lille, men viktige variasjonen. Den nyforelskede: Også han kommer i siste liten, men han er egentlig bedre forberedt enn alle andre, fordi han er mer bevisst på hva kjæresten liker eller ikke liker. Den paniske: Han kommer ETTER at butikken er stengt på julaften og spør forundret om vi har stengt «allerede». Det dukker ikke opp slike hvert år, men det har hendt flere ganger. JULEBORDSESONGEN DOBBELT SÅ STOR SOM SOMMERTURISMEN!

10 18 reportasje reportasje 19 God jul med din hektiske glede: Med mange familiemedlemmer og mange aktiviteter er det alltid hektisk. Øverst i trappa og nedover: Mikkel, Sjur, Øyvind, Pia Laila og Bror. Eldstemann Aslak var på trening da bildet ble tatt. Ø Hvis du er en stor og aktiv familie kreves det organisasjonstalent og god logistikk for å komme seg igjennom adventstida. Det blir en del kveldsarbeid for å ta igjen etterslepet som hoper seg opp på jobb, innrømmer mamma Laila Falck. Hver for seg deltar de ikke på så mange organiserte fritidsaktiviteter. Men samlet blir mengdene enorme og i forbindelse med jul skal alle aktivitetene og alle skoleklassene markere juleavslutninger som krever både forberedelser og tilstedeværelse. Familien Her er familiens aktiviteter. Bror (5): Deltar på fotball én gang i uka. Går til daglig i barnehage, der det både er juleavslutning og foreldresamtale. Mikkel (10): Deltar på fotball tre ganger i uka. Sjur (12): Deltar på fotball tre ganger i uka og ishockey tre til fire ganger i uka. Aslak (16): Deltar på fotball fire ganger i uka, i tillegg til å trene på treningsstudio. Øyvind (47): Deltar ikke på egne organiserte aktiviteter, men er hjelpetrener for et av fotballagene Brors lag og driver «kjøring og henting.» Laila (45): Deltar ikke på egne organiserte aktiviteter, men er klassekontakt for sjuende trinn på Prestvannet, og lagleder for 2001-laget Sjurs lag. Pia (4): Wheaten terrier som gjerne vil ha tur fire ganger hver dag. Blir ofte uærbødig omtalt som «dråpen som får begeret til å renne over». Vi har egentlig gode avtaler og rutiner når det gjelder Pia, og vi har 4 juleavslutninger 4 foreldresamtaler fantastiske besteforeldre som stiller opp og bidrar til at timeplanene våre til slutt går i hop, forteller Laila Falck. Som foreldrekontakt for sjuendetrinnet har hun ansvar for å organisere juleverkstedene i forkant av det årlige julemarkedet på Prestvannet skole. Og som mamma skal hun delta på foreldresamtaler og juleavslutninger både på skolen og på fritidsaktivitetene. Jeg synes i grunnen skolen er flink til å legge foreldresamtalene og de andre gjøremålene til tidspunkter som kommer minst mulig i konflikt med vår egen arbeidstid, selv om det selvsagt blir en del fravær som gjør at det hoper seg opp arbeid som tas inn igjen på kveldstid. Og ærlig talt skal vi ikke klage over at unger er aktive, påpeker hun. Mangel på idrettshaller Ifølge henne er den uorganiserte «Jeg vet ikke når trenden med adventsgaver oppsto, men nå er forventningene skyhøye, og alle sammenlikner med hva andre får» Laila Falck, mamma Én ukes juleverksted 96 adventsgaver Bror (5). Mikkel (10). Sjur (12). aktiviteten minst like viktig som den organiserte, og her fortjener Tromsø kommune skryt for tilrettelegging av skiløyper og utviklingen av områder som Charlottenlund. Det er verre når det kommer til organisert aktivitet, der manglende tilbud om haller skaper problemer. Når treningene må starte så tidlig som klokka 15:00 fordi det ikke finnes ledig tid ellers, så skaper dette utfordringer for både frivillige trenere og lagledere og foreldre som skal organisere ved siden av familieliv. Dette er jo en utfordring som finnes hele året i motsetning til julestria som er hektisk i en avgrenset periode, påpeker hun. Selvpålagt November måned domineres av en høyst «selvpålagt» tidstyv for barnefamiliene. Adventskalenderne har tatt helt av! Jeg vet ikke når trenden med adventsgaver oppsto, men nå er forventningene skyhøye, og alle sammenlikner med hva andre får Og med 96 «luker» å fylle koster det både tid og penger? Ja! Innpakkingen er nesten verst, for det tar jo enormt med tid. Men grublingen i forkant er også krevende, for hvis det bare er billig tull i disse kalenderne så går det jo rett i søpla og da er det jo egentlig ganske dyrt. Selv har jeg endt opp med å gi nyttige småting jeg vet ungene trenger, forteller hun før hun erklærer at hun i år har satt foten ned. Ja, i år har jeg fortalt de eldste guttene at det ikke blir noen adventskalender på dem. Jeg får heller finne en annen måte å overraske dem på

11 nærbilde nærbilde nærbilde 21 HVEM: Gerhard Knudsen. HVA: Gårdeier. HVORFOR: Har som tredje generasjon drevet dagligvareforretning i sentrum, selv med ansvar siden Overlot for få år siden driften til Norgesgruppen. SENTRUMS- VETERANEN Gerhard Knudsen vet alt om å drive handel i sentrum. Sentrum har noen utfordringer, det er klart, men de utfordringene vi står oppe i nå er ikke verre enn de vi har hatt før. Vi står han nok av, sier Gerhard Knudsen. Ord: Skjalg Andreassen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen

12 22 nærbilde nærbilde 23 «Selvbetjening var helt nytt i Tromsø, og egentlig var det ikke spesielt populært» 19 år ung startet han. Han avtjente førstegangstjeneste da faren døde brått, og dermed måtte han overta uten å kunne planlegge det på forhånd. Stedet var imidlertid bestemt. På hjørnet Storgata/Kirkegata har du alltid funnet Gerh. Knudsen. Her solgte hans bestemor undertøy til byens damer. Her startet hans bestefar kolonial. Her drev han hele sitt yrkesaktive liv. Og her sitter han i dag, på kontoret i andreetasje, med praktfull utsikt over domkirkeparken. Det har i grunnen skjedd ett og annet i løpet av denne tiden Gamle Tromsø Han forteller om sin barndoms Tromsø. I en feiende armbevegelse følger han Storgata fra Fiskergata og nordover og ramser opp alle kolonialbutikkene som lå her. De var mange, og de var små, og i dag er alle borte. Men som et sta unntak har hans egen butikk ligget der den ligger, i en evig protest mot skiftende trender. Selv er han uenig. Vi har jo vært med på utviklingen. I høyeste grad. Du vet, det tok ganske kort tid før min bestefar flyttet butikken til Storgata 77, der Meglerhuset i dag ligger. Den gangen var det hensiktsmessig å ligge der, med kort vei til ned til lagrene og bryggene, der varene kom i bulk og ble levert på kaia, forklarer han. I 1956 flyttet butikken inn der den siden har ligget, etter at «Jeg tror ikke vi skal være så veldig redd for nye ting» gården ble gjenreist etter brann. Det var far min som flyttet tilbake hit. Det var han som gjorde butikken selvbetjent. Selvbetjening var helt nytt i Tromsø, og egentlig var det ikke spesielt populært. Kundene savnet å bli betjent, og de savnet praten med en ekspeditør. Men far min var klar på at selvbetjente butikker var nødvendig, fordi driften måtte bli mer effektiv, forklarer han. Så veldig effektivt var riktignok ikke dette i begynnelsen, for selv om butikken var tilpasset en ny virkelighet, tok det tid før vareleveransene ble det samme. Vi hadde egne ansatte som sto på bakrommet og pakket varene. Kaffen kom jo for eksempel i 50 kilos sekker, og måtte både brennes, males, veies og pakkes, forklarer han. Det ga muligheter også: Gerh. Knudsen ble kjent for sin egen kaffeblanding, og av alt som sto igjen etter den opprinnelige butikkinnredningen, var den gamle kaffekverna det siste som ble fjernet. Dette skjedde jo så seint som på 80-tallet. Og de fleste kundene likte dette veldig dårlig, selv om de færreste benyttet seg av denne. De kjøpte jo vanlig traktekaffe. Sånn er det med trender. Det går i bølger. Det gikk jo ikke så mange år før vi fikk kaffebølgen, med egne spesialbutikker i en tid da alle trodde tiden for spesialforretninger var forbi, reflekterer han. Jeg tenker på andre ting vi drev med for flere tiår siden: Vi tok imot ordrer på telefon og pakket varene for kundene. I dag kalles dette netthandel! Jeg tror ikke vi skal være så veldig redd for nye ting. Det ligger muligheter i alt Dramatiske endringer Fra han selv overtok ansvaret i 1967 har utviklingen gått enda raskere. Kolonialbutikkene ble gjort til dagligvareforretninger, og dagligvareforretningene ble til supermarkeder. Universitetet kom, og byen vokste fra å være en småby til å bli verdens minste storby. De store aktørene kom og etablerte seg. Kjøpesentrene kom. Hvilken endring var den mest dramatiske? For oss? Vi merket godt da «Tempo» åpnet. Og etter hvert merket vi selvsagt Matservice, dagens Eurospar. De sleit i begynnelsen, men sto han av og utviklet seg til å bli en flott butikk. Men kjøpesentrene merket vi egentlig ikke så mye til. Nerstranda, for eksempel, var en flott tilvekst til sørbyen, og jeg håper Veita får en positiv utvikling og kan bli det samme for nordbyen... Men NOEN merket jo konkurransen, for de fleste dagligvarebutikkene i sentrum forsvant jo. Hvorfor holdt dere stand? Vi har hatt vår kundemasse, og disse har vært lojale. Dette har selvsagt mange og sammensatte grunner, men en av de viktigste er at vi har hatt lite gjennomtrekk av ansatte. Kundene kjenner de som står i butikken, og kan slå av en prat dem de. Og betjeningen kjenner kundene. Personlig kontakt går ikke av moten, så det å prøve å være en god leder som skaper trivsel er en god begynnelse for å skape trivsel for kundene, smiler han. Han går litt rundt på gulvet på kontoret sitt. Kontoret er innredet i en tid da ledere var preget av nøkternhet, og svingstolene duger fortsatt til sitt bruk, selv om de er slitt. På veggene henger historiske bilder i hyllene ligger gamle skilt og reklameplakater som allerede har høy affeksjonsverdi. Og likevel er han fortsatt mer opptatt av fremtid enn fortid. De fleste er bekymret for frem tiden til sentrum? Ja, sentrum har utfordringer. Men handelen i sentrum har alltid hatt utfordringer. Tromsø endrer seg jo og vi har hatt mer dramatiske endringer tidligere. Tenk bare da drabantbyene kom, og folk flyttet ut av sentrum. Da måtte alle tenke helt nytt. Det samme er tilfelle nå. Nytenkning er et konkurransefortrinn for de som klarer dette, mener han. «Jeg risikerte ikke at butikken ble omgjort til gatekjøkken, for det unte jeg ikke sentrum» Del av kjede For hans egen del blir det ikke mer nytenkning på butikkens vegne. Han hadde vært med på hele ferden gjennom alle ulike kjeder og «klesdrakter» fra store kjeder, lokale kjeder, og nasjonale kjeder. Akkurat som selvbetjening i sin tid var en uunngåelig utvikling, ble det samme tilfellet med å være tilknyttet kjeder. Vi var med i den første nasjonale kjeden K-kjøp mennen. Jeg vet ikke helt, men kanskje var dette for tidlig for den slags. På 80-tallet gikk vi sammen med tre andre butikker, og fikk dannet en lokal kjede. Vi sparte litt på innkjøp, men mest på felles markedsføring. Og fra 1993 ble vi en del av Spar. Da ble det skikkelig dreis på kjedevirksomheten, på godt og vondt. Innkjøpsbetingelsene ble langt bedre, samtidig som medbestemmelsen over vareutvalget ble jo kraftig redusert. Men som sagt: Uunngåelig. Og nå er det blitt Joker? Ja. I 2011 fikk jeg spørsmål om å leie ut butikken til Norgesgruppen. Og det takket jeg ja til. Da visste jeg at både de ansatte og kundene ville bli ivaretatt, og at det fortsatt skulle være dagligvarebutikk her. Jeg risikerte ikke at butikken ble omgjort til gatekjøkken, for det unte jeg ikke sentrum Selv nyter han en helt ny form for liv, der han kan ha fri på lørdager og gå hjem klokka tre og ha opp til fire uker sammenhengende ferie. Det var aldri aktuelt å la forretningen gå videre? Nei, det var ikke det. Jeg har tre barn. Men den ene ble forelsket og havnet i Stavanger. Den andre ble tømrer. Og den tredje ville jobbe i reiseliv. Ingen av dem var fristet til å begynne med dette. Kanskje husket de at jeg var for lite hjemme, jeg vet ikke. Alt i alt tror jeg de valgte helt rett. Og det gjorde jeg også

13 24 annonser annonser 25 5 år km 5 norgesgaranti år km norgesgaranti porsche.no porsche.no Porsche Cayenne Porsche SUVeren Cayenne favoritt i Finansavisen Motor SUVeren favoritt i Finansavisen Motor Cayenne byr på en surrealistisk opplevelse når du benytter deg av kjøreprogrammene og tråkker til og følsomheten i styringen og drivlinjen gjør det lekende lett å behandle den store, tunge bilen som en sportsbil er bare noen av de Cayenne byr på en surrealistisk opplevelse når du benytter deg av kjøreprogrammene og tråkker til og følsomheten rosende ordene Porsche Cayenne fikk i Finansavisen Motors test av luksuriøse SUV er 18. februar. Vi er selvfølgelig helt i styringen og drivlinjen gjør det lekende lett å behandle den store, tunge bilen som en sportsbil er bare noen av de enig. Sportslighet og kjørekomfort kombinert 211 hk eller 250 hk og 550 Nm, gir en heftig kjøreopplevelse. Vi kaller rosende ordene Porsche Cayenne fikk i Finansavisen Motors test av luksuriøse SUV er 18. februar. Vi er selvfølgelig helt det Porsche Intelligent Performance. Pris lev. Tromsø fra kr ,- enig. Sportslighet og kjørekomfort kombinert 211 hk eller 250 hk og 550 Nm, gir en heftig kjøreopplevelse. Vi kaller det Porsche Intelligent Performance. Pris lev. Tromsø fra kr ,- Enkel parkering i sentrum P P Drivstofforbruk v/blandet kjøring: 0,72 l/mil, CO2-utslipp: 189 g/km). Porsche Center Tromsø: Skattøravegen 58-62, 9018 TROMSØ tlf.: Drivstofforbruk v/blandet kjøring: 0,72 l/mil, CO2-utslipp: 189 g/km). Porsche Center Tromsø: Skattøravegen 58-62, 9018 TROMSØ tlf.: PRO - for nordnorsk næringsliv SpareBank 1 Nord-Norge er lansdelens egen bank. Som en del av SpareBank 1-alliansen har vi kontakt med ledere i mer enn små og mellomstore bedrifter. Vi vet godt hvordan du har det, derfor vi har utviklet PRO. Hva er PRO? Med PRO samler du alle bank- og forsikringstjenester på ett sted. Hverdagen blir enklere, og du kan bruke mer tid på det som skaper verdier for bedriften. Enkelt = lønnsomt. Hva er PRO-skolen? Vi legger til rette for et sterkt næringsliv i Nord-Norge og en landsdel i vekst trenger økt kunnskap. Mange bedrifter har behov for påfyll av kunnskap og nettverksbygging. Derfor har vi opprettet PRO-skolen. Gjennom kurset tilrettelegger vi for læring og utvikling av ledere, mellomledere og andre nøkkelpersoner i små og mellomstore bedrifter. På PRO-skolen lærer du mer om markedsføring, innovasjon, økonomi og ledelse. PRO-skolen arrangeres i samarbeid med handelshøyskolen BI og kjøres flere steder i Nord-Norge. Dampskipskaia/ Prostnesset 920 P-plasser P-plass til 300 Tilgjengelig biler i Fjellet 24 timersp-hus Kun kr. 20,- pr time mellom parkering i sentrum Kun kr. 5,- pr. time mellom kl kl Kun Kr. 10,- pr. time mellom Enkelt både Kr. kort 22,- og pr. myntbetaling time mellom kl (avgift hele døgnet) kl Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet, 180 P-plasser Seminaret p-hus Kun kr. 5,- pr. time mellom kl Kun kr. 22,- pr time mellom kl P-plasser på Seminaret GATEPARKERING GRATIS GATEPARKERING Kun kr. 22,- pr time Rimelig nattparkering I SENTRUM mellom kl Kun 5,- pr time i Fjellet P-hus mellom (Gjelder kun offentlige trafikkskilt) Gateparkering mellom kl (mandag - fredag) maksimalt 20,- for hele tidsrommet. Gateparkering mellom kl (lørdag) TILGJENGELIG Ypperlig og billig parkering for deg som bor Det er i sentrum. også gratis på søndager. 24 timers Flere parkering fordeler i kommer: sentrum. utvidelse av Fjellet P-hus med ca. 500 P-plasser og heis opp til fortauet på oversiden av Gyllenborg skole. P Les mer om PRO på snn.no/pro Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.:

14 fag fag fag 27 Om anerkjennelse og å «booste» medarbeidere og kolleger Det har vært en innholdsrik, utfordrende og spennende høst i Proffice Tromsø. Som ny leder fra august i år, har jeg gjort mange arbeidsoppgaver for første gang, på lik linje med alle andre som går over i nye jobber, lederstillinger eller ei. Her har strategien min vært å faktisk tørre å innrømme hva jeg IKKE kan, og be om hjelp. Min erfaring er at dette gir respekt, og ikke minst anerkjennelse til den som blir spurt, og samtidig åpner for større grad av tillit og åpenhet mellom leder og medarbeider. I denne fagartikkelen er det nettopp det å gi anerkjennelse, å «booste» andre, jeg ønsker å dele mine betraktninger rundt. Du har sikkert hørt det før: Å bli sett og få feedback fra kolleger og ledere er noe som de fleste medarbeidere rangerer som viktig på sine arbeidsplasser. Samtidig viser medarbeiderundersøkelser at dette er noe mange savner. Det trenger hverken å være vanskelig, tidkrevende eller dyrt å gi anerkjennelse. Hvordan kan du på en enkel måte kan vise at du setter pris på dine medarbeidere og samtidig skape både økt trivsel og fremgang på arbeidsplassen? Prestasjoner og fremgang bør feires Det trenger ikke være noen stor feiring, men det er tanken som teller. Det viktige er at du skaper følelsen av feiring. Min forgjenger, Kjell Christoffersen, ga alltid en flaske vin i forbindelse med månedsmøtet til den medarbeideren som hadde utpekt seg. Å utpeke seg trengte ikke nødvendigvis å være knyttet til forretningsmessig resultat, men til en person som like gjerne hadde tatt ansvar for et arrangement, sosial tilstelning, eller gjort noe for andre. Vår teamleder Ken Stian Olsen kom tilbake til kontoret med is til alle etter et vellykket kundemøte han nylig hadde vært i. Så hærrlig å dele en suksess på en sånn måte! Muntlige tilbakemeldinger Hvor flinke er vi til å fortelle våre medarbeidere og kolleger at vi synes de gjør en god jobb? Rosen trenger ikke nødvendigvis være fra leder og ned. Jeg etterstreber å rose min leder når jeg er fornøyd med måten han følger meg opp på, eller til en av støttefunksjonene i Proffice som står på for å gjøre vår hverdag enklere. Alle trenger anerkjennelse, uansett stilling eller nivå i organisasjonen. Fremfor alt må vi gi «Bra jobba!» et konkret innhold, ellers mister ordene fort sin verdi. Skriftlige tilbakemeldinger Jeg fikk tidligere i høst et lead fra en kollega i Kristiansand som førte til konkret oppdrag for oss. Jeg responderte umiddelbart ved å sende mail til vedkommende med kopi til hans leder, samt til flere av lederne på mitt nivå. Ros må deles og synliggjøres for flere, og vil gi anerkjennelse til den som har tatt seg tid til å bidra til at andre skal lykkes. Andre skriftlige tilbakemeldinger kan være et kort på skrivebordet eller sendt hjem, eller så enkelt som å skrive en sms til vedkommende. Alt er bedre enn ikke å ta seg bryet med å gjøre det. Best effekt blir det om rosen kommer uventet. Løft frem Det trenger ikke være komplisert å tydeliggjøre dine kollegers gode innsats, både i teamet og videre i organisasjonen. Start gjerne et møte med å gi ros til noen som har gjort noe spesielt, eller som endelig har lyktes med noe vedkommende har jobbet med lenge. Noe som er veldig effektfullt er om du presenterer dine medarbeidere for nye kontakter ved å nevne noe bra de har gjort. Et eksempel kan være «han er den som har bidratt mest til at vårt samarbeidsprosjekt ble så vellykket». Still spørsmål Som jeg innledet med liker de aller fleste av oss å bli spurt om hjelp, både privat og på jobben. Å bli spurt om hjelp viser at noen har tillit til den man spør, og derigjennom gir anerkjennelse. Jeg tror vi alle kan bli litt mer ydmyke og faktisk tørre å synliggjøre ting man ikke kan. Det kan i tillegg gå veldig galt dersom man later som! Tilslutt vil jeg minne om verdens enkleste, men dog vanskeligste ting å gjøre nemlig å «se» hverandre i hverdagen. Still spørsmål som; hvordan går det? Er det skjedd noe nytt i dag? Har du en suksesshistorie du vil dele? Og så må du selvsagt ta deg tide til å lytte på svarene. Lykke til! Tillit til bedriften din Bedrifter som klarer seg godt over tid er som oftest omgitt av velvilje fra eiere, banken, kunder, leverandører og aller helst myndighetene. Denne velviljen smøres av tillit til bedriften og de som jobber der. I år har jeg gleden av å treffe lederne for raskt voksende bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark på Gasellekonferansene i regi av Dagens Næringsliv. Jeg setter stor pris på dette initiativet fra DN, fordi oppmerksomheten rundt gasellebedrifter bidrar til å øke den tilliten folk flest har til morgendagens verdiskaping i privat sektor. Mer enn naturressurser Jeg drar hjem fra Gasellekonferansene med en enda fastere overbevisning enn før om at ikke bare kan bedrifter i nord hvis de vil, men at mange allerede omsetter potensialet i håndfast verdiskaping. For en konsulent som meg, som lever i den tro at en hver bedrift kan forbedres med kunnskap, gjør det ekstra godt å høre at suksesshistoriene handler om så mye mer enn enkel verdiskaping fra naturressursene vi har i så rik tilgang på. Gode historier om verdiskaping oppstår som oftest i samarbeid mellom flere aktører i næringslivet. De fleste trenger en bank som kan gi lån og kreditter. Og bedriften trenger gjerne varer fra leverandører, som må stole på at du kan gjøre opp for deg. Kundene vil forvente at du er leveringsdyktig. Blant grunnsteinene i medarbeidernes motivasjon er at de stoler på at lønna kommer på konto neste måned. Slik kan vi fortsette. Mitt budskap i dag er at bedrifter med en god forretningsidé og en gründer som jobber knallhardt, blir enda bedre når det gjøres grep for å styrke tilliten til bedriftens verdiskaping. Altså, morgendagens sysselsetting i vår landsdel handler om mer enn lovende tjenester, produkter, teknologi og løsninger. Vi liker å snakke om behovet og gevinsten av god styring og kontroll. Forretningsplanen Første bud er å sette av tid til å lage en forretningsplan gjerne en presentasjon som viser hvordan bedriften skal skape verdier. Banken vil gjerne forvente det, eventuelle investorer vil elske det. En forretningsplan med velbegrunnede budsjetter og prognoser samt tydelige strategier og handlingsplaner, er klare tegn på kontroll på rutiner og reelle ambisjoner for fremtiden. Definer hvilke indikatorer som er viktigst for å avgjøre om bedriften drives godt. Dette skal være enkle og raskt tilgjengelige tall som forteller mest mulig om helsesituasjonen. En god «blodtrykksmåler» for bedriften kan være produksjonstid per produkt, antall returer, antall klager, kapasitetsutnyttelse på maskiner. Så skal du vise at du utnytter råvaren kapital på en mest mulig optimal måte. Vis at bedriften har god styring på likviditeten, for eksempel gjennom en effektiv fakturering. Beslektet med dette er å redusere kapital bindingen, for eksempel ved å kutte lagertid, sikre at kunder Banker, leverandører og kunder ønsker å se en bedrift som klarer seg også når du ikke er på jobb. betaler til forfall og jobbe for bedre vilkår hos leverandørene. Styring av risiko Risikostyring er et begrep som gjerne brukes i store bedrifter, men selv for mindre virksomheter er det viktig å ha et praktisk forhold til risiko. Ett grep er å redusere avhengigheten av enkeltkunder og andre samarbeidspartnere. Og i neste omgang skal du formalisere avtalene du har med kunder, leverandører og distributører for muntlige avtaler skaper mer sårbarhet enn skriftlige avtaler. Så godt det lar seg gjøre i mindre bedrifter, skal du skape systemer og bygge kultur som reduserer avhengigheten av deg som enkeltperson. I vellykkede bedrifter blir det raskt store verdier i omløp. Banker, leverandører og kunder ønsker å se en bedrift som klarer seg også når du ikke er på jobb. Og enda viktigere, dersom veksten fortsetter for bedriften, vil lønnsomheten utvikles best i bedrifter med god for skalérbarhet. Verdiene skaper mer effektivt og med mer langsiktighet når bedriften har god styring og kontroll, ikke minst fordi omverdenen har tillit til deg. Kristin Lindberg er er leder / salgssjef for Proffice AS i Nord-Norge. Hun er sertifisert rekrutterer av Det Norske Veritas, og har siden 2008 jobbet som bedriftsrådgiver i Proffice. I tillegg til rekruttering av ledere og fagspesialister, har omstilling og karriereveiledning vært sentrale kompetanseområder. Proffice AS har vært etablert i Tromsø siden 1999, og tilbyr løsninger innen personalutleie, rekruttering og omstilling. Selskapet ble grunnlagt i 1960 og er i dag en av nordens ledende bemanningsselskaper. Gjennom å være engasjert, lydhør og løsningsorientert, gir Proffice mennesker og bedrifter mulighet for utvikling. Proffice er spesialisert innen en rekke fagområder, og har kunder innen offentlig og privat sektor. Reinholdt Bredrup er partner i PwC Consulting og leder for PwC sin rådgivingsavdeling i Nord- Norge. Reinholdt er utdannet doktor ingeniør fra Norges tekniske høyskole og bedriftsøkonom fra Trondheim Økonomiske Høgskole. PwC er Norges og verdens største nettverk av revisorer, advokater og rådgivere. I dag er vi medarbeidere fordelt på 158 land. I Norge er vi over ansatte ved til sammen 39 kontorer. Vårt løfte er å være en aktiv støttespiller på områder som opptar deg og din bedrift. I Tromsø er vi nærmere 60 medarbeidere innenfor våre fire tjenesteområder, revisjon, regnskap, rådgivning og juridisk rådgivning.

15 folk folk 29 Hvordan foregår din lunsjpause? I kantina eller i bilen? Og hva er den beste lunsjen du kan få? Tips oss! markant@nftr.no Klassikeren: Fredager spiser (nesten) alle gutta enorme mengder egg med kaviar og peppermix. Stephan Røstad vil ikke fortelle hvor mange egg han koker. Utbryteren: Kyllinggryte med brokkoli. Varm. Mekket hjemme og medbragt nær sagt daglig av det sunne forbildet Alexander S. Jenssen. Innovatøren: Pålegg med brødskive, istedenfor omvendt. Ingredienser må minst bestå av fire ulike påleggstyper og varierer ut fra kjøleskapinnhold. Frisonen Du vet du er kommet til en databedrift når lunsjlektyren er nettaviser. Lunsjtid Fra klokka 11 til Flexitid gjør at mange spiser til forskjellige tider. System Felles lunsj innkjøpt av bedriften mot lønnstrekk en gang i mnd. To kjøleskap, et bruksskap og ett lagringsskap. En dyp latter runger fra lunsjrommet til BedSys i Breivika. Bare et par stoler er ennå ledig rundt det enorme langbordet. Her er plass til 14 uten problemer. Alle spiser ikke samtidig, vi har alltid noen som har ansvar for kundene, og skulle noen trenge akkurat deg mens du spiser, så stiller du opp. Vi avviser ingen kunder på grunn av lunsj, understreker Stephan Røstad, som er lunsjansvarlig og ordensmann. Vi prøvde en ordning med å la det gå på rundgang, men det funka ikke. Vi har også fått mat tilsendt fra butikken en periode men det endte opp med at vi måtte kaste så mye. Nå handler jeg en gang i uka, og så har vi to kjøleskap. Ett bruksskap og ett lagringsskap. I bruksskapet ligger ting som er åpnet og som skal spises først på grunn av dato. Han sier det ikke, men underforstått er mer en enn brannmur å forsere for å slippe inn i det lagringsskapet. Enorme datamengder Akkurat som ingen uvedkommende slipper inn i de enorme serverparkene som Bedriftsystemer overvåker for sine kunder. Inne i det store operasjonsrommet henger det flatskjermer tett i tett. Noen med direkte overføring av overvåkningsbilder fra serverparkene, men for det meste grafer liknende hjerteovervåkning på hvordan de ulike maskinparkene har det, og status på hvor mye av kapasiteten som er i bruk. Det at de bruker en installasjon med fingeravtrykk som lås i inngangsdøren, sier litt om sikkerheten Bed.Sys garanterer for sine kunder. Si noe om BedSys som overrasker de fleste? At vi har en enorm mengde varer på lager her i Tromsø, slik at vi kan levere på timen om noen trenger noe. For kundene våre ellers i landet får vi utstyr levert fra nærmeste leverandør slik at ventetiden blir minst mulig. Årshjulet til BedSys er ikke ulikt så mange andres nå før jul. Innspurten til årsavsslutning er i gang, hvilket betyr at tempoet skrus opp enda et par hakk. Mange skal oppgradere datautstyr i denne perioden. Sjelden fotball Men lunsjen er fristed og frisone. Her prates det alt annet enn jobb, og overraskende sjelden fotball, skal vi tro de tilstedeværende informantene. Vi har folk som heier på ManU, Liverpool og TIL her, I dag har det 22 år gamle selskapet like mange ansatte som det gründer Rune Hansen var år da han etablerte selskapet. 18. Sjefen sjøl er i Harstad i dag, men tar seg sjelden tid til å sitte ned og spise på lunsjrommet. Rune lager seg som regel en knekkebrødsandwich, og så forsvinner han ut igjen. Fra venstre rundt bordet: Eivind Dillan, Oddbjørn Nilssen, John Olav Knutsen, Simon Røstad, Jarle Marin, Christian Cock, Petter Gaup, Kristian Mathisen, Ørjan Kristoffersen, Stephan Røstad, Kjell Gunnar Olsen og Stig Brattli. Stående ved siden av er Robert Jakobsen. men de er ikke her akkurat nå heldigvis. Og så har vi en som synes at fotball er jævlig bonat, så litt diskusjoner har vi jo. Dumt at Søringen har fri i dag, ellers kunne vi fått litt fotballprat, glises det. Men aller mest diskusjon har vi på forskjellen på smør og margarin... Kunne dere utdype den litt? Nei, høh, høh, høh, knegges det. Wenche er eneste kvinnelige ansatte. Hun innrømmer at det ikke blir så veldig mange feminine samtaleemner. Men vi har det artig i lag, og de er noen gentlemenn hele gjengen. Ny latter. I begge endene av langbordet står det noen enorme flatskjermer. Den øverste er på. Og den som sitter øverst ved langbordet er den som bestemmer hvilke nettsider som leses. Dagbladet, VG, itromsø, Nordlys og Nettavisen er bokmerket. Tilfeldigvis kommer litt nytt om Tone Damli på skjermen. Vi ser på bilder også. Og youtube på sånne morofilmer. Humor er med andre ord hovedingrediensen her uansett pålegg. Organisator? Stephan Røstad. Prøvd ordensmannssystem, men det funka ikke. Stephan handler fra Coop Extra Breivika en gang i uka og henter brød daglig direkte fra «naboen» Tromsø Bakeri. Sted Det store møterommet. Mest okkulte påleggskombinasjon? Alt som måtte finnes av pålegg sammen på en og samme skive. Egg, skinke, italiensk salat, makrell i tomat. John Olav Knutsen prøver å ha minst mulig brød på pålegget sitt. Hva må alltid ligge i kjøleskapet? Det meste, egentlig. Brunost, hvitost, makrell i tomat, ketsjup, pepperkalkun og burgerost. Lunsjlektyre Nettaviser på egen storskjerm, styrt av den som til enhver tid sitter nærmest. Hva gjør dere når dere skeier ut? kake ved bursdager og hvis sjefen synes vi har gjort det bra. Løper bort til Tromsø bakeris utsalg i Breivika og henter det de måtte ha igjen i disken. Kaffetilgang Kaffeautomater

16 30 folk folk nytt om navn 31 Templarheimen best uten folkebad? NFTR er positiv til både Folkebad og nye idrettsanlegg, men mener disse må utformes og budsjetteres i henhold til innbyggernes og idrettens behov. Dette vil igjen påvirke næringslivsrelevansen for prosjektet. Det er til syvende og sist samhandlingen mellom disse tre aktørgruppene som vil være avgjørende for om anlegget blir en kommersiell suksess eller en kommunal utgiftspost. Forleden leverte Næringsforeningen sine merknader og innvendinger for Områdereguleringen på Templarheimen. Her stilles spørsmål ved de økonomiske beregningene for Folkebadet, og det lanseres et fjerde alternativ for utredning nemlig Templarheimen uten folkebad. I Næringsforeningens merknader til det foreslåtte planprogrammet, er det blant annet pekt på følgende: Planarbeidet er uoversiktlig da både Folkebadet og resterende anlegg på Templarheimen omtales om hverandre i planprogrammet. Totalleverandør av fisk og skalldyr. Spesialist på ferske skallreker. Mobil: Fax: , E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no Folkebadet må få en mer sentrumsnær plassering enn i dag. Dette vil øke tilgjengeligheten for publikum, og samtidig hindre en ytterligere trafikkfortetning i en allerede utsatt samferdselsåre over Tverrforbindelsen (Erling Kjeldsens veg). Erfaring med kostnader og besøkstall fra tilsvarende badeland, inklusive kommunens eget referansebad i Kristiansand, «Aquarama», gjør det nødvendig å sette spørsmålstegn med økonomien i prosjektet. Regningen for overforbruk vil overføres innbyggerne i Tromsø. Dersom kurs- og konferansedelen av Templarheimenprosjektet skal være den økonomiske bærebjelken planprogrammet gir inntrykk av, vil kommunen gå inn i rollen som næringsaktør og konkurrere med eksisterende tilbud i byen. Hele prosjektet på Templarheimen er en konkretisering av visjonene for «Idrettsbyen Tromsø». Siden visjonene først ble lansert har bybildet endret seg, noe som gjør at dimensjonene og de kommersielle sidene i det planlagte prosjektet må justeres i henhold til dette. Kommunen må på generelt grunnlag slutte å bevisst planlegge prosjekter som ligger rett under kravene for konsekvensutredninger, all den tid en rekke nybygg (inkludert Templarheimen og Folkebadet) ligger over grensen for hvor konsekvensutredning anbefales. Les hele høringsuttalelsen på nftr.no Nye runder med norsk-kurs Straks over nyttår drar Næringsforeningen i gang med nye runder med norsk. Disse kursene har vist seg umåtelig populære, og er ikke bare nyttige de er også viktige, sier administrasjons- og medlemskoordinator Laila Stigen. Når næringsdrivende spør hva som er det viktigste hinderet for å ansette utenlandsk arbeidskraft, svarer så mange som 74 prosent at det å beherske norsk kommer som punkt én og svaret er det samme nesten uansett bransje eller fag. Det er interessant å følge de som deltar på kursene, for vi har både arkitekter, forskere og renholdere her, forteller hun. Tøffe krav Hvilke krav settes til deltakerne? Det er en forutsetning at de behersker engelsk på forhånd, og derfor er vel de aller fleste vi har inne på kursene godt utdannede folk. Men bakgrunnen deres spenner likevel vidt. Noen er allerede i fast jobb, noen er jobbsøkende mens andre er i Tromsø som au-pair, forklarer hun. Norskkursene er på ingen måte enkle, tvert imot er de ganske tøffe, med høy intensitet og store krav til egeninnsats. Kursene går over fem uker, med to kurskvelder i uka og underveis kreves det ganske stor egeninnsats. Men resultatene fra kurset er veldig gode, og tilbakemeldingene har vært overstrømmende. Deltakerne skryter veldig av kursleder Rigmor Olsen og også arbeidsgiverne er tilfredse, forteller hun. Små klasser Det siste bekreftes av at mange av bedriftene er gjengangere på deltakerlistene. Hvor mange kurs vil bli gjennomført i løpet av 2014? Det vil bli avgjort av interessen. Det første kurset starter opp 13. januar, og så får vi se om det blir gjennomført fireeller fem kurs i løpet av året. I Næringsforeningen har vi jo holdt på med dette noen år, og vi har funnet en form som fungerer og som gir resultater. Erfaringsmessig er mellom 10- og 16 deltakere det ideelle. Det gir små klasser og stor nærhet til læreren, forteller hun. Hvert norskkurs koster kroner for medlemmer og for ikke-medlemmer, og du finner mer informasjon på nftr.no. Kristin Lindberg, leder/salgssjef Proffice Nord-Norge Kwintet (tidl. Wenaas). Kwintet er Proffice sin leverandør av arbeidsklær, og er svært kjappe med å svare mailer og håndtere våre henvendelser. Dette blir satt stor pris på, da tid ofte er viktig for oss. Hertz Bilutleie. Hertz gir service utover det vi forventer. De møter oss med et smil, står klar med nøkkelen når vi kommer, og har til og med oppgardert biltype ved en anledning. Quality Hotel Saga. Tusen takk til Tore Pettersen og gjengen hans på hotellet, som velvillig låner oss bord og stoler når vi skal ha det gøy på jobben! Laila Stigen er administrasjons- og medlemskoordinator i Næringsforeningen, og har blant annet ansvar for norskkursene. Kim Rune T. Olsen Leder Atea AS Kim Rune T. Olsen (33) er ansatt som leder for Atea AS, avdeling Tromsø, fra august Kim Rune har jobbet de siste fem årene som salgs- og markedssjef for Region Nord i Visma Services AS og har tidligere bakgrunn som salgssjef på Radisson Blue Hotel Tromsø. Han har flere års tjenesteerfaring fra Forsvaret. Ken Stian Olsen Teamleder personalutleie Proffice i Nord-Norge Ken Stian Olsen er blitt ansatt som teamleder for personalutleie i bemanningsselskapet Proffice i Nord-Norge. Olsen kommer fra Visma Services Norge AS, der han var salgs- og kundeansvarlig. I Proffice vil han ha ansvaret for utleievirksomheten i landsdelen. Han er utdannet innen økonomi og har bakgrunn fra forsvaret. Helga Zwarg O`Donoghue Seniorrådgiver Bedriftskompetanse AS Helga Zwarg O`Donoghue (38) er fra 1. januar 2014 ansatt som seniorrådgiver i Bedriftskompetanse AS. Helga kommer fra jobben som prosjektleder i NHO Troms innenfor området nærings- og samfunnsutvikling. Hun er samfunnsviter med hovedfag i samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning fra UiT. Helga er utdannet coach og har en NLP Master Practitioner. I Bedriftskompetanse vil Helga primært arbeide med prosjekter innen næringsutvikling. Odd Arne Olaussen Seniorrådgiver Bedriftskompetanse AS Odd Arne Olaussen (33) startet som seniorrådgiver hos Bedriftskompetanse AS i oktober. Odd Arne vil bistå kunder innen forretningsutvik ling med spesielt fokus på økt lønnsomhet og optimalisering av interne prosesser, spesielt knyttet til økonomifunksjonen. Han er og har erfaring som regnskapsfører, controller og økonomisjef fra flere ulike bransjer innen både offentlig og privat sektor. Sentrale arbeidsoppgaver i flere av stillingene har vært strategisk planlegging og videreutvikling av bedrifter. Odd Arne er utdannet siviløkonom med spesialisering i prosjektstyring, med tilleggsutdanning innen regnskap, excel og kvalitetsstyring og kommer fra stillingen som Financial Controller/økonomisjef hos Water Logic Norge AS. Eli Fjær Reisekonsulent Bennett Nord-Norge avdeling Tromsø Eli Fjær er ansatt som reisekonsulent i Bennett Nord-Norge avdeling Tromsø. Hun kommer opprinnelig fra Trøndelag, og har tidligere erfaring fra et annet reisebyrå på Bryne. Tage Skotvold Leder Oslo-kontoret Ramsalt Media Tage Skotvold (32) har fra oktober ledet det nye Oslo-kontoret til webbyrået Ramsalt. Han har

17 32 nytt om navn nytt om navn 33 jobbet med webløsningen Drupal siden 2006, med base i Storbritannia. I 2009 tok han mastergrad i Business Creation and Enrepreneurship. Han har erfaring fra forretningsutvikling og prosjektledelse som han vil bruke i det nystartede prosjektet Ramsalt Media, der Ramsalt etter hvert vil komme med et spennende produkt for nettaviser og magasiner. Det siste året har han utviklet og stått for driften av en nettbutikk laget i Drupal. Kristine Olsen regnskapskonsulent/ autorisert regnskapsfører Visma Services Norge AS Kristine Olsen (51) er ansatt hos Visma Services Norge AS, avd. Tromsø som regnskapskonsulent/autorisert regnskapsfører. Hun har tidligere jobbet hos Consis Karasjok AS og Ole Moen Bergen AS. Hun har studert ved Høgskolen i Finnmark. Kontakt Eirik eller Riikka! Arndis Baldursdottir Regnskapskonsulent Visma Services Norge AS Arndis Baldursdottir (48) er ansatt hos Visma Services Norge AS, avd. Tromsø som regnskapskonsulent. Hun er utdannet økonom fra University of Akureyri med spesialisering på administrasjon. Linn Marie Haglind Økonomi Trainee Visma Services Norge AS Linn Marie Haglind (27) er ansatt hos Visma Services Norge AS, avd. Tromsø som Økonomi Trainee. Hun er utdannet siviløkonom og har en Eirik Haugen: Tlf: e-post: eirik.haugen@nav.no mastergrad innen økonomi og administrasjon fra Handelshøgskolen i Tromsø med spesialisering innenfor regnskap. Tom-Arne Eriksen servicetekniker Arctic-Service AS Tom-Arne Eriksen (25) er ansatt som servicetekniker ved Arctic-Service AS. Han har utdanning innen elektroreperatørfag, og har hos Bjørn s El-Rep i Harstad. Barbro Sodefjed Økonomi Trainee Visma Services Norge AS Barbro Sodefjed (27) er ansatt Skal dere ansette folk? NAV Tromsø kan hjelpe dere med å få tak i kandidater. Riikka Rytinki: Tlf: e-post: riikka.rytinki@nav.no // Vi gir mennesker muligheter! Vi har Norges største stillingsbase. hos Visma Services Norge AS, avd. Tromsø som Økonomi Trainee. Hun er utdannet siviløkonom og har en mastergrad innen økonomi og administrasjon fra Handelshøgskolen i Tromsø med spesialisering innenfor regnskap. Ole-Kristian Reinertsen Teamleder regnskap/ autorisert regnskapsfører Visma Services Norge AS Ole-Kristian Reinertsen (34) er fra 16. oktober blitt ansatt som teamleder regnskap/ autorisert regnskapsfører i Visma Services Norge AS avd. Tromsø. Reinertsen kommer fra Karlsøy kommune, der han var økonomisjef. Han har en mastergrad i regnskap og revisjon. Lisa Maria Larsen Personalkonsulent Proffice Tromsø Lisa Maria Larsen (29) er ansatt som personalkonsulent i Proffice Tromsø. Lisa kommer fra Hurtigruten hvor hun de siste to årene har jobbet med bemanning, og har tidligere jobbet ni år i maritime stillinger som resepsjonssjef og resepsjonist på flere av Hurtigrutens skip. Lisa er fra Bodø og har bodd i Tromsø siden Turid Austin Wæhler markedsrådgiver Norges sjømatråd Turid Austin Wæhler (28) er ansatt som markedsrådgiver i Norges sjømatråd, med Ukraina og Fjordørret som sine hovedoppgaver. Wæhler er opprinnelig fra Lille hammer og har studert russisk i Tromsø. Hun har også med seg en master fra freds- og konfliktstudier, samt en master of science fra universitetet i Glasgow. Christian Klo salgskonsulent Proffice Tromsø Christian Klo (32) er ansatt som salgskonsulent for Nord- Norge hos Proffice i Tromsø. Han har tidligere lang erfaring fra dagligvare og faghandel, hvor han har vært til sammen 19 år i ulike roller. Mona Myrseth Hemmingsen Økonomisjef VEKAS Mona Myrseth Hemmingsen er tilsatt som økonomisjef i VEKAS. Hemmingsen kom da fra Dong E&P Norge. Hun har tidligere erfaring fra Front Exploration og Troms Kraft som regnskapssjef. Morten Lindrupsen analytiker Norges sjømatråd Morten Lindrupsen (35) er ansatt som analytiker i Norges sjømatråd, hvor han primært vil jobbe med laks. Lindrupsen er nå flyttet hjem til Tromsø etter flere år i Oslo. Han er siviløkonom og har jobbet med finans i mange roller. Sist som finansanalytiker og business controller i Cermaq. Ca , Finn Johannessen (Foto: Ronald Johansen, itromsø) Dette må være fra midt på 80-tallet, tipper -83 eller -84. Det ser jeg ut fra at enkelte enda har hår på hodet, kina kragen på skjorta og mokasin-skoene, flirer Finn Johannessen. Jeg klarer ikke å huske anledningen selv om det er litt spesielt at vi har juletilbud på dressene i bakgrunnen. Vi har vel sjeldent hatt juletilbud på klær. Finn Johannessen har jobbet i 39 år i butikken Brødrene Johannessen, ved foten av Tromsøbrua. Butikken startet faren Fritjof og onkelen Harald opp i I begynnelsen hadde de klær for damer også, men fra og med 1952 satset de kun på herreklær. Etter at brua åpnet i 1960 økte omsetningen og det ble mer trafikk i Nordbyen. Vi er herrer i egen bygård her ved brua, og nå har vi en salgsflate på 350 kvm. Jeg er stolt over at vi stadig har fått nye og yngre kunder, og at vi har lyktes med supplere utvalget med nye merker slik at vi har noe for en hver. I fjor satte vi omsetningsrekord med 21 millioner kroner, for teller Finn Johannessen. Øystein Valanes Rådgiver Norges sjømatråd Øystein Valanes (39) er ansatt som rådgiver i Norges sjømatråd, og arbeider innen markedsadgang. Valanes har bakgrunn fra blant annet Tollvesenet og fiskerinæringen, og har spesialisert seg innen eksport- og importlovgivning samt EØS-avtalen. Han har i tillegg en mastergrad i spansk. Kristin Lindberg Leder/salgssjef Proffice Nord-Norge Kristin Lindberg (42) er blitt ansatt som leder/salgssjef for bemanningsselskapet Proffice i Nord-Norge. Hun tiltrer stillingen etter å ha jobbet som bedriftsrådgiver og senior bedriftsrådgiver i samme selskap siden Lindberg vil jobbe med rekruttering og omstilling, i tillegg til å ha det totale ansvaret for Proffice i landsdelen. Hun er utdannet og har bakgrunn fra reiselivsbransjen, sist som salgs- / markedssjef ved Clarion Hotel Bryggen, Choice Hotels. Gøran Hågensen Sivilingeniør Asplan Viak Tromsø Gøran Hågensen (27) har tiltrådt som sivilingeniør i byggeteknikk hos Asplan Viak i Tromsø. Han er nyutdannet fra NTNU og har fordypning innen konstruksjonsteknikk og betongteknologi. Gøran er født og oppvokst i Kirkenes, men har bodd i Trondheim de siste syv årene. Daniel Ballovara Ingeniør veg Asplan Viak AS Daniel Ballovara (24) fra Tromsø har tiltrådt som vegplanlegger i Asplan Viak AS. Han er utdannet byggingeniør fra høgskolen i Gjøvik med spesialisering innen prosjektstyring og ledelse. Daniel har i tillegg kompetanse innen vegplanlegging.

18 FOR BEDRE SERVICE 34 nye medlemmer annonse REMIKS MILJØPARK 35 STUDIO PILATES TRENING OG FYSIOTERAPI Tilhold: Storgata. Kjernevirksomhet: Studio Pilates og fysioterapi drives av J HVERDAGSMESTRING ENK Tilhold: Marikåpevegen. Kjernevirksomhet: Bidra til gode og lønnsomme bedrifter gjennom fokus på mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Guri Anne Nilsen. MARKEDS- OG KOMMUNIKASJONS rådgiver ODD EINAR BJØRKLI LARSEN Tilhold: Polarvegen. Kjernevirksomhet: Rådgivning for bedrifter og organisasjoner. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Odd Einar Bjørkli Larsen. MASKINENTREPRENØRENES FORBUND REGION NORD Tilhold: Stakkevollveien. Kjernevirksomhet: Frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. Antall ansatte: 3-6. Kontaktperson: Vibeke Hemmingsen. VI UTVIDER ÅPNINGSTIDENE FOR BEDRE SERVICE SAFETEC NORDIC AS Tilhold: Strandgata. Kjernevirksomhet: Safetec leverer konsulenttjenetester innenfor sikkerhet, beredskap og pålitelighet. Med over 200 medarbeidere arbeider vi for at våre kunder skal unngå tap og uønskede hendelser med negative konsekvenser for menneskeliv, helse, materielle verdier og miljø. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Ole Kristian Madsen. REDDI AS Tilhold: Grønnegata. Kjernevirksomhet: Kommunikasjon i digitale kanaler, rådgivning, foredrag og annen relatert virksomhet. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Mette Hanssen Døsvik. TASTE RESTAURANT DRIFT AS Tilhold: Grønnegata/Cora Sandels gate. Kjernevirksomhet: Tre serveringssteder i hjertet av Tromsø, ved biblioteket; Victoria FunPun sportsbar, Roadhouse nattklubb og livescene og Curious Chef cafe/restaurant/lounge. Antall ansatte: Kontaktperson: Brian Rundhaug. PETROARCTIC Tilhold: Søndre Tollbodgate. Kjernevirksomhet: Leverandørnettverk for olje og gass i Nord-Norge. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Svein Hoel. HELSEKODEN AS Tilhold: Parkgata. Kjernevirksomhet: Tilbyr kurs, foredrag og personlig veiledning til kunder som ønsker å oppnå bedre helse eller forebygge sykdommer ved kostholds- og livsstilsendring. Antall ansatte: 1-2 Kontaktperson: Bodil Salomonsen. Hvem var første teater sjef ved Hålogaland Teater? Hva slags bygg var Soria Moria, som gikk tapt i brann i 1976? Hvor holdt NRK til før flyttingen til dagens lokaler i Krognessveien? Pave Johannes Paul II besøkte i sin tid Tromsø. Når? DAMVAD Tilhold: Fr. Langes gata Kjernevirksomhet: Forskningsbasert konsulentselskap med fokus på utdanning, arbeidsmarked, forskningspolitikk og næringspolitikk. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Torunn Kielland. MA MAISON AS Tilhold: Skippergata. Kjernevirksomhet: Interiørbutikk. Antall ansatte: 1-2. Kontaktperson: Marianne B. Ytterstad. CENTRIC NORDIC AS Tilhold: Vestregata. Kjernevirksomhet: Bemanning. Antall ansatte: - Kontaktperson: Vivi Gjessing. HVEM: Bernhard Ramstad. HVA: En trevilla som lå nord for Alfheim stadion. HVOR: I Grønnegata over gata fra dagens politistasjon. NÅR: I 1989, etter først å ha besøkt Oslo og Trondheim. KJENTMANN, FASIT Mange har behov for å levere avfallet utover normal arbeidstid. I forbindelse med nedleggelsen av returstasjonen i Tromsdalen, utvider Remiks nå åpningstidene for avfallsmottaket på Nordøya. Nye åpningstider Mandag - torsdag: Fredag: Dermed får både husholdninger og bedrifter muligheten for å levere avfall til miljøriktig behandling lengre utover ettermiddagen. Lettere for næringsdrivende For enkelte næringsdrivende vil de nye åpningstidene være svært positive for driften. Vi stenger 2. desember i Tromsdalen, og gjør det lettere for næringsliv og private å levere avfallet sitt på Nordøya. Utvidelse av åpningstidene er en stor fordel for oss. Vi jobber til alle døgnets tider og får nå bedre mulighet til å fullføre jobbene våre før vi leverer avfallet, forteller Svein Erling Hanssen, leder for Recover Nordics avdeling i Tromsø, et selskap med 20 ansatte. «Utvidelsen av åpningstidene er en stor fordel for oss. Dersom du lurer på noe kan du ringe oss på telefon , sende e-post til post@remiks.no eller gå inn på På facebook svarer vi fortløpende på spørsmål som dukker opp. Svein Erling Hanssen, leder for Recover Nordic avdeling Tromsø Recover Nordic er ledende innenfor skadebegrensning, og utfører riving og gjenoppbygging etter brann-, vann- og miljøskader i boliger og næringsbygg. Remiks gjør det lettere å planlegge jobber utenfor Tromsø-regionen når de bedrer servicen for avfallsmottak. Det er positivt både oss og de skadelidende, sier Hanssen. Legger ned i Tromsdalen 2. desember legges returmottaket i Tromsdalen ned for godt, og bergene med trevirke og glass forsvinner til fordel for nærmiljøet. På vårparten, når vårryddingen starter og avfallsmengdene øker, etableres en ekstra, midlertidig returstasjon rett sør for hovedanlegget nord på Tromsøya.

19 Returadresse: Pegasus Publisering as Postboks Tromsø Tenk å kunne gi alle akkurat det de ønsker seg! Gavekortet kan kjøpes i informasjonen og på vår gavekortautomat. Kortet benyttes på samme måte som andre elektroniske kort, innenfor det beløpet det er ladet med. ÅPENT (18) jekta.no SØNDAGSÅPENT OG 22. DESEMBER KL NATTÅPENT TORSDAG 12. OG FREDAG 20. DESEMBER KL