Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller"

Transkript

1 Møteinnkalling Styret i Østfoldhelsa Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg. Møterom Fredriksten Tidspunkt: , kl Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Ellen Solbrække Nestleder Rakkestad kommune Håvard Wennevold Osflaten Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fellesliste H, FrP, V Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune Kjersti Nythe Nilsen Medlem Marker kommune Elin Johanne Tvete Observatør Sarpsborg, 30. august 2017 Inger-Christin Torp leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 43/2017 Statusrapport RØRE, forprosjekt PS 44/2017 Budsjett RØRE 6-19 for skoleåret PS 45/2017 Retningslinjer for andre utlysning i prosjekt RØRE 6-19 PS 46/2017 Diskusjonsnotat. Østfold i bevegelse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet PS 47/2017 Retningslinjer regionale folkehelsemidler - Parsellhager PS 48/2017 Fullmakter til å fordele midler i nytt nasjonalt folkehelseprogram om rus og psykisk helse PS 49/2017 Fornying av partnerskapsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa ( ) PS 50/2017 Prosjektbeskrivelse videregående skole som nærmiljøarena PS 51/2017 Saker til orientering i Østfoldhelsa 6. september

4 Saksnr.: 2016/14192 Løpenr.: /2017 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Opplæringskomiteen /2017 Statusrapport RØRE, forprosjekt Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune fikk i desember ,5 millioner kroner i gave fra Sparebankstiftelsen DNB til arbeidet med prosjekt RØRE, helsefremmende skoler i Østfold. Våren 2017 har vært forprosjektperiode. Hovedprosjektet startet opp millioner kroner av gavebeløpet skal kanalisere ut til skoler i Østfold, etter søknad fra skolene selv, gjennom en incentivordning. Det er vedtatt å tildele prosjektstøtte til skolene i fire tildelinger. Fakta Østfold fylkeskommune ble invitert av Sparebankstiftelsen til å søke om en gave til vårt arbeid med helsefremmende skoler. Søknaden hadde et totalbudsjett for hele prosjektperioden på totalt 45,3 millioner kr, inkludert egenandelen til Østfold fylkeskommune på 18 millioner kroner. Forprosjektperioden har vært benyttet til å etablere prosjektorganisasjonen, formalisere prosjektet, samt å forberede, lyse ut og tildele midler til skolene gjennom incentivordningen i prosjektet. Styret for Østfoldhelsa er styre for prosjektet. Videre er det opprettet en prosjektgruppe, der barneskole, ungdomsskole, videregående skole og høgskolen er representert, sammen med representanter for kommunene (helsesøster, folkehelsekoordinator), Sparebankstiftelsen, Fylkesmannen, Opplæringsavdelingen ØFK og prosjektledelsen. Prosjektledelsen har jobbet intenst med informasjon om prosjektet, både til skoleeiere, skoleledere og til nettverkene for helsefremmende skoler og for folkehelsekoordinatorer. Prosjektet er presentert for fylkestinget, Ungdommens fylkesråd, Østfoldrådet, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, samt faglige nettverk 4

5 som rektormøtet, folkehelsekoordinatorer og ekspertgruppen om sosiale ulikheter. Det har vært gjennomført fire møter i nettverkene for helsefremmende skoler. Prosjektleder har besøkt 21 skoler med informasjon om prosjektet og opplæring i aktive arbeidsmåter, samt har hatt undervisning på Høgskolen i Oslo og Akershus om prosjektideen. Første utlysning av incentivordningen hadde søknadsfrist 28.4., og vedtak om tildeling ble gjort i styremøtet Det kom inn 83 individuelle søknader, fra 49 ulike skoler og tre andre søkere. Søknadene gjaldt skoler i 13 kommuner, og om lag elever. Totalt ble det søkt om tiltak for kr. Styret tildelte kr i den første tildelingen. Arbeidet med utbetaling av tiltaksstøtte til støttemottakere pågår kontinuerlig. Halve beløpet utbetales til mottaker ved oppstart, og sluttbeløpet utbetales når tiltaket på skolen er avsluttet og rapportert. Skoler som har fått kr eller mindre i støtte, får hele beløpet utbetalt ved oppstart. Budsjett for gavemidlene i forprosjektperioden var kr til lønn til prosjektleder, kr til tiltak og kr til oppstart og drift av prosjektet. Foreløpig regnskap viser at det er benyttet kr til lønn til prosjektleder, kr til to-dagers samling med Ungdommens fylkesråd, kr til utstyr til RØRE-ambassadører, kr til utstyr til prosjektledelsen og kr til drift av prosjektorganisasjonen. I tillegg kommer fylkeskommunens egenandel for lønn til prosjektansvarlig, reise og drift av nettverkene. Fylkesrådmannens vurdering Intensjonen med forprosjektperioden var å legge til rette for at skolene skulle kunne starte opp sitt RØRE-arbeid fra skolestart høsten Fylkesrådmannen er godt fornøyd med at prosjektorganisasjonen og forankringen er på plass, og at prosjektet har nådd bredt ut med informasjon til skoler og skoleeiere. At så mange som en tredel av fylkets skoler og 13 av 18 kommuner er representert blant søkerne viser at selv med korte frister er informasjon om prosjektet og tilskuddsordningen nådd ut til aktørene. En viktig årsak til at prosjektet har kommet godt i gang er at Sparebankstiftelsen valgte å gi prosjektet hele det omsøkte beløpet. Det har derfor ikke vært nødvendig å omdisponere midler i prosjektet, og budsjettet fra søknaden kunne vedtas som styrende. Et detaljert budsjett for skoleåret legges fram for styret i egen sak. Et av hovedtiltakene i første prosjektår er arbeidet med RØRE-ambassadørene. Til sammen 34 skoler har søkt om og fått tildelt kr til frikjøp av en lærer i to timer i skoleåret RØRE-ambassadørene vil bli invitert på kurs og skal fungere som katalysatorer for det helsefremmende arbeidet på egen skole. Totalt 1,7 millioner kr er fordelt til skolenes RØREambassadører for inneværende skoleår/første prosjektår. I løpet av det første prosjektåret vil prosjektet evaluere og diskutere tiltaket med RØRE-ambassadører og vurdere eventuell videreføring. Andre utlysning av midler i incentivordningen vil ha en litt annen innretning. Det legges fram egen sak om retningslinjer for andre utlysning for styret. Tildeling i andre utlysning vil være for kalenderåret

6 Rådmannen legger fram statusrapport for prosjektet årlig, parallelt med annen årsrapportering. Fylkesrådmannens anbefaling Statusrapport fra forprosjektperioden til prosjekt RØRE tas til orientering. Sarpsborg, 25. juli 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak Statusrapport fra forprosjektperioden til prosjekt RØRE tas til orientering. Sarpsborg, 29. august 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 3 6

7 Saksnr.: 2016/14192 Løpenr.: /2017 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Budsjett RØRE 6-19 for skoleåret Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelsen RØRE 6-19 Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune fikk i desember ,5 millioner kroner i gave fra Sparebankstiftelsen DNB til arbeidet med det tre-årige prosjektet RØRE, helsefremmende skoler i Østfold. Sparebankstiftelsen DNB valgte å støtte RØRE-prosjektet med hele det omsøkte beløpet. Det har derfor ikke vært nødvendig å omdisponere midler i prosjektet, og budsjettet fra søknaden kunne vedtas som styrende. Et budsjett for hovedposter, fordelt pr år legges fram for styret i denne saken. Fakta Hovedposter i søknaden til Sparebankstiftelsen DNB, og fordeling pr år; Beskrivelse Forprosjekt Totalt budsjett Tilskuddsordningen Prosjektledelse Egne kurs Prosjekttiltak Arrangement, drift

8 Evaluering Det opprinnelige budsjettet er vedtatt tidligere, og hovedpostene derfra er beholdt. Budsjettet er fordelt pr prosjektår, og de viktigste elementene innenfor hver hovedpost for det kommende skoleåret er beskrevet nedenfor. 5,8 millioner kroner av tilskuddsordningen er vedtatt fordelt. Disse midlene begynner å virke fra skoleåret Midler som lyses ut og vedtas høsten 2017 (anslagsvis 4 millioner kr) gjelder for kalenderåret Midler fra tredje utlysning, våren 2018 (anslagsvis 8 millioner kr), vil lyses ut for skoleåret En eventuell rest fra tilskuddsordningen, som f.eks. ikke benyttede eller inndratte midler, vil bli lyst ut sammen med den fjerde og siste planlagte utlysningen, våren Under posten prosjektledelse ligger lønn og reise/skolebesøk for prosjektleder, samt ubenyttet lønnsressurs (fordi prosjektleder jobber i redusert stilling). Ubenyttet lønnsressurs tenkes benyttet til strategisk innkjøp av kompetanse, som f.eks. innenfor kommunikasjon og formidling, fagpersonell innenfor arbeid med foreldre og innenfor søvnforskning. I skoleåret planlegges et 15 studiepoengkurs i interessebasert kroppsøving for lærere på ungdomstrinn og videregående skole, i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Videre planlegges det kurs i samarbeid med Inspiria høsten 2017 med temaer knyttet til teambuilding og arbeid sammen med foreldre. Prosjekttiltak i skoleåret er samarbeid med Ungt Entreprenørskap om aktivitetsbasert læring og folkehelsearbeid på skolen som tema for lærerstudenter på HiØ. E- helse-verktøyet «Min livsstil» tilbys gratis til ungdomsskoler og videregående skoler som deltar i prosjektet, samt at det planlegges for flere tiltak knyttet til foreldrearbeid og søvn. Arbeidet sammen med RØRE-ambassadørene ligger også i denne budsjettposten. For skoleåret er det satt av kr til øvrige arrangement og drift av prosjektet. Brorparten av dette beløpet vil bli benyttet til oppstartskonferansen dit alle deltakerskoler og andre interessert aktører blir invitert. For arbeidet med evaluering er det startet opp et samarbeid med førsteamanuensis Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold. Det er beregnet kr pr år for dette arbeidet. Eventuell merforbruk knyttet til evaluering kan tas fra posten prosjektledelse, der vi har ubenyttet lønnsressurs. Det legges fram en egen sak til styret om dette senere. Fylkesrådmannens vurdering I budsjettforslaget er vist disponering av gaven fra Sparebankstiftelsen DNB på 26,5 millioner kroner. I tillegg er det lagt inn fylkeskommunal egenandel i prosjektet på ca 18 millioner kroner over tre år, samt forprosjektperioden. I denne egenandelen inngår lønn til prosjektansvarlig i 60 %, økonomimedarbeider i 10 %, drift av nettverk for helsefremmende 2 8

9 skoler, tilskudd til Inspiria, regionale folkehelsemidler knyttet til skoleinnsats, samt skolefruktordningen i videregående skole. Fylkeskommunen gjorde allerede før vi fikk gaven fra Sparebankstiftelsen et betydelig arbeid med helsefremmende skoler, både økonomisk og ressursmessig. Dette er lagt inn i budsjettet for RØRE-prosjektet. I tillegg kommer kommunenes og skolenes egenandel. Det har ikke vært mulig å anslå størrelsen på denne egenandelen før prosjektet. Men i løpet av prosjekttiden vil det bli ført regnskap også for egenandelen i skolene, slik at vi etterpå kan få et inntrykk av arbeids- og økonomiinnsatsen i prosjektet. Prosjektet søker å styrke finansieringen av tiltak i prosjektet gjennom samarbeid, bla. med spillemiddelordningen. Det vil være aktuelt for prosjekt RØRE å gi skolene tilskudd til deres egenandel til ulike typer nærmiljøanlegg som kan søkes som spillemiddelanlegg. Det vil også være aktuelt å sluse enkelte skolesøknader direkte videre til Sparebankstiftelsen DNB. Fylkesrådmannen utreder også hvordan prosjekt RØRE og det nye nasjonale folkehelseprogrammet kan samspille og forsterke hverandre. Dette kan særlig være aktuelt i forhold til forskning og evaluering, samt i forhold til det å kommunisere og synliggjøre folkehelsebudskap til deltakerne i prosjektene og til samfunnet rundt. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til budsjett for RØRE 6-19 for skoleåret vedtas. Sarpsborg, 2. august 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef 3 9

10 «RØRE Om bevegelsesglede, matglede og læring» Prosjektbeskrivelse. Vedtatt av styret for Østfoldhelsa Innledning Prosjekt «RØRE Om bevegelsesglede, matglede og læring», med kortnavnet «RØRE», handler om helse, fysisk form, fysisk aktivitet, kosthold, søvn, livskvalitet og trivsel som grunnleggende forutsetninger for læring. Hovedelementet i prosjektet er en tilskuddsordning som skolene kan søke om støtte gjennom til egne tiltak som fremmer elevenes helse og livskvalitet. Det skal være fokus på gode matopplevelser, sunt kosthold og aktivitet i skolehverdagen. Alle skoler i Østfold vil bli invitert til å være med i prosjektet. Totalt er det 125 grunnskoler og 14 videregående skoler, med til sammen elever på skoler i Østfold. Sparebankstiftelsen DNB har gitt en gave til prosjekt RØRE på kr, som skal brukes over en periode på tre år. Bakgrunn Forskning viser at det er nær sammenheng mellom god fysisk form, god ernæringsstatus og god helse. Likeens er det mye ny forskning som viser sammenhengen mellom god helse og forutsetning for læring. Det er også vist at barn og unge med dårlig fysisk form eller dårlig ernæringsstatus profiterer mest på bedring av fysisk form og kosthold. Siden skolen er den eneste universelle arenaen i Norge som når alle barn og unge, står den derfor i en særstilling til å kunne gjøre en forskjell. Dette gjelder også det å lære barn og unge om fysisk aktivitet og ernæring, og gi dem praktiske ferdigheter til å kunne ta vare på sin egen helse, både på kort og lang sikt. Sammenstillinger av ulike data om befolkningens helsestatus i Østfold viser at østfoldingene kommer dårlig ut på mange forhold som kunne ha bidratt til god folkehelse. Blant annet ser vi at andelen inaktive ungdommer i Østfold er høyere enn landsgjennomsnittet, inntaket av sukker er høyere, og andelen overvektige 8-åringer er høyere enn ellers i landet. Befolkningsoversikten viser store sosiale forskjeller mellom grupper av befolkningen, og dette er særlig tydelig i forhold til høyeste fullførte utdanning. Det viser seg også at dårlig gjennomføring av videregående utdanning og dårlig egenopplevd helse går i arv i generasjonene. Gjennomført videregående opplæring, enten med fullført yrkesutdanning eller med studiekompetanse er den viktigste suksessfaktoren for at man skal kunne delta i arbeidslivet. 1 10

11 Deltakelse i arbeidslivet er igjen grunnleggende for å kunne ta ansvar for eget liv og andre rundt seg, herunder også egen helse. Fullføring av videregående opplæring er derfor en av fylkeskommunens høyest prioriterte oppgaver, og samarbeid med kommunene om dette er sentralt. Østfold fylkeskommune har jobbet med bedre gjennomføring av videregående opplæring gjennom flere år, og siden 2010 har også elevenes helse vært ett av fokusområdene. Nettverk Østfold fylkeskommune samarbeider med alle kommunene i Østfold gjennom partnerskapet Østfoldhelsa. Høgskolen i Østfold, Inspiria Science senter, Frivilligsentralene i fylket og Østfold idrettskrets er også partnere i Østfoldhelsa. Styret for Østfoldhelsa består av fire ordførere og tre fylkestingspolitikere. Fylkeskommunen er sekretariat for partnerskapet, og har bl.a. tett samarbeid med folkehelsekoordinator i hver enkelt kommune. Ett av fylkeskommunens viktige folkehelsetiltak er arbeidet med helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I 2017 er alle videregående skoler med i nettverk for helsefremmende videregående skoler. Om lag 40 barnehager og 35 grunnskoler er med i nettverkene for helsefremmende barnehager og grunnskoler. Nettverkene jobber med faglig utvikling, samt deling av gode erfaringer og ideer. De vil være sentrale i oppfølgingen etter prosjektperioden. Innhold Prosjekt RØRE har to innsatsområder; ernæring og fysisk aktivitet. Hovedfokus er rettet inn mot grunnleggende forutsetninger for læring, og hvordan bra mat og nok mosjon kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse og bedre læring. I tillegg vil prosjektet legge til rette for å jobbe med søvn og søvnkvalitet, og samarbeid med foresatte, også knyttet til grunnleggende forutsetninger for læring. Prosjektet jobber i første rekke med skolen som arena, og oppfordrer til samarbeid mellom skolen og lokale frivillige krefter. Arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet skal gi elevene økt allmennkunnskap om og praktiske ferdigheter med mat, fysisk aktivitet og helse. Arbeidet i prosjektet skal gi varige endringer for elevene, og bidra til utjevning av sosial ulikhet i helse mellom elever. I tillegg til undervisning om ernæring i fag som mat og helse og naturfag, vil temaet ernæring også kunne implementeres i annet arbeid i skolen, som f.eks. skolemåltidet, skolerestaurant/-kantine, uteskole og skolefritidsordning. Prosjektet vil videre vektlegge at fysisk aktivitet også kan implementeres i andre fag enn kroppsøving. Læring i bevegelse kan benyttes i alle fag, for automatisering og øving, ute og inne, det kan gis som lekse, og kan benyttes som avbrekk i en stillesittende skoledag. Kroppsøvingsfagets formål er å gi elevene varig lyst til fysisk aktivitet, og dette er også et svært sentralt element i prosjektet å styrke dette. Andre arenaer for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen er skoleveien, pauser, friminutt, skolegården, ganger, korridorer og klasserom, samt skolefritidsordningen. 2 11

12 Målsettinger Med formål menes mål for prosjektet på lang sikt. Hovedmål og delmål er mål som skal nås i løpet av prosjektperioden. Skolene som deltar i prosjektet forplikter seg til å jobbe innenfor formålet og hovedmålene. Skolene definerer selv sine mål for prosjekter og tiltak som de får støtte til. Skolens mål må synliggjøres i deres søknad om støtte. Med «skolene» menes i denne sammenhengen skoler som har fått støtte gjennom tilskuddsordningen. Formål; Formål for prosjekt RØRE og for det generelle arbeidet med helsefremmende skoler er at flest mulig elever i Østfold fullfører hele opplæringsløpet med best mulig resultat. Hovedmål; Elevene skal få kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet, og ferdigheter til å kunne gjøre gode valg for eget kosthold og aktivitetsnivå. Arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet skal bidra til utjevning av sosial ulikhet. Elevene skal få kunnskap og ferdigheter om betydningen av nok søvn som forutsetning for læring. De voksne rundt elevene skal ha kunnskap og ferdigheter om betydningen av godt kosthold, god fysisk form og nok søvn som grunnlag for læring. Prosjektet skal mobilisere ildsjeler og frivillige til innsats og arbeid med fysisk aktivitet og kosthold i skolen. Delmål; 1. Alle grunnskoler og videregående skoler i Østfold deltar i prosjektet. 2. Skolene i prosjektet har forankret det helsefremmende arbeidet i sine styringsdokumenter. 3. Skolene i prosjektet oppfyller krav i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.» 4. Prosjektet har gjennomført og evaluert strategiske og/eller strukturelle tiltak for å bedre kosthold og fysisk aktivitetsnivå. 5. Prosjektet har gjennomført og evaluert tiltak knyttet til læring i bevegelse / aktiv læring / aktivitetsbasert læring. 6. Halvparten av skolene i prosjektet er godkjent som helsefremmende skole 7. Halvparten av skolene i prosjektet legger til rette for 60 minutter fysisk aktivitet hver dag % av skolene i prosjektet oppfyller Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen. Praktisk gjennomføring Prosjektet gjennomføres i skoleårene , og Vårsemesteret 2017 benyttes til forprosjektering og klargjøring. Sparebankstiftelsen DNB har bevilget midler til en tilskuddsordning, totalt 20 millioner kroner, der skolene kan søke om støtte til gjennomføring av tiltak de ønsker lokalt. Videre er det bevilget midler til drift av prosjektet og til tiltak i regi av prosjektet. 3 12

13 Skolene oppfordres til å søke tiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner, der det er naturlig. Prosjektet har laget retningslinjer for tilskuddsordningen. Disse kan bli revidert i løpet av prosjektperioden. Prosjekter det søkes støtte til må bidra til å kvalifisere skolen til å bli en helsefremmende skole, eller til å styrke skolen i arbeidet med å være en helsefremmende skole. For å komme i betraktning som søker må skolen også forplikte seg til å delta i nettverk for helsefremmende skoler. Prosjektet vil ha et særlig fokus på å invitere med skoler som ikke allerede deltar i arbeid med helsefremmende skoler. Organisering Sparebankstiftelsen DNB er bidragsyter i prosjektet, sammen med fylkeskommunen, kommuner og skoler. Styret for Østfoldhelsa er styringsgruppe for prosjektet. I rollen ligger blant annet behandling av prosjektets sentrale planer og statusrapporteringer. Styringsgruppen gjør vedtak om støtte til skoler gjennom tilskuddsordningen. Et arbeidsutvalg utgått fra styret kan fatte beslutninger i prosjektet mellom styremøter når dette er nødvendig for å opprettholde framdrift i prosjektet. Østfold fylkeskommune, representert ved ansvarlig direktør, er prosjekteier. Prosjekteier skal sikre at prosjektet realiseres i tråd med styrets og gavegivers intensjoner. Prosjektansvarlig har ansvar for at prosjektet leverer i henhold til mål, rammer og planer for prosjektet. Prosjektansvarlig skal sikre forutsigbarhet og kontroll, og skal samarbeidet med prosjektleder, prosjektgruppa, styret for Østfoldhelsa, Sparebankstiftelsen DNB og øvrige samarbeidspartnere. Prosjektleder skal arbeide oppsøkende med veiledning, motivasjon og markedsføring overfor skoler, samarbeid med skoler, søknadsveiledning og søknadsvurdering. Prosjektets økonomioppfølging følger fylkeskommunens ordinære rutiner for økonomistyring. Prosjektgruppa består ved oppstarten av prosjektet av representanter for Sparebankstiftelsen, Fylkesmannen, kommunalt folkehelsearbeid, skolehelsetjeneste, fylkeskommunen, samt skoleledelse i både barneskole, ungdomsskole, videregående skole og Høgskolen. Prosjektledelsen deltar i og leder prosjektgruppa. Prosjektgruppas medlemmer deltar i prosjektarbeidet med utgangspunkt i egen faglig erfaring og eget arbeidssted. Prosjektgruppa skal gi råd og veiledning i utviklingen av prosjektet, herunder foreslå prosjektbeskrivelse og rammer og retningslinjer for tilskuddsordningen. Prosjektgruppa er prosjektledelsens viktigste samarbeidspartner for å lykkes med prosjektet. Nye oppgaver og utfordringer for prosjektgruppa kan komme til. Prosjektet kan opprette ad hoc-grupper ved behov. 4 13

14 Ungdommens fylkesråd, som omfatter representanter fra de fleste grunnskoler og videregående skoler i fylket er referansegruppe. Nettverkene for helsefremmende grunnskoler og videregående skoler, samt folkehelsekoordinatorene er også referansegrupper. Det legges opp til samarbeid og gjensidig utveksling. Prinsipper og arbeidsmåter; Arbeidet i prosjekt RØRE bygger på prinsippene nedenfor. Prosjektet skal; arbeide kunnskapsbasert benytte erfaringer fra tidligere arbeid med helsefremmende skoler arbeide på systemnivå og bidra til å forplikte og ansvarliggjøre eiere, ledere og ansatte i det helsefremmende arbeidet benytte ordinære og etablerte arbeidsmåter i skolen, og legge mindre vekt på enkeltstående eller ekstraordinære tiltak rettes mot myndiggjøring av eleven, slik at de lærer å ta ansvar for egen helse Prosjektarbeidet på den enkelte skolen bør starte med en kartlegging eller analyse som grunnlag for å utforme prosjekter og tiltak i egen virksomhet. Allerede eksisterende kartlegginger og kunnskap om elevers helse og læring bør benyttes (som f.eks. Elevundersøkelsen, skolehelsetjenestens kartlegginger, nasjonale prøver). Kartlegging kan gjerne knyttes til selvopplevd helse for elevene. Arbeidet må forankres i virksomhetens styringsdokumenter, vedtekter, årsplaner, årshjul, fagplaner, organisering eller tilsvarende. Involvering og medvirkning fra ansatte, elever og foresatte må sikres. Det må bygges en kultur for forpliktelse til felles innsats for det helsefremmende arbeidet, og det må legges til rette for kompetanseheving. Hver enkelt skole kan vurdere å ha en egen folkehelsegruppe. Dette kan være skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget, eller en ny gruppering. Skolen bestemmer hvem som deltar i folkehelsegruppa, men det anbefales at minimum rektor eller en representant for ledelsen, helsesøster, elevrådet, SFO-leder og kroppsøvingsansvarlig deltar. Det bør utpekes en person, en RØRE-ambassadør i kollegiet, som sammen med rektor er ansvarlig for framdrift og resultater i det helsefremmende arbeidet på skolen. Framdrift Første halvår 2017 er forprosjekt-periode, som benyttes til å etablere prosjektorganisasjonen, utvikle aktuelle kurs, utvikle rammer for søknad til tilskuddsordningen, samt etablere samarbeidsavtaler. I andre kvartal 2017 utlyses midlene for første gang og styret vedtar støtte. Midler lyses ut og tildeles to ganger i 2017 og Det tas sikte på å tildele midler i styremøtet i Østfoldhelsa i mai/juni og november. De første midlene begynner å virke i skoleåret

15 Det arrangeres samling eller erfaringskonferanse for alle støtteberettigede i løpet av hvert skoleår, første gang september Det planlegges også en sluttkonferanse. Skoler som får støtte må forplikte seg til å dele erfaringer og kunnskap med øvrige skoler i Østfold. Prosjektet skal utvikle kurs, program for kompetanseheving og fellestiltak knyttet til målsettingene for prosjektet. Dette arbeidet starter i forprosjekt-perioden, og vil pågå under hele prosjekttiden. I tillegg legges det til rette for samarbeid, møter og seminarer med politisk og administrativ ledelse i kommuner og fylkeskommunen for å sikre forankring av det helsefremmende arbeidet i skolen, f.eks. gjennom godkjenning som helsefremmende skole. Partnerskapet Østfoldhelsa vil bli benyttet i det arbeidet. Arbeidet med å utvikle et evalueringsdesign starter i forprosjektperioden, men hovedtyngden av evalueringsarbeidet må gjennomføres siste prosjektår. Det lages også en mer detaljert milepælsplan knyttet opp mot årlige budsjett. Økonomi Østfold fylkeskommune har fått støtte fra Sparebankstiftelsen med utgangspunkt i søknaden til stiftelsen. Ettersom hele søknadsbeløpet ble innvilget er det ved prosjektstart ikke nødvendig å gjøre justeringer i budsjettet. Det kan bli aktuelt å gjøre justeringer senere. Prosjektet har en totalramme på kr I tillegg kommer skolenes egenandel, som arbeidstid, deltakelse i møter og seminarer, dugnader mm. Dette er vanskelig å anslå, men vil være et betydelig beløp. Det foreslås at 20 millioner kroner som er avsatt til tilskuddsordningen fordeler seg omtrent slik; første utlysning inntil kr 4 millioner, andre utlysning inntil kr 4 millioner, tredje utlysning inntil kr 8 millioner og fjerde utlysning kr 4 millioner/resterende beløp. I tilskuddstildelingen må det tas hensyn til kvaliteten på innkomne søknader. Fordeling av støtten til gjennomføring av kurs og utvikling av fellestiltak avklares underveis i prosjektet. Arbeidet med å utvikle et evalueringsdesign starter i forprosjektperioden. Dette arbeidet må også avklare hvem som skal gjennomføre evaluering og når utgifter til evaluering påløper, men hovedtyngden av evalueringsarbeidet må gjennomføres siste prosjektår. Det vil bli laget budsjett pr år, knyttet til milepælsplan. Rapportering Det rapporteres løpende på framdrift og økonomi til styret. Gavegiver holdes jevnlig oppdatert om framdriften i prosjektet. 6 15

16 Evaluering Det er satt av midler til å evaluere arbeidet på skolene i prosjektperioden. Evalueringsarbeidet gjennomføres siste prosjektår, men utvikling av evalueringsdesignet starter i forprosjektperioden. Evalueringsarbeidet skal bidra til at gavegiver får kunnskap om arbeidsmåten, og at fylkeskommunen, kommunene og skolene kan lære av egne og andres arbeid. Det er sentralt for alle lærende organisasjoner at utviklingsarbeid evalueres. Høgskolen i Østfold vil bli utfordret til å engasjere seg i evaluering av prosjektet. Forskning Det ligger til rette for at ulike undervisnings- og forskningsinstitusjoner, særlig knyttet til masterprogram kan benytte prosjekt RØRE til forskning ut fra egne interesser. Det legges til grunn for skoler som mottar støtte at de er villige til å delta i forskningsarbeid, dersom det oppleves som hensiktsmessig og gjennomførbart for skolen. Både prosjekteier og gavegiver er svært interessert i forskning på de ulike elementene i prosjektet. 7 16

17 Vedlegg Vedlegg 1. Definisjoner Det er mange ulike definisjoner av begrepet «god helse», alt etter hvilket perspektiv man har. Prosjekt RØRE legger til grunn Peter F. Hjort sin definisjon fra 1982, som i kortversjon lyder; «God helse er overskudd til å mestre hverdagens utfordringer». Hjorts fullstendige definisjon er; «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav» (Peter F. Hjort,1982). God helse blir med denne forståelsen et middel eller redskap for å øke utbyttet av opplæringen. Økt læringsutbytte vil igjen bidra til bedre resultat på skolen og større sannsynlighet for at eleven klarer å gjennomføre hele utdanningsløpet. I sin tur igjen vil det bidra til utjevning av sosial ulikhet, ettersom gjennomført videregående opplæring bidrar til større framtidig deltakelse i arbeidslivet for ungdom. God helse er også en verdi i seg selv, for den enkelte og for samfunnet. I Norge liker vi å oppfatte vårt samfunn som likeverdig. For å forstå hvordan ulikheter fordeler seg i befolkningen er det vanlig å dele befolkningen i sosiale klasser etter inntekt, formue og utdanning, også kalt sosioøkonomisk status. Sammenhengen mellom sosial klasse og helsetilstand er godt dokumentert; helsen er bedre jo høyere sosioøkonomisk status. Sosial ulikhet i helse er et rettferdighetsproblem (velferdsproblem) fordi sosiale klasser har dårligere forutsetninger for god helse og livskvalitet, og fordi samfunnets systemer og institusjoner ikke er rustet for å endre disse forutsetningene. Med begrepet «helsefremmende skoler» forstår prosjektet skoler som fremmer helse, trivsel og glede i lek og læring, og som gir det beste grunnlaget for mestring og utvikling. Med fysisk aktivitet menes enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå (Bouchard, Shepard, Stephens 1994). Med fysisk inaktivitet menes fravær av fysisk aktivitet. Med godt kosthold menes et kosthold som dekker kroppens behov for næringsstoffer, og som legger grunnlag for god helse og trivsel (Helsedirektoratet). Fysisk form defineres som et sett med egenskaper som man har eller erverver seg, og som er relatert til evnen man har til å utføre fysisk aktivitet (Kunnskapssenteret). Søvnbehov varierer fra person til person, men veiledende anbefalinger sier at barn i alderen 6 til 13 år trenger 9-11 timer søvn pr natt, og ungdommer i alderen 14 til 18 år trenger noe mindre, 8 10 timer pr natt. I gjennomsnitt sover norske 17-åringer drøyt 6 timer pr natt. 8 17

18 Vedlegg 2. Forankring Arbeid med helsefremmende strategier i skolen er forankret i sentrale lover, som Lov om folkehelse (2012) først og fremst 4 og 20 og Opplæringsloven, i særdeleshet knyttet opp mot 9A. Folkehelsearbeidet er forankret i to stortingsmeldinger de siste årene. Begge de to siste samarbeidsregjeringene har presentert sin politikk for folkehelsefeltet. St.meld 34 ( ). Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» synliggjør sammenhenger mellom stat, region og kommune i folkehelsearbeidet. Ett av hovedmålene i meldingen er «at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen». I Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» presenterer regjeringens strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. Det skal legges til rette for systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet. Dette krever gode helseanalyser, forskning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer. Kommunene er gitt et stort ansvar innenfor folkehelsearbeidet gjennom Folkehelseloven, samt Plan og bygningsloven. Dette ansvaret må gjenspeiles i kommunal planstrategi, kommuneplanen og evt i kommunedelplaner. Befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer på denne skal ligge som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. Folkehelseloven 4 slår fast at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». Folkehelseloven følger videre opp ved å peke på ansvar for å sette i gang tiltak, 7; «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk». På samme måte forplikter Folkehelseloven fylkeskommunene i folkehelsearbeidet, 20 og 21; «Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap». Formålet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler «er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». 4 plasserer ansvar for miljørettet helsevern hos leder 9 18

19 og eier av virksomheten; «Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem». Forskriften har en rekke bestemmelser om miljørettede forhold, som bl.a. utforming av uteområde, muligheter for aktivitet og hvile, måltid, psykososiale forhold, sikkerhet og helsemessig beredskap, inneklima og luftkvalitet. Det er kommunen som fører tilsyn med at virksomheten oppfyller kravene i forskriften, og godkjenner virksomheten. Stortingsmeldingen om fornying av kunnskapsløftet, vedtatt i Stortinget i oktober 2016, handler om fag, fordypning og forståelse; «Temaer som defineres i læreplanverket må være knyttet til samfunnsutfordringer som er aktuelle over tid, være overordnede og reflektere innholdet i formålsparagrafen. På denne bakgrunn vil departementet prioritere følgende temaer i fagfornyelsen: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling». Fylkesplanen for Østfold «Østfold mot 2050» har levekår og folkehelse som ett av sine tre prioriterte områder. «Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller». Målene fra fylkesplanen følges opp i regionale planer innenfor folkehelse, kultur og kompetanse. Vedlegg 3. Tilskuddsordningen For å komme i betraktning som søker må skolen forplikte seg til å jobbe mot å bli en helsefremmende skole. Allerede godkjente skoler må forplikte seg til å jobbe med å opprettholde statusen sin som helsefremmende skole. Skolen må forplikte seg til å delta i Østfold fylkeskommunes nettverk for helsefremmende skoler. Prosjekter og tiltak som tildeles støtte må bidra til å nå målene for prosjekt RØRE. Alle prosjekt og tiltak må vise hvordan de vil bidra til inkludering og utjevning av sosial ulikhet innenfor arbeid med fysisk aktivitet og kosthold. Prosjekter og tiltak må ha en varig karakter. Enkeltstående tiltak gis bare unntaksvis støtte. Skolene søker støtte til prosjekter eller tiltak etter eget behov. Skolene kan også velge å søke støtte innenfor de fellestiltakene prosjekt RØRE legger til rette for. Eksempler på mulige prosjekter og tiltak Nedenfor er vist eksempler på prosjekter og tiltak som vil kunne være med å bidra til å nå målene for prosjektet. Noen av disse vil bli initiert av prosjektledelsen og igangsatt i løpet av det første prosjektåret

20 Kompetanseutvikling i regi av prosjektledelsen o 15 stp interessebasert kroppsøving o Annen kompetanseheving, herunder læring i bevegelse, ernæring og læring, kurs relatert til fagene mat og helse og kroppsøving o RØRE-ambassadør på skolen. o Kompetanseprogram for RØRE-ambassadører Utjevning av sosial ulikhet mellom grupper av elever o Frokostordning for elever som kommer på skolen uten å ha spist o En betalingsordning for mat på skolen, som foreldre eller evt andre kan fylle på, og som bare kan benyttes til skolens mattilbud. o Læring i bevegelse / aktiv læring / aktivitetsbasert læring. o Undervisningsopplegg (eller tilsvarende) om betydningen av nok søvn som forutsetning for læring o Utvikling av metoder for foreldresamarbeid knyttet til forutsetninger for læring; kosthold, fysisk form/aktivitet og søvn. Arbeidsmåter for bedre ernæring og mer fysisk aktivitet i hverdagen o Skolerestaurant/-kantine; ulike innretninger for skolemåltidet som bidrar til at flere elever spiser bra mat før skolestart og til lunsj o Samarbeid med frivillig organisasjon om skolerestaurant/-kantine o Fysisk aktivitet som metode i fag og læring i bevegelse o Utstyr til skolegård som også kan være arena for egenorganisert aktivitet på fritiden o Særskilte tiltak i SFO Markedsføringstiltak; o Lyd/bilde o Profileringsmateriell Vedlegg 4. Plan for videreføring etter prosjektperioden Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa jobber systematisk med helsefremmende skoler, forankret i fylkesplanen og Regional plan for folkehelse. Skolene som har deltatt i prosjektet vil ivaretas gjennom disse nettverkene også etter prosjektperioden. Fylkeskommunen og Østfoldhelsa har en godkjenningsordning for helsefremmende skoler, og denne vil bli benyttet aktivt også etter prosjektperioden. På den måten vil arbeidet i prosjektet holdes i hevd, og vil leve videre. Innsatsen i prosjektet retter seg mot elever og omfatter alle grunnskoler og videregående skoler i Østfold. Prosjektet vil bli det største folkehelseprosjektet i sitt slag, på norske skoler. I tillegg har det potensial til å være et fyrtårn for samarbeid mellom skole, lokalsamfunn og frivillige krefter i lokalsamfunnet, med skolen som arena. Prosjektet tar tak i utfordringer som alle norske skoler har, og på den måten vil prosjektet ha stor overføringsverdi til resten av landet. I samarbeid med 11 20

21 Sparebankstiftelsen DNB vil prosjektet bidra med videreformidling av resultater og erfaringer til andre deler av landet, der det er ønskelig. Trolig vil prosjektet også vekke interesse internasjonalt. Østfold fylkeskommune deltar i Verdens Helseorganisasjon sitt flaggskip, Healthy Cities, som har om lag 100 ordinære medlemmer og mer enn 1000 tilknyttede organisasjoner, og i Region for Health Network (RHN). Prosjekterfaringene vil kunne bli formidlet i disse nettverkene, samt i det norske nettverket av Healthy Cities, Sunne kommuner

22 Saksnr.: 2016/14192 Løpenr.: /2017 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Retningslinjer for andre utlysning i prosjekt RØRE 6-19 Vedlegg 1 Rammer og retningslinjer for tilskuddsordningen i prosjekt RØRE 6-19 Bakgrunn for saken Prosjekt RØRE 6-19 startet opp i full drift fra etter et halvt års forprosjekt. Sentralt i prosjektet er tilskuddsordningen på 20 millioner kroner som skolene kan søke om støtte til egne prosjekter og tiltak gjennom. Styret for Østfoldhelsa tildelte 5,7 millioner kroner til ulike prosjekter på 41 forskjellige skoler i den første utlysningen av tilskuddsordningen. Fakta Andre utlysning av tilskuddsordningen er høsten 2017, med søknadsfrist Det er gjort noen mindre endringer i rammer og retningslinjer for tilskuddsordningen fra første utlysning. De viktigste endringene er knyttet til hva skolene kan søke om. Det vil ikke bli gitt støtte til nye skoler som søker om RØRE-ambassadør nå. Videre ønsker prosjektet fokus på aktive og attraktive skolegårder og foreldrearbeid. Det er også gjort enkelte endringer med basis i erfaringer fra første utlysning. Særlig er det blitt presisert betydningen av et realistisk budsjett, slik at Østfoldhelsa skal ha et godt grunnlag for å vurdere søknader. Søknadsskjemaet er også noe forenklet. Fylkesrådmannens vurdering Første utlysning av midler gjennom tilskuddsordningen i prosjekt RØRE var en «læringsrunde». Erfaringer fra denne er tatt med i vurderingene foran andre utlysning. De tildelte midlene har foreløpig ikke begynt å «virke». I løpet av skoleåret, og i forkant av tredje utlysning vil det gjort en evaluering av arbeidet med tilskuddsordningen. I første utlysning opplevde vi at det kom mange og gode søknader, fra så mange som en tredel av fylkets skoler. Dette gjorde at styret valgte å tildele så vidt stort beløp som totalt 5,7, millioner kroner av totalbeløpet på 20 millioner kroner. 22

23 Fylkesrådmannen legger til grunn at det vil komme mange søknader også denne gangen, og budsjetterer med en tildeling på om lag 4 millioner kroner i denne utlysningen. Fylkesrådmannen tar høyde for at dette beløpet vil kunne justeres etter kvalitet på og antallet søknader. Det er tidligere vedtatt at det også gjennomføres to utlysninger i 2018, der tredje utlysning vil være den største i økonomisk tildeling. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Rammer og retningslinjer for andre utlysning i prosjekt RØRE 6-19 vedtas. 2. Søknadsfrist for andre utlysning er Sarpsborg, 26. juli 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut Johan Rognlien seksjonssjef 2 23

24 Sarpsborg Rammer og retningslinjer for tilskuddsordningen i prosjekt RØRE Prosjekt «RØRE 6-19, om bevegelsesglede, matglede og læring» inkluderer elever i Østfold i alderen 6 til 19 år. Prosjektet tar utgangspunkt i kroppens grunnleggende behov, og at god helse, god fysisk form, bra mat og nok søvn er viktige forutsetninger for læring. Målet for prosjekt RØRE og for tilskuddsordningen er at flest mulig elever i Østfold fullfører hele opplæringsløpet med best mulig resultat. Tilskuddsordningen skal bidra til at hovedmålene for prosjekt RØRE kan nås; Elevene skal få kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet, og ferdigheter til å kunne gjøre gode valg for eget kosthold og aktivitetsnivå. Arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet skal bidra til utjevning av sosial ulikhet. Elevene skal få kunnskap og ferdigheter om betydningen av nok søvn som forutsetning for læring. De voksne rundt elevene skal ha kunnskap og ferdigheter om betydningen av godt kosthold, god fysisk form og nok søvn som grunnlag for læring. Prosjektet skal mobilisere ildsjeler og frivillige til innsats og arbeid med fysisk aktivitet og kosthold i skolen. Målgruppe for tilskuddsordningen er elever i Østfold i alderen 6 19 år. Sekundærmålgruppe er voksne rundt elevene. Skolen definerer egne mål for sitt arbeid i søknaden om støtte. Tilskuddsmottakere er barneskoler, ungdomsskoler, kombinerte skoler og videregående skoler i Østfold, eventuelt i samarbeid med frivillige organisasjoner. Vilkår for å tildele støtte til prosjekter; Prosjekter som tildeles støtte må bidra til å nå målene for prosjekt RØRE. For å komme i betraktning som søker må skolen forplikte seg til å jobbe for å bli en helsefremmende skole. Allerede godkjente skoler må forplikte seg til å jobbe med å opprettholde statusen sin som helsefremmende skole. Skolen må forplikte seg til å delta i Østfold fylkeskommunes nettverk for helsefremmende skoler, som møtes en til to ganger i halvåret. Prosjekter som får støtte må foregå innenfor skoletiden og være forankret hos rektor. Det må ha en prosjektplan som viser hvordan prosjektet er forankret i skolens ordinære arbeid, og som viser at det vil kunne bidra til endret praksis i egen skole. Prosjekter må ha en varig karakter. Enkeltstående tiltak gis bare unntaksvis støtte. 24

25 Det kan søkes om støtte til utstyr, installasjoner, egenandel til spillemiddelsøknad og kompetanseheving. Det gis ikke støtte til innkjøp av råvarer eller til frikjøp av skolens eget personell. Skolen må dokumentere minimum 25 % egenandel; dette kan være egen arbeidsinnsats, dugnad, råvarer eller annet. Det kan søkes om ett-årige eller flerårige prosjekter, men støtte gis denne gangen for kalenderåret Skoler som har fått støtte i første utlysning kan søke til andre typer prosjekter i denne runden. Prosjekt som har fått støtte i første runde kan være søknadsberettiget i tredje utlysning (mars 2018). Krav til søknadens form og innhold; Elektronisk skjema for RØRE skal benyttes (link). Dette inneholder bl.a. informasjon om skolens mål med prosjektet, framdriftsplan, plan for videreføring etter prosjektperioden og budsjett. Budsjettet må være realistisk og må inneholde nok informasjon til at innstiller får grunnlag for å kunne vurdere kvaliteten i prosjektet. Søknaden skal undertegnes av rektor. Behandling, tildeling, utbetaling og rapportering; Det gjøres en skjønnsmessig vurdering av søknader, der vi tar utgangspunkt i søknadens forventede måloppnåelse og målene for tilskuddsordningen. Innstilling om avgjørelse gjøres av sekretariatet for partnerskapet Østfoldhelsa. Vedtak fattes av styret for Østfoldhelsa. Tildeling, alternativt avslag på tilskudd under ordningen er ikke et enkeltvedtak og har ikke klagerett. Halve tilskuddsbeløpet utbetales når søker skriftlig har bekreftet at de aksepterer tildelingen. Resterende beløp utbetales når tiltaket er gjennomført og rapport med regnskap er godkjent av sekretariatet for Østfoldhelsa. Tilskuddsmottakeren oppretter eget prosjektnummer i sitt regnskap for hvert av tiltakene, og fører regnskap og merverdiavgiftskompensasjon for sine utlegg på vanlig måte. Tilskuddsmottaker forplikter seg til å levere kortfattede halvårlige rapporter, samt sluttrapport med regnskap for tiltaket. Det kreves ikke revisorattestert regnskap fra tilskuddsmottaker, men utskrift fra regnskap på artsnivå signert av regnskapsansvarlig skal vedlegges. Fylkeskommunens revisjon skal ha innsynsrett i prosjektregnskapet. Dersom det er kostnadsført personalkostnader i prosjektet må dette være dokumentert enten i regnskapet eller ved timelister og lønnsdokumentasjon. Det stilles krav til at tilskuddet benyttes som omsøkt. Dersom tilskuddet ikke kan benyttes som forventet, plikter mottaker å gi Østfold fylkeskommune informasjon om dette straks dette blir kjent. Ubrukte midler skal tilbakeføres til Østfold fylkeskommune. 25

26 Dersom tilskuddsmottaker ikke oppfyller de krav som framgår av regelverket eller tildelingsbrevet, bortfaller tilskuddet. Tilskuddet kan stanses og/eller kreves tilbakebetalt dersom mottaker ikke gir riktige opplysninger eller ikke bruker tilskuddet som forventet. Tilskuddsmottaker må forplikte seg til å delta og presentere sine prosjekter og tiltak på erfaringskonferanser som arrangeres av prosjekt RØRE, samt at de må stille seg positive til samarbeid med forskningsinstitusjoner der det er ønskelig. Skolen kan søke om støtte til prosjekter som man selv ønsker å realisere, men nedenfor er gitt eksempler på prosjekter og arbeidsmåter som vil kunne bli prioritert ved tildeling i andre utlysning. Attraktive og aktive skolegårder; det kan søkes om støtte til mindre oppgradering og utbedring av skolegårder. Søknaden må vise hvordan skolegården tenkes benyttet både i undervisning, friminutt, SFO og utenom skoletid. Husk også å søke spillemidler dersom det er aktuelt. Større utbedringer eller tiltak for attraktive og aktive skolegårder kan også søkes direkte fra Sparebankstiftelsen DNB. Foreldrerettet arbeid; det kan søkes støtte til utvikling og utprøving av foreldrerettet arbeid, med fokus på forutsetning for læring, og foreldrenes og skolens ansvar for å skape gode rammer for barnets kosthold, fysisk aktivitet og søvn. Læring i bevegelse; det kan søkes om støtte til utstyr eller annet som bidrar til at skolen legger til rette slik at ansatte og elever jobber med læring i bevegelse i både skoletid og SFO-tid. Skolerestaurant; det kan søkes støtte til etablering eller oppgradering av skolekantine/- restaurant. Det er ønskelig at det ansettes fagutdannet personell til å drifte skolerestauranten. Det kan søkes støtte til utstyr og oppgradering, samt til lønn til matfaglig personell. Etablering av skolerestaurant kan gjøres i samarbeid med frivillige aktører i lokalsamfunnet. Frokosttilbud; for skoler som ikke allerede har fått støtte for skoleåret til frokostservering, kan det søkes støtte til etablering av en ordning for servering av et enkelt frokosttilbud til elever som kommer på skolen uten å ha spist. Det kan for eksempel være havregrøt, og den bør fortrinnsvis tilbys gratis til elevene. Det gis ikke støtte til nye RØRE-ambassadører ved denne tildelingen. Praktisk; Søknadsfrist for andre runde av tilskuddsordningen er Tildeling gjøres i styremøtet til Østfoldhelsa Det vil også bli to utlysninger i Østfold fylkeskommune kan bidra med veiledning i arbeidet med å skrive søknad. Kontakt Cathrine Rød Gundersen, tlf , Søknad sendes Østfold fylkeskommune elektronisk; 26

27 Saksnr.: 2017/9471 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Styret i Østfoldhelsa /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Samferdselskomiteen /2017 Næring og kulturkomiteen Fylkesutvalget /2017 Diskusjonsnotat. Østfold i bevegelse - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedlegg 1 Kunnskapsgrunnlaget - foreløpig versjon Bakgrunn for saken Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet rulleres i , i henhold til vedtak i regional planstrategi. Planprogrammet ble vedtatt av fylkesutvalget Fakta I planprogramprosessen ble hovedmål og innsatsområder for planen diskutert. Det var stor enighet både om hovedmålet «Økt fysisk aktivitet for alle», og innsatsområdene «Aktiv hele livet», «Varierte anlegg, områder og ferdselsårer», «Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk» og «Kompetanse og innovasjon». I arbeidet med selve planen er et femte innsatsområde kommet til: «fysisk aktivitet og verdiskapning». Det er mange aktører som må medvirke for at Østfoldsamfunnet skal lykkes med å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Kommunene, idretten og friluftslivets organisasjoner er blant de viktigste her. Det er derfor lagt opp til bred medvirkning i arbeidet med planen. I mai ble det arrangert dialogmøter med kommunale og frivillige organisasjoner innen friluftsliv og idrett. Planarbeidet ble også presentert på idrettskonferansen og på regionalt møte for kultursjefer i kommunene. 27

28 I september vil det bli invitert til dialogmøter med kommunale og frivillige aktører. I tillegg utfordres fylkeskommunens komiteer til å gi innspill til planen. Det er også lagt til rette for at innbyggere kan delta i diskusjonen gjennom vår nettside hvor alle kan komme med innspill. Kunnskapsgrunnlag Fylkesrådmannen har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om temaet idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget samler tilgjengelig statistikk på fylkes- og kommunalt nivå. Der slik statistikk ikke finnes er det benyttet regionale eller nasjonale tall. Foreløpig siste versjon av kunnskapsgrunnlaget er vedlagt. Befolkningen i Østfold er noe mindre aktive i fritiden enn resten av landet, særlig er dette tydelig blant ungdom i alderen år. Om lag 20 % av østfoldingene sier at de driver hard trening flere ganger i uka. Her er mennene og de yngre klart overrepresentert. 26 % av østfoldinger sykler eller går til jobb. Det er ca. 440 idrettslag i Østfold, som til sammen representerer litt i overkant av medlemskap. Norges idrettsforbund sine nøkkeltall for 2015 viser at Østfold skårer nest dårligst i landet på aktivitetstall (antall aktive medlemskap) i forhold til befolkningens størrelse. Siden mange, særlig barn, deltar i flere aktiviteter kan aktivitetstallene telle samme person flere ganger. En av de viktigste forutsetningene for å kunne drive idrett, er god anleggsdekning. Kunnskapsgrunnlaget viser at Østfold skårer lavt på Kulturdepartementets og Norges idrettsforbunds statistikk for spillemidler til idrettsanlegg, bare Oslo har lavere dekning. Anleggsdekning måles i antall innbyggere per idrettsanlegg etter en vekting av ulike typer anlegg. Utviklingen i anleggssituasjonen gjenspeiler også at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder planlegging av ordinære anlegg for idrett og trening. Østfold har over flere år hatt få søknader om spillemidler. En mulig årsak til dette kan være kommuneøkonomi, ettersom kommunene ofte må stille opp økonomisk for de anleggene som ønskes realisert. Inntektssystemet for kommunene viser at Østfold kommer dårlig ut når det gjelder alle typer økonomiske overføringer. Kommunene i Østfold er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder, inkludert oversikt over turveier, turstier og skiløyper. Så langt er det totalt registrert rundt 3000 km merkede løyper i fylket. Fylkesrådmannens vurdering For å lykkes med målet om økt fysisk aktivitet for alle må planen beskrive hvordan vi kan kombinere tilgjengelig kunnskap og forskning om fysisk aktivitet med de ulike virkemidlene Østfoldsamfunnet har til rådighet. Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet anbefaler fem innsatsområder for å øke aktivitetsnivået i befolkningen; skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, friluftsliv og helse-, omsorg- og sosialtjeneste. Disse må tas med i arbeidet for å nå målet for planen. 2 28

29 Nasjonale myndigheter utga i 2014 nye nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting (IS-2170). Anbefalinger for barn og unge er 60 minutter fysisk aktivitet hver dag og for voksne 150 minutter moderat eller 75 minutter høy intensitet fysisk aktivitet pr uke. I tillegg gis det anbefalinger om intensitet, styrking av store muskelgrupper og redusert stillesitting. Beregninger gjort av Helsedirektoratet viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse i et livsløpsperspektiv i forhold til inaktive. Dette betyr både økt levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er inaktive. En fysisk aktiv befolkning er robust, lite syk og kan være i arbeid lenger. Dette er viktig for god samfunnsøkonomi. Å gå fra å være inaktiv til moderat fysisk aktiv gir høyest gevinst. Nasjonale mål for friluftslivspolitikken er at friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle, og at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Fylkeskommunene har ansvar for utvikling, koordinering og samarbeid med kommunene i friluftslivsarbeidet. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er derfor et sentralt arbeidsredskap for fylkeskommunen i friluftslivsarbeidet og forvaltning av friluftslivsressurser. Helsedirektoratet utga i 2017 rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet». Den viser at deltakelse i friluftsliv og uorganisert trening har fått økt betydning blant voksne de siste 20 årene, og at færre deltar i organisert idrett og bruker idrettsanlegg. Andelen voksne som trener i private helsestudio øker, særlig blant ungdom og kvinner. Rapporten dokumenterer også at norske kommuner ikke prioriterer nærturanleggene når de planlegger og søker spillemidler. Samtidig viser den nylig publiserte undersøkelsen «Ungdata 2017» at hele 93 prosent av norske ungdommer har deltatt i organisert idrett i løpet av livet. Undersøkelsen viser også at ungdom som er aktive i organisert idrett får høyere status i vennegjengen, at de har det bedre med seg selv, med foreldrene og på skolen. Sammen med vårt eget kunnskapsgrunnlag gir disse rapportene ny kunnskap som kan danne grunnlag for rett innsats, dersom vi evner/tør/klarer å prioritere og tenke utradisjonelt. Østfold er i en dobbel utfordring: Samtidig med at befolkningens aktivitetsvaner endrer seg, er vi i den situasjonen at vi har for få anlegg til den tradisjonelle idretten. En spørreundersøkelse blant idrettslag i Østfold viser at mangel på treningstid i anlegg er en årsak til utfordringer knyttet til rekruttering til idretten. Når de tradisjonelle idrettslagene ikke får nok treningstid vil det være vanskelig å prioritere treningstid for andre ikke-organiserte grupper i anleggene. Østfold fylkeskommune har i den senere tid utviklet nye strategier innenfor idrettsområdet der det er økt fokus på idretts- og aktivitetsarrangementer, og ringvirkninger av disse. Det er videre et politisk ønske om å legge enda bedre til rette for at frivillige lag og foreninger i større grad skal kunne arrangere større mesterskap i Østfold, som igjen vil gi gode ringvirkninger i form av utvikling av klubbmiljø og utøvere, en god omdømmebygging for fylket og skape økonomiske ringvirkninger. 3 29

30 Østfold fylkeskommune, kommunene, frivillige organisasjoner og næringslivet har til sammen en rekke virkemidler i arbeidet med å øke befolkningens aktivitetsnivå. I arbeidet med regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet jobber vi nå med å definere mål innenfor hvert av innsatsområdene, samt delmål og strategier for å nå de ulike delmålene. Styret for Østfoldhelsa, komiteene og fylkesutvalget utfordres til å diskutere og gi innspill underveis i prosessen. Konkrete forslag til delmål, strategier og tiltak presenteres i de politiske møtene i september. Mål, delmål og strategier er til diskusjon fram til midten av oktober. Til diskusjon: 1. Barnehage og skole er de viktigste arenaene for opplæring og for utjevning av sosial ulikhet. God fysisk form er en grunnleggende forutsetning for læring: Hvordan kan kommuner og fylkeskommunen bruke sin rolle som skoleeier for å bidra til at alle barn og unge lærer og opplever bevegelsesglede, uavhengig av oppvekstforhold? 2. Gange er den aktivitetsformen flest nordmenn bedriver: Hvordan kan kommuner og fylkeskommunen bruke sin rolle som arealplanlegger og veieier til å legge til rette for ferdsel til fots i skog, utmark, nærturområder og som transport til skole, arbeid og fritid? 3. Samtidig med at planen skal gi prioriteringer for anlegg for friluftsliv skal den også være fylkeskommunens redskap for å forvalte friluftslivsoppgaver i regionen. Hvordan sikrer vi dette på best mulig måte? 4. Nærmiljøanlegg er viktig for barns oppvekstsvilkår og muligheter for lek og fysisk utfoldelse, og ikke minst et viktig virkemiddel for å skape like muligheter for alle. At det settes av tilstrekkelig med arealer og stilles krav om rekkefølge i utbyggingssaker er viktig. Hvordan kan regional plan for fysisk aktivitet bidra til god standard og prioritet til nærmiljøanlegg ved fremtidige utbygginger og i etablerte bomiljøer i Østfold? 5. Det er tett sammenheng mellom klubbaktivitet og utvikling av idrettsanlegg. Det er gjennom aktive utøvere og aktive klubber engasjementet for å bygge ordinære idrettsanlegg gjerne kommer, og det er de samme lagene som arrangerer små og store mesterskap. Betydningen av oppfølging og støtte fra kommune og fylke når det gjelder planlegging og bygging av nye idrettsanlegg, framheves av idretten. Hvordan kan regional plan for fysisk aktivitet stimulere enda flere lag og klubber til å satse? Og hvordan kan planen bidra til at kommunene i enda større grad samarbeider om bygging og drift av regionalt viktige anlegg? Arbeidsgruppa for planen har en intens arbeidsperiode første del av høsten. Et høringsforslag skal etter framdriftsplanen være klar til politiske møter i november. 4 30

31 Fylkesrådmannens anbefaling Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Sarpsborg, 21. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 5 31

32 Kunnskapsgrunnlag til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

33 Forord Planprogram for rullering av Regional plan for fysisk aktivitet beskriver følgende behov for kunnskap: Fylkesplanens statusbeskrivelse for Østfoldsamfunnet er på et overordnet nivå. For å kunne være mer presise innenfor temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv trengs ytterligere statistikk og oversikt innenfor innsatsområdene skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, fritid, idrett og friluftsliv. Det er grunn til å tro at de nasjonale dataene for aktivitetsnivå og aktivitetsmønster i befolkningen også er aktuelle for Østfolds befolkning. Det er imidlertid interessant å se på disse dataene på Østfold-nivå i planarbeidet, dersom slike tall finnes. Videre trengs en sammenstilling og oversikt over arealer og anlegg for idrett, friluftsliv, aktiv skoledag og aktiv transport i Østfold. Identifiserte kartleggingsbehov er: Aktivitetsmønster og aktivitetsnivå i ulike alders- og sosiale grupper. Udekket behov for tid i idrettsanleggene. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet, herunder gang- og sykkelveier, barnehager og skoler og fritidsarenaer. Områder og anlegg for friluftsliv. Områder og anlegg for idrett. Økonomisk oversikt over hva samfunnet bruker på ulike anlegg. Basert på dette har Østfold fylkeskommune utarbeidet dette kunnskapsgrunnlaget. Rapporten samler tilgjengelig statistikk på regionalt og kommunalt nivå. I noen tilfeller har vi valgt å fremstille data fra alle landets fylker, mens i andre tilfeller sammenligner vi Østfold med Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, i tillegg til gjennomsnittet for landet. Dette er fylker som sammen med Østfold, utgjør «Østlandet ellers» i SSB sin statistikk, dvs. Østlandet uten Akershus og Oslo. Utvalget av fylker er basert på de som er tenkt å være mest mulig like Østfold og dermed mest relevante sammenligningsfylker. Akershus og Oslo har andre geografiske og demografiske kjennetegn som f.eks. høyere befolkningstetthet, høy grad av attraktivitet og tilflytting, mer utbygd kollektivtrafikk og mindre tilgang til parkeringsplasser. 2 33

34 Innhold Forord...2 Innledning...4 Fysisk aktivitet...4 Hvor aktive er vi i Østfold?...5 Aktivitet kommunenivå...11 Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Medlemskap i idrettslag...17 Informasjon fra Østfold idrettskrets (status per september 2013) Oppsummert om fysisk aktivitet i Østfold...25 Funn fra Levekårsundersøkelsen i Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner...32 Områder og anlegg for hverdagsaktivitet...34 Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet...36 Områder og anlegg for friluftsliv...37 Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv...45 Områder og anlegg for idrett...46 Fordeling av ulike typer anlegg i fylkene, Har bruken av anlegg endret seg over tid?...56 Innvandrere og fysisk aktivitet...56 Oppsummert om områder og anlegg for idrett...58 Økonomi...59 Inntektssystemet...64 Oppsummert om økonomi...66 Sosial ulikhet...67 Anbefalinger fra rapporten til Breivik og Rafoss...68 Kilder

35 Innledning Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er gjeldende for perioden 2017 til 2028/2029. Figur 1 viser forventet befolkningsvekst i ulike aldersgrupper i planperioden. Den største veksten er forventet blant de over 67 år. 35,0 Forventet vekst i for fem aldersgrupper 30,0 29,1 25,0 20,0 15,0 10,0 9,8 9,0 5,0 4,7 4,3 0,0 0-5 åringer 6-15 år år åringer 67+ åringer -5,0 Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Indre Østfold regionen Hele Østfold Figur 1. Befolkningsvekst. Kilde: Østfold Analyse Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. All bevegelse er positiv. Hverdagsaktivitet slik som hus- og hagearbeid, trappegang, aktiv transport og regelmessige 4 35

36 pauser i løpet av skole- og arbeidsdagen, er viktig for å redusere stillesitting og øke aktiviteten (Helsedirektoratet). Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskelskjelettplager og enkelte former for kreft. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det er stor variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Om lag en av fem voksne når opp til minimumsanbefaling med minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Eldre er en heterogen gruppe og det er store forskjeller i aktivitetsnivået mellom ulike grupper eldre med ulikt funksjonsnivå. I aldersgruppen over 65 år oppfyller 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene anbefalingene. I aldersgruppen år var de vanligste aktivitetene blant dem som har vært fysisk aktive siste året raske turer, skiturer, jogging og svømming. I aldersgruppen over 65 år er det 15 prosent som oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet. Andelen av dagen som brukes i ro er uforandret blant eldre fra til Det finnes ingen data om andelen eldre som oppfyller anbefalingene relatert til fallforebygging (Helsedirektoratet). Den nasjonale kartleggingen i 2014/2015 fant ingen kjønnsforskjeller i totalt fysisk aktivitetsnivå (all registrert bevegelse delt på antall minutter måleren har vært i bruk) blant de yngste og eldste deltakerne, men i aldersgruppen hadde menn et noe gjennomsnittlig høyere totalt aktivitetsnivå enn kvinner. Aktivitetsnivået var stabilt i alle aldersgrupper, men lavere hos eldre (65+) hvor man ser et tydelig fall etter fylte 75 år. For eksempel har kvinner og menn over 80 år et aktivitetsnivå som er henholdsvis 35 % og 47 % prosent lavere enn kvinner og menn i aldersgruppen år. Det er for øvrig betydelig spredning i aktivitetsnivået hvor de mest aktive har fire ganger så høyt totalt aktivitetsnivå som de minst aktive etter å ha justert for alder. I gjennomsnitt tar deltakerne i kartleggingen 8712 skritt per dag. Deltakere i aldersgruppene år tok gjennomsnittlig flere skritt daglig enn deltakerne i den yngste aldersgruppen og den eldste gruppen. Deltakerne over 65 år gikk i gjennomsnitt (SD) 6989 skritt per dag (Helsedirektoratet). Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Fysisk aktivitet er av særlig betydning i forebygging av overvekt og fedme (Norgeshelsa). Hvor aktive er vi i Østfold? Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive på fritiden enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små. 5 36

37 Andel som er fysisk aktive på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke (2015). Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Nordland Telemark Vestfold Nord-Trøndelag Hordaland Rogaland Oslo Troms Hele landet Vest-Agder Oppland Akershus Finnmark Aust-Agder Østfold Hedmark Figur 2 a. Andel som oppgir at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke, Kilde: Norgeshelsa.no Figuren under viser at det er 28 % som oppgir å være aktive under en time om dagen, mens landssnittet er 26 %. Sogn og Fjordane har en andel på 19 %. 6 37

38 Hedmark 33 Rogaland Vest-Agder Østfold 28 Akershus 27 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Telemark Oslo hele landet Troms Vestfold Buskerud 22 Aust-Agder Oppland Sogn og Fjordane Figur 2 b. Fysisk aktive under en time per uke år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen i aldersgruppen år som er fysisk aktive under en time per uke er altså litt høyere i Østfold enn hva som er gjennomsnittet for landet, men forskjellene er små. Det er også en noe mindre andel som er aktive 3 timer eller mer i Østfold sammenlignet med landssnittet (se figur 3). Aktivitetsnivået er målt som andelen som oppgir at de ufører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne 1) under 1 time per uke, 2) 1-2 timer per uke og 3) 3 timer eller mer per uke de siste 12 månedene. 7 38

39 60 Prosent Hele landet Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark under én time per uke 1-3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Figur 3. Fysisk aktivitetsnivå, Østfold sammenlignet med Østlandet ellers og landsgjennomsnittet år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen som er fysisk inaktive blant de unge er noe høyere i Østfold enn landssnittet. Figuren under gir en oversikt over andelen som oppgir å være lite fysisk aktive blant åringer. Prosent Vestfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms Rogaland Akershus Aust-Agder Møre og Romsdal Buskerud hele landet Telemark Hordaland Nordland Hedmark Vest-Agder Oppland Figur 4. Andel unge som er fysisk inaktive år Kilde: Norgeshelsa Østfold Oslo Finnmark 39

40 Østfold har den klart største andelen som oppgir at de aldri mosjonerer i landet, og dette gjelder både blant menn og kvinner. Det er relativt store variasjoner mellom fylkene. Sogn og Fjordane og Oppland har den laveste andelen med personer som oppgir at de aldre mosjonerer. Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Kvinner Menn Figur 5. Andel kvinner og menn som oppgir at de aldri mosjonerer, 16 år og oppover, etter fylke Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer, sammenlignet med 17 % som er gjennomsnittstallet for hele landet, se figur 6. Det er også langt mer vanlig for kvinner i Østfold å oppgi at de aldri mosjonerer enn det som er landssnittet, 21 % sammenlignet med 14 %. 9 40

41 Menn Hele landet Kvinner Menn Østfold Kvinner Figur 6. Andel personer som oppgir at de aldri mosjonerer, etter kjønn. Østfold og hele landet. 16 år og oppover Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Østfold ligger litt under landssnittet når det gjelder å sykle eller gå til og fra jobben. 28 prosent av alle oppgir at de går til jobben en halv time eller mer, sammenlignet med 26 prosent i Østfold. 6 prosent av alle oppgir at de sykler en halvtime eller mer en typisk hverdag mot 4 prosent av østfoldingene. Det er generelt noe mer vanlig for kvinner å gå til jobben, og tilvarende er det mer vanlig for menn å sykle til jobben (se tabell under)

42 Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Sykler til/fra jobb, skole eller butikk. En halv time eller mer en typisk hverdag Går til/fra jobb. En halv time eller mer en typisk hverdag Figur 7. Andel personer som oppgir at de sykler eller går en halvtime eller mer til/fra jobb. Begge kjønn, 16 år og over Kilde: SSB, levevaner Aktivitet kommunenivå Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom varierer en del mellom kommunene i Østfold. Figuren under viser for eksempel at i Trøgstad er andelen lite aktive på 11 % mens andelen er 20 % i Marker og Hvaler

43 Marker Hvaler Moss Askim Sarpsborg Østfold Hobøl Halden Fredrikstad Råde Eidsberg Hele landet Skiptvet Trøgstad Figur 8. Andel ungdomsskoleelever som oppgir å være sjelden eller aldri fysisk aktiv Kilde: Ungdata (ikke alle kommuner gjennomførte Ungdata i denne perioden). Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Hva angår hyppigheten av fysisk aktivitet, sport eller mosjon, så svarer ca. en fjerdedel av både menn og kvinner, at de er fysisk aktive minst 4 dager i løpet av en typisk uke. Det er forbausende små forskjeller mellom de ulike aldersgrupper, især blant kvinnene. Blant menn i aldersgruppen finner vi flest (38 %) som er fysisk aktive minst 4 dager i uken. De eldste har den nesthøyeste andel aktive blant mennene (26 %). Blant kvinner er det de yngste og de nest eldste (45-64 år), som har flest fysisk aktive (27-28 %). Det er et klart utdannelsesmessig trekk at de med kortest utdannelse har den laveste andel (20 %), mens de øvrige utdannelsesgrupper ligger på noenlunde samme nivå (både hos menn og kvinner). Blant yrkesgruppene ser vi at de yrkesaktive og alderspensjonistene har den laveste andel som er fysisk aktive - med et litt forskjellig mønster blant menn og kvinner

44 I forhold til sivilstatus tenderer de gifte/samboende hos både menn og kvinner til et litt lavere nivå enn de øvrige grupper. Dog har gruppen av menn med brutt forhold også et relativt lavt nivå av fysisk aktivitet. Mellom kommunene er det relativt store forskjeller, idet andelen av fysisk aktive varierer mellom 20 % og 30 %. Figur 9 viser andel som er fysisk aktiv 4 dager eller mer i en typisk uke. Østfold helseprofil

45 Tabell 1. Fysisk aktivitet i Østfold. Et annet aspekt enn hyppigheten av fysisk aktivitet er intensiteten. Andelen i Østfold helseprofil som svarer at de driver hard trening eller tungt hagearbeid m.m. i fritiden flere ganger i uken, er 20 %. Det er klart høyere blant menn enn blant kvinner

46 Det er klart flere yngre enn eldre som er intensivt fysisk aktive. De høyest utdannede er klart mer fysisk aktive enn de kortere utdannede og spesielt dem som har grunnskole som sin høyeste utdanning. De yrkesaktive er likeledes mer intensivt fysisk aktive enn de andre grupper, bortsett fra de som er under utdannelse, som imidlertid også er klart yngre enn de yrkesaktive. Den samme virkning fra alderssammensetningen sees ved oppdelingen etter sivilstatus, hvor det ikke er noen forskjell mellom gruppene. Et unntak er gruppen ugifte/aleneboende, som dog gjennomgående er yngre, og dermed også mer fysisk aktive

47 Tabell

48 Medlemskap i idrettslag Oversikt over antall medlemmer i Østfold Idrettskrets i Tabell 3. Medlemmer i Østfold Idrettskrets i 2015 Aremark Idrettsråd (5/6) 691 Askim Idrettsråd (23/25) 3717 Eidsberg Idrettsråd (18/19) 3055 Fredrikstad Idrettsråd (90/99) Halden Idrettsråd (45/47) Hobøl Idrettsråd (5/5) 887 Hvaler Idrettsråd (6/7) 1419 Marker Idrettsråd (8/9) 930 Moss Idrettsråd (47/49) 9669 Rakkestad Idrettsråd (13/14) 2443 Rygge Idrettsråd (20/23) 4129 Rømskog Idrettsråd (2/2) 257 Råde Idrettsråd (6/6) 1515 Sarpsborg Idrettsråd (80/91) Skiptvet Idrettsråd (5/5) 620 Spydeberg Idrettsråd (6/8) 1953 Trøgstad Idrettsråd (17/22) 2069 Våler Idrettsråd (5/5) 702 Østfold Idrettskrets (401/442) Tallene i parentes viser hvor mange av idrettslagene som har oppgitt medlemstall. Medlemstall over tid Tabellene under viser totalt antall medlemmer i ØIK pr for ordinære idrettslag og bedriftsidretten er medlemskap. Vi har ikke noen tall som gjør at vi kan sammenligne disse tallene for å si noe om Østfold har få eller mange medlemmer sammenlignet med andre fylker. Det vi kan se på i tabellene under er utviklingen i antall medlemmer i perioden fra 2011 til 2014 i Østfold

49 18 49

50 Informasjon fra Østfold idrettskrets (status per september 2013). I 2013 gjorde Østfold idrettskrets en analyse av anleggsdekningen i fylket og om det er en sammenheng med medlemstallene. Konklusjonen fra denne ble at det til en viss grad kan se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet. Man fant også at de største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg. For eksempel svarte 76 av klubbene at det er lag i deres klubb som ønsker mer treningstid enn det de får i dag. I 2013 var det ca. 525 ordinære idrettsanlegg i fylket. Ordinære idrettsanlegg omfatter anlegg hvor de tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund

51 Figur 10 viser aktive medlemmer i idrettslag i forhold til kommunens innbyggertall og er basert på medlemsregistrering gjort av idrettslag i Østfold. Tabellen viser at Rømskog har høyest aktivitetstall (ca. 40 %) basert aktive medlemmer Våler Råde Moss Hobøl Eidsberg Askim Skiptvet Rakkestad Marker Aremark Fredrikstad Hvaler Rygge Halden Sarpsborg Trøgstad Spydeberg Rømskog Figur

52 Tabellen under viser anlegg i kommunene i Østfold per Anlegg defineres som de som er spillemiddelberettiget og hvor en kan utøve en særidrett (altså ikke garderobe-, tribuneanlegg etc.). ØIK har i utregningen ført opp at f.eks et skyteanlegg som har 100- metersbane og 200-metersbane kun blir registrert som ett anlegg i utregningen

53 Figuren under viser antall innbyggere per eksisterende ordinære anlegg i Østfold i Moss Askim Fredrikstad Halden Rygge Sarpsborg Råde Eidsberg Hobøl Skiptvet Hvaler Spydeberg Våler Trøgstad Rakkestad Marker Rømskog Aremark Figur 11. Kilde: Østfold idrettskrets Figuren under viser oversikt over antall idrettslag i kommunene i 2013 og viser at byene med flest innbyggere også har flest registrerte idrettslag som må kjempe om anleggstid

54 Våler Trøgstad Spydeberg Skiptvet Sarpsborg Råde Rømskog Rygge Rakkestad Moss Marker Hvaler Hobøl Halden Fredrikstad Eidsberg Askim Aremark Figur Figuren under (fig. 13) viser at Moss, som har dårligst anleggsdekning per innbygger i 2013, også har kortest reiseavstand til de anleggene som finnes i kommunen. Med kort reiseavstand og dårlig anleggsdekning betyr det stort press på de eksisterende hallene. Figuren kan også forklare hvorfor kommuner som kommer høyt på anlegg-score kommer lavt på aktivitetstall. Aremark har best anleggsdekning, men kommer på 9. plass på aktivitetsstatistikken. Avstanden til de ulike idrettsanleggene betyr at medlemmene i stor grad er avhengig av transport som bil, buss etc., som igjen fører til at man som barn/ungdom er avhengig av voksne som kjører til/fra aktivitet

55 Rømskog Aremark Marker Våler Halden Råde Rakkestad Hobøl Skiptvet Trøgstad Eidsberg Spydeberg Hvaler Sarpsborg Askim Rygge Fredrikstad Moss Figur Figuren under viser anleggsbehov i byene i I denne figuren har variablene for anleggssituasjonen, aktivitetstallene, befolkningsgrunnlaget og kommunens areal blitt satt opp mot hverandre. Figuren viser at det er de tre høyest befolkede byene i Østfold som har størst behov for flere ordinære idrettsanlegg

56 Fredrikstad Moss Sarpsborg Askim Halden Mysen Figur Oppsummert om fysisk aktivitet i Østfold Å gå til fots, spaserturer, korte og lange i nærmiljøet, skog eller fjell er den hyppigst brukte aktivitetsform i alle aldersgrupper, og mer dominerende som aktivitetsform med økende alder (SSB, Levekårsundersøkelsen 2014). Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små. Andelen som er fysisk inaktive blant de unge er noe høyere enn landssnittet. Andelen i befolkningen som oppgir at de aldri mosjonerer er høyere i Østfold enn landssnittet, både blant kvinner og menn. Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer

57 Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom varierer en del mellom kommunene i Østfold. Den er lavest i Trøgstad med 11 % mens det er 20 % lite aktive ungdom i Marker og Hvaler. Østfold Idrettskrets gjorde en analyse av sammenhengen mellom anleggsdekning og medlemstallene i Konklusjonen fra denne analysen var at det til en viss grad kan se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet. Man fant også at de største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg. Funn fra Levekårsundersøkelsen i 2016 Ifølge Levekårsundersøkelsen 2016 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir 83 prosent av befolkningen i alderen 16 år eller eldre, at de trener minst én gang i uka. Aktivitetsnivået i befolkningen er klart høyere enn før: I 2001 var det 66 prosent som trente ukentlig, mens andelen var 73 prosent i 2004 og Bare 5 prosent trener eller mosjonerer aldri. Denne andelen er mer enn halvert siden Dette er i tråd med Levekårsundersøkelsen om helse som viser at nordmenns levevaner blir stadig bedre. Unge er som tidligere, mer aktive enn eldre. Mens mer enn 80 prosent av personer i aldersgruppen år trener ukentlig, gjelder dette 75 prosent av dem som er over 67 år. Andelen som aldri mosjonerer, ligger mellom 2 og 5 prosent i aldersgruppene mellom 16 og 66 år, mot 12 prosent i den eldste aldersgruppen. Samtidig har aktivitetsnivået blant eldre økt over tid, både blant menn og kvinner. Den vanligste treningsaktiviteten blant de eldste er raske turer. Over 60 prosent har gått rask tur det siste året. Raske turer er også den mest utbredte formen for mosjon i befolkningen som helhet. 73 prosent oppgir å ha gått raske turer i løpet av de siste 12 månedene. Andre vanlige aktiviteter er styrketrening (40 prosent), jogging (39 prosent) og andre utendørsaktiviteter som sykling (36 prosent) og langrenn (35 prosent). Styrketrening er den aktiviteten som har økt mest over tid. Om lag 40 prosent hadde drevet med styrketrening i 2013 og 2016, mot 24 prosent i Jogging har også blitt mer utbredt i samme periode. Nytt i levekårsundersøkelsen i 2016 er at det er stilt spørsmål om spinning eller annen kondisjonstrening med treningsapparater. Én av tre har drevet med slik trening i befolkningen som helhet. Denne treningsformen er populær både blant menn og kvinner, men er mer utbredt blant unge enn blant eldre. Kvinner og menn trener omtrent like mye, men det er forskjeller i type treningsaktivitet. Menn driver oftere enn kvinner med ballspill, mens kvinner oftere enn menn driver med dans og med gruppetrening som aerobic, yoga eller liknende. Det er også en større andel menn enn kvinner som driver med golf. Hvor man bor, har lite å si for treningsvanene. En noe større andel trener ukentlig i tettsteder med mer enn innbyggere enn i mindre sentrale strøk. Det er også relativt 26 57

58 små forskjeller i aktivitetsnivå mellom landsdeler. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitet. Mens 90 prosent av dem som har utdanning på universitets- eller høyskolenivå trener ukentlig, gjelder det samme for 75 prosent av dem som har utdanning på grunnskolenivå. Det er også forskjeller i fysisk aktivitet etter selvdefinert økonomisk status. Det er flest studenter og yrkesaktive som trener ukentlig, mens det er flest som aldri trener eller mosjonerer blant uføre og pensjonister. Samtidig er aktivitetsnivået høyt også i disse gruppene: 76 prosent av pensjonistene og 70 prosent av uføre mosjonerer minst én gang i uka De vanligste idretts-/treningsaktivitetene for voksne over 16 år i området Østlandet ellers, er raske gåturer, sykling, langrenn, styrketrening og jogging. Østlandet ligger omtrent som på landsnittet, men har noe høyere andel som holder på med skisport og typisk treningsstudioaktivitet som styrketrening og spinning. Akershus har gjennomgående høyere aktivitetsnivå enn Østlandet ellers. Tabellen under viser andel personer som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike treningsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet, Akershus/Oslo og Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark) Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers Vært på joggetur Drevet med langrenn eller gått på skitur Drevet med svømming Drevet med sykling eller vært på sykkeltur Drevet med organisert dans Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim Drevet med styrketrening Spilt fotball Spilt håndball Spilt ishockey, bandy eller innebandy Spilt tennis, squash eller badminton Spilt basketball Spilt volleyball Drevet med friidrett Drevet med kampsport Kjørt slalåm, telemark eller snowboard Spilt golf

59 Gått på skøyter Gått raske turer Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat Drevet med annen trening eller mosjon Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Antallet personer som svarte Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016, SSB, tabell Nordmenn er aktive friluftsmennesker. Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2014 viser at vi deltar i flere ulike aktiviteter enn før. Nesten åtte av ti har vært på kortere fotturer i skog eller fjell. Det norske friluftslivet kjennetegnes av mangfold, fra rolige spaserturer i nærmiljøet til sykling, bading, fjellklatring og elvepadling. De rolige og lite ressurskrevende aktivitetene er mest populære. Men det er også endringer som kan ha sammenheng med at flere av oss bor i bymessige områder, befolkningen er mer sammensatt enn tidligere og menneskene har mer varierte preferanser og erfaringer med natur og naturopplevelser. Menn er mer aktive, både på skiturer og fiske og jakt enn kvinner. Kvinner går mer på korte spaserturer og på sopp- og bærturer enn menn. Kjønnsforskjellene i deltakelse i ulike friluftsaktiviteter er blitt mindre i 2014 enn det var i tidligere år. Høyere utdannede og yrkesaktive er mest aktive i friluftslivsaktiviteter. Disse kjønnsforskjellene blir også bekreftet i TNS-Gallup s undersøkelse om «Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål» natur- og miljøbarometeret, som gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. Tabellen under viser andel personer som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike friluftsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet, Akershus/Oslo og Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark) Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere spasertur Vært på bær- eller sopptur Vært på jakttur Vært på fisketur Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på tur i motor- eller seilbåt

60 Vært på tur med sykkel i naturen Vært på ridetur i naturomgivelser Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Stått alpint, snowboard eller telemark Badet i salt- eller ferskvann Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016, SSB, tabell Lengre fotturer eller skiturer er turer med mer enn 3 timers varighet. Kortere fotturer og skiturer har en varighet under 3 timer. Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall. Åtte av ti barn i aldersgruppen 6-15 år trener minst én gang i uka viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 (SSB). Trenden er at barn og unge deltar like ofte på frilufts- og idrettsaktiviteter som de gjorde i 2004 og Tallene er ikke brutt ned på regions- eller fylkesnivå, så her vises bare nasjonale tall. Andelen som trener er større blant de eldre barna (11-15 år), enn blant de yngre (6-10 år). Dette er på linje med de foregående årene. Bare fire prosent av de eldste barna opplyser at de aldri trener. For de yngste barna gjelder dette 13 prosent. Blant de eldste barna er det en større andel gutter enn jenter som aldri trener Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Prosent 29 60

61 Figur 15. Barn i alderen 6-15 år som i løpet av de siste 12 md. har deltatt på ulike treningsaktiviteter, etter kjønn og årstall (prosent). Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Samordnet levekårsundersøkelse 2007 og Statistisk sentralbyrå, tabell: Figuren under viser at sykling, svømming og langrenn var fortsatt de mest populære formene for idrett blant barn i Norge i Mer enn åtte av ti svarer at de har drevet med enten sykling, svømming og/eller langrenn de siste 12 månedene, og jenter er like aktive som gutter innen disse idrettsformene

62 Sykling eller vært på sykkeltur Svømming Langrenn eller gått på skitur Fotball Slalåm, telemark eller snowboard Joggetur Styrketrening Organisert dans Skateboard eller rolleblades Tennis, squash eller badminton Aerobic, yoga eller trim Håndball Volleyball Ishockey, bandy eller innebandy Ridning Spilt basketball Friidrett Kampsport Annen lagidrett Allidrett Prosent Figur 16. Andelen barn (6-15 år) som har deltatt på ulike idrettsaktiviteter de siste 12 mnd Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Statistisk sentralbyrå. Tabell: Lagidretten hadde en liten oppgang i 2007, men tallene for 2013 viser et aktivitetsnivå innen lagidretten tilsvarende nivået i Fotball er den mest populære lagidretten blant barn, særlig blant de yngste guttene (6-10 år) hvor hele 84 prosent har sparket fotball. Det er fortsatt en betydelig større andel gutter enn jenter som spiller fotball (henholdsvis 76 og 50 prosent). Jogging og styrketrening er også blant de mer foretrukne treningsaktivitetene. Andelen barn som har jogget i løpet av et år, har vært stabil, nær 60 prosent siden Jogging er spesielt utbredt blant jenter i aldersgruppen år, hvor hele 82 prosent har vært på minst én joggetur, og 25 prosent har vært på 25 joggeturer eller mer i løpet av ett år. Styrketrening har blitt mer populært blant barn, særlig blant de eldste barna (11 15 år). Siden 2007 har rundt fire av ti barn drevet med styrketrening, som utgjør en økning på rundt 10 prosentpoeng fra I begge de siste undersøkelsene (2007 og 2013) fortalte rundt 60 prosent av de eldste barna at de har drevet med styrketrening. Dette gjaldt for begge kjønn. Noen idrettsaktiviteter er mer kjønnsdelte enn andre. I aktiviteter som jogging, skiturer, sykling, svømming, tennis, squash, badminton, allidrett og styrketrening, er jenter og gutter i aldersgruppen 6 15 år like deltakende. Dans, aerobics, turn, håndball og ridning er aktiviteter som har en større andel jenter enn gutter, mens ishockey/bandy/innebandy, skateboard/rollerblades og fotball har en overvekt av gutter

63 Det å bade i salt- eller ferskvann den mest populære aktiviteten blant barn, se figur 17. Barn er ellers aktive turgåere, både med og uten ski på beina. Ni av ti barn i aldersgruppen 6-15 år har vært på en kortere fottur i skog, mark og fjell i løpet av de siste 12 månedene. Over halvparten har vært på en lengre fottur. Barn er også mer aktive skigåere enn voksne, både på korte og lengre skiturer. Åtte av ti barn gikk på en kortere skitur i Badet i salt- eller ferskvann Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på tur med sykkel i naturen Vært på fisketur Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på bær- eller sopptur Stått alpint, snowboard eller telemark Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på ridetur i naturomgivelser Prosent Figur 17. Andelen barn (6-15 år) som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter de siste 12 mnd Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Statistisk sentralbyrå. Tabell: Levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder andelen som har vært på fottur eller skitur. Ser vi derimot på andelen som har vært på ridetur, sopp- og bærtur eller fisketur, finner vi de samme kjønnsforskjellene som blant voksne. Jenter drar i større grad på ridetur og sopp- og bærtur, mens gutter drar på fisketur. Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner Den nasjonale reisevaneundersøkelsen som Transportøkonomiske institutt (TØI) gjennomfører hvert fjerde år, gir kunnskap om hvor stor andel gange og sykling utgjør av alle reiser med ulike transportmidler for aldersgruppen 13 år og eldre. Siste undersøkelse ble gjennomført i årsskiftet 2013/2014 (forkortet til RVU 2013/14). Undersøkelsen viser at nordmenn i liten grad velger å gå til fots eller sykle til ulike gjøremål. Andelen som går til fots 32 63

64 er større enn andelen som sykler, for alle formål og over tid. I 2013/2014 var gangandelen på 21 prosent og sykkelandelen på 5 prosent, totalt 26 prosent. Den samme undersøkelsen viste at for de som sykler, har gjennomsnittlig reiselengde med sykkel økt jevnt i perioden , fra 2,6 5,1 km. Sykkelbruken er kun 1,1 prosent i vinterperioden desember mars, mens den ligger på i underkant av 6-7 prosent resten av året (TØI 2014, nasjonale tall). Kvinner går oftere til fots enn menn, mens menn sykler oftere enn kvinner. De fleste reiser under én km foretas til fots. Størst er sykkelandelen når reiseavstanden ligger mellom 1 3 km. Men allerede for reiser mellom 1 3 km foretas de fleste med bil. Siden de aller fleste daglige reiser er korte (39 prosent under tre km og 28 prosent 10 km eller lengre), er det et stort potensial for økt gange og sykling (TØI 2014). Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til september Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningen reiseaktivitet og reisemønstre. Sarpsborg og Fredrikstad var to av kommunene som hadde tilleggsutvalg. Det gir muligheter for å analysere tallene for området litt mer i detalj. Samarbeidspartnerne i Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen region øst) har finansiert tilleggsutvalget og rapporten Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14. Hovedfunn: Andelen som oppgir at de har bil i husholdningen er høyere i Sarpsborg og i Fredrikstad enn landsgjennomsnittet. I begge kommunene har det vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har bil i husholdningen i perioden 2009/10 til 2013/14. Kollektivtilbudet er noe bedre i Fredrikstad enn i Sarpsborg hva gjelder antall avganger på dagtid. Kollektivtilbudet for de to kommunene sett under ett er imidlertid noe dårligere enn i andre mellomstore byområder i Norge. Mens 26 prosent svarer at de har svært god tilgang til kollektivtransport i mellomstore byområder, er den tilsvarende andelen for Sarpsborg og Fredrikstad 20 prosent. I gjennomsnitt foretar bosatte i Sarpsborg og Fredrikstad 3,2 reiser i snitt hver dag. Dette har ikke endret seg siden 2009/10. Antallet reiser per dag/person skiller seg ikke ut fra resten av landet. Sammenliknet med 2009/10 har det imidlertid vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har foretatt en reise på registreringsdagen i de to kommunene. 62 prosent av reisene gjennomføres som bilfører i de to kommunene. I Sarpsborg er det signifikant flere reiser som gjennomføres som bilfører enn i Fredrikstad (66 mot 59 prosent). I Sarpsborg har vært en økning i andelen reiser som bilfører i perioden 2009/10 til 2013/14, mens andelen reiser til fots og som bilpassasjer har gått ned i samme periode. Transportmiddelfordelingen har holdt seg mer eller mindre stabil i Fredrikstad i perioden 2009/10 til 2013/

65 De fleste reisene ender og starter innenfor hver av kommunene (75 prosent i Fredrikstad og 72 prosent i Sarpsborg). Ellers går reisene enten til nabobyen (Fredrikstad eller Sarpsborg) eller til andre deler av Østfold fylke. Kun tre prosent av reisene som starter i Sarpsborg eller Fredrikstad ender i Oslo/Akershus. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet I følge hjemmesidene til Østfold fylkeskommune har fylkeskommunen ansvaret for 179 km gang- og sykkelvei. Halden 87 Råde 63 Skiptvet Trøgstad Fredrikstad 34 Spydeberg Rygge Askim Sarpsborg Marker Moss Hvaler Aremark Våler (Østf.) Rakkestad Eidsberg 9 Hobøl Figur 18. Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innbyggere Kilde: SSB.no Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten mm

66 Skolenes uteareal Rapporten Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2014) viser at barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten (s. 52). En amerikansk undersøkelse av skoleanlegg og fysisk aktivitet fra 2001, viste at de fysiske omgivelsene på skoleområdet forklarte 42 % av variasjonen for jentene og 59 % for guttene som var med i undersøkelsen. En rekke andre studier peker i samme retning. En norsk oversiktsartikkel oppsummerer at en bedre tilrettelegging av skolegården tilpasset kjønn og aldersgrupper vil kunne ha særlig stor effekt på økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Haug fant at utstyr i skolegården økte elevenes muligheter til å være fysisk aktive. Dette var spesielt for gutter på ungdomstrinnet. En systematisk gjennomgang av litteratur som dokumenterer tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge, konkluderer også med at tiltakene virker. Andre studier viser at skolens uteareal kan ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen. 263 Selv enkle tiltak som oppmerking av paradisområder, geometriske figurer og dyrefigurer, virker motiverende for økt aktivitet i skolegården. Oppmerking av lekeplassområdet har vist å kunne øke aktiviteten totalt fra 37 % til 50 %. Videre er det vist at bedre organisering av aktivitetene i friminuttene bidrar til å øke aktivitetsnivået hos elevene. I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet angående skolens uteareal, beskrives behov for arealnormering og virkemidler. Schmidts studie av nærmiljøanlegg på skolegårder viser interessante funn. I denne studien ble særlig Skudeneshavn skole, Karmøy, løftet fram som et positivt eksempel. Typisk for dette skoleanlegget er et variert utformet utemiljø med mye natur, mange aktivitetstilbud som både appellerer til gutter og jenter og mange store og små nisjer for aktivitet. Et slikt miljø viser seg å stimulere til samhandling mellom elever av begge kjønn, i forskjellige aldere og med forskjellig mestringsnivå. Schmidt dokumenterer i tillegg at så å si alle barn var i aktivitet samtidig. Anlegget fungerer ellers som nærmiljøanlegg, en fritidspark og er i bruk både før, i og etter skoletid. En nyere nasjonal studie av fysisk aktivitet blant barn og unge i aldersgruppene 6, 9 og 15 år, viste at det ikke var korrelasjoner mellom fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og netto bruksareal. Det var heller ingen sammenheng mellom en del undersøkte landskapsfaktorer som for eksempel vegetasjonsinnhold og aktivitetsnivåer. Det var i studien ikke sett på fysisk aktivitet i friminutt. Uansett om fysisk aktivitet foregår i elevens friminutt-tid eller som en del av det pedagogiske opplegget, så viser flere studier at den beste garanti for fysisk aktivitet er aktivitet utendørs. Faktorer i nærmiljøet som fremmer fysisk aktivitet National Institute of Clinical Excellence (NICE) har gjennomført en omfattende litteraturstudie av intervensjoner i det fysiske miljøet med sikte på økt fysisk aktivitet (Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014, s. 54). Deres konklusjoner er at følgende tiltak har god/tilstrekkelig evidens for å implementeres: - å innføre fartsdempende tiltak for biltrafikken (for eksempel fartshumper, innsnevring av veger, opphevede overgangsfelt på steder der ubeskyttede trafikanter 35 66

67 må krysse vegbanen, rundkjøringer) leder til økt fotgjengertrafikk, mer sykling og mer lek ute blant barn. Samtidig minsker trafikkulykkene og andelen skadde kraftig - anlegge gang- og sykkelstier og veier som stimulerer til et mangfold av muligheter til bevegelse - å stenge boliggater for gjennomfartstrafikk og/eller å minske trafikkvolumene leder til at flere går og antagelig også økt sykling - å anlegge bilfri infrastruktur for sykling i tettsteder og på landsbygda leder til økt sykling og en kraftig reduksjon av trafikkulykker og andelen trafikkskadde - å utforme sikre og trygge skoleveger for barn leder til mer gange og sykling til og fra skolen - å forandre struktur og miljø i tilknytning til gatenettet (for eksempel innføre gågater, «den trygge gaten», gi mer plass til fotgjengere, å etablere mer grøntareal på bekostning av vegareal) leder til at flere går og mer uteopphold blant barn - å fornye og utvikle parker og grøntområder leder til at flere går og økt bevissthet blant innbyggerne om parken som et velegnet sted for mosjon og rekreasjon - å utvikle skolegårdenes funksjonalitet og attraktivitet (for eksempel ved å male ruter og mønstre på asfalten) gir økt fysisk aktivitet i friminuttene, i alle fall på kort sikt Mesteparten av forskningen fokuserer på bymiljøer, men en nylig gjennomført oversikt over studier i mer rurale områder, fant at en rekke faktorer har sammenheng med fysisk aktivitet blant voksne i slike kommuner. Viktige faktorer er: - at service og ulike viktige målpunkter finnes innen gangavstand fra boligen, - at omgivelsene ble oppfattet som estetisk tiltalende (for eksempel at områdene var velskjøttet, at landskapet var vakkert og interessant å se på), - god tilgang på områder med gangstier, parker og anlegg for rekreasjon - at det fysiske miljøet var utformet slik at innbyggerne opplevde det som trygt med tanke på kriminalitet og trafikksituasjonen - I 2011 kom det en norsk rapport som anbefalte følgende hovedsatsingsområder for økt fysisk aktivitet i befolkningen: a) kollektiv-, gang- og sykkeltransport, b) områder for friluftsliv i nærmiljøet, c) uteanlegg knyttet til skoler og barnehager og d) ulike tilpassede aktivitetstiltak i lokalmiljø særlig rettet mot inaktive og lite aktive grupper. Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten. Barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten. Skolens uteareal kan for eksempel ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen

68 Områder og anlegg for friluftsliv Om friluftsliv Nærhet til nærmiljøanlegg er en forutsetning for bruk. Dette gjelder spesielt for de eldste og de yngste (Thorén og kolleger, 2015). De skriver videre at ifølge Grahn (1991) så faller mer enn 50 % av brukerne fra hvis de må gå mer enn 10 minutter til grøntområder. Resultatene fra en stor dansk studie viser at individer som bor mer enn 1 km fra grøntområder, i gjennomsnitt bruker grøntområdene mindre til fysisk aktivitet og er mer overvektige, sammenlignet med individer som bor nærmere enn 300 meter fra et grøntområde. Studien konkluderer med at avstand til grøntområder er relatert til fysisk aktivitet og fedme. Å trene og holde seg i form er en viktig grunn for å besøke grøntområder, og avstanden til grøntområder er assosiert med fysisk aktivitet i fritiden (Toftager m fl., 2011). I følge Thorén, Skjeggedal & Vistad (2016) så legger myndighetene vekt på at en større andel av spillemidlene skal gå til egenorganisert fysisk aktivitet. Turgåing i nærmiljøet er løftet frem som en særlig viktig aktivitet fordi den kan utøves av mange og kan dermed bidra til bedre folkehelse. De viktigste anleggstypene for NÆRTUR i spillemiddelordningen er turløyper, skiløyper, turstier og turveier. En kan søke om tilskudd til alle disse anleggstypene både innenfor ordinære spillemidler og midler til nærmiljøanlegg. Forskjellen mellom anleggstypene og de to ordningene er knyttet til opparbeidingsstandard og søknadsprosedyrer. Departementet krever at det skal foreligge en kommunalt vedtatt plan for å få tildelt spillemidlene» (fra NINA kortrapport 26. Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). En hovedkonklusjon fra rapporten, hvor Østfold er en av fire fylker som er undersøkt, er at spillemidlene trass i myndighetenes intensjoner, ikke blir benyttet i særlig stor grad til å fremme denne formen for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er anlegg for organisert fysisk aktivitet som dominerer prioriteringene. Dette betyr ikke at kommunene unnlater å tilrettelegge turveier etc. Mye arbeid foregår lokalt og kommunene bygger ofte selv. Men i rapporten konkluderes det med at spillemidlene er en uutnyttet ressurs i forhold til finansiering av turstier, turveier og løyper (Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). Natur-og-miljøbarometeret 2014 fra TNS-gallup publiseres på norskfriluftsliv.no. Der finner man følgende fakta: Interessen for naturforvaltning er relativt uendret, men interessen for friluftsliv viser en svakt økende trendutvikling fra 2001 til Det er først og fremst turgåing og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv

69 Det er først og fremst menn som bedriver jakt og fiske, mens kvinners friluftsliv preges av større bredde enn menns friluftsliv. De yngste (under 30 år) er de som i størst grad utøver friluftsliv motivert av trening, mens de eldre (60år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing. Hyppigheten av det å være ute i naturen går ned; pr 2014 er om lag 1 av 4 ute i naturen daglig, mens 1 av 5 er ute 3-4 ganger pr uke. 11 % er ute i naturen månedlig eller sjeldnere. 2 av 3 ønsker imidlertid å være mer ute og det som er av størst betydning for å få det til er bedre tid. Det å få merket stier/løyper i nærmiljøet og at man har noen å være ute sammen med er også viktige betingelser for økt friluftsliv. Befolkningen er om lag tredelt når det gjelder å overnatte ute i forbindelse med friluftsliv; 37 % overnatter aldri, 38 % av og til (1-10 overnattingsdøgn pr år), mens 26 % overnatter mer enn 10 døgn pr år. Menn overnatter ute fortsatt oftere enn kvinner, men forskjellen er minkende. Flest som overnatter ute i forbindelse med friluftsliv er i aldersgruppa år. DNT er den klart mest kjente tilbyder av overnatting/ hytter, men kjennskapet til Statskog som tilbyder er økende og pr 2014 er det 14 % som kjenner til dette. Når det gjelder bruk av nærmiljøet så viser Natur-og-miljøbarometeret 2014 at 22 % av befolkningen utøver friluftsliv eller aktiviteter i nærmiljøet daglig. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2012, men endringen er ikke signifikant. Undersøkelsen viser også at 93 % av befolkningen har, som tidligere, tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet. Det er signifikant flere kvinner enn menn som er ute i nærmiljøet daglig; 27 % kvinner versus 17 % menn. Prosentandelen som er ute daglig er økende med alder og lavest i Oslo/Akershus og høyest på Sør- og Vestlandet Friluftsliv i Østfold Kommunene i Østfold har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder. Dette presenteres i kartform på de ulike kommunenes hjemmesider

70 Så langt vi kjenner til er status på dette kartleggingsarbeidet at Råde og Fredrikstad er ferdig. Trøgstad, Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Sarpsborg og Askim har startet arbeidet. Hvaler, Rakkestad, Eidsberg, Askim, Moss og Våler har sagt de skal starte. Rygge, Hobøl, Skiptvedt og Spydeberg er vi usikre på. Et av friluftstilbudene i Østfold er Kyststien. Prosjektet "Kystnær vandringsleder" er et samarbeid mellom kystkommunene i Østfold og deler av Bohuslän. Målet har vært å etablere en mest mulig sammenhengende kyststi fra Orust i Sverige til Moss. Resultatet har blitt flott og det er i dag milevis av fine kyststier i Østfold. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Rakkestad Våler Fredrikstad Sarpsborg Halden Marker Eidsberg Råde Moss Rygge Askim Rømskog Skiptvet Hvaler Figur 19. Kilde: SSB.no Trygg tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng. SSB benytter i denne statistikken to definisjoner av trygg tilgang: En for korte avstander til relativt små arealer (1 - leke- og rekreasjonsarealer) og en for lengre avstand til de større arealene (2 - nærturterreng): 39 70

71 1) For de minste arealene (rekreasjonsareal); hvis man ikke må krysse en vei med forholdsvis mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk = ÅDT) 3000, fartsgrense 30). I tillegg regnes bane som barriere. 2) I utgangspunktet foreslår vi at en kan ferdes trygt langs veier med høyere trafikk og fartsgrense for å nå nærturterreng. SSB regner at en har tilgang hvis en kan ferdes langs eller over veier, gangveier og stier unntatt langs eller i plan over barriereveier. SSB regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng: Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense. I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere. Nærturterreng Figuren under viser at under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. SSB definerer nærturterreng som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

72 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng (under 20 år) Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland prosent Figur 20. Kilde: SSB 41 72

73 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, 2013 Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland prosent Figur 21. Kilde: SSB Landstallene for endring fra 2011 til 2013 viser at det er nær uendret tilgang til nærturterreng

74 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, Hvaler Våler Skiptvet Marker Trøgstad Eidsberg Hobøl Aremark Rygge Halden Fredrikstad Moss Spydeberg Sarpsborg Askim Råde Rakkestad Rømskog Prosent Figur 22. Kilde: SSB Det er stor variasjon i trygg tilgang til nærturterreng i kommunene i Østfold, se figur 22. Rekreasjonsareal Figuren viser at Østfold har den laveste andelen som oppgir at de bor i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsarealer. Rekreasjonsområde defineres som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

75 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal, alle aldre Troms Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Nordland Vest-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Møre og Romsdal Rogaland Oslo Sogn og Fjordane Telemark Oppland Buskerud Hedmark Vestfold Østfold Prosent Figur 23. Kilde: SSB Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge (se figur 24 under)

76 Trygg tilgang til rekreasjonsareal, 2016 (barn/unge under 20 år) Aust-Agder Troms Finnmark Sør-Trøndelag Nordland Vest-Agder Hordaland Akershus Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Rogaland Buskerud Hedmark Sogn og Fjordane Telemark Vestfold Oslo Østfold Figur 24. Kilde: SSB Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv Tettsteder og byers evne til å integrere grøntområder i alle typer av lokalsamfunn har effekt på folks helse, både fysisk og psykisk. Avstanden til områdene har mye å si for hvor ofte og hvor lenge man bruker områdene. Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge. Under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. Noen funn i Natur- og miljøbarometeret for 2014 er at: 45 Interessen for friluftsliv er økende i befolkningen. Flest legger vekt på turgåing og frisk luft som viktigste motivasjonsfaktor for friluftsliv. Andelen som svarer turgåing er noe lavere i 2014 enn i Flere legger vekt på frisk luft, ro og stillhet, fiske og fjellet, trening, sykling, utsikt og vakker natur i 2014 enn i Andelen som ønsker å være mer ute har ikke endret seg fra 2012 (64 %), men er likevel lavere enn tidligere år (høyest i 2008 med 76 %). 76

77 Østlandet ellers er omtrent like aktive som landsgjennomsnittet. Det er litt mer vanlig å oppgi bær- eller sopptur, det samme gjelder jakt, ellers er det små forskjeller. Områder og anlegg for idrett Den enkeltes mulighet for å drive med idrett og fysisk aktivitet har sammenheng med en rekke strukturelle forhold som blant annet tilgang og tilgjengelighet til idrettsanlegg (Breivik & Rafoss, 2012). Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har i samarbeid utarbeidet rapporten Spillemidler til idrettsanlegg. Den siste statistikksamlingen gir en oversikt over idrettsanlegg og tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Idrettsanleggsregisteret er hovedkilden til anleggsdata i Norge for alle typer idrettsanlegg og aktivitetsanlegg under ett. Idrettsanleggsregisteret er sentral i tilskuddsordningene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og vedlikeholdes av kommunene som ledd i dette arbeidet. Figuren under viser at det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder planlagte investeringer pr innbygger i Østfold ligger under landssnittet. Antall nye søknader med tilhørende investeringskostnader vil variere fra år til år. Figuren under viser investering per innbygger for nye søknader fremmet i perioden Ved å se på en treårs periode vil tilfeldige årlige variasjoner utjevnes og en får et bedre bilde på investeringsviljen i de forskjellige fylkene

78 Figur

79 Figur 26. Figuren viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest- Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Figur 27. spilemiddelandel i 2016 Variasjonen spillemiddelandel henger i stor grad sammen med gjennomsnittskostnaden 48 79

80 for anleggene. De tre fylkene hvor søkerne mottar minst relativt sett, har de høyeste gjennomsnittskostnadene på anleggene. Kun Sogn og Fjordane har lavere gjennomsnittskostnad på søknadene enn Vestfold og Telemark som mottar den høyeste tildelingen relativt sett. Andre faktorer som spiller inn er først og fremst hvilke type anlegg som bygges, men også hvorvidt et fylke har mange søknader fra pressområder og fra interkommunalt samarbeid påvirker spillemiddelandelen noe. Figur 28. Figuren over (fig. 28) er hentet fra Breivik og Rafoss, 2017 og den viser at den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler avdekker to mønster. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold

81 Figur 29. Anleggsdekningen i fylkene viser at i ytterkantene finner man det mest folkerike og det minst befolkede fylket, Oslo og Finnmark, med henholdsvis lavest og høyest anleggsdekning. Disse fylkene er også henholdsvis minst og størst i areal. Mellom disse ytterpunktene er det riktignok noe svakere sammenheng mellom folketall og geografi, og anleggsdekning. Figur

82 51 82

83 Fordeling av ulike typer anlegg i fylkene, Figur 31. Figur

84 I kategorien skyteanlegg inngår alle eksisterende enheter under kategorien for skyteanlegg. Det vil si at disse tallene representerer alle enheter i skyteanlegg, slik at for eksempel en 100-meter og en 200-meter skytebane på samme anleggssted vil telle som to skyteanlegg. Figur 33. Figur

85 For idrettshall er medregnet alle normal- og storhaller, det vil si fleridrettshaller med mål fra 23x44 og oppover. Storhaller utgjør kun 5 % av totalen og er ikke skilt ut som egne enheter. Tabellene under viser hvor mye midler de enkelte fylkene fikk tildelt i henholdsvis 2014 og

86 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er en kategori som omfatter mange forskjellige typer mindre anlegg, som skal være et tilbud for egenorganisert aktivitet i nærmiljøet. Nasjonalt ser man at det har vært en jevn økning i antall nærmiljøsøknader, og det ble for første gang godkjent over søknader i Figur 35. Nærmiljøanlegg er medregnet samtlige eksisterende enheter registrert med anleggsklasse nærmiljøanlegg, som innebærer en anleggsmasse på over anleggsenheter. En alternativ tilnærming ville kunne vært antall anleggssteder med eksisterende nærmiljøenheter, med henblikk på nærmiljøanleggenes møteplassfunksjon og de enkelte enhetenes omfang. Begge tilnærminger ville sannsynligvis gitt noenlunde like forhold mellom fylkene

87 Figur 36. Har bruken av anlegg endret seg over tid? Forskning viser at fire anleggstyper har hatt en økning i perioden 1999 til En økende andel av befolkningen bruker turstier/turløyper, private helsestudio/treningssenter, vekt- /styrketreningsrom og lysløype. Det har i samme periode vært en beskjeden tilbakegang i andelen av befolkningen som svarte at de bruker fotballanlegg, gymsaler og idrettshaller (Breivik & Rafoss, 2012: 82). Et hovedtrekk ved utviklingen er at en mindre andel av den voksne befolkningen benytter seg regelmessig av tradisjonelle idrettsanlegg som blant annet fotballanlegg, gymsal og flerbrukshall (Breivik & Rafoss, 2012: 85). Men det er viktig å merke seg at dette kan komme av manglende tilbud, ikke bare manglende ønske eller etterspørsel. Innvandrere og fysisk aktivitet Rundt 13 % av innbyggerne i Østfold har innvandrerbakgrunn. Det er derfor av interesse å undersøke aktivitetsnivået, oppslutning om aktiviteter, bruk av treningssammenhenger, motiv/barrierer og anleggsbruk blant innvandrere og ikke-innvandrere. I følge Breivik og Rafoss, 2017, viser en studie av barn og ungdom at det er forskjell i aktivitetsnivå mellom vestlige innvandrere og deltakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn (Kolle mfl. 2011). I sin analyse fant Breivik og Rafoss (2017) at innvandrere er i flertall når det gjelder uorganisert trening/mosjon, fitness og organisert trening/mosjon, mens ikke-innvandrere står sterkest innenfor friluftslivsaktiviteter

88 Figur 37. Prosentandeler som driver med ulike aktivitetstyper, knyttet til innvandrerbakgrunn. Alder 15 år og eldre Vi ser av figuren over at det er noen markante forskjeller i aktivitetsnivå mellom ulike innvandrergrupper. Vi ser for det første at en større andel av innvandrere fra verden ellers deltar i fitness-aktiviteter og i organisert og uorganisert trening. Videre finner vi små forskjeller mellom aktivitetstyper blant innvandre som kommer fra Sverige/Danmark og Europa/Nord-Amerika. Oppsummert skriver Breivik og Rafoss (2017) på side 111 at: «Det er liten forskjell mellom innvandrere og ikke-innvandrere i prosentandel som tilfredsstiller kravet til helsegevinst, det såkalte ACSM-kriteriet. Når det gjelder oppslutning om ulike typer aktiviteter, er andelen aktive høyere blant innvandrere sammenliknet med ikke-innvandrere innenfor uorganisert trening/mosjon, fitness/kommersiell trening, organisert trening og andre aktiviteter. Ikkeinnvandrere står sterkere innen friluftslivsaktiviteter. Kvinnelig innvandrere driver oftere med friluftslivsaktiviteter og andre aktiviteter enn mannlig innvandrere, mens en langt større andel mannlige innvandrere er aktive i organisert trening i idrettslag sammenliknet med kvinnene. De som ikke kommer fra Europa eller Nord-Amerika, men verden for øvrig, har høyere prosentandel aktive særlig innenfor fitness og organisert trening, men lavere oppslutning om friluftslivsaktiviteter. Det er klare klasseforskjeller knyttet til de ulike aktivitetstypene. Dette gjelder både innvandrere og ikke-innvandrere, men med visse forskjeller i klassemønstrene. Friluftslivsaktiviteter er den mest egalitære aktivitetstypen på tvers av innvandrings- og klassebakgrunn, men med en klar underrepresentasjon fra lavere klasse blant innvandrere. Også uorganisert trening er relativt egalitær på tvers av klasse, men med noe svakere representasjon av lavere klasse blant ikke-innvandrere. Fitness har klare klasseforskjeller som viser samme mønster, både blant innvandrere og ikkeinnvandrere. Forskjellene er enda større knyttet til livsstilsaktiviteter, men her er middelklassen blant innvandrere underrepresentert i forhold til ikke-innvandrere. Når det 57 88

89 gjelder organisert trening, er klassemønsteret mer komplisert, med høyere oppslutning blant innvandrere enn ikke-innvandrere i lavere klasse og middelklasse, men med klart lavere oppslutning i den høyeste klassen. En større andel innvandrere trener og mosjonerer i idrettsanlegg og anlegg for egenorganisert aktivitet sammenliknet med ikke-innvandrere. Innvandrere er noe svakere representert på naturpregede anlegg. De er derimot sterkere representert på anlegg for egenorganisert aktivitet» (Brevik og Rafoss, 2017: 111). Oppsummert om områder og anlegg for idrett Det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest-Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold. Ser man på innbygger per anlegg så har Oslo og Østfold lavest dekning

90 Økonomi Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet (Regjeringen.no). Fordeling av spillemidler i perioden (prisjustert i 2010) Oslo Hordaland Nordland Rogaland Akershus Oppland Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Troms Telemark Sogn og Fjordane Vestfold Vest-Agder Østfold Finnmark Aust-Agder Antall kr i millioner Figur 38. Kilde: Breivik & Rafoss, 2012 Som tidligere vist avdekker den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler to mønstre. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det blitt investert 9234 kroner per innbygger, mens det i Østfold er 2521 kroner. Det andre mønsteret henger 59 90

91 sammen med folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre (Breivik & Rafoss, 2012). Antall kr per innbygger i spillemidler, perioden Finnmark Nord-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Nordland Troms Aust-Agder Hedmark Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Vestfold Akershus Østfold Figur 39. Breivik & Rafoss, 2012 Overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål økte med 403 millioner kroner fra 2014 til 2015, og utgjorde i år millioner kroner. Overføringene har aldri større. Økningen kommer som et resultat av endringen av tippenøkkelen og fordi Norsk Tippings overskudd øker. Det ble for første gang overført over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015). Ventetid på utbetaling av spillemidler 16 av fylkene har en ventetid på mellom 2 og 3,6 år. Oslo har i praksis ikke noe etterslep. Alle søknader fremmet i Oslo i 2014 fikk tildelt spillemidler samme år. I tillegg til Oslo har Østfold betydelig kortere ventetid på utbetaling av spillemidler enn øvrige fylker. Den korte ventetiden i disse to fylkene skyldes i hovedsak at disse fylkene har fremmet få nye spillemiddelsøknader de siste årene, og har dermed søkt om relativt lite spillemidler (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015)

92 Figuren under viser at det er stor forskjell i planlagte investeringer fra Vest-Agder hvor det planlegges investeringer for kroner og til Finnmark og Oslo hvor planlagte investeringer utgjør cirka 400 kroner per innbygger

93 Figur 40. Figuren under viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge nye idrettsanlegg. Fem fylker ligger vesentlig høyere enn gjennomsnittet på drøye kroner. Dette er Vest-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fylkene Oslo, Telemark, Østfold og Hordaland ligger vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo planlegger å investere under halvparten av landsgjennomsnittet

94 Figur 41. Tilgangen til anlegg er dårligst i områdene rundt Oslofjorden og i fylker med store byer som Bergen og Trondheim, ref. kapittel 8.2 om anleggstilbudet i de største kommunene. Det er verdt å merke seg at blant fylkene med lav anleggstetthet synes det også å være en dårligere investeringsvilje enn ellers i landet. Unntak er Sør-Trøndelag og Vestfold. Av den totale søknadssummen på millioner kroner gjelder millioner kroner idrettsanlegg, mens 194 millioner kroner gjelder nærmiljøanlegg

95 Figur 42. I Finnmark og Troms bidrar staten gjennom spillemidler med i overkant av 30 prosent av anleggskostnaden, mens anleggsutbyggere i Oslo vil motta rundt halvparten av dette. Den høye tildelingen til Finnmark og Troms skyldes at anleggsbyggere i disse fylkene får et ekstra Nord-Norge tilskudd. Anleggseiere i Tromsø kommune får i tillegg økt tilskuddet med ytterligere 15 prosent siden Tromsø er definert som et pressområde. Inntektssystemet Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag. Det overordnede formålet med inntektssystemet, er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Inntektssystemet søker samtidig å ivareta andre politiske prioriteringer og prinsipper, som dels kan forsterke denne utjevningen, dels motvirke og redusere den. Inntektssystemet for kommunene består av 64 95

96 flere element; et rammetilskudd med et innbyggertilskudd og regionalpolitiske tilskudd, og ulike skatteelementer. Virkningen av disse ulike elementene må sees i sammenheng. Folkehelseforskningen indikerer at innbyggere med lav utdanning og inntekt også vil ha et høyt behov for tjenester innen barnehage og grunnskole, barnevern og sosialhjelp, kommunehelse og pleie og omsorg, dersom tjenestetilbudet skal være likeverdig (Dahl 2014: 13-14, 141, 156). Det innebærer at kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil få høyere kostnader per innbygger til disse tjenestene, enn tilsvarende kommuner med en lav andel innbyggere med lav utdanning og inntekt. Kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil imidlertid normalt også ha lave skatteinntekter fra personskatt. Sosiale ulikheter i helse fremstår som en av vår tids store helseutfordringer. De nasjonale velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for innen barnehage og skole, barnevern og sosialtjenester, helsetjenester og pleie og omsorg, står sentralt i arbeidet med å møte disse utfordringene. Det er et spørsmål om sosial rettferdighet at statens fordeling av ressurser til kommunene, tar hensyn til variasjonen fra kommune til kommune i befolkningens behov for disse tjenestene. Fordelingen av ressurser mellom kommunene skjer gjennom inntektssystemet, og utgiftsutjevningen i dette systemet har en helt sentral funksjon innen folkehelsearbeidet. Figuren under er hentet fra KMD s Forslag til nytt inntekstsystem som ble sendt ut i Figuren viser at Østfold er det fylket som får minst tilskudd per innbygger. Kommunene i Østfold mottar i snitt i underkant av 100 kroner per innbygger i regionalpolitiske tilskudd, mens kommunene i Finnmark mottar nærmere kroner per innbygger. Selv om de regionalpolitiske tilskuddene totalt sett er relativt små som andel av rammetilskuddet, viser den blå linjen i figur 6.2 at denne andelen varierer betydelig mellom kommuner i de ulike fylkene. For kommunene i Finnmark utgjør i snitt de regionalpolitiske tilskuddene om lag 30 prosent av rammetilskuddet i 2015, mens tilsvarende tall er 1 prosent for kommunene i Østfold

97 Figur 43. Oppsummert om økonomi Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag

98 Sosial ulikhet Teksten i kapitelet under er hentet fra Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Breivik & Rafoss, Sammenligner vi brukerne i den laveste sosiale klassen med brukerne i den høyeste sosiale klassen, finner vi at det en høyere andel brukere fra den øverste klassen i 15 av 19 anleggstyper. Turstier, større utmarksarealer, park og grønt områder fremstår som egalitære arenaer for trening, mens forskjellen i bruk av andre anleggstyper viser større forskjeller. De største klasseforskjellene finner vi for bruk av private helsestudio og lysløype. I den laveste klassen brukte henholdsvis 25,1 prosent private helsestudio og 12 prosent lysløype, mens tilsvarende tall for den høyeste klassen var 42,2 prosent for private helsestudio og 23,9 prosent for lysløype. Svømmebasseng og skyteanlegg skiller seg ut ved at den største andelen brukere tilhører den laveste klassen. Utdanning har positiv betydning for anleggsbruken. I alle anleggstypene er brukerne med høy utdanning mer aktive enn de med lav utdanning. Anleggsbruken gjenspeiler på mange måter de forskjellige gruppenes aktivitetsnivå. Det er få personer med høyere akademisk utdannelse som aldri trener (Vaage, 2004). Ikke overraskende er det grupper med høy inntekt som bruker anlegg oftest. Dette bildet er imidlertid ikke entydig. Noen anleggstyper brukes hyppigere av lavinntektsgrupper, mens forskjellene mellom inntektsgruppene er betydelig innen andre anleggstyper. De med lav inntekt er overrepresentert i bruken av svømmebasseng, mens de med høy inntekt er overrepresentert i bruken av private helsestudio. Golfere er den gruppen anleggsbrukere som har den største prosentvise andel med høy inntekt. «Det at svømmebasseng brukes hyppigere av bredden i befolkningen, dvs. også av en stor gruppe av folk med lav inntekt og utdanning, gjør at denne anleggstypen bør prioriteres med tanke på å utjevne sosial ulikhet.» (Breivik & Rafoss, 2012). I følge Groven & Kleppe (2017) i Norsk idrettsindeks 2016 så har Østfold oppsiktsvekkende begrenset tilfang av svømmeanlegg. Aktivitetsandelen innen svømming ligger derfor 48 % under landssnittet. Barrierer for deltagelse Breivik & Rafoss (2012) finner en tydelig forskjell mellom høy og lav klasse når det gjelder aktivitetsnivå. Mens det er 21 prosent aktive i den laveste klassen, er det 36 prosent i den høyeste. Stigningen fra lav til høy klasse gjennom middelklassen er bortimot lineær. Det betyr at for å øke andelen aktive i de laveste klassene, må man overvinne visse barrierer knyttet til utdannelse og inntekt. Men hva slags barrierer er det egentlig snakk om? Det kan tenkes at det både enkeltvis og samlet er ulike typer faktorer som slår ut og oppleves som barrierer. Det kan være materielle faktorer som penger og utstyr, strukturelle faktorer som tilgang til klubber og anlegg og kulturelle faktorer som verdier og motiver. Vi skal senere se 67 98

99 at både når det gjelder deltakelse i idrettsforeninger og bruk av anleggene, har de øvre sosiale lag hatt og har en dominerende posisjon. Den største barrieren som folk oppgir er mangel på tid. Sosial klasse har betydning for opplevelse av barrierer. Særlig når det gjelder organisering og utstyr/anlegg opplever de som tilhører de lave sosiale klasser større barrierer enn andre. I 2011 var det nesten dobbelt så stor andel i den laveste sosiale klassen som følte at organisering var en meget stor barriere. I forhold til utstyr/anlegg var det mer enn fire ganger så mange i den laveste som i den høyeste sosiale klassen som mente dette var en barriere av meget stor betydning. På den annen side oppleves manglende tid som en større barriere for den høyeste sosiale klasse enn de for andre klassene (Breivik, G. & Rafoss, K., 2012). Anbefalinger fra rapporten til Breivik og Rafoss I følge Breivik og Rafoss (2012) bør man øke satsingen på friluftsaktiviteter (fotturer og skiturer) og egenorganisert aktivitet (styrketrening, sykling, jogging, langrenn), som representerer de store aktivitetene, med mer enn 20 prosent oppslutning. De sier videre at det må være mest hensiktsmessig å øke satsingen på denne type aktiviteter, både fordi de er lavterskeltilbud med tanke på spesifikke ferdigheter, og krever beskjedne anlegg. I tillegg kan de drives hele livsløpet. Det er langt mer å hente via friluftsliv og egenorganisert aktivitet, enn ved videre utbygging av for eksempel fotballbaner som dekker bare 10 prosent av befolkningens aktivitetsbehov, stort sett menns. De fleste spesifikke idrettsgrener er dominert av de unge, av menn og av den øverste sosiale klasse. Aktiviteter som på ulik vis motvirker mannsdominans og klasseperspektiv, er friluftsliv i skog og mark, svømming, gymnastikk og dans. I de senere år ser man også at utholdenhetsaktiviteter slik som sykling og langrenn, og ulike former for styrketrening, har hatt en sterk utvikling (Breivik & Rafoss, 2012:89). Dagens anleggsmasse har ikke blitt tilpasset de endringene i aktivitet som man ser. Det ser ut til at flere velger å drive egenorganisert trening, noe som skaper et stort behov for rom og steder som kan benyttes til spontan, selvorganisert fysisk aktivitet (Breivik & Rafoss, 2012). Dette understreker også behovet for fellesanlegg som dekker flere behov. For eksempel ved at man legger opp til flere aktiviteter (muligheter for egentrening) i nærheten av anlegg for organisert idrett. Det vil si at man bør stimulerer til utvikling av idrettsanlegg og aktivitetsmiljø som både er attraktive for, og tilgjengelige for, så vel foreningsidrett som mosjonsidrett (Breivik & Rafoss, 2012). Satsing på turstier, lysløyper, private helsestudio, og vekt- og styrkerom, når store brukergrupper, og ikke minst gir det muligheter til å aktivisere den økende andelen eldre som forventes i tiden fremover (Breivik & Rafoss, 2012)

100 «Det er en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet og et stort frafall fra organisert idrett i ungdomstiden fra 15 til 20 år. For å motvirke dette vil det være nødvendig å styrke kroppsøving i skolen og det vil være fornuftig å bygge relevante anlegg i tilknytning til skolene som også kan brukes av den frivillige idretten og ungdomsklubber etter skoletid» (Breivik & Rafoss, 2012:93). Kilder Breivik og Rafoss, Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet Publikasjonsnummer: IS ISBN Breivik, G. & Rafoss, K., Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. Helsedirektoratet.no Helsedirektoratet, Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Nasjonal kartlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Forslag til nytt inntektssystem. otat-forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene-002.pdf Kommunehelsa.no Kulturdepartementet Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknader og anleggssituasjonen. spillemidler_til_idrettsanlegg_en_gjennomgang_av_spillemiddelsoknadene_og_anleggssitua sjonen_2016..pdf Natur-og-miljøbarometeret, TNS-gallup, Norskfriluftsliv.no Negaard, Arve, forsker ved Høgskolen i Østfold, forskning om inntektssystemet (personlig kommunikasjon)

101 Norgeshelsa.no Groven, S. & Kleppe, B. Norsk Idrettsindeks Resultater for Østfold. TF-notat nr 1/2017. SSB.no Regjeringen.no: Spillemidler til Idrettsanlegg, _spillemidler_til_idrettsanlegg_2015en_gjennomgang_av_spillemiddelsoknadene_og_a nleggssituasjonen.pdf Thorén, H.K., Skjeggedal, T. & Vistad, O.I., Kommunale planer for idrett og aktivitet. NINA kortrapport wed=y Thorén, H.K., Wold, L.C., & Vistad, O.I, Skår, M., Gundersen, V., Bærum, K.M., Nordh, H & Skjeggedal T., Å gå i nærmiljet i Moss hvem, når og hvorfor ikke? Norsk friøuftsliv Forskning i friluft Toftager, M., Ekholm, O., Schipperijn, J., Stigsdotter, U., Bentsen, P., Grønbæk, M., Randrup, T.B., Kamper-Jørgensen, F. (2011). Distance to green space and physical activity: a Danish national representative survey. J Phys Act Health. Aug; 8(6):

102 Saksnr.: 2012/7932 Løpenr.: /2017 Klassering: G10 Saksbehandler: Jan Thyrhaug Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Retningslinjer regionale folkehelsemidler - Parsellhager Vedlegg 1 Retningslinjer Bakgrunn for saken Fylkestingets har vedtatt at ordningen med regionale folkehelsemidler også skal inkludere muligheten for å utvide ordningen med parsellhager til flere kommuner. Fakta Retningslinjer for regionale folkehelsemidler ble sist revidert av Opplæringskomiteen i møte I forbindelse med fylkestingets vedtak i sak «Økonomiplan for Østfold fylkeskommune » ble det gjort vedtak som gjør at retningslinjene bør presiseres. Som tiltak under punkt om folkehelse heter det: Øke Regionale folkehelsemidler for å hente ut flere eksterne midler. Dette inkluderer også muligheten for å utvide ordningen med parsellhager til flere kommuner. Kostnad 1,2 millioner. Retningslinjene for de regionale folkehelsemidlene bør suppleres slik at de dekker fylkestingets vedtak om parsellhager. Fylkesrådmannens vurdering Fylkeskommunen skal være pådriver og samordner av folkehelsearbeidet i regionen, og skal understøtte kommunene i deres lokale folkehelsearbeid. Ordningen med regionale folkehelsemidler er ett virkemiddel for fylkeskommunen i dette arbeidet. Ordningen med å styrke grunnlaget for parsellhager i kommunene faller innenfor formålet med regionale folkehelsemidler, og kan være et godt folkehelsetiltak og virkemiddel for å utjevne sosiale ulikheter. Fylkeskommunen har de siste to årene gitt direkte tilskudd til 102

103 etablering av parsellhager, utenom ordningen med regionale folkehelsemidler. De regionale folkehelsemidler er nå gitt en betydelig styrking i budsjettet, som også skal dekke tilskudd til parsellhager. Det er da hensiktsmessig at denne endringen presiseres i retningslinjene. Det foreslås at retningslinjene for regionale folkehelsemidler gis slik nytt punkt 5 under avsnitt om kriterier: 5. Prosjekt som bidrar til å utvide ordningen med parsellhager. I retningslinjene heter det «Der det meldes inn flere prosjekter fra samme partner skal disse være innbyrdes prioritert». Dette er gjort for å sikre at den samlede saksforberedningen ivaretar kommunenes egne prioriteringer. Ordningen med parsellhager bør imidlertid sikres behandling «på siden av» prioriteringen fra den enkelte kommune. Søknader om parsellhager vil bli gitt egen omtale i saksframlegget om tildelinger det enkelte år. Vedlagt følger retningslinjene, hvor nevnte punkt er innarbeidet i kursiv. Dette skrives på normal tekst når endelig vedtak er fattet. Fylkesrådmannens anbefaling Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeid gjennom partnerskapet Østfoldhelsa, gis slike tilføyelser: Under retningslinjenes andre avsnitt: Søknad om tilskudd til parsellhager kan kommunene fremme uten at de inngår i denne prioriteringen. Under avsnitt om kriterier: 5. Prosjekt som bidrar til å utvide ordningen med parsellhager. Sarpsborg, 15. august 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeid gjennom partnerskapet Østfoldhelsa, gis slike tilføyelser: 2 103

104 Under retningslinjenes andre avsnitt: Søknad om tilskudd til parsellhager kan kommunene fremme uten at de inngår i denne prioriteringen. Under avsnitt om kriterier: 5. Prosjekt som bidrar til å utvide ordningen med parsellhager. Sarpsborg, 29. august 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 3 104

105 Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeid gjennom partnerskapet Østfoldhelsa Retningslinjene skal ivareta fylkeskommunens oppgave med å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og med oppgaven som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Retningslinjene gjelder fordeling av midler bevilget av Østfold fylkeskommune til prosjekter (begrepet omfatter tiltak, aktiviteter og prosjekter), som følger opp Handlingsprogram til Regional plan for folkehelse i Østfold. Størrelsen på midlene fastsettes for det enkelte år gjennom fylkestingets budsjettvedtak. Midlene bevilges til kommunale partnere i Østfoldhelsa til tiltak og prosjekter med særlig vekt på kommunenes folkehelsearbeid. Frivillige organisasjoner e.l. i lokalmiljøet kan initiere søknad overfor egen kommune. Til grunn for tildeling av midler skal det foreligge prosjektplan med finansieringsplan og budsjett etter en fastsatt mal. Der det meldes inn flere prosjekt fra samme partner skal disse være innbyrdes prioritert. Søknad om tilskudd til parsellhager kan kommunene fremme uten at de inngår i denne prioriteringen. Prosjekt kan gå over flere år, men det kan ikke gis midler for mer enn ett år av gangen og uten forpliktelser for ytterligere tildelinger. Det kan ikke gis tilskudd til ett og samme prosjekt i mer enn 2 (påfølgende) år. Prosjekter kan være samarbeid mellom flere kommuner eller med andre aktører. Ved søknad fra flere samarbeidende kommuner skal en kommune være ansvarlig overfor Østfoldhelsa. Det legges vekt på prosjekt av en viss størrelse, og med dokumenterbar overføringsverdi. Målsetting for prosjektet skal være tydelig formulert, gjennom Hovedmål (kortfattet) og Delmål. I tillegg til at søknader skal imøtekomme satsinger i regional folkehelseplan, så vil de bli vurdert om de imøtekommer minst ett av følgende kriterier: 1. Prosjekt som kan sannsynliggjøre at de bidrar til å øke gjennomføringsgraden på videregående skoler 2. Prosjekt som bidrar til å bygge en lokal og/eller regional frivillighetskultur 3. Prosjekt som bidra til å utvikle helseoversikter lokalt og regionalt, samt tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse innen folkehelsearbeidet 4. Prosjekt som ivaretar mål om å redusere sosial ulikhet i helse 5. Prosjekt som bidrar til å utvide ordningen med parsellhager Søknader som virker urealistisk å innarbeide i ordinær drift skal som en hovedregel ikke tildeles støtte. Østfoldhelsas styre foreslår fordeling av midlene overfor Opplæringskomiteen som vedtar fordelingen. Utbetaling av tildelte midler foretas med en eller to utbetalinger i året avhengig av prosjektets størrelse. Ved endringer i forutsetninger, for eksempel framdrift av prosjektet, gis det snarlig orientering til administrasjon. Rapportering på tiltak skal gjøres årlig på samme mal som prosjektet er innmeldt, med henvisning til sentrale punkter i søknaden. Det kan også være aktuelt med oftere rapportering 105

106 avhengig av prosjektets karakter. Når prosjekt går over mer enn ett år skal det sendes inn statusrapport minimum ved årsskiftet. Krav om hyppigere statusrapportering vurderes i forbindelse med vedtak. Frister; A. Innmelding: Prosjekter meldes (søkes) til folkehelseseksjonen innen 1. oktober året før iverksetting. B. Rapportering: Det rapporteres i.h.t. prosjektplan og med regnskap over årets forbruk, innen 15. februar året etter tildeling. Godkjennelse fra offentlig godkjent revisor skal fortrinnsvis følge med rapporteringen, og evt. ettersendes snarest mulig. Ubrukte midler skal tilbakeføres Østfold fylkeskommune, dersom ikke annet følger av særskilt vedtak fra Opplæringskomiteen. Fylkeskommunens revisjon har innsynsrett i prosjektet og regnskap knyttet til dette. 106

107 Saksnr.: 2017/5012 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Opplæringskomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Fullmakter til å fordele midler i nytt nasjonalt folkehelseprogram om rus og psykisk helse Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har blitt valgt ut som et av fem fylker i et nytt nasjonalt folkehelseprogram om rus og psykisk helse. Med forbehold om kommende behandlinger av statsbudsjetter, har Østfold fått tilsagn om 35 millioner kroner fordelt på fem år ( ). For 2017 har Østfold fylkeskommune mottatt syv millioner kroner. Opplæringskomiteens fattet blant annet følgende vedtak i forbindelse med sak PS 52/2017 «Utvelgelse av tiltak og kommuner til det nye folkehelseprogrammet. Delegering av fullmakt»: Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en sak hvor styret for partnerskapet Østfoldhelsa gis fullmakt til å behandle fremtidige tildelinger og utvelgelse av kommuner. Fakta Fylkeskommunen leder flere partnerskap, ikke bare Østfoldhelsa. Da fylkeskommunen den 22. juni 2011 behandlet «Omorganisering av den politiske styringsstrukturen valgperioden Endringer i organisasjonsmodell og tilhørende reglementer for den politiske virksomheten» (PS 48/2011) ble blant annet følgende vedtak fattet: ( ) Partnerskapsarenaer hvor fylkeskommunen bidrar med all finansiering, skal ikke ha egen budsjettportefølje til fordeling. De økonomiske virkemidlene for Østfoldhelsa legges til opplæring, kultur og helsekomiteen. De økonomiske virkemidlene for kompetanseoffensiven og hovedstyret for opplevelsesnæring legges til fylkesutvalget. Programmene rapporterer tilsvarende til opplæring, kultur og helsekomiteen og til fylkesutvalget. 107

108 Partnerskapsarenaer hvor både fylkeskommunen og andre partnere bidrar med finansiering, har egen budsjettportefølje til fordeling. Rapportering til Østfold fylkeskommune, skjer til fylkesutvalget. Programområder som er av varig/langvarig karakter, flyttes budsjettmessig fra fondsfinansiering til ordinært driftsbudsjett. Fylkeskommunen har ikke egne reglementer for partnerskapene. Det er derfor det aktuelle vedtaket i 2011 som er lagt til grunn for oppfølgingen av partnerskapene. Østfoldhelsa er et partnerskap der fylkeskommunen bidrar med all finansering til ledelse og koordinering av arbeidet. Andre partnere har også et betydelig egetbidrag, men da handler det om å videreutvikle folkehelseinnsatsen i sine egne organisasjoner. Fylkesrådmannens vurdering Vedtaket i sak 48/2011 åpner opp for flere tolkninger. Det kan deriblant leses som om at vedtak om økonomiske tildelinger kan sluttbehandles i partnerskapene for eksempel i situasjoner hvor det ikke er fylkeskommunale midler som skal fordeles. Det er tilfellet i det nye nasjonale folkehelseprogrammet om rus og psykisk helse. Her er fylkeskommunens bidrag begrenset til arbeidsinnsats. Vedtaket i sak 48 / 2011 er likevel blitt forstått slik at den økonomiske styringen bør foregå på lik måte i alle fylkeskommunens partnerskap. Det er også lest som at myndighet til å fatte økonomiske beslutninger skal legges til fylkeskommunens ordinære folkevalgte organer og ikke til partnerskapene. Fylkesrådmannen ønsker fortsatt å legge denne forståelsen til grunn. Dette kan være viktig av flere grunner. For eksempel vil en felles praksis være mer oversiktlig. Samtidig er det ønskelig å styrke de regionale folkevalgte organene ikke svekke dem. Det må også presiseres at selv om myndighet i økonomiske spørsmål delegeres til partnerskap, så er det innenfor lovverket ikke mulig å delegere ansvaret. Med det så menes at hvis partnerskapene gis store økonomiske fullmakter, og noe går galt, så er det fortsatt fylkesrådmannen som må stå til ansvar for en eventuell dårlig økonomisk styring. Det er flere grunner til at partnerskap brukes som strategi. En er at ulike organisasjoner besitter forskjellige virkemidler i samfunnsutviklingen. De bør koordineres skal vi oppnå resultater. I de ulike partnerskapene som fylkeskommunen leder, ser vi at både politiske og administrative ledere engasjerer seg. Når for eksempel fire kommunale ordførere bruker sin tilmålte tid i Østfoldhelsa, så er det viktig at dette ikke oppleves som et «sandpåstrøingsorgan». Selv om partnerskapsstyrene i dag ikke kan bestemme økonomiske tildelinger, så er det med andre ord allikevel viktig at de har en reell innflytelse. Det kan sikres på ulike måter. I dag er det for eksempel mange saker som går til Østfoldhelsa for uttalelse, men hvor endelig beslutning fattes i en av fylkeskommunens politiske komiteer. Ofte blir uttalelser fra 2 108

109 Østfoldhelsa som endrer fylkesrådmannens forslag til vedtak imøtekommet av opplæringskomiteen. Det er et uttrykk for at partnerskapet har en slik reell innflytelse. I noen saker kan man oppleve at fylkeskommunen er gitt ansvaret for å forvalte midler der vi selv kan søke. Selv da bør hovedregelen være at fylkeskommunen fatter endelig beslutning. Det ligger til politiske organers kjerneoppgaver å balansere ulike interesser mot hverandre. Det gjelder også når vi selv er en av interessentene. Ved å etterleve prinsipper av typen åpenhet, gode begrunnelser og medvirkningsprosesser i forarbeidene kan slike situasjoner likevel oppleves uproblematisk for andre som har interesser i saken. Fylkesrådmannens anbefaling Opplæringskomiteen behandler fremtidige tildelinger og utvelgelse av kommuner i det nye nasjonale folkehelseprogrammet om rus og psykisk helse etter uttalelse fra styret i Østfoldhelsa. Sarpsborg, 16. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Opplæringskomiteen behandler fremtidige tildelinger og utvelgelse av kommuner i det nye nasjonale folkehelseprogrammet om rus og psykisk helse etter uttalelse fra styret i Østfoldhelsa. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 3 109

110 Saksnr.: 2017/9641 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Opplæringskomiteen /2017 Fylkestinget /2017 Fornying av partnerskapsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa Vedlegg 1 Forslag til ny samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa for perioden Overordnet samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold 3 Gjeldende avtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold inngikk i desember 2011 en partnerskapsavtale om Østfoldhelsa, som løp ut I henhold til punkt 9 i avtalen (Endringer og oppsigelse) har avtalen deretter blitt forlenget automatisk for ett år av gangen. Høgskolen har selv tatt initiativ til å fornye den. Forslaget til ny avtale konkretiserer også den overordnede samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og høgskolen ( ) innenfor tematikken folkehelse og levekår. Fakta Samarbeidet med høgskolen i Østfold omkring folkehelse ble intensivert som følge av et internasjonalt prosjekt kalt HEPROGRESS ( ) som fylkeskommunen ledet. Det resulterte i partnerskapsavtalen av Blant flere resultater etterpå nevnes noen eksempler: Høgskolen bidro med følgeforskning på erfaringsfylke-forsøket om helsekonsekvensvurderinger. Høgskolen har en aktiv rolle i prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn». Høgskolen har på en rekke ulike måter vært involvert i arbeidet med helsefremmende skoler og barnehager, samt i det nye Røre-prosjektet. 110

111 Høgskolen har gjennomført viktig forskning på inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Med økonomisk støtte fra fylkeskommunen, skal høgskolen opprette en forskerstilling på folkehelse fra høsten Med økonomisk støtte fra fylkeskommunen er det inngått et samarbeid med NAV Østfold og høgskolen om masterstudenter som skal forske på problemstillinger i skjæringspunktet folkehelse-arbeidsliv. Høgskolen i Østfold har vært en viktig støttespiller i forarbeidene til søknaden om det nye nasjonale folkehelseprogrammet på rus og psykisk helse, der fylkeskommunen har fått tilsagn om 35 millioner kroner. Her har ikke minst en ekspertgruppe på sosiale ulikheter i helse, som høgskolen driver, spilt en viktig rolle. Avtalens foreslåtte formål: Bidra til å styrke folkehelsearbeidet i Østfolds kommuner, Østfold fylkeskommune og på Høgskolen i Østfold, ved at: A. Østfold fylkeskommune bidrar finansielt og faglig i utvikling og gjennomføring av relevant forsknings-, undervisnings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold, på områder som har en nytteverdi for kommuner og fylkeskommuner. B. Høgskolen deltar i arbeidet for å realisere folkehelsemålsettingene i fylkesplanen og andre relevante regionale planer, som regional kompetanseplan og regional folkehelseplan. Grunnlaget for disse dokumentene er bestemmelsene i Folkehelseloven og WHOs langtidsprogram Health C. Høgskolen medvirker gjennom forsknings-, undervisnings- og utviklingsarbeid til å bedre kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å redusere sosialt betingede helseforskjeller, og til å ruste sine studenter til å fremme helse, trivsel og livskvalitet gjennom sine fremtidige yrker. Avtalens foreslåtte mål: A. Bidra til å bygge broer mellom kompetanseinstitusjonen "Høgskolen i Østfold" og praksisfeltet og politiske miljøer i Østfold omkring folkehelse. B. Bidra til at Høgskolen i Østfold styrker sin utviklingsrolle innenfor folkehelse. C. Bidra til at Høgskolen i Østfold imøtekommer behov for kunnskap og kompetanse som kommuner og fylkeskommunen har i arbeidet med å håndtere sammensatte, gjenstridige samfunnsutfordringer (samfunnsfloker), som sosialt betingede helseforskjeller og frafall av elever i videregående skole

112 D. Bidra til at prinsippet om "helse i alt vi gjør'' ivaretas i Høgskolen i Østfold som et tverrfaglig fokus- og ansvarsområde. Avtaleforslaget er bygget opp på en måte som innebærer at eventuell økonomisk støtte skal avklares fra sak til sak. Riktignok omhandler avtalen en videreføring av ekspertgruppen på sosiale ulikheter i helse. Fylkeskommunen har tatt sekretariatsansvar for denne. Her sier avtalen at fylkeskommunen skal støtte gruppens arbeid, men begrenset oppad til kroner per år. Dette betyr at fylkeskommunen vil ta stilling til i budsjettene for hvert år om hvorvidt de kan bistå økonomisk, men i så fall innenfor den nevnte rammen. Fylkesrådmannens vurdering Selv om høgskolen i Østfold ikke har et folkehelsevitenskapelig miljø er de en usedvanlig viktig aktør på folkehelsefeltet. Det er mange grunner til det. En er at høgskolen utdanner mange av profesjonene som virker i kommunene, samtidig som cirka 75 % av deres studenter er østfoldinger. Mange av disse vil arbeide i Østfolds kommuner i fremtiden. Hvis vi lykkes med å sette disse bedre i stand til å arbeide forebyggende og helsefremmende, så kan det gi viktige folkehelseresultater. En annen grunn er at høgskolens ansatte som regel bor og virker i fylket. Det innebærer at de kan kombinere sin høye faglige kompetanse, med innsikt i samfunns- og organisasjonsliv i kommuner og lokalsamfunn i Østfold (kontekstuelle betingelser). Selv ikke de fremste universitetene i verden har slik kompetanse, og det er en av fordelene med å ha en regional høgskole. Slik lokalkunnskap er helt vesentlig å anerkjenne og spille på i samfunnsutviklingen. Samarbeidet om folkehelse over flere år har gitt mange resultater og partene har bidratt til å videreutvikle hverandre. En erfaring fra samarbeidet er at det er vanskelig å planlegge for fremtiden, men at en allerede inngått samarbeidsavtale gjør det lettere å realisere muligheter som løpende oppstår. Den foreslåtte avtalen er derfor bygget opp uten alt for mange detaljer, men det forsterker et fundament som det kan springe mange interessante prosjekter ut fra. Et av avtaleforslagets vedlegg redegjør for en rekke igangsatte eller planlagte samarbeidstiltak. Det viser at samarbeidet er omfattende. Blant disse nevnes ett, opprettelse av en mulig ny forskerstilling ved høgskolen i Østfold. Fordi fylkeskommunen har mottatt tilsagn om 35 millioner kroner på et nytt nasjonalt folkehelseprogram om rus og psykisk helse, så vil det muligens la seg gjøre å sikre finansering av stillingen. Dette vil bli utredet videre i løpet av høsten. Folkehelseloven av 2012 pålegger offentlige virksomheter på alle nivåer å etterleve prinsippet om helse i alt. En av høgskolens forpliktelser i den foreslåtte avtalen er å lage en strategi for sitt folkehelsearbeid som sikrer et helsefremmende perspektiv i forsknings-, undervisningsog utviklingsarbeid. Strategien skal ha som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å håndtere samfunnsfloker, som sosiale ulikheter og frafall i videregående skole. Det innebærer at de forplikter seg til å videreføre I innarbeide / utvikle folkehelse som tema på bachelor- og masternivå der dette er faglig relevant. De skal tilby relevante, kompetansegivende folkehelsekurs. Samtidig skal de gjennomføre relevante 3 112

113 forskningsprosjekt innen folkehelse. Dette vil være høgskolens måte å håndtere helse i altprinsippet på og er en vesentlig del av avtalen. Lykkes høgskolen med å følge dette opp på en god måte, kan det vise seg å bli et vesentlig bidrag til fylkets folkehelsearbeid. Fylkesrådmannens anbefaling Forslaget til partnerskapsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa for perioden godkjennes. Sarpsborg, 8. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Forslaget til partnerskapsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa for perioden godkjennes. Sarpsborg, 29. august 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 4 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 120

121 østfoldfilkeskommune " / Partnerskapsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa 1. Innledning Denne avtalen er et tillegg til den overordnede partnerskapsavtalen mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold, inngått mellom partene den Formål Denne avtalen skal bidra til å styrke folkehelsearbeidet på Høgskolen i Østfold, ved at: Østfold fylkeskommune bidrar finansielt og faglig i utvikling og gjennomføring av relevant undervisning, forskningsarbeid og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold. Høgskolen deltar i arbeidet for å realisere fylkesplanens folkehelsemålsettinger. Høgskolen medvirker gjennom undervisning, forskningsarbeid og utviklingsarbeid til å redusere sosiale helseforskjeller i Østfold. 3. Avtalens mål: Bidra til å bygge broer mellom kompetanseinstitusjonen "Høgskolen i Østfold" og praksisfeltet og politiske miljøer i Østfold omkring folkehelse. Bidra til at Høgskolen i Østfold styrker sin regionale utviklingsrolle innenfor folkehelse Bidra til at Høgskolen i Østfold imøtekommer behov som kommuner og fylkeskommunen har i lys av samhandlingsreformens folkehelsedel. Bidra til at prinsippet om "helse i alt vi gjør" ivaretas i Høgskolen i Østfold som et tverrfaglig fokus- og ansvarsområde. Vurdere samarbeidspotensial med INSPIRIA sin satsning på å bedre barn og unges levevaner. 4. Tidsperiode Avtalen løper fra den er undertegnet i 2011 til Høgskolen i østfold sitt ansvar A. Lage en intern plan / strategi for sitt folkehelsearbeid som omfatter alle relevante miljøer etter prinsippet om "helse i alt vi gjør" og som forankres i vedtak i høgskolestyret i løpet av første halvår B. Som en del av strategien følge opp de tre fokusområdene definert i søknaden fra Høgskolen i Østfold til Østfold fylkeskommune av : Relevante, mindre kompetansegivende folkehelsekurs Utvikle / innarbeide folkehelse som tema på bachelornivå Utvikle / innarbeide folkehelse som tema på masternivå. C. Sikre relevant fylkeskommunal medvirkning i forhold omtalt i punkt 3A og 3B, i tråd med beskrivelse i søknaden av Side 1 av 3 121

122 Østfoldfilkeskommune 6. Østfold fylkeskommunes ansvar A. Hovedansvar for koordinering, gjennomføring og kvalitetssikring av hele programmet når det gjelder: Planutvikling Kontroll, oppfølging og rapportering. Sekretariatsansvaret ivaretas av fylkeskommunen som stiller personell- og kontorressurser til rådighet for partnerskapet. Medfinansiering av Østfoldhelsa og høgskolen sitt folkehelsearbeid (se avsnittet om økonomi). Vederlagsfritt bidra med gjesteforelesninger etter nærmere avtale. Arbeide for å fremskaffe befolkningsdata fra selvopplevd helseundersøkelser og sikre at disse kan brukes av høgskolen i Østfold. Ta et sekretariatsansvar for høgskolens ekspertgruppe på utjevning av sosiale helseforskjeller, samt finansiering etter nærmere avtale (begrenset oppad til kr ,- per år). Sammen med høgskolen vurdere behovet for et regionalt nettverk innenfor helseovervåking og ta ansvaret for koordinering og ledelse. 7. Økonomi Østfold fylkeskommune forplikter seg til å bevilge en total ramme på kroner til Høgskolen i Østfold for å realisere den felles satsingen på folkehelsearbeid. Beløpet skal bevilges til tiltak som er hjemlet i denne avtalen. Beløpet skal fordeles slik i perioden : 2011: Kr * 2012: Kr : Kr : Kr *Beløpet for 2011 kan overføres til Beløpet skal bevilges dels til søknader Høgskolen i Østfold allerede har sendt Østfold fylkeskommune, dels til nye søknader. En eventuell bevilgning til et sekretariat for en ekspertgruppe, omtalt i punkt 6F i denne avtalen, kommer i tillegg til rammen på kr Avtalen er ikke til hinder for at Østfold fylkeskommune kan utvikle og medfinansiere ytterligere folkehelseprosjekter etter nærmere avtale med Høgskolen i Østfold. 8. Rapportering De bevilgede beløpene skal regnskapsføres og rapporteres i overensstemmelse med gjeldende regelverk for økonomistyring i Østfold fylkeskommune. Arsrapport for høgskolens folkehelsearbeid sendes fylkeskommunen innen 15. februar påfølgende år. Overføring av midler skjer etter at årsrapporten er politisk behandlet. Side 2 av 3 122